Cefor

Høringsuttalelse:
Forslag til endringer i kapitalforvaltningsforskriftene


Vi viser til Deres ekspedisjon av 22.9.2009 med forslag til endringer i kapitalforvaltnings-forskriftene som fremkommer i det vedlagte høringsnotatet fra Kredittilsynet, datert 26.6.2009.

Rent generelt tiltrer vi de forslag og vurderinger som fremkommer i høringsnotatet og vi er av den oppfatning at den betydelige lempning av begrensningene i det nåværende regelverk som foreslått av Kredittilsynet er meget ønskelig.

Vi ønsker imidlertid å foreslå en endring i § 3-2 tredje ledd i forskriften om skadeforsikrings-selskapers kapitalforvaltning (heretter "forskriften").

Bestemmelsen skaper problemer for de internasjonale sjøforsikringsselskapene som er etablert direkte eller gjennom filialer i Norge og som utelukkende driver med sjø- og energiforsikring, som for eksempel Gard og Skuld.
Bestemmelsen lyder:
"Selskapets netto finansielle tilgodehavende i en valuta skal til enhver tid minst motsvare 80 prosent av de forsikringsmessige avsetningene knyttet til forsikringskrav i samme valuta."

Slik vi forstår denne bestemmelsen, skal eiendeler som medgir til å dekke det forsikrings-tekniske ansvaret valutamessig være sammensatt slik at de finansielle tilgodehavende i den enkelte valuta skal minst motsvare 80 prosent av det selskapet kan komme til å betale i erstatningskrav i samme valuta til enhver tid.

Denne plasseringsbegrensningen er ikke praktisk gjennomførbar for den virksomhet de internasjonale sjøforsikringsselskapene driver ut fra Norge.

Da den aktuelle kapitalforvaltningsforskriften, har sin hjemmel i artikkel 23 i Tredje Skadeforsikringsdirektiv (92/49/EØF), tok vi kontakt med vårt svenske medlem som har kasko- og P&I-forsikring som forretningsområder med en forespørsel om den tilsvarende svenske forskriften skapte lignende problemer for selskapet som for de norske.

Det viser seg at den svenske forskriften ikke skaper problemer fordi den har en noe annen ordlyd enn den norske, til tross for at den også er hjemlet i artikkel 23 i Tredje Skadeforsikringsdirektiv. I den svenske forskriften er kravet om valutamatching "vid varje tidpunkt" modifisert med en bestemmelse om at et "direktforsåkringsbolag får dock utnyttja en rimlig anpassningstid for att undvika onodiga valutakursforluster". Vi viser til kapittel 6 § 2 i vedlagte forskrift. En tilsvarende bestemmelse i den norske forskriften ville løse problemene for de norske P&I-assurandører.

Kort beskrivelse av sjøforsikringsselskapenes virksomhet


De internasjonale sjøforsikringsselskapene med kontor i Norge er globale selskap, hvor krav kan oppstå over hele verden og i alle verdens valutaer. Dette er prinsipielt forskjellig fra andre typer forsikring, som for eksempel auto- eller villaforsikring, hvor forsikrings-gjenstandene altoverveiende er i Norge og hvor forsikringsselskapene derved i stor grad kan begrense sin valutaeksponering til bestemte geografiske områder. For slik virksomhet har man en forutsigbar valutaeksponering. Sjøforsikringsselskapene derimot, dekker skip som seiler på verdenshavene og eies av rederier som er etablert hvor som helst, som for eksempel i Hellas, USA og Singapore. Dermed får valutaeksponeringen en helt annen og mer uforutsigbar karakter.

US dollar er den mest dominerende utbetalingsvaluta for de internasjonale sjøforsikrings-selskapene når det gjelder betaling av erstatningskrav og står for ca 65-80 prosent av alle utbetalinger. Selv om US dollar er den mest dominerende valutaen, forekommer det krav i mange forskjellige valutaer. Utbetalingsvolumet i valutaer utenom US dollar er imidlertid svært uforutsigbar. Enkeltstående store krav (f.eks. et havari lignende "Estonia" i Nordatlanteren) vil etter § 3-2 tredje ledd kunne ha umiddelbar innvirkning på plasseringsbegrensningen. Videre vil det kunne herske usikkerhet om hvilken valuta kravene til sist vil bli gjort opp i, da de skadelidte kan være hjemmehørende i mange land. Dette innebærer at det er svært vanskelig å ha et system som til en hver tid sikrer at valutaeksponeringen til enhver tid motsvarer 80 prosent av de forsikringsmessige avsetninger knyttet til forsikringskrav i samme valuta.

Vi er klar over at forskriften av 4.12.1992 om hvilken valuta en forsikringsgivers forpliktelse skal innfris i, gir hjemmel for å innfri et krav i relevant valuta, men dette hjelper ikke som nevnt over på selskapets stilling og forpliktelse etter § 3-2 tredje ledd forut for eventuelle krav.

Prinsipper for valutasammensetningen


Valutasammensetningen av eiendelene som medgir til å dekke de forsikringstekniske avsetninger, gjenspeiler historiske data for utbetalingsvaluta av krav, justert for forventninger om fremtidige valutautbetalinger og innbetalinger over reassuranseprogrammene. Elementer som vektlegges ved vurderingen av valutafordelingen for fremtidige utbetalinger er den økonomiske veksten på verdensbasis, gjennomsnittlig underliggende kraveksponering per valuta over tid, inflasjon i de enkelte land og endringer i valutakurser.

Nærmere om reservesetting


For det enkelte krav settes det av en reserve som antas å være tilstrekkelig til å dekke erstatningsutbetalingen i den valuta som kravet fremmes i. Det tas hensyn til at erstatningsbeløpet kan endres som følge av valutakursendringer. Dette innebærer at de forsikringstekniske avsetninger til en hver tid gjenspeiler den eksponeringen endringer i valutakursen innebærer.

Nærmere om kapitalforvaltningen


Forvaltningen av kapitalen, som blir satt ut til aktive eksterne forvaltere, måles mot globale aksje- og obligasjonsindekser skreddersydd for å reflektere den gjennomsnittlige kravseksponering per valuta over tid. Kompensasjon for valutaposisjonene gjøres ved å kjøpe eller selge valutaterminkontrakter for å nøytralisere valutaeksponeringen i forhold til de forsikringstekniske avsetningene.

For å oppfylle plasseringsbegrensningen i § 3-2 tredje ledd, må sjøforsikringsselskapet foreta kontinuerlig justering av valutaeksponeringen ved kjøp og salg av terminkontrakter. Dette er uforholdsmessig tungvint og kostbart å gjennomføre samtidig som det kan bryte med det enkelte selskapets forvaltningsstrategi. I tillegg vil slike kontinuerlige valutajusteringer ha liten risikodempende effekt på virksomheten. Awik som måtte oppstå, vil være knyttet til enkeltsaker som ikke er store nok til å få betydning på totalnivået.

Oppsummering


Forskriften innebærer at de internasjonale sjøforsikringsselskapene i dag ikke kan benytte praktisk anvendbare og hensiktsmessige prinsipper for sammensetning av valuta som beskrevet ovenfor.

Cefor foreslår på denne bakgrunn at § 3-2 tredje ledd utformes slik at den tar hensyn til forsikringsselskap som dekker internasjonale kunder og hvor erstatningsutbetalingene må foregå i mange valutaer og til sikrede og skadelidte i mange land.

Som nevnt innledningsvis har den svenske kapitalforvaltningsforskriften i kapittel 6 § 2 en mer fleksibel utforming der kravet om valutamatching "vid varje tidpunkt" er modifisert med en bestemmelse om at et "direktförsäkringsbolag får dock utnyttja en rimlig anpassningstid för att undvika onödiga valutakursförluster".

En tilsvarende bestemmelse i den norske forskriften ville løse problemene for de norske P&I-assurandører.
 

Vedlegg: FFFS 2008:7

 

cefor.pdf
Til toppen