Noen sentrale utviklingstrekk innenfor selskapsretten

EU/EØS

Innen EU har det de senere år vært et økt fokus på selskapsrettslige spørsmål, og det pågår for tiden arbeid på mange områder med det siktemål å reformere selskapslovgivningen på EU-nivå. Det er flere årsaker til dette, men Europa-Kommisjonen har særlig fremhevet fem formål (se KOM (2003) 284 endelig):

• Ønsket om å få mest mulig ut av det indre marked. Den økende grad av grenseoverskridende virksomhet i EU nødvendiggjør fellesskapsrettslig selskapsregulering, blant annet for å muliggjøre etablering og restrukturering på tvers av landegrensene.
• Integrasjon av kapitalmarkedene. Et dynamisk finansmarked er nødvendig for videre økonomisk utvikling innen EU. Dette forutsetter at investorer og andre parter gis bedre muligheter til å delta på andre kapitalmarkeder innen EU, og at de kan ha tillit til at de selskapene de investerer i har et tilfredsstillende rammeverk for eierstyring og selskapsledelse.
• Utnytte fordelene ved moderne teknologi. Utviklingen av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi påvirker metodene selskapene anvender for å håndtere informasjon og for å styre selskapet.
• EUs utvidelse østover. Utvidelsen 1. mai 2004 øker mangfoldet av nasjonal selskapslovgivning i EU, og understreker behovet for en prinsipiell tilnærming som muliggjør en høy grad av rettslig sikkerhet i forhold som går på tvers av landegrensene.
• Ta opp utfordringene i kjølvannet av de senere års finans- og selskapsskandaler. Den senere tids skandaler i amerikansk og europeisk næringsliv har satt fokus på behovet for bedre selskapsstyring, mer åpenhet og bedre informasjon. Det er behov for å gjenopprette tilliten til europeisk næringsliv.

Som et ledd i reformarbeidet etablerte Kommisjonen ”The High Level Group of Company Law Experts” i september 2001, med det mandat å foreta en grunnleggende gjennomgang av selskapsretten på fellesskapsnivå og komme med anbefalinger for den videre utvikling. Ekspertgruppen avga 4. november 2002 sin sluttrapport (ofte kalt ”Winter-rapporten”).

Rapporten ble fulgt opp av Kommisjonen i mai 2003, i form av en meddelelse til Rådet og Europaparlamentet om ”modernisering af selskabsretten og forbedret virksomhedsledelse i Den Europæiske Union – vejen frem” (KOM (2003) 284 endelig). I meddelelsen presenterer Kommisjonen sin handlingsplan for den videre utvikling på selskapsrettens område. Handlingsplanen angir en rekke mål på kort (2003-2005), mellomlang (2006-2008) og lang (fra 2009 og fremover) sikt.

Noen av tiltakene i handlingsplanen som knytter seg til aksjeloven og allmenn aksjeloven, er allerede iverksatt:

• Kommisjonen la 18. november 2003 frem forslag til et 10. selskapsdirektiv om grenseoverskridende foretakssammenslutninger (KOM (2003) 703 endelig). Direktivet må vedtas av Europaparlamentet og Rådet, noe som er ventet å skje i løpet av 2004.
• Kommisjonen inviterte 23. februar 2004 til åpen høring om innføring av et regulatorisk rammeverk (rekommandasjon) for lederlønninger. Høringsfristen utløp 12. april 2004, og Kommisjonen tar sikte på at rekommandasjonen skal foreligge i september 2004.
• Kommisjonen inviterte 26. februar 2004 til åpen høring om et planlagt 14. selskapsdirektiv om grenseoverskridende flytting av et selskaps registreringssted. Høringsfristen utløp 15. april 2004. Kommisjonen tar sikte på at forslaget skal foreligge i løpet av juli 2004.

Videre arbeider Kommisjonen med et forslag til endringer i annet selskapsdirektiv om selskapers kapital, samt en rekommandasjon om uavhengige styremedlemmer.

Forslagene som presenteres i dette høringsnotatet, fremmes med forbehold om at den videre utviklingen i EU vil kunne medføre endringer i den rettslige reguleringen også i Norge.

”Corporate Governance” – Eierstyring og selskapsledelse

I OECD har det pågått et arbeid for å revidere OECD Principles of Corporate Governance, som ble vedtatt i mai 1999. OECD besluttet på sitt ministermøte i 2002 å gjennomføre en slik revisjon som svar på de allerede nevnte skandalene i amerikansk og europeisk næringsliv. Revisjonen er utført i regi av OECDs Steering Group on Corporate Governance, hvor Norge har deltatt ved Nærings- og handelsdepartementet og Justisdepartementet. De reviderte prinsippene ble endelig godkjent på OECDs ministermøte i mai 2004.

I Norge har en arbeidsgruppe oppnevnt av Aksjonærforeningen i Norge, Eierforum, Finansnæringens Hovedorganisasjon, Norske Finansanalytikeres Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Norske Pensjonskassers Forening, Oslo Børs og Verdipapirfondenes Forening utarbeidet en foreløpig nasjonal anbefaling om Corporate Governance. Arbeidsgruppen har lansert ”eierstyring og selskapsledelse” som norsk betegnelse på dette. Anbefalingen har vært ute på høring med høringsfrist 30. mai 2004, og arbeidsgruppen legger opp til å presentere en endelig norsk anbefaling innen 30. oktober 2004.

Både nasjonale og internasjonale prinsipper om eierstyring og selskapsledelse er lagt opp som ikke-bindende anbefalinger. Håndhevingen av prinsippene er basert på selskapenes selvregulering, uten unødig innblanding av offentlige myndigheter. Mye taler for at dette i stor utstrekning er hensiktsmessig. Mange spørsmål innenfor rammen av eierstyring og selskapsledelse er heller ikke særlig egnet for lovregulering. Dersom ikke-bindende prinsipper på sikt skulle vise seg utilstrekkelig til å oppfylle de hensyn som søkes ivaretatt, kan det senere vurderes å lovregulere visse spørsmål.

I den utstrekning enkelte forslag i dette høringsnotatet berører spørsmål som faller innenfor rammene av eierstyring og selskapsledelse, har departementet vurdert forslagene i forhold til de ovennevnte nasjonale og internasjonale prinsippene.

Pågående lovarbeid i Norge

Lederlønninger

Justisdepartementet la 24. oktober 2003 frem et høringsnotat med forslag til nye regler i allmennaksjeloven og aksjeloven om fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte i allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper. Det ble foreslått følgende nye regler:

• Styret i allmennaksjeselskaper pålegges å utferdige retningslinjer for fastsetting av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte.
• Retningslinjene skal årlig behandles på generalforsamlingen, og må godkjennes av den.
• Retningslinjene skal være bindende for styret når det gjelder aksjeopsjonsordninger og andre former for kompensasjonssystemer som er knyttet til aksjer i selskapet eller utviklingen av selskapets aksjekurs. For øvrig skal retningslinjene være veiledende.
• Styret skal rapportere til generalforsamlingen om eventuelle avvik fra retningslinjene og begrunnelsen for slike avvik.
• Styret må behandle fastsettingen av lønn til daglig leder i styremøte.

Reglene foreslås gjort obligatorisk gjeldende bare for allmennaksjeselskaper. For aksjeselskaper foreslås at selskapet kan bestemme i sine vedtekter at reglene skal gjelde.

Høringsfristen utløp 1. januar 2004. Før det tas stilling til hvordan forslagene skal følges opp, ønsker departementet å avvente utviklingen i EU med hensyn til dette spørsmålet, jf. avsnitt 3.1 ovenfor.

Lov om samvirkeforetak

NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak har vært på høring med høringsfrist 1. desember 2002. I utredningen foreslås at det gis en alminnelig lov om samvirkeforetak. Samvirkeformen er i dag i det alt vesentlige ulovfestet, og gjeldende samvirkerett er på flere punkter både uklar og mangelfull. Det er lagt til grunn i utredningen at lovregulering vil bidra til en rettsavklaring, med den følge at eksisterende samvirkeforetak vil få en styrket stilling og utvidede muligheter i forhold til det som følger av gjeldende rett, samtidig som samvirkeformen i større grad vil bli et reelt alternativ til de øvrige organisasjonsformer for den som starter opp ny virksomhet.

Justisdepartementet arbeider med oppfølgingen av utredningen. Det er foreløpig ikke klart når arbeidet vil resultere i et lovforslag til Stortinget.

Gjennomføring av forordning om statutt for europeisk samvirkeforetak

EUs rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for det europeiske samvirkeforetak (SCE) ble ved EØS-komiteens beslutning nr. 15/2004 6. februar 2004 besluttet innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen trer i kraft 18. august 2006. Justisdepartementet vil etter hvert sende forslag om nødvendige lovendringer på høring.

Gjennomføring av forordning om det europeiske selskap

EUs rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE) ble ved EØS-komiteens beslutning nr. 93/2002 25. juni 2002 besluttet innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen trer i kraft 8. oktober 2004. Departementet sendte forslag til lovendringer på høring 13. mai 2004 med høringsfrist 6. august 2004.

Forvalterregistrering av aksjer

Finansdepartementet oppnevnte 2. april 2004 et utvalg som skal utrede forvalterregistrering av aksjer for norske aksjeeiere. I dag følger det av allmennaksjeloven § 4-10 at en bank eller annen forvalter som er godkjent av Kongen, kan føres inn i aksjeeierregisteret i stedet for en utenlandsk aksjeeier. Forvalterregistreringsutvalget skal vurdere om det bør åpnes for forvalterregistrering av aksjer også for norske investorer, og det skal utarbeide forslag til nærmere regler om forvalterregistrering. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 2. mai 2005.

I forbindelse med etterkontrollen har Justisdepartementet mottatt flere skriftlige innspill om forvalterregistrering. På grunn av oppnevnelsen av Forvalterregistreringsutvalget vil disse innspillene ikke bli fulgt opp på det nåværende tidspunkt.

Utredning om medvirkeransvar i aksje- og allmennaksjeselskaper

Dr. juris Magnus Aarbakke er i juni 2004 gitt i oppdrag av Justisdepartementet å utrede en lovregulering av medvirkeransvar i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Bakgrunnen for oppdraget er uttalelsene til flertallet i justiskomiteen i Innst. O. nr. 80 (1996-97) på s. 29, der Regjeringen bes om å foreta en bred vurdering av spørsmålet om medvirkeransvar. Utredningen ventes å foreligge høsten 2004, og vil da bli sendt på høring.