Tegningsretter

Tegningsretter

Bakgrunn

Både aksjeloven og allmennaksjeloven har regler om lån som gir fordringshaveren rett til å kunne kreve utstedt aksjer, jf. §§ 11-1 til 11-9. I allmennaksjeselskaper kan generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendringer dessuten treffe beslutning om utstedelse av såkalte tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter. Adgangen til å utstede tegningsrettsaksjer følger av allmennaksjeloven §§ 11-10 og 11-11, og innebærer at det i en beslutning om kapitalforhøyelse kan bestemmes at de aksjer som tegnes i forbindelse med kapitalforhøyelsen skal gi aksjetegneren rett til senere å kreve utstedt én eller flere nye aksjer mot innskudd. Utstedelse av frittstående tegningsretter vil på sin side skje uavhengig av en kapitalforhøyelse eller låneopptak, og gir rettighetshaveren rett til senere å kreve utstedt én eller flere nye aksjer i selskapet, jf. §§ 11-12 og 11-13. I begge tilfeller vil rettighetshaverens bruk av retten til å kreve utstedt aksjer medføre at aksjekapitalen i selskapet kan forhøyes uten ytterligere beslutning av generalforsamlingen.

En tilsvarende adgang til utstedelse av tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter er ikke innført for aksjeselskaper. I lovforarbeidene er denne forskjellen begrunnet slik (jf. NOU 1992: 29 s. 55 med senere tilslutning i Ot.prp. nr. 36 (1993-94) s. 118 og NOU 1996: 3 s. 82):

”I praksis må man (…) regne med at det særlig er de store selskapene som innhenter kapital fra allmennheten, som har behov for og vil benytte seg av de foreslåtte finansieringsformene. Dersom et privat aksjeselskap skulle ha behov for å benytte seg av disse finansieringsformene, kan og bør selskapet omdannes til offentlig aksjeselskap. Når adgangen begrenses til offentlige aksjeselskaper, har det også sammenheng med at finansieringsformene er nye her i landet, og det kan være en fordel å høste noe erfaring før man eventuelt gir også private aksjeselskaper adgang til å utstede tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter.”

I forbindelse med etterkontrollen har departementet mottatt innspill fra Den Norske Advokatforening, som argumenterer for at en adgang til å utstede tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter nå bør innføres også for aksjeselskaper.

Departementets forslag

Ved vedtakelsen av aksjeloven og allmennaksjeloven i 1997 var som nevnt et av argumentene for ikke å gi aksjeselskaper adgang til å utstede tegningsrettsaksjer og frittstående tegningsretter at dette var nye finansieringsformer, og at det ville være en fordel å ”høste noe erfaring” før en slik adgang eventuelt ble innført for aksjeselskaper.

Departementets inntrykk er at utstedelse av slike tegningsretter benyttes i nokså stor utstrekning, og at adgangen fyller et behov hos allmennaksjeselskapene. Departementet er ikke kjent med at det har oppstått særlige vanskeligheter i praksis, men vil gjerne ha synspunkter fra høringsinstansene om dette.

Spørsmålet er om det nå er tilstrekkelig grunn til fortsatt å forbeholde disse finansielle instrumentene for allmennaksjeselskapene.

Under forberedelsen av aksjeloven 1976 ble det på liknende måte vurdert om adgangen til å utstede lån med rett til å kreve utstedt aksjer burde forbeholdes selskaper av en viss størrelse eller selskaper som var notert på børsen, se Innstilling om lov om aksjeselskaper 1970 s. 104. Det ble konkludert med at man ikke ville innføre slike begrensninger, men som argumenter for en begrensning ble det uttalt:

”Det kan tenkes at større selskaper – og særlig de børsnoterte – har en bedre utviklet forståelse av de problemer som knytter seg til slike lån, at de har bedre muligheter og større tilskyndelse enn de små til å sørge for en god og velutviklet låneavtale, og at de av hensyn til sin anseelse på kapitalmarkedet mer enn andre må legge vekt på en fair gjennomføring av avtalen.”

Disse argumentene har gyldighet også i dag. Når det gjelder tegningsrettsaksjer, legger departementet videre til grunn at dette er avanserte finansielle instrumenter som det er mindre aktuelt å bruke i aksjeselskapene. Departementet ser det som vesentlig å påse at aksjeloven ikke belastes med regler som er lite aktuelle for det store flertallet av selskaper. Hensynet til et tilgjengelig og oversiktlig regelverk må her veies mot behovet enkelte selskaper kan ha for å bruke slike instrumenter. Departementet foreslår etter dette ingen endring av aksjeloven når det gjelder adgangen til å utstede tegningsrettsaksjer.

Når det gjelder frittstående tegningsretter, er departementet mer i tvil. Departementet antar at aksjeselskapene har et større behov for å bruke slike instrumenter enn tegningsrettsaksjer, for eksempel som ledd i avlønningen av ansatte, eller som ledd i finansieringen av for eksempel en tjeneste. De mothensyn som var nevnt i Innstilling om lov om aksjeselskaper 1970 må på den annen side tas med i vurderingen. Et annet mothensyn er at utstedelse av tegningsretter er en usikker form for beslutning som det er vanskelig å overskue konsekvensene av. Utstedelse av tegningsretter kan videre innebære visse utfordringer når det gjelder å holde orden på de utestående tegningsrettene og den praktiske gjennomføringen når tegningsrettene gjøres gjeldende. Særlig vil dette være tilfellet hvis tegningsrettene har et visst omfang. Dette vil være enklere å håndtere for større selskaper med tilgang på profesjonell kompetanse.

Departementet har tatt inn et forslag til endring av aksjeloven som går ut på at det tas inn tilsvarende bestemmelser som allmennaksjeloven §§ 11-12 og 11-13 om frittstående tegningsretter. Departementet vil imidlertid gjerne ha synspunkter fra høringsinstansene om behovet for slike regler, særlig i forhold til ordninger som allerede praktiseres etter gjeldende lov. Departementet vil også gjerne ha synspunkter om eventuelle problemer som kan oppstå i praksis når det gjelder aksjeselskapenes håndtering av slike instrumenter.

Et forslag om en ny § 11-10 og en ny § 11-11 er tatt inn i avsnitt 20. For å beholde lik paragrafrekkefølge i de to lovene vil nåværende § 11-10 i aksjeloven bli ny § 11-12.