Taushetsplikt

Etter avtaleutkastet skal opplysninger kunne utleveres til andre nordiske inndrivingsmyndigheter selv om opplysningene er taushetsbelagte, likevel med noen unntak i artikkel 12 nr. 2. Bl.a. plikter man ikke utlevere opplysninger som må anses som forretningshemmeligheter.

De alminnelige reglene om taushetsplikt for forvaltningsorganer finnes i forvaltningsloven §§ 13 flg. Disse reglene gjelder i den utstrekning det ikke er gitt avvikende regler for særlige deler av forvaltningen. Statens Innkrevingssentral er omfattet av de alminnelige reglene i forvaltningsloven. Taushetspliktreglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e gjelder dessuten tilsvarende for de alminnelige namsmyndighetene, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-6 og domstolloven § 63 a.

Taushetsbelagt etter forvaltningsloven § 13 er opplysninger om ”noens personlige forhold” og om ”tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår”. Opplysninger som det er aktuelt å utlevere for inndrivingsformål vil formodentlig sjelden falle innenfor den siste kategorien, selv om det ikke kan utelukkes. Derimot vil opplysninger om skyldnerens formuesforhold ofte være å anse som personlige forhold og dermed taushetsbelagt. Visse skattemessige opplysninger om inntekt og formue regnes likevel ikke som personlige, men er tvert i mot fritt tilgjengelig i offentlige skattelister.

Strengere regler om taushetsplikt enn dem som følger av forvaltningsloven kan følge av lover som regulerer de aktuelle registre som opplysningene hentes fra. Når f. eks. folketrygdloven § 21-9 gir dem som utfører tjeneste for trygdeorganer, en snevrere adgang til å gi opplysninger videre til andre forvaltningsorganer enn de ville hatt etter forvaltningsloven, må det legges til grunn at namsmyndighetenes adgang til videreformidling av de samme opplysningene er tilsvarende begrenset.

Forvaltningsloven gir i dag ingen klar hjemmel til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til inndrivingsmyndigheter i utlandet (med mindre den som har krav på taushet samtykker til det, eller opplysningene er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder, jf. § 13 a nr. 1 og 3). Det nærmeste man kommer en hjemmel er § 13 b første ledd nr. 5:

”Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for (…) at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag (…)”.

Departementet vil ikke foreslå endringer i forvaltningsloven som generelt åpner for å utlevere taushetsbelagte opplysninger til utenlandske myndigheter. I denne omgang foreslås bare å åpne for utveksling av taushetsbelagte opplysninger i forbindelse med inndriving av fordringer. Hvis det senere viser seg å være tilsvarende behov for å kunne utlevere taushetsbelagte opplysninger i andre sammenhenger, kan man eventuelt vurdere å innføre et mer generelt unntak fremfor å ha flere spesialregler.

Bestemmelsene om unntak fra taushetsplikten ved informasjonsutveksling mellom nordiske innkrevingsmyndigheter kan mest hensiktsmessig utformes som unntaksregler for de aktuelle myndighetene og plasseres i tilknytning til andre regler om den aktuelle myndigheten. Bestemmelsene vil da kunne gis en utforming som den informasjonen myndigheten sitter inne med, uavhengig av kilde og av hvilken lov som pålegger taushetsplikt.

For skattefogdene gjelder taushetspliktbestemmelsen i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 7 for arbeidet med innkreving av merverdiavgift. Hovedregelen er at opplysninger om noens forretnings-, drifts-, formues- og inntektsforhold og om andre økonomiske og personlige forhold er taushetsbelagte dersom opplysningene ikke er alminnelig kjent. Unntak fra taushetsplikten er gjort bl.a. for opplysninger som gis til annen offentlig myndighet for bruk i dennes arbeid med toll og andre avgifter til stat eller med skatter til stat eller kommune. Bestemmelsen må forstås slik at unntaket bare gjelder andre norske offentlige myndigheter.

Når skattefogdene innkrever arveavgift, kommer bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e til anvendelse, fordi lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver ikke har noen egen bestemmelse om taushetsplikt.

Når skatteoppkrever innkrever skatt, gjelder taushetspliktreglene i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning § 3-13 tilsvarende med hjemmel i instruks etter lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt § 56. Hovedregelen etter § 3-13 er at taushetsplikten omfatter opplysninger om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. I annet ledd er det gjort noe mer omfattende unntak fra taushetsplikten enn det som ville følge av forvaltningslovens regler. Taushetsplikten er blant annet ikke til hinder for at opplysninger gis til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder, tilskudd eller bidrag av offentlige midler. Bestemmelsen må forstås slik at unntaket bare gjelder norske offentlige myndigheter. Dersom skattefogden som overordnet organ mottar opplysninger fra skatteoppkreveren, vil § 3-13 få anvendelse også for skattefogden.

Departementet foreslår at det tas inn en ny bestemmelse om unntak fra taushetsplikt i lov 21. juli 1894 nr. 5 om delvis Omordning av det Civile Embedsværk § 5, som kan lyde:

Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at skattefogden gir opplysninger om personers inntekts- og formuesforhold til myndigheter i andre nordiske land i samsvar med den nordiske avtalen... (dato) om informasjonsutveksling i inndrivingssaker.

Departementet foreslår videre at en tilsvarende bestemmelse om unntak fra taushetsplikt som den som foreslås i loven av 1894, tas inn i straffeprosessloven § 456 for Statens Innkrevingssentral, og i lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag § 6 for Trygdeetatens Innkrevingssentral:

Lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag § 6 nytt sjette ledd skal lyde:

Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at innkrevingssentralen gir opplysninger om personers inntekts- og formuesforhold til myndigheter i andre nordiske land i samsvar med den nordiske avtalen... (dato) om informasjonsutveksling i inndrivingssaker.

Straffeprosessloven § 456 nytt siste ledd skal lyde:

Lovbestemt taushetsplikt er ikke til hinder for at innkrevingssentralen gir opplysninger om personers inntekts- og formuesforhold til myndigheter i andre nordiske land i samsvar med den nordiske avtalen... (dato) om informasjonsutveksling i inndrivingssaker.

For Toll- og avgiftsdirektoratets arbeid med toll gjelder taushetspliktbestemmelsen i lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll § 8. Bestemmelsen kommer imidlertid ikke til anvendelse for informasjonsutveksling med fremmed stat, jf. sjette ledd. Etter tolloven § 4 første ledd nr. 2 har Kongen kompetanse til å vedta bestemmelser til iverksetting av overenskomst med annen stat om tollsamarbeid eller annen gjensidig bistand i tollsaker, om at norsk tollmyndighet uten hinder av gjeldende bestemmelser om taushetsplikt skal innhente og meddele opplysninger til bruk for annen stats myndigheter for å sikre oppkreving av toll og offentlig avgifter mv. For tollovens vedkommende kan opplysning til andre nordiske innkrevingsmyndigheter altså gis dersom Kongen treffer vedtak om dette.