Høring - Utarbeidelse av tiltaksplan for å begrense narkotikamisbruk i fengslene - forslag til tiltak

Høringsinstansene

97/10931 D 606.81 JBj/zq
13.11.1997

Under behandlingen av budsjettinnst. S. nr. 4 for 1996 - 97 fra Justiskomiteen ble følgende forslag vedtatt i Stortingets møte 5.11.96 :

"Stortinget ber regjeringen å legge fram en tiltaksplan for å få bukt med den utstrakte narkotikaomsetningen i fengslene."

Arbeidet med tiltaksplanen er under arbeid. I den forbindelse ønsker departementet innspill med forslag til tiltak som bør være med i nevnte tiltaksplan. Vi viser i den forbindelse til kategoriomtalen i St.prp. nr 1 1997-98 punkt 5.1 Tiltak for å bekjempe narkotikaomsetningen i fengslene (s 50 ) hvorfra hitsettes :

"En stor del av fengselsvesenets klientell har et etablert narkotikaproblem ved innsettelse. Dette skaper grobunn for omsetning og fortsatt misbruk av narkotika i fengslene. For å bekjempe dette bruker fengselsvesenet en lang rekke virkemidler både på kontrollsiden og for å motivere misbrukere til en rusfri tilværelse.

Bekjempelse av rus er en sentral forutsetning for målrettet straffegjennomføring og narkotikabekjempelse må være en integrert del av fengselsvesenets daglige drift. Det faglige arbeidet i forhold til rusmisbrukere må styrkes bl.a. gjennom påvirkningsprogrammer. Departementet holder også på med en gjennomgang av dagens kontrolltiltak for å vurdere om disse brukes godt nok, om omfanget av dagens kontrollvirkemidler bør utvides og om regelverket bør endres for å gi mulighet for andre kontrolltiltak. Det arbeides både med å innhente erfaringer fra andre nordiske land og fra andre etater som arbeider med narkotikabekjempelse.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med denne saken."

Departementet ønsker på denne bakgrunn begrunnede forslag til tiltak som bør være med i en tiltaksplan. Forslagene kan omhandle både restriktive kontrolltiltak som er med på å redusere innsmugling og omsetning eller såkalte positive tiltak som kan redusere etterspørselen. Vi imøteser både forslag til nye tiltak og/eller forbedringer av eksisterende tiltak.

Forslagene bør baseres på dagens regelverk og innen eksisterende budsjettramme. Eventuelle forslag som innebærer endringer i fengselslov og/eller fengselsreglement bes særskilt begrunnet. Det samme gjelder ressurskrevende tiltak som ikke antas å kunne gjennomføres uten særskilte bevilgninger. Om mulig bør forslagene medfølges av kostnadsoverslag.

Justisdepartementet gikk i brev til fengselsdirektørene av 11.9.91 inn for en omorganisering av fengselsvesenets narkotikatjeneste. Målet var å bedre utnyttelsen av de eksisterende personalressursene som er øremerket arbeidet mot narkotika i fengslene. Omorganiseringen ble iverksatt i løpet av 1993.

Departementet ønsker særskilt tilbakemeldinger om erfaringene etter omorganiseringen av narkotikatjenesten. Uttalelsene vil danne grunnlag for diskusjoner på bl a direktørmøte hvor organiseringen av narkotikatjenesten vil være tema.

Spørsmål som departementet ønsker besvart i den forbindelse er :

1. Har omorganiseringen av narkotikatjenesten ført til bedre ressursutnyttelse ?
2. Det ble i 1989 av Stortinget opprettet 8 stillinger som narkotikakoordinatorer/fengselsinspektører for å styrke narkotikabekjempelsen i fengslene. Stillingene skulle øremerkes til narkotikaarbeid i anstaltene. Er disse stillingene blitt benyttet som forutsatt i Instruks for narkotikakoordinator i fengselsdistriktene (rundskriv Fst 3/90) og Instruks for narkotikakoordinator ved sentralfengslene (rundskriv Fst 4/90)?
3. I hvor stor grad benyttes eventuelt stillingen som narkotikakoordinator til annet enn arbeid som er relatert til narkotikaarbeid (jfr spørsmål 2) ?
4. Et av formålene med omorganisering av narkotikatjenesten var å la narkotikakoordinator i distriktene overta den administrative ledelsen av visitasjonspatruljene slik at hundeførerne ble frigitt til operativ søksvirksomhet i fengslene med narkotikahund. Har denne endringen ført til bedre ressursutnyttelse ?
5. Hvordan fungerer ordningen med visitasjons(første-)betjenter i anstaltene som er opprettet i de fleste landsfengsler og større kretsfengsler ?
6. Ved Bergen landsfengsel er det egen tjenestemann med narkotikahund tilknyttet anstalten. I Søndre fengselsdistrikt er visitasjonspatruljen lokalt organisert slik at patruljens to narkotikahunder er stasjonert med utgangspunkt i kretsfengslene Skien og Ringerike. Hvordan fungerer disse ordningene som er noe forskjellig fra den organisasjonsmodell som følger av instruks for visitasjonspatruljene ?
7. Stillingene tilknyttet narkotikatjenesten har lokalt et ansvar for opplæring og undervisning av tjenestemenn. Hvordan fungerer opplæringsvirksomheten i narkotikakunnskap (narkotikarelaterte emner) ?

Når det gjelder nærmere hvilke tiltak som departementet foreløpig har vurdert vises til vedlagte momentliste som formentlig kan tjene som utgangspunkt for drøftelser og diskusjoner lokalt. Man har funnet det formålstjenlig å samle og gjengi noen av forslagene som allerede er fremmet med de begrunnelser som er gitt. For enkelte punkter følger avveininger av ulike hensyn. Innsendte forslag som relaterer seg til noen av de oppførte punkter, bes for oversiktens skyld følges av henvisninger.

Fristen for å fremme forslag settes til 15. januar 1998.

Etter fullmakt
Bjørn Askim
underdirektør

Johnny Bjørkli
førstekonsulent saksbehandler