Høring om forslag til utvidet adgang til visitasjon

Adressatene ifølge vedlagte liste

98/10344 P-J-P MHO/ae
05.02.99

Høring om forslag til utvidet adgang til visitasjon

Justisdepartementet sender med dette på høring et forslag til utvidet adgang til å undersøke om personer bærer våpen (stikk- og skytevåpen) på offentlig sted.

Høringsfristen er 22. mars 1999. En liste over høringsinstansene er vedlagt. Høringsinstansene bes om selv å vurdere behovet for å forelegge brevet for underliggende etater og organer.

Flere eksemplarer av høringsbrevet kan fås ved henvendelse til Justisdepartementet, Politiavdelingen, telefon 22 24 52 53.

Med hilsen

Kyrre Stenbro e.f
ekspedisjonssjef

Magnar Aukrust
avdelingsdirektør

Høringsinstanser

Amnesty International (norsk avdeling) Antirasistisk senter Barne-og familiedepartementet Barneombudet Bergen byrett Den norske Advokatforening Den Norske Dommerforening Det juridiske fakultet, Bergen Det juridiske fakultet, Oslo Det kriminalitetsforebyggende råd - KRÅD Finansdepartementet Forsvarergruppen av 1977 Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Høyesterett Institutt for menneskerettigheter Institutt for rettsvitenskap, Tromsø Juss-Buss Jussformidlingen i Bergen Kommunal- og regionaldepartementet Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter Kontoret for fri rettshjelp Kriminalpolitisentralen Lagmannsrettene Norges Juristforbund Norges Taxiforbund Norges Lensmannslag Norsk forening for kriminalreform - KROM Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) Oslo byrett Politiembetsmennenes landsforening Politimestrene Politiets Fellesforbund Regjeringsadvokaten Rettspolitisk forening Riksadvokaten SEFO-organene Sosial- og helsedepartementet Statsadvokatembetene Stortingets ombudsmann for forvaltningen Trondheim byrett Utenriksdepartementet

1 Innledning

På bakgrunn av flere alvorlige voldsepisoder, tok Regjeringen sommeren 1998 initiativ til en bred samling mot vold. Som ledd i dette arbeidet inviterte justisministeren til forslag til tiltak mot vold. I denne sammenheng foreslo riksadvokaten i brev av 1. juli 1998 en utvidet adgang til å undersøke om personer bærer våpen på offentlig sted. I brevet fremmet riksadvokaten to forslag, prinsipalt en bestemmelse om ransaking hjemlet i straffeprosessloven, subsidært en bestemmelse om visitasjon hjemlet i politiloven. I departementets svarbrev av 29. juli 1998 ble det gitt foreløpige kommentarer til riksadvokatens lovforslag, herunder om forholdet til den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. På grunnlag av dette fremmet riksadvokaten et revidert forslag i brev av 14. august 1998.

Det fremgår av brevet av 14. august 1998 at riksadvokaten nå er kommet til at det riktigste vil være å utforme en visitasjonsregel hjemlet i politiloven fremfor å utforme en ransakingsbestemmelse i straffeprosessloven. Riksadvokaten har videre funnet det naturlig å vurdere om forslaget til visitasjonsbestemmelse kan gjøres mer begrenset uten at dette i for stor grad reduserer muligheten til å oppnå den ønskede virkning. Hovedformålet med bestemmelsen vil være forebyggende: å hindre at berusede og/eller opphissede personer i konfliktsituasjoner har mulighet til å gripe til stikk- eller skytevåpen.

I sitt reviderte forslag har riksadvokaten fremmet et konkret forslag til ny § 10 a i politiloven, som lyder:

"§ 10 a. Visitasjon for å avdekke våpen

Politiet kan på offentlig sted visitere person når det er grunn til å undersøke om personen er i besittelse av våpen. Visitasjonen skal i slike tilfeller først foretas ved hjelp av tekniske hjelpemidler. Dersom denne undersøkelsen indikerer at personen kan være i besittelse av våpen, kan ordinær visitasjon finne sted.

Visitasjon kan bare skje når politimesteren eller den han bemyndiger på forhånd har gitt samtykke til at visitasjon kan foretas i et nærmere angitt område og tidsrom. Dersom en polititjenestemann i andre tilfeller finner grunn til å visitere en person etter første ledd, må samtykke innhentes i det enkelte tilfelle før visitasjonen foretas. Samtykke etter dette ledd skal nedtegnes skriftlig.

Visitasjon kan bare foretas av personell som har gjennomgått særskilt opplæring."

Som det fremgår har riksadvokaten forsøkt å kvalifisere utkastet til visitasjonsbestemmelse, ved å:

  • innarbeide ytterligere materielle vilkår for at visitasjon skal kunne foretas,
  • stille krav til hvorledes undersøkelsen skal skje,
  • stille krav til hvem som skal treffe beslutning om visitasjon, og
  • begrense visitasjonsadgangen til polititjenestemenn som har gjennomgått særskilt opplæring.

Dette forslaget har riksadvokaten sendt til høring til landsdelspolitimestrene og bedt om at det forelegges politimestrene i landsdelen. Av høringsuttalelsene, som Justisdepartementet har fått oversendt, fremgår at politimestrene i overveiende grad er positive til lovforslaget om utvidet adgang til visitering med henblikk på å forebygge kniv- og våpenbruk. Enkelte av politimestrene stiller allikevel spørsmål om den foreslåtte bestemmelsen er praktikabel i bruk. Videre stiller enkelte spørsmål om den foreslåtte bestemmelsen går langt nok. En frykter endog at bestemmelsen slik den er formulert, kan virke hemmende på politiets arbeid og svekke inngripsmuligheten som ligger i politiloven § 7. Enkelte stiller også spørsmål om det egentlig er behov for ytterligere bestemmelse om visitasjon utover de bestemmelser som allerede i dag finnes i politiloven § 7 og § 10.

2 Gjeldende rett

2.1 Ransaking i medhold av straffeprosessloven

Vilkåret for å ransake en person i medhold av straffeprosessloven av 22. mai 1981 nr. 25 er at vedkommende med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff og at det er grunn til å anta at ransaking kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges, jf. straffeprosessloven § 195. Både kniv- og våpenbesittelse på offentlig sted kan medføre frihetsstraff, jf. straffeloven § 352 a (inntil 3 måneders fengsel for overtredelse av knivforbudet) og våpenloven § 27 b jf. § 33 (inntil 2 eller i grove tilfeller 4 års fengsel for overtredelse av våpenforbudet). For at det skal foreligge skjellig grunn til å mistenke noen for slik besittelse, må det foreligge objektive holdepunkter for mistanken, og det må være mer sannsynlig at den mistenkte har våpen eller kniv på seg enn at han eller hun ikke har det.

Det er i utgangspunktet retten som skal beslutte ransaking, jf. straffeprosessloven § 197 første ledd. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten, jf. annet ledd. Polititjenestemenn kan også uten beslutning av retten eller påtalemyndigheten foreta ransaking når mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor, jf. § 198 første ledd nr. 2, eller når det er sterk mistanke om handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles, jf. § 198 første ledd nr 3.

Etter straffeprosessloven § 178 kan en person som pågripes ransakes for å finne ting personen kan bruke til vold eller for å flykte.

2.2 Visitasjon etter politiloven

Etter politiloven av 4. august 1995 nr. 53 § 10 annet ledd kan politiet visitere en person for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander i forbindelse med at vedkommende fjernes, anholdes eller innbringes, jf. politiloven §§ 7-9. Undersøkelser med dette formål kalles sikkerhetsvisitasjon eller preventiv visitasjon . Bestemmelsen svarer i så måte til straffeprosessloven § 178 og har samme formål som denne. Visitasjon innebærer at politiet foretar en ytre besiktigelse av vedkommendes kropp, samt undersøkelse av vedkommendes klær, veske og øvrig håndbagasje.

Det er adgang til å fjerne eller anholde en person, og således foreta visitasjon, når det er nødvendig for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til å frykte for slike forstyrrelser, for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse lovbrudd, jf. politiloven § 7 jf. § 6. En person kan innbringes i de tilfellene som er omhandlet i politiloven §§ 8 og 9, det vil blant annet si når en person forstyrrer ro og orden, nekter å etterkomme pålegg om å fjerne seg, nekter å oppgi navn eller treffes på sted hvor en forbrytelse er begått.

2.3 Andre lovbestemmelser

For helhetens skyld kan det nevnes at kroppsvisitering i sikkerhetsøyemed i forbindelse med luftfart kan skje etter reglene i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten, gitt i medhold av luftfartsloven av 11. juni 1993 nr. 101 § 7-25.

I tolloven av 10. juni 1966 nr. 5 § 12 nr. 5 er det gitt adgang til å undersøke person for å bringe på det rene om en vare er eller søkes unndratt tollvesenets kontroll.

2.4 Arrangementer e.l.

Uten særskilt lovhjemmel er det også adgang til å foreta sikkerhetskontroll av person som skal delta i arrangement e.l. av privat eller offentlig karakter og som forutsetter at det ellers foretas en kontroll av adgangen.

3 Svensk og dansk rett

Etter det departementet kjenner til er rettstilstanden i Sverige og Danmark følgende:

3.1 Svensk rett

Vilkårene for straffeprosessuell ransaking av person (kroppsvisitasjon) er så å si de samme i Sverige som i Norge; det kreves at det foreligger skjellig grunn til å mistenke den som ransakes for en overtredelse som kan medføre frihetsstraff, og ransakingen må skje for å finne gjenstander som kan beslaglegges eller for å skaffe bevis (jf. rättegångsbalken kap. 28 § 11). Avgjørelsen kan tas av politiet om det ikke er mulig å avvente rettens beslutning.

I polislagen finnes, i tillegg til en bestemmelse svarende til politiloven § 10 annet ledd, en bestemmelse som tillater politiet å foreta kroppsvisitasjon i den utstrekning det behøves for å søke etter våpen eller andre farlige gjenstander som er egnet til å brukes ved forbrytelse mot liv eller helse, hvis det på grunnlag av omstendighetene kan antas at en slik gjenstand kan inndras i henhold til brottsbalken kapittel 36 § 3 (§ 19 annet ledd). I brottsbalken kap. 36 § 3 er det fastsatt at en gjenstand kan inndras hvis den på grunn av sin særskilte beskaffenhet og på grunn av omstendighetene for øvrig kan fryktes å komme til ulovlig anvendelse, eller hvis den er egnet til å brukes som våpen ved forbrytelse mot liv eller helse og er funnet under omstendigheter som gir grunn til å frykte at de ville bli anvendt på en slik måte. I kommentaren til lovbestemmelsen inntatt i Karnovs kommenterte svenske lovsamling, heter det at det er en forutsetning for å foreta forebyggende ransaking i medhold av bestemmelsen, at det foreligger en situasjon der risikoen erfaringsmessig er stor for at voldshandlinger som involverer våpen skal finne sted. Konfrontasjoner mellom rivaliserende ungdomsgrupper eller visse idrettsstevner der vold er vanlig, er typiske situasjoner.

Det stilles i SOU 1995: 47 spørsmål ved om bestemmelsen i tilstrekkelig grad beskytter den fysiske integriteten (side 481 flg.). I utredningen foreslås det å oppheve bestemmelsen og i stedet innføre en ny § 35 som skal lyde (første ledd):

"En polismann får kroppsvisitera var och en som befinner sig på en viss plats, i syfte att söka efter föremål som är ägnade att användas som vapen vid brott mot liv eller hälsa, om det finns särskild anledning att anta att sådana föremål skall påträffas och om det föreligger överhängande risk för att de skall komma till brottslig använding på eller i anslutning till denna plats."

Det understrekes at behovs- og proporsjonalitetsprinsippet innebærer at det ikke vil være tillatt å gripe inn mot alle som befinner seg på stedet, f. eks. ikke tilfeldig forbipasserende eller tilskuere.

Det bør også nevnes at polislagen i dag inneholder hjemmel til å kroppsvisitere personer som oppholder seg på et sted hvor det av særskilte grunner anses å foreligge alvorlig risiko for et lovbrudd som innebærer alvorlig fare for liv eller helse eller omfattende ødeleggelse av eiendom, for å søke etter farlige gjenstander (§ 22).

3.2 Dansk rett

Den danske retsplejeloven fastsetter som hovedregel at "legemsbesiktigelse" bare kan foretas mot en siktet når det er rimelig grunn til å mistenke vedkommende for et lovbrudd som er undergitt offentlig påtale og inngrepet må antas å være av vesentlig betydning for etterforskningen (§ 792 a). Legemsbesiktigelse besluttes av politiet (§ 792 c).

Under etterforskning på gjerningsstedet i umiddelbar tilknytning til utøvelse av en alvorlig voldsforbrytelse eller i andre etterforskningssituasjoner hvor det er begrunnet mistanke om at noen tilstedeværende skjuler våpen på sin person, kan politiet foreta ransaking av klærne til alle personer på stedet med henblikk på å finne våpen.

Den danske loven inneholder etter det departementet kjenner til ingen bestemmelse som gir politiet mulighet til å ransake en person uten at det foreligger rimelig grunn til mistanke om straffbart forhold.

4 Bør adgangen til visitasjon utvides?

Kampen for et tryggere samfunn og mot den økende kriminaliteten er ett av Regjeringens viktigste innsatsområder.

Riksadvokaten har i sitt brev av 14. august 1998 pekt på at utviklingen i omfanget av voldskriminalitet er dyster. Videre peker han på at flere av voldstilfellene åpenbart har sammenheng med at gjerningspersonen bærer skyte- eller stikkvåpen.

Han viser til at det av den nyeste STRASAK-oversikten fremgår at antall anmeldte legemsbeskadigelser med kniv økte fra 136 i første halvår 1997 til 157 i første halvår 1998 (15,4 %). Antall anmeldte legemsbeskadigelser med skytevåpen økte fra 9 i første halvår 1997 til 15 i første halvår 1998. Anmeldte trusler med kniv økte i samme periode fra 265 til 313 (18,1 %) og anmeldte trusler med skytevåpen økte fra 157 til 215 (36, 1 %).

Gjennom bestemmelsene i straffeloven § 352 a, som kom inn i 1993, og våpenloven

§ 27 b annet ledd, som kom inn i 1998, eksisterer det nå uttrykkelige forbud mot både å bære kniv og skytevåpen på offentlig sted. Om virkningene av forbudene skriver riksadvokaten i sitt brev av 1. juli 1998:

"Selve "bæreforbudet" har sin selvstendige verdi. Det vil lett virke skremmende på det alminnelig publikum om det ble vanlig å se privatpersoner bære våpen. Men den viktigste funksjon for forbudene er likevel den forebyggende virkning: De skal hindre at berusede og/eller opphissede personer i "kampens hete" har muligheter til å gripe til slike våpen.

Effektiviteten av slike forbud henger nøye sammen med hvordan mulige gjerningsmenn vurderer oppdagelsesrisikoen og derigjennom sannsynligheten for å bli straffet og få inndratt våpnet. Dette gjør seg ikke minst gjeldende overfor den del av befolkning hvor mulige gjerningsmenn mest sannsynlig er å finne: Unge menn i en livssituasjon med dårlig sosial kontroll. Slik reglene er i dag, må det konstateres at oppdagelsesrisikoen stort sett er knyttet til at våpnet finnes i forbindelse med ransaking eller inkvirering basert på annet grunnlag. Det ville representere en betydelig forbedring og effektivisering om politiet i større grad fikk hjemmel til å kontrollere om personer som oppholder seg på offentlig sted, bærer med seg stikkvåpen eller skytevåpen."

Departementet vil bemerke at politiloven gir politiet adgang til å ta i bruk en rekke virkemidler for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet, jf. punkt 2 foran. Det er imidlertid et spørsmål om man i tillegg bør gi politiet mulighet for å undersøke om personer bærer våpen i situasjoner hvor det er særlig grunn til å frykte for alvorlige voldshandlinger hvor våpen vil bli brukt, jf. omtalen over av den svenske polislagen.

En utvidet visitasjonshjemmel vil kunne ses som en naturlig oppfølgning av den øvrige rettsutviklingen med straffeskjerpelsene i våpenloven og knivforbudet i straffeloven. En slik hjemmel vil kunne være et av flere virkemidler for å øke muligheten for oppdagelse av ulovlig våpenbesittelse. En utvidet visitasjonsadgang vil også kunne ha signaleffekt og virke forebyggende. Departementet stiller seg derfor i utgangspunktet positivt til en utvidet visitasjonsadgang. Ved vurderingen av hvordan en slik utvidelse eventuelt skal foretas og hvor langt den skal gå, må det foretas en avveining av hensynet til kriminalitetsbekjempelse og hensynet til den enkeltes personvern og rettssikkerhet. Det må også sikres at et eventuelt lovforslag ikke strider mot Norges forpliktelser etter menneskerettskonvensjonene.

Etter departementets oppfatning synes riksadvokatens reviderte forslag langt på vei å representere en balanse mellom de kryssende hensyn. Det fremsettes derfor et forslag i høringsnotatet her som bare på mindre punkter avviker fra riksadvokatens reviderte forslag.

5 Forholdet til menneskerettighetene

Under dette punktet vurderes lovforslaget i forhold til den europeiske menneskerettskonvensjon.

Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 lyder i norsk oversettelse:

"Retten til respekt for privatliv og familieliv

  1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
  2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter."

Det å bli stanset på gaten og visitert av politiet vil være et inngrep i privatlivet. For at et inngrep i retten til respekt for privatlivet ikke skal være en krenkelse av den europeiske menneskerettskonvensjonen, kreves det at inngrepet skjer for å oppnå ett eller flere av de formål som er nevnt i artikkel 8 (2), er i samsvar med lov og nødvendig i et demokratisk samfunn, jf. artikkel 8 (2).

Formålet med lovforslaget er å forebygge kriminalitet og øke den offentlige trygghet. Det kan derfor uten videre slås fast at formålet med forslaget ikke reiser problemer i forhold til konvensjonen.

Det neste spørsmålet er om et inngrep med hjemmel i bestemmelsen vil være i samsvar med lov i konvensjonens forstand. Den europeiske menneskerettsdomstolen har til nå ikke behandlet spørsmålet om lovgivning som tillater visitasjon av person, har tilfredsstilt lovskravet i artikkel 8 (2). Det følger imidlertid av domstolens praksis i saker om andre spørsmål at det ikke er nok at det finnes en nasjonal lovhjemmel for inngrepet, det stilles også krav til kvaliteten på lovhjemmelen. Dreier det seg om en lov som gir skjønnsmessig adgang for myndighetene til å gripe inn i en rettighet, må lovgivningen ha mekanismer som sikrer mot at inngrepene blir vilkårlige. Ved vurderingen av om det gis tilstrekkelig beskyttelse mot vilkårlige inngrep, ses det både på de materielle og på de prosessuelle reglene.

Forslaget i høringsbrevet her går ut på at visitasjon skal kunne foretas når det er grunn til å undersøke om vedkommende er i besittelse av stikk- eller skytevåpen i situasjoner hvor vold erfaringsmessig lett utøves. Selv om denne fullmakten er relativt vid, er den ikke ubegrenset. I tillegg kommer det forhold at slik visitasjon som hovedregel bare kan skje når politimesteren eller den politimesteren bemyndiger på forhånd har gitt samtykke til at visitasjon kan foretas i et nærmere avgrenset område og tidsrom. Ellers må samtykke gis i det enkelte tilfelle. Departementet antar at lovskravet vil anses oppfylt.

Kravet om at inngrepet skal være nødvendig i et demokratisk samfunn innebærer at inngrepet må skyldes et presserende samfunnsmessig behov og være proporsjonalt i forhold til behovet. Når det gjelder det samfunnsmessige behovet, er det grunn til å merke seg at antall legemsbeskadigelser og trusler hvor stikk- eller skytevåpen brukes, synes å øke i omfang, jf. punkt 4 foran. Flere av voldstilfellene har sammenheng med at gjerningspersonene bærer skyte- eller stikkvåpen og tar disse i bruk når det oppstår konfliktsituasjoner. Ikke sjelden er gjerningspersonen påvirket av rusmidler som reduserer motforestillinger mot å bruke våpen. En adgang til inngrep som foreslått, vil dels kunne avdekke ulovlig våpenbesittelse, dels kunne virke forebyggende. Når det gjelder forholdsmessigheten, er det etter departementets syn viktig at visitasjonen i første omgang skal skje ved hjelp av metalldetektor eller tilsvarende teknisk hjelpemiddel. De fleste er vant til å tåle visitasjon med slik detektor i forbindelse med flyreiser, og opplever det neppe som svært inngripende. Departementet antar på denne bakgrunn at inngrep som lovforslaget legger opp til, gjennomført i tråd med prinsippene i politiloven § 6, vil tilfredsstille kravet om at inngrepet skal anses nødvendig i et demokratisk samfunn.

6 Administrative og økonomiske konsekvenser

En gjennomføring av lovforslaget om utvidet adgang til visitasjon, vil kunne medføre noe økte kostnader i form av anskaffelse av tekniske hjelpemidler, kostnader til opplæring, vedlikehold og fornyelse. Etter det Justisdepartementet har fått opplyst vil anskaffelsesprisen ligge på ca. kr. 4000,- pr. metalldetektor. Ved tildeling av et apparat til hvert politidistrikt vil dette utgjøre i overkant av kr. 200.000,-. Det må for øvrig antas at behovet for antall apparater vil variere fra distrikt til distrikt. Departementet antar for øvrig at lovforslaget ikke vil innebære økonomiske konsekvenser av betydning. Heller ikke regner departementet med nevneverdige administrative konsekvenser.

7 Spesielle merknader til lovforslaget

Merknader til første ledd

Etter første ledd er bestemmelsen stedlig begrenset. Visitasjon kan bare foretas på "offentlig sted". Offentlig sted forstås her på samme måte som i politiloven for øvrig (se f.eks. § 8). I praksis vil dette være områder som enten er bestemt for alminnelig ferdsel eller alminnelig beferdet (se nærmere omtale i Auglend, Mæland og Røsandhaug: Politirett side 251 flg.).

Det er også i forslaget tatt inn en ytterligere begrensning, visitasjon kan bare foretas i situasjoner eller på steder der vold erfaringsmessig lett utøves. På dette punktet avviker departementets forslag fra riksadvokatens. Riksadvokaten nevner muligheten for å ta inn et slikt vilkår, men har kommet til at dette vil gjøre anvendelsesområdet for snevert, idet det lett kan tenkes tilfeller hvor visitasjon bør kunne foretas uten at dette tilleggsvilkåret er oppfylt. Departementet på sin side anser imidlertid dette vilkåret som en naturlig følge av formålet med bestemmelsen.

Det materielle vilkåret for visitasjon er at "det er grunn til å undersøke om personen er i besittelse av våpen". I dette ligger for det første at formålet med undersøkelsen må være å avdekke om personen bærer våpen. Andre formål - f.eks. søk etter narkotika - vil ikke hjemle visitasjon etter denne bestemmelsen. For det andre må det foreligge objektive (dvs. ytre konstaterbare og etterprøvbare) opplysninger som kan tyde på at vedkommende bærer våpen. Sannsynlighetsovervekt kreves ikke. Slik "grunn til å undersøke" må påvises for hver person som skal visiteres.

Med "våpen" menes for det første skytevåpen, jf. våpenloven av 9. juni 1961 nr. 1 § 1. Skytevåpen må ikke uten aktverdig grunn bæres på offentlig sted, våpenloven § 27 b jf. § 33. For det andre omfatter uttrykket kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser, jf. forbudet mot å bære slike våpen på offentlig sted i straffeloven § 352 a.

Merknader til annet ledd

I annet ledd gis regler for hvorledes visitasjon etter denne bestemmelsen skal foretas. Først må polititjenestemannen bruke "teknisk hjelpemiddel". Det mest praktiske vil være metalldetektor. Politiets erfaring med slikt utstyr skal stort sett være gode. Håndholdte metalldetektorer er lette å bruke og gir god effekt. I dag brukes slike f.eks. ved sikkerhetskontroll i forbindelse med rettssaker og på flyplasser. En utvendig undersøkelse med metalldetektor må anses som mindre inngripende enn ordinær visitasjon. På denne måten reduseres også faren for misbruk. Narkotika vil f.eks. ikke gi utslag på en metalldetektor.

Ordinær visitasjon kan bare foretas dersom detektoren fortsatt gir utslag etter at den som visiteres har lagt fra seg aktuelle metallgjenstander (f.eks. nøkler). Med ordinær visitasjon menes en ytre besiktigelse av personens kropp, samt undersøkelse av vedkommendes klær, veske og øvrig håndbagasje (se nærmere omtale i Auglend, Mæland og Røsandhaug: Politirett side 439).

Merknader til tredje ledd

Tredje ledd stiller krav til den formelle fremgangsmåte. Hovedregelen er etter første punktum at det på forhånd må foreligge samtykke fra politimesteren eller den han bemyndiger. I samtykket må tidsrom og sted være nærmere angitt. Tanken er at visitasjon for å søke etter våpen normalt bør skje som planlagte tiltak rettet mot utsatte steder til tider hvor det erfaringsmessig er mulig at konflikter som kan medføre bruk av stikk- eller skytevåpen, kan oppstå. Etter riksadvokatens oppfatning bør det ikke stilles for strenge krav til tids- og stedsangivelsen. Et samtykke som gjelder Oslo sentrum en angitt kveld og natt bør f.eks. være tilstrekkelig.

I tredje ledd annet punktum oppstilles et unntak fra kravet om generelt forhåndssamtykke. Det kan tenkes at en politipatrulje kommer opp i situasjoner hvor vilkårene for visitasjon etter første ledd er oppfylt, og hvor det er åpenbart at visitasjon bør foretas. I slike tilfeller må samtykke kunne innhentes for det enkelte tilfelle. Men heller ikke her kan visitasjonen gjennomføres før samtykket foreligger. Med "i det enkelte tilfelle" siktes til den aktuelle situasjon. Det kreves ikke samtykke til visitasjon av hver enkelt person.

Den som kan gi samtykke er "politimesteren eller den han bemyndiger". Den enkelte politimester må avgjøre konkret, bl.a. med utgangspunkt i politidistriktets størrelse, hvor kompetansen bør ligge. Det forutsettes at kompetansen plasseres på overordnet nivå. Videre skal det være en funksjonsbemyndigelse, ikke delegasjon til bestemte personer. For øvrig må det sondres mellom kompetanse etter første og annet punktum.

Det synes naturlig at kompetanse etter første punktum legges til den som har ansvaret for å planlegge ordenstjenesten. Etter annet punktum vil det som regel være naturlig at vaktsjefen gis kompetanse. Vaktsjefen vil alltid være tilgjengelig og kan raskt vurdere om samtykke bør gis.

I tredje punktum oppstilles et notoritetskrav. Beslutninger om samtykke - både etter første og annet punktum - skal være nedtegnet skriftlig. Dette gjør det mulig å etterprøve bruken av visitasjon.

Merknader til fjerde ledd

Etter fjerde ledd oppstilles visse formelle krav til de polititjenestemenn som skal kunne gjennomføre visitasjon. Det er et vilkår at vedkommende har gjennomgått opplæring. Denne må omfatte både bruk av det tekniske utstyr og særlig en grundig gjennomgang av regelverket. Både riksadvokaten og departementet ser dette som viktig for å styrke rettssikkerheten og motvirke misbruk.

8 Lovforslag

§ 10 a. Visitasjon for å avdekke våpen

Politiet kan på offentlig sted, i situasjoner eller på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves, visitere person når det er grunn til å undersøke om personen er i besittelse av våpen. Med våpen menes skytevåpen og kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser.

Visitasjon i medhold av denne bestemmelsen skal først foretas ved hjelp av teknisk hjelpemiddel. Hvis undersøkelsen gir skjellig grunn til å anta at personen bærer våpen, kan ordinær visitasjon finne sted.

Visitasjon i medhold av denne bestemmelsen kan bare gjennomføres når politimesteren, eller den som politimesteren bemyndiger, på forhånd har gitt samtykke til at visitasjon kan foretas i et nærmere angitt område og tidsrom. Dersom en polititjenestemann i andre tilfeller finner grunn til å visitere en person etter første ledd, må samtykke innhentes i det enkelte tilfelle før visitasjonen foretas. Samtykke etter dette ledd skal nedtegnes skriftlig.

Visitasjon i medhold av denne bestemmelsen kan bare foretas av tjenestemann som har gjennomgått særskilt opplæring.

Lagt inn 8. februar 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen