Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Plikt til utredning og høring

Utredning av bakgrunn, innhold og konsekvenser

Før kommunen fastsetter en ny forskrift, må saken være forsvarlig utredet, se forvaltningsloven § 37 første ledd, som lyder:

Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Utredningen i saksframlegget må gjøre rede for bakgrunnen for forslaget. De eksisterende reglene bør omtales, og det bør påpekes hvorfor kommunen mener det er behov for nye forskrifter. Innholdet i de nye forskriftsbestemmelsene må beskrives.

Videre må utredningen gi en vurdering av hvilke vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser forskriftene kan få for næringsliv, organisasjoner, privatpersoner og offentlige instanser. Utredningen må omtale både utgifter, inntekter, innsparinger og praktiske konsekvenser som kan oppstå. Det kan f.eks. være at kommunen må foreta tilsettinger eller legge om saksbehandlingsrutiner, eller at nye rapporteringskrav kan føre til økte kostnader for bedrifter. De økonomiske konsekvensene bør om mulig tallfestes, eventuelt ved at det gis anslag.

Hvis forskriften kan få vesentlige konsekvenser knyttet til f.eks. miljøet, distriktsutvikling eller likestilling, må også disse konsekvensene analyseres og kommenteres. 7For statlige organer oppstiller utredningsinstruksen kap. 2 en plikt til å utrede konsekvensene av nye forskrifter.

Utredningen bør videre gjøre rede for hvorfor forskrifter er bedre egnet enn eventuelle alternative virkemidler som f.eks. holdningsskapende tiltak, se kap. 4.1.2.

Omfanget av utredningen må tilpasses sakens betydning.

Høring

Hvem som skal høres (forhåndsvarsles)

Kommunen må sende forslaget til ny forskrift til berørte virksomheter og organisasjoner for uttalelse. Dette kalles høring eller forhåndsvarsel, se forvaltningsloven § 37 annet ledd, som lyder:

Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriften skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre.

Hensikten med høringen er å gi dem som vil bli berørt, en mulighet til komme med sine synspunkter på forslaget. Høringsuttalelsene kan dessuten bidra til å få saken tilstrekkelig utredet. De som får forslaget til uttalelse, omtales ofte som høringsinstanser.

Eksempler på etater, virksomheter og organisasjoner (høringsinstanser) som bør få uttale seg om utkast til forskrift om torghandel:

• handelsstanden på stedet

• lokale produsenter som kan ønske å selge f.eks. egne landbruksprodukter

• forbrukerorganisasjoner

• næringsmiddeltilsynet

• politiet

Gjennomføring av høringen

Kommunen bestemmer selv hvordan høringen skal gjennomføres, se forvaltningsloven § 37 tredje ledd. Det er mest vanlig å sende et høringsbrev der høringsinstansene blir bedt om å uttale seg om forslaget innen en bestemt frist (se kap. 7.2.3). Høringsuttalelser skal i så fall gis skriftlig, hvis ikke kommunen har bestemt at uttalelsen kan gis muntlig, se forvaltningsloven

§ 37 femte ledd.

I høringsbrevet bør kommunen gjøre rede for saken. Brevet bør som hovedregel omtale de forholdene som er nevnt i kap. 7.1 ovenfor.

Høringsinstansene kan oppfordres til å kommentere nærmere angitte bestemmelser eller problemstillinger. Det kan f.eks. ofte være hensiktsmessig å be høringsinstansene vurdere om bestemmelsene er klart nok formulert.

Det kan også lages flere alternative forslag til tekst. I høringsbrevet kan kommunen be høringsintansene uttale seg om hvilket alternativ de foretrekker.

Hvis forskriften innfører nye påbud eller forbud, kan det være naturlig å be høringsinstansene vurdere om det er behov for overgangsbestemmelser, eller om de trenger tid til å innrette seg før forskriften trer i kraft.

Dersom høringen fører til vesentlige endringer i forskriften, bør den sendes på ny høring til de mest berørte instansene.

Høringsfrist

Høringsfristens lengde avhenger av hvor komplisert eller viktig saken er. Etter utredningsinstruksen (som er fastsatt ved kgl. res. 18. februar 2000 og gjelder for vedtakelse av forskrifter i staten) skal høringsfristen som utgangspunkt være tre måneder. Kommunene kan normalt sette fristen til to måneder for kommunale forskrifter. Fristen kan være noe kortere hvis saken haster.

Høringsmøte

I noen tilfeller kan det være mer hensiktsmessig å holde et høringsmøte der berørte instanser kan gi muntlige synspunkter på forskriftsforslaget (se forvaltningsloven § 37 femte ledd tredje punktum). Dette kan særlig være aktuelt ved tekniske forskrifter uten særlig prinsipiell betydning. Deltakerne bør få tilsendt utkastet til forskrift i god tid før høringsmøtet.

I viktige og kompliserte saker kan det være naturlig å holde et høringsmøte i tillegg til den skriftlige høringsprosessen. Er det en sak som engasjerer kommunens innbyggere, er høringsmøte en god idé og i pakt med informasjonsprinsippet i kommuneloven § 4.

Når høring kan unnlates

Det følger av forvaltningsloven § 37 fjerde ledd at høring kan unnlates når den:

a) ikke vil være praktisk gjennomførlig, eller

b) kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet, eller

c) må anses åpenbart unødvendig.

Eksempler på forskrifter som ikke trenger å sendes på høring:

• Forskrifter som det haster med å få fastsatt, f.eks. for å hindre smittefare (fvl. § 37 fjerde ledd bokstav a).

• Forskrifter som kan bli omgått hvis de blir kjent før de vedtas, f.eks. visse forskrifter om avgiftsendringer

(fvl. § 37 fjerde ledd bokstav b).

• Bagatellmessige forskrifter som ingen vil bli berørt av, f.eks. en endringsforskrift som retter skrivefeil

(fvl. § 37 fjerde ledd bokstav c).

Det kan ofte være grunn til å gjennomføre høring selv om det bare skal foretas tekniske justeringer i en forskrift. Høringsinstansene kan ha interesse av å kommentere måten de tekniske justeringene er utført på. Høringen vil dessuten gi instansene informasjon om endringene. I slike tilfeller kan det godt settes en kortere høringsfrist enn normalt.

Til toppen