Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Busdsjettforslag

Del 2:
Nærmere om de enkelte budsjettforslagene



Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, jf. kap. 4500

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter 117 128 115 413 121 996
21 Spesielle driftsutgifter 55 017 51 936 77 786
Sum kap 1500 172 145 167 349 199 782

Allmenn omtale

Arbeidsmarkedspolitikk

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har det overordnede ansvar for utforming, tilrettelegging og gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken, samt overvåking av arbeidsmarkedet. Departementet har etatstyringsansvaret for Aetat som operativt gjennomfører arbeidsmarkedspolitikken. Videre har Arbeids- og administrasjonsdepartementet forvaltningsansvaret for sysselsettingsloven, folketrygdloven kap. 4 om dagpenger og kap. 11 om ytelser til yrkesrettet attføring, samt en rekke forskrifter knyttet til bl.a. arbeidsmarkedstiltakene. Arbeidsmarkedspolitikken er nærmere beskrevet under Programområde 19 Arbeidsmarked.

Forvaltningspolitikk

Hovedutfordringer, utviklingstrekk

Regjeringen har som mål å opprettholde en sterk og omstillingsdyktig offentlig sektor som er i stand til å møte utfordringene fra et samfunn i stadig endring og i takt med de endrede behov borgerne har 2 både som brukere av offentlige tjenester og som deltakere i demokratiske fora.

Offentlig sektor har viktige fordelingspolitiske oppgaver å ivareta på vegne av fellesskapet. Det må imidlertid satses på en betydelig effektivisering og forbedring av måten disse oppgavene ivaretas og løses på. Dette er en av hovedutfordringene for regjeringen.

Utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien, internasjonale forhold, demografiske endringer og harmonisering av regelverk innen EU/EØS-området stiller i tillegg store krav til forvaltningen.

Fornyelse av forvaltningen er nødvendig for å møte de økonomiske utfordringer og befolkningens økte forventinger om nye og individuelt tilpassede tjenester som er tilgjengelige uavhengig av tid og sted (døgnåpen forvaltning). Forvaltningens omstillingsevne blir viktig for at forvaltningen skal være i stand til å fornye seg og møte utfordringene.

Den største utfordringen for regjeringen fremover blir derfor å styre fornyelsen av forvaltningen inn i spor som både er tilpasset landets økonomi og tjener fellesskapsløsninger og den enkelte bruker på en slik måte at tilliten til offentlig sektor opprettholdes. Fornyelsen av forvaltningen må skje i samarbeid med ansatte og brukere og gjennom konstruktive dialoger på alle plan.

Fornyelsesarbeidet må også finne sted i kommunesektoren. Kommunene bør vurdere styring, organisering og tjenesteproduksjon i forhold til kostnadseffektivitet og hensiktsmessighet. Det er regjeringens intensjon å utvikle en offentlig forvaltning som er fleksibel i forhold til borgernes behov, tilpasningsdyktig i forhold til nye og endrede rammevilkår, er i dialog med frivillige organisasjoner og næringsliv og samtidig er en garantist for en fortsatt velfungerende velferdsstat.

Det er et mål for regjeringen at kompetansen i offentlig sektor fornyes, utvikles og er på høyde med utviklingen ellers i samfunnet. Offentlig sektor må på dette grunnlag finne frem til hensiktsmessige og gode organisasjons- og ledelsesformer. Styrings- og planverktøyene må utvikles deretter. Planmessig kompetanseoppbygging er derfor viktig.

Offentlig sektor skal inneha minst samme høye etiske standard når det gjelder oppgaveløsning og fremferd som øvrige OECD-land. Dette gjelder særlig spørsmålet om åpenhet og tilgjengelighet. En annen utfordring for offentlig sektor vil være å bidra til større likeverd for alle minoritetsgrupper i befolkningen og bidra til å skape forståelse for et demokratisk flerkulturelt samfunn i utvikling.

Offentlige innkjøp er tradisjonelt en desentralisert funksjon der ansvaret for gjennomføringen av de konkrete anskaffelser i stor grad er overlatt til den enkelte virksomhet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har det overordnete ansvaret for å utvikle og følge opp statens innkjøpspolitikk. Denne skal bidra til en mer effektivt og rasjonell organisering av innkjøpsvirksomheten og kvalitativt bedre og mer kostnadseffektive innkjøp.

Rapport

Flere statlige etater vil innen utgangen av året ha utarbeidet serviceerklæringer. Det er utarbeidet et hefte om service-erklæringer. Arbeidet med å etablere Offentlige servicekontorer som en permanent ordning er godt i gang, og fordelingen av etableringsstøtte går etter planen. Det er utarbeidet en rapport som skisserer en plattform som åpner for lokalt tilpassede offentlige servicekontorer. Servicekontorer i distriktene prioriteres i den forbindelse. Departementet har utarbeidet en rapport om desentralisering og IKT. Etter høringsrunden vil rapportens forslag bli fulgt opp innenfor regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor.

Departementet har opprettet et Forvaltningspolitisk forum for å skape dialog departementene imellom for å bidra til bedre beslutningsgrunnlag om sentrale forvaltningspolitiske spørsmål som organisering, styring, eierskap, ansvar, omstilling og utvikling.

Utredningen NOU 2000: 19 tar for seg bruk av konkurranse som virkemiddel i offentlig virksomhet, systematiserer kunnskap fra flere land og bearbeider disse for norske forhold. Det er nedsatt et koordineringsorgan som skal søke å bidra til bedre samordning av departementenes tildelingspraksis overfor de frivillige organisasjoner.

Stortinget har bedt Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreta en evaluering av ivaretagelsen av samfunnsansvar i statsforetak. Statskonsult har på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet foretatt en slik gjennomgang. Rapportering til Stortinget vil skje i et eget dokument.

Som ledd i Arbeids- og administrasjonsdepartementets oppfølging av Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 177 (1998-99), har departementene blitt bedt om å rapportere om status i arbeidet med å gjennomgå egne stiftelser. I underkant av 200 stiftelser tilknyttet departementene eller deres underliggende etater er under vurdering.

Det er utarbeidet en ny utredningsinstruks for forvaltningen. Arbeidet med fremtidsstudier avsluttes høsten 2000, og sluttresultatet vil bli benyttet i tilknytning til arbeidet med langsiktige utfordringer for forvaltningen. Norge deltar i «Regulatory Reform Group» under PUMA (OECD).

Hovedmål og strategier

Regjeringen vil fokusere på følgende mål for forvaltningspolitikken:

  • En effektiv og lokalt tilpasset tjenesteproduksjon og oppgaveløsning gjennom en bedre oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene.
  • En brukerorientert tjenesteyting med individuell tilpasning, rask saksbehandling og god tilgjengelighet.
  • Bedre formåls- og kostnadseffektivitet bl.a. ved bruk av ny teknologi og bedre samordning.
  • Mer fleksible løsninger lokalt når det gjelder ledelse, arbeidsformer, lønns- og personalpolitikk for å høyne de ansattes motivasjon og kompetanse.

Et sentralt og strategisk grep i dette vil være fornyelsesprogrammet ledet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet i nært samarbeid med andre sentrale departementer. Dette arbeidet vil bli fulgt opp i regjeringen slik at en er sikret en best mulig koordinering av arbeidet og drøfting av de ulike tiltakene i fornyelsesarbeidet.

I tillegg vil departementets underliggende virksomheter bli brukt i arbeidet med fornyelsen av offentlig sektor.

Norge har overfor OECD sagt seg interessert i en «landgjennomgang» i 2001 av reguleringsarbeidet i Norge. Arbeidet med Offentlige servicekontorer føres videre bl.a. ved at innsats for bedre samordning av lokale tjenester styrkes. Service-erklæringer vil bli fulgt opp med evaluering. Departementet vil prioritere arbeidet med tilknytningsformer, styrings- og eierskapsproblematikken i samarbeid med andre departementer.

Arbeidsgiverpolitikk

Hovedutfordringer, utviklingstrekk

Statens arbeidsgiverpolitikk stilles overfor en rekke utfordringer i årene fremover. Fornyelse av offentlig sektor og informasjons- og kunnskapssamfunnet innebærer generelt økte krav til kompetanse, utvikling og ledelse. En vesentlig del av statlige virksomheter er typiske kunnskapsvirksomheter. Kunnskapssamfunnet medfører skjerpet konkurranse om den beste arbeidskraften. Om staten ikke skal tape i denne konkurransen, må lønns- og personalpolitikken både ivareta behovet for helhet og differensiering. Undersøkelser har dokumentert at lønn bare er en av flere faktorer som er avgjørende for å rekruttere og beholde attraktiv arbeidskraft. Like vesentlig er utviklende arbeidsoppgaver, godt arbeidsmiljø, god ledelse og fleksibilitet mht. arbeidstid og arbeidssted.

Som overordnet arbeidsgiverinstans innen det statlige tariffområde, skal Arbeids- og administrasjonsdepartementet ivareta arbeidsgiverinteressene i staten sentralt. Dette omfatter å gi overordnede rammer, legge forholdene til rette for utvikling av arbeidsgiverfunksjonen som utøves i statlige virksomheter og yte støtte til fagdepartementene og lokale arbeidsgivere. Departementet forhandler med hovedsammenslutningene om lønns- og arbeidsvilkår for statens tjenestemenn. I tillegg er Arbeids- og administrasjonsdepartementet forvaltningsorgan og myndighetsutøver innen feltene tjenestemannsrett og lønns- og arbeidsvilkår.

Den overordnede statlige lønnspolitikken er ett av flere virkemidler for å kunne gjennomføre og videreutvikle en statlig arbeidsgiver- og personalpolitikk. Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal initiere og fremme statlig lønnspolitikk som stimulerer til utvikling og resultatoppnåelse. Som den overordnede arbeidsgiverinstans i det statlige tariffområde må Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennomføre tariffoppgjøret i samsvar med de prinsipper som det inntektspolitiske samarbeidet setter.

Lønnsoppgjøret i staten har betydning for arbeidslivet for øvrig og er et viktig element i den generelle inntektspolitikken og gir vesentlige inntekts- og fordelingspolitiske signaler for øvrige inntektsoppgjør (kommune, trygdeoppgjør osv.). En sentral utfordring fremover vil være å legge til rette for at statlige virksomheter kan anvende lønnspolitikken og lønnsdannelsen strategisk og differensiert innenfor rammen av en forsvarlig inntektspolitikk. Med utgangspunkt i det inntektspolitiske samarbeidet, statens behov for omstilling og den økende konkurransen om arbeidskraften i arbeidslivet, skal en partsammensatt arbeidsgruppe innen 30.11.2001 på fritt grunnlag evaluere og drøfte forslag om endringer i statens lønns- og forhandlingssystem.

Økningen i antall eldre stiller samfunnet overfor store pensjons- og seniorpolitiske utfordringer. Det er behov for et ordnet økonomisk fundament til de økende pensjonsutbetalingene. Det er videre viktig at arbeidsforhold og regelverk legges til rette slik at eldre arbeidstakere fortsetter i arbeid utover det tidligste tidspunkt de kan slutte med pensjon. Også for statens egen tjenestepensjonsordning og seniorpolitikk er disse utfordringene til stede.

Rapport

En rekke tiltak er gjennomført i regi av Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Statskonsult i oppfølgingen av strategidokumentet «Ledelsesutvikling i staten 1998-2002».

Oppfølgingen av NOU 1993: 15 «Forvaltningsetikk» er en langsiktig satsning. I samarbeid med Statskonsult, og med basis i rekommandasjoner fra OECD, har Arbeids- og administrasjonsdepartementet tatt initiativ for å styrke arbeidet innen forvaltningsetikk.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil bidra til å øke antallet kvinnelige ledere i staten og har satt i verk prosjektet «Kvinne, Kvalitet og kompetanse i staten». Andelen kvinnelige ledere i staten var per 01.01.2000 på 26 pst. for statsforvaltningen som helhet, og andelen kvinnelige ansatte var 41 pst. Prosjektet har blitt fulgt opp gjennom en rekke tiltak bl.a. etablering av en kvinnedatabase for å øke tilfanget av kvinnelige styre- og lederkandidater. Det vil være et topplederansvar å følge opp målsettingen om 30 pst. kvinnelige ledere i staten innen utgangen av 2001.

Staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet har sammen med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag videreført arbeidet for å redusere sykefraværet i det statlige tariffområdet. Sykefraværet for staten i 1999 økte med knappe to prosent i forhold til året før, og gjennomsnittet for året lå på 5,8 pst.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ledet åtte ulike fraværsforebyggende prosjekter i fem statlige virksomheter (Posten, NSB, Trygdeetaten, Aetat og Rikshospitalet) med forsøksmidler fra Sosial- og helsedepartementet. Prosjektet er nå avsluttet, og rapport vil foreligge høsten 2000.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har de siste årene lagt vekt på å styrke helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) i staten, bl.a. i forbindelse med iverksetting av forskriften om HMS som gjelder fra 01.01.1997. Dette arbeidet følges opp i et samarbeid med de øvrige partene i arbeidslivet, bl.a. gjennom arbeidet med regelverksforenklinger.

Departementet har videreført arbeidet for å styrke den målrettede kompetanseutviklingen i staten og følge opp kompetansereformen. 43 mill. kroner, avsatt av de sentrale tariffpartene til kompetanseutvikling i tariffperioden 1998 - 2000 er fordelt ifølge regler fastsatt av departementet i samråd med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag, jf. kap. 1502. Som en del av tariffoppgjøret 2000, avsatte partene 37 mill. kroner til virksomhetsrettet kompetanseutvikling i tariffperioden som går frem til 30.04.02.

Sammen med hovedsammenslutningene/Norsk lærerlag har departementet videreført arbeidet med å rekruttere og integrere personer med innvandrerbakgrunn. «Handlingsplanen for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn» ble revidert våren 2000. 3 mill. kroner av de avsatte tariffmidlene er brukt til å stimulere til styrking og utvikling av kompetansen til personer med innvandrerbakgrunn. Midlene er bl.a. brukt til å videreføre arbeidet med rekruttering, skolering av statlige tilsettingsmyndigheter, norskopplæring, skolering i lover og regler i norsk arbeidsliv samt kompetansegivende komplettering av utenlands lærerutdanning.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet ønsker å stimulere til økt rekruttering av kvalifiserte funksjonshemmede i staten.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har, sammen med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag, videreført arbeidet med å øke antall lærlinger i staten. Partene har opprettet Statens lærlingforum som et fast samarbeidsforum som skal bidra til å til å styrke arbeidet med fagopplæring i staten. Gjennom bl.a. veiledning, konferanser og informasjonsmateriell har departementet jobbet aktivt for å motivere statlige virksomheter til å ta inn flere lærlinger.

Det reviderte lederlønnssystemet i staten har fem hovedlønnskategorier, hver med tre alternative innplasseringsmuligheter. Departementene har fullmakt til å innplassere sine stillinger innenfor de fastsatte hovedkategoriene. Per 01.07.2000 var det inngått lederlønnskontrakt med 260 stillingsinnehavere.

Tabell 5.1. Kontraktene fordelte seg slik:

Hovedkategori

Antall kontrakter

A med basislønn fra 460 000
B med basislønn fra 525 000
C med basislønn fra 590 000
D med basislønn fra 655 000
E med basislønn fra 715 000
103
105
42
7
3

Basislønn i samtlige kategorier ble oppjustert 01.10.1999 i tråd med den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i staten.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har sammen med hovedsammenslutningene/Norsk lærerlag blitt enige om at dommerne i herreds-, by- og lagmannsrettene fra 01.10.1999 er unntatt fra hovedtariffavtalen i staten og statens særavtaler, og er innplassert i et eget lønnssystem. Lønnssystemet er inndelt i kategorier basert på en basislønn på 490 000 kroner for by- og herredsrettsdommere og 515 000 kroner for lagmannsrettsdommere med tillegg basert på stillingsnivå ved domstolene. Det er om lag 450 dommerstillinger i 1. og 2. instans som er overført det nye lønnssystemet for dommere.

Hovedmål og strategier

Departementets hovedmål og strategier for arbeidsgiverpolitikken vil fokusere på følgende:

  • Legge forholdene til rette for at forvaltningen får bedre forutsetninger for å rekruttere, beholde og anvende etterspurt arbeidskraft gjennom rådgivning og veiledning samt videreutvikling av lov- og avtaleverk.
  • Legge til rette for kompetanseutvikling på alle nivåer i statsforvaltningen for å sikre kvalitet og omstillingsevne, ved bl.a. å tilpasse etter- og videreutdanningsreformen slik at den kan bli et strategisk virkemiddel for statlige virksomheter.
  • Dyktiggjøre lokale statlige arbeidsgivere i arbeidsgiverrollen og stille krav til personalledelse hvor en bl.a. nyttiggjør seg av mangfold av kompetanse og verdier som ulike grupper i samfunnet representerer.
  • Prioritere tiltak som kan bidra til å øke andelen kvinner i lederstillinger, herunder toppstillinger.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i samarbeid med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag videreføre arbeidet med å innføre kompetansereformen i staten.

Departementet vil gjennom samarbeid med Statskonsult bidra til at de avsatte tariffmidlene til kompetanseutvikling stimulerer til planmessig og systematisk kompetanseutvikling, herunder inntak av lærlinger. Dette arbeidet vil omfatte bl.a. tilskudd til prosjekter, informasjon, erfaringsutveksling og evaluering av tiltak. Statskonsult vil også sette inn opplæring og andre tiltak for statlige ledere.

Departementet vil gjennom oppfølgingen av handlingsplanen for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn videreføre innsatsen på dette felt.

Analyser viser at konkurransen om å rekruttere dyktige, unge arbeidstakere vil skjerpes i årene fremover. Også staten vil få store utfordringer når det gjelder tilgangen på nyutdannet, høyt kvalifisert arbeidskraft. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har tatt et initiativ for å vurdere etablering av en felles trainee-ordning for departementene.

Departementet vil fortsette arbeidet med å styrke fagopplæringen i staten. Intensjonen er at lærlingtallet i staten minst skal opprettholdes på dagens nivå; 1 500 løpende lærlingkontrakter.

Seniorarbeidstakere er en ressurs som norsk arbeidsliv har stor bruk for, både når det gjelder den kompetansen de representerer, og det store antall arbeidstakere i aldersgruppen over 45 år. Den tendensen en har sett de siste 10220 årene med synkende gjennomsnittlig avgangsalder fra yrkeslivet, er derfor en utvikling som Regjeringen ønsker å motvirke. Regjeringen har bedt Senter for seniorplanlegging i samarbeid med partene i arbeidslivet foreta en oppsummering av foreliggende kunnskap vedrørende forhold som bidrar til høy yrkesdeltakelse blant eldre, samt utarbeide forslag til en plan over tiltak som kan styrke seniorarbeidstakernes plass i arbeidslivet. Forslag til en flerårig plan er oversendt departementet. Den omfatter en rekke delelementer lokalt og sentralt som utviklingstiltak i virksomheter, holdningspåvirkning, videreutdanning og annen kompetanseutvikling. I tillegg til oppfølging av seniorpolitikken, vil tiltak for å samordne pensjonspolitikk og seniorpolitikk vurderes.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i samarbeid med hovedsammenslutningene/Norsk Lærerlag fortsette arbeidet med å redusere sykefraværet og bedre arbeidsmiljøet. Dette vil bl.a. skje gjennom samarbeidet i «Idebanken for sykefraværsarbeidet», og gjennom «paraplysamarbeidet» mellom partene og faginstanser i arbeidslivet.

Departementet vil prioritere likestillingsarbeidet i staten med særlig vekt på å fremme likelønnsutvikling og å få flere kvinner til lederposisjoner, slik at den samlede målsettingen om å få 30 pst. andel av kvinnelige ledere i det statlige tariffområdet oppnås innen utgangen av 2001.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har et særskilt ansvar for fornyelses- og omstillingsarbeidet i staten. Departementet vil fortsatt yte bistand til virksomhetenes arbeid med dette både i spørsmål av juridisk karakter og om mellommenneskelige sider i omstillingsprosessene. Departementet vil gjennomgå personalpolitiske virkemidler med sikte på å øke gjennomstrømningen av ventelønnsmottakere. De sentrale retningslinjene for personalpolitikk under omstilling vil bli oppdatert og videreutviklet i samråd med hovedsammenslutningene/Norsk lærerlag.

Inntektspolitikk

Hovedmål og strategier

Hovedutfordringen i den økonomiske politikken er å sikre en balansert utvikling i norsk økonomi med sikte på å sikre konkurranseevnen for å opprettholde høy sysselsetting. Som ledd i dette arbeidet er det viktig å videreføre og styrke det inntektspolitiske arbeidet. I utvalget som forberedte inntektsoppgjørene i 2000 var det således bred enighet om at årslønnsveksten for 2001 ikke bør være høyere enn hos våre handelspartnere. Dette er fulgt opp gjennom Holdenutvalgets utredning hvor det inntektspolitiske samarbeidet er et hovedelement i en bredt anlagt strategi for å sikre en god utvikling i norsk økonomi.

Under meklingen i årets lønnsoppgjør mellom LO og NHO formidlet Riksmeklingsmannen en anmodning fra partene til Regjeringen om å utrede spørsmålet om støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon. I brev av 09.05.2000 bekreftet Statsministeren at et slikt arbeid ville bli igangsatt. Regjeringen vil i nær framtid oppnevne et offentlig utvalg som skal foreta utredningen.

Rapport

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene avla rapport i forbindelse med inntekts- og lønnsoppgjørene 2000 i januar, mars og juni.

I lønnsoppgjørene for 2000 var det etter vanlig mønster hovedrevisjon for de fleste tariffområder hvor også innføring av 5. ferieuke med full lønnskompensasjon samt kompetansereformen var et viktig tema. For kompetansereformen var det enighet om å utrede hvordan en støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon skal utformes.

I LO/NHO- området ble oppgjøret gjennomført som et samordnet oppgjør og med forbundsvise tilpasninger. Det var i første omgang ikke enighet i årets forhandlinger og oppgjøret gikk til mekling. Meglingsforslaget førte ikke fram, og streik var et faktum fra 03.05. Et nytt meklingsforslag ble imidlertid godkjent 25.05.2000.

I privat sektor for øvrig har oppgjørene på tradisjonell måte vært gjennomført bransjevis. Partene i privat sektor har i hovedsak kommet til enighet om nye avtaler gjennom forhandlinger og mekling.

I offentlig sektor gjennomføres tariffoppgjøret samordnet og det er alltid sentrale forhandlinger. I forhandlingene mellom Staten og hovedsammenslutningene (LO-stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, YS Stat og Akademikerne) samt Norsk Lærerlag ble det brudd i forhandlingene 04.05. og oppgjøret gikk til mekling. Riksmeklingsmannen la 26.05. fram forslag til løsning som ble godtatt av partene.

I årets drøftinger om pensjonsreguleringen i folketrygden ble det enighet mellom staten, Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge om reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 01.05.2000.

I kommunesektoren ble det også brudd i forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. I hovedsak ble det enighet om riksmeklingsmannens forslag mens enkelte særforbund gikk ut i streik.

I jordbruksoppgjøret ble det brudd i forhandlingene mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oppgjøret ble sendt til Stortinget og behandlet 15.06. Oppgjøret innebærer reduserte målpriser og reduserte tilskudd over statsbudsjettet. Imidlertid er det vedtatt å innføre et inntektsfradrag i skatteligningen for jordbruket til en verdi av om lag 900 mill. kroner.

Staten og Kommunenes Sentralforbund ble i juni enige med Den norske Lægeforening, Norske Fysioterapeuters Forbund og Norsk Psykologforening om nye avtaler om drift av privat praksis med kommuner og fylkeskommuner fra 01.07.2000.

Konkurranse- og prispolitikk

Konkurranse- og prispolitikken skal medvirke til oppfyllelse av Arbeids- og administrasjonsdepartementets overordnede mål om å arbeide for å styrke grunnlaget for økt verdiskaping, effektiv ressursbruk og rettferdig velferdsfordeling i samfunnet.

Konkurransepolitikken inngår som en viktig del av grunnlaget for verdiskapingen og sysselsettingen i norsk økonomi. En aktiv konkurransepolitikk bidrar til omstilling, kostnadseffektivitet og nyskapning, og dermed til et langsiktig lønnsomt og konkurransedyktig norsk næringsliv. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har gjennom konkurransepolitikken et ansvar for å bidra til at økonomiens virkemåte bedres ved mer effektiv ressursbruk i alle deler av samfunnet.

Departementet legger opp til at konkurransemyndighetenes hovedstrategi for de senere år videreføres. Hovedmålet vil være å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom å legge til rette for virksom konkurranse, i tråd med konkurranselovens formålsparagraf.

For ytterligere omtale vises til programkategori 01.50 Konkurranse- og prispolitikk.

IT i statsforvaltningen

Hovedutfordringer, utviklingstrekk

Regjeringen vil legge til rette for en døgnåpen forvaltning som ved hensiktsmessig teknologibruk yter service og tjenester på brukernes premisser. Elektroniske tjenester skal være individtilpasset og tilgjengelig uavhengig av sted og åpningstider.

«Handlingsplanen 1999-2001 Elektronisk forvaltning: tverrsektoriell IT-utvikling i statsforvaltningen » har skapt et godt fundament for å bidra til en mer effektiv og tilgjengelig forvaltning i samsvar med regjeringens målsetninger. Arbeidet med å iverksette planen vil bli videreført. Fokus er dreid fra infrastruktur til å fremme anvendelser, herunder er tiltak på innsatsområdene elektroniske informasjonstjenester, elektronisk handel, elektronisk datautveksling og elektronisk saksbehandling blitt mer sentrale.

Utfordringen i årene fremover vil være å realisere den elektroniske, døgnåpne forvaltning slik at potensialet for bedre tjenesteyting sammen med kostnadseffektiv oppgaveløsning blir utnyttet.

Rapport

Som ledd i realiseringen av handlingsplanen Elektronisk forvaltning har Arbeids- og administrasjonsdepartementet initiert og hatt det overordnede ansvaret for gjennomføring av flere programmer, hvor ansvaret for gjennomføringen i hovedsak er lagt til underliggende etater.

Under «Program for elektronisk saksbehandling» er det gjennomført pilotprosjekter innen effektiv utveksling av elektroniske saksdokumenter, elektroniske kunnskapsarkiver og bruk av elektroniske tjenester til publikum via Internett.

Det er gjennomført en kartlegging av bruk av elektronisk post i forvaltningen, som vil danne grunnlag for ev. justering av praksis med tanke på bl.a. bedre håndheving av offentlighetsprinsippet. Utkast til nye retningslinjer for bruk av e-post i statsforvaltningen er sendt på høring.

Det er igangsatt en utredning av fellesløsninger i staten for lagring og tilgjengeliggjøring av forvaltningens elektroniske saksdokumenter over tid. Avklaringer på dette området skal bidra til å stimulere offentlige virksomheter til å ta elektronisk arkivering i bruk i større skala.

«Program for elektronisk handel i det offentlige» er igangsatt. Arbeidet har vært knyttet særlig til etablering av en elektronisk markedsplass mellom brukergrupper i kommunal og statlig sektor og leverandørsiden.

«Program for elektronisk datautveksling og innrapportering» er videreført. Programmet har vist at det er et godt potensiale i staten til å øke samordning og redusere den belastning næringslivet opplever som resultat av statlig oppgaveplikt. Arbeidet skjer i nær kontakt med virksomheter i privat og offentlig sektor for å fange opp bedriftenes problemer og belastning med innrapporteringen til det offentlige.

Det er nedsatt et offentlig utvalg for utredning av bruk av digital signatur i forvaltningen (PKI-utvalget). Utvalget har som mandat å avgi en innstilling med forslag til retningslinjer og politikk på dette området. Digital signatur sees på som en viktig forutsetning for å kunne utføre juridisk bindende elektroniske transaksjoner på Internett. Utvalget skal foreslå løsninger for staten internt og mot forvaltningens brukere.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Justisdepartementet kartlagt hindringer for elektronisk kommunikasjon i norsk lov- og regelverk. Siktemålet er blant annet å fjerne hindringer for at elektronisk saksbehandling og offentlige tjenester kan tilbys over Internett.

Departementenes vevtjeneste, Odin, er oppgradert. Formålet med videreutviklingen var å bidra til høyere kvalitet og mer aktivitet på tjenesten. For å opprettholde en helhetlig tjeneste, ble Odin videreført som en felles tjeneste, men ansvaret for publiseringen ble desentralisert til det enkelte departement.

Departementet har gjennom KOSTIT (Kommune-Stat IT) videreført samarbeidet med kommunesektoren og staten på IT-området. Forvaltningsnettsamarbeidet (FNS)s innkjøpsordning, der offentlig sektor kan handle et bredt spekter av tjenester og produkter på tele- og dataområdet over rammeavtaler, hadde innen årsskiftet 2000 en omsetning på ca. 1,9 mrd. kroner. Drift og videreutvikling av innkjøpsordningen er fra 2000 overført til Statens forvaltningstjeneste. I regi av KOSTIT-samarbeidet er det også etablert en portal til offentlig informasjon og tjenester på Internett (norge.no). Redaksjonen er lagt til Fylkesmannen i Sogn og Fjordane hvor Statens informasjonstjeneste yter faglig bistand.

For å trygge en robust og god ytelse mellom de statlige virksomhetene samt en tilstrekkelig sikker utveksling med virksomheter knyttet til det åpne Internettet, er det gjennomført betydelige oppgraderinger i kapasitet og sikringstiltak på statens tverrsektorielle nett. Det er også gjennomført endringer i driftsorganisasjonen i Ft for å tilpasse den til brukernes krav.

Tilknytning til det europeiske forvaltningsnettet i regi av EU-kommisjonen er etablert gjennom norsk deltakelse i IDA-programmet. Tilknytningen muliggjør en felles innfallsport til et europeisk stamnett som gir en trygg overføringsvei for informasjonsflyten innenfor en rekke sektorer (eksempelvis legemiddelkontroll, veterinærinformasjon, helse m.m.).

Departementet ledet en arbeidsgruppe som utredet hvordan plikt- og rettighetsinformasjon best kan presenteres på Internett for publikum, næringsliv og forvaltning. Rapporten har vært gjenstand for en bred høring. Høringen viser en stor grad av oppslutning til hovedprinsippet om at grunnleggende rettsinformasjon som lover, forskrifter, forarbeider og rettsavgjørelser bør være åpent/gratis tilgjengelig på Internett.

Hovedmål og strategier

Målet med regjeringens fornyelse av offentlig sektor er å omstille og effektivisere forvaltningen slik at den i større grad kan fungere i tråd med samfunnets krav og befolkningens forventninger. I arbeidet inngår informasjons- og kommunikasjonsteknologien både som en rammebetingelse, og som et sentralt virkemiddel.

Målet forutsetter blant annet at forvaltningen tar IT og Internett fullt ut i bruk i oppgaveløsningen slik at tjenestene blir bedre integrert, individtilpasset og enklere tilgjengelig uavhengig av tid og sted. Samtidig skal grunnleggende forvaltningsverdier som rettssikkerhet, innsyn og personvern ivaretas.

Regjeringen vil stimulere til en planmessig og koordinert satsing på dette området hvor siktemålet er at de mest vanlige publikumstjenestene skal være elektronisk tilgjengelig i løpet av år 2003.

For å stimulere til et aktivt og levende demokrati skal teknologien benyttes slik at brukerne gis enklere innsyn i forvaltningens arbeid og barrieren for deltakelse i beslutningsprosessene blir lavere.

Tiltak

Arbeids- og administrasjonsdepartementet skal i kommende periode ha ansvar for å iverksette og videreføre følgende tiltak:

  • «Program for elektronisk saksbehandling» skal videreføres med vekt på videreføring av piloter for publikumsrettede elektroniske tjenester. Erfaringer fra programmet skal benyttes til å utarbeide forslag til felles standarder for etablering av offentlige elektroniske tjenester på nettet.
  • «Program for elektronisk handel i offentlige innkjøp» skal videreføres. Programmet har som målsetning å bidra til at kostnadene ved anskaffelser skal synke og at kvaliteten i de offentlige anskaffelsesprosesser heves.
  • «Program for elektronisk datautveksling og innrapportering» videreføres for å få til en mest mulig effektiv datafangst og samspill med deltagende virksomheter. Det må fokuseres på kunnskapsspredning om resultater og muligheter for økte gevinster dersom nye rapporteringsmåter tas i bruk.
  • Det skal arbeides videre med etablering av en fellesløsning for lagring av forvaltningens elektroniske saksdokumenter over tid. Dette innbefatter også løsninger for digitalt signerte dokumenter.
  • Det skal gjennomføres pilotprosjekter i stor skala med bruk av digital signatur både internt i forvaltningen, i samband med elektronisk saksbehandling og dokumentutveksling, og utad mot forvaltningens brukere. Etablering av en samordnet løsning for bruk av digital signatur mot forvaltningens brukere skal vurderes.
  • Anbefalinger fra PKI-utvalget som skal utrede policy for offentlig forvaltnings bruk av digital signatur, dokumentkryptering for konfidensialitetsformål og tilhørende infrastruktur, skal vurderes og implementeres. Det skal utarbeides en ny forskrift til forvaltningsloven om elektronisk kommunikasjon i forvaltningen og med forvaltningens brukere.
  • Det skal utredes videre bruk av elektroniske ID-kort for tilgang til forvaltningens elektroniske tjenester. Dette vil også innbefatte en vurdering av smartkort-teknologi for bruk til offentlige tjenester generelt og eventuelt utarbeides retningslinjer for anvendelsen.
  • Det skal bygges ut tjenester i statens regionale nett basert på dertil egnede sikkerhetsprodukter og organisering som gir en tilstrekkelig sikker formidling av fortrolig informasjon.
  • Videreføre koordineringen i forhold til IDA-programmet i EU og legge til rette for at vi får knytte oss til løsninger på en kostnadseffektiv måte på sektorområder der Norge deltar i henhold til EØS-avtalen. Videre vil EUs tiltak og samordning innenfor e-Europe og tjenester fra offentlig forvaltning også bli fulgt opp gjennom IDA-programmet.
  • Videreføre og vurdere nye tiltak under IT-samarbeidet med Kommunenes Sentralforbund (KOSTIT). Herunder sørge for effektiv drift og videreutvikling av norge.no, og at tjenesten blir evaluert med sikte på overgang til fast drift etter endt prosjektperiode. Videreutvikle Forvaltningsnettsamarbeidet med særlig vekt på tjenester i tilknytning til felles infrastruktur. Det omfatter bl.a. mer integrerte elektroniske katalogtjenester med kontaktinformasjon om offentlige virksomheter.
  • Videreføre tiltak for å sikre allmennheten bedre tilgang til plikt- og rettighetsinformasjon på Internett. Siktemålet er at grunnleggende rettsinformasjon skal være satt i et logisk informasjonssystem og være tilgjengelig fra en portal, gjerne via norge.no.
  • Etablere indikatorer og kriterier som kan danne grunnlag for bedre kunnskap om status og utvikling for den døgnåpne forvaltning. Herunder blant annet kvalitetskriterier for offentlige vevtjenester med sikte på en nasjonal eller nordisk premiering.
  • Samspillet med de store publikumsrettede etatene skal styrkes med sikte på erfaringsutveksling og bedre ivaretakelse av felles behov for å påskynde en tilstrekkelig koordinert utrulling av tjenester på nett.
  • Etablere et veilednings- og incentivprogram for bredbåndsanskaffelser i offentlig sektor.
  • Premisser for «elektroniske servicekontor» hvor selvbetjeningstjenester til publikum fremstår som enhetlige og tverrgående, skal klargjøres.

Informasjonspolitikk

Hovedutfordringer, utviklingstrekk

Den statlige informasjonspolitikken er under vurdering. Både myndighetenes og borgernes behov skal vektlegges i utformingen og bruken av informasjon. Bruk av internett og annen informasjonsteknologi er viktig i forbindelse med fornyelsen av offentlig sektor, men det er også viktig å finne gode kanaler for dem som ikke nås gjennom slike medier.

Hov edmål og strategier

Det er et hovedmål at statlige etater skal utvikle sin informasjonsvirksomhet på grunnlag av den statlige informasjonspolitikken. En sentral strategi i dette er brukerundersøkelser. Kommunikasjon og dialog med brukerne er viktig for at offentlig sektor skal treffe riktig med utformingen av tjenestetilbudene til de ulike befolkningsgrupper.

En aktiv informasjonspolitikk skal ha som mål å underbygge legitimiteten til offentlig sektor.

Budsjett

Post 01 Driftsutgifter

Arbeids- og administrasjonsdepartementet hadde per 01.03.2000 en bemanning tilsvarende 192 årsverk. Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til departementets rådgivnings- og veiledningsarbeid innenfor politikkområdene underlagt departementets ansvar.

Post 21 spesielle driftsutgifter

Bevilgningen foreslås økt bl.a. som følge av at midler til fornyelse av staten/fornyelsesprogrammet er ført opp under denne posten i tillegg til midler til videreføring av maktutredningen og departementets FoU-arbeid.

Kap. 4500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, jf. kap. 1500

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Salg av publikasjoner og tjenester 1
02 Salg av personalhåndboka 1 011 1 113 1 146
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 2 625
17 Refusjon lærlinger 22
Sum kap 4500 3 659 1 113 1 146

Post 02 Salg av personalhåndboka

Posten omfatter forventede inntekter i forbindelse med salg av Statens personalhåndbok, personalmeldinger og hovedtariffavtaler til abonnenter i og utenfor det statlige tariffområde, samt salg av tilsvarende elektroniske utgaver.

Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
70 Tilskudd 16 933
Sum kap 1502 16 933

Allmenn omtale

Staten og tjenestemannsorganisasjonenes hovedsammenslutninger/Norsk Lærerlag avsatte ved lønnsoppgjøret i 2000, som en del av hovedtariffavtalen, 37 mill. kroner til kompetanseutvikling, jf. St.prp. nr. 74 (1999-2000). 18,5 mill. kroner av beløpet skulle bli foreslått bevilget i 2001. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett.

Midlene skal komme til bruk i tariffperioden 01.05.2000 til 30.04.2002. De skal anvendes for å stimulere til økt satsning på kompetanseutvikling, basert på virksomhetenes behov. Satsningen skal primært omfatte tiltak som bidrar til effektivisering og tjenesteutvikling, økt inntak av lærlinger, utvikling av kompetansereformen, tiltak for å nyttiggjøre og videreutvikle seniormedarbeidernes kompetanse i virksomheten for å stimulere til at de står lengre i arbeidslivet, bedre nyttiggjøring og utvikling av kvinners kompetanse, samt omstilling- og kompetansetiltak i virksomheter som står overfor omstillinger som medfører betydelige personellmessige endringer, og for å stimulere til økt rekruttering og utvikling av personer med innvandrerbakgrunn. Midlene skal videre bidra til å utvikle kompetansereformen i staten. De fordeles i følge regler fastsatt av departementet i samråd med tjenestemennenes organisasjoner. Det utarbeides regelmessige rapporter som redegjør for bruken av midlene.

Det vises for øvrig til omtalen av kompetansetiltak i staten under kapitlene 1500, 1503 og 1520.

Rapport

Etter bekjentgjøring av midlene bl.a. gjennom Personalmelding nr. 14/99 er midlene fra tariffperioden 1998-2000 fordelt per 01.07.2000. Størsteparten er fordelt av Statskonsult til kompetanseutviklingsprosjekter i statlige virksomheter. Støtten er innvilget etter søknad og kontakt med fagdepartementene, og basert på at virksomhetene selv delfinansierer prosjektene.

Kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
70 Tilskudd 146 588 147 211 151 111
Sum kap 1503 146 588 147 211 151 111

Allmenn omtale

Staten og organisasjonene har inngått en avtale om at staten skal bevilge tilskudd til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak. Avtalen er opprettet etter mønster av tilsvarende avtale mellom LO og NHO. Ifølge avtalens formål skal midlene nyttes til støtte til organisasjonenes opplæring av tillitsvalgte i staten og skoleverket. Det gjelder opplæring i bl.a. organisasjons- og tillitsvalgtarbeid, miljø- og vernearbeid, sykefravær, medbestemmelse, personalpolitiske spørsmål, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi med mer. Organisasjonene utarbeider årlige rapporter hvor det redegjøres for bruken av midlene.

Under kapitlet bevilges de midler som staten skal bidra med til tjenestemannsorganisasjonene. I henhold til gjeldende tariffavtale er prosentsatsen fastsatt til 0,24 pst. av årlig utbetalt lønn etter hovedregulativet (A-tabell). Forslaget for 2001 er beregnet på grunnlag av årsverk og lønnsmasse per 01.10.1999. Dette blir korrigert når lønns- og sysselsettingsstatistikken for staten og skoleverket per 01.10.2000 foreligger våren 2001.

Arbeidstakerne bidrar til finansieringen ved at alle trekkes 169 kroner i bruttolønn etter A-tabellen per år.

I tariffavtalen er staten forpliktet til å følge opp avtalen med tilsvarende opplærings- og informasjonstiltak.

Kap. 1504 Tilskudd til preliminære forhandlinger til kommune og fylkeskommune

Allmenn omtale

I Hovedtariffavtalen i staten for perioden 01.05.2000 2 30.04.2002 er det tatt inn en hjemmel i pkt. 2.3.3.3 b) som gir staten muligheter til å skyte til midler til de lokale forhandlingene for skoleverket. I Innst.S. nr. 217 (1999-2000) ble det under nytt kap. 1504 Innskutte midler til lokale forhandlinger i skoleverket, post 60 Tilskudd til preliminære forhandlinger til kommune og fylkeskommune, bevilget 13 mill. kroner som statens tilskudd til de preliminære lokale forhandlinger i skoleverket som fordeles på kommune og fylkeskommune per 01.09.2000. Siden de tilskutte midlene er lønnsmidler må disse videreføres i rammeoverføringene til kommunene. På denne bakgrunn fremmes det forslag om at bevilgningen på kap. 1504 post 60 overføres til kap. 571 post 60 i Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og legges inn i rammeoverføringen til kommunene/fylkeskeskommunene med brutto 47,2 mill. kroner (dvs 39 mill. kroner tillagt 8,3 mill. kroner i sosiale utgifter).

Kap. 1507 Datatilsynet, jf. kap. 4507

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter 18 413
Sum kap 1507 18 413

Allmenn omtale

Ny lov om behandling av personopplysninger ble vedtatt av Stortinget våren 2000, og trer i kraft 01.01.2001. Loven har vesentlig betydning for Datatilsynets organisasjon og arbeidsoppgaver. Loven innebærer at konsesjonsinstituttet reduseres og erstattes av en meldeordning. Behandlere av personopplysninger har plikt til å melde fra til Datatilsynet om de registrerer personopplysninger og de personopplysninger de behandler.

Rapport

Saksbehandlingstid

Nye og andre personvernproblemstillinger i samfunnet fører til at Datatilsynets arbeidsoppgaver blir mer sammensatte og krevende. Utviklingen innen informasjonsteknologien innebærer kompliserte problemstillinger for personvernet og Datatilsynets oppgaveløsning. Datatilsynet har søkt å opprettholde en saksbehandlingstid på seks uker for kurante saker. Saksmengden er kompleks og mangfoldig. Det er satt i gang tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.

De mest omfattende søknader om sikkerhetsgodkjenning kommer fra helsesektoren og kommunal/fylkeskommunal forvaltning. I disse sektorene er utviklingen av elektronisk saksbehandling mest omfattende, samtidig som det behandles personopplysninger av sensitiv karakter. Sikkerheten hos forsikringsselskaper har også vært prioritert.

Arbeidet med sikkerhetsgodkjenninger er omfattende. Tilstrekkelig informasjon tidlig i prosessen gjør at søknadene ofte kan behandles på vesentlig kortere tid enn seks uker.

Informasjonsvirksomheten

Datatilsynet har mange målgrupper for sin informasjonsvirksomhet og benytter ulike kanaler for å nå frem med informasjon om rettigheter og plikter. I 2000 er arbeidet med å utvikle et godt planarbeid og kommunikasjonskart for innføringen av personopplysningsloven prioritert. I tillegg er ordinær informasjonsinnsats rettet mot kommunal sektor, justissektoren og bruk av Internett som utgangspunkt for markedsføring og handel.

Datatilsynets webside oppdateres 122 ganger per uke. Denne siden inneholder alt nødvendig informasjons- og søknadsmateriell. Videre utgis tidsskriftet SPOR som bidrar til å sette ulike problemstillinger på dagsorden samt bruk av medier som videreformidlere av personvernbudskap. Foredragsvirksomhet, dialog og samarbeid er også viktige virkemidler i informasjonsarbeidet.

Internasjonal aktivitet

Datatilsynet deltar i internasjonalt arbeid på personvernområdet. Dette gir også erfaringer og informasjon om andre lands arbeid med problemstillinger innen personvern. Som en konsekvens av Norges tilslutning til EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet, har Datatilsynet fått nye ansvarsoppgaver.

Resultatmål 2001

Datatilsynet skal etter den nye loven om behandling av personopplysninger:

  • Kontrollere at lover og forskrifter som gjelder for behandling av personopplysninger overholdes. Det skal gjennomføres et betydelig antall kontroller i både privat og offentlig virksomhet.
  • Behandle og avgjøre søknader om konsesjon for behandling av personopplysninger for personregistre og virksomheter som er konsesjonspliktige etter loven. Saker skal behandles med gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 6 uker.
  • Informere alle brukere av loven om rettigheter og plikter og bidra til at lovens innhold er kjent, slik at det er mulig å forholde seg til lovens krav.
  • Føre en systematisk og offentlig fortegnelse over alle behandlinger som er innmeldt etter pgf. 31 eller gitt konsesjon etter pgf. 33, med opplysninger som nevnt i pgf. 18 første ledd, jf. pgf. 23.
  • Behandle søknader om konsesjoner, motta meldinger og vurdere om det skal gis pålegg der loven gir hjemmel for dette.
  • Kontrollere at lover og forskrifter som gjelder for behandling av personopplysninger blir fulgt, og at feil og mangler blir rettet.
  • Holde seg orientert om og informere om den generelle nasjonale og internasjonale utviklingen i behandlingen av personopplysninger og om de problemer som knytter seg til slik behandling.
  • Identifisere farer for personvernet, og gi råd om hvordan de kan unngås eller begrenses.
  • Gi råd og veiledning i spørsmål om personvern, og sikring av personopplysninger til dem som planlegger å behandle personopplysninger eller utvikle systemer for slik behandling, herunder bistå i utarbeidelsen av bransjevise adferdsnormer.
  • Etter henvendelse eller av eget tiltak gi uttalelse i spørsmål om behandling av personopplysninger.

Budsjett

Post 01 Driftsutgifter

Datatilsynet hadde per 01.03.2000 en bemanning tilsvarende 23 årsverk. Bevilgningen dekker løpende lønns- og driftsutgifter samt utgifter til informasjonsvirksomhet. Økningen i driftsutgifter med 5 mill. kroner skyldes innføring av ny Personvernlov samt opprettelse av klagenemnd med sekretariat.

Kap. 4507 Datatilsynet, jf. kap. 1507

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Årsavgift m.m. 993
Sum kap 4507 993

Post 01 Årsavgift m.m.

Årsavgift utgår i 2001 i henhold til at ny lov og tvangsmulktordning innføres.

Inntekter fra kurs føres på posten og skal dekke utgifter under kap. 1507 post 01 til gjennomføring av kurs mv.

Programkategori 01.10 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 01.10 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr.
00/01
1510 Fylkesmannsembetene, jf. kap. 4510 496 589 334 267 762 729 128,2
Sum kategori 01.10 496 589 334 267 762 729 128,2

Inntekter under programkategori 01.10 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr.
00/01
4510 Fylkesmannsembetene, jf. kap. 1510 156 087 40 000
Sum kategori 01.10 156 087 40 000

Hovedutfordringer og utviklingstrekk

Om fylkesmannen

Fylkesmannen har som statens fremste representant i fylket ansvar for viktige fagområder for statlig virksomhet i fylket. Embetene har sektoroppgaver bl.a. innenfor områdene miljøvern, barne- og familiesaker, sosiale tjenester, plan- og byggesaker, sivilt beredskap, justissektoren og landbruk. Innenfor de ulike fagområdene er embetene underlagt direkte styring fra departementer og direktorater.

Fylkesmannen har et særlig ansvar for å skape helhet og sammenheng mellom sentral og lokal forvaltning, og har et spesielt ansvar for å omsette vedtatt politikk overfor publikum, kommuner og øvrig regional forvaltning. Fylkesmannen besitter lokal kunnskap om kommunene og bred kompetanse på viktige samfunnsområder. Samtidig har embetene nær kontakt med departementene og Regjeringen, og kan gi sentrale myndigheter tilbakemelding om tilstanden i fylkene og kommunene.

Regjeringen vil vurdere fylkesmannens rolle og oppgaver i regional statsforvaltning som ledd i oppfølging av Oppgavefordelingsutvalgets anbefalinger. Utgangspunktet for oppfølgingen er at fylkesmannen også i framtiden skal spille en viktig rolle i den regionale forvaltningen. Embetets rolle og utvikling skal være forankret i arbeidet med å utvikle en desentralisert forvaltning som ivaretar viktige verdier som å trygge enkeltmenneskets rettssikkerhet og å understøtte det kommunale selvstyret. I tillegg skal det sikres at miljøvernhensyn blir integrert i regional og lokal utvikling og planlegging. Den utvidete kommunale tjenesteytingen stiller strenge krav til løsning av rettssikkerhetsoppgavene. Dette gjelder særlig i forhold til iverksetting av nye velferdsoppgaver, der den enkelte har legitime krav til rettferdig behandling og i større grad har lovfestede rettigheter. Fylkesmannen skal være et statlig faglig kompetent klageorgan med rammebetingelser som sikrer at sakene blir behandlet innen akseptabel tid.

Sentralt i Regjeringens arbeid med å fornye offentlig sektor står økt delegasjon av myndighet til regionale virksomheter og kommuner, sterkere vektlegging av mål- og resultatstyring med krav til måloppnåelse og oppmerksomhet rettet mot utøvelse av lederfunksjonen. Den sentrale statlige regelstyringen skal reduseres til fordel for fleksibel oppgaveløsning under ansvar. Dette gjelder både fra sentralt nivå overfor embetene, og fra embetene overfor kommunene.

Med utgangspunkt i omstillingsprogrammet for fylkesmannsembetene 1998-2000, har embetene de siste årene gjennomført viktige endringer i den interne organiseringen og tiltak for å effektivisere oppgaveløsningen. Fylkesmennenes fullmakt til å foreta organisasjonsmessige tilpasninger i embetet vil bli videreført. Delegeringen av myndighet til embetene videreføres, jf. delegasjon av tilsettingsmyndigheten for assisterende fylkesmann. Sammenslåingen av fylkesmannens tre tidligere budsjettkapitler til ett bidrar til å øke fylkesmannens mulighet til en helhetlig disponering av tildelte budsjettmidler. Arbeids- og administrasjonsdepartementet er særlig opptatt av lederrollen i statlige virksomheter. Regjeringen har derfor innført åremål ved tilsetting av nye fylkesmenn, kombinert med sterk vektlegging av krav til profesjonell virksomhetsledelse.

Fylkesmannens og øvrige regionale myndigheters tilsyn mot kommunene skal samordnes bedre. Dette vil innebære en effektivisering og rasjonalisering som kommer både kommunene og tilsynsorganene til gode.

Det er 18 fylkesmannsembeter med til sammen 1 780 årsverk.

Figuren viser fordelingen av årsverk under fylkesmannsembetene fordelt på de ulike fagdepartementenes ansvarsområder. Under Arbeids- og administrasjonsdepartementet er det i tillegg til internadministrasjon gruppert ledelse av embetet, herunder fylkesmann og assisterende fylkesmann.

Oppgaveporteføljen til fylkesmannen på Miljøverndepartementets og Landbruksdepartementets område er omfattende og bredt sammensatt, jf. St.prp. nr. 1 for disse departementene. Det er derfor nødvendig at fylkesmannen har kompetanse, bl.a. innen biologisk mangfold, økologi, forurensning, arealforvaltning, næringsutvikling, jord- og skogbruk, tilskuddsforvaltning mv. for å følge opp disse politikkområdene.

Figur 5.1: er utarbeidet på bakgrunn av informasjon fra fylkesmannsembetene per 31.07.2000.

Budsjettering av fylkesmannsembetene

Statskonsult har på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennomgått budsjetteringen av fylkesmannsembetene. Formålet med prosjektet var å vurdere styringen og finansieringen av embetene og å anbefale løsninger som bidrar til at styringen blir mest mulig formåls- og kostnadseffektiv. Statskonsult konkluderte bl.a. i sin rapport med at det av hensyn til fylkesmannens mulighet for effektiv styring av ressursene er mest hensiktsmessig med ett felles budsjettkapittel.

Regjeringen har valgt å følge opp Statskonsults anbefalinger ved å slå sammen de tre budsjettkapitler som i dag finansierer embetenes virksomhet til ett budsjettkapittel under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Landbruksdepartementets kap. 1102 og Miljøverndepartementets kap. 1406 utgår og bevilgningen til lønn- og drift er overført fra disse to kapitelene til Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 1510 Fylkesmannsembetene.

Budsjettmidler over kap. 1510 skal fra og med 01.01.2001 gå til dekning av 18 embeters virksomhet og skal dekke lønns,- husleie og driftsutgifter innenfor Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementets ansvarsområder. For 2001 er det overført midler fra Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet. Dette utgjør henholdsvis 34,1 pst. og 20,7 pst . av fylkesmannens totale budsjett under Arbeids- og Administrasjonsdepartementet. Fordelingen av midler til det enkelte embetet vil for 2001 hovedsakelig skje etter de samme fordelingsnøkler som tidligere. Tildelingen av midler til det enkelte embetet vil skje i samarbeid med Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet.

Beslutningen om sammenslåing av de tre budsjettkapitlene til ett, medfører at det er behov for en gjennomgang av Arbeids- og administrasjondepartementets og fagdepartementenes styringsmodell av fylkesmannsembetene. Dette arbeidet vil bli startet opp vinteren 2000/2001. Dessuten vil en se på Statskonsults rapport og anbefalinger om tilskuddsforvaltningen bør følges opp.

De enkelte fagdepartementenes styringsansvar for fylkesmannsembetene

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har det administrativt overordnede ansvar for fylkesmannsembetene, herunder utvikling av styringssystemer og samordning i forhold til øvrige departementer. Departementet har dessuten ansvar for å bidra til en helhetlig utforming av statsforvaltningen som gir politisk styrbarhet, effektiv ressursutnyttelse og som ivaretar brukernes behov. Dette gjelder også den regionale statsforvaltningen.

De øvrige fagdepartementene

Når det gjelder nærmere beskrivelse av fagområdene til Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Landbruksdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet vises det til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for det enkelte fagdepartement.

Barne- og familiedepartementet

Fylkesmannen er Barne- og familiedepartementets viktigste samarbeidspartner for oppfølging av nasjonale målsettinger innen barne- og familiepolitikken regionalt og iverksettelse av sektorpolitikken gjennom kommunene på følgende fagområder: barnehager, familierett (barne- og ekteskapsloven), krisetiltak, familievern, foreldreveiledning og barne-vern. Med hensyn til forbrukerforvaltningen utfører fylkesmannen oppgaver i tilknytning til gjeldsrådgivning og åpningstidsloven. I tillegg til lovpålagte oppgaver er fylkesmannens arbeid på departementets fagområder knyttet til utbygging og utvikling av barnehager, foreldreveiledning og fedregrupper, rollen som regional tilsynsmyndighet, særlig overfor barneverninstitusjoner og kommuner, og som klageinstans for kommunale vedtak. Forvaltning av enkelte tilskuddsordninger bl.a. til barnehager og krisetiltak er også lagt til fylkesmannen. Fylkesmannen har videre generelle råd- og veiledningsoppgaver overfor kommunesektoren, og skal bidra til koordineringen av den statlige politikken på oppvekstområdet i samarbeid med bl.a. fylkeslege og utdanningsdirektør. Det ligger større eller mindre elementer av rettssikkerhetshensyn innbakt i flere av de ovennevnte oppgaver. Flere av oppgavene kan også ses i lys av hovedmålet Velferd og personrettet tjenesteyting, jf. omtalen nedenfor.

Justisdepartementet

Fylkesmannsembetene har en viktig rettssikkerhetsfunksjon og ivaretar både tilsyns- og rettshjelpsoppgaver innenfor departementets fagområder. Fylkesmannen har tilsyns- og kontrolloppgaver i forhold til stiftelser, vergemål og overformynderiene og konfliktrådene. Rettshjelpsoppgaver omfatter vedtak overfor enkeltmennesker etter rettshjelpsloven, voldsofferforskriften, navneloven og tomtefesteloven, jf. St.prp. nr. 1 Justis- og politidepartementet Kategori 06.70 Erstatninger, tilskudd mv. Det stilles store krav til kvalitet, åpenhet og service i saksbehandlingen overfor enkeltpersoner som vedtakene angår. Fylkesmannen samordner og fører tilsyn med den administrative beredskapen på regionalt nivå. En viktig oppgave i den forbindelse er å veilede kommunene i deres beredskapsarbeid. På beredskapsområdet sorterer fylkesmennene faglig under Justisdepartementet og Direktoratet for sivilt beredskap. Fylkesmennene utfører også beredskapsoppgaver på vegne av Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet.

Kommunal- og regionaldepartementet

Et av hovedmålene for fylkesmannens arbeid, er å bidra til å sikre at de vedtak som fattes av kommunene innenfor departementets lovområder tar hensyn til den enkeltes krav på rettssikkerhet og likebehandling. Fylkesmannen skal også bidra til ivaretakelse og utvikling av et levedyktig lokalt folkestyre samt tilstrekkelig økonomisk handlefrihet i kommunene. Fylkesmannen har også viktige oppgaver knyttet til å føre tilsyn med at nasjonale mål iverksettes på lokalt plan. Fylkesmannen er således et viktig ledd i Kommunal- og regionaldepartementets arbeid med å avveie mellom hensyn knyttet til det kommunale selvstyret og mål for den nasjonale politikken. Fylkesmannen har omfattende informasjons- og veilederoppgaver overfor kommunene etter kommune- og valglovgivningen, samt plan- og bygningsloven. Fylkesmannen er klageorgan for kommunens vedtak innen bolig- og bygningslovgivningen. Fylkesmannen er tillagt oppgaver i forbindelse med lovlighetskontroll etter kommuneloven, valg og kommunal inndeling. Fylkesmannen har også kontroll- og godkjenningsmyndighet i forhold til kommunale vedtak etter økonomibestemmelsene i kommuneloven. Fylkesmannen skal i samarbeid med Husbanken målbære Regjeringens politiske føringer om kommunenes boligpolitiske oppgaveløsning.

Landbruksdepartementet

Fylkesmannen skal ivareta de nasjonale målene i landbrukspolitikken og er ansvarlig for gjennomføringen av den nasjonale landbrukspolitikken på regionalt nivå ved bl.a. å legge til rette for effektive og regionale tilpasninger. Hovedoppgavene for fylkesmannen er utvikling, veiledning og tilsyn, forvaltning av økonomiske og juridiske virkemidler, samfunnsplanlegging, rettsikkerhet, samordning og samhandling overfor kommuner, fylkeskommuner, SND og andre regionale aktører.

Fylkesmannen behandler mange enkeltsaker hovedsakelig etter jord-, skogbruks-, konsesjons- og husdyrkonsesjonsloven m.m. og etter et stort antall forskrifter, dels som førsteinstans og dels som klageinstans. Fylkesmannen veileder og fører tilsyn med de forpliktelser kommunene har som førstelinjeansvarlige i landbrukssaker. Fylkesmannen forvalter en rekke virkemidler i landbruket, herunder midler under jordbruksavtalen, bl.a. midler over Landbrukets utviklingsfond til miljø- og skogformål, og midler til utrednings- og tilretteleggingstiltak rettet mot landbruket. Fylkesmannen er et utviklings- og kompetanseorgan som skal stimulere til samarbeid og fellestiltak. Fylkesmannen har et særskilt ansvar for å være en pådriver i regional og kommunal planlegging. Det vises til omtale i St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Landbruksdepartementet kat. 15.30 og kap. 1102.

Statens landbruksforvaltning (SLF) ble 01.07.2000 etablert som en utøvende og rådgivende virksomhet under Landbruksdepartementet. Størstedelen av de landbrukspolitiske virkemiddel er nå samlet under dette forvaltningsorganet. Fylkesmannen skal forvalte en rekke virkemidler for SLF. Det er svært viktig at styringssignalene til fylkesmannen samordnes mellom Landbruksdepartementet og SLF.

Miljøverndepartementet

Fylkesmannen er miljøvernforvaltningens viktigste regionale organ og skal medvirke til å gjennomføre miljøvernpolitikken, bl.a. omsette nasjonale miljømål til regionale mål og tiltak. Fylkesmannen skal bidra til at viktige statlige mål og interesser blir forstått og ivaretatt av kommunene, samtidig som kommunene gis handlingsrom for utforming av en egen miljøvernpolitikk. Fylkesmannen skal videre legge vekt på faglig samordning mellom regionale statlige sektormyndigheter, bl.a. for å oppnå størst mulig grad av effektivitet og felles forståelse på prioriterte miljøvernområder. Rapportering tilbake til sentralt nivå om kommunenes og sektorenes oppfølging av statlige mål og interesser er også en viktig funksjon. Myndighetsutøvelse knyttet til særlovene på miljøvernområdet vil fortsatt være viktig, men det bør skje en bedre tilrettelegging av myndighetsfordelingen mellom staten og kommunene og en forenkling av selve saksbehandlingen. Fylkesmannen skal veilede og medvirke i overordnede planprosesser og er klageorgan for kommunenes vedtak etter plan- og bygningsloven.

Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensningstilsyn er innenfor Miljøverndepartementets fagområde delegert faglig instruksjonsmyndighet overfor fylkesmannen.

Sosial- og helsedepartementet

Fylkesmannen skal medvirke til at kommunene og fylkeskommunene følger opp nasjonale mål og prioriteringer på sosialpolitikkens område. Som tilsynsmyndighet og klageinstans har fylkesmannen en sentral rettssikkerhetsfunksjon. For å ivareta oppgavene samarbeider fylkesmannen med de andre statlige regionale myndigheter, fylkeskommunene og fagmiljøer knyttet til kompetanse- og høgskolesentre. Fylkesmannens oppgaver omfatter generell veiledning til kommunene, klagebehandling av kommunale vedtak, tilsyn, utviklingsarbeid rettet mot sosialtjenesten og rusmiddelområdet, administrasjon av overføringsordninger til kommunene, og informasjonsvirksomhet og kompetanseutvikling innenfor de aktuelle fagområdene. Sosialtjenesteloven gir rammer for mange av oppgavene.

Hovedmål og strategier

Fylkesmannsembetene viderefører arbeidet med rettssikkerhet, tilsyn, veiledning, samordning av regional statsforvaltning og forholdet til kommunesektoren. Fylkesmannsembetene skal følge opp regjeringens tiltak for fornyelse og omstilling av forvaltningen.

Samordning i forhold til kommunene og kommuneøkonomi

Regjeringen har som mål at statlige virksomheter skal ha en helhetlig tilnærming i sin kommunerettede virksomhet, hvor behovet for styring balanseres mot målet om et større lokalpolitisk handlingsrom og frigjøring av ressurser til kommunal tjenesteproduksjon. Kommunalt selvstyre er et viktig hensyn bak fylkesmannens samordningsfunksjon.

Fylkesmannen skal formidle nasjonal politikk på ulike sektorer og bidra til at den følges opp i kommune- og fylkesplanleggingen. Siktemålet er samordning av sektorinnsatsene og prioritering av ressursinnsatsen i forhold til fylkets utfordringer og mål.

Fylkesmannen skal opptre samordnende i forhold til kommunene ved formidling av statlige styringssignaler og forventninger, og bidra til balansert informasjon som også sier noe om hvilken frihet kommunene har ved iverksetting av statlig politikk.

Fylkesmannen skal bidra til å sikre god økonomisk styring som gir en forsvarlig økonomisk forvaltning og effektiv ressursutnyttelse i kommunene. Videre skal fylkesmannen innhente, kvalitetssikre og videreformidle til departementene rapporter om kommunenes økonomiske situasjon og de tjenester kommunene yter.

Fylkesmannen skal ivareta regional samordning og skape gode rutiner for dialog med kommunene.

Ved en krisesituasjon i fred har fylkesmannen ansvar for samordning av krisehåndteringen på regionalt nivå. Fylkesmannen skal være forberedt på å ivareta denne funksjonen.

Rettssikkerhet, tilsyn og kontroll

Rettssikkerhetsoppgavene er en bærende funksjon ved fylkesmannsembetet alle fagdepartementer har delegert rettssikkerhetsrelaterte oppgaver til embetene. Oppgavene er sammensatte og dekker forvaltningsområder og velferdsordninger av stor viktighet for innbyggere og næringsliv. Mange saker innen tilsyns- og rettshjelpområdet angår enkeltmennesker direkte. Fylkesmannen har en viktig oppgave i å trygge enkeltpersoners rettsstilling, både gjennom effektiv og grundig behandling av enkeltsaker og gjennom informasjon til publikum om hjelpe- og rettighetsordninger.

Fylkesmannen er også klageinstans for kommunale enkeltvedtak etter store deler av særlovgivningen, og er en viktig rettssikkerhetsinstans som tilsynsorgan for en rekke kommunale tjenester. Mange av tilsynsoppgavene er knyttet til enkeltindivider i vanskelige livssituasjoner. Deres livssituasjon må vies særlig oppmerksomhet. Mange embeter klarer ikke å gjennomføre antall lovpålagte tilsyn ved barneverninstitusjonene. Dette kan ramme de mest utsatte barn og unge og det er derfor viktig at embetene prioriterer tilsynet med barneverninstitusjonene. I tillegg kommer godkjenning og lovlighetskontroll, arealplanbehandling og veiledning, samt førsteinstansvedtak som fattes i embetene.

Fylkesmannen skal gjennom tilsyns- og kontrolloppgavene kvalitetssikre tjenestene som ytes av kommunene.

Fylkesmannen skal videre bidra til å sikre rettsriktige avgjørelser i kommunene gjennom vektlegging av veiledning og informasjon.

Fylkesmannens ulike roller (som sektor-, godkjennings-, tilsyns-, veilednings- og klagemyndighet) er virksomme på de fleste politikkområder der embetene er tillagt forvaltningsansvar overfor kommunene. Det kan forekomme spenninger og interessemotsetninger mellom de ulike rollene, og ikke minst mellom de ulike sektorhensynene fylkesmannen er satt til å forvalte. Dette innebærer at fylkesmennene må være bevisst hvilken rolle som utøves i den enkelte sammenheng, og i tilfeller der ulike roller og interesser møtes, klart tilkjennegi disse og dokumentere de faglige og rettslige sammenhengene.

Rask og rettsriktig saksbehandling er et mål for kommunene og for fylkesmannen. Men saksbehandlingstiden har av ressursmessige grunner på flere områder og i mange embeter hatt en negativ utvikling de senere årene. Fylkesmannen skal påse at saksbehandlingstiden i embetene ikke overstiger de frister som er gitt i lov.

Det er et mål å redusere summen av statlig styring overfor kommunene. Fylkesmannen skal søke å samordne tilsynet for å effektivisere kommunenes og tilsynsmyndighetenes ressursbruk.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med beredskapsforberedelsene i kommunene.

Arealforvaltning og regional utvikling

Fylkesmannen skal formidle og bidra til å gjennomføre nasjonal politikk på ulike sektorområder og bidra til at den følges opp i kommune- og fylkesplanleggingen. Fylkesmannen har et særlig ansvar for en samordnet veiledning og medvirkning i overordnede planprosesser, herunder årlig regionalt utviklingsprogram, samt initiere og samordne innspill fra regional statsforvaltning, og på statens vegne å utvikle prosesser og innhold i planarbeidet i samarbeid med fylkeskommunen. Fylkesmannen skal i større grad dreie arbeidet fra enkeltsaksbehandling over til politikkformidling og veiledning i arbeidet med fylkes- og kommuneplaner.

Fylkesmannen skal medvirke til å gjøre næringsvirksomheten i landbruket bærekraftig med hensyn til økonomiske, miljømessige og sosiale og kulturelle verdier. Fylkesmannen skal videreføre arbeidet med å styre og utvikle det tradisjonelle landbruket gjennom aktiv satsing på utviklingstiltak og virkemiddelforvaltning. Medvirkning i arbeidet med verdiskapingsprogrammene for norsk matproduksjon og for bruk og foredling av trevirke er også områder som Fylkesmannen må gi høy prioritet.

Fylkesmannen skal bidra til å styrke fylkesplanen som et forum for regional samordning og for å løse saker med regionale virkninger. Fylkesmannen skal videre delta i arbeidet med regional utvikling for å sikre god samordning mellom folkevalgte organ og statlige etater på fylkesnivå.

Fylkesmannen skal følge opp at kommunenes kunnskap om biologisk mangfold legges til grunn i sektor- og arealplaner etter plan- og bygningsloven. Det er viktig at fylkesmannen ser arbeidet med jordvern i sammenheng med arbeid overfor kommunene knyttet til biologisk mangfold og samfunnsplanlegging. Gjennom dialog og forhandlinger skal fylkesmannen motvirke at verdifullt landbruksareal og områder av stor betydning for det biologiske mangfoldet blir bygget ned. Hovedutfordringen er å redusere forbruk av arealer ved å ha fokus på økt arealutnyttelse innenfor by- og tettstedssonen. Fylkesmannen skal se til at kommunene benytter de mulighetene plan- og bygningsloven gir for å legge til rette for utvikling av landbruket. Fylkesmannen skal imøtekomme etterspørselen fra kommuner, sektormyndigheter og organisasjoner når det gjelder miljøkunnskap, men vektlegge prinsippet om «hjelp til selvhjelp».

Fylkesmannen skal påse at arbeidet med kulturlandskap ses i sammenheng med arbeidet med kulturminner og -miljøer som skjer i fylkeskommunen.

Fylkesmannen har en særlig rolle i rovviltforvaltningen ved å utarbeide fylkesvise forvaltningsplaner for store rovdyr og ved å iverksette forebyggende tiltak mot rovviltskader. Fylkesmannen skal bidra til å sikre en bærekraftig ressursforvaltning, ivareta allmennhetens adgang til jakt og fiske og bidra til en balansert økonomisk utnyttelse av vilt- og fiskeressursene.

Generelt har fylkesmannen omfattende oppgaver knyttet til forvaltning av tilskudd på vegne av en rekke departementer. I tillegg kommer tilskuddsordningene som forvaltes av den øvrige regionale stat, fylkeskommunen og SND. Målet er å oppnå et helhetlig utviklingsarbeid regionalt og se de enkelte virkemidlene i sammenheng. Fylkesmannen skal samarbeide nært både med fylkeskommunen og SND i forvaltningen av utviklingsmidlene.

Fylkesmannen skal veilede kommunene i deres arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser. Det er også viktig at fylkesmannen informerer og veileder kommunene på en slik måte at sikkerhets- og beredskapshensyn ivaretas i plansaker. Fylkesmannen skal dessuten gjennomføre kommuneøvelser med vekt på kriseinformasjon.

Fylkesmannen skal, særlig i områder med befolkningsvekst og press i boligmarkedet, ta initiativ for et bedre samarbeid regionalt av kommunal planlegging for boligsektoren. Det er særlig et behov for å sikre en bedre balanse mellom boligtilbud og arbeidsplasser i byregionene.

Fylkesmannen skal videreføre arbeidet med tiltakspakke for strandsonen.

Velferd og personrettet tjenesteyting

Fylkesmannen skal følge opp de statlige handlingsplanene i samarbeid med departementene. Som ledd i gjennomføringen av regjeringens sosialpolitikk skal fylkesmannen i samarbeid med fylkeslegen og andre statlige etater veilede kommunene, forvalte tilskudd og gjennomføre handlingsplaner.

Fylkesmannen har bl.a. en viktig rolle i å formidle nasjonal barnehagepolitikk og bidra til at denne følges opp i kommuneplanleggingen. Fylkesmannen skal sørge for at kommunene og andre eiere av barnehager har kunnskap om gjeldende lovverk og retningslinjer og bidra til at fagkunnskap på feltet blir formidlet.

Som ledd i å forenkle saksbehandlingsrutinene ved tilskuddsutbetalingene vil også utbetalingen av tilskudd til nye barnehageplasser bli delegert til fylkesmannsembetene i 2001. Saksbehandlingen vil dermed kunne gjøres raskere og enklere enn i dag. En slik løsning vil også forvaltningsrettslig fremstå som mest ryddig fordi Barne- og familiedepartementet da først eventuelt vil motta disse sakene som klageinstans.

Fylker og kommuner har etter likestillingsloven en aktivitetsplikt, og skal integrere likestilling på alle politikkområder. Fylkesmannen bør være en pådriver i dette arbeidet og gi veiledning overfor kommunene.

Rapport

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

For rapport på Landbruksdepartementets og Miljøverndepartementets områder vises det til St.prp. nr. 1 for disse fagdepartementer.

Resultatområde 31 Organisasjon og styring

For Arbeids- og administrasjonsdepartementet som administrativt overordnet fylkesmannsembetene er det en kontinuerlig prosess å forbedre styringen i tråd med prinsippet om mål- og rammestyring. Med dette som utgangspunkt er blant annet følgende tiltak besluttet:

  • Fullmakt til å ansette assisterende fylkesmann delegeres til embetene.
  • Innføring av åremål ved tilsetting av nye fylkesmenn, kombinert med sterkere vektlegging av kravet til profesjonell virksomhetsledelse.
  • Midler til drift skal skje over ett budsjettkapitel og ikke tre som tidligere.
  • Embetene vil for 2001 motta ett og ikke tre tildelingsbrev som tidligere.
  • Det er iverksatt et arbeid for å redusere og forenkle omfanget av rapportering fra embetene til departementene.

Det er utarbeidet en IT-strategi for fylkesmannsembetene for perioden 2000-2003. Et av tiltakene er å sørge for at sensitiv informasjon sikres bedre. Det er derfor etablert et sikkerhetsprosjekt som inneholder både en teknisk og en organisatorisk del. Alle embetene har iverksatt organisatoriske tiltak, mens den tekniske løsningen implementeres høsten 2000. Det er også implementert nytt e-postsystem i alle embetene.

I forbindelse med overgangen til år 2000 hadde samtlige embeter foretatt en god kartlegging og oppfølging av sine tekniske systemer. Overgangen gikk således bra.

Fylkesmannens i Sør-Trøndelag vil i løpet av høsten 2000 flytte inn i nye lokaler (Statens hus).

Resultatområde 32 Forvaltningsutvikling

Embetenes samlede oppgaveportefølje er omfattende og mangeartet. Det er en utforing å avstemme oppgaveløsningen til budsjettrammene. Omstillingsprogrammet for fylkesmannsembetene 1998-2000 har satt i verk tiltak på sentralt nivå og i embetene for å bedre embetenes evne til å løse de oppgaver som pålegges.

For å få til en mer effektiv utnyttelse av ressursene har embetene satt i gang ulike omstillingstiltak av både kompetansemessig og organisatorisk art. Som ledd i rammestyringen av fylkesmannsembetene understreket omstillingsprogrammet betydningen av at embetenes organisering gjennomgås med sikte på at organisasjonen kan utnyttes mest mulig effektivt. En rekke embeter har til nå enten gjennomført eller forberedt gjennomføring av vesentlige organisatoriske endringer. Det betyr at om lag halvparten av embetene i nær framtid vil bestå av kun tre store avdelinger. Dette har blant annet styrket mulighetene for fleksibel utnyttelse av embetenes samlede kompetanse.

En rekke embeter har mottatt prosjektmidler for å utvikle forvaltningsløsninger, som i neste omgang forutsettes å komme de øvrige embetene til gode gjennom gjensidige læringsprosesser og erfaringsutveksling. Ett viktig prosjekt som har gitt gode resultater, er samordning og standardisering av fylkesmannens og flere regionale statlige etaters tilsyn rettet mot kommunene. Omleggingene i prosjektfylket har blant annet ført til et mer effektivt tilsyn, lavere ressursbruk og har sørget for at ulike regionale statlige myndigheter nå forholder seg mer enhetlig til kommunene i tilsynssammenheng.

En rekke embeter har også utarbeidet eller startet utarbeidelsen av serviceerklæringer rettet mot både publikum og kommuner. Den økte satsingen i embetene på regional planlegging og samordning med kommunene i planarbeidet og fylkesplanarbeidet, har også vært en viktig del av omstillingsarbeidet.

Barne og familiedepartementet

Resultatområde 41 Barnehager

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 3 770 flere barn i alderen 0-6 år fikk plass i barnehage i 1999. I tillegg økte antall barn med tilbud i åpen barnehage med 1 140. Ved utgangen av 1999 var det totalt 192 800 barn som hadde et barnehagetilbud, av disse var 5 100 i åpen barnehage. Måltallet for 1999 var opprinnelig 2 500 nye barnehageplasser. Dette målet ble endret i revidert nasjonalbudsjett til 7 500 barn, 4 500 under 3 år og 3 000 over 3 år. Inkludert barn i åpen barnehage så viser statistikken for 1999 en nedgang på snaut 50 barn under 3 år og en økning på drøyt 4 950 barn over 3 år i barnehage fra 1998 til 1999.

Fra 01.08.1999 ble oppholdstidskategoriene for statlig driftstilskudd til barnehager økt fra 5 til 6. Dette ble gjort for å gi foreldre bedre mulighet til å velge ulike kombinasjoner av barnehage og kontantstøtte. Statistikken fra 1999 viser at det har blitt redusert bruk av heltidsplasser for barn under 3 år. Om lag 3 000 færre barn under 3 år benyttet heltidsplasser. Også for barn over 3 år ser det ut som om veksten i antall heltidsplasser har flatet ut.

Stortingsmelding nr. 27 (1999-2000) Barnehager til beste for barn og foreldre ble lagt fram i desember 1999. I melding ble det fremmet forslag til økonomiske og juridiske virkemidler for å nå målet om full behovsdekning i løpet av 2003. Arbeidet med denne meldingen fikk endret framdriftsplan. Dette påvirket fylkesmennenes veilednings- og informasjonsarbeid, da deres planer i stor grad bar preg av å skulle informere og veilede om stortingsmeldingens innhold. Fylkesmennene har også ansvaret for tildeling av midler til barnehageutvikling i kommuner og barnehager. Dette arbeidet har hatt et svært redusert omfang etter at Utviklingsprogrammet for barnehagesektoren (1995-1997) ble avsluttet.

Fylkesmannen har hatt et spesielt ansvar for å bistå kommunene i arbeidet med planlegging og behovsanslag for å nå full behovsdekning. Dette innebærer også informasjon og veiledning vedrørende integrering av private barnehager i det samlede tilbudet i kommunene. For å øke rekrutteringen av menn i barnehagene, har fylkesmennene bidratt til å opprettet egne nettverk for å øke kontakten og erfaringsutvekslingen mellom menn som arbeider i barnehagene.

Fylkesmennene forvaltet tilskuddsordninger til barnehagedrift etter departementets retningslinjer, behandlet klagesaker og ivaretok oppgaver som krevde samarbeid og samordning mellom ulike regionale statsetater. Endringen i tilskuddsordningen fra 01.08.1999 medførte et stort ekstraarbeid for fylkesmennene.

Resultatområde 42 Familierett

Fylkesmennene behandlet om lag 20 000 saker om separasjon og skilsmisse etter ekteskapsloven. Fylkesmannen fikk om lag 600 saker etter barneloven til behandling og fattet avgjørelser i ca. 150 saker om foreldreansvar, samværsrett mv. Meklingsapparatet ble fulgt opp bl.a. med kompetanseoppbygging i meklingskorpset. 66 pst. av de som begjærte mekling fikk meklingsattest i løpet av 4 uker i 1999.

Resultatområde 43 Krisetiltak

Fylkesmennene forvaltet statstilskudd til krisetiltak etter retningslinjer gitt av departementet. I 1999 ble det gitt statstilskudd til 51 krisesentre, 16 incestsentre og 1 krisetelefon.

Resultatområde 44 Familievern

Fra og med 1998 er fylkesmannen etter lov om familievernkontorer tillagt tilsynsansvaret for familievernet. Dette kommer i tillegg til at fylkesmannen har ansvaret for meklingsapparatet.

Resultatområde 45 Barnevern

Fylkesmennene hadde i 1999 ansvar for å føre tilsyn med om lag 500 tilsynsobjekter (institusjoner og private hjem). Fylkesmennene måtte sette inn til dels betydelige ressurser i forbindelse med institusjonstilsynet. Denne virksomheten er vesentlig for barn og unges rettssikkerhet i barnevernets tiltak. Enkelte embeter har hatt ressursmessige problemer med å gjennomføre lovens krav om antall tilsyn. Alle tilsynsobjekter får imidlertid tilsyn og i noen tilfeller har det ved behov blitt gjennomført ekstra oppfølging.

Den kunnskap fylkesmennene får bl.a. gjennom rapportering fra kommunene bidrar til å identifisere kommuner som trenger særskilt oppfølging for å få et barnevern som fungerer i tråd med intensjonene i barnevernloven. Det er avholdt møter med kommuner som bryter bestemmelsene for de fastsatte frister for saksbehandling i barnevernsaker for å finne tiltak som kan rette opp situasjonen. Arbeidet med å videreutvikle den kommunale kompetansen på barnevernområdet er videreført gjennom bl.a. veiledningstilbud.

Fylkesmannen i Hordaland har utviklet en veileder for tilsynsmetodikk basert på forvaltningstilsyn og systemrevisjon. Veilederen og erfaringene fra prosjektet i Hordaland er blitt fulgt opp i departementets arbeid med å videreutvikle tilsynsmetodikk på fagområdet.

Fylkesmennene har fulgt opp arbeidet med Handlingsplan for styrking av fosterhjemsarbeidet i kommuner og fylkeskommuner og det er gjennomført flere opplæringstiltak. Alle fylkeskommuner og de fleste kommunene har utarbeidet lokale handlingsplaner for dette arbeidet.

Enslige mindreårige asylsøkere

Det særskilte tilskuddet ble i 1999 økt til 90 000 kroner per enslige mindreårige og alderen ble hevet til 20 år. Som følge av en kartleggingsundersøkelse i regi av departementet, ble det avdekket at utgiftstopper ved ulike bo- og omsorgsløsninger ikke var blitt fanget opp av statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak gjennom fylkeskommunene. På denne bakgrunn startet fylkesmennene i 1999 med å informere kommunene mfl. om den statlige refusjonsordningen.

Resultatområde 46 Foreldreveiledning

Fylkesmennene har i samarbeid med utdanningskontorene og fylkeslegene arbeidet med å videreføre foreldreveiledning og fedregruppene i tråd med de retningslinjer som foreligger. Tverretatlige forebyggende tiltak og systematisk oppfølgingsarbeid har styrket arbeidet med foreldreveiledning i kommunene. Det er utviklet nytt veiledningsmateriell som skal tas i bruk i skoleverket.

Resultatområde 47 Gjeldsrådgivning

Det er etablert et tilbud om råd og veiledning overfor personer med økonomiske problemer i de aller fleste kommuner i landet. De kommunalt tilsatte som arbeider med disse sakene mottar jevnlig tilbud om kompetanseoppbygging og oppdatering mv. fra fylkesmennene. Slike opplæringstiltak har vært fylkesmennenes hovedoppgave på området, og de mål som er satt for dette arbeidet er i all hovedsak nådd. Utviklingen på bolig- og lånemarkedet, samt relativt hyppige endringer av rentenivået har medført behov for skjerpet beredskap på området.

Justisdepartementet

Resultatområde 51 Tilsynsoppgaver

Det er registrert 8 882 stiftelser per 31.12.1999 på landsbasis. Det er et løpende samarbeid mellom fylkesmennene og enhetsregisteret ved Brønnøysundregistrene når det gjelder nyregistrering, omdanning og sletting av stiftelser.

Resultatområde 52 Rettshjelp

Regjeringen la i 1999 frem St.meld. nr. 25 (1999-2000) Om fri rettshjelp. Meldingen inneholder en fullstendig gjennomgang av det totale rettshjelpstilbudet i Norge, herunder områder som rettshjelpslovens dekningsområde, vilkår for innvilgelse, samt egenandelsordningen.

I løpet av 1999 kom det 1 630 søknader om voldsoffererstatning til fylkesmennene. Fylkesmennene hadde samtidig en restanse fra 1998 på 1 669 saker. Fylkesmannen ferdigbehandlet i alt 1 849 søknader om voldsoffererstatning i 1999. I 1 068 av disse sakene ble erstatning helt eller delvis innvilget, mens 781 saker ble avslått. Erstatning utbetalt etter fylkesmannens vedtak utgjorde totalt ca. 40 mill. kroner i 1999.

Resultatområde 53 Konfliktråd

Konfliktrådene mottok i 1999 til sammen 6 644 saker. Dette er en saksoppgang på 211 saker fra 1998. I tillegg ble 1 818 saker overført fra 1998. 4 940 saker ble meglet, det er en oppgang på 341 saker fra året før. Det ble inngått avtale i 91 pst. av sakene som ble meglet, det bemerkes her at megling kan ha vært vellykket selv om den ikke ender med avtale. Ved årsskiftet var 94 pst. av avtalene innfridd eller løpende. Saksbehandlingstiden fra saken er mottatt i konfliktrådet til megling er avsluttet har økt fra 40 til 45 dager for behandling av straffesaker og fra 39 til 40 dager for sivile saker. Det pågår et samarbeid mellom Forum for Konfliktrådsledere (FFK) og departementet for å korte ned saksbehandlingstiden i konfliktrådet. Det nasjonale skolemeglingsprogrammet for grunnskolen er forlenget med et år, frem til 07.09.2001.

Resultatområde 55, Sårbarhetsreduserende tiltak

I 1999 prioriterte fylkesmennene arbeidet med å redusere sårbarheten i forbindelse med overgangen til år 2000. Det ble oppnådd en klar forbedring i status for beredskapsnivået i kommunene. Et stort fokus på år 2000 problematikken i media og generelt i alle deler av samfunnet virket motiverende for fylkesmennenes arbeidet på dette området.

Fylkesmennene prioriterte også arbeidet med å ivareta beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen (BIS).

Resultatområde 56, Krisehåndtering 2 sivilt beredskap

I alle fylker ble det gjennomført ulike typer møter, øvelser og seminar med kommunene for å forberede overgangen til år 2000. Sikring av vann og avløp, helseberedskap og kriseinformasjon var prioriterte områder. Fylkesmennene etablerte også ulike former for publikumstjenester for å få informasjon ut til innbyggerne i kommunene. Representanter for fylkesmennene deltok på de regionale krisehåndteringsseminarene som DSB gjennomførte i samarbeid med Kommunenes sentralforbund.

Samferdselsberedskap

Øvelser for transportorganisasjonen (TBO) og øvelse for havneberedskapspersonell i fylket ble gjennomført i de fylkene som var nevnt i tildelingsbrevet, med unntak av et fylke som har fått utsatt øvelsene.

Atomulykkeberedskap

De fleste fylkesmenn hadde informasjonsmøter med kommunene, og noen har hatt øvelser hvor atomulykkesberedskapen var tema. 8 fylkesmenn hadde møte i atomulykkesutvalget (AMU).

Rasjoneringsberedskap

I 1999 hadde de fleste kommunene oppnevnt leder og nestleder til rasjoneringskontoret, mens bare en tredjedel av fylkesmennene hadde oppnevnt leder og nestleder til fylkesrasjoneringskontoret. I rundt halvparten av fylkene fikk kommunene opplæring i rasjonering.

Bygg- og anleggsberedskap

De fleste fylkesmennene hadde oppdatert ressursdatabasen. Utskrivingsarbeidet ble utført i henhold til innkomne behov.

Resultatområde 57, Kvalitetssikring av beredskapsarbeidet

De fleste embetene gjennomførte tilsyn i en fjerdedel av kommunene eller mer. I 4 embeter ble det ikke gjennomført tilsyn i 1999.

Resultatområde 58, Sivilforsvaret

De fleste fylkesmennene gjennomførte oppgaven med samordning og tilsyn i forhold til sivilforsvarskretsene. Også de andre oppgavene fylkesmennene hadde i forhold til sivilforsvarskretsene ble gjennomført.

Med et unntak gjennomførte landsdelsberedskapsfylkesmennene sin oppgave på fagområdene samband/varsling og materiell med å foreta nødvendig samordning og føre tilsyn med det arbeid som ble utført i fylkene og kretsene.

Kommunal- og regionaldepartementet

Resultatområde 61: Kommuneøkonomi og samordning

Fylkesmannsembetene har:

  • Behandlet samtlige kommuners årsbudsjett. Av disse ble 42 budsjetter opphevet på grunn av det økonomiske innhold, noe som er en kraftig økning fra året før.
  • Vurdert i alt 1 306 søknader om opptak av lån. Av disse er 1 270 søknader godkjent.
  • Vurdert 271 kommunale garantivedtak. Av disse er 16 søknader underkjent.
  • Utarbeidet forslag til fordeling av 1 589,2 mill. kroner i skjønnstilskudd mellom kommunene. Fylkesmannen foreslår fordeling på grunnlag av statlige retningslinjer og fastsatte fylkesrammer.
  • Informert kommunene om inntektssystemet og statsbudsjettet.

Fylkesmannsembetene har:

  • Hatt søkelys på samordning. Ulike løsninger er valgt i forskjellige fylker. Noen embeter benytter forventningsbrevet som verktøy i samordningsarbeidet, noen embeter har kommunemøter og andre tiltak for å bedre samordningen overfor kommunene.

Fylkesmannsembetene har:

  • Rapportert til departementene om kommunenes finansielle situasjon og de tjenestene som kommunene yter.
  • Deltatt på opplæringsmøter i KOSTRA i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. I etterkant av dette har regional statsforvaltning, med fylkesmannen som samordnende instans, hatt ansvar for et omfattende opplæringsarbeid for landets kommuner. Til dette arbeidet mottok hvert av fylkene særskilt finansiering tilsvarende én stilling fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Fylkesmannsembetene har:

  • Hatt relativt få saker til behandling etter lov om kommunal inndeling. Enkelte embeter har etter avtale med departementet medvirket i utredningsarbeid tilknyttet spørsmål om kommunegrenser og interkommunalt samarbeid.

Resultatområde 62: Lovlighetskontroll og veiledning

Fylkesmannsembetene har:

  • Kontrollert lovligheten av 135 kommunale vedtak, hvorav 39 er kontrollert etter eget initiativ. 30 avgjørelser ble erklært ulovlige. Det er en oppgang i antall lovlighetskontroller på over 20 pst. i forhold til 1998. Dette har antakeligvis sammenheng med kontrollen fylkesmennene utfører med opprettelse av utvalg etc. i forbindelse med kommunestyrevalget. Den forholdsmessige andelen ulovlige vedtak i kommunene har holdt seg konstant.

Resultatområde 63: Regelverksforvaltning/klagebehandling

  • Saksmengden for fylkesmannsembetene innenfor plan- og bygningsloven har totalt sett gått noe ned fra 1998. Dette kan delvis skyldes at den store saksmengden som kom før iverksettelsen av reformene i plan- og bygningsloven nå er i ferd med å bli avviklet. Reduksjonen er forholdsvis jevnt fordelt mellom embetene.
  • I 1999 ble det fattet noe flere vedtak enn antallet innkomne saker, slik at overhenget i saksmengden er noe redusert. Men det ble fattet færre vedtak i 1999 enn i 1998.
  • Det relative antall klager som er tatt til følge er økt fra 16 pst. til 24 pst. Denne økningen kan innebære større arbeidsmengde med de enkelte sakene.
  • Saksbehandlingstiden for saker etter plan- og bygningsloven varierer fremdeles mye, fra 6 til 60 uker. Gjennomsnittet var på 22 uker. En del av de sakene som tar lengst tid inneholder også planspørsmål. De fleste embetene har hatt reduksjon i saksbehandlingstiden, mens noen har hatt en økning.

Sosial- og helsedepartementet

Resultatområde 71: Veiledning, kompetanseheving og informasjonsvirksomhet

Fylkesmennene har i 1999 i samarbeid med fylkeslegen gjort en omfattende jobb overfor kommunesektoren og gjennom dette vært en viktig pådriver slik at man har oppnådd de måltall som er satt i handlingsplanen for utbygging av sykehjem og omsorgsboliger og styrking av tjenester i pleie- og omsorgssektoren. Dette har stilt store krav til tverrfaglig samarbeid mellom fylkesmann og fylkeslege.

Fylkesmennene og fylkeslegene har tatt del i arbeidsgiverinitierte opplæringstiltak. Personellplanen bidrar til at departementets satsninger innen prioriterte områder innen eldreomsorg, psykisk helsearbeid og kreftomsorg kan realiseres.

Fylkesmennene har bidratt til å få inn og kvalitetssikret opplysningene i statusrapporteringsskjemaene fra kommunene.

Fylkesmennene har gjennomført første del av lokalt tilpassede opplæringsprogram, og har etablert strukturer for å initiere faglige fora. De fleste embeter har igangsatt arbeidet med etablering av veiledningsopplegg. Fylkesmannen har også hatt det direkte oppfølgingsarbeidet med kommunale utviklingsprosjekter. Arbeidet er som forutsatt gjennomført i nært samarbeide med kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og kommunene.

De fleste embeter har prioritert dette området, og har arrangert møter mellom samarbeidspartnere som fylkesarbeidskontoret og fylkestrygdekontoret. Noen embeter har i tillegg inkludert fylkeslegen, KS og Statens utdanningskontor. I møte med kommunene er samarbeidet mellom Aetat og trygde- og sosialetat blitt fulgt opp. Enkelte embeter har gjennomført evaluering av og rapportering om dette samarbeidet.

Fylkesmennene har gitt enkeltkommuner veiledning og oppfølging. Flere embeter har arrangert møter i kommunene der nasjonale mål og satsingsområder har vært tatt opp. Pleie- og omsorgsstatistikken er blitt kvalitetssikret i samarbeid med fylkeslegen. Departementet mener at regional stat har gjort en stor innsats i forhold til statistikkoppfølging og kontroll.

I 1999 har fylkesmennene holdt kurs, konferanser og seminarer for ansatte, folkevalgte og brukere. Det har særlig vært fokusert på sosialtjenesteloven kap. 6A og videreutvikling av samarbeid med personer med behov for bistand fra flere instanser. Embetene har også drevet informasjonsvirksomhet knyttet til oppfølging av handlingsplanene.

Resultatområde 72: Tilsyn og klagesaksbehandling

Tilbakemeldingene fra embetene viser store variasjoner i måloppnåelse hos embetene. Den varierer fra i underkant av 50 pst. til nærmere 100 pst. for alle typer institusjoner. Tendensen de senere år har vært stadig færre tilsyn per institusjon. I oktober 1999 sendte Sosial- og helsedepartementet ut et høringsnotat med forslag om utvidelse og endring av fylkesmannens tilsyn med tjenester etter sosialtjenesteloven kap. 4 og 6A. Forslagene vil bli fulgt opp gjennom en egen Ot.prp.

Rapporteringen fra embetene viser at det sannsynligvis er underrapportering fra en del kommuner om Lov om sosiale tjenester kap. 6A. Variasjonen mellom fylkene er stor når det gjelder innkomne meldinger om skadeavvergende tiltak. Meldingene om slike tiltak gjelder ca. 750 personer. Det er også stor variasjon mellom fylkene mht. antall vedtak de har mottatt til overprøving etter kap. 6A. Totalt mottok embetene 180 vedtak til overprøving etter dette kapitlet.

Nedgangen i antall mottatte klagesaker fortsetter i 1999 i de fleste embeter. I noen embeter har imidlertid restansene økt noe. Det er store forskjeller mellom embetene når det gjelder gjennomsnittlig saksbehandlingstid som varierer fra 1 til 5 måneder. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden hos fylkesmennene etter sosialtjenesteloven er over tid blitt gradvis kortere.

Rapportene fra embetene om virksomheten knyttet til sosialtjenesteloven kap. 6A viser også stor variasjon i utfallet av overprøving av enkeltsaker etter dette kapitlet. Av 180 vedtak ble ca. 40 pst. godkjent.

Fylkesmannen mottok i alt 108 klagesaker etter alkoholloven i 1999. Sosial- og helsedepartementet antar at antallet klagesaker vil øke i år 2000. Saksbehandlingstiden var under 2 mnd. for mer enn 70 pst. av klagesakene.

Resultatområde 73: Tilskuddsforvaltning

Fylkesmannen har i 1999 utbetalt tilskuddsmidler knyttet til handlingsplanen for eldreomsorgen, handlingsplanen for helse- og sosialpersonell, opptrappingsplanen for psykisk helse, samt tiltak for funksjonshemmede.

Kap. 1510 Fylkesmannsembetene, jf. kap. 4510

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter 348 284 334 267 732 439
21 Spesielle driftsutgifter 148 305 30 290
Sum kap 1510 496 589 334 267 762 729

Allmenn omtale

Det foreslås at de tre budsjettkapitler som til nå har dekket fylkesmannsembetenes virksomhet slås sammen til ett budsjettkapittel under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Tidligere kap. 1102 under Landbruksdepartementet og kap. 1406 under Miljøverndepartementet utgår og bevilgningen til lønn og drift foreslås overført fra disse to kapitelene til Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 1510 Fylkesmannsembetene. For 2001 medfører dette at det overføres 257 mill. kroner fra kap. 1102 og 155 mill. kroner fra kap. 1406.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under kap. 1510 skal fra og med 01.01.2001 dekke lønns,- og driftsutgifter for Fylkesmannsembetene innenfor Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet, Landbruksdepartementet, Kommunal- og regional-departementet, Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet og Sosial- og helsedepartementet ansvarsområder.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Fylkesmannen mottar en rekke overføringer fra andre kapitler i statsbudsjettet. Dette gjelder øremerkede overføringer fra andre departementer som dekker bestemte arbeidsoppgaver og refusjoner av utgifter til fellestjenester i statlige bygg der fylkesmannen samordner utgiftene. Posten dekker også midler til teknisk planlegging og til utviklingsprosjekt i embetene. Fylkesmannen er ofte koordinator eller prosjektleder i prosjektene, som er samfinansiert av de deltakende aktørene.

Kap. 4510 Fylkesmannsembetene, jf. kap. 1510

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Tilfeldige inntekter 148 807
02 Ymse inntekter 9 710
04 Oppdragsinntekter og refusjoner 30 290
15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 2 690
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 4 408
17 Refusjon lærlinger 182
Sum kap 4510 156 087 40 000

Post 01 Tilfeldige inntekter

Posten gjelder inntekter i forbindelse med oppgaver fylkesmannen pålegges av andre departementer i løpet av budsjettåret. Det dreier seg dels om øremerkede overføringer fra andre departementer til dekning av bestemte arbeidsoppgaver, og dels om refusjoner av utgifter til fellestjenester i statlige bygg der fylkesmannen samordner utgiftene. Etaten får fortløpende overført midler til dekning av disse utgiftene fra andre departementers budsjetter via kap. 4510. Beløpene føres til utgift på kap. 1510 post 21.

Post 02 Ymse inntekter

Opprettet som ny post pga. sammenslåing av de tre driftskapitlene. De budsjetterte inntekter er knyttet til mottatte posteringsfullmakter og inntekter knyttet til refusjon for lønn og drift til oppdragsstillinger, samt refusjon av andre utgifter i forbindelse med oppdragsfinansierte prosjekter. De tilsvarende utgiftene budsjetteres over kap. 1510 post 01.

Post 04 Oppdragsinntekter og refusjoner

Opprettet som ny post pga. sammenslåing av de tre driftskapitlene. Bevilgningen gjelder inntekter knyttet til teknisk planlegging, prosjekter med ekstern finansiering, refusjoner m.m. Det er budsjettert med tilsvarande utgifter på kap. 1510 post 21.

Programkategori 01.20 Forvaltningspolitikk

Utgifter under programkategori 01.20 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr. 00/01
1520 Statskonsult 2 Direktoratet for forvaltningsutvikling,
jf. kap. 4520
81 931 78 723 79 402 0,9
1521 Statens informasjonstjeneste 41 400 40 017 40 220 0,5
1522 Statens forvaltningstjeneste,
jf. kap. 4522
339 023 296 608 301 715 1,7
Sum kategori 01.20 462 354 415 348 421 337 1,4

Inntekter under programkategori 01.20 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr. 00/01
4520 Statskonsult 2 Direktoratet for forvaltningsutvikling,
jf. kap. 1520
19 880 27 951 28 789 3,0
4521 Statens informasjonstjeneste 46
4522 Statens forvaltningstjeneste,
jf. kap. 1522
87 879 49 666 50 824 2,3
Sum kategori 01.20 107 805 77 617 79 613 2,6

Forvaltningspolitikk er omtalt under kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet. For øvrig vises det til omtale av program for fornyelse av offentlig sektor under del I. Her gis rapportering og resultatkrav for Statskonsult, Statens informasjonstjeneste og Statens forvaltningstjeneste.

Kap. 1520 Statskonsult 2 Direktoratet for forvaltningsutvikling, jf. kap. 4520

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 81 931 78 723 79 402
Sum kap 1520 81 931 78 723 79 402

Allmenn omtale

Statskonsult er statens fagorgan for effektivisering og fornyelse av forvaltningen. Statskonsult utfører oppdrag fra departementer og andre statlige virksomheter og skal på eget initiativ også ta opp relevante forvaltningspolitiske problemstillinger. Virksomheten er konsentrert om fem områder:

  • Styring og resultatorientering.
  • Omstilling og organisasjonsformer.
  • Informasjonsteknologi.
  • Internasjonalisering.
  • Lederskapsutvikling.

Statskonsult driver rådgivende virksomhet og utarbeider skriftlige veiledninger, dokumentasjon, analyser og evalueringer. Statskonsult tilbyr i tillegg kompetanseutviklingstiltak som omfatter, kurs, seminarer, konferanser, erfarings- og læringsnettverk, hospiteringsordninger og økonomiske støtteordninger.

Rapport

Statskonsult utga i 1999 29 rapporter og 4 temahefter/veiledninger.

Det ble gjennomført 101 ulike typer kompetanseutviklingstiltak, med 4 818 offentlig ansatte deltakere. Tiltakene varierer fra halvdagskurs til utviklingsprogram med 223 ukers varighet. Antall deltakere fordelte seg med 2 957 på området styring, 574 på området omstilling, 664 på området IT, 536 på området internasjonalisering og 87 på området ledelse.

Styring og resultatorientering

En gjennomgang av erfaringene fra 10215 års arbeid med mål- og resultatstyring viser at dette har bidratt til at de statlige virksomhetene har fått større handlefrihet. Flere prosjekter viser at styringsdialogen mellom departement og virksomhet er blitt mer koordinert og bedre forankret i ledelsen. Resultatmåling, bruk av resultatindikatorer og analyser av sammenheng mellom ressursbruk og resultater er fortsatt lite utviklet.

Statskonsult har lagt vekt på å dokumentere hvilke krav til internstyring som stilles til kunnskapsorganisasjoner og har i dette arbeidet studert seks ulike virksomheter i Norden.

Omlegging av virkemiddelbruken som følge av deregulering og av at statlige virksomheter fristilles er kartlagt. Det har skjedd en omfattende omlegging av virkemiddelbruken og konsesjoner og kjøp av tjenester framtrer som viktige virkemidler for å nå sektorpolitiske målsettinger på disse områdene.

Statskonsult har sett på samhandling og virkemiddelbruk i forholdet mellom regional statsforvaltning og kommunesektoren. Regional statsforvaltning er sentral i formidling av nasjonale mål og i forhold til rapportering, kontroll og tilsyn. De regionale statsetatene har i mindre grad myndighet til å foreta lokale avveininger i forhold til nasjonale mål og er lite involvert i å gi tilbakemeldinger til kommunene.

Omstilling og organisasjonsformer

Statskonsult dokumenterer jevnlig pågående og planlagte omstillings- og omorganiseringsprosjekter i staten.

Statskonsult har i 1999 kartlagt ansvaret for regelverket på kjemikalieområdet som har vist stort behov for bedre samordning. Muligheter og begrensinger mht. desentralisering av statlige arbeidsplasser er utredet. Det er foretatt en gjennomgang av oppgaveporteføljen i Landbruksdepartementet som beslutningsgrunnlag for flytting av oppgaver til underliggende organer. Det er også utarbeidet en rapport om prinsipper og modeller for organisering av næringsmiddeltilsynet.

Det ble avgitt rapport om alternative tilknytningsformer for Statens pensjonskasse. Videre har Statskonsult bidratt i sekretariatet for Sørensenutvalget, som vurderte tilknytningsformer for offentlige sykehus. Det er skrevet en veiledning om statens bruk av stiftelser. Statskonsult har registrert et stort behov i forvaltningen for vurdering av alternative tilknytningsformer.

Statskonsult har deltatt i arbeidet med offentlig servicekontor. Rettssikkerhet og kvalitet i saksbehandlingen er belyst i en gjennomgang av Luftfartsinspeksjonen. I en undersøkelse beskrives årsaker til dårlig kvalitet i saksbehandlingen i forvaltningen, og mulige forbedringstiltak. Undersøkelsen gir et godt grunnlag for videre arbeid med dette temaet.

Informasjonsteknologi

Undersøkelsen IT-personell, behov og tilgang ble gjennomført på oppdrag av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Staten sliter i konkurranse om IT-arbeidskraft, og må bli en bedre arbeidsgiver for IT-personell dersom IT-kompetansen i staten ikke skal forvitre. Resultatene fra en større undersøkelse om statlig IT-bruk, IT i staten 1999, bekrefter disse funnene.

I program for elektronisk saksbehandling ble det gjennomført en rekke temamøter i brukergruppen, som består av ca. 20 etater. Det ble etablert en programvev med muligheter for erfaringsutveksling. Det ble igangsatt pilotprosjekter på områder elektronisk overføring av arkivdata, elektroniske tjenester mot publikum og elektroniske kunnskapsarkiver til støtte for saksbehandling. Det ble etablert et forum for leverandører av arkiv- og saksbehandlingssystemer. Programmet ytet også rådgivning til noen enkeltvirksomheter.

Program for elektronisk innrapportering og datautveksling har kartlagt norske bedrifters bruk av programvare, analysert statlige krav om innrapportering og studert eksempler på samspill mellom sentrale aktører i denne tematikken. Det er avdekket klare potensialer for forenkling og effektivisering, og programmet skal bidra til at anvendelse av dagens teknologi skal oppfylle ønsker og behov hos brukerne, samtidig som nødvendige endringer og omstillinger bl.a. i det offentlige påpekes.

Statskonsult har bistått Arbeids- og administrasjonsdepartementet i håndtering av de IT-relaterte omstillingsprosjektene i Statens pensjonskasse.

En ny standardavtale til bruk ved IT-anskaffelser, programutviklingsavtalen, er utgitt i 1999. Statens standardavtaler er av vesentlig betydning for statens stilling som kunde på IT-markedet, og gir betydelige administrative og økonomiske gevinster. Hovedproduktet fra standardiseringssekretariatet er en betydelig forenklet og markedstilpasset utgave av Norsk OSI Profil, NOSIP 3.0 (Datakommunikasjonsstandard for offentlig forvaltning), som vil bidra til bedre tidsmessighet og langsiktighet i statlige IT-investeringer.

Lederskapsutvikling

Gjennom de to prosjektene «Ledelse i Høgskolen» og «Toppleder og kvinne» har Statskonsult dokumentert erfaringer om hva statlig lederskap omfatter. Prosjektene har synliggjort betingelsene for å være leder i staten, og hvordan lederskapet kan utvikles.

Statskonsult har gjennomført flere typer kompetanseutviklingstiltak for ledere, hvorav Mellomlederopplæringen og Ny i lederjobben er de mest sentrale. Tiltakene har skapt større bevissthet om lederfunksjonene og tydeliggjort disse og bidrar til å sette arenaer for samhandling og erfaringsutveksling mellom ledere på tvers av sektorer, nivåer og virksomheter. 15 deltakere har i 1999 fulgt Statskonsults første Mentorprogram for kvinnelige mellomledere. Effekten av dette programmet er at de i sterkere grad er beredt til å inneha topplederstillinger i staten.

I tillegg til de større, åpne utviklingsprogrammene har toppledergrupper i departementer og etater fått løpende bistand i form av utviklings- og rådgivningsprosjekter. I 1999 er det gjennomført i alt 11 slike prosjekter.

Internasjonalisering

I 1999 har det viktigste arbeidet innenfor internasjonalisering vært rettet mot utviklingen i EU og konsekvensene for Norge gjennom EØS-avtalen. I prosjektet «Folkerettslige forpliktelser» og «Norsk lovgivning» har Statskonsult dokumentert en sterk økning av lovendringer innenfor norsk lovgivning knyttet til oppfølging av folkerettslige forpliktelser, hvor halvparten av disse endringene er knyttet til forpliktelsene i EØS-avtalen.

Statskonsults arbeid på dette området bidrar til å gi forvaltningen den nødvendige kompetanse til å ivareta disse oppgavene.

Resultatmål

Statskonsult skal i 2001 bidra til å nå de forvaltningspolitiske hovedmålsettinger slik de fremgår av omtalen foran under kap. 1500, og bidra til gjennomføringen av regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor.

Statskonsults hovedmål vil på det grunnlag være å bidra til:

  • Bedre oppgavefordeling innen og mellom forvaltningsnivåene.
  • Mer effektive statlige virksomheter.
  • Bedre brukerorientert tjenesteyting
  • Motiverte og kompetente ledere og ansatte i staten.

I 2001 skal Statskonsult ved hjelp av analyser, rådgivning, dokumentasjon og kompetanseutviklingstiltak bidra til:

  • God styring og bedre oppgave- og rolledeling i og mellom statlige virksomheter gjennom bistand til departementene i omorganiserings- og omstillingsprosesser.
  • Videreutvikle statlig styring av kommunesektoren.
  • God styring, vellykket gjennomføring og gevinstrealisering av statlige IT-satsinger.
  • Å styrke muligheter for intern effektivisering i forvaltningen gjennom avansert bruk av IT samt legge forholdene bedre til rette for utnyttelse av IT i tjenesteytingen og for å videreutvikle statens evne til elektronisk samhandling med brukerne.
  • Å sikre hensiktsmessig IT-standardisering og koordinering slik at helhetshensyn og behov for samarbeid ivaretas på en best mulig måte.
  • God samordning mellom offentlige tjenesteprodusenter, blant annet gjennom bistand til etablering av offentlige servicekontorer.
  • God og forutsigbar kvalitet i statlige tjenester og myndighetsutøvelse.
  • Utvikle fornyelses- og resultatorienterte ledere gjennom ulike lederutviklingsprogrammer
  • Å utvikle effektivt og målrettet lederskap i den enkelte virksomhet.
  • Å forbedre arbeidsformer og rammebetingelser for ledere i statsforvaltningen.
  • Å utvikle faglig dyktige, motiverte og endringsorienterte medarbeidere i staten gjennom et bredt tilbud av kompetanseutviklingstiltak og kompetanserådgivning.
  • Å styrke forvaltningens evne til å øve innflytelse i internasjonale beslutningsprosesser.

De oppdragene Statskonsult påtar seg for statsforvaltningen skal, i tillegg til å ivareta oppdragsgivers behov, også understøtte de fire hovedmålene for Statskonsult. Avtaler om bistand skjer fortløpende i løpet av året. I tillegg til enkeltprosjekter og aktiviteter av mer løpende karakter, videreføres følgende større satsinger i 2001:

  • Program for elektronisk saksbehandling.
  • Program for elektronisk innrapportering og datautveksling.
  • Prosjekt for opprydding i forskriftsverket.
  • Program for oppfølging av kompetansereformen i staten.

Post 01 Driftsutgifter

Statskonsult hadde per 01.03.2000 en bemanning tilsvarende omlag 138 årsverk.

Bevilgningsforslaget dekker lønns- og driftsutgifter til Statskonsult, kostnader knyttet til utadrettet virksomhet, samt gjennomføring av de sentrale opplæringstiltakene i staten.

Kap. 4520 Statskonsult 2 Direktoratet for forvaltningsutvikling, jf. kap. 1520

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
02 Andre inntekter 714 1 032 1 063
03 Inntekter fra prosjektoppdrag 1 527 1 720 1 772
04 Refusjon 2 oppdrag
05 Inntekter fra sentral opplæring 11 410 15 983 16 462
06 Inntekter fra rådgivning 5 303 9 216 9 492
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 926
Sum kap 4520 19 880 27 951 28 789

Post 02 Andre inntekter

Posten omfatter inntekter av Statskonsults salg av publikasjoner o.a.

Post 03 Inntekter fra prosjektoppdrag

Posten omfatter overføring av lønnsmidler til Statskonsult fra andre statsetater for utførte prosjektoppdrag.

Post 04 Refusjon 2 oppdrag

Posten omfatter refusjoner som er medgåtte utgifter for prosjekter Statskonsult utfører på oppdrag for andre statlige virksomheter.

Post 05 Inntekter fra sentral opplæring

Posten omfatter inntekter av Statskonsults kursavgifter.

Post 06 Inntekter fra rådgivning

Posten omfatter ukeverksgebyr for utført rådgivning, analyser mv. på oppdrag, i første rekke for departementene.

Kap. 1521 Statens informasjonstjeneste

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 20 415 19 971 20 174
21 Spesielle driftsutgifter 20 985 20 046 20 046
Sum kap 1521 41 400 40 017 40 220

Allmenn omtale

Statens informasjonstjeneste (SI) er et direktorat og statens fagetat på området informasjon og kommunikasjon. SI skal være rådgiver og et kompetansesenter for statlige virksomheter og bidra til at intensjonene i statens informasjonspolitikk oppfylles, slik at statens bruk av informasjon kjennetegnes ved kvalitet og effektivitet.

Rapport

Strategisk bruk av informasjon

Stadig flere statlige virksomheter har laget strategiske kommunikasjonsplaner. Tiltak som er foreslått i SIs analyserapporter, og som er grunnlaget for strategiplanene, er blitt iverksatt.

SI har vært rådgiver, eller på annen måte bistått informasjonsfaglig, i forhold til statlige virksomheter. Dette har resultert i analyserapporter som har dannet grunnlag for en mer systematisk informasjonsplanlegging i virksomhetene, og har bidratt til en rekke konkrete informasjonstiltak mot publikum. SI stiller krav om at større statlige opplysningstiltak skal baseres på forsvarlige forhåndsanalyser og evaluering.

SI har i løpet av 1998/99 bygd opp kompetanse på området kriseinformasjon. Arbeidet ble i 1999 konsentrert om 2000-problemet. SI vil i 2000 kartlegge status for nasjonal informasjonsberedskap ved kriser og bidra med forslag til tiltak.

Opprioritering av plikt- og rettighetsinformasjon

SI har det siste året prioritert å få gjennomført forskningsprosjekter om hvordan staten driver plikt- og rettighetsinformasjon. Prosjektene ble avsluttet i 1999. Det vil bli laget en sammenstilling av konklusjonene i forskningsrapportene som vil danne utgangspunkt for en veiledning i plikt- og rettighetsinformasjon som skal foreligge innen utgangen av 2000.

Statlig informasjon skal også tilrettelegges for funksjonshemmede. SI har utgitt en veiledning i tilrettelegging av informasjon på Internett for synshemmede. Et veiledningshefte om å skrive lettleste tekster for personer med lesehemning er distribuert til alle enheter i statsforvaltningen som arbeider med informasjon.

Kvalitet på Nettet

Portalen norge.no, den nye felles Internett-inngangen til offentlig informasjon, ble åpnet 24.01.2000, med tjenester og funksjonalitet i tråd med føringene fra eierne, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund. SI hadde det overordnede ansvaret for framdrift og for informasjonsfaglig kvalitet, og spilte en sentral rolle i utviklingsarbeidet fram til lansering, i samarbeid med redaksjonen for norge.no hos fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

For å få flere statlige virksomheter til å ta i bruk Internett for å formidle offentlig informasjon, og for å heve kvaliteten av slike tjenester, har SI utarbeidet en veileder for formidling av offentlig informasjon på Nettet. Videre har SI fått fram en større utredning om kvalitetssikring av web-tjenester, en undersøkelse av kvaliteten på statlige web-tjenester, gitt råd til flere statlige virksomheter, påbegynt bistand til utvikling av spesialportaler på Internett og er i gang med rådgivning i forhold til bruk av Internett og intranett for å videreutvikle offentlige servicekontor.

Åpenhet og innsyn

SI har innhentet månedlig statistikk fra departementene over journalførte dokumenter, innsynsbegjæringer og avslag på innsynsbegjæringer til departementene. I 1999 ba norske medier om innsyn i nesten 50 000 saksdokumenter mot nærmere 40 000 dokumenter i 1998, en økning på 25 pst. Rundt 18 pst. av de bestilte dokumentene ble unntatt offentlighet både i 1998 og 1999.

«Elektronisk postjournal» (EPJ) gir nå 85 redaksjoner direkte tilgang til journaler fra 15 departementer og 8 direktorater. Arbeids- og administrasjonsdepartementet evaluerte prosjektet i 1999, og i evalueringsrapporten anbefales det at EPJ gjøres allment tilgjengelig på noe sikt.

Offentlig informasjon der folk bor

SIs undersøkelse i 1999 om informasjons- og servicetilbudet i kommunene viste stor interesse for etablering av offentlige servicekontorer i samarbeid med lokale statlige etater.

SI har bidratt til å utvikle samarbeid mellom staten, fylkeskommunene og kommunene om informasjon til innbyggerne i seks prøvefylker, og SI er støttespiller i å utvikle lokale opplysnings- tjenester til offentlige servicekontorer. Målet er at publikum skal få informasjon når de trenger den og der de bor.

Å lytte til brukerne

SI publiserte i 1999 rapporten «Hvordan fikk de vite det?», basert på en landsdekkende undersøkelse av hvordan befolkningen får offentlig informasjon, hvordan de ønsker å få den, hva de mener om den og kunnskaper om offentlig forvaltning. Resultatene videreformidles i forvaltningen for å danne grunnlag for bedre statlig informasjon.

Opplysningstjenesten i staten har i rapporten «Hva spurte de om» oppsummert henvendelsene fra publikum. Den inneholder oversikt over tema om Opplysningstjenesten mener at forvaltningen mangler god og brukervennlig informasjon. Rapporten «Elektronisk svartjeneste 2 hva mener brukerne?» viser resultatene fra en brukerundersøkelse i 1999 blant dem som henvender seg via e-post.

Resultatmål

Statens informasjonstjeneste skal bidra til å støtte de forvaltningspolitiske hovedmålsettinger slik de fremgår av omtalen foran under kap. 1500, og bidra til gjennomføringen av regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor.

Statens informasjonstjeneste skal på det grunnlag:

  • Bidra til en effektiv gjennomføring av statens informasjonspolitikk og påvirke statlige virksomheter til å bruke informasjon strategisk for å nå sine mål.
  • Bidra til en fremtidsrettet informasjonsutvikling i staten blant annet ved effektiv bruk av ny elektronisk teknologi til informasjon, tjenesteformidling og kommunikasjon med innbyggerne, og ved at statlig informasjon bygger på nyere kommunikasjonsforskning.
  • Bidra til å styrke kommunikasjonskunnskapen i statsforvaltningen, inkludert håndtering av informasjon ved kriser i fredstid.
  • Ta initiativ til nødvendig samordning av offentlig informasjon 2 både innenfor statsforvaltningen og på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.
  • Medvirke til en bedre dialog mellom staten og brukerne og en mer målrettet informasjonsinnsats ved å gjennomføre undersøkelser av befolkningens kunnskap om forvaltningen og behov for offentlig informasjon.
  • Gjøre det lettere for publikum å orientere seg i statsforvaltningen og å få informasjon om nye rettigheter, plikter og statlige ordninger ved en effektiv opplysningstjeneste, gi bistand til utforming av statlige annonser i media og medvirke til større åpenhet og innsyn.

Post 01 Driftsutgifter

Statens informasjonstjeneste hadde per 01.03.2000 en bemanning tilsvarende 37 årsverk.

Bevilgningsforslaget skal dekke utgifter til lønn og drift. I tillegg dekker bevilgningsforslaget kostnader knyttet til anskaffelse og nødvendig utvikling av IT-infrastruktur.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningsforslaget dekker i hovedsak utgifter ifm. iverksettingen av informasjonspolitikken i forvaltningen bl.a. ved tiltak som omfatter informasjonsfaglig kompetanseutvikling av forvaltningen og prosjekter for å bedre dialogen mellom myndighetene og borgerne. Det dekker også informasjonsrådgivning som innebærer brukerundersøkelser og analyser av statlige virksomheters informasjonsutfordringer, utvikling av kommunikasjonsstrategi for virksomhetene, analyser og evaluering ifm. større opplysningstiltak, samt medieanalyser, medierådgivning og IT-rådgivning. Posten dekker også utgifter til publisering av SI’s andel av utgifter til annonsering.

Kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste, jf. kap. 4522

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 306 960 262 377 266 583
21 Spesielle driftsutgifter 22 737 24 160 24 885
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
, kan overføres
9 730 10 071 10 247
50 Viderefakturering av fellestjenester -404
Sum kap 1522 339 023 296 608 301 715

Allmenn omtale

Statens forvaltningstjeneste (Ft) skal skaffe til veie felles administrative støtte- og servicetjenester. Departementene og Statsministerens kontor er primærkunder, men på enkelte områder har Ft hele eller deler av statsforvaltningen som nedslagsfelt.

Virksomheten er konsentrert om fem satsingsområder:

  • Innkjøp.
  • Informasjonsforvaltning.
  • Informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
  • Økonomitjenester.
  • Andre fellestjenester for departementene.

Rapport

Innkjøp

Ft har i 1999 og 2000 fornyet de sentrale rammeavtalene for flyreiser, kopieringsutstyr, kontormøbler, oljeprodukter, kontor- og datarekvisita, kredittkort og biler. Omsetningen på disse rammeavtalene var i 1999 på 1,7 mrd. kroner.

Fra 01.01.2000 overtok Ft ansvaret for driften av innkjøpsordningen i Forvaltningsnettsamarbeidet (FNS) fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunenes Sentralforbund. Gjennom rammeavtalene i FNS gis offentlig sektor et bredt tilbud av tjenester og produkter på tele- og dataområdet. Omsetningen på FNS-avtalene var i 1999 på vel 1,9 mrd. kroner .

På oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet har Ft i 1999 etablert et program for elektronisk handel i det offentlige som skal løpe ut 2003.

I 1999 har Ft bidratt til at statlige innkjøpere og leverandører vektlegger miljøhensyn i større grad ved anskaffelser, bl.a. gjennom en handlingsplan for Grønn Stat-arbeidet i Ft.

Det er avholdt flere opplærings- og rådgivningsmøter i bruk av nasjonale og internasjonale regelverk for statlige virksomheter samt at det i noen saker er gitt løpende innkjøpsfaglig bistand i forbindelse med konkrete anskaffelsessaker. Ft har videre arrangert Statlig leverandørforum for leverandørene på de statlige rammeavtalene og Statlig innkjøperforum for statlige innkjøpere. For å sette fokus på innkjøperrollen opprettet Ft i 1999 en offentlig innkjøperpris.

Informasjonsforvaltning

Arbeidet med omlegging av Odin ble ferdigstilt i juni 2000. Bruken av Odin er økende, og mot slutten av 1999 ble det registrert 1,7 mill. oppslag pr. mnd. mot 1,2 mill. oppslag pr. mnd. i 1998. For å oppnå økt anvendelse av Odin som offentlig informasjonskanal har Ft gjennomført en rekke kompetanseutviklingstiltak som vil lette departementenes arbeid med egenpublisering på Internett.

Ft og Sosial- og helsedepartementet gjennomfører et prosjekt for tilrettelegging av kontordokumenter for blinde og svaksynte.

I 1999 har Ft arbeidet videre med å utvikle et system for publikasjonsforvaltning og et sentralt statlig adresseregister for distribusjon av departementenes publikasjoner, rundskriv m.m.

Bruken av databasen for statlige elektroniske blanketter som er tilgjengelig på Internett viste stor økning i 1999, både for antall deltakende statsetater og antall blanketter. I løpet av 1999 ble det hentet ut 96 000 blanketter fra basen, mot 5 000 i 1998.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

I 1999 har Ft videreutviklet sine nettverksløsninger for statlige virksomheter generelt og departementene spesielt. Omtrent 150 statlige etater med nærmere 17 000 ansatte er tilknyttet Ft. Nettene gir brukerne tilgang til en rekke nettjenester, og understøtter viktige deler av Ft’s øvrige tjenesteproduksjon. Ft har etablert et opplegg for hjemmekontorløsning basert på bruk av en ekstern leverandør.

Det pågår et løpende arbeid for å sikre nettverkene som er tilknyttet Ft. Som grunnlag for etatenes eget sikkerhetsarbeid har Ft utarbeidet sikkerhetshåndbøker for nettverkene.

Økonomiforvaltning

Ft etablerte ny lønnssentral for departementer og statlige virksomheter 01.01.1999. I alt ble 44 tidligere og nye kunder koblet opp til den nye lønnssentralen i 1999.

Det gamle økonomisystemet ble faset ut i løpet av 1999. Ved utgangen av 1999 var i alt 42 kunder knyttet til regnskapssentralen i Ft.

I tillegg til systemavhengig opplæring gjennomførte Ft kompetansetiltak med i alt ca. 1 250 deltakere innenfor fagområdene lønn og regnskap.

I samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet utarbeidet Ft i 1999 «Funksjonell kravspesifikasjon for statlige lønns- og personaldatasystemer». Kravspesifikasjonen dannet grunnlag for nye rammeavtaler som ble utlyst i februar 2000.

Andre fellestjenester for departementene

Ft yter ulike fellestjenester overfor departementene. Dette gjelder bl.a. følgende:

  • Statens kantiner fikk i 1999 fornyet sin kontrakt i regjeringskvartalet etter å ha vunnet den utlyste anbudskonkurransen.
  • Driftsansvaret for sikringsinstallasjoner i Utenriksdepartementet ble overtatt av Ft i mars år 2000.
  • Videre er det foretatt utskifting av eldre elektronisk utstyr for automatisk adgangskontroll i regjeringskvartalet.

Resultatmål 2001

Styring og organisering

Ft gjennomfører i 2000 en strategiprosess for å utvikle en plan for omstilling av Ft i perioden 2001-2003. Sentrale føringer for Fts nye strategi er:

  • Ft skal prioritere sine primærkunder i regjeringsfellesskapet; departementene og Statsministerens kontor.
  • Ft skal styrke kundeorienteringen og skal gi et utvidet tilbud av fellestjenester til regjeringsfellesskapet.
  • Ft skal framskaffe tjenester i markedet på vegne av departementsfellesskapet der hvor det er mest kostnadseffektivt. Når strategiske, sikkerhetsmessige eller markedsmessige grunner tilsier det, vil tjenestene bli utført av Ft.

Større vekt på å betjene regjeringsfellesskapet vil innebære følgende sentrale mål for 2001:

  • Ft skal delta aktivt i oppfølgingen av nye strategier og rammevilkår for Ft, herunder bidra med å vurdere hvilke oppgaver som evt bør fases ut av Ft.
  • For å oppnå effektiv brukerkontakt for drøfting av strategi, tjenesteutvikling og brukerorientering, skal Ft videreutvikle evalueringssystemer for Fts tjenester og styrke og etablere nye fora for brukerkontakt.
  • For å tydeliggjøre tjenesteinnhold og gjensidige forpliktelser for viktige tjenester som Ft leverer, skal Ft ta i bruk tosidige driftsavtaler. Øvrige tjenester skal beskrives gjennom ytelsesdeklarasjoner.

Innkjøp

Ft skal bidra til at offentlige innkjøp gjennomføres effektivt, miljøvennlig, og at det oppnås besparelser. I 2001 skal Ft:

  • Effektivisere anskaffelsesprosessen i offentlige innkjøp ved å lede og forestå gjennomføringen av et program for elektronisk handel i det offentlige, i samråd med Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
  • Oppnå kvalitativt gode og økonomisk fordelaktige innkjøp i det offentlige ved å videreutvikle arbeidet med ramme- og samkjøpsavtaler på prioriterte områder, og profilere og informere om avtalene.
  • For å oppnå økt miljøbevissthet hos leverandører og offentlige innkjøpere skal Ft delta aktivt i arbeidet med videreføring av Grønn Stat-prosjektet.

Informasjonsforvaltning

Ft skal tilrettelegge regjeringens og departementenes trykte og elektroniske publikasjoner slik at disse er tilgjengelige for publikum og offentlig forvaltning på en effektiv måte:

  • Tydeliggjøre en enhetlig profil for departementenes dokumenter ved å standardisere disse i samvar med Grafisk designprogram for departementene, og utvikle felles brukergrensesnitt, logiske dokumentlenker og tidsmessig presentasjon på Internett.
  • Ivareta felles behov og støtte departementenes publiseringsarbeid i Odin.
  • Forbedre og effektivisere departementenes tilgang til biblioteks- dokumentasjons- og informasjonstjenester.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Ft skal tilby departementene aktuelle IT- og teletjenester, og være et kompetanseorgan på dette området. Videre skal Ft sørge for at departementenes fellesnett (Depnett) og Statens regionale informasjonsnett (SRI) blir driftet på en sikker og kostnadseffektiv måte:

  • For å oppnå sikker dokumentbehandling, -utveksling og -lagring, og skaffe tilveie tilbud på digital signatur skal Ft videreutvikle sikre og stabile nettverksløsninger.
  • Bidra til å forenkle den interne saksbehandlingen i departementene og oppnå gjenbruk av tilgjengelig informasjon ved å utvikle og tilby elektronisk kataloginformasjon om offentlige virksomheter og deres ansatte.
  • Effektivisere den samlede ressursbruk til IT i departementene ved å tilby sentrale løsninger for felles driftstjenester og IT-brukerstøtte, og utnytte nye teknologiske muligheter for integrasjon mellom telefoni, bildeoverføring og datautveksling.

Økonomiforvaltning

Ft skal tilby gode og effektive økonomisystemer overfor departementsfellesskapet:

  • Drifte, konsolidere og videreutvikle lønns- og regnskapstjenester og -systemer for departementer og som tilfredsstiller kravene i økonomiregelverket og kundenes behov.
  • Initiere, koordinere og gjennomføre kompetanse- og informasjonstiltak som sikrer gode økonomistyringsrutiner i forvaltningen i samarbeid med andre statlige virksomheter.
  • Bidra til at økonomisystemer til bruk i staten har funksjonalitet som muliggjør oppfyllelse av gjeldende regelverk.
  • Sluttføre arbeidet med inngåelse av rammeavtaler for statlig lønns- og personaldatasystem.
  • Bidra til å bedre økonomistyringen i departementene ved å utvikle og tilby nye rapporterings- og analyseløsninger.

Andre administrative fellestjenester og sikkerhet for departementene

Ft skal levere konkurransedyktige administrative fellestjenester av god kvalitet som dekker Statsministerens kontor og departementenes behov innen områdene posttjenester, kontortekniske anskaffelser, renhold, vakthold, sikkerhet og bedriftshelsetjenester:

  • Ny teknologi muliggjør bedre sikring av bygningene i regjeringskvartalet og en mer effektiv utnyttelse av ressurser på sikkerhetssiden. I forbindelse med drift, utvidelser og oppgradering av sikkerhetsanleggene, vil bl.a. digital bildebehandling bli vurdert.

Budsjett 2001

Post 01 Driftsutgifter

Per 01.03.2000 hadde Ft en bemanning tilsvarende 393 årsverk.

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter for Ft samt husleie for fellesområdene i Regjeringskvartalet. Bevilgningen dekker også Ft’s kostnader etter overtakelse av regnskapsføringen av Norsk lysningsblad fra Nortrykk pr. 01.01.2001.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen dekker utgifter ved produksjon av Norsk lysingsblad, som i henhold til kontrakt produseres av Nortrykk i Narvik.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen dekker utgifter i forbindelse med vedlikehold og nyinvesteringer av anleggsmidler som benyttes ved produksjon av fellestjenester.

Post 50 Viderefakturering av fellestjenester

Ft forskutterer på vegne av brukerne utgifter til enkelte fellestjenester, og mottar refusjon gjennom viderefakturering. Utgifter og inntekter skal balansere.

Kap. 4522 Statens forvaltningstjeneste, jf. kap. 1522

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Inntekter fra generell rådgivning
overfor departementene innen EDB-drift
252 453 134
02 Diverse inntekter 35 782
03 Driftsvederlag 2 Akademika 1 773 1 791 1 845
04 Inntekter 2 Norsk lysingsblad 44 604 45 901 47 278
05 Inntekter fra publikasjoner 2 704 720 742
07 Parkeringsinntekter 980 801 825
15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 153
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 1 631
Sum kap 4522 87 879 49 666 50 824

Post 01 Inntekter fra generell rådgivning overfor departementene innen EDB-drift

Posten omfatter inntekter fra kursvirksomhet og diverse betalt tjenesteyting overfor departementene.

Post 02 Diverse inntekter

Under posten regnskapsføres innbetalinger som følge av refusjonsavtaler for bestemte tjenester som Ft skaffer til veie.

Post 03 Driftsvederlag 2 Akademika

Posten gjelder kontraktsfestet refusjon til staten for retten til å selge offentlige publikasjoner.

Post 04 Inntekter 2 Norsk lysingsblad

Posten gjelder annonseinntekter fra Norsk lysingsblad.

Post 05 Inntekter fra publikasjoner

Posten gjelder inntekter fra salg av avtaleverket «Forarbeid til lovene».

Post 07 Parkeringsinntekter

Posten gjelder inntekter fra avgiftsbelagte parkeringsplasser i Regjeringskvartalet.

Programkategori 01.30 Partistøtte

Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner
118 812 131 333 131 333
71 Tilskudd til kommunepartiene
,
overslagsbevilgning
27 496 22 723 22 723
72 Tilskudd til kommunestyregruppene
, overslagsbevilgning
18 613 17 901 17 901
73 Tilskudd til fylkespartiene
,
overslagsbevilgning
42 197 46 722 46 722
74 Tilskudd til fylkestingsgruppene
, overslagsbevilgning
7 245 6 949 6 949
76 Tilskudd til de politiske partiers
sentrale
ungdomsorganisasjoner
, overslagsbevilgning
4 138 5 271 5 271
Sum kap 1530 218 502 230 899 230 899

Allmenn omtale

Tilskuddet gis for ett år av gangen og etter søknad. Søknad om tilskudd første år etter et valg anses å gjelde hele valgperioden så lenge søkeren ikke gir annen opplysning i perioden. Det stilles ikke betingelser for tilskuddet og staten fører ikke noen kontroll med disponeringen av midlene. Etter lov om offentliggjøring av politiske partiers inntekter plikter imidlertid alle partier som har stilt liste ved siste stortingsvalg å sende årlig regnskap over hovedorganisasjonens inntekter til Stortinget innen 30.06. hvert år. Et upartisk utvalg 2 Utvalget for fordeling av støtte til de politiske partier 2 foretar fordelingen til de sentrale partiorganisasjoner, avgjør eventuelle skjønnsspørsmål og virker som ankeinstans i klagesaker.

Budsjett

Bevilgningsforslaget for 2001 ligger på samme nominelle nivå som i saldert budsjett for 2000.

Post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

Post 70 er tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner. Bevilgningen fordeles forholdsmessig etter partienes stemmetall ved siste stortingsvalg. For 2001 legges resultatet av Stortingsvalget 1997 til grunn for fordelingen til organisasjonene. For å kunne oppnå tilskudd må partiene ha stilt lister i minst halvparten av valgdistriktene ved siste stortingsvalg og ha oppnådd mer enn 2,5 pst. i tilslutning.

Post 71-74 Tilskudd til kommune- og fylkespartiene, kommunestyregruppene og fylkestingsgruppene

Post 71-74 er tilskudd til de politiske partiers lokale organisasjoner og til gruppene i fylkestingene og kommunestyrene. Resultatet ved kommune- og fylkestingsvalget høsten 1999 legges til grunn for beregning av tilskuddet til den enkelte partigruppering sammen med de respektive satsene. Satsene vil bli beregnet og sendt ut i eget rundskriv, jf. for øvrig forslag til eget romertallsvedtak.

Post 76 Tilskudd til partienes sentrale ungdomsorganisasjoner

Post 76 er tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner. Bevilgningen fordeles forholdsmessig etter partienes sentrale organisasjoners stemmetall ved siste stortingsvalg. For 2001 legges resultatet av Stortingsvalget 1997 til grunn for fordelingen til ungdomsorganisasjonene.

Programkategori 01.40 Pensjoner m.m.

Utgifter under programkategori 01.40 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr. 00/01
1540 Statens Pensjonskasse, jf. kap. 4540 146 529 110 090 -100,0
1541 Pensjoner av statskassen 13 811 33 140 14 771 -55,4
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen
for apoteketaten
5 568 653 6 331 069 6 671 021 5,4
1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 253 427 257 260 269 609 4,8
1544 Boliglån til statsansatte 2 614 451 1 500 000 1 500 000 0,0
1545 Ventelønn mv., jf. kap. 4545 211 853 181 025 246 123 36,0
1546 Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 4546 13 746 19 000 13 217 -30,4
1547 Gruppelivsforsikring, jf kap. 4547 66 883
2470 Statens pensjonskasse -656
Sum kategori 01.40 8 822 469 8 431 584 8 780 968 4,1

Inntekter under programkategori 01.40 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr. 00/01
4540 Statens Pensjonskasse, jf. kap. 1540 74 509 44 928 -100,0
4545 Ventelønn, jf. kap. 1545 19 749 18 633 19 565 5,0
4546 Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 1546 53 754 50 396 52 707 4,6
4547 Gruppelivsforsikring, jf. kap. 1547 22 364
Sum kategori 01.40 148 012 113 957 94 636 -17,0

Hovedutfordringer 2 utviklingstrekk

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn samt for skoleverket. Tjenestepensjonsordningen er finansiert dels gjennom pensjonstrekk i den enkelte arbeidstakers lønn, dels ved bidrag fra arbeidsgiver.

Ytelsene i den statlige pensjonsordningen omfatter:

  • Alderspensjon.
  • Uførepensjon.
  • Enke- og enkemannspensjon.
  • Barnepensjon.

I tillegg utbetales det etter bestemte regler:

  • Gruppelivsforsikring ved dødsfall i tjenesten.
  • Erstatning ved yrkesskade.
  • Ventelønn/vartpenger ved overtallighet.
  • Pensjoner av statskassen.
  • Førtidspensjon.
  • Avtalefestet pensjon (AFP).
  • Boliglån.

Pensjonsytelsene samordnes med ytelsene fra folketrygden.

De statlige pensjonstjenestene administreres av Statens Pensjonskasse (SPK). Statens tjenestepensjonsordning har gjennom årene vært den største pensjonsordningen i Norge, og har i stor grad dannet mønster for andre offentlige og private tjenestepensjonsordninger.

Prognoser viser at det blir en stabil økning i antall pensjoner frem til 2004. Fra 2004 blir det en kraftig økning i veksten pga. eldrebølgen. SPK forventer en økning av antall pensjoner fra dagens nivå på ca. 180 000 til nærmere 300 000 i 2015. Veksten i antall pensjoner de kommende 15 år vil være mer enn dobbelt så stor som i de foregående 20 år. Utviklingen vil være uavhengig av antall yrkesaktive medlemmer i SPK.

Figur 5.2: Utvikling i antall pensjoner 1999 - 2015

Hovedmål og strategier

Pensjonsordningen

Hovedmålet med den statlige tjenestepensjonsordningen er at tjenestepensjonen, sammen med ytelser fra folketrygden, skal gi statens arbeidstakere en trygg pensjonisttilværelse etter at de har forlatt tjenesten. Tjenestepensjonsordningen er en sentral del av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, og bidrar til at staten kan rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft.

For å følge opp denne målsettingen vil Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeide for å:

  • Tilpasse de krav som må stilles til den statlige pensjonsordningen, både på ytelses- og rettighetssiden.
  • Forenkle lov og regelverk i pensjonsfaglige spørsmål og derved gjøre informasjonsoppgaven overfor medlemmene enklere.
  • Gi SPK driftsmessige rammebetingelser til å administrere de pensjonsordninger som virksomheten er tillagt, herunder stimulere til at SPK videreutvikler informasjonsteknologiske verktøy for å forenkle og kvalitetssikre oppgaveløsningen.

Omdanning av SPK til forvaltningsbedrift

Arbeids- og administrasjonsdepartementet oppnevnte høsten 1999 et utvalg (Grøholtutvalget) med mandat å vurdere og anbefale fremtidig styrings-, organisasjons- og finansieringsform for SPK. I forkant av utvalgets arbeid ga departementet Statskonsult i oppdrag å anbefale framtidig tilknytningsform for SPK. Statskonsults rapport (1999: 17) var et sentralt arbeidsgrunnlag for utvalget. Utvalgets anbefalinger ble sendt på bred høring.

På bakgrunn av utvalgets anbefalinger, Statskonsults anbefalinger, høringsuttalelsene og departementets vurderinger omdannes SPK med virkning fra 01.01.2001 fra ordinært forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift. Dette vil ivareta SPKs behov for effektivitet, handlefrihet og omstillingsevne. Herunder ligger muligheten til en mer fleksibel driftsorganisasjon som lettere kan tilpasses i takt med økningen i antall pensjonister som vil komme i årene framover. En omdanning av SPK til forvaltningsbedrift vil fortsatt ivareta behovet for overordnet styring og kontroll med SPK. Primært vil en omdanning til forvaltningsbedrift være en endring av budsjett- og regnskapstekniske spørsmål for SPK. Omleggingen til forvaltningsbedrift innebærer at SPKs driftsbudsjett nettobudsjetteres. SPKs utgifter til drift, renter, avskrivninger og avkastningskrav vil bli dekket ved at det fastsettes betaling for de ulike ytelser, eksempelvis oppstart, endringer og stopp av pensjoner. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil fastsette prisene basert på en aktivitetsbasert finansieringsmodell.

Fondering av framtidige pensjonsforpliktelser for fristilte statlige medlemsvirksomheter i SPK

I St.meld. nr. 33 (1993-94) ble spørsmålet om fristilte statlige virksomheters medlemskap i SPK drøftet. Av hensyn til at de ansatte i disse virksomhetene skulle få anledning til kontinuitet og trygghet i sine pensjonsordninger, ble det bestemt at virksomhetene på frivillig basis skulle få mulighet til fortsatt medlemskap i SPK. Det ble videre bestemt å innføre aktuariell beregning av pensjonskostnadene for disse virksomhetene, og at beregningene skulle foretas på grunnlag av avkastning fra simulerte (fiktive) fond. I denne sammenheng vurderer departementet nå alternative løsninger, herunder reelle fond. Departementet vil komme tilbake til dette spørsmålet.

Kap. 1540 Statens Pensjonskasse, jf. kap. 4540

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter 135 699 105 090
21 Spesielle driftsutgifter
, kan overføres
10 830 5 000
Sum kap 1540 146 529 110 090

Allmenn omtale

Som følge av omdanningen til forvaltningsbedrift er bevilgningen lagt til Statens Pensjonskasses (SPKs) driftsorganisasjon, nytt kap. 2470 Statens Pensjonskasse. SPK administrerer den statlige tjenestepensjonsordningen, Pensjonsordningen for apoteketaten, Pensjonsordningen for statsråder, Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter, Pensjonsordningen for kunstnerisk personale ved Den Norske Opera og Pensjonsordningen for ledsagere i utenrikstjenesten. Målt etter antall medlemmer, er SPK den største pensjonskassen i Norge. Ca. 850 000 medlemmer er tilknyttet pensjonsordningene SPK administrerer. Av de ca. 850 000 medlemmene er det ca. 180 000 pensjonister, ca. 290 000 yrkesaktive medlemmer, ca. 250 000 tidligere medlemmer med opparbeidede rettigheter og ca. 130 000 med tjenestetid mindre enn tre år.

SPKs medlemmer er statsansatte, lærere i grunnskolen og i videregående skole, arbeidstakere i en del fristilte statlige virksomheter, samt arbeidstakere i en del ikke-statlige ideelle og humanitære virksomheter der dette er særlig besluttet av Stortinget.

SPKs virksomhet er i hovedsak regulert i lov om Statens Pensjonskasse, lov om folketrygd, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, samt de enkelte særlover knyttet til de øvrige ordningene SPK administrerer.

Driftsutgifter til de ulike ordningene som SPK administrerer har blitt dekket over dette budsjettkapitlet.

SPKs viktigste kundegrupper er medlemmer (pensjonister og yrkesaktive) og arbeidsgivere.

Pensjonister omfatter alders-, uføre- og etterlattepensjonister. I tillegg kommer de som har tatt ut avtalefestet pensjon.

I tillegg til de pensjonsrettigheter som opptjenes gjennom medlemskapet i en pensjonsordning, kommer yrkesaktive medlemmer inn under en eller flere av følgende tilleggsytelser som administreres av SPK, avhengig av hvilken ordning de er medlem av:

  • Boliglån, jf. kap. 1544.
  • Ventelønn, jf. kap. 1545.
  • Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 1546.
  • Gruppelivsordningen, jf. kap. 1547.

Rapport

Prioriteringer og ressurssituasjon

Antallet pensjoner utbetalt av SPK er stadig økende, og utgjorde 179 589 per 31.12.1999. Dette er en økning på ca. 4,4 pst. i forhold til året før. Fra 1990 til 1999 var det en økning på drøye 44 000 pensjoner eller nesten 33 pst. Dette gir en gjennomsnittlig volumøkning på ca. 3,6 pst. per år. Medlemmenes krav om informasjon har også økt vesentlig som følge av økt oppmerksomhet omkring pensjonsspørsmål. Gjennomgang og oppretting av historiske medlemsdata medfører også økt arbeidsbelastning i organisasjonen.

SPK har prioritert å starte nye pensjoner og innførte i 1999 en utbetalingsgaranti som garanterer at dersom en søker om pensjon i tide, skal den utbetales første måned etter lønnsopphør. Garantien ble oppfylt i over 99 pst. av tilfellene. På informasjonssiden har SPK prioritert generell informasjon til store medlemsgrupper fremfor individuell informasjon til enkeltmedlemmer. SPK har fortsatt et forbedringspotensiale på kvaliteten på pensjonsutbetalingene. Målinger viser at det er klare sammenhenger mellom økt produksjon, arbeidsbelastning og kvalitetsutviklingen. En annen viktig faktor er kvaliteten i medlemsdata. Korrekte og oppdaterte data om medlemstid, lønnsutvikling, stillingsprosent, variable tillegg m.m. er helt avgjørende for at pensjonen skal kunne beregnes korrekt. Resultatet for 1999 viser at det relative antallet saker det er avdekket feil i beregningene av ikke er blitt lavere, men størrelsen på feilbeløpet er redusert. SPK startet ca. 16 000 nye pensjoner i 1999. Samlet utbetalte SPK pensjoner for ca. 9 mrd. kroner. Av de som fikk for lite utbetalt pensjon var beløpet i 53,2 pst. av tilfellene mindre enn 500 kroner per måned før skatt. I 1999 utbetalte SPK 16,3 mill. kroner i renter på grunn av for sen eller for lite utbetalt pensjon. Dette tilsvarer 1,80 promille av pensjonsutbetalingene. Avskrivninger på grunn av tidligere utbetalt for mye pensjon utgjorde 1,26 promille av pensjonsutbetalingene, eller 11,5 mill. kroner.

Boliglån, jf. kap. 1544

I 1999 utbetalte SPK over 9 000 nye lån. Ca. 50 pst. av utbetalingene gjaldt lån til kjøp av ny bolig, mens de resterende gjaldt lån til refinansiering. Ved utgangen av 1999 var antall lån over 24 000 og hovedstolen var på ca. 4 mrd. kroner.

Gruppeliv

Det ble utbetalt forsikringsbeløp etter 275 personer med til sammen 76,9 mill. kroner. Gjennomsnittlig utbetalt forsikringsbeløp var på 279 643 kroner. I 1999 ble forsikringsbeløpene utbetalt i snitt 17 dager etter SPK hadde mottatt alle opplysninger over hvem som har rett til å motta beløpet.

Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 1546

SPK hadde i 1999 179 utbetalinger vedrørende yrkesskadeforsikring. Gjennomsnittlig utbetaling i 1999 var 266 300 kroner. I 1999 ble forsikringsbeløpene i ca. 82 pst. av sakene utbetalt innen fire uker etter at nødvendig dokumentasjon forelå i SPK.

Ventelønn, jf. kap. 1545

Ved utgangen av 1999 var totalt 2 132 personer omfattet av ventelønnsordningen. Flere ventelønnsberettigede er i arbeid. Ved utgangen av 1999 hadde 416 ventelønnsmottakere stopp i utbetalingen på grunn av midlertidig arbeid. Flere ventelønner avkortes også i forhold til variabel arbeidsinntekt per måned. I 1999 ble ventelønnen utbetalt i første måned etter lønnsopphør i 96,5 pst. av alle sakene.

Informasjon og service

SPK besvarte ca. 60 000 telefoner vedrørende pensjonsspørsmål i 1999 og ca. 7 500 brev. Svarprosenten på telefon har blitt vesentlig bedre i 1999, og ved utgangen av året ble over 90 pst. av alle oppringninger besvart ved første anrop. Brev besvares i hovedsak innen fire uker, eller med midlertidig svar innen fire uker.

TOPP-prosjektet

Det Teknologiske OmstillingsProsjektet i Pensjonskassen (TOPP) som har pågått siden 1995, ble avsluttet ved utgangen av 1999. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil foreta en evaluering av prosjektet.

Prosjekt Datakvalitet (PDK)

Arbeidet med å kvalitetssikre medlemsdatabasen startet i 1998 som en videreføring av Konverteringsprosjektet hvor alle SPKs medlemsopplysninger ble gjort tilgjengelig for elektronisk databehandling. En mest mulig oppdatert og riktig medlemsdatabase er en forutsetning for å få korrekt og effektiv saksbehandling i SPK samt størst mulig gevinst fra TOPP-prosjektet. PDK er et omfattende prosjekt der det bl.a. må satses betydelig på utvikling av elektroniske systemløsninger for oppgradering av medlemsdatabasen.

Prosjektet så langt har muliggjort utsendelse av oversikt over medlemmenes opptjente rettigheter (pensjonsoppgave) for de deler av medlemsmassen som er kvalitetssikret. Videre er store deler av medlemsmassen elektronisk oppgradert. Per 01.09.2000 er det oppgradert drøyt 50 000 medlemmer, der andel «elektronisk korrekte» medlemmer har økt med over 10 pst., mens antall mangler og feil totalt er over halvert. Samtlige med løpende medlemskap er videre kvalitetssikret mht. siste registrerte opplysninger i SPK. Det er etablert løsninger for effektiv og sikker fastsettelse av premie. Registeret over alle arbeidsgivere tilknyttet SPK er startet oppgradert, og rutinene og løsningene for innrapportering av medlemsdata er forbedret. Aktuelt regelverk er gjennomgått med sikte på forbedring.

Resultatmål

  • Pensjoner 2 Utbetale en korrekt beregnet pensjon til rett tid. SPK skal drive målrettet informasjon med særlig vekt på rettighetsinformasjon og de oppgaver/plikter som tilligger medlemmene og arbeidsgiverne.
  • Lån 2 Alle søknader om nye lån skal behandles innen en måned. Ventetiden for behandling av søknader om refinansiering skal ikke overstige fire måneder og alle søknader skal innen 01.09.2001 behandles innen en måned.
  • Gruppelivsforsikring 2 Forsikringsbeløpene skal utbetales innen to uker etter SPK har mottatt dokumentasjon for hvem som har rett til å motta forsikringsbeløpet.
  • Yrkesskadeforsikring 2 80 pst. av forsikringsbeløpene skal utbetales innen fire uker etter at folketrygdens avgjørelse eller annen nødvendig dokumentasjon er mottatt. Årsaken til at resultatmålet ikke settes høyere, er den kompleksitet som ligger i mange av sakene, og det faktum at de fleste sakene ofte strekker seg over mange år før det endelige sluttoppgjøret gjennomføres.
  • Ventelønn 2 Beløpet skal utbetales første måned etter lønnsopphør.
  • Prosjekt Datakvalitet 2 Arbeidet med å oppgradere medlemsdatabasen skal fortsette slik at medlemmene etter hvert kan motta korrekt pensjonsoppgave. Det skal arbeides videre med oppgradering av registeret over alle arbeidsgivere tilknyttet SPK, og for at resterende leverandører av lønnssystemer tilpasser seg SPKs kravspesifikasjon for innrapportering av medlemsdata. Gjennomgang av aktuelt regelverk med sikte på forenkling skal fortsettes og følges opp. Det skal bygges ut web-baserte løsninger for informasjon og kvalitetssikring over internett.

Budsjett

Som følge av omdanningen til forvaltningsbedrift er bevilgningen lagt til SPKs driftsorganisasjon, nytt kap. 2470 Statens Pensjonskasse.

Kap. 4540 Statens Pensjonskasse, jf. kap. 1540

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Refusjon fra pensjonsordningen for apoteketaten 5 312 4 786
02 Tilfeldige inntekter 4 878 61
03 Refusjon administrasjonskostnader førtidspensjonering 2 823 1 669
04 Inntekter aktuarberegninger 56 685 37 323
05 Administrasjonsinntekter gruppelivsordning 1 177 1 089
06 Administrasjonsinntekter yrkesskadeforsikring 898
15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 292
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 2 444
Sum kap 4540 74 509 44 928

Postene 01205

Som følge av omdanningen til forvaltningsbedrift inngår post 01 som en inntekt under kap. 2470, postene 02, 03 og 04 er tilbakeført til kap. 1542 og post 05 er ført på nytt kap. 4547.

Kap. 1541 Pensjoner av statskassen

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter
,
overslagsbevilgning
13 811 33 140 14 771
Sum kap 1541 13 811 33 140 14 771

Allmenn omtale

Før staten etablerte sin tjenestepensjonsordning, ble tjenestepensjon gitt som gavepensjon av statskassen. Ordningen består fortsatt for visse grupper som ikke har opptjente pensjonsrettigheter i Statens Pensjonskasse (SPK). Pensjoner av statskassen bevilges over dette kapitlet, og utbetales vanligvis gjennom SPK.

Det er to hovedgrupper som gis pensjon av statskassen:

  • Arbeidstakere som har hatt statlig tjenesteforhold uten mulighet for å bli medlem av SPK gis tilleggspensjon når de senere er blitt medlemmer og har rett til pensjon derfra. Det er særlige retningslinjer om pensjon for krigstjeneste.
  • Stedlige tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner gis billighetspensjon av statskassen ut fra forholdene på stedet. Denne ordningen administreres i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Budsjett

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke forventede utbetalinger til pensjoner fra statskassen.

Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter
, overslagsbevilgning
5 250 320 6 044 297 6 351 613
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse
,
overslagsbevilgning
55 266 68 463 76 150
71 Tilskudd til Pensjonsordningen for apoteketaten
,
overslagsbevilgning
42 000
72 For lærere i grunnskolen
, overslagsbevilgning
221 067 218 309 243 258
Sum kap 1542 5 568 653 6 331 069 6 671 021

Allmenn omtale

Kapitlet dekker utgifter til ytelser som etter lov om Statens Pensjonskasse eller andre lover skal utbetales av Statens Pensjonskasse (SPK). Videre dekker kapitlet utgifter til avtalefestet førtidspensjon (AFP). Pensjoner fra SPK er alderspensjon, uførepensjon, avtalefestet pensjon, enke-/enkemannspensjon, barnepensjon og vartpenger.

Rapport

Netto økning i antall pensjoner var 4 199 fra 01.01. 2 31.12.1999.

Samordning

Det alt vesentlige av samordningsfradragene er fradrag for pensjon fra folketrygden. Ytelsene fra folketrygden er regulert med virkning for samordningen. Per 01.05.2000 utgjør grunnbeløpet i folketrygden (G) kr 49 090 og særtillegget (i pst. av G) 79,33 pst. for enslige og 74,0 pst. for ektefeller.

Overføringer fra statskassen

Differansen mellom utgifter og inntekter utgjør overføringer fra statskassen. Overføringene i 1999 utgjorde 5 527 mill. kroner, en økning på 1,5 pst. fra året før. Økningen skyldes økning i antall pensjoner på 2,4 pst., og at flere virksomheter som betaler arbeidsgiveravgiften direkte har fått denne aktuarielt beregnet, noe som har medført lavere premie.

Pensjonsordningen for apoteketaten

I følge lov om pensjonsordning for apoteketaten skal staten dekke den del av pensjonsutgiftene som skyldes tjenestetid før loven trådte i kraft 01.06.1953. Staten foretok med virkning fra 01.10.1998 en kapitalutløsning av det resterende statstilskuddet med 56,717 mill. kroner. Staten har dermed ikke flere økonomiske forpliktelser for ordningen.

Budsjett

Forutsetninger for budsjettet i 2001

Forslaget til budsjett for 2001 bygger på følgende forutsetninger:

  • Vekst i pensjonsutbetalinger: 3,5 pst. per år.
  • Grunnbeløp i folketrygden: 49 090 kroner fra 01.05.2000.
  • Innskuddet er beregnet på grunnlag av lønnsregulativet av 01.05.2000 og forutsetter konstant lønnsnivå.
  • Uendret antall spesielle førtidspensjoner.
  • Anslagene legger til grunn at de etater/institusjoner som er medlemmer i SPK i dag, fortsetter sitt medlemskap i SPK.

SPKs finansieringssystem bygger på et utligningssystem som innebærer at de årlige pensjonsutbetalinger delvis dekkes ved SPKs løpende inntekter.

Etter pgf. 41 i lov om Statens Pensjonskasse skal den del av netto pensjonsutgifter som ikke dekkes av pensjonsinnskudd og fondsavkastning dekkes av staten ved årlige bevilgninger.

I følge lovens pgf. 16 er alle medlemmer pålagt å betale innskudd med 2 pst. av pensjonsgrunnlaget. Videre er en rekke institusjoner og etater pålagt å yte en arbeidsgiverandel. Arbeidsgiverandelen beregnes nå aktuarielt for de fleste av de som betaler denne direkte, og vil derfor variere fra virksomhet til virksomhet, avhengig av bl.a. lønnsnivå, aldersfordeling og pensjonsalder.

Budsjettering og regnskapsføring er for ca. halvparten av medlemmene ordnet etter den såkalte nettometoden, dvs. at en utelukkende budsjetterer med lønn etter fradrag av pensjonsinnskudd. Arbeidstakerne i disse institusjonene får utbetalt lønn fratrukket pensjonsinnskuddet, men det blir ikke overført pensjonsinnskudd eller arbeidsgiverandel til SPK. Statstilskuddet må derfor i vesentlig grad oppfattes som et «en bloc-innskudd» fra de virksomheter som ikke er pålagt å yte innskudd direkte.

Tabell 5.3. Pensjonskassens inntekter og utgifter

Regnskap
1999
Budsjett 2000
etter lønns- og
trygdeoppgjør
Forslag
2001
Pensjonsutbetalinger 8 315 165 9 208 747 9 571 735
AFP-pensjoner 401 389 989 745 1 039 491
Førtidspensjoner 289 092 476 775 483 806
Yrkesskadeforsikring 27 273 21 262 21 576
Gruppelivsordning 1)> 77 221 72 758
Renter pensjonsutbetalinger 16 336 16 837 17 683
Renter refusjonspensjoner 2 808 5 152 5 411
Advokat- og legehonorarer 2)> 3 245 3 771
Renter av lån av statskassen 3)> 127 580 220 000 330 000
Administrasjonsutgifter 182 935
Utgifter i alt 9 260 109 11 015 047 11 652 637
Medlemsinnskudd 803 575 1 024 409 1 143 581
Arbeidsgiverinnskudd 1 965 518 2 435 192 2 929 369
AFP 2 premie 408 813 456 020 477 909
Gruppelivspremie 4)> 38 056 30 269
Refusjon yrkesskade 29 090 21 173 21 486
Kapitalavkastning 106 296 29 058 29 058
Refusjonspensjoner førtidspensjoner 332 200 325 782 330 585

Refusjonspensjoner andre ordninger

49 909

48 907

49 628

Inntekter i alt

3 733 457

4 370 810

4 981 616

Samlet tilskudd (utgifter 2 inntekter)

5 526 652

6 644 237

6 671 021

1) Flyttet til kap. 1547

2) Flyttet til kap. 2470

3) Ny bevilgning som skal dekke kostnader til administrasjon av den statlige tjenestepensjonsordningen i form av inntekt til SPK forvaltningsbedrift, jf. kap. 2470 og kap. 1540.

4) Flyttet til kap. 4547

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter medlemsinnskudd og arbeidsgiverandel for tilsatte i staten, utenom statens forretningsdrift.

Post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse

Posten omfatter arbeidsgiverandel for tilsatte i ikke-statlige sosiale og humanitære institusjoner som er medlemmer av SPK.

Post 72 For lærere i grunnskolen

Posten omfatter differansen mellom premieinntekter og pensjonsutbetalinger for tidligere opptjente rettigheter for undervisningspersonell i grunnskolen.

Kap. 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter
,
overslagsbevilgning
248 506 252 267 264 376
70 For andre medlemmer av Statens
Pensjonskasse
, overslagsbevilgning
4 921 4 993 5 233
Sum kap 1543 253 427 257 260 269 609

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av en beregnet arbeidsgiverandel for virksomheter som ikke er pålagt å innbetale slik arbeidsgiverandel direkte til Statens Pensjonskasse (SPK). Dette omfatter arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen og for andre medlemmer i SPK som ikke betaler arbeidsgiveravgift. For statlige virksomheter skal det betales 14,1 pst. arbeidsgiveravgift.

Budsjett

Post 01 Driftsutgifter

Posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet for statsforvaltningen.

Post 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse

Posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet for andre medlemmer i SPK som ikke betaler arbeidsgiverandel direkte til SPK.

Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
90 Lån
,
overslagsbevilgning
2 614 451 1 500 000 1 500 000
Sum kap 1544 2 614 451 1 500 000 1 500 000

Allmenn omtale

I hovedtariffavtalen for statsansatte er det tatt inn bestemmelser om en låneordning som staten som arbeidsgiver skal ha for sine ansatte. Statens Pensjonskasse (SPK) administrerer ordningen. Ordningen finansieres ved hjelp av SPKs fond og ved bevilgninger over statsbudsjettet i den utstrekning fondets midler ikke strekker til.

Lån gis med inntil kr 500 000 til anskaffelse av bolig eller refinansiering av boliglån. Lån gis mot sikkerhet innenfor 80 pst. av boligens lånetakst/omsetningsverdi. Lånet har en maksimal nedbetalingstid på 30 år, hvorav 3 år kan gis avdragsfritt.

Renten fastsettes til normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold, med tillegg på et halvt prosentpoeng. Renten for boliglån er for 2000 fastsatt til 5,5 pst. p.a.

Rapport

For ytterligere rapportering henvises det til omtalen under kap. 1540 Statens Pensjonskasse.

Budsjett

Post 90 Lån

Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utbetalinger til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av SPKs fond.

Kap. 1545 Ventelønn mv., jf. kap. 4545

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter
,
overslagsbevilgning
211 853 181 025 246 123
Sum kap 1545 211 853 181 025 246 123

Allmenn omtale

Ventelønnsordningen er hjemlet i lov av 4. mars 1983 nr. 3, og gir oppsagte tjenestemenn rett til ventelønn og fortrinnsrett til annet statlig arbeid. Ventelønnsmottakere har anledning til å søke enkelte nye stillinger i staten før offentlig kunngjøring. Kapitlet dekker de løpende ventelønnsutgiftene.

Budsjett

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utbetalinger til ventelønn.

Kap. 4545 Ventelønn, jf. kap. 1545

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Refusjon statlig virksomhet mv. 19 749 18 633 19 565
Sum kap 4545 19 749 18 633 19 565

Post 01 Refusjon statlig virksomhet

Posten omfatter refusjon av utbetalt ventelønn for ikke-fristilte virksomheter.

Kap. 1546 Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 4546

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter
,
overslagsbevilgning
13 746 19 000 13 217
Sum kap 1546 13 746 19 000 13 217

Allmenn omtale

Alle som utfører arbeid i arbeidsgivers tjeneste, er omfattet av lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Staten som arbeidsgiver er selvassurandør, men arbeidstakere i staten har de samme rettigheter etter loven som andre arbeidstakere. Arbeidstakere som omfattes av hovedtariffavtalen i staten, er i tillegg dekket av reglene i avtalens fellesbestemmelser om ytelser ved yrkesskader. Yrkesskadeordningen omfatter personskader som skyldes arbeidsulykker og sykdommer som skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser. Ytelsen skal gis uten hensyn til om noen er skyld i skaden. Vilkåret er at skaden/sykdommen påføres i arbeid på arbeidsstedet og i arbeidstiden.

Fra 01.01.1995 overtok Statens Pensjonskasse (SPK) saksbehandlingen for alle yrkesskadetilfeller i staten. Arbeidsgivere kunne velge om de selv ville sluttbehandle eldre saker eller om de ville oversende saken til behandling i SPK. Fra 01.01.1996 er yrkesskadeforsikringen i staten basert på et premiesystem. Dette innebærer at arbeidsgivere blir avkrevet en premie hvert år som skal dekke kostnadene for de skader som konstateres dette året, også om skaden meldes og gjøres opp flere år senere. For saker som behandles av SPK og der skaden ble konstatert før 01.01.1996, utbetales erstatningen fra SPK, som deretter krever beløpet refundert fra den aktuelle arbeidsgiver. Skader konstatert etter 01.01.1996 blir dekket av innbetalt premie.

Budsjett

Post 01 Driftsutgifter

Forslaget til bevilgninger på denne posten skal dekke utgiftene til yrkesskadeutbetalinger i 2000 og de administrative utgifter til forvaltnings-bedriften SPK.

Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring, jf. kap. 1546

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Premie yrkesskadeforsikring 51 086 48 213 52 707
02 Administrasjonsinntekter yrkesskadeforsikring 2 668 2 183
Sum kap 4546 53 754 50 396 52 707

Post 01 Premie yrkesskadeforsikring

Forslaget til bevilgning gjelder innbetaling av yrkesskadeforsikringspremie fra alle arbeidsgivere som omfattes av ordningen. Innbetalt premie er vesentlig høyere en forventet utbetalt erstatning i 2001. Dette har sammenheng med at det ofte kan ta flere år før skadetidspunktet blir konstatert og utbetalingene dermed først kommer flere år etter at premien er innbetalt.

Post 02 Administrasjonsinntekter yrkesskadeforsikring

Yrkesskadeforsikringsordningen er forutsatt å være administrativt selvfinansierende. Dette innebærer at den enkelte arbeidsgiver skal dekke SPKs administrative utgifter til ordningen. Dette gjøres ved at det til premien legges et administrasjonsgebyr. Gebyret inntektsføres på denne posten. Ved omdanningen av SPK til forvaltningsbedrift vil denne posten bortfalle.

Kap. 1547 Gruppelivsforsikring, jf kap. 4547

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
01 Driftsutgifter 66 883
Sum kap 1547 66 883

Allmenn omtale

Bevilgningen gjelder gruppelivsordningen etter pgf. 23 i hovedtariffavtalens fellesbestemmelser. Bevilgningen ble tidligere foretatt under kap. 1542, men er i forbindelse med omleggingen av Statens Pensjonskasse til forvaltningsbedrift skilt ut som et eget kapittel.

Kap. 4547 Gruppelivsforsikring, jf. kap. 1547

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Premieinntekter gruppelivsforsikring 22 364
Sum kap 4547 22 364

Post 01 Premieinntekter gruppelivsforsikring

Posten gjelder de virksomheter som betaler gruppelivspremie direkte til Statens Pensjonskasse.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

(i 1 000 kr)
Underpost Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
24.1 Driftsinntekter,
overslagsbevilgning
-228 833
24.2 Driftsutgifter,
overslagsbevilgning
188 319
24.3 Avskrivninger 29 843
24.4 Renter av statens kapital 2 015
24.5 Til reguleringsfondet 0
24 Driftsresultat -8 656
45 Investeringer i medlemsdatabasen 8 000
Sum kap 2470 -656

Allmenn omtale

I forbindelse med omdanning av Statens Pensjonskasse (SPK) til forvaltningsbedrift, jf. omtale under programkategori 01.40 og kap. 1540 er prinsippene for nettobudsjettering lagt til grunn.

Post 24.1 Driftsinntekter

Driftsinntektene baseres seg på en stykkprismodell knyttet til de enkelte hovedarbeidsoppgavene, jf. Grøholtutvalgets rapport kap. 6. Stykkprisen er fastsatt ut fra at den skal være kostnadsdekkende inklusive rentekostnader, avskrivingskostnader og overskuddskrav. Det er lagt til grunn at driftsinntektene skal tilsvare foreslåtte bevilgninger for 2001 med tillegg for forventet merinntekter og kapitalkostnadene.

Prismodellen tar hensyn til den enkelte pensjonsordnings etterspørsel etter tjenester fra SPK. Stykkprisen de betaler skal dekke både de faste- og variable kostnadene som er forbundet med den tjenesten SPK som administrator utfører. Alle kostnader med unntak av felleskostnader (husleie, strøm etc) kan henføres direkte til de enhetene som produserer tjenestene. Felleskostnadene vil i utgangspunktet være avhengige av antall ansatte og er fordelt etter antall årsverk i de organisatoriske enhetene.

Når kostnadene er kjente, vil departementet på bakgrunn av antall produserte enheter og den tid det tar å produsere den enkelte tjeneste, kunne fastsette en kostnadsdekkende stykkpris.

Også for de andre virksomhetsområdene (lån, yrkesskade, gruppeliv, ventelønn og kapitalforvaltning) er det fastsatt priser ut fra prinsippene i Grøholtutvalget.

Post 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene er basert på et tilsvarende aktivitetsnivå som for budsjetterminen 2000. Videre er det lagt inn kostnader til pensjonspremie, fordi alle forvaltningsbedrifter skal betale pensjonspremie direkte. I tillegg er det lagt inn kostnader til å betale Rikstrygdeverket for de betalingsoppdrag som de gjør. Kostander til lege- og advokathonorarer er flyttet fra tilskuddsbudsjettet (kap. 1542) til drift for å rendyrke prinsippet om at alle administrative kostnader knyttet til administrasjon av pensjonsordningene skal føres på forvaltningsbedriften.

Post 24.3 Avskrivninger

Avskrivningssatser tilsvarende de maksimalsatser og regler som er fastsatt i skatteloven og tilhørende bestemmelser er benyttet. I henhold til disse reglene er investeringer med opprinnelig kostpris på til sammen 103 453 909 mill. kroner aktivert. Av dette utgjør IT-utstyr, samt inventar og annet utstyr ca. 16,9 mill. kroner. Videre er det egenutviklede pensjonsberegningssystemet KASPER MP aktivert med 79 mill. kroner og kjøp av nytt lånesystem med 7,6 mill. kroner.

Post 24.4 Renter av statens kapital

I henhold til reglene for forvaltningsbedrifter skal det svares rente for den kapital som er investert i vedkommende bedrift. For forvaltningsbedrifter blir alle investeringer utgiftsført brutto, men det skal beregnes renter som om disse var et lån. Med investeringer menes normalt bevilgninger gitt over postgruppe 30-49. Det har de siste 10 år ikke blitt foretatt investeringer over disse postene. SPK har imidlertid fått særskilte investeringsbevilgninger over 21-posten. Forutsetningene for disse bevilgningene er av en slik art at de nå må bevilges over en 45-post. Det legges derfor nå til grunn at det skal svares rente av denne kapitalen i henhold til gjeldende regler. Rentesatsen skal settes lik gjennomsnittlig 5 årlig statsobligasjonsrente i 12 måneders perioden fram til oktober året før regnskapsåret.

Post 24.5 Til reguleringsfond

Denne posten gjelder avsetninger til reguleringsfondet. Ut fra prinsippet om at prisene skal fastsettes til å være kostnadsdekkende, vil det ikke bli noe avsetninger til reguleringsfondet i 2001. Regnskapsmessig vil det kunne bli foretatt avsetninger, dersom SPK klarer å frembringe et resultat som overskrider kravet til driftsresultat.

Post 24 Driftsresultat

For SPK hvor det ikke finnes egenkapital i form av aksjer, vil det være naturlig å ta utgangspunkt i totalkapitalen som beregningsgrunnlag, dvs. summen av egenkapital og gjeld. Alternativkostnader som Finansdepartementet har fastsatt for bruk ved kost/nytte vurderinger er 7 pst. realrente, noe som tilsvarer en årlig avkastning på ca. 9,5 pst. gitt inflasjon på 2,5 pst. Risikoen ved SPK som virksomhet vil måtte beskrives som lav, og det bør derfor ikke beregnes noen vesentlig risikopremie knyttet til avkastningskravet. Ut fra dette resonnementet foreslås årlig avkastning på totalkapitalen satt til 10 pst.

Post 45 Investeringer

I henhold til reglene for forvaltningsbedrifter skal investeringer utgiftsføres brutto, men betraktes som et lån fra statskassen som det skal svares renter av, jf. post 24.4. Bevilgningen under posten skal gå til kvalitetssikring av medlemsdatabasen i SPK og til nødvendige teknologiske investeringer.

Balanseoppstilling

For SPK som forvaltningsbedrift vil den eksakte åpningsbalansen hva gjelder omløpsmidler og kortsiktige gjeld ikke kunne fastslås presist, men øvrige balanse vil se ut som følger:

Tabell 5.4. Balanseoppstilling

Anslag 2001


Eiendeler:


Anleggsmidler

Driftsmidler

72 952 604

Sum anleggsmidler

72 952 604

Sum eiendeler

72 952 604


Gjeld
og egenkapital:


Langsiktig
gjeld

Statens rentebærende
kapital

43 400 000

Sum langsiktig gjeld

43 400 000


Egenkapital

Annen egenkapital

29 552 604

Sum egenkapital

29 552 604

Sum gjeld og egenkapital

72 952 604

Endringer i statsbudsjettet på øvrige kapitler

Som en følge av omleggingen vil en rekke andre kapitler endres. I hovedsak medfører dette at de budsjetter hvor tilskudd til utbetaling av pensjoner og andre ytelser ligger, øker med summen av utgiftsbevilgningen og SPKs merinntekter for å betale administrasjonen til SPK forvaltningsbedrift. I tillegg skilles gruppelivsordningen ut på et eget nytt budsjettkapittel (kap. 1547, jf. 4547). Kap. 41 Stortinget, post 01 Driftsutgifter øker med ca. 161 000 kroner for å betale administrasjon av pensjonsordningen for Stortingsrepresentanter. Folketrygdens inntektskapittel kap. 5701 Diverse inntekter, post 01 Administrasjonsbidrag, øker med ca. 23,6 mill. kroner som følge av at kostnadene for at Rikstrygdeverket utbetaler SPKs pensjoner skal synliggjøres.

Videre vil inntektene på kap. 5491 Avskrivninger og 5603 Renteinntekter øke som følge av kapitalkostnadene. Nedenstående tabell viser en detaljert oversikt over endringene

Kap.

Post

Betegnelse

Endring

41

Stortinget

01

Driftsutgifter

160 912

1540

Statens Pensjonskasse

01

Driftsutgifter

-102 950 429

21

Spesielle driftsutgifter

- 13 150 000

1541

Pensjoner av statskassen

01

Driftsutgifter

133 440

1542

Tilskudd til Statens Pensjonskasse

01

Driftsutgifter

63 880 661

70

For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse

722 647

72

For lærere i grunnskolen

2 308 456

1545

Ventelønn mv.

01

Driftsutgifter

9 537 150

1546

Yrkesskadeforsikring

01

Driftsutgifter

5 500 000

1547

Ny

Gruppelivsforsikring

01

Driftsutgifter

66 882 788

2470

Ny

Statens Pensjonskasse

24

Driftsresultat

- 8 656 255

45

Investeringer

8 000 000


Sum endringer
utgifter


32 369 799

4540

Statens Pensjonskasse

01

Refusjon fra POA

-4 930 000

02

Tilfeldige inntekter

-63 000

03

Refusjon adm.kostnader førtidspensjoner

-1 719 000

04

Inntekter aktuarberegninger

-38 443 000

05

Administrasjon gruppeliv

-1 122 000

4546

Yrkesskadeforsikring

01

Premie yrkesskadeforsikring

3 048 000

02

Adm.inntekter yrkesskadeforsikring

-2 248 000

4547

Ny

Gruppelivsforsikring

01

Premieinntekter gruppelivsforsikring

22 363 912

5491

Avskrivninger på statens kapital
i statens forretningsdrift

30

Avskrivninger

29 842 551

5603

Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

80

Renter av statens faste kapital

2 014 650

5701

Diverse inntekter

01

Administrasjonsvederlag

23 625 686


Sum endring inntekter


32 369 799

Programkategori 01.50 Konkurranse- og prispolitikk

Utgifter under programkategori 01.50 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr. 00/01
1550 Konkurransetilsynet, jf. kap. 4550 65 624 65 750 66 653 1,4
1560 Pristilskudd 131 145 145 000 147 000 1,4
Sum kategori 01.50 196 770 210 750 213 653 1,4

Hovedutfordringer 2 utviklingstrekk

Konkurransepolitikken

Konkurransepolitikken inngår som en viktig del av grunnlaget for verdiskapingen og sysselsettingen i norsk økonomi. En aktiv konkurransepolitikk bidrar til omstilling, kostnadseffektivitet og nyskapning, og dermed til et langsiktig, lønnsomt og konkurransedyktig norsk næringsliv. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har gjennom konkurransepolitikken et ansvar for å bidra til at økonomiens virkemåte bedres ved mer effektiv ressursbruk i alle deler av samfunnet.

Effektiv konkurransepolitikk er også god forbrukerpolitikk. Konkurranse mellom de næringsdrivende vil bidra til et variert tilbud av varer og tjenester til lavest mulig priser. Økt konkurranse vil gjennom effektivt fungerende markeder bidra til å forhindre at det oppstår dominerende foretak som kan ta ut urimelig høye priser og fortjenester på samfunnets og forbrukernes bekostning. Dermed bidrar effektiv konkurransepolitikk til en rimelig fordeling av produksjonsresultatet.

Konkurranseloven (lov av 11. juni 1993 nr. 65) er det rettslige grunnlaget for konkurransepolitikken og har som formål å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser ved å legge til rette for virksom konkurranse. Loven omfatter ervervsvirksomhet av enhver art, både i privat og offentlig sektor, og setter forbud mot konkurranseskadelige handlinger som prissamarbeid og markedsdelingsavtaler m.m. Loven gir hjemmel for inngrep mot andre typer handlinger som i en del tilfeller kan virke skadelig på konkurransen, f eks bedriftserverv og leveringsnektelser. Loven pålegger videre de næringsdrivende å gi forbrukerne prisopplysninger for varer og tjenester. Loven fastsetter som en oppgave for konkurransemyndighetene å påpeke konkurranseregulerende virkninger av offentlige tiltak og eventuelt fremme forslag med sikte på å forsterke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter.

Ved Innst.O. nr. 48 (1999-2000) ga Stortinget sin tilslutning til forslagene i Ot.prp. nr. 97 (1998-99) om endringer i konkurranseloven. Endringene innebærer blant annet at Konkurransetilsynet midlertidig kan forby gjennomføringen av et bedriftserverv og treffe andre midlertidige tiltak som anses nødvendig inntil tilsynet endelig har vurdert ervervet. Konkurransetilsynet kan nå også innhente opplysninger og utveksle taushetsbelagte opplysninger med andre staters konkurransemyndigheter når dette er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser etter avtaler med fremmed stat eller internasjonale organisasjoner. Sammen med andre endringer i loven av mer teknisk karakter, vil endringene samlet bidra til en mer effektiv konkurransepolitikk.

I tillegg til den norske konkurranseloven er EØS-konkurranseregler tatt inn i norsk lovgivning. Mens den norske konkurranseloven retter seg mot konkurransebegrensninger som har virkning på det norske markedet, gjelder EØS-avtalens regler konkurransebegrensende handlinger som påvirker samhandelen mellom to eller flere land innenfor EØS-området.

Europakommisjonen arbeider med å modernisere regelverket for håndheving av EUs konkurranseregler. Bakgrunnen for moderniseringsarbeidet er et behov for mer effektiv kontroll med at konkurransereglene i EU/EØS overholdes. For å oppnå dette har Kommisjonen blant annet foreslått at nasjonale myndigheter bør få kompetanse til å håndheve EUs konkurranseregler fullt ut. Kommisjonens forslag er relevant for EØS-avtalen og må i tilfelle gjennomføres i norsk rett ved lovendring. Dette innebærer i så fall at Konkurransetilsynet skal håndheve både den norske konkurranseloven og EØS konkurranseregler fullt ut.

Den norske konkurransepolitikken påvirkes både av nasjonale og internasjonale forhold. Utviklingen har i de senere år vært preget av økende grad av internasjonalisering i form av økt samarbeid, nedbygging av handelshindringer og en sterkere økonomisk integrasjon. Norge er i dag forpliktet i henhold til økonomisk-politiske avtaler som EØS-avtalen, WTO-avtalen og OECD-samarbeidet. Som et lite land med en stor utenrikshandel, vil Norge ha store fordeler av utviklingen av det internasjonale samarbeidet som følger av bl.a. EØS-avtalen og WTO-avtalen. Felles regelverk, forutsigbarhet og markedsadgang er viktige stikkord i denne sammenheng. Samtidig som norsk næringsliv får lettere markedsadgang ute, vil konkurransetrykket fra utenlandske aktører øke. For konkurransemyndighetene skaper utviklingen betydelige utfordringer:

  • På flere områder har det de senere år skjedd en utvikling i retning av større grad av markedstilpasning der det tidligere har vært offentlige monopoler eller sterk offentlig regulering. Eksempler på dette er markedene for teletjenester, legemidler, luftfart og elektrisk kraft. Konkurransemyndighetene har fått utvidet sitt ansvarsområde ved at de nye markedene har kommet inn under konkurranseloven. Konkurransemyndighetene har ført aktivt tilsyn med disse markedene. Videre har en i samarbeid med de aktuelle fagmyndigheter søkt å bidra til at de rammebetingelsene som fastsettes i tilknytning omstruktureringsprosessen, ikke unødig skaper dominerende, fristilte foretak. Dette er en utfordring som vil prege konkurransemyndighetenes arbeid også i 2001.
  • Økt internasjonalisering skaper behov for omstruktureringer i næringslivet i form av fusjoner og bedriftsoppkjøp, både mellom norske bedrifter og over landegrensene. Dette vil som hovedregel være positivt, men kan i visse tilfeller føre til konsentrasjoner i markedet som svekker konkurransen og således motvirker formålet med økt internasjonalt handelssamarbeid. For konkurransemyndighetene er det en viktig utfordring å overvåke denne omstruktureringen og å gripe inn mot konsentrasjonsøkninger som innebærer en vesentlig begrensning av konkurransen og motvirker effektiv ressursbruk.
  • Videre er det en utfordring å finne fram til samarbeidsformer med andre lands konkurransemyndigheter for å håndtere konkurransebegrensninger på tvers av landegrensene. Dette er spørsmål som diskuteres i internasjonale organisasjoner som OECD og WTO. Endringene i konkurranseloven vedrørende innhenting og utveksling av taushetsbelagte opplysninger med andre lands konkurransemyndigheter, legger til rette for at Norge kan delta i et effektivt internasjonalt samarbeid for å bekjempe internasjonale karteller og andre grenseoverskridende konkurransereguleringer.

Store deler av varehandelsnæringen og en del tjenesteytende sektorer er områder som i mindre grad er påvirket av den internasjonale utviklingen og økt konkurranse utenfra. Her må konkurransemyndighetene bidra til å opprettholde virksom konkurranse uten «drahjelp» fra den internasjonale konkurransen. Produksjon og videreforedling av jordbruksprodukter har også fram til nå hatt begrenset konkurranse fra utlandet. Selv om importvernet er lagt om, må konkurransemyndighetenes arbeid i forhold til jordbruk og næringsmiddelindustri i 2001 likevel baseres på at dette i stor grad er skjermede sektorer.

Som nevnt ovenfor gir konkurranseloven konkurransemyndighetene som oppgave å påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige reguleringer og fremme forslag med sikte på å forsterke konkurransen og lette adgangen for nye konkurrenter. Dette arbeidet må skje i dialog og samarbeid med de respektive fagmyndigheter. Det er en betydelig utfordring for konkurransemyndighetene å skape forståelse og få gjennomslag for at offentlige reguleringer må utformes slik at de virker minst mulig negativt inn på konkurransen og således øker kostnadene og reduserer verdiskapingen i økonomien.

Prispolitikken

Pristiltaksloven, som i likhet med konkurranseloven trådte i kraft 01.01.1994, er en beredskapslov som gir hjemmel til å gjennomføre generelle pristiltak, som prisstopp o.l., når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Prisutviklingen har de seneste år ligget på et lavt nivå.

Det vil i stor grad være motsetning mellom å føre en aktiv konkurransepolitikk og å gjennomføre generelle prisregulerende tiltak. Siden begynnelsen av 1980-tallet har hovedvekten vært lagt på konkurransepolitiske tiltak, og generelle prisreguleringer anses ikke som aktuelt annet enn i helt spesielle situasjoner.

Hovedmål og strategier

Konkurranse- og prispolitikken skal medvirke til oppfyllelse av Arbeids- og administrasjonsdepartementets hovedmål om å fremme norsk konkurranseevne, effektiv ressursbruk og en rettferdig fordeling av produksjonsresultatet.

Departementet legger opp til at konkurransemyndighetenes hovedstrategi for de senere år videreføres. Hovedmålet vil være å sørge for effektiv bruk av samfunnets ressurser gjennom å legge til rette for virksom konkurranse , i tråd med konkurranselovens formålsparagraf.

Følgende forhold er viktig for å få en effektiv gjennomføring av konkurransepolitikken:

  • En hensiktsmessig utforming av konkurranselovgivningen. Departementet er i ferd med å oppnevne et utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av konkurransepolitikken, konkurranselovgivningen og konkurransemyndighetenes organisasjon. Utvalget skal blant annet vurdere om konkurranseloven bør harmoniseres med EØS konkurranseregler og vurdere dagens klageordning under konkurranseloven.
  • En effektiv håndheving av konkurranseloven og en hensiktsmessig etatsstyring av Konkurransetilsynet med fokus på blant annet rolledeling og rolleforståelse i den løpende kommunikasjon med Konkurransetilsynet.
  • En effektiv organisering av konkurransemyndighetene. Den utvidelse av konkurranselovens virkeområde som har skjedd i senere år, samt øvrige trekk ved utviklingen, gjør det nødvendig å intensivere overvåkningen av markeds- og konkurranseforholdene. Dette har skapt behov for tiltak som kan gi Konkurransetilsynet ytterligere økt slagkraft som tilsyns- og håndhevingsorgan. Det vil bli arbeidet aktivt for at Konkurransetilsynet skal ha en optimal kompetanse, og tiltak vil bli gjennomført for at tilsynet skal fungere som en slagkraftig enhet. Det vises til omtale av omorganisering av Konkurransetilsynet nedenfor.

På noen områder som har gjennomgått reguleringsreform, bl.a. tele, legemidler og kraft, er det etablert sektortilsyn som også har ansvar for konkurransespørsmål i henhold til særlovgivningen på disse områdene. Her vil det være særlig behov for samordning mellom Konkurransetilsynet og de respektive sektortilsyn for å gjøre tilsynet med konkurranseforholdene hensiktsmessig for markedsaktører og tilsynsmyndigheter. Det er etablert samarbeidsordninger, men det er aktuelt å vurdere ytterligere tiltak for å organisere tilsyn med konkurranseforholdene best mulig.

Kap. 1550 Konkurransetilsynet, jf. kap. 4550

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter 65 624 65 750 66 653
Sum kap 1550 65 624 65 750 66 653

Allmenn omtale

Konkurransetilsynet skal ivareta tilsynet med konkurranseforholdene og den praktiske gjennomføringen av konkurranse- og prispolitikken. Etaten er organisert med en sentralenhet i Oslo og et regionapparat med i alt 8 kontorer i henholdsvis Oslo, Hamar, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø.

Det rettslige grunnlaget for Konkurransetilsynets virksomhet er konkurranseloven, pristiltaksloven, konkurransereglene for foretak i EØS-avtalen og husleiereguleringsloven.

Konkurransetilsynet skal fremme virksom konkurranse i næringslivet bl.a. ved å hindre ulovlige konkurransebegrensninger og kontrollere at påbud om prisopplysning av varer og tjenester etterleves.

Konkurransetilsynet er videre tillagt håndhevingsoppgaver i forbindelse med EØS-avtalen. Etter lov om konkurranseregler i EØS-avtalen skal tilsynet utføre kontroller hos ervervsdrivende i Norge for eller sammen med EFTAs overvåkingsorgan.

Konkurransetilsynet kan innføre prisreguleringer eller andre pristiltak når dette er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Videre skal tilsynet kontrollere bestemmelsene i kredittkjøpsloven og bistå Forbrukerombudet i den lokale håndhevingen av markedsføringsloven og utbetale og regnskapsføre statstilskudd til regulering av forbrukerprisene på ulike varer.

Omorganisering av Konkurransetilsynet

Konkurransetilsynets regionapparat ble opprettet i en tid da prisregulering og priskontroll var en viktig del av den økonomiske politikken. Disse virkemidlenes betydning er redusert over tid, som også reflekteres gjennom at bemanningen ved tilsynets regionapparat er betydelig redusert. Fokus for Konkurransetilsynets arbeid i dag er i første rekke rettet mot håndheving av konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler for foretak.

Regionapparatet er så langt som mulig omstilt til slike oppgaver, men i de seneste årene er behovet for ytterligere omstillinger innenfor konkurransemyndighetenes arbeidsområde blitt synlig. Blant annet er Konkurransetilsynets arbeid knyttet til EØS-avtalens og EUs konkurranseregler blitt stadig mer omfattende. Moderniseringsprosessen av EUs konkurranseregler kan ytterligere forsterke denne utviklingen.

Det er nødvendig at Konkurransetilsynet får anledning til å samle og utvikle sin kompetanse innenfor et sterkt fagmiljø for å møte økt internasjonalisering og utvikling i retning av større og mer profesjonelle aktører i næringslivet. Dette er en forutsetning for at tilsynet skal kunne ivareta de viktige konkurransepolitiske oppgaver knyttet til håndheving av lovens forbuds- og inngrepsbestemmelser.

Regjeringen har derfor besluttet at det startes en organisasjonsprosess med sikte på at Konkurransetilsynets regionkontorer skal avvikles. Dette innebærer at alle regionkontorene, inkludert Oslokontoret, vil bli lagt ned. Det tas sikte på å avvikle regionkontorene i løpet av 2001. Sentralenheten overtar de oppgaver av konkurransefaglig karakter som skal videreføres, for eksempel kontroll av konkurranselovens bestemmelser om prismerking. En del andre oppgaver vil nødvendigvis måtte nedprioriteres.

Regjeringen legger vekt på å sikre at publikums interesser blir ivaretatt like godt som nå. Virksom konkurranse er generelt viktig for forbrukerne fordi konkurransen bidrar til produktutvikling og lave priser. Den organisering det nå legges opp til, vil bidra til større slagkraft i gjennomføringen av konkurransepolitikken, noe som dermed vil komme forbrukerne til gode. Det understrekes videre at Konkurransetilsynet fortsatt skal arbeide med konkurransesaker som berører forbrukere og næringsdrivende over hele landet. Det at regionkontorene avvikles vil i beskjeden grad berøre publikum, fordi Konkurransetilsynets virksomhet i liten grad er basert på å motta direkte publikumsbesøk.

Konkurransetilsynets regionale kontorer utfører i dag kontroller etter markedsføringsloven for Forbrukerombudet. Videre kontrollerer de kredittkjøpslovens bestemmelser om opplysningsplikt m.m. Omfanget av dette arbeidet utgjør samlet ca. 6 årsverk fordelt på de ulike regionkontorene. Dette er oppgaver som har begrenset betydning sett fra et rent konkurransepolitisk synspunkt, men som kan være viktige i et forbrukerpolitisk perspektiv. Når regionkontorene i Konkurransetilsynet blir avviklet, er det derfor mer hensiktsmessig at disse oppgavene gjennomføres av forbrukermyndighetene. For å ivareta de forbrukerpolitiske aspekter, og for å legge til rette for oppfølging av familie-, kultur- og administrasjonskomiteens merknad vedrørende konkurransemyndighetene og forbrukermyndighetene i Innst.S. nr. 257 (1999-2000) om forbrukerpolitikk og organisering av forbrukerapparatet, er departementet innstilt på at det overføres ressurser fra konkurransemyndighetene til forbrukermyndighetene av omtrent tilsvarende størrelse som det Konkurransetilsynet i dag bruker på disse oppgavene.

Avvikling av regionkontorene forventes ikke å kunne gi noen innsparingseffekt i 2001, bl.a. fordi det må påregnes omstillings- og overgangsordninger for de ansatte. Departementet vil komme tilbake med en grundigere redegjørelse for de budsjettmessige konsekvenser i tilknytning til revidert budsjett for 2001, herunder spørsmålet om omfordeling av ressurser mellom konkurransemyndighetene og forbrukermyndighetene. Det er imidlertid en forutsetning at tiltaket over tid samlet sett skal gi en markert innsparingseffekt, ved at Konkurransetilsynet kan utføre de pålagte oppgaver på en mer effektiv måte og med færre ansatte enn i dag. I omorganiseringsprosessen vil departementet vurdere Konkurransetilsynets struktur og oppbygning. I dette arbeidet vil det også bli vurdert om deler av organisasjonen kan lokaliseres utenfor Oslo.

Rapport

Det skal ikke være skadelige, private konkurransebegrensninger i markedene

Arbeidet under dette hovedmålet er en prioritert oppgave i Konkurransetilsynets virksomhet og omfatter håndheving av forbudsbestemmelsene etter konkurranseloven, behandling av dispensasjonssaker, inngrep mot konkurransereguleringer og internasjonalt arbeid. Nesten 40 pst. av Konkurransetilsynets ressurser blir brukt på slike tiltak.

Kontroll av forbudene

Konkurranseloven forbyr konkurransereguleringer som vanligvis antas å være skadelige og lede til mindre effektiv bruk av samfunnets ressurser. Dette gjelder forbud mot å samarbeide om priser, anbud og markedsdeling, og forbud mot at leverandører søker å påvirke videreforhandlernes priser. Tilsyn med etterlevelsen av loven innbefatter bl.a. kontrollbesøk med granskning og bevissikring. Indikasjoner på alvorlige brudd på forbudsbestemmelsene er fulgt opp. Tilsynets ressurser til arbeidet med håndheving av forbudsbestemmelsene har økt vesentlig de siste årene. Arbeidet gjennomføres i tråd med nye retningslinjer for tilsynets rutiner og arbeidsmetoder i avdekkingen og saksbehandlingen av ulovlige og skadelige konkurransereguleringer. Retningslinjene skal sikre at saksbehandlingen er effektiv og i tråd med sentrale rettssikkerhetsgarantier.

Som ledd i å utnytte håndhevingsmulighetene i konkurranseloven har en arbeidet mer aktivt med å vurdere de økonomiske bevisene og spørsmålene omkring merpris og inndragning.

I 1999 behandlet Konkurransetilsynet 114 saker i forbindelse med kontroll av forbudsbestemmelsene. Saksantallet er vesentlig lavere enn i 1998. Hovedårsaken er at tunge enkeltsaker er blitt prioritert. Arbeidet med kontrollsaker, herunder bistand til påtalemyndigheten, blir gitt høy prioritet.

Det anses viktig at lovbrudd leder til rask reaksjon. I 1999 utferdiget påtalemyndigheten forelegg og bøter på vel 20 mill. kroner som ble vedtatt. Det forventes at kontrollen av forbudsbestemmelsene og avdekking av ulovligheter sammen med et relativt høyt bøtenivå leder til bedre etterlevelse av bestemmelsene og dermed legger til rette for virksom konkurranse i tråd med formålet i loven.

Behandling av dispensasjoner for samarbeid om priser, rabatter, anbud og markedsdeling

Konkurransebegrensende tiltak som er forbudt etter konkurranseloven, kan i noen tilfeller også ha positive virkninger. Det er adgang i konkurranseloven til å gi dispensasjon fra lovens forbud. De fleste dispensasjonene er gitt fordi det i utgangspunktet ulovlige samarbeidet totalt sett gav flere positive enn negative virkninger på konkurransen. I de siste årene er det gitt 50 til 100 dispensasjoner per år for hele eller deler av samarbeidet det er søkt om. Det blir stilt vilkår for å begrense uheldige virkninger av samarbeidet.

Vurdering av inngrep mot konkurransereguleringer

Konkurransetilsynet vurderer inngrep mot konkurransebegrensninger som ikke omfattes av forbudene i konkurranseloven. Dette gjelder inngrep mot strukturelle endringer i markedet og mot konkurranseskadelig adferd. Inngrep mot bedriftserverv (inkludert fusjoner) er tiltak som går ut på å hindre uheldige konsentrasjoner i markedene. Endringer i konkurranseloven har som tidligere nevnt gitt tilsynet mulighet til midlertidig å forby gjennomføringen av et bedriftserverv. Konkurransetilsynet har siden 1995 foretatt en til tre inngrep per år i bedriftservervssaker.

Inngrepsvurderinger i forbindelse med konkurranseskadelig adferd er for en stor del knyttet til avtaler mellom aktører eller ensidige tiltak fra aktører som f.eks. rabattbetingelser og forretningsnektelser. De fire siste årene har tilsynet ferdigbehandlet 65 inngrepssaker per år, og har i gjennomsnitt foretatt fem til seks inngrep per år.

Reguleringen av priser på drosjetransport har vært under vurdering. Konkurransetilsynet foreslo i 1998 å oppheve av reguleringen. Høsten 1999 gav Arbeids- og administrasjonsdepartementet beskjed om at fastsettelsen av maksimalpriser kan oppheves i områder med to eller flere drosjesentraler der tilsynet mener at forholdene for øvrig ligger til rette for konkurranse mellom sentralene. Prisreguleringen er opphevet for aktuelle områdene og tilsynet følger utviklingen nøye.

Konkurransetilsynet skal følge utviklingen i markeder med tendens til økt konsentrasjon, og gjør dette bl.a. ved å følge spesielt godt med i endringer i konkurranseforholdene i dagligvarehandelen, kraftsektoren og innen luftfart.

Internasjonalt samarbeid

De norske forskriftene om hhv. materielle og prosessuelle konkurranseregler i EØS-avtalen er endret i samsvar med endringene i EØS-avtalen. Konkurransetilsynet har bidratt i behandlingen av lovgivningssaker og enkeltsaker i Europakommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan, både i form av vurderinger og konkrete opplysninger. Konkurransetilsynet samarbeider aktivt også med de andre nordiske konkurransemyndighetene og deltar aktivt i OECD og WTO.

En viktig sak har vært Europakommisjonens hvitbok om forslag til revisjon av saksbehandlingsregler som gjelder for konkurransereglene i EU. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det innebære gjennomgripende endringer i håndhevingen av EØS-avtalens konkurranseregler.

Det har vært arbeidet spesielt med å styrke det nordiske samarbeidet i håndhevingssaker bl.a. ved å vurdere muligheten og anbefale tiltak for å utveksle taushetsbelagte opplysninger. Tilpasning av lovverket vurderes i de enkelte land. I juni 2000 ble det vedtatt en ny bestemmelse i konkurranseloven som regulerer overlevering av opplysninger som er underlagt taushetsplikt til andre lands konkurransemyndighet. Dette vil effektivisere arbeidet med å bekjempe internasjonale konkurransereguleringer i samsvar med anbefalinger fra OECD.

Samarbeidsordninger med andre tilsynsmyndigheter

For å effektivisere og samordne tilsynsarbeidet har Konkurransetilsynet de siste årene inngått samarbeidsavtaler med flere andre tilsynsmyndigheter, herunder Luftfartsverket, Norges vassdrags- og energidirektorat, Post- og teletilsynet og Kredittilsynet.

Offentlige tiltak skal ikke i unødig grad skade konkurransen i markedet

Offentlige tiltak kan ha betydelige, negative konsekvenser for konkurransen. Gjennom høringer i forbindelse med iverksetting eller endring av offentlige regler og tiltak kan Konkurransetilsynet påvirke beslutningsprosessen og trekke inn konkurransemessige vurderinger, og eventuelt foreslå alternative løsninger eller fraråde at tiltak iverksettes.

Høsten 1999 startet et arbeid rettet mot kommunesektoren vedrørende kommunale anskaffelser. Tilsynet ønsker både å skape større bevissthet i kommunesektoren om betydningen av å legge vekt på konkurranse- og effektivitetshensyn i innkjøps- og anbudsprosessene, samtidig som en vil bevisstgjøre kommunenes innkjøpspersonell på forbudene mot samarbeid mellom leverandører. Det er ønskelig at kommunene kontakter tilsynet dersom indikasjoner på slikt samarbeid blir oppdaget.

Ved flere anledninger har Konkurransetilsynet overfor kommuner/fylkeskommuner og departementer/direktorater, pekt på uheldige virkninger av offentlige reguleringer (jf. konkurranseloven pgf. 222 d).

Markedsdeltakerne skal kunne opptre rasjonelt. Arbeidet med å bedre de næringsdrivendes prisopplysning på tjenester har vært prioritert de siste årene, og det er vedtatt flere prisopplysningsforskrifter på dette området. Forskrift for prisopplysning for tjenester som trådte i kraft i 1998, er fulgt opp med stikkprøver og informasjon til næringslivet. I desember 1999 ble det vedtatt en ny forskrift om prisopplysning for varer. EUs prismerkingsdirektiv er en del av forskriftsgrunnlaget.

En fortløpende publisering av Konkurransetilsynets vedtak, avgjørelser og høringsuttalelser har økt tilgjengeligheten av tilsynets arbeider.

Prisundersøkelser er et viktig virkemiddel for å effektivisere og bevisstgjøre forbrukerne. Det foretas nå færre, men mer målrettede undersøkelser enn før. Prisundersøkelser foretas i markeder hvor det vurderes som særlig viktig at kjøperene er oppmerksom på prisvariasjoner. Det er i foretatt 5 til 10 prisundersøkelser per år de siste to årene.

Resultatmål

Hovedmålene for Konkurransetilsynet virksomhet i 2001 er:

Det skal ikke være skadelige private konkurransebegrensninger i markedene

Konkurransetilsynet skal:

  • Videreføre arbeidet med den alminnelige konkurranseovervåkingen i markedene. Konkurransetilsynet skal opprettholde innsatsen på markedsområder der en tradisjonelt har hatt problemer med å etablere en tilfredsstillende konkurranse. Dette kan f.eks. gjelde markeder med høy konsentrasjon og hvor nyetablering har vist seg vanskelig, markeder som er skjermet for importkonkurranse og markeder som er deregulert.
  • Avdekke brudd på lovens forbudsbestemmelser, utvikle informasjonssystemer for å fange opp grovere brudd, jf. punktet ovenfor, og følge opp saker som er oversendt påtalemyndigheten.
  • Videreføre arbeid for å utnytte håndhevingsmulighetene i konkurranseloven på en mer effektiv måte. Endringene i konkurranseloven skal anvendes i nødvendig grad slik at håndhevingen av loven effektiviseres.
  • Følge spesielt opp områder som tradisjonelt har vært styrt gjennom offentlige monopoler eller direkte offentlige reguleringer. Dette gjelder områder som telekommunikasjon, elektrisk kraft, luftfart, finansmarkedene, betalingsformidling, media- og kulturmarkedene, helse- og utdanning og landbrukssektoren. Reguleringsreformene har aktualisert bruken av bestemmelsene i konkurranseloven for flere av disse områdene. Konkurransetilsynet skal i nødvendig grad drøfte spørsmål i tilknytning til overlappende kompetanse med andre tilsynsmyndigheter og inngå formelle samarbeidsavtaler der dette er hensiktsmessig. Eksisterende samarbeidsavtaler videreutvikles og tilpasses utviklingen i markedene.
  • Videreutvikle og styrke arbeidet med internasjonale konkurransesaker, spesielt innenfor EØS. Konkurransetilsynet skal fortsette arbeidet med å utvikle hensiktsmessige former for samarbeid med andre lands konkurransemyndigheter og internasjonale tilsynsorganer på konkurransepolitikkens område. Samarbeidet mellom de nordiske konkurransemyndigheter i håndhevingssaker videreføres.
  • Avdekke og eliminere etableringshindringer, spesielt forhold og tiltak som er egnet til å begrense konkurransen fra utlandet gjennom import og etableringer i det norske markedet.
  • Føre et mer effektivt tilsyn med konkurransen ved å bygge opp systemer for å overvåke markedene og foreta analyser av markedsutvikling og konkurranseforhold.

Offentlige tiltak skal ikke i unødig grad skade konkurransen i markedene

Konkurransetilsynet skal:

  • Vurdere tilsynets ressursbruk i forbindelse med høringsuttalelser o.l. til andre myndighetsorganer og ev. finne fram til tiltak som kan forbedre tilsynets muligheter til å påvirke offentlige reguleringer og tiltak i konkurransefremmende retning.
  • Arbeide for å utnytte mulighetene for konkurranseutsetting av produksjonsvirksomheten i offentlig sektor for å effektivisere ressursbruken.

Markedsdeltakerne skal kunne opptre rasjonelt

Konkurransetilsynet skal:

  • Effektivisere etterspørselssiden ved å videreutvikle prisundersøkelser som virkemiddel og gjennom oppfølging av prisopplysningsplikten i de tjenesteytende bransjene.
  • Bidra til at konkurransepolitiske rammebetingelser er stabile og kjente.
  • Arbeide med å implementere informasjonsstrategien for Konkurransetilsynet og profilere etaten som sentral nasjonal instans i alle forhold som vedrører konkurranse.

Budsjett

Post 01 Driftsutgifter

Konkurransetilsynet hadde per 01.03.2000 en bemanning tilsvarende 143 årsverk. Posten dekker lønns- og driftsutgifter for Konkurransetilsynet.

Kap. 1560 Pristilskudd

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
70 Til regulering av forbrukerprisene 131 145 145 000 147 000
Sum kap 1560 131 145 145 000 147 000

Allmenn omtale

Tilskuddsordningene under dette kapitlet består av frakttilskudd for bensin og autodiesel og særtilskudd til Nord-Norge. Formålet med tilskuddene er å bidra til å jevne ut prisforskjeller mellom ulike områder for de aktuelle varene.

Tilskuddene til bensin og autodiesel utbetales til oljeselskapene slik at disse ved salg til bensinforhandlere maksimalt krever et frakttillegg på 7 øre per liter inkl. mva.

Særtilskuddene til Nord-Norge består av frakttilskudd for fyringsolje nr. 1 og nr. 2 samt parafin på samme vilkår som den generelle ordningen for bensin og autodiesel. Videre ytes tilskudd til fatlevering av bensin og fyringsprodukter på visse vilkår med 18 øre per liter. For visse sorter frukt gis pristilskudd. Tilskuddene til frukt er høyest i den nordligste sonen og utgjør 125 øre per kg i sone I, 95 øre i sone II, 65 øre i sone III og 35 øre i sone IV. I Nord-Troms og Finnmark ytes også pristilskudd til melk med 20 øre per liter.

Konkurransetilsynet står for administrasjonen av ordningene og har gitt forskrifter om gjennomføringen.

Rapport

Det ble i 1999 utbetalt 104,1 mill. kroner i frakttilskudd for bensin og autodiesel og 27,0 mill. kroner i særtilskudd til Nord-Norge. Konkurransetilsynet gjennomførte en landsomfattende prisundersøkelse på drivstoff i mars 2000. Mellom fylkene varierte prisene på 95 oktan blyfri bensin fra kr 9,93 per liter i Østfold til kr 10,62 per liter i Finnmark. Generelt er konkurransen hardest og bensinprisen lavest i områder rundt de ubetjente stasjonene. Betjente stasjoner som ligger mer enn 50 km fra ubetjente stasjoner, har gjennomsnitt 33 øre høyere pris enn betjente stasjoner som ligger inntil 5 km fra en ubetjent stasjon.

Konkurransetilsynet varslet i slutten av mai 2000 oljeselskapene om en innskjerping av praksis med hensyn til utbetaling av tilskudd. Det skulle ikke lenger utbetales frakttilskudd til oljeselskapene som i utbetalingsperioden hadde operert med lavere engrospris til forhandlerne i tilknytning til lokale «priskriger». Etter initiativ fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet ble den varslede innskjerping ikke iverksatt. I tråd med en fornyet vurdering fra Konkurransetilsynet har departementet besluttet at dagens praksis skal videreføres, slik at oljeselskapene kan bidra til gjennomføring av lokale priskriger uten at dette diskvalifiserer til utbetaling av tilskudd. Departementet vil imidlertid vurdere en omlegging av ordningen i retning av en ren tilskuddsordning uavhengig av fraktkostnader.

Budsjett

Post 70 Til regulering av forbrukerprisene

Regjeringen foreslår at tilskuddsordningen under kap. 1560 som omfatter særtilskudd til Nord-Norge blir videreført i 2001 med de samme tilskuddssatser som i 2000. Videre foreslås det at gjeldende frakttilskuddsordning for bensin og autodiesel blir videreført som i 2000. Det forutsettes også at Konkurransetilsynets oppfølging og kontrollrutiner med ordningene videreføres etter dagens praksis.

Med det forventede salg av subsidierte varer, er utgiftene i 2001 under kap. 1560 post 70 anslått slik:

Bensin og autodiesel ca. 120 mill. kroner
Særtilskudd til Nord-Norge ca. 27 mill. kroner

Som i tidligere år foreslås bevilgningen under kap. 1560 gitt som en samlet sum uten fordeling på tilskuddsordninger.

Programkategori 01.60 Statsbygg

Utgifter under programkategori 01.60 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr. 00/01
1580 Bygg utenfor husleieordningen 2 263 295 1 560 390 734 480 -52,9
1581 Kompensasjon til Luftfartsverket for overføring
av Fornebu
2 301 120
1582 Utvikling av Fornebuområdet 44 633 395 800 109 900 -72,2
1583 Utvikling av Pilestredet Park, jf. kap. 4583 65 000 63 000 -3,1
2445 Statsbygg, jf. kap. 5445 645 620 1 782 150 852 900 -52,1
Sum kategori 01.60 5 254 668 3 803 340 1)> 1 760 280 -53,7

1) Det ble bevilget 6 504, 190 mill. kroner under kategorien for 2000. Fordi at kap. 1584 Etablering av Statens utleiebygg AS er overført til kategorien 01.70 blir det reelle beløpet i Saldert budsjett ca. 2 700 mill. kroner lavere. Endringen i pst. vil være tilsvarende lavere.

Inntekter under programkategori 01.60 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr. 00/01
4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park, jf. kap. 1583 134 000 150 000 11,9
4584 Endring av Statsbyggs balanse 3 010 280 -100,0
5445 Statsbygg, jf. kap. 2445 1 396 613 885 000 710 000 -19,8
5446 Salg av eiendom, Fornebu 98 347 744 040 2 000 -99,7
Sum kategori 01.60 1 494 960 4 773 320 862 000 -81,9

Det foreslås en reduksjon av utgiftsbevilgningen under programkategori 01.60 Statsbygg. Om lag 2,7 mrd. kroner av reduksjonen skyldes bortfall av engangsbevilgning til etablering av Entra Eiendom AS (tidl. Statens utleiebygg AS), jf. kap. 1584 Etablering av Statens utleiebygg AS under kategorien 01.70. Videre legges det opp til vesentlige reduksjoner i bevilgningene til ulike bygge- og utviklingsprosjekter som følge av at flere større prosjekter nå er under avslutning.

De samlede inntektene under programkategori 01.60 foreslås redusert bl.a. med bakgrunn i engangsbevilgningen for 2000 under kap. 4584 Endring av Statsbyggs balanse i forbindelse med utskilling av eiendommer til Statens utleiebygg AS (nå Entra Eiendom AS). I tillegg er det en reduksjon i salgsinntekter under kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu.

Hovedutfordringer 2 utviklingstrekk

I tråd med St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, jf. Innst.S. nr. 81 (1999-2000), er de konkurranseutsatte byggene under Statsbyggs forvaltning skilt ut i et eget statsaksjeselskap Entra Eiendom AS (tidligere arbeidsnavn Statens utleiebygg AS). Eiendommene som ble skilt ut utgjorde ca. 24 pst. av Statsbyggs eiendomsportefølje. Den resterende eiendomsmassen ble værende i forvaltningsbedriften Statsbygg. Utskillelsen av eiendommene ble foretatt med virkning fra 01.07.2000. Entra Eiendom AS var operativt fra samme dato.

I ovennevnte proposisjoner er det lagt til grunn at det skal foretas en markedstilpasning av de leieforhold som overføres Entra Eiendom AS, og at leietakerne skal gis økonomisk kompensasjon for dette. På denne bakgrunn har Regjeringen lagt til grunn en samlet økonomisk kompensasjon på 78,7 mill. kroner som er tilført departementenes driftsbudsjetter for 2001 for å dekke opp for økte husleier. Verdiene i Entra Eiendom AS er skrevet opp som følge av dette.

I samsvar med forutsetninger lagt til grunn i St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, har Statsbygg implementert ny organisasjonsstruktur fra 01.01.2000 med inndeling i følgende virksomhetsområder:

  • Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av eiendomsmassen:Virksomhetsområdet skal utvikle og opprettholde en lønnsom og kostnadseffektiv eiendomsmasse, og gi tilbud om leiekontrakter basert på de lønnsomhetskrav som blir stilt til forvaltningsbedriften.
  • Rådgiving og byggherretjenester:Virksomhetsområdet skal gi råd til departementene ved behov for nye lokaler, herunder vurdere om lokalbehovet kan dekkes ved kjøp, privat innleie eller ved statlig nybygging/ombygging. Virksomhetsområdet er organisert slik at hvert departement kanaliserer sin kontakt inn til en fast avdeling (kategori) i Statsbygg. Den faste kundekontakten ivaretar på denne måten også prinsippet om gjennomgående prosjektansvar. Ved oppføring av nybygg fungerer virksomhetsområdet som byggherre på vegne av oppdragsgivende departement.
  • Plan og utredning: Virksomhetsområdet skal ivareta overordnet tilrettelegging og samordning av statlige interesser i større statlige eiendomsutviklingsprosjekter. Virksomhetsområdet skal videre bidra til en utvikling i byggebransjen som fremmer et godt ytre miljø, benytter best mulig teknologi, sikrer ønskede kvaliteter til landskap, byrom og omgivelser, gir estetisk tilfredsstillende bygg og anlegg, og skaper bygg og arbeidsplasser med høy miljøkvalitet.

Virksomhetsområdene har totalansvar for sine oppgaver og skal gjennom regionkontorene være tilgjengelige for statlige leietakere i alle deler av landet.

Den videre omorganiseringen av Statsbygg er basert på prinsipper for total kvalitetsledelse (TKL), hvor måling av endring knyttes til kompetanseheving, holdningsendringer, bedrede kunderelasjoner, kvalitetssystemer og økt leveringssikkerhet. Som en videreføring av dette arbeider Statsbygg med å utvikle et system for balansert målstyring. Hensikten er å etablere effektive styringsparametere som også legger grunnlag for sammenlikninger med andre aktører i bransjen.

For 2001 vil hovedutfordringene for Statsbygg være å:

  • Bedre den økonomiske og finansielle styringen. Utfordringen ligger i å videreutvikle og bearbeide rutiner og systemer for å sikre best mulig kontroll og oppfølging av prosjektene. Det vil være spesielt viktig å etablere systemer som på et tidlig tidspunkt kan fange opp eventuelle farer for overskridelser, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes så tidlig som mulig.
  • Videreføre arbeidet med organisasjonsmessige endringer i henhold til St.prp. nr. 84 (1998-1999) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS.
  • Sikre en god kommunikasjon med leverandørmarkedet for å utnytte dette på en effektiv måte. I tillegg skal Statsbygg ivareta rollen som kompetanseorgan og pådriver innen bransjen.
  • Videreføre arbeidet med å styrke regionkontorene, slik at disse i større grad kan ta ansvar for utvikling av eksisterende eiendommer. Nærhet i forholdet mellom bruker og utleier, samt lokal kjennskap til markedet, tilsier at en slik utvikling er fornuftig.
  • Utvikle Statsbyggs miljøprofil. Utfordringen vil være å opprettholde og videreutvikle Statsbyggs rolle som et kompetanseorgan og en sterk pådriver for miljøsatsing i bygge- og eiendomsbransjen.
  • Utvikle Statsbyggs rolleforståelse. Blant annet skal Statsbygg bidra til en bærekraftig økonomisk utvikling i byggebransjen. Dessuten vil det være en viktig oppgave å utvikle servicen overfor brukerne.
  • Utvikle forståelsen av kulturhistoriske røtter og arkitektonisk arv i den bygningsmasse Statsbygg forvalter.

Hovedmål og strategier

Statsbygg skal gjennom sin virksomhet dekke statens behov for eide lokaler og sørge for en effektiv utnyttelse av eiendomsmassen. Statsbygg skal også bistå departementene ved innleie av lokaler i det private markedet, samt ivareta statlige interesser i større utviklingsprosjekter. Hovedmålene for Statsbygg vil være å:

  • Gi kvalifisert bistand og rådgiving overfor departementer og statlige virksomheter med sikte på å dekke brukernes behov for lokaler på en kostnadseffektiv måte.
  • Organisere, planlegge og gjennomføre byggeprosjekter innenfor vedtatte rammer med hensyn til tid, kostnad og kvalitet. Det er en målsetting å etablere gjennomgående månedlig rapportering av alle prosjekter i løpet av 2001.
  • Ivareta statlige krav og retningslinjer gjennom aktiv rådgiving overfor departementer og etater ved innleie i privatmarkedet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har til ny vurdering i hvilken grad departementene skal betale Statsbygg for rådgiving i forbindelse med inngåelse av leiekontrakter i det private markedet.
  • Sørge for en effektiv utnyttelse av statens eiendomsmasse gjennom eiendomsutvikling, kjøp, salg og utleie, samt ivareta statens verdier ved systematisk drift og vedlikehold.
  • Bidra til overordnet tilrettelegging og samordning i statlige eiendomsutviklingsprosjekter. Det skal legges vekt på realiseringen av vedtatte samfunnspolitiske mål, herunder bidra til effektivitet, økt konkurranse, god faglig kompetanse og en generelt positiv utvikling i byggebransjen.

I arbeidet med ovennevnte målsettinger skal det legges vekt på å sikre gode arkitektoniske og framtidsrettede løsninger. Funksjonelle, estetiske og miljømessige verdier skal stå sentralt. Statsbygg har også et særlig ansvar for å ivareta hensynet til kulturminner i den eiendomsporteføljen de forvalter.

Strategisk vil det bli lagt vekt på følgende for å oppnå disse målene:

  • Prosjektgjennomføringen skal bedres, blant annet ved å behandle alle prosjekter etter ny fasemodell med overlappende prosjektfaser. Sammen med et gjennomgående prosjektansvar vil dette sikre helhetlig prosjektplanlegging og gjennomføring. Det må i denne sammenheng foretas en dreining av ressursbruken fra byggefasen til prosjektfasen.
  • Kostnadsrammene skal endelig fastsettes først etter godkjent forprosjekt og med en usikkerhetsavsetning som gir 85 pst. sikkerhet mot overskridelser. Det vil gi en mer robust prosjektstyringsbasis. I tillegg er det startet et arbeide med forbedrede kontroll-, oppfølgings- og rapporteringssystemer. Det legges vekt på å utvikle organisasjonens kompetanse kombinert med nytt og hensiktsmessig styringsverktøy. Dette skal danne grunnlag for forbedring av Statsbyggs interne prosesser og resultater.
  • Kommunikasjonen med leverandørmarkedet og bransjens organisasjoner skal styrkes for å bidra til en positiv utvikling av bransjen, legge til rette for best mulig konkurranse i byggemarkedet og bidra til å utvikle offentlig regelverk, standarder og forskrifter knyttet til prosjektgjennomføring.

Omstillingen av Statsbygg er omfattende og vil strekke seg over flere år. Oppfølging av ovennevnte forhold ansees imidlertid som mest kritisk i forhold til å oppnå et godt resultat i omstillingsprosessen, og vil derfor bli prioritert i 2001.

Fullmaktsstrukturen

Det foreslås for 2001 visse justeringer i Statsbyggs fullmakter. I denne forbindelse er det lagt vekt på å sikre at fullmaktene er tilpasset den nye organisasjonen i Statsbygg. Det er blant annet lagt opp til å samle fullmakter som dekker samme område.

For å sikre Statsbygg tilstrekkelig fleksibilitet foreslås det for øvrig at de fleste fullmaktene som er gitt Arbeids- og administrasjonsdepartementet, og som hvert år delegeres til Statsbygg, heretter gis direkte til Statsbygg. De vesentligste endringer i forhold til dagens fullmakter er følgende:

  • Fullmakter som gjelder omdisponeringsadgang mellom poster er slått sammen.
  • Fullmakt til å iverksette prosjekter der leietaker dekker husleien innenfor sine økonomiske rammer (fullmaktsprosjekter og kurante prosjekter) er samlet i én fullmakt.
  • Fullmakter som gjelder salg og bortfeste av egne og andre statsetaters eiendommer foreslås samordnet i én fullmakt og delegert til Statsbygg. Det foreslås videre at dagens beløpsgrenser for salg av eiendom som Statsbygg forvalter gjøres gjeldende også i de tilfeller Statsbygg bistår andre departementer og virksomheter med salg av deres eiendommer.
  • Fullmakt vedrørende avhending av statlige spesialskoler, grunnskoler og videregående skoler foreslås presisert slik at den er i samsvar med intensjonen i Innst.S. nr. 200 (1993-94). Justeringen innebærer at fullmakten kan anvendes dersom kommunen eller fylkeskommunen overtar ansvaret for den virksomheten som drives på eiendommen, eller når det er umulig å oppnå full pris ved salg i markedet.

Når det gjelder inntekter fra salg av bistandseiendommer vises det til utkast til vedtak under St.prp. nr. 1 under Utenriksdepartementet, hvor det fremmes forslag om at salgsinntektene ved salg eiendommer som ikke er finansiert over bistandsbudsjettet og som ikke er avskrevet i forhold til innlemmelse i husleieordningen, fordeles forholdsmessig mellom kap. 5445 Statsbygg, post 49 Salg av eiendom og kap. 3159 Salgsinntekter bistandseiendommer, post 01 Salgsinntekter, ut fra gjenværende år av fast avskrivningstid.

Resultatmål 2001

Som en konsekvens av omorganiseringen av Statsbygg, jf. St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, er det foretatt en gjennomgang av styringsparametrene og indikatorene for Statsbygg. Det legges opp til å etablere styringsparametere og resultatindikatorer etter de prinsipper og metoder som gjelder for balansert målstyring. Det innebærer både styringsparametere for intern styring og styringsparametere for overordnet styring av Statsbygg.

De interne resultatindikatorene vil Statsbygg bruke for å sammenlikne virksomheten med konkurrentene, eller med de bedrifter som er anerkjent som de ledende innen aktuelle områder.

Som et ledd i arbeidet med målstyring vil Statsbygg i løpet av høsten 2000 etablere et opplegg for systematiske tilbakemeldinger fra departementer og brukere. Det planlegges gjennomført en første undersøkelse høsten 2000. Basert på disse resultatene vil det bli lagt opp til en måling av departementenes og brukernes tilfredshet med Statsbygg. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil komme nærmere tilbake til dette i forbindelse med budsjettet for 2002. Inntil videre foreslås resultatmålene for 2000 videreført. Dette innebærer følgende resultatmål for 2001:

Mål Resultatindikatorer Resultatkrav 2001
1. Riktig styring
innenfor kostnadsrammen.
Sluttkostnad i prosent
av kostnadsrammen (gjelder både kap. 1580 Bygg
utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg).
Sluttkostnad skal ikke overskride kostnadsrammen
for total masse ferdigstilte bygg med mer enn 2,5 pst.
2. Riktig periodisering
av budsjettmidler for bygge-prosjekter.
Overføring
av tildelte bevilgninger til neste budsjettermin under Statsbyggs
kap. 1580 og kap. 2445, post 30 til 91 (post 33
Reserve for byggeprosjekter unntatt).
Overføringene til neste
budsjettermin skal ikke overstige 10 pst. av årets disponible
bevilgning.
3. Avkastning på Statsbyggs totalkapital. Resultat før
finanskostnader i prosent av gjennomsnittlig investert kapital for året.
Totalkapitalens rentabilitet skal
i 2001 være minimum 6,0 pst.
4. Effektivt energiforbruk
i Statsbyggs bygningsmasse.
Klimakorrigert energiforbruk
per kvm.
220 kWh/kvm.
5. Høy utleiegrad. Andel utleide arealer i forhold
til totalt areal det er mulig å leie ut.
98 pst.

Rapport 1999

Tabell 5.5. Mål: Riktig styring innenfor kostnadsrammen.

Indikator 1996 1997 1998 1999
Sluttkostnad på nybygg i prosent av
kostnadsramme, jf. kap. 1580 og kap. 2445.
0,1 2,1 1,0 1,6

Resultatkravet for 1999 var satt til 2,5 pst.

Kostnadsrammen ble i 1999 overskredet i 4 av til sammen 23 større prosjekter som ble ferdigstilt under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg. Samlet overskridelse av kostnadsrammene utgjorde 17,4 mill. kroner, altså i underkant av 1,6 pst. av samlet kostnadsramme for alle bygg som ble ferdigstilt. I tillegg til ordinær prisjustering ble kostnadsrammene for tre av prosjektene som ble ferdigstilt justert underveis. Samlet sett utgjorde disse justeringene ca. 50 mill. kroner. Justeringene skyldes dels utvidelse av prosjektene og dels uforutsett høy prisvekst, i tillegg til uforutsette tekniske problemer.

Tabell 5.6. Mål: Riktig periodisering av budsjettmidler for byggeprosjekter

Indikator 1996 1997 1998 1999
Overføring av tildelte bevilgninger
til neste budsjettermin under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen
og kap. 2445 Statsbygg, post 30 til 91 (post 33 unntatt).
8,1 12,8 0,1 6,6

Resultatkravet for 1999 var at overføringene til neste budsjettermin ikke skulle overskride 10 pst.

Samlet mindreforbruk under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, eksklusive post 33 Reserve for byggeprosjekter, utgjorde i underkant av 235 mill. kroner, dvs. en overføring på ca. 6,6 pst. av disponibel bevilgning i 1999.

Gjennomføring av byggeprosjekter tar normalt flere år fra startbevilgning gis til bygget er ferdigstilt. Selv om året for ferdigstilling er fastsatt kan det være betydelig usikkerhet knyttet til utbetalingstakten. Mindreforbruket i 1999 skyldes i hovedsak endringer i utbetalingstakten og framdriften i enkelte prosjekter som det var vanskelig å forutse på tidspunktet for utarbeidelse av statsbudsjettet for 1999.

Tabell 5.7. Mål: Avkastning på Statsbyggs totalkapital

Indikator 1996 1997 1998 1999
Resultat før finanskostnader i prosent
av gjennomsnittlig investert kapital for året.
10,2

Resultatkravet for 1999 var at totalkapitalens rentabilitet skulle være minimum 6,5 pst.

Totalkapitalens rentabilitet er beregnet til å utgjøre ca. 10,2 pst. i 1999. Statsbyggs balanse har inntil 31. desember 1998 kun omfattet kapital nedlagt etter 01.01.1993. Kapital nedlagt før den sistnevnte datoen er aktivert fra og med 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000). Aktivering av denne kapitalen har ført til en tilnærmet fordobling av Statsbyggs balanse i 1999. Avkastningen for 1999 er som følge av dette kunstig høy.

Tabell 5.8. Mål: Effektivt energiforbruk i Statsbyggs bygningsmasse

Indikator 1996 1997 1998 1999
Antall eiendommer 202 248 246 232
Brutto gulvareal i kvm 1.542.273 1.184.560 1.821.587 1.758.964
Årlig energiforbruk (MWh) 321.584 377.656 388.773 370.516
Klimakorrigert energiforbruk (kWh/kvm/år) 208,5 205,2 213,4 210,6

Resultatkravet for 1999 var 220 kWh/kvm. >Spesifikt energibruk er mengden klimakorrigert energiforbruk dividert på brutto oppvarmet areal.

Rapporten for 1999 viser at den spesifikke energibruken for Statsbyggs eiendommer er relativt stabil, med noen små variasjoner over de siste årene og en nedadgående tendens for den siste perioden. Dette til tross for at den norske bygningsmassen totalt sett øker sitt energibruk. I den norske bygningsmassen var det f.eks. fra 1997 til 1998 en økning i elektrisitetsforbruket på om lag 5,5 pst. (SSB-tall). Dette tilsvarer en økning på anslagsvis ca. 4 pst. korrigert til et normalår. De siste 20 årene har den gjennomsnittlige økningen per år vært på ca. 2 pst.

Statsbygg har i en årrekke gjennomført ENØK-tiltak i egne bygg. For å sikre de miljømessige og økonomiske gevinstene som oppnås ved energiøkonomisering ble det i 1999 satt av ca. 2,6 mill. kroner til å utføre ENØK-arbeider i bygg under Statsbyggs forvaltning. Det ble ferdigstilt tolv ENØK-prosjekter for til sammen 1,7 mill. kroner. Disse forventes å gi en årlig energibesparelse på 778 700 kWh, som medfører en årlig driftsbesparelse på 345 850 kroner.

I tillegg er det avholdt kurs for driftspersonale i energiøkonomisk drift og vedlikehold av bygningsmassen. Dette gir erfaringsmessig god ENØK-effekt.

Tabell 5.9. Mål: Høy utleiegrad

Indikator

1996

1997

1998

1999

Andel utleide arealer i forhold til totalt
areal det er mulig å leie ut.

97,2

98

98

98

Resultatkravet i 1999 var 97 pst.

Statsbygg hadde i 1999 en utleiegrad på ca. 98 pst., dvs. samme nivå som i 1998. Stabiliteten skyldes hovedsakelig et relativt lavt antall utgåtte kontrakter, og at de kontrakter som har utløpt i stor grad har blitt fornyet. Etter utskillingen av eiendommer til Entra Eiendom AS vil den gjenværende eiendomsmassen være mindre konkurranseutsatt enn tidligere. En utleiegrad på 98 pst. må anses som høyt. Det foreslås på denne bakgrunn ingen endringer for 2001.

Statsbyggs forvaltningseiendommer per 31.12.99

Ved utgangen av 1999 forvaltet Statsbygg eiendomskomplekser med et samlet areal på 2,67 mill. kvm. Dette innebærer en økning på i overkant av 49 000 kvm fra 1998. Nettoøkningen skyldes ferdigstilling av nybygg og tilbygg, samt kjøp og salg av eiendom i 1999.

Prognosen per 01.01.2001 er basert på overføring av konkurransebygg til Entra eiendom AS (tidligere arbeidsnavn Statens utleiebygg AS) og at utenlandseiendommene fra 01.01.2000 inngår i husleieordningen.

Følgende tabell viser hvordan Statsbyggs samlede eiendomsmasse fordeler seg på ulike eiendomskategorier målt i kvm:

Tabell 5.10. Statsbyggs samlede eiendomsmasse fordelt på eiendomskategorier

Eiendomskategori Status
31.12.1999 Areal
Prognose 01.01.2001 Areal
Spesielle eiendommer 311 984 m 311 984 m
Tomter og plasser 577 m 577 m
Kontorbygninger 1 199 370
m
700 335 m
Boligkomplekser 72 170 m 71 859 m
Skolebygninger 983 469 m 906 468 m
Fjell- og ødestuer 2 169 m 2 169 m
Fortidsminner, nasjonale eiendommer og muséer 69 016 m 69 016 m
Eiendommer på Svalbard,
Bjørnøya og Hopen
33 703
m
33 703
m
Totalt 2 672 458
m
2 096 111m
Utenlandseiendommer 85 000
m
Totalt inkludert utenlandseiendommer 2 672 458
m
2 181 111
m

Byggevirksomheten

I 1999 ble det utgiftsført 3,5 mrd. kroner til bygge- og vedlikeholdsprosjekter der Statsbygg var byggherre. Ca. 1 mrd. kroner er relatert til bygg som kommer inn under husleieordningen, dvs. utgifter under kap. 2445 Statsbygg. Resten av utgiftene er knyttet til bygg utenfor husleieordningen, dvs. forbruk av midler bevilget under andre budsjettkapitler enn kap. 2445 Statsbygg (i all hovedsak kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen). Disse midlene er stilt til Statsbyggs disposisjon i egenskap av rollen som byggherre. I regi av Statsbygg ble det ble i løpet av 1999 ferdigstilt 28 bygg, rehabiliterings- og vedlikeholdsprosjekter til en samlet sluttkostnad på ca. 1,5 mrd. kroner.

Tiltak mot bruk av ulovlig arbeidskraft i byggebransjen

Statsbygg har en «anti-kontraktørklausul» i alle kontrakter. I tillegg til at klausulen er tatt inn i standard anbuds- og kontraktsformuleringer, vises det til denne bestemmelsen i avklarings- og forhandlingsmøter med entreprenørene. Formålet med klausulen er å forhindre at entreprenørene bruker ulovlig arbeidskraft i byggeprosjekter der Statsbygg er byggherre.

Risikoanalyse av prosjekter under arbeid

Som ledd i oppfølgingen av vedtakene i forbindelse med St. prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, er det foretatt en gjennomgang av prosjektene Statsbygg har under arbeid. Målsettingen med gjennomgangen har vært å kartlegge risiko for overskridelser og forsinkelser. Basert på denne gjennomgangen er det utarbeidet en oversikt over «risikoprosjekter» som følges opp særskilt med sikte på å redusere faren for avvik i forhold til vedtatt kostnad og framdrift.

Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
30 Igangsetting av byggeprosjekter
,
kan overføres
24 473 1 900 5 000
31 Videreføring av byggeprosjekter
, kan overføres
2 234 618 1 480 040 649 800
32 Prosjektering av bygg
,
kan overføres
3 906 32 700 62 700
33 Reserve for byggeprosjekter
,
kan overføres
33 700 5 290
36 Kunstnerisk utsmykking
, kan overføres
298 12 050 11 690
Sum kap 1580 2 263 295 1 560 390 734 480

Allmenn omtale

Bevilgningsforslaget gjelder investeringer i bygg utenfor husleieordningen der Statsbygg er byggherre. Eiendommene skal etter ferdigstilling forvaltes av det enkelte departement eller den enkelte virksomhet selv. Driftsutgiftene ved eiendommene hvor investeringsmidlene er ført over kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen skal dekkes over driftsbudsjettene til de respektive departementer og virksomheter. Enkelte bygg utenfor husleieordningen der Statsbygg er byggherre finansieres av forskjellige årsaker likevel med bevilgninger over andre departementers kapitler. I hovedsak er dette kulturbygg med statlig delfinansiering og bygg på Svalbard.

Sammenliknet med vedtatt budsjett 2000 innebærer foreliggende forslag en vesentlig reduksjon som følge av at flere større byggeprosjekter er under avslutning i 2000 eller vil bli avsluttet i 2001.

Budsjett

Post 30 Igangsetting av byggesaker

Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til oppstart av Tromsø kretsfengsel. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til kostnadsramme etter at forprosjektet er gjennomført våren 2001.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Bevilgningen omfatter oppfølgingsbevilgning til prosjekter som Stortinget har vedtatt igangsatt i tidligere terminer, og skal sikre optimal framdrift i prosjektene. Under følger en oversikt som viser hvordan den foreslåtte bevilgning for år 2001 fordeler seg på de ulike prosjektene.

Tabell 5.11. Igangsatte byggeprosjekt under kap. 1580. Bevilgningstall i mill. kroner

Prosjekt Kostnadsramme
per 01.07.2001
Bevilget
tidligere
Forslag
2001
Gjenstår å bevilge Omtale
under kap.

Bygg
under JD:
Ila Landsfengsel 19,9 1,9 18,0 0 430
Stavanger Kretsfengsel, påbygg/ombygging 99,3 45,0 54,3 0 430

Bygg
under KUF:
UiB, Institutt for biologiske basalfag (BBB) 1)> 853,6

468,0

185,6

-

261
Tilbygg til Meieri-bygningen for NLH 155,0 121,1 33,9 0 278
UiTø, Breivika VI, nybygg for
teorifag
659,0 128,0 133,0 398,0 263
UiO, Urbygningen 2)> 20,0 260

Bygg
under LD:
Tilbygg til Fellesbygget for Planteforsk.
og Landbrukstilsynet 3)>
75,3 19 22,8 - 1112/278

Bygg
under SHD:
Nytt rikshospital -Nybygg 5 176,1 5 031,1 134,1 10,9 730
Nytt rikshospital - Inventar
og medisinsk utstyr
768,1 720,0 48,1 0 730
Samlet forslag under post 31 7 806,3 6 534,1 649,8 408,9

1)> Det er foretatt en kontrollert stans i prosjektet i påvente av avklaring og revurdering av kostnadsrammen. Det foreslås imidlertid bevilgning for 2001 under forutsetning av at ny kostnadsramme blir godkjent, slik at en ikke mister unødig tid som igjen vil gi økte kostnader. Det vil uansett være behov for noe midler til sikring av bygningskroppen slik bygget står per dato.

2)> Endelig kostnadsramme for prosjektet er ikke utarbeidet. Et foreløpig overslag indikerer et prosjekt i størrelsesorden 110 til 120 mill. kroner, men det må utarbeides et fullstendig forprosjekt før en kan gi tilstrekkelig sikre tall. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til kostnadsramme i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2001. Det foreslås 20 mill. kroner til oppstart av prosjektet.

3)> I tråd med St.prp. nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999 og St.prp. nr. 1 (1999-2000) Tillegg nr. 1 og Tillegg nr 3, er prosjektet stanset. I stedet skal Landbruksdepartementet rehabilitere et innkjøpt bygg (Moerveien 12 i Ås) med en beregnet kostnad på 33 mill. kroner. Resterende midler i prosjektet skal i tråd med St.prp. nr. nr. 67 (1998-99) benyttes til rehabilitering av Fellesbygget. Regjeringen vil komme tilbake til saken.

Nytt rikshospital

I samsvar med Innst. S. nr. 220 (1999-2000) er kostnadsrammen for Rikshospitalet økt med 182 mill. kroner til 5 926,5 mill. kroner (prisjustert per desember 99). Dette er prisjustert til 5 944,2 mill. kroner per 01.07.2000. Av denne økningen ble 142 mill. kroner bevilget i 2000, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Resterende 40 mill. kroner er innarbeidet i forslaget for 2001. Hovedflytting fant sted i månedsskiftet mai/juni 2000 og utvidelsene som ble vedtatt i 1996 (U-96) skal etter planen være ferdige ved årsskiftet 2000/2001.

UiTØ 2 Breivika VI

I samsvar med St.prp. nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999 er revidert kostnadsramme for prosjektet under arbeid. I tråd med St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS fastsettes kostnadsrammene nå først etter at forprosjekt er gjennomført og med en sikkerhetsmargin på 85 pst. (85 pst. sannsynlighet for at rammen overholdes i henhold til gjennomført risikoanalyse). Prosjektet er i tillegg underlagt en del nye krav i form av ny plan- og bygningslov, krav til «rent bygg» og ny standard for snølaster. Arbeids- og administrasjonsdepartementet kommer tilbake til saken.

Post 32 Prosjektering av bygg

Årsaken til økningen i prosjekteringsbevilgningen sammenliknet med 2000 er hovedsakelig utgifter i forbindelse med prosjektering av nytt operahus og Bygdø Kongsgård, jf. at det nå legges opp til å føre prosjektene fram til og med fullført forprosjekt før endelig kostnadsramme fastsettes. En sterkere vektlegging av prosjekteringsfasen gjelder for øvrig generelt for alle prosjekter, og medvirker derfor også til den foreslåtte økningen på posten sammenliknet med 2000.

I tillegg til de nevnte prosjektene benyttes posten til prosjektering av høyt prioriterte byggesaker uten egen bevilgning, dvs. prosjekter uten øremerket planleggings-/prosjekterings-, start- eller oppfølgingsbevilgning. Bevilgningen skal sikre disse prosjektene optimal framdrift.

Nytt operahus

For å sikre et best mulig beslutningsunderlag, og for å redusere risikoen for forsinkelser og fordyrende arbeider, legges det større ressurser i operaprosjektets tidlige fase enn forutsatt i St.prp. nr. 48 (1998-99) Om nytt operahus (II). Budsjettmessig innebærer dette en vektforskyvning mellom forprosjekt og detaljprosjekt, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000. Målsettingen er å avklare alle prinsippløsninger og valg av hovedløsninger i forprosjektet. Modellen innebærer redusert risiko for endringer, forsinkelser og fordyrende arbeider i byggefasen. Reserveavsetningen i kostnadsrammen forutsettes dermed å bli mindre. Det foreslås avsatt 40 mill. kroner til arbeidet med forprosjektet for nytt operahus i 2001. Det vises for øvrig til omtale av saken i Kulturdepartementets budsjettproposisjon.

Bygdø Kongsgård

Det foreslås satt av 10 mill. kroner til videreføring av prosjekteringsarbeider i forbindelse med planlagt rehabilitering av Bygdø kongsgård. I forbindelse med de forberedelser og undersøkelser som gjøres på eiendommen som grunnlag for rehabiliteringsprosjektet kan det være aktuelt og også benytte noe midler fra denne posten for å få utført helt presserende vedlikeholdsarbeider. Dette vil i så fall være arbeider som ikke kan utstå til tidspunktet for oppstart av den planlagte rehabiliteringen.

Post 33 Reserve for byggeprosjekter

Bevilgningen er avsatt som reserve for byggeprosjekter under kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen. Som en følge av reservebevilgningen har det tidligere ikke vært lagt inn antatt sikkerhetsmargin i kostnadsrammen for det enkelte prosjekt.

I henhold til ny modell for prosjektering vil kostnadsrammene for nye prosjekter heretter først bli fastsatt etter gjennomført forprosjekt og med en avsetning til usikkerhet som gir 85 pst. sikkerhet mot overskridelser.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking

Bevilgningen skal nyttes til kunstnerisk utsmykking av statlige bygg etter nærmere fastsatte retningslinjer og prosentsatser. Fordi midler til kunstnerisk utsmykking ikke i noe fall skal gjøres til gjenstand for husleieberegning, gjelder bevilgningen også byggeprosjekter finansiert over kap. 2445 Statsbygg (og ikke bare byggeprosjekter bevilget over kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen).

Post 38 Avslutning av byggeprosjekter

Posten gjelder avsetning av eventuelle ubenyttede bevilgninger etter at byggeprosjektene går inn i sitt tredje garantiår. Posten kan benyttes til intern omdisponering innenfor kapitlet for å lette oppfølgingen av byggeprosjektene.

Kap. 1581 Kompensasjon til Luftfartsverket for overføring av Fornebu

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
30 Kompensasjon til Luftfartsverket 2 301 120
Sum kap 1581 2 301 120

Kap. 1581 Kompensasjon til Luftfartsverket for overføring av Fornebu ble opprettet i forbindelse med en engangsbevilgning til Luftfartsverket i 1999 i forbindelse med at flyplassen på Fornebu ble nedlagt. Luftfartsverket har benyttet beløpet til innskudd av ansvarlig lånekapital i Oslo Lufthavn AS mot tilsvarende reduksjon av selskapets statslån.

Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
21 Spesielle driftsutgifter
,
kan overføres
20 415 3 900 8 900
30 Investeringer på Fornebu
, kan overføres
24 218 149 400 101 000
35 Innløsing av areal til
nasjonalt IT- og
kunnskapssenter
242 500
Sum kap 1582 44 633 395 800 109 900

Allmenn omtale

Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet ble opprettet for å synliggjøre det statlige engasjementet i arbeidet med etterbruk av Fornebu. Kapitlet omfatter bevilgninger til Statsbyggs administrative håndtering av dette arbeidet, investeringer i infrastruktur, opprydding i forurenset grunn og makeskifte eller bortfeste av de statlige eiendommene. Salg av statlig eiendom på Fornebu budsjetteres og inntektsføres over kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu.

Det vises for øvrig til omtale i St.meld. nr. 4 (1996-97) Langtidsprogrammet 1998-2001, St.prp. nr. 1 for Administrasjonsdepartementet for årene 1995 (for 1995 også Tillegg nr. 9) til og med 2000, St.prp. nr. 1 (1995-96) og St.prp. nr. 90 (1991-92) fra Samferdselsdepartementet om ny hovedflyplass på Gardermoen.

Rapport

Kommunedelplan 2 for Fornebu er i hovedsak blitt et produkt de forskjellige aktører og interesser har kunnet enes om. Statsbygg har imidlertid funnet det nødvendig å fremme innsigelse mot rammetallene for utnyttelsen av området, slik at det legges til rette for minst 6 000 boliger, og at det åpnes for å innplassere 20 000 arbeidsplasser. Innsigelsen ble tatt opp til mekling hos Fylkesmannen i Oslo og Akerhus uten at dette medførte enighet mellom partene. Saken ble deretter forelagt Akershus fylkesting som falt ned på en ramme for boligutnyttelsen på 5 500 boliger, noe som ikke ble ansett å tilfredsstille de regionale og nasjonale hensyn. Statsbygg anket derfor saken til Miljøverndepartementet for avgjørelse. Miljøverndepartementet har i sin avgjørelse gitt Statsbygg medhold i anken og pålegger Bærum kommune å legge til rette for etablering av minst 6 000 boliger på Fornebu.

Utviklingen av Fornebuområdet hviler på flere tunge planmessige forutsetninger. I tillegg til den overordnete planen og framføringen av den tekniske infrastrukturen, er etablering av kollektivtrafikk ett av de sentrale momenter for utviklingen av Fornebu. Statens Vegvesen Akershus har fremmet en konsekvensutredning om kollektivtrafikk for Fornebu som konkluderer med at den beste løsningen er å anlegge buttspor for jernbane inn på området. Flere av høringsinstansene, herunder Statsbygg, har gitt uttrykk for tvil om hvorvidt denne løsningen er god nok, samt påpekt at andre kollektivløsninger kan være både bedre og billigere. Regjeringen har derfor gått inn for at det skal gjennomføres tilleggsutredninger. Dette arbeidet er igangsatt og planlegges avsluttet 1. kvartal 2001.

Statsbygg og Oslo kommune har forhandlet fram et avtaleverk som avklarer både rettslige og praktiske forhold partene mellom. Avtalene legger til rette for gjennomføringen av den planlagte utbyggingen av Fornebu. Sentrale elementer i denne sammenheng er at partene er enige om at det i regi av grunneierne skal framføres hovedføringer for vei, vann og kloakk, samt grøntstruktur på det nye Fornebu. Utbyggingen er i et foreløpig rammebudsjett beregnet til å koste 1,721,95 mrd. kroner. Partene er videre enige om at fordelingen av kostnadene skal skje etter antatt nytteverdi for de enkelte utbyggingsområder. Basert på nåværende plansituasjon gir dette en overordnet fordelingsnøkkel med 55,81 pst. på Oslo kommune og 44,19 pst. på staten. Utbyggingen vil bli gjennomført av Statsbygg, men underlagt et eget prosjektstyre der begge grunneiere er representert .

Videre regulerer avtalepakken med Oslo kommune en fordeling av ansvaret for forurensninger på Fornebu. Partene er enige om at Statsbygg skal gjennomføre oppryddingen av både de forurensninger staten er ansvarlige for og de forurensninger Oslo kommune er ansvarlige for, mot vederlag.

Intensjonen med avtalepakken mellom staten og Oslo kommune er at utviklingen av Fornebuområdet kan skje etter en koordinert plan, og med en felles utbyggingsorganisasjon som ivaretar helheten på Fornebu. Dette sikrer i første hånd at kjøpere av statlig grunn på Fornebu, som Telenor og IT-senteret, får framført infrastruktur til sine utbyggingsområder, samt at statens resterende arealer på Fornebu kan selges klare for utbygging.

Statsbygg har siden oppstart av Fornebuprosjektet i 1995 arbeidet aktivt for å tilrettelegge for en miljømessig og framtidsrettet utbygging av det nye Fornebu. Arbeidet har bl.a. resultert i et miljøoppfølgingsprogram som legger til rette for en bærekraftig utbygging. Programmet inneholder premisser for miljøvennlig materialbruk, fleksibel energiforsyning og energibesparende tiltak, tiltak for å begrense transportomfanget, lokal massehåndtering og gjenbruk av lokale ressursmasser (asfalt m.m.). I forbindelse med miljøoppfølgingsprogrammet er det i samarbeid med GRIP-senter (Økobygg-programmet) utarbeidet en CD-rom for utbyggere på Fornebu som presenterer planer og miljøkrav. Staten vil følge opp miljømålsettingene både overfor kjøpere av tomter, i oppryddingen av forurensning og i anleggene for infrastruktur, samt ovenfor andre aktører på Fornebu.

Totale kostnader til opprydding i forurensingen er per april 2000 beregnet til 113 mill. kroner. Noen av utgiftene vil dekkes inn fra Oslo kommune og som refusjon fra Luftfartsverket.

På bakgrunn av St.prp. nr. 35 (1999-2000) Sluttforhandlingene om etablering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu, ble konstellasjonen IT Fornebu Technoport valgt som statens samarbeidspartner ved etablering og utvikling at et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Statens forutsatte inntreden i selskapene IT Fornebu AS og IT Fornebu Eiendom AS, samt overdragelse av tomt til IT Fornebu Eiendom AS, er utsatt i påvente av behandlingen av notifikasjon av avtaleverket mellom staten og IT Fornebu Technoport i EFTAs overvåkingsorgan (ESA). I påvente av at ESA behandler notifikasjonen, har Statsbygg leiet ut Terminalbygget og deler av parkeringshuset til IT Fornebu Eiendom AS slik at aktiviteten ved IT- og kunskapssenteret unngår forsinkelser.

Regjeringen har, i tråd med Stortingets ønske (jf. Innst.S. nr. 124 (1999-2000)), besluttet at SIVA skal ivareta statens eierinteresser i IT- og kunnskapssenteret. Det omfatter både statens eierandeler i eiendomsselskapet IT Fornebu Eiendom AS og i visjonsselskapet IT Fornebu AS.

Det er tilrettelagt for etableringen av et nasjonalt IT- og kunnskapssenter ved å utløse SAS’ rettigheter i Koksa-området, og det er forhandlet fram en avtale med Oslo kommune om erverv av 62,3 dekar innenfor området som skal overdras videre til IT Fornebu Eiendom AS.

Budsjett

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningsforslaget dekker Statsbyggs administrative utgifter i forbindelse med arbeidet med etterbruk av Fornebu.

Post 30 Investeringer på Fornebu

Den foreslåtte bevilgning skal dekke Statsbyggs oppryddingstiltak og til nødvendige investeringer i infrastruktur i området.

Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park, jf. kap. 4583

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag 2001
21 Spesielle driftsutgifter
,
kan overføres
15 000
30 Investeringer i Pilestredet Park
, kan overføres
50 000 63 000
Sum kap 1583 65 000 63 000

Allmenn omtale

Kap. 1583 Utvikling av Pilestredet Park ble opprettet for å gi oversikt over statens investeringer og driftsutgifter ved utvikling av Pilestredet Park (den gamle Rikshospitaltomta i Oslo).

Som følge av at Rikshospitalet flyttet til Gaustad i 2000, fristilles den tidligere Rikshospitaltomta på ca. 70 dekar i Oslo for annen bruk. Premissene for bruken av området er omtalt i St.prp. nr. 87 (1991-92) Om nytt Rikshospital, bygging og drift og i St.prp. nr. 1 for Administrasjonsdepartementet for årene 1992-1999. Regjeringen har dessuten under arbeid en egen stortingsproposisjon om salg av eiendommer og framtidige statlige investeringer i Pilestredet Park.

Eiendommen som nå betegnes Pilestredet Park er overført fra Sosial- og helsedepartementet (SHD) til Statsbygg. Den godkjente reguleringsplanen for området legger til grunn ca. 60 pst. boliger, ca. 20 pst. offentlig/allmennyttig formål (skole) og ca. 20 pst. kontor-/næringsvirksomhet. Hele utbyggingspotensialet er på ca. 135 000 kvm over terrengnivå. Reguleringsplanen ble vedtatt av Oslo bystyre 19.11.1997.

Det legges opp til en utviklingsperiode for hele Pilestredet Park innenfor en tidsramme på fem år regnet fra 01.01.2000.

Rapport

Som en følge av krav fra Oslo kommune i forbindelse med reguleringen, ble det opprettet et forprosjekt i samarbeid mellom staten og Oslo kommune for å vurdere mulige virkemidler for gjennomføring av en miljøvennlig og økologisk riktig utvikling av området. På denne bakgrunn ble rapporten «Fra sykehus til sunne hus» utarbeidet av Statsbygg og Oslo kommune i samarbeid. I planen er det lagt opp til at det i utviklingen av Pilestredet Park skal legges vekt på ivaretakelse av byøkologiske prinsipper innenfor akseptable økonomiske rammer.

Som en oppfølging av dette er det utarbeidet et miljøoppfølgingsprogram som skal legges til grunn for både privat og statlig virksomhet innenfor området. Programmets hensikt er å legge et miljøbevisst og langsiktig perspektiv til grunn for utviklingen av området. Miljøoppfølgingsprogrammet utgjør rammeverket for denne satsingen. Dette omfatter både faser i planleggingen, utviklingen og driften av området, og omhandler de sentrale miljøutfordringene og miljømålene som søkes oppfylt ved utviklingen av Pilestredet Park.

Salg av eiendom i Pilestredet Park er gjennomført med basis i miljøoppfølgingsprogrammet, som angir retningslinjer for utvikling, utbygging og senere drift. Kjøperne av eiendom i Pilestredet Park har forpliktet seg til å delta i et felles driftsselskap for utearealene der utgiftsfordeling skal skje etter en bestemt delingsnøkkel, samt å innarbeide økologiske og miljømessige krav ved senere salg. De bindingene som er lagt på kjøpere hittil vil også bli lagt på framtidige kjøpere i Pilestredet Park.

Gjennomføring av miljøriktig riving av ca. 15 000 kvm bygningsflate vil være en av hovedaktivitetene i 2001. Rivingen inngår som et ledd i arbeidet med å oppfylle Statsbyggs kontrakt med kjøperen av Kirurgiblokken, og skal også bidra til å klargjøre to nye hovedadkomster inn i området. Riveperioden er anslått til ca. 9 måneder.

Staten er forpliktet til å bekoste opparbeidelsen av utearealer innen august 2003 på de områdene som er definert som felles utomhusareal. Det er også lagt opp til at staten skal besørge at teknisk infrastruktur føres fram til tomtegrensene. Dette skal ferdigstilles i 2001.

Budsjett

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det legges opp til at behovet for midler til forvaltning og drift av Pilestredet Park dekkes ved overføring av ubrukte midler fra 2000.

Post 30 Investeringer Pilestredet Park

Bevilgningsforslaget skal dekke nødvendige investeringer og oppryddingsarbeider og inkluderer ikke uforutsette prosjektkostnader.

Kap. 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park, jf. kap. 1583

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
39 Salg av eiendom
134 000 150 000
Sum kap 4583 134 000 150 000

Post 39 Salg av eiendom

Salget er betinget av at Oslo kommune godkjenner omregulering av området til Øyeavdelingen fra offentlig formål til boligformål.

Kap. 2445 Statsbygg, jf. kap. 5445

(i 1 000 kr)
Underpost Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
24.1 Driftsinntekter,
overslagsbevilgning
-2 319 507 -2 127 986 -1 987 354
24.2 Driftsutgifter,
overslagsbevilgning
794 880 836 937 798 675
24.3 Avskrivninger 299 462 255 459 286 979
24.4 Renter av statens kapital 112 775 100 390 110 690
24.5 Til investeringsformål 1 096 613 885 000 710 000
24.6 Til reguleringsfondet -374 223 40 200 41 010
24 Driftsresultat -390 000 -10 000 -40 000
30 Igangsetting av byggeprosjekter
,
kan overføres
45 928 150 000 72 000
31 Videreføring av byggeprosjekter
, kan overføres
880 586 1 349 450 535 800
32 Prosjektering av bygg
,
kan overføres
16 163 21 500 31 500
33 Reserve for byggeprosjekter
,
kan overføres
36 740 29 140
37 Utvikling av Pilestredet Park 4 589
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold
,
kan overføres
48 468 109 460 99 460
49 Kjøp av eiendommer
, kan overføres
39 886 125 000 125 000
Sum kap 2445 645 620 1 782 150 852 900

Allmenn omtale

Kap. 2445 omfatter Statsbyggs drifts- og investeringsbudsjett, herunder bevilgninger til byggeprosjekter som inngår i den statlige husleieordningen.

I forbindelse med omstillingsprosessen i Statsbygg er konkurranseutsatte bygg skilt ut fra virksomheten med budsjettmessig virkning fra 01.07.2000. Vedtatt budsjett for 2000 inneholder derfor leieinntekter fra disse eiendommene for et halvt år. For 2001 er driftsinntektene ytterligere redusert som følge av utskillelsen av eiendommer til Statens utleiebygg AS (nå Entra Eiendom AS), jf. at man for 2001 får helårseffekten av nevnte forhold.

Reduksjonen i investeringsbudsjettet (postene 30249) skyldes at flere større byggeprosjekter er under avslutning i 2000 eller vil bli avsluttet i 2001.

Budsjett

Post 24 Driftsresultat

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Tabellen nedenfor viser hvordan Statsbyggs driftsinntekter for 2001 fordeler seg.

Tabell 5.12. Statsbyggs driftsinntekter for 2001

(i 1000
kr)
Leieinntekter fra statlige kunder i Statsbyggs
eiendommer per 01.01.2001
1 544 578
Salg av tilleggstjenester til statlige brukere
(indre vedlikehold, energi, renhold mv.)
165 895
Leieinntekter og tilleggstjenester fra ferdigstilte
nybygg i 2001
54 479
Leie fra boliger for statsansatte 31 788
Utleie til private 38 959
Sum 1 835 699
Leieinntekter fra utenlandseiendommer 151 655
Sum inntekter inklusive utenlandseiendommer 1 987 354

Inntektene kommer hovedsakelig fra statlige brukere og salg av tilleggstjenester til disse. Tilleggstjenester gjelder i det vesentlige renhold og energi, og er gjenstand for forhandlinger med utgangspunkt i leietakers behov.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Det er avsatt om lag 280 mill. kroner for å dekke utgifter til løpende og periodisk vedlikehold, samt utskiftninger av tekniske anlegg i Statsbyggs forvaltningseiendommer. I tillegg skal midlene dekke Statsbyggs forpliktelser ved oppdatering til nye forskrifter, blant annet for brannsikring og utskiftning til mer miljøvennlige kuldemedier i kjøleanlegg, samt bedring av tilgjengeligheten for orienterings- og bevegelseshemmede i de bygg som Statsbygg selv eier. Midlene skal også dekke utgifter til vedlikehold av Svalbardeiendommene og de nasjonale minnesmerker som Statsbygg eier og forvalter. Fra 01.01.2000 dekkes også utgifter knyttet til utenlandseiendommene av disse midlene. Det foreslås avsatt 519 mill. kroner til andre driftsutgifter, dvs. administrasjon og forvaltning av Statsbyggs eiendomsmasse.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Avskrivninger beregnes første gang året etter at et bygg er ferdigstilt. Kapital nedlagt før etableringen av forvaltningsbedriften Statsbygg 01.01.1993 ble aktivert i Statsbyggs balanse fra og med 1999.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Bevilgningen er i samsvar med gjeldene retningslinjer for beregning av renter i statens forvaltningsbedrifter.

Underpost 24.5 Avsetning til investeringsformål

Det legges opp til at 710 mill. kroner av de planlagte investeringene under kap. 2445 finansieres over Statsbyggs driftsresultat. Resterende finansieringsbehov dekkes ved låneopptak i statskassen.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Fondet skal nyttes til å kompensere eventuelle avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Videre skal fondet nyttes til dekning av mindre skadetilfeller på de eiendommene Statsbygg eier og forvalter. I henhold til de foreslåtte fullmakter, jf. forslag til romertallsvedtak, kan Statsbygg også anvende midler fra fondet til å utvide rammen for investeringsbudsjettet under kap. 2445 Statsbygg. I tillegg kan fondet benyttes til å dekke uforutsette utgifter som følge av de årlige lønnsoppgjørene.

Ved utgangen av 1999 var reguleringsfondet på om lag 121 mill. kroner. I 2000 er det budsjettert med en avsetning på 40,2 mill. kroner. For 2001 foreslås en avsetning på 41 mill. kroner. Det legges opp til en viss oppbygging av fondet etter et større trekk i 1999.

Forvaltning av ikke inntektsgivende bygg og eiendommer

Statsbygg forvalter nasjonaleiendommer, eiendommer på Svalbard og enkelte andre eiendommer som ikke inngår i den statlige husleieordningen.

Tabell 5.13. Forvaltning av ikke inntektsgivende bygg og eiendommer

(i 1 000 kr)
Type eiendom Areal m 2> Driftskostnader 2001

Nasjonaleiendommer og minnesmerker

21 994 19 362 019
Fjell og ødestuer 2 169 274 700
Sum 24 163 19 636 719
Eiendommer på Svalbard 7 128 3 535 004
Sum totalt 31 291 22 897 023

Ikke inntektsgivende nasjonaleiendommer og minnesmerker omfatter blant annet Regjeringens representasjonsbolig, Grotten 2 Wergelandsveien 2, Roald Amundsens hjem, Munkholmen, Stiftsgården, Austråttborgen, Håkonshallen, Gamlehaugen, Stavern Fort Citadelløya, Minnehallen Stavern og Bjørgen Prestegård.

Ikke inntektsgivende fjell og ødestuer omfatter Siccajavre fjellstue, Jotkajavre fjellstue, Mollisjok fjellstue, Ravnastua fjellstue, Bæivasgiedde ødestue og Harvastua.

Ikke inntektsgivende eiendommer på Svalbard består av Longyearbyen skole og Longyearbyen sykehus. Øvrige eiendommer på Svalbard dekkes over kap. 20 Statens bygninger på Svalbardbudsjettet.

Diverse saker

Villa Grande

Regjeringen vurderer den framtidige bruken av Villa Grande. Det vises til omtale under Justisdepartementet, kategori 06.70 kap. 476 og Kirke- utdannings- og forskningsdepartementets kap. 260 post 50. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til fremtidig bruk på et senere tidspunkt.

Tomt til studentboliger

Det foreslås å gi Arbeids- og administrasjonsdepartementet anledning til å feste bort til underpris en nærmere spesifisert eiendom i Pilestredet Park og/eller på Haugerud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for utbygging av studentboliger, jf. utkast til vedtak.

Regjeringsanlegget

I St.prp. nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999, ble det under kap. 2445 Statsbygg orientert om at man hadde utarbeidet et skisseprosjekt for et Regjeringens representasjonsanlegg ved en samlet bruk av de tre statlige eiendommene i Parkveien 45, Riddervolds gate 2 og Inkognitogaten 18 i Oslo. Skisseprosjektet hadde et kostnadsoverslag på 126 mill. kroner, bl.a. med bakgrunn i gjennomført forprosjekt, ønsker en ikke å videreføre prosjektet nå.

Post 30 Igangsetting av byggeprosjekter

Bevilgningen omfatter midler til prosjektering og byggestart av enkeltprosjekter som skal eies og forvaltes av Statsbygg.

Det foreslås bevilget 60 mill. kroner til oppstart av kurante prosjekter. Dette er byggeprosjekter der leietaker eller overordnet departement ikke har behov for husleiekompensasjon (rammetilskudd) for å dekke prosjektets medfølgende husleiekostnad. Dette innebærer at prosjektene kan gjennomføres innenfor fagdepartementenes/virksomhetenes eksisterende budsjettrammer, og dermed gjennomføres uten særskilt framlegg for Stortinget.

I tillegg foreslås 12 mill. kroner i startbevilgning til nytt underjordisk magasin ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. Prosjektet har en kostnadsramme på 113 mill. kroner per februar 2000 inklusiv -risikoavsetning.

Post 31 Videreføring av byggeprosjekter

Bevilgningen omfatter oppfølgingsbevilgning til prosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt igangsatt. Byggene skal eies og forvaltes av Statsbygg. Bevilgningen for 2001 skal sikre framdriften i følgende prosjekter:

Tabell 5.14. Igangsatte byggeprosjekter under kap. 2445. Bevilgningstall i mill. kroner

Prosjekt Kostnadsramme
per 01.07.01
Bevilget tidligere Forslag
2001
Gjenstår å
bevilge
Omtale
under kap.

Bygg
under KUF:
Høgskolen i Agder 2 nybygg 687,6 466,4 221,2 0 274

Bygg
under AAD:
Statens hus V-Agder, Trd.skj.gt 1)>
Regjeringskvartalet 2 fellesarbeider Årlig
vurdering
9,0
Oppfølging av fullmaktsprosjekter 150,0
Oppfølging av kurante
prosjekter
104,4

Bygg
under JD:
Oslo tinghus/ domstolene 2 utvidelse 2)> 115,4 43,0 238,8 410
Tromsø tinghus 132,6 13,5 15,0 104,1 410
Justisbygget i Kristiansand 236,8 32,6 75,0 129,2 410/440

Bygg
på oppdrag fra andre:
Asylmottak på Gardermoen 3)> 109,3 73,9 - 520
Tomtekjøp 12,5 -
Samlet forslag under post 31 535,8

1)> Prosjektet er overført Entra Eiendom AS, jf. St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS og St.prp. nr. 1 (1999-2000) Tillegg nr. 10 Om etablering av Statens utleiebygg AS.

2)> Prosjektet er stanset. Den negative bevilgningen på 38,8 mill. kroner gjelder tilbakeføring til statskassen av ubrukt bevilgning på prosjektet.

3)> Prosjektet er stanset inntil videre. Kommunal- og regionaldepartementet og Justisdepartementet har til vurdering alternativ lokalisering på Trandum. Bevilgede, men ikke disponerte midler i prosjektet (om lag 61 mill. kroner), foreslås stilt til rådighet for lokalisering på Trandum. Regjeringen kommer tilbake til saken.

Justisbygget i Kristiansand

Justisbygget i Kristiansand har en godkjent kostnadsramme på 179,1 mill. kroner med utgangspunkt i prisnivå per 01.07.2000. Det er nå beregnet en ny kostnadsramme eksklusive kunstnerisk utsmykking på 236,8 mill. kroner per 01.07.2001. Økningen har hovedsakelig bakgrunn i nye samfunnspålagte krav, større økning i byggekostnadene enn forventet, økt krav til sikkerhet, mer omfattende grunnarbeider, samt økt areal og nødvendige tilpasninger av bygningsmassen med bakgrunn i gjennomført prosjektkonkurranse. I tillegg er det noe økte kostnader knyttet til installasjon av vannbåren varme.

Prosjektet består i ombygging av eksisterende bygning, samt et tilbygg. Tilbygget utgjør drøyt 20 pst. av prosjektets totale bygningsmasse. Arealet på tilbygget er økt med 445 kvm eller 14 pst. i forhold til det opprinnelige prosjektet. Omfanget av omrokkeringer av brukeretatene og stripping av kontorlokalene for bedre tilpassing til eksisterende arealer har også økt i forhold til det opprinnelige prosjektet.

Det opprinnelige prosjektet var basert på å beholde elektrisk oppvarming i det eksisterende bygget, og kun legge inn vannbåren fjernvarme i tilbygget. Med bakgrunn i nye krav for energiforsyning i statlige bygg, legges det til grunn at hele bygningen baseres på vannbåren oppvarming ved hjelp av fjernvarme.

Kostnadsrammen foreslås på bakgrunn av ovennevnte økt til 236,8 mill. kroner per 01.07.2001.

Post 32 Prosjektering av nybygg

Forslaget gjelder midler til prosjektering av høyt prioriterte byggesaker uten egen bevilgning, dvs. prosjekter uten øremerket planleggings-/prosjekterings-, start- eller oppfølgingsbevilgning, og skal sikre disse prosjektene optimal framdrift.

Regjeringen vedtok våren 1999 å inngå en leiekontrakt med kjøpsopsjon for Keysersgt. 6 i Oslo. Lokalene er planlagt benyttet til utvidelse av Regjeringskvartalet. Det er forutsatt at staten selv skal stå for innredning av kontorlokalene. Sammen med statens eiendom i Keysersgt. 8 (tidligere Statens Pensjonskasse) vil dette kunne gi en utvidelse av Regjeringskvartalet med ca. 13 500 kvm. Keysersgt. 8 må rehabiliteres for å kunne tas i bruk som kontorer til departementene. Det vil bli gjennomført et forprosjekt for fastsettelse av kostnadsrammen for innredningen av Keysersgt. 6 og rehabilitering av Keysersgt 8. Regjeringen kommer tilbake til saken etter at forprosjektet er gjennomført.

Det er igangsatt et planleggingsprosjekt for Vestbanetomta i Oslo. Prosjektet skal finne fram til bruksmuligheter og utbyggingsvolum som på best mulig måte kan ivareta offentlige og kommersielle interesser, herunder eventuelle statlige bruksbehov. Tomten er i sin helhet eiet av staten. En realisering av Vestbanetomta vil omfatte vurdering av behov for omreguleringer for endelig fastsettelse av bruksformål og tomteverdi. Statsbygg vil legge opp til en planprosess som på et tidlig tidspunkt kan ivareta politisk og offentlig medvirkning. Målsettingen er å skape forutsigbarhet og gjensidige forpliktelser i forbindelse med utviklingen av eiendommen.

Post 33 Reserve for byggeprosjekter

Bevilgningen skal være felles reservepost for samtlige byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg og skal dekke mindre overskridelser i forhold til kostnadsrammene. Normen for reservebevilgningen er 2,5 pst. av kostnadsrammen for de prosjektene som sluttbevilges i terminen. Som følge av reservebevilgningen har det ikke vært lagt inn antatt sikkerhetsmargin i kostnadsrammen for det enkelte prosjekt. I henhold til ny modell for prosjektering, jf. St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, skal kostnadsrammene for nye prosjekter først bli fastsatt etter forprosjekt og med en usikkerhetsavsetning som gir 85 pst. sikkerhet mot overskridelser.

Post 38 Avslutning av byggeprosjekter

Posten gjelder eventuelle ubenyttede bevilgninger etter at byggeprosjektene går inn i sitt tredje garantiår. Posten vil kun bli benyttet til intern omdisponering innenfor kapitlet for å lette oppfølgingen av byggeprosjektene. Posten er således budsjettert med null.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Bevilgningen skal dekke kostnader til mindre ombygginger, utvidelser, brukertilpasninger og installering av tekniske anlegg av investeringsmessig karakter. Utgangspunktet for bruk av midlene er at tiltakene skal gi en vesentlig forhøyelse av eiendommenes verdi. Bevilgningen omfatter tiltak på alle eiendommer Statsbygg forvalter innenlands og utenlands.

Post 49 Kjøp av eiendommer

Bevilgningen benyttes til kjøp av eiendommer og tomter i tilknytning til aktuelle byggeprosjekter.

Kap. 5445 Statsbygg, jf. kap. 2445

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
39 Avsetning til investeringsformål 1 096 613 885 000 710 000
49 Salg av eiendommer 300 000
Sum kap 5445 1 396 613 885 000 710 000

Post 39 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningsforslaget viser Statsbyggs egenfinansiering av investeringene under kap. 2445, jf. underpost 24.5 Til investeringsformål. Resterende investeringer finansieres ved låneopptak i statskassen.

Post 49 Salg av eiendommer

Posten er nullbudsjettert. Fra og med 1999 er den helt dominerende del av de eiendommer som Statsbygg eier og forvalter aktivert i balansen, og inntekter fra eventuelle eiendomssalg vil derfor normalt regnskapsføres over driftsbudsjettet som en del av driftsinntektene.

Statsbyggs balanse

Finansieringen av investeringer i bygg/eiendommer skjer dels ved låneopptak i statskassen og dels ved egenkapitalfinansiering. Økningen i beløpet under rubrikken ferdigstilte eiendommer fra 1998 og framover skyldes at verdien av bygg kommer inn som påplussing på aktivaposten etter hvert som de ferdigstilles. Statsbyggs balanse har inntil 31. desember 1998 kun omfattet kapital nedlagt etter 01.01.1993, jf. at forvaltningsorganet Statens bygge- og eiendomsdirektorat (SBED) ble omdannet til forvaltningsbedriften Statsbygg fra sistnevnte dato. Denne kapitalen er aktivert fra og med 1999. Videre er utskillelsen av konkurransebyggene tatt hensyn til.

Tabell 5.15. Balanseoppstilling

(i 1 000
kr)
Regnskap 1998 Regnskap 1999 Anslag
2000
Anslag
2001

Eiendeler:
Omløpsmidler 549 552 123 029 150 000 150 000

Inntektsgivende
eiendommer:
Bygg under arbeid 819 089 1 762 019 1 304 519 585 449
Ferdigstilte bygg/eiendommer 6 772 887 13 438 624 11 196 585 11 602 665
Sum eiendeler 8 141 528 15 323 672 12 651 104 12 338 114
Gjeld og egenkapital:
Kortsiktig gjeld 48 904 2 127 2 127 2 127

Langsiktig
gjeld :
Statens rentebærende gjeld 1 669 259 1 003 852 999 289 645 289
Egenkapital:
Reguleringsfond 495 126 120 903 165 282 206 292
Egenkapital for øvrig 5 928 239 14 196 790 11 484 406 11 484 406
Sum gjeld og egenkapital 8 141 528 15 323 672 12 651 104 12 338 114

I balanseoppstillingen er anslagene for 2000 og 2001 som gjelder ikke inntektsgivende eiendommer/ikke rentebærende kapital holdt utenfor. I betegnelsen ikke inntektsgivende eiendommer inngår blant annet nasjonaleiendommer, fjell- og ødestuer, nasjonale minnesmerker med mer. Slike eiendommer gir ikke avkastning og er av den grunn holdt utenfor balanseoppstillingen, slik at Statsbyggs balanse og resultat står i forhold til hverandre.

Oversikt over investeringer i ikke-inntektsgivende eiendommer med tilhørende finansiering fremgår av tabellen nedenfor:

Tabell 5.16. Oversikt over investeringer i ikke-inntektsgivende eiendommer

(i 1 000
kr)
Regnskap 1998 Regnskap 1999 Anslag
2000
Anslag 2001

Eiendeler:
Ikke inntektsgivende eiendommer:
Bygg under arbeid 60 718 124 760 124 760 124 760
Ferdigstilte bygg/eiendommer 84 937 87 997 87 997 87 997
Obligasjoner/leieboerinnskudd 70 026 68 359 68 359 68 359
Sum eiendeler 215 681 281 116 281 116 281 116

Gjeld
og egenkapital:
Langsiktig gjeld:
Statens ikke-rentebærende
gjeld
215 681 281 115 281 115 281 115
Sum gjeld og egenkapital 215 681 281 115 281 115 281 115

Bemanning i Statsbygg

Statsbygg har fullmakt til selv å styre forvaltningsbedriftens bemanning. Tabellen nedenfor viser antall årsverk i Statsbygg i perioden 1998-2000 og plantall for 2001. Reduksjonen i 2001 skyldes overføring av medarbeidere til Entra Eiendom AS. For 2000 er ca. 61 pst. knyttet til forvaltning av eiendomsmassen, ca. 15 pst. av årsverkene er knyttet til prosjektadministrasjon og ca. 24 pst. er tilknyttet administrasjon.

År 1998 1999 2000 1)> 2001 1)>
Antall årsverk 763 755 606 630

1)> Årsverk etter utskillelsen av Entra Eiendom AS

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Leieinntekter 13 729 3 000 2 000
02 Refusjon fra Luftfartsverket for oppryddingskostnader 30 000 30 840
40 Salgsinntekter, Fornebu 54 618 710 200
Sum kap 5446 98 347 744 040 2 000

Post 01 Leieinntekter

Det budsjetteres med inntekter fra leie/bortfeste på 2 mill. kroner.

Post 02 Refusjon fra Luftfartsverket for oppryddingskostnader

Det er ikke budsjettert med refusjoner fra Luftfartsverket i 2001.

Post 40 Salgsinntekter, Fornebu

Det foreslås ikke budsjettert inntekter fra salg av eiendom på Fornebu i 2001.

Programkategori 01.70 Selskaper under Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Kap. 1584 Etablering av Statens utleiebygg AS

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
90 Egenkapital
1 311 430
91 Lån
1 389 420
Sum kap 1584 2 700 850

Allmenn omtale

I tråd med St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, jf. Innst.S. nr. 81 (1999-2000), er de konkurranseutsatte byggene under Statsbyggs forvaltning skilt ut i et eget statsaksjeselskap. Selskapet har endret navn fra Statens utleiebygg AS (arbeidsnavn) til Entra Eiendom AS. Eiendommene som ble skilt ut utgjorde ca. 24 pst. av Statsbyggs eiendomsportefølje. Den resterende eiendomsmassen ble værende i forvaltningsbedriften Statsbygg. Utskillelsen av eiendommene ble foretatt med virkning fra 01.07.2000.

I Budsjett-innst.S. nr. 2 (1999-2000) ble Kongen i statsråd gitt fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger vedrørende overdragelse av eiendommer og arbeidskapital i forbindelse med selskapsetableringen. Tilsvarende ble Kongen i statsråd gitt fullmakt til å fastsette endelige bevilgninger til egenkapital og lån. I kgl. res. av 30.06.2000 om Statens utleiebygg AS 2 Fastsettelse av åpningsbalanse og endelige bevilgninger til egenkapital og lån, ble kap. 1584, post 90 Egenkapital, fastsatt til 1 421 940 000 kroner. Kap. 1584, post 91 Lån, ble i samme resolusjon fastsatt til 1 564 891 000 kroner. Endringene skyldes i hovedsak at verdiene i selskapet er skrevet opp som følge av markedstilpasning av husleiene. Dessuten er en eiendom solgt (Pilestredet 32 i Oslo) og en eiendom er kjøpt (Moloveien 10 i Bodø) i perioden mellom Stortingets behandling av Budsjett-innst.S. nr. 2 (1999-2000) og den endelige selskapsetableringen.

Tidligere bevilgninger på kap. 1584 Etablering av Entra Eiendom AS er engangsbevilgninger knyttet til etableringen av selskapet i år 2000. Det foreslås således ikke nye bevilgninger på kapitlet for 2001.

Kap. 5670 Renter og utbytte fra Entra Eiendom AS

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
80 Renter av lån til Entra Eiendom AS
55 000
81 Utbytte fra Entra Eiendom AS
40 000
Sum kap 5670 95 000

Allmenn omtale

I tråd med St.prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS, jf. Innst.S. nr. 81 (1999-2000), er de konkurranseutsatte byggene under Statsbyggs forvaltning skilt ut i et eget statsaksjeselskap. Selskapet har endret navn fra Statens utleiebygg AS (arbeidsnavn) til Entra Eiendom AS. Selskapet forvalter om lag 600 000 kvm næringslokaler. Dette er hovedsakelig kontorbygg, men også enkelte sentralt plasserte undervisningsbygg inngår i porteføljen.

Entra Eiendom AS var som forutsatt operativt fra 01.07.2000. Selskapet er etablert med en åpningsbalanse på om lag 3,5 mrd. kroner. Selskapet har en egenkapitalandel på om lag 40 pst.

Post 80 Renter av lån til Entra Eiendom AS

Av selskapets samlede gjeld på vel 2,1 mrd. kroner utgjør statslånet 1 564 891 000 kroner på etableringstidspunktet. For 2001 budsjetteres det med 55 mill. kroner i renteinntekter fra dette lånet for 2. halvår 2000, jf. at selskapet først ble etablert med virkning fra 01.07.2000.

Post 81 Utbytte fra Entra Eiendom AS

For 2001 legger Arbeids- og administrasjonsdepartementet til grunn at det skal utbetales et utbytte på 40 mill. kroner med utgangspunkt i selskapets drift annet halvår 2000. Dette utgjør 50 pst. av forventet resultat etter skatt. Det er da ikke beregnet utbytte av en forventet utsatt skattefordel på om lag 38 mill. kroner som skal regnskapsføres i år 2000.

Styret i Entra Eiendom AS har i brev av 25.08.2000 til departementet foreslått et utbytte på 22 mill. kroner. Dette er begrunnet med at det er usikkert hvorledes likningsmyndighetene vil vurdere de skattemessige sider knyttet til likvidasjon av Statsbygg Invest AS, hvis eiendommer nå skal inngå i Entra Eiendom AS. Styret har basert sitt forslag til utbytte på en forsiktighetslinje der en forutsetter at den skattemessige transaksjonen ikke godkjennes. Videre er det lagt til grunn at utbyttet settes til 40 pst. av forventet resultat etter skatt.

Ut fra de opplysninger som foreligger, samt de eksterne råd som er innhentet, mener Arbeids- og administrasjonsdepartementet det er sannsynlig at den skattemessige transaksjonen godkjennes. Dersom så ikke skulle skje, vil det likevel kunne være åpning for å ta hensyn til dette i vurderingen av et framtidig utbytte fra selskapet. Styret antar at en avgjørelse i saken tidligst vil foreligge 2. halvår 2001.

På denne bakgrunn foreslår Arbeids- og administrasjonsdepartementet å budsjettere med et utbytte på 40 mill. kroner. Endelig utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i Entra Eiendom AS.

Programområde 19 Arbeidsmarked

Programkategori 19.00 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 19.00 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr. 00/01
1590 Aetat, jf. kap. 4590 1 810 849 1 799 738 1 777 930 -1,2
1591 Arbeidsmarkedstiltak, jf. kap. 4591 1 092 030 1 371 281 1 271 021 -7,3
1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 2 458 238 2 479 136 2 556 521 3,1
1593 Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester,
jf. kap. 4593
278 400
Sum kategori 19.00 5 361 117 5 650 155 5 883 872 4,1

Inntekter under programkategori 19.00 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr. 00/01
4590 Aetat, jf. kap. 1590 74 642 42 323 40 333 -4,7
4591 Arbeidsmarkedstiltak, jf. kap. 1591 1 386 1 612 1 660 3,0
4593 Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester,
jf. kap. 1593
290 400
Sum kategori 19.00 76 028 43 935 332 393 656,6

Hovedutfordringer 2 utviklingstrekk

Arbeidskraften er den viktigste kilden til verdiskaping i Norge. Det er derfor viktig at arbeidslivet er organisert og tilrettelagt slik at flest mulig kan delta. Arbeidsledigheten er lav og yrkesdeltakelsen høy i Norge sammenlignet med de fleste andre OECD-land. Fra 1993 til 1999 økte antall sysselsatte med en kvart million og arbeidsledigheten ble redusert fra 6,5 1> pst. til 3,2 pst. av arbeidsstyrken.

Fra 01.07.2000 ble rammebetingelsene på arbeidsmarkedet vesentlig endret ved at utleie av arbeidskraft og privat arbeidsformidling ble tillatt. Hensikten med endringene er å legge til rette for et bedre fungerende korttidsarbeidsmarked, uten at det rokker ved at fast tilsetting fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Aetat fikk samtidig muligheten til å ta betalt for enkelte nye tjenester, bl.a. utleie av arbeidskraft.

Arbeidsmarkedspolitikken kan sies å dekke tre ulike funksjoner:

  • En strukturpolitisk funksjon. Denne ivaretas ved
    1. rask kobling av arbeidskraft til ledige stillinger,
    2. å bedre kvalifikasjonene til arbeidssøkere i forhold til arbeidsmarkedets behov, og
    3. attføring av yrkeshemmede arbeidssøkere
  • En beredskapsfunksjon. Denne ivaretas ved at nivået på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene (kap. 1591) tilpasses konjunktursituasjonen.
  • En velferdsfunksjon. Denne ivaretas ved inntektssikring gjennom trygdeytelser.

Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et godt fungerende arbeidsmarked. Dette kjennetegnes av lav arbeidsledighet og ved at ledige jobber besettes raskt slik at arbeidsgivernes behov for arbeidskraft ikke fører til et generelt lønns- og prispress. I dagens situasjon med høy etterspørsel etter arbeidskraft og problemer med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft i enkelte bransjer (bl.a. bygge- og anleggsnæringen og helse- og omsorgssektoren), er det derfor viktig at alle arbeidskraftsressurser mobiliseres. En høyest mulig yrkesdeltakelse er grunnlaget for å sikre velferden i landet. De siste årene har stadig flere blitt uføretrygdet og forbruket av sykepenger har økt. For å snu denne utviklingen er det viktig at folk som har problemer med å finne en jobb som passer, eller som fungerer dårlig på arbeidsplassen sin, ikke faller ut av arbeidslivet. For de nærmeste årene er det viktig for arbeidsmarkedspolitikken å bidra til å opprettholde en høy yrkesdeltakelse og lav ledighet.

Tabell 5.17. Hovedtall for arbeidsmarkedet. Årsgjennomsnitt 1997, 1998, 1999, 1. halvår 2000 og endring i prosent fra 1. halvår 1999

(i 1 000
kr)
1997 1998 1999 1. halvår 2000 Endr. fra 1.
halvår 1999 i pst.

Arbeidskraftsundersøkelsen,
AKU (SSB):
Arbeidsstyrken 2 287 2 323 2333 2 351 1,0
2 i pst. av befolkningen (16-74 år) 72,5 73,3 73,3 73,4
Sysselsatte 2 195 2 248 2 258 2 266 0,6
Arbeidsledige 92 74 75 85 16,4
2 i pst. av arbeidsstyrken 4,0 3,2 3,2 3,6
Undersysselsatte 85 77 69 67 -5,0
Registertall (Aetat):
Helt arbeidsledige 1> 74 56 60 63 7,8
2 i pst. av arbeidsstyrken 3,3 2,4 2,6 2,7
Delvis sysselsatte arbeidssøkere 53 40 35 37 2,1
Personer i ordinære personrettede
tiltak 2)>
23 15 8 11 27,8
Yrkeshemmede 53 53 55 57 2,9

1.> Brudd i statistikken mellom 1998 og 1999. Bruddet ga en fiktiv økning i ledigheten fra 1998 til 1999 på om lag 7 pst.

2.> Yrkeshemmede på ordinære tiltak og deltakere på Bedriftsintern opplæring er ikke inkludert.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Aetat Arbeidsdirektoratet.

Utviklingstrekkene på arbeidsmarkedet i 1999 og 2000.

Fra høsten 1998 til høsten 1999 var norsk økonomi igjennom en periode med lavere økonomisk vekst enn i årene før. Dette ga lav vekst i samlet sysselsetting og noe økning i arbeidsledigheten. Industrisysselsettingen sank, og særlig ble oljerelaterte bransjer berørt. Nedgangen i norsk økonomi ble imidlertid ikke så sterk som fryktet ved inngangen til fjoråret. Veksten i fastlandsøkonomien tok seg opp fra utgangen av 1999, og arbeidsledigheten i 1. halvår i år var bare moderat høyere enn i fjor. Hovedtrekkene på arbeidsmarkedet er oppsummert i tabellen ovenfor.

Sysselsetting og mobilitet

Sysselsettingen økte med 10 000 personer fra 1998 til 1999, og i 1. halvår i år var 12 000 flere sysselsatt enn i fjor (Arbeidskraftsundersøkelsen 2 AKU). Det er særlig innen tjenesteytende næringer det er vekst i sysselsettingen. Industrisysselsettingen tok seg opp i årene 1994-1997, men har senere blitt redusert. Industrisysselsettingen er nå tilbake til nivået fra 1993/94. Den langsiktige trenden er at servicesektoren utgjør en stadig større andel av den totale sysselsettingen. Denne sektoren utgjør nå om lag tre fjerdedeler av samlet sysselsetting. Under høykonjunkturen i årene 1994-98 vokste sysselsettingen i privat sektor langt kraftigere enn i offentlig sektor. Etter 2. halvår 1998 har det vesentlige av sysselsettingsveksten funnet sted i offentlig sektor og da særlig i kommunene. På 1990-tallet har derfor privat og offentlig sysselsetting prosentvis vokst om lag like sterkt. Kommunene vil i årene som kommer ha et stort sysselsettingsbehov knyttet til helse- og omsorgssektoren.

I Aetats bedriftsundersøkelse er landets arbeidsgivere intervjuet om forventet sysselsetting neste år, og om de har rekrutteringsproblemer. Årets undersøkelse viser at arbeidsgiverne har mer positive forventninger til sysselsettingen enn de hadde i fjor, men de er noe mindre optimistiske enn i 1997 og 1998. Det er en liten økning i andelen bedrifter som oppgir at de har rekrutteringsproblemer. Innenfor byggsektoren har rekrutteringsproblemene økt kraftig det siste året, noe som kan ha sammenheng med færre svenske bygningsarbeidere som følge av bedre tider i Sverige.

Det er en betydelig mobilitet på det norske arbeidsmarkedet, både ved at nye arbeidsplasser etableres og gamle avvikles (jobbmobilitet), og ved at personer skifter mellom jobber (arbeidskraftsmobilitet). Fra et år til et annet forlater om lag en fjerdedel av de sysselsatte (over 500 000 personer) sitt arbeid. Samtidig rekrutteres om lag et tilsvarende antall personer til nye stillinger. Antall nye bedriftsetableringer og -avviklinger utgjør årlig om lag 10 pst. av eksisterende bedrifter. Aetats database over tilgang av ledige stillinger viser at det i 1999 ble registrert en total stillingstilgang på 507 000.

Arbeidsstyrke og yrkesdeltakelse

Arbeidsstyrken består av de i jobb og de arbeidsledige. Størrelsen på arbeidsstyrken bestemmes både av befolkningsutviklingen og yrkesdeltakelsen. Befolkningsutviklingen de nærmeste årene vil i betydelig grad være påvirket av nettoinnvandringen. Yrkesdeltakelsen er antallet i arbeidsstyrken i forhold til befolkningen i yrkesaktiv alder (16-74 år). Yrkesdeltakelsen har vokst kraftig de siste årene og har aldri vært høyere enn i 1999 da den var på 73 pst. Yrkesdeltakelsen er betraktelig lavere for eldre personer enn for yngre, og noe lavere for kvinner enn for menn. Høyest er yrkesdeltakelsen for menn i aldersgruppen 30-39 år med 93,8 pst. I et internasjonalt perspektiv er særlig yrkesdeltakelsen blant eldre høy i Norge. Yrkesdeltakelsen blant eldre er imidlertid på vei ned da antallet som blir førtidspensjonert øker.

Gjennomsnittsalderen blant den yrkesaktive befolkningen vil øke betydelig i årene framover. Å opprettholde den høye yrkesdeltakelsen vil by på store utfordringer da andelen uføre har vist seg å øke med alderen. Utfordringen blir ytterligere forsterket hvis tendensen til å trekke seg frivillig ut av arbeidslivet før oppnådd alderspensjon fortsetter å øke.

Arbeidsledighet

Antallet registrerte ledige var i 1. halvår i år 4 600 flere enn i fjor. Det var registrert 63 200 helt ledige, 2,7 pst. av arbeidsstyrken. I tillegg deltok 11 200 personer på personrettede ordinære arbeidsmarkedstiltak, en økning på 2 400. Knapt en fjerdedel av de ledige, 15 000 personer, var langtidsledige (ledige i mer enn 6 måneder) i 1. halvår. Andelen langtidsledige er størst i de eldste aldersgruppene. Ledigheten er for mange et kortvarig problem da nær 30 pst. hadde vært ledige i mindre enn 4 uker.

Etter 1993 er ledighetsprosenten om lag halvert. Spesielt ble ledigheten raskt redusert i 1997 og i deler av 1998. Ledighetsreduksjonen stoppet opp fra utgangen av 1998 og ledigheten holdt seg stabil gjennom første halvdel av 1999. Gjennom høsten i fjor økte imidlertid ledigheten markert. Store deler av industrien, i særdeleshet verftsindustrien og oljerelaterte næringer, ble berørt. Verfts- og oljeleverandørindustriens store omfang på Sør-Vestlandet medførte at arbeidsledigheten økte mest i denne regionen. Siden det er flest menn som arbeider i industrien, er det også menn som i størst grad er rammet av arbeidsledighet. Ledighetsøkningen har imidlertid vært nokså moderat etter oktober 1999. Statistikk for 1. halvår viser dessuten at den spesielle ledighetsøkningen på Sør-Vestlandet har flatet ut. Det er videre klare tegn til at veksten i omfanget av permitteringer har stoppet opp.

Figur 5.3: Prosentvis endring i den registrerte ledigheten. 2. kvartal 1999 - 2. kvartal 2000 for fylker og landet

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

Registrert ledighet var i 1. halvår i år lavest i Akershus (1,4 pst.) og Sogn- og Fjordane (1,6 pst.), og høyest i Finmark (5,1 pst.). Ledigheten har det siste året gått ned i det sentrale Østlandsområdet, jf. figuren ovenfor. Bare 21 av landets 435 kommuner hadde ledighet over 5 pst. i 1999, og 11 av disse ligger i Finnmark. I motsetning til mange andre land, er ledigheten i Norge lavere blant kvinner enn blant menn.

For innvandrere var økningen i ledighet fra 2. kvartal 1999 til 2. kvartal 2000 noe sterkere enn økningen i den totale ledigheten. Det har sammenheng med økt tilstrømming av flyktninger og innvandrere.

Figur 5.4: Utviklingen i antall helt ledige og antall personer på ordinære tiltak. 01.1992 - 07.2000. Sesongjusterte tall. 3 måneders glidende gjennomsnitt

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

I et internasjonalt perspektiv fremstår arbeidsledigheten i Norge som lav. Spesielt gjelder dette andelen langtidsledige. Ifølge OECD-statistikk hadde Norge 3,2 pst. ledighet i 1999, mens for eksempel gjennomsnittet i EU var 9,2 pst.

Yrkeshemmede

For å opprettholde høy yrkesdeltakelse er det viktig at utsatte grupper på arbeidsmarkedet ikke støtes ut av arbeidslivet. Formålet med innsatsen overfor yrkeshemmede er å få flest mulig inn i yrkesaktivitet.

I 1999 var det i gjennomsnitt registrert 54 700 yrkeshemmede personer i Aetats register. Antall registrerte yrkeshemmede har vært stabilt fra 1995 til 1999. I 1. halvår 2000 har tallet økt til 56 600 personer. Dette må ses i sammenheng med at flere blir vurdert og får prøvd yrkesrettet attføring, og at tiltaksaktiviteten for gruppen har økt.

Det er en betydelig gjennomstrømning i beholdningen av yrkeshemmede. Alt i alt var i overkant av 85 000 yrkeshemmede registrert i løpet av 1999. Om lag en tredjedel av alle yrkeshemmede har muskel- og skjelettlidelser, mens om lag en femdel har psykiske lidelser eller rusproblemer.

I løpet av 1999 avsluttet over 30 000 personer attføring og like mange nye personer kom til. Av de som avsluttet attføring kom om lag 15 000 yrkeshemmede personer over i aktive løsninger (ordinært arbeid, skolegang eller formidlingsklare). Av disse kom hoveddelen over i ordinært arbeid. Den andre halvparten ble uføretrygdet eller fikk helsemessig behandling.

Hovedutfordringer

Hovedutfordringene i arbeidsmarkedspolitikken for 2001 er følgende:

  • Motvirke knapphet på arbeidskraft ved at flere kan delta i arbeidslivet, herunder personer med lengre ledighetsperioder bl.a. innvandrere og yrkeshemmede, og at sysselsatte kan bli lengre i arbeidslivet.
  • Bidra til at ledige stillinger kan besettes raskt.
  • Bidra til at arbeidskraft som blir ledig i virksomheter som trapper ned, raskt kan bli tilgjengelig for andre deler av arbeidsmarkedet.

Rapport

Informasjon

Systematisk og à jourført informasjon om arbeidssøkere, ledige stillinger og arbeidsgivere registreres og finnes i Aetats databaser. Ved Aetat lokal er det lagt til rette med selvhjelpssystemer bl.a. for å kunne søke i etatens database. I tillegg til direkte kontakt med Aetat, er følgende informasjonskanaler særlig viktige:

  • aetat.no 2 Aetat sin internettjeneste. I 1999 registrerte 18 000 arbeidssøkere informasjon om seg selv på aetat.no. 5 000 arbeidsgivere registrerte seg som brukere av tjenesten. I alt var det 47 millioner treff på Aetat sitt nettsted.
  • Aetat servicesenter. I 1999 mottok tjenesten 166 000 henvendelser vedrørende informasjon om ledige stillinger, arbeidsmarkedstiltak og arbeidskraftstilbud.
  • NRK tekst-TV. Om lag 100 personer benyttet hver dag i 1999 muligheten til å søke i Aetats database over ledige stillinger ved hjelp av telefon og TV.
  • Virtuelle arbeidskontorbestår av internettoppkoplet PC og videotelefon. Ved utgangen av 1. halvår 2000 var det etablert 10 virtuelle arbeidskontor.

ECON, senter for økonomisk analyse, undersøkte i 1999 brukernes vurdering av Aetats informasjonskanaler. Et flertall av brukerne foretrekker ifølge undersøkelsen å motta informasjon i posten. Internett er foretrukket av relativt unge og personer med høyere utdanning. Muntlig informasjon foretrekkes av eldre personer og personer med lav utdanning. Dette viser et behov for spredning av informasjon gjennom ulike kanaler og tilpasset brukernes behov.

Formidling mv.

I tråd med behovene på arbeidsmarkedet har Aetat de siste årene lagt stor vekt på å mobilisere arbeidskraft til ledige stillinger gjennom forsterket formidlingsinnsats. I 1999 formidlet Aetat arbeidskraft til 216 000 ledige stillinger. Dette er en økning på 50 pst. fra året før. Økningen har fortsatt i år og må bl.a. sees i sammenheng med at Aetats kontaktflate mot arbeidsgivere er betydelig utvidet. Formidling til stillinger av relativt kort varighet, og formidling av samme person til flere stillinger i løpet av en periode, har utgjort en voksende andel av formidlingene. Bl.a. utgjorde formidlingen til Aetat Vikar 24 pst. av alle formidlingene i 1999. Dette må sees i sammenheng med etatens mange samarbeidsavtaler, særlig med kommunene, om drift av vikarpooler, bl.a. for sykehjem, barnehager og skoler. De formidlede omfattet både ledige, yrkeshemmede vikarsøkere, skoleelever, jobbskiftesøkere mv. Av de som ble formidlet som vikarer i 1. halvår 2000 var 21 pst. helt ledige eller deltakere på arbeidsmarkedstiltak på formidlingstidspunktet, mens 3 pst. var yrkeshemmede og 3 pst. langtidsledige.

«Høsten 2000 er det reist tvil om Aetats registrering av antall formidlinger. Aetat Arbeidsdirektoratet har som følge av dette engasjert Veritas for å foreta en uavhengig granskning av etatens registreringsrutiner 2 herunder en kartlegging av eventuelle feilregistreringer. Rapporten fra Veritas vil foreligge medio oktober 2000. Eventuell oppfølging fra departementets side vil bli vurdert da. En vil komme nærmere tilbake til Stortinget om dette senere.»

I 1999 ble det gjennom Legerekrutteringsprosjektet rekruttert 342 personer fra utlandet. Det ble bl.a. rekruttert 219 sykepleiere fra Finland, 118 leger (96 fra Tyskland) og 5 tannleger. I 2000 er formidlingsinnsatsen trappet opp. I 1. halvår 2000 ble det formidlet 231 personer, bl.a. 171 sykepleiere fra Finland, 48 leger (de fleste fra Tyskland) og 12 tannleger.

Kvoten for utenlandsk sesongarbeidskraft i jord- og hagebruksnæringen har økt gjennom 90-tallet og var i 2000 på 10 135 personer. Dette er i samsvar med næringens innmeldte behov. En evaluering gjennomført av Telemark-forskning i 1999 viser at bøndene lett får tak i utenlandske sesongarbeidere. Mange oppgir at driften er avhengig av slik arbeidskraft. Undersøkelsen viser at de fleste sesongarbeiderne er fornøyd med oppholdet i Norge både når det gjelder lønn, arbeids-, bo- og sosiale forhold. Hoveddelen kommer fra Polen, de baltiske land og Den tsjekkiske republikk.

Aetat har i 1999 videreført formidlingssamarbeidet med nabolandene. Gjennom EU- programmene EURES og dels Interreg har det vært et betydelig samarbeid særlig med de nordiske landene. Aetat Hedmark og Värmland har bl.a. på prosjektbasis opprettet et felles norsk-svensk Aetat lokal på grensen.

Samarbeidsprosjektet mellom Aetat Finmark og sysselsettingsenheten i Murmansk er også videreført. Prosjektet fokuserer i hovedsak på kunnskapsoverføring.

En har de senere årene sett en betydelig avgang fra arbeidsstyrken gjennom økning i antall uføretrygdede og førtidspensjonerte. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i samarbeid med fire andre departementer engasjert Senter for seniorplanlegging for å få oppsummert kunnskapen om forhold som kan bidra til å styrke eldres muligheter og ønsker for å stå lengre i arbeidslivet. En har også bedt om å få utarbeidet en plan over tiltak som kan bidra til å styrke eldres muligheter i arbeidslivet.

Nærmere om innsatsen overfor ordinære arbeidssøkere

For å styrke mulighetene på arbeidsmarkedet for enkelte grupper av arbeidssøkere gjennomføres arbeidsmarkedstiltak.

Nivået under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene var i 1999 gjennomsnittlig på knappe 9 300 plasser. I 1. halvår 2000 er det gjennomført om lag 12 300 tiltaksplasser.

For oljerelatert verfts- og leverandørindustri har den ekstra tiltaksgjennomføringen vært lavere enn planlagt fordi utviklingen i bransjen ble mer positiv enn forventet (jf. St.meld. nr. 2 (1999-2000)). Om lag 8 700 personer har påbegynt eller fullført kvalifisering innenfor Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) eller Bedriftsintern opplæring (BIO) i 1. halvår 2000. En høy andel av kursene har vært av kort varighet. I tillegg til å bidra til oppkvalifisering, har Aetat gjennomført arbeid med sikte på formidling og kvalifisering av ledig arbeidskraft til andre bransjer med behov.

For fjerde året på rad har Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjennomført en registerbasert undersøkelse der hensikten er å måle sysselsettingseffektene av deltakelse på ordinære arbeidsmarkedstiltak. I evalueringen sammenlignes arbeidsmarkedssituasjonen for personer som avsluttet deltakelse på ordinære arbeidsmarkedstiltak i april 1999 med arbeidsmarkedssituasjonen til personer som var helt arbeidsledige på samme tidspunkt. Evalueringstidspunktet var september 1999. Undersøkelsen viser at 42 pst. av personene som avsluttet arbeidsmarkedstiltak i april var i arbeid seks måneder senere. Til sammenligning var bare 28 pst. av sammenligningsgruppen (de som ikke deltok på tiltak) kommet i arbeid på samme tidspunkt. Etter korrigeringen av alle observerbare forskjeller mellom tiltaksdeltakere og helt ledige, viser undersøkelsen at jobbsannsynligheten er 12 prosentpoeng høyere for personer som har deltatt på arbeidsmarkedstiltak enn for personer som var helt ledige. Undersøkelsen viser spesielt at personer over 60 år og langtidsledige har særlig stort utbytte av å delta på arbeidsmarkedstiltak. Resultatene er stabile over tid.

Tabell 5.18. Registrert ledighet for enkelte målgrupper. Årsgjennomsnitt 1998, 1999, 1. halvår 1999 og 1. halvår 2000.

Målgrupper 1998 1999 1. halvår
1999
1. halvår
2000
Endring 199821999
(i pst.)
Endring 1. halvår
199921. halvår 2000 (i pst.)
Ungdom under 20 år 2 370 2 486 2 419 2 454 +116
(+4,9 pst.)
+35
(+1,4 pst.)
Langtidsledige 15 235 15 062 14 816 15 005 -173
(-1,1 pst.)
+189
(+1,3 pst.)
Innvandrere 8 406 8 851 8 383 (mai) 9 890 (mai) +445
(+5,3 pst.)
+1 507
(+18 pst.)
Helt ledige 55 974 59 558 58 662 63 222 +3 584
(+6,4 pst.)
+4 560
(+7,8 pst.)

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet og Statistisk Sentralbyrå.

Gjennom bl.a. en aktiv arbeidsmarkedspolitikk har en oppnådd en gunstigere utvikling i ledigheten for unge og langtidsledige enn den samlede ledighetsutviklingen. I 1999 var i gjennomsnitt 63 unge under 20 år langtidsledige. Aetat følger aktivt opp ungdom sammen med Oppfølgingstjenesten. Det er et nært samarbeid mellom Aetat, skole og sosialkontor om enkelte elever.

Med bakgrunn i den gunstige situasjonen på arbeidsmarkedet, har Aetats innsats overfor ledige i aldersgruppen 20-24 år i hovedsak vært formidlingsbistand. Andelen langtidsledige i gruppen er lav, og utgjorde 9,3 pst. (824 personer) av ledigheten i aldersgruppen i 1999. Langtidsledige i gruppen har vært prioritert på tiltak på lik linje med andre langtidsledige.

For å begrense langtidsledigheten og stimulere til overgang til ordinært arbeid, har det i første rekke vært benyttet formidlingsbistand og arbeidsmarkedstiltak.

Den registrerte ledigheten har økt det siste året (fra mai 1999 til mai 2000) blant innvandrere, jf. tabellen ovenfor. Denne økningen må sees i sammenheng med økt tilstrømming av innvandrere totalt. Andelen av helt ledige innvandrere var 15 pst. i 1999, mens om lag 30 pst. av deltakerne på ordinære arbeidsmarkedstiltak i 1999 var innvandrere. Dette er en økning fra året før. Den høye andelen har vært videreført i 1. halvår 2000.

Nærmere om innsatsen overfor yrkeshemmede arbeidssøkere

Det gjennomsnittlige tiltaksnivået under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede (kap. 1592) var i 1999 på 19 776 plasser. I tillegg deltok yrkeshemmede på AMO finansiert av midler fra kap. 1592, jf. stikkordfullmakt. Videre kommer tiltaksplasser for yrkeshemmede finansiert over kap. 2543 Yrkesrettet attføring. Til sammen ble plassene for yrkeshemmede benyttet slik at det i gjennomsnitt deltok 42 684 personer på arbeidsmarkedstiltak i 1999, tilsvarende 78 pst. av de registrerte yrkeshemmede. Dette er en liten økning fra året før, og 3 prosentpoeng over måltallet som ble satt for 1999.

For 2000 gir bevilgningen under kap. 1592 grunnlag for gjennomsnittlig om lag 20 070 plasser. I 1. halvår 2000 har disse plassene, og tiltak under kap. 2543 og kap. 1591, gitt grunnlag for at i alt 44 878 yrkeshemmede har deltatt på tiltak. Dette gir en andel av registrerte yrkeshemmede i tiltak på 79 pst.

Yrkeshemmede arbeidssøkere på tiltak, fordelt etter hvilke budsjettkapitler tiltakene er finansiert over fremgår av tabellen nedenfor.

Tabell 5.19. Fordeling av antall yrkeshemmede arbeidssøkere på tiltak etter kap. Gjennomsnitt 1999 og 1. halvår 2000

Tiltak fordelt på: 1999 1. halvår
2000
Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede,
kap. 1592
19 549 19 211
Arbeidsmarkedstiltak, kap. 1591 704 819
Yrkesrettet attføring,
kap. 2543
22 431 24 848
Sum 42 684 44 878

Kilde: Aetat Arbeidsdirektoratet

Ordinær skolegang med attføringsytelser finansiert over kap. 2543 er det klart mest brukte tiltaket for yrkeshemmede arbeidssøkere. I 1999 hadde i gjennomsnitt om lag 17 900 yrkeshemmede, eller 42 pst. av alle yrkeshemmede på tiltak, attføringsytelser (kap. 2543) mens de gikk i ordinær skole. I 1. halvår 2000 var antall deltakere økt til om lag 20 000 personer. Dette utgjør omlag 45 pst. av alle yrkeshemmede på tiltak.

Om lag 14 800 eller 35 pst. av de yrkeshemmede deltok i 1999 på midlertidige avklarings- og arbeidstreningsplasser i ordinært arbeidsliv eller i skjermede tiltak. Vel 4 400 av disse hadde attføringsytelser mens de hospiterte i ordinært arbeidsliv. Videre hadde om lag 7 700 eller 18 pst. av tiltaksdeltakerne varige plasser i arbeidsmarkedsbedriftenes fase 3 eller i arbeidssamvirketiltakene.

Stortinget ba ved behandlingen av budsjettet for 1999 regjeringen åpne for forsøk med større fleksibilitet mellom deltakelse på de ulike tiltakene under kap. 1592. På bakgrunn av dette er det etablert et forsøk ved 5 arbeidssamvirker i offentlig sektor. Disse arbeidssamvirkene har fått tilbud om også å gjennomføre tiltakene Arbeid med bistand og Arbeidsforberedende trening.

I 1999 gikk noe over 50 pst. av de registrerte yrkeshemmede som avsluttet attføring over i aktive løsninger. Dette er i tråd med målet som ble satt. Om lag 9 900 eller ca. 32 pst. av de som avsluttet attføring i 1999 gikk direkte til arbeid, mens om lag 5 700 eller snaut 19 pst. var klare for formidling til arbeid. Om lag 700 personer avsluttet attføringen med sikte på videre skolegang.

Arbeidet med å følge opp handlingsplanen for økt yrkesaktivitet blant funksjonshemmede fortsetter, jf. St.meld. nr. 8 (1998-99). Som tidligere år, har hovedinnsatsen basert seg på Aetats ordinære virksomhet som også inkluderer et bredt tilbud av tjenester spesielt tilrettelagt for yrkeshemmede arbeidssøkere, jf. omtale over. I tillegg er det arbeidet videre med konkrete tiltak som ble bredt omtalt i fjorårets proposisjon.

I Hordaland er det utviklet en modell for tverretatlig samarbeid om overgang skole/arbeid for unge funksjonshemmede som utgangspunkt for Aetats arbeid, jf. fjorårets budsjettproposisjon. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har nå bedt Statens utdanningskontorer informere kommunene og fylkeskommunene om «Hordalandsmodellen» og ta initiativ for å vurdere om modellen kan legges til grunn for etablering av lokale samarbeidsavtaler.

Informasjonsprosjektet i regi av NHO for integrering av yrkeshemmede i arbeidslivet har startet opp rekrutteringsfasen, og Aetat bistår prosjektet med formidlings- og rekrutteringsbistand i de tilfeller arbeidsgivere signaliserer ønske om å rekruttere yrkeshemmede. Aetat har opprettet kontaktpersoner i alle deltakerfylker som koordinerer bistand på lokalnivå.

Status for de øvrige prosjektene i handlingsplanen er gitt i eget rundskriv fra Sosial- og helsedepartementet med en samlet rapportering over alle tiltakene i handlingsplan for funksjonshemmede.

Aetat arbeider aktivt med arbeidssøkere som har psykiske lidelser for å øke kunnskapen om gruppen, og for å kunne gi bedre tilbud om kvalifisering og tilrettelegging. Som ledd i oppfølgingen av opptrappingsplanen for psykisk helse er antall tiltaksplasser økt. Tiltak som Arbeid med bistand og Arbeidsforberedende trening har vist seg særlig tjenlige for målgruppen. Videre er tiltaket Tilskudd av lengre varighet for personer med redusert arbeidsevne som følge av lidelser med variabelt forløp, satt i verk som forsøk i fem fylker, jf. omtale under kap. 1592. Arbeidssamvirke i offentlig sektor er bygget ut for å kunne gi tilbud til flere som trenger varige arbeidsplasser.

Fra 1998 til 1999 økte antallet personer med psykiske lidelser i tiltak med ca. 550 personer slik at antallet var i overkant av 9 800 personer. Veksten var særlig stor innenfor Arbeid med bistand.

Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) og Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har gjennomført en evaluering av Arbeidsmarkedsbedriftene (AMB). Resultatene viser at attføringsarbeidet i bedriftene er styrket etter omstillingsperioden 1993-95, og at det gjennomsnittlige antall personer som kommer i ordinært arbeid har økt over tid.

Samarbeid med andre om gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken

Aetat har i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken hatt et omfattende samarbeid med andre statlige etater, kommuner, fylkeskommuner og partene i arbeidslivet. Samarbeidet har vært basert på at enkelte brukergrupper har tjenestebehov innenfor flere instansers ansvarsområder. Samarbeidet med kommunene har tatt utgangspunkt i rundskriv H-28/97 om opprettelse av samarbeidsforum og samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å komme i arbeid eller utdanning.

En evaluering av oppfølgingen av samarbeidet med kommunene som rundskrivet beskriver, er foretatt av Telemarksforsking. Evalueringen viser at samarbeidet i hovedsak fungerer godt og foregår formelt og uformelt både på ledelses- og saksbehandlernivå. Evalueringen viser at samordningen av arbeidet rundt brukerne på noen områder er blitt bedre. Brukerne har bl.a. fått en mer helhetlig og koordinert hjelp, og det skjer en raskere klarlegging av brukernes behov og muligheter.

Likestilling

Andelen kvinner som ble formidlet i 1999 og 1. halvår 2000 var henholdsvis 63 pst. og 71 pst.

I 1999 utgjorde kvinner 44 pst. av gruppen helt ledige, mens andelen kvinner på ordinære tiltak var 50 pst. Både andelen kvinner blant de ledige og andelen kvinner på ordinære tiltak gikk noe ned når en sammenligner med året før. I 1. halvår 2000 var andelen kvinner blant de ledige redusert til 41 pst., mens andelen på tiltak var 47 pst. Andelen kvinner er særlig høy på kvalifiseringstiltakene.

I 1999 var om lag 47 pst. av de registrerte yrkeshemmede kvinner, det samme som kvinneandelen på attføringstiltakene. Kvinneandelen er høyest i opplæringstiltak som hospitering og ordinær skolegang. Andelen yrkeshemmede kvinner og andelen kvinner på attføringstiltakene var uendret i 1. halvår 2000 sammenlignet med 1999.

Hovedmål og strategier

Aetat står for den operative gjennomføringen av regjeringens arbeidsmarkedspolitikk.

Etaten vil også i 2001 samarbeide nært med andre statlige, kommunale og fylkeskommunale etater og partene i arbeidslivet. Samarbeidet med kommunene vil fortsatt ta utgangspunkt i rundskriv H-28/97 om opprettelse av samarbeidsforum og samarbeid om personer med behov for bistand fra flere instanser for å komme i arbeid eller utdanning.

Aetat vil yte bistand både til arbeidssøkere og arbeidsgivere. Aetats målstruktur er vist i tabellen nedenfor.

Tabell 5.20. Målstruktur for Aetat

Hovedmål Bistå arbeidssøkere
med å få jobb.
Bistå arbeidsgivere
ved rekruttering og omstilling.
Forebygge og dempe skadevirkningene
av arbeidsledighet.
1.1 Bidra til informerte
og aktive arbeidssøkere.
2.1 Utveksle informasjon med
bedrifter og andre samarbeidspartnere om arbeidsmarkedet og etatens tjenester.
3.1 Bidra til at arbeidsevnen opprettholdes
ved langvarig ledighet.
Delmål 1.2 Formidle arbeidssøkere raskt
og riktig til ledige stillinger.
2.2 Veilede og yte
service ved rekrutteringsbehov.
3.2 Rask og riktig utbetaling av økonomisk
støtte ved arbeidsledighet og attføring.
1.3 Gi arbeidssøkere
kompetanse i forhold til arbeidsmarkedets behov.
2.3 Bidra til kompetanseendring
og tilpassing ved nødvendige omstillinger i arbeidslivet.
3.3 Gi varig støttet
arbeidstilbud til særlig utsatte grupper.
2.4 Motvirke utstøtning
fra arbeidslivet.

En kortfattet oversikt over Aetats tjenester er vist i oversikten nedenfor.

Aetats tjenester

Det gis
informasjon om
ledige stillinger og arbeidssøkere. Aetat registrerer alle
offentlig utlyste stillinger og sprer informasjonen om disse via
Aetat lokal, Internett, tekst-tv og telefon (grønn linje).
Aetat yter
formidlingsbistand .
Denne skal så langt det er mulig tilpasses arbeidssøkers
og arbeidsgivers behov. Etaten formidler arbeidssøkere
både til faste stillinger og til vikariater. Tilbudet om
formidling av vikarer er flere steder organisert i en egen vikarformidling.
Aetat kan også bistå norske arbeidsgivere i rekrutteringsfremstøt
mot andre land.
Arbeidsmarkedstiltakene nyttes
for å kvalifisere arbeidssøkere til ledige stillinger
og for å opprettholde arbeidsevnen hos de ledige. Omfanget
av de ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil variere med
konjunkturene på arbeidsmarkedet
De
spesielle
arbeidsmarkedstiltakene
tilbys yrkeshemmede arbeidssøkere,
dvs. personer som har fysiske, psykiske eller sosiale funksjonshemninger
som påvirker mulighetene til å få eller
beholde arbeid. Målet med tiltakene er tilbakeføring
og integrering i ordinært arbeidsliv gjennom kvalifisering
og arbeidstreni
Aetat forvalter også
dagpengeordningen
og ytelser til personer under yrkesrettet attføring.
For
nærmere omtale viser vi til St.prp. nr. 1 Folketrygden
(2000-2001).
I tillegg tilbyr Aetat
arbeidsmarkedstjenester ,
personalutvelgelse, vikardrift, utleie, omstillingsbistand og kompetanseheving
mot betaling fra arbeidsgiver.

Formidling og informasjon

Arbeidsmarkedet har de senere årene endret karakter. Kompetansen til arbeidsstyrken har gradvis økt samtidig som arbeidsmarkedet er blitt mer oppdelt og spesialisert. Økt internasjonalisering sammen med hyppige eierskifter i mange bedrifter stiller større krav til omstillingsevne hos arbeidskraften. Skiftende etterspørsel bl.a. som følge av større konkurranse i mange markeder og mer bestillingsproduksjon, innebærer også økte krav til bedriftenes fleksibilitet. Samlet har dette bidratt til økt behov for å styrke etterutdanningen av arbeidsstyrken og behov for gode informasjonssystemer for å kople arbeidssøkere og arbeidsgivere. Dette kan sikre at arbeidskraft som blir fristilt, raskt kan komme i arbeid, og at arbeidsgivere raskt kan finne arbeidskraft med nødvendige kvalifikasjoner.

Aetat har som en viktig oppgave å legge til rette for kostnadsfri informasjon som kan bidra til en slik effektiv kobling mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere. Gjennom bl.a. utviklingen av selvbetjeningstjenesten på Internett har Aetat kunnet møte endringene i arbeidslivets behov. Aetat vil videreutvikle sitt informasjonstilbud i 2001 i tråd med brukernes behov.

For å avhjelpe bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft og bidra til at arbeidssøkere kommer i arbeid, vil formidlingsaktiviteten i 2001 bli videreført på et høyt nivå. Der hvor det er mangel på innenlandske arbeidssøkere, kan etaten bistå arbeidsgivere med formidling av arbeidskraft fra utlandet.

Nærmere om innsatsen overfor ordinære arbeidssøkere

Det legges til grunn gjennomsnittlig 10 000 tiltaksplasser i 1. halvår 2001 under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene (kap. 1591). Tiltaksnivået i 2. halvår 2001 vurderes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Beregningsmessig legges det nå til grunn 9 000 plasser på årsbasis.

De ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom og langtidsledige som har behov for kvalifisering og arbeidstrening for å komme i arbeid. Arbeidsmarkedstiltakene vil også bli brukt for å mobilisere arbeidskraftsressursene blant innvandrere, bl.a. gjennom tidligere og mer systematisk innsats for kvalifisering av nylig bosatte innvandrere i kommunene. I en situasjon med mangel på arbeidskraft i enkelte sektorer, vil tiltakene brukt overfor målgruppene bli innrettet slik at flaskehalser på arbeidsmarkedet motvirkes.

Ungdomsgarantien som sikrer ungdom under 20 år som er uten skoleplass eller arbeid tilbud om arbeidsmarkedstiltak, videreføres i 2001. Hovedtilbudet til gruppen er videregående opplæring. For ungdom som ikke benytter seg av tilbudet om videregående opplæring, eller slutter i videregående opplæring, vil Aetat videreføre samarbeidet med den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten for å sikre at disse ungdommene får et tilbud.

For aldersgruppen 20-24 år vil formidlingsbistand for å utnytte dagens gode arbeidsmarked bli videreført. Tilbud om tiltak er mest aktuelt for langtidsledige i denne gruppen.

Langtidsledige vil bli prioritert ved inntak på arbeidsmarkedstiltak dersom formidling til ordinært arbeid ikke fører fram. Det vil fortsatt være en særlig viktig oppgave å videreføre arbeidet med å holde antall ledige som går ut av en lang dagpengeperiode på et lavt nivå.

Det er en utfordring å mobilisere de arbeidskraftressursene som innvandrere på arbeidsmarkedet representerer. I første omgang vil Aetat legge vekt på formidling og stimulere til egenaktivitet. Langtidsledige innvandrere skal i samarbeid med Aetat lokal utarbeide egen handlingsplan, og vil være prioritert på arbeidsmarkedstiltak som andre langtidsledige. Der det er aktuelt, vil en tilby spesielt tilrettelagte opplegg, f.eks. AMO.

Aetat vil fortsette sin innsats når det gjelder kvalifisering av nyankomne flyktninger og innvandrere. Slik innsats kan medvirke til at de kommer raskere i ordinært arbeid. I en situasjon med mangel på arbeidskraft i enkelte sektorer er det viktig å utnytte de kvalifikasjoner mange innvandrere har. Etaten vil derfor gå tidligere og mer systematisk inn med tiltak for de som trenger arbeidsrettet kvalifisering. Aetat vil samarbeide med kommunene som har ansvaret for at innvandrerne har et språknivå slik at de kan nyttiggjøre seg arbeidsmarkedstiltak. En kombinasjon av norskopplæring og praksisplass kan være nyttig for mange i deler av et kvalifiseringsløp.

Aetat vil fortsatt følge utviklingen i oljerettet industri, og ved behov sette inn tiltak.

Nærmere om innsatsen overfor yrkeshemmede arbeidssøkere

Yrkeshemmede arbeidssøkere utgjør en arbeidskraftressurs som det er viktig å mobilisere. Aetat vil derfor vurdere om formidling direkte til arbeid er mulig. Yrkeshemmede vil imidlertid ofte trenge mer bistand fra etaten enn ordinære arbeidssøkere for å komme i arbeid. Utarbeidelse av handlingsplaner og bruk av arbeidsmarkedstiltak er, etter en nødvendig veilednings- og avklaringsfase, viktige betingelser for å få dette til. Det legges vekt på å gjøre avklaringsfasen målrettet, og holde unødig ventetid før og mellom tiltak nede slik at relevante arbeidsmarkedstiltak kan tilbys så raskt som mulig.

Et hovedmål med denne innsatsen er å bistå yrkeshemmede arbeidssøkere slik at de blir i stand til å ta ordinært arbeid etter at attføringen er gjennomført. Noen kan gå direkte fra tiltak til arbeid, andre blir registrert som ordinære, ledige arbeidssøkere. Aetat vil nytte mulighetene på det gode arbeidsmarkedet til et aktivt formidlingsarbeid for å bistå arbeidssøkere som har gjennomført attføring, i å få jobb.

Hele spekteret av tjenester og tilbud som Aetat har utviklet når det gjelder informasjon, veiledning, formidlingsbistand og arbeidsmarkedstiltak, vil bli nyttet overfor yrkeshemmede arbeidssøkere. Det er også aktuelt å tilby yrkeshemmede arbeidssøkere midlertidig arbeid gjennom etatens nye tjenester som ytes mot betaling fra arbeidsgiver. Den sterke prioriteringen av tiltak for yrkeshemmede opprettholdes ved at budsjettforslaget under kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede gir rom for til sammen om lag 20 450 plasser i 2001.

I tillegg kan yrkeshemmede som har rett til folketrygdytelser under attføring, beholde disse ytelsene under skolegang eller ved avklaring/arbeidstrening i bedrift (hospitering), jf. St.prp. nr. 1 (2000-01) Folketrygden, kap. 2543. Med økt tilgang av yrkeshemmede med rett til attføring i 2001, vil antallet i tiltak finansiert over kap. 2543 kunne øke.

I St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, la Regjeringen opp til å skjerpe kravet til attføring før uførepensjon kan tilstås. Dette innebærer at flere vil motta tilbud om yrkesrettet attføring. Samtidig ble det gitt signaler om å starte opp arbeidet med reaktivisering av uførepensjonister. Bakgrunnen var den store økningen i tilstrømmingen til uførepensjon, samt at en relativt liten andel av dem som får tilstått uførepensjon, har gjennomgått attføring. Det er gått ut felles retningslinjer til Aetat Arbeidsdirektoratet og Rikstrygdeverket om en slik forsterket innsats. For å få en bedre koordinering av innsatsen har de to etatene utarbeidet felles operative retningslinjer for harmonisering av mål og prioriteringer for attføringsområdet.

Skjerpet krav til attføring vil også medføre økt innsats overfor personer med sammensatte lidelser og stort bistandsbehov, herunder personer med psykiske lidelser. Aetat vil fortsatt styrke innsatsen på dette feltet. Dette innebærer at flere vil bli prøvd ut og få tilbud om avklaring av arbeidsevne, samt tiltak og/eller tilrettelegging. Økt utprøving av personer med mer usikkert attføringspotensiale kan bety at andelen som går over i aktive tiltak etter gjennomført attføring, går ned.

Det legges opp til økt inntak hovedsakelig på midlertidige avklarings- og arbeidstreningsplasser i Arbeid med bistand (AB) og Arbeidsforberedende trening (AFT). Disse tiltakene erstatter til dels plasser i Arbeidstreningsgrupper og Integreringstilskudd. AB og AFT vurderes som mer tjenlige virkemidler, og bruk av disse tiltakene er ledd i en utvikling mot en enklere tiltaksstruktur. Arbeidssamvirketiltakene (ASVO) bygges fortsatt noe ut. Samtidig legges det opp til fortsatt utstrakt bruk av ordinær skolegang som et sentralt virkemiddel for å øke yrkeshemmede arbeidssøkeres kompetanse. Det er en utfordring å målrette utdanningen slik at den øker mulighetene for å komme i arbeid. Arbeidsmarkedsopplæring (AMO) vurderes brukt når det er hensiktsmessig.

Denne satsingen vil gi bl.a. personer med psykiske lidelser et bedre tilbud, jf. opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. Også forsøket med Lønnstilskudd av lengre varighet vil bedre tilbudet til denne gruppen.

Det samlede tilbudet fra Aetat utgjør også fortsatt hovedinnsatsen i handlingsplanen for økt yrkesaktivitet blant funksjonshemmede i planperioden.

Forebyggende arbeid og innsats tidlig i sykemeldingsperioden er viktig for å hindre at arbeidstakere blir støtt ut og må over på yrkesrettet attføring. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for arbeidsmiljø og for attføring på arbeidsplassen. Arbeidsmiljømyndighetene og trygdemyndighetene er de viktigste offentlige aktørene på dette feltet, men også Aetat har virkemidler for å støtte opp under arbeidsgivers innsats. Aetat arbeidslivstjenesten (ALT) skal motvirke fravær og frafall i bedriftene ved å gi informasjon, faglige råd og veiledning om organisering av attførings- og sykefraværsarbeid i bedriften. Tjenesten skal også informere om forebyggende tiltak og tilbud samt bidra til bedre samordning av offentlige etaters innsats. ALTs forebyggende innsats vil bli videreført i 2001. Gjennom tiltaket Bedriftsintern attføring kan arbeidsgiver få økonomisk støtte i form av lønns- og/eller driftstilskudd av Aetat lokal.

Gjennomgang av arbeidsmarkedstiltakene

Departementet er i gang med en gjennomgang av arbeidsmarkedstiltakene. Et viktig formål med dette arbeidet er å sikre en bedre samordning av tiltakene for yrkeshemmede og tiltakene for ordinære arbeidssøkere slik at Aetat sin samlede kompetanse innenfor veiledning, kvalifisering og formidling kan utnyttes bedre overfor alle arbeidssøkere. Det blir lagt opp til et regelverk som er enkelt og oversiktlig og som gir rom for større bruk av lokalt skjønn. Samtlige arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere vurderes. Forslag til forskrift for tiltakene vil bli sendt på bred høring.

Dagpenge- og attføringsytelser

Dagpengeordningen og ytelsene til yrkesrettet attføring er de viktigste kilder til inntektssikring for arbeidsledige og personer under yrkesrettet attføring. Det vil derfor bli lagt vekt på at retten til dagpenger og yrkesrettet attføring avklares raskest mulig.

Arbeidsmarkedstjenester mot betaling

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett ble Aetat fra 01.07.2000 gitt adgang til å starte opp med salg av arbeidsmarkedstjenester mot betaling, herunder utleie av arbeidskraft. Samtidig ble Regjeringen bedt om å legge fram forslag til endelig organisering av tjenestene i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. Gjennom egen forskrift er det fra 01.07.2000 åpnet for at følgende tjenester kan tilbys mot betaling fra Aetat: Personalutvelgelse, vikardrift, utleie, omstillingsbistand og kompetanseheving.

Arbeidsmarkedstjenestene skal være et supplement til etatens løpende tjenestetilbud og skal bidra til å fremme de mål som er satt for Aetats virksomhet. Departementet tar sikte på å etablere egne indikatorer for å måle resultatene av de aktuelle tjenester. Aetats kjernetjenester skal fortsatt ytes vederlagsfritt til arbeidssøkere og arbeidsgivere 2 herunder private vikarbyråer og private arbeidsformidlere. Tyngdepunktet i etatens innsats skal fortsatt være rettet mot å betjene arbeidsledige og yrkeshemmede arbeidssøkere. Det skal ikke tas betalt fra arbeidssøkere. Salg av arbeidsmarkedstjenester kan tilbys i hele landet. Organiseringen av salget er nærmere omtalt under kap. 1593.

Kap. 1590 Aetat, jf. kap. 4590

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter
1 598 592 1 588 153 1 565 605
21 Spesielle driftsutgifter
7 888 1 402 1 444
45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold
, kan overføres
204 369 210 183 210 881
Sum kap 1590 1 810 849 1 799 738 1 777 930

Allmenn omtale

I tråd med at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har fastsatt «Aetat» som nytt egennavn for arbeidsmarkedsetaten, har kap. 1590 endret navn.

Budsjett

Post 01 Driftsutgifter

Ressursinnsats

Bevilgningen under post 01 Driftsutgifter skal dekke Aetats lønns- og driftskostnader.

Aetat hadde per 01.03.2000 en bemanning tilsvarende 3 710 årsverk. Budsjettforslaget innebærer en reduksjon i de administrative ressursene tilsvarende 165 årsverk. Isolert sett økes imidlertid ressursene til tilrettelegging av kvalifiseringsopplegg for yrkeshemmede og oppfølging av psykiatrisatsingen med i alt 29 årsverk.

I forbindelse med endringene i regelverket knyttet til innleie av arbeidskraft ble ansvaret for forvaltning og veiledning overført fra Aetat til Arbeidstilsynet og Oljedirektoratet fra 01.07.2000. På bakgrunn av dette er det overført administrative ressurser fra Aetat til Arbeidstilsynet og Oljedirektoratet.

I tillegg til administrative ressurser under kap. 1590 vil administrative ressurser knyttet til salg av arbeidsmarkedstjenester mot betaling inngå i bevilgningen under kap. 1593, jf. omtalen under dette kapittelet.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) har gjennomført en undersøkelse av effektiviteten ved Aetat lokal. Undersøkelsen viser at den gjennomsnittlige effektiviteten ved Aetat lokal er 87 pst. sammenliknet med de mest effektive kontorene. Dette vurderes av forskerne til å være et relativt bra resultat. Variasjoner i effektivitet forklares dels ved forskjeller i lokale arbeidsmarkeder og dels ved variasjon mellom kontorene. Variasjonen i effektivitet er moderat sammenliknet med liknende studier fra utlandet, men tyder likevel på at det finnes et potensiale for forbedring.

Modernisering av publikumsarealene.

Aetat er i gang med en oppgradering av dagens publikumsarealer for å bedre servicen og tilgjengeligheten for tjenester til funksjonshemmede, herunder blinde, svaksynte, døve, tunghørte og bevegelseshemmede. I forbindelse med utformingen av publikumsarealene har sentrale interesseorganisasjoner for funksjonshemmede vært kontaktet. Modernisering og god tilrettelegging av publikumsarealene er kostnadskrevende. Det vil derfor ta noe tid før full oppgradering er realisert.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Forslag til bevilgning for 2001 er knyttet til konsulentbistand til drift og vedlikehold av Totalsystemet i forbindelse med utfasingen av dette systemet til fordel for nytt saksbehandlingssystem jf. omtalen under post 45.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

For 2001 er det foreslått bevilget 163,411 mill. kroner til utvikling av nytt økonomi- og saksbehandlingssystem (SIAMO-prosjektet (Service og Informasjon for en ArbeidsMarkedsetat i Omstilling)) i Aetat. Bevilgningen for 2001 vil i hovedsak være knyttet til saksbehandlingssystemet, herunder ferdigstillelsen av hovedleveranse to (Ytelsesforvaltning, oppfølging av tiltaksdeltakere, samt handlingsplaner) og planlegging av tredje og siste hovedleveranse til saksbehandlingssystemet (Tiltak og kompetanse).

Bakgrunnen for prosjektet er vesentlige mangler i Aetats eksisterende systemer i forhold til kravene i økonomiregelverket for staten. Den samlede kostnadsrammen for SIAMO-prosjektet (1998-2002) er på 675 mill. 1998-kroner, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1997-98) Kommunal- og regionaldepartementet, St.prp. nr. 1 (1998-99) og (1999-2000) Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Som følge av dette arbeidet har Arbeids- og administrasjonsdepartementet fått innvilget overgangsordninger i forhold til økonomiregelverket til 01.01.2003. De nye løsningene vil etter implementering gi effektivitetsinnsparinger i Aetat.

Bevilgningen for 1999 på 150,74 mill. kroner ble i hovedsak nyttet til nytt økonomisystem og nytt lønns- og personalsystem som begge ble implementert i november 1999. Implementeringen har skjedd i henhold til plan og etaten er fra 01.01.2000 egen regnskapsfører på lønn og drift.

Bevilgningen i 2000 på 163,529 mill. kroner er i hovedsak knyttet til saksbehandlingssystemet, herunder ferdigstillelse av hovedleveranse en (Rekrutteringsbistand og oppfølging), samt planlegging av hovedleveranse to (Ytelsesforvaltning, oppfølging av tiltaksdeltakere, samt handlingsplaner). I tillegg skal det utvikles et forsystem som skal være bindeleddet mellom saksbehandlingssystemet og økonomisystemet.

Aetat Arbeidsdirektoratet har ansvaret for planlegging og gjennomføring av SIAMO. Arbeids- og administrasjonsdepartementet mottar månedlige rapporter om fremdrift, budsjett og risikofaktorer. I tillegg har Arbeids- og administrasjonsdepartementet engasjert eksterne konsulenter som bistår departementet med kvalitetssikring av organisatoriske, IT-tekniske og budsjettmessige sider av prosjektet.

Kap. 4590 Aetat, jf. kap. 1590

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
02 Refusjoner m m 5 330
04 Salgsinntekter m m
1 059 323 333
15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak
14 725
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger
22 576
17 Refusjon lærlinger
84
80 Innfordret misbruk av dagpenger
30 868 38 000 30 000
81 Innfordret feilubetalte attføringsytelser
4 000 10 000
Sum kap 4590 74 642 42 323 40 333

Allmenn omtale

I tråd med at Arbeids- og administrasjonsdepartementet har fastsatt «Aetat» som nytt egennavn for arbeidsmarkedsetaten, er også navnet på kap. 4590 endret til Aetat.

Budsjett

Post 02 Refusjoner m.m.

På post 02 inntektsføres refusjoner etaten får fra EU, Statskonsult og forskningsinstitusjoner som får utarbeidet spesielle dataleveranser fra etaten. Kap. 1590, post 21 kan overskrides mot inntekter på denne posten.

Kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak, jf. kap. 4591

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
21 Evalueringer, utviklingstiltak mv.
, kan overføres
10 464 19 864 20 460
60 Sysselsetting i offentlig virksomhet
, kan overføres, kan nyttes under post
70
32 186 1 292
70 Arbeidsmarkedstiltak
,
kan overføres, kan nyttes under post 60
122 959 120 334 1 250 561
71 Opplæringstiltak, drift
, kan overføres
914 580 1 213 088
72 Opplæringstiltak, investeringer
, kan overføres, kan nyttes under post
71
2 050 4 367
73 Jobbskapingsprosjekter
, kan overføres
9 791 12 336
Sum kap 1591 1 092 030 1 371 281 1 271 021

Allmenn omtale

Det legges til grunn gjennomsnittlig 10 000 plasser i 1.halvår 2001. Tiltaksnivået i 2.halvår 2001 vurderes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Beregningsmessig legges det nå til grunn 9 000 plasser på årsbasis. Stønadssatsene under enkelte tiltak vil bli justert fra 01.01.2001. Tabellen nedenfor viser totalt behov for bevilgning og tilsagnsfullsmakt.

Tabell 5.21. Total bevilgningsbehov og tilsagnsfullmakt under kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak

(i 1 000
kr)
Totalt ressursbehov i 2001 (9 000
tiltaksplasser)
1 211 021
- Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig
etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres i 2001,
med utbetaling i 2002.
184 212
+ Behovet for tilsagnsfullmakt (pga.
regnskapsmessig etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres
i 2000, med utbetaling i 2001.
244 212
= Totalt bevilgningsbehov i 2001 1 271 021
Behovet for tilsagnsfullmakt for å opprettholde
tiltaksnivået over årsskiftet 2001/2002,
tilsagnsgivning for budsjettåret 2002 i 4. kvartal 2001.
173 164
+ Behovet for tilsagnsfullmakt (pga.
regnskapsmessig etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres
i 2001, med utbetaling i 2002.
184 212
= Totalt behov for tilsagnsfullmakt 357 376

Sammenslåing av poster

Det er i dag full fleksibilitet i bruken av de ordinære arbeidsmarkedstiltakene ved gjensidig adgang til omdisponering mellom postene på kap. 1591.

På bakgrunn av dette foreslår departementet en sammenslåing av post 70 Formidlingstiltak og post 71 Opplæringstiltak til ny post 70 Arbeidsmarkedstiltak. I den grad det er behov for å styre ressursbruken mot enkelte av arbeidsmarkedstiltakene eller mot spesielle målgrupper vil dette kunne gjøres uavhengig av postinndelingen. En sammenslåing av disse postene vil derfor ikke påvirke styringsbehovet knyttet til gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene.

Budsjett

Post 21 Evalueringer, utviklingstiltak mv.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet legger stor vekt på å sikre formåls- og kostnadseffektive arbeidsmarkedstiltak og tilskuddsordninger, og å spre kunnskap om gode eksempler fra gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Dette krever bl.a. ulike former for evalueringer av arbeidsmarkedstiltakene og andre deler av arbeidsmarkedspolitikken. Dette er også i samsvar med kravene i økonomiregelverket. Innenfor bevilgningen til evalueringer og utviklingstiltak vil det også bli gjennomført mindre utredninger om virkninger av ulike deler av arbeidsmarkedspolitikken og analyser knyttet til arbeidsmarkedstilpassing for ulike grupper. Bevilgningen vil også finansiere spredning av informasjon om resultatene.

Gjennom denne bevilgningen vil også departementet, bl.a. ved forsøksprosjekter, skaffe erfaring og kunnskap med sikte på å utvikle og forbedre virkemidler i arbeidsmarkedspolitikken. Midler fra denne posten vil også kunne være aktuelle for fellesprosjekt med andre der dette kan bidra til å fremme arbeidsmarkedspolitiske mål.

Det vil være aktuelt å bruke midler fra denne posten til å finansiere deltakelse i internasjonale programmer og prosjekter bl.a. som ledd i vår deltakelse i Nordisk råd, OECD og EØS.

Post 70 Arbeidsmarkedstiltak (ny post)

Forslaget til bevilgning under denne posten må ses i sammenheng med omtalen av innsatsen overfor ordinære arbeidssøkere under hovedmål og strategier.

Arbeidsmarkedsopplæring

Under denne posten er det bl.a. avsatt om lag 15 mill. kroner til norskopplæring av helsepersonell i utlandet. Sosial- og helsedepartementet har i tillegg bidratt til finansieringen. Samlet er det avsatt 24,5 mill. kroner til dette arbeidet i 2000 og midlene har blitt brukt til norskopplæring i EØS-land, særlig Finland og Tyskland. På bakgrunn av at rekruttering fra EØS-området blir vanskeligere i takt med at ledigheten blant helsepersonell i disse landene reduseres, vurderer Aetat å starte rekruttering fra land utenfor EØS, bl.a. fra nye EU-søkerland i Sentral- og Øst-Europa. Det kan også være aktuelt å sette i gang norskkurs i 2001 utenfor EØS-området.

Bedriftsintern opplæring

Regelverket for Bedriftsintern opplæring er endret bl.a. for bedre å kunne møte aktuelle problemer på arbeidsmarkedet. Reglene tilfredsstiller krav i EØS-regelverket.

Post 72 Opplæringstiltak, investeringer

Investeringsmidlene har vært knyttet til investeringer ved AMO-sentrene. I Revidert nasjonalbudsjett for 2000 ble Stortinget informert om at de to siste AMO-sentrene vil bli lagt ned. På bakgrunn av dette er det ikke behov for investeringsmidler i 2001.

Post 73 Jobbskapingsprosjekter

Aetats målgrupper kan i dag få bistand til å etablere egen virksomhet gjennom flere ulike ordninger.

Ordningen med tilskudd til jobbskapingsprosjekter kom på begynnelsen av 1990-tallet. Formålet med ordningen er å yte bistand til arbeidsledige og personer under attføring som ønsker å etablere egen virksomhet. Prosjektene har vært ulikt lagt opp, og det faglige innholdet har variert.

Ordningen med etablererstipend, jf. kap. 551 post 55, omfatter etablererveiledning og har blant annet arbeidsledige og personer under attføring som prioriterte målgrupper.

Aetat lokal kjøper også kursplasser ved etableringssentrene for sine målgrupper gjennom Arbeidsmarkedsopplæringen (AMO). Derigjennom får arbeidsledige og personer under attføring delta sammen med andre etablerere i faglig sterke miljøer.

Flere ordninger med overlappende formål og målgrupper gir et uoversiktlig system som det er vanskelig for brukerne å forholde seg til. Arbeids- og administrasjonsdepartementet mener det er lite hensiktsmessig å opprettholde en egen ordning for jobbskaping spesielt for arbeidsledige og personer under attføring. Formålet med jobbskapingsmidlene kan ivaretas gjennom ordningen med etablererstipend og kjøp av kursplasser under AMO.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår derfor å avvikle ordningen med jobbskapingsmidler.

Kap. 4591 Arbeidsmarkedstiltak, jf. kap. 1591

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
02 Opplæringstjenester
1 386 1 612 1 660
Sum kap 4591 1 386 1 612 1 660

Budsjett

Post 02 Opplæringstjenester

Inntektene under post 02 Opplæringstjenester har sammenheng med salg av kursplasser fra Aetat ved ledig kapasitet på kurs finansiert over kap. 1591.

Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
21 Evalueringer, utviklingstiltak mv.
3 671
70 Arbeidsmarkedstiltak, drift
,
kan overføres, kan nyttes under kap. 1591 post
70
255 903 212 220 2 517 840
71 Integrering i ordinært arbeidsliv
, kan overføres, kan nyttes under post
70 og kap. 1591 post 71
664 447 646 546
72 Skjermede tiltak, drift
,
kan overføres, kan nyttes under postene 70 og 71
1 494 538 1 579 291
73 Arbeidsmarkedstiltak, investeringer
, kan overføres, kan nyttes under post
70
39 679 41 079 38 681
Sum kap 1592 2 458 238 2 479 136 2 556 521

Allmenn omtale

Budsjettforslaget for 2001 gir rom for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 20 450 plasser. Dette er en økning på knappe 300 plasser i forhold til det som er lagt til grunn ved utgangen av 2000, og kommer som følge av økt innsats for oppfølging av psykiatriplanen og en vridning av tiltakssammensetningen. Stønadssatsene under enkelte tiltak vil bli justert fra 01.01.2001. Tabellen nedenfor viser totalt behov for bevilgning og tilsagnsfullmakt.

Tabell 5.22. Totalt bevilgningsbehov og tilsagnsfullmakt under kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede

(i 1 000 kr)
Totalt ressursbehov i 2001 (20 450
tiltaksplasser)
2 560 955
- Behovet for tilsagnsfullmakt (pga. regnskapsmessig
etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres i 2001,
med utbetaling i 2002.
596 434
+ Behovet for tilsagnsfullmakt (pga.
regnskapsmessig etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres
i 2000, med utbetaling i 2001.
592 000
= Totalt bevilgningsbehov i 2001 2 556 521
Behovet for tilsagnsfullmakt for å opprettholde
tiltaksnivået overårsskiftet 2001/2002,
tilsagnsgivning for budsjettåret 2002 i 4. kvartal 2001.
303 627
+ Behovet for tilsagnsfullmakt (pga.
regnskapsmessig etterslep) til tiltaksplasser som gjennomføres
i 2001, med utbetaling i 2002.
596 434
= Totalt behov for tilsagnsfullmakt 900 061

Sammenslåing av poster

Det er stor grad av fleksibilitet mellom de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede. Fleksibiliteten er ivaretatt ved omdisponeringsadgang mellom de fleste tiltakene. På bakgrunn av dette foreslår departementet en sammenslåing av post 70 Formidlingstiltak, post 71 Integrering i ordinært arbeidsliv og post 72 Skjermede tiltak til ny post 70 Arbeidsmarkedstiltak, drift. I den grad det er behov for å styre ressursbruken mot enkelte av arbeidsmarkedstiltakene eller mot spesielle målgrupper vil dette kunne gjøres uavhengig av postinndelingen. En sammenslåing av disse postene vil derfor ikke påvirke styringsbehovet knyttet til gjennomføringen av tiltakene. I tillegg foreslås benevningen under post 73 endret til Arbeidsmarkedstiltak, investeringer.

Vurdering av støttesatser

I Innst.S. nr. 5 (1999-2000) uttrykker kommunalkomiteen bekymring for at støttesatsene til enkelte av tiltakene er for lave og at dette kan føre til at enkelte yrkeshemmede «skyves ut» av tiltak. Dette gjentas i Innst.S. nr. 220 (1999-2000). I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble det gitt en tilleggsbevilgning på kap. 1592, post 72 med 5 mill. kroner til øking av tilskuddssatsene til Arbeidsmarkedsbedriftene (AMB) og Arbeid med bistand (AB). Med virkning fra 01.07.2000 ble derfor tilskuddssatsene under AB og attføringstilskuddene under AMB satt opp.

Som følge av kommunalkomiteens merknad i Innst.S. nr. 5 (1999-2000) har departementet foretatt en særskilt gjennomgang og vurdering av støttesatsene i de ulike tiltakene. Denne gjennomgangen har ikke gitt grunnlag for å øke støttesatsene utover Stortingets vedtak ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000. I budsjettforslaget for 2001 har departementet derfor lagt opp til en videreføring av denne satsøkingen.

Lån

Tidligere ble det gitt rente- og avdragsfrie lån til enkelte spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede finansiert over kap. 1592 til etableringer og større investeringer. Det har ikke vært forutsatt tilbakebetaling av disse lånene så lenge tiltaket drives etter forutsetningene. Samlet utgjorde utestående fordringer om lag 210 mill. kroner ved utgangen av 1999.

Eventuell medvirkning til etableringer og større investeringer gis i dag som tilskudd over kap. 1592. Stortinget har tidligere gitt fullmakt til å ettergi rente- og avgiftsfrie lån gitt til spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede når dette har vært nødvendig for å sikre videre drift. Ved ettergivelse stilles det krav om eiermedvirkning og konkrete omstillingsplaner. Departementet foreslår at fullmakten videreføres.

Budsjett

Post 70 Arbeidsmarkedstiltak, drift (ny post)

Forslaget til bevilgning under denne posten må ses i sammenheng med omtalen av innsatsen overfor yrkeshemmede arbeidssøkere under hvoedmål og strategier.

Forsøket med tilskudd av lengre varighet

Forsøket med tilskudd av lengre varighet for personer med redusert arbeidsevne som følge av lidelser med variabelt forløp er iverksatt i fem fylker f.o.m. 2. halvår 2000. Tilskuddet utgjør lønnstilskuddsdelen i Aetats nye tilbud «Fleksibel jobb» og kan gis i inntil 5 år til arbeidsgiver som økonomisk kompensasjon for tidvis redusert arbeidsevne. Forsøket tar utgangspunkt i at tiltaksdeltakerne over noe tid i arbeid vil kunne forbedre sin funksjonsevne, selv om den medisinske tilstanden varierer. Det vil derfor vurderes jevnlig hvor lenge det er hensiktsmessig og nødvendig å fortsette tiltaket. Et målrettet oppfølgingsarbeid i samarbeid mellom den enkelte, arbeidsplassen, helsevesenet og Aetat vil ha betydning for resultatet.

Gjennom Innst.S. nr. 222 (1999-2000) uttalte Sosialkomiteen at det bør vurderes å gjøre ordningen permanent. Departementet vil peke på at forsøket er iverksatt på et felt der en til dels mangler kunnskap. Et forsøk gir ofte bedre utgangspunkt for å endre elementer i ordningen ettersom det vinnes erfaring enn om ordningen gjøres permanent. Departementet er derfor innstilt på å ha ordningen i forsøksform noen år før den vurderes gjort permanent.

Arbeidsmarkedsbedriftene

I Kommunalkomiteens innstilling til budsjettet for 2000, stilte komiteen spørsmål ved behovet for kvotebestemmelsen på 50 pst. mellom fase 2 og 3 i arbeidsmarkedsbedriftene (AMB), og ba departementet vurdere opphevelse av bestemmelsen, subsidiært at kvoten vurderes som et gjennomsnitt for hele landet.

Bestemmelsen om at den enkelte AMB skal ha minst 50 pst. av årsverkene for de yrkeshemmede arbeidstakerne i fase 2 har vært avgjørende for at bedriftene skal være et tilbud som gir yrkeshemmede avklaring av arbeidsevne, arbeidstrening og kvalifisering slik at de kan formidles til ordinært arbeid. Med forskriftsfesting av denne regelen ble attføringsarbeidet i bedriftene stimulert og styrket. Flere yrkeshemmede fikk mulighet for arbeidstrening og kvalifisering. Bedriftene er blitt flinkere til å utvikle sitt kvalifiseringstilbud for å bli interessante kvalifiseringsarenaer for personer med yrkeshemminger. Departementet ser derfor kvotebestemmelsen som meget viktig for å kunne opprettholde et godt kvalifiseringstilbud som kan nå mange og forhindre at arbeidsmarkedsbedriftene blir et tilbud om varig vernet arbeid for en begrenset gruppe yrkeshemmede.

Kap. 1593 Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester, jf. kap. 4593

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter
278 400
Sum kap 1593 278 400

Allmen omtale

Innføring av arbeidsmarkedstjenester mot betaling medfører at Aetat på samme tid vil yte offentlig finansierte tjenester vederlagsfritt til arbeidssøkere og arbeidsgivere og tilby betalingsbaserte tjenester til arbeidsgivere. Dette stiller store krav til organisering internt i etaten for å sikre at en ikke kommer i konflikt med konkurransereglene i EØS-avtalen. Formålet med EØS-avtalens regler for statsstøtte er bl.a. å unngå skjult subsidiering for å sikre like konkurransevilkår mellom offentlige og private foretak. Departementet legger i denne forbindelse vekt på at det etableres gode systemer for saksbehandling, prising og regnskapsføring.

Det er etablert en egen organisasjonsmessig enhet i Aetat Arbeidsdirektoratet, Aetat Bedrift, som vil utgjøre kundeorganisasjonen og den sentrale administrasjonen av etatens arbeidsmarkedstjenester mot betaling. Enheten skal blant annet forestå personalfunksjoner overfor vikarene, oppgaver knyttet til kontrakter/fakturering overfor arbeidsgivere samt salg og kundeoppfølging.

Ved de større Aetat lokal og der hvor omfanget av aktiviteten gir grunnlag for dette, vil produksjon og salg av tjenester mot betaling bli organisert innenfor egne organisasjonsmessige enheter ved kontorene. Arbeidsgivere som tar kontakt med Aetat lokal og som ønsker å inngå avtale om kjøp av tjenester mot betaling, vil bli henvist til disse enhetene. Ved mindre Aetat lokal og områder med liten etterspørsel etter tjenester mot betaling, vil det ikke være økonomisk grunnlag for å opprette egne enheter for å håndtere produksjon og salg av disse tjenestene. I disse tilfellene legger departementet opp til at salg av tjenester mot betaling organiseres innenfor eksisterende organisasjonsstruktur. Departementet vil jobbe videre med den detaljerte organiseringen innenfor de rammer som er trukket opp ovenfor.

I forbindelse med innføringen av tjenesten Utleie er det fastsatt et unntak fra lov om statens tjenestemenn slik at de utleide vikarene ikke omfattes av denne loven. De er ansatte i staten, og de nærmere arbeidsvilkår reguleres av arbeidsmiljøloven. Det er videre inngått en overenskomst om lønns- og arbeidsvilkår for vikarer i Aetat mellom Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedorganisasjonene i staten.

Departementet har lagt opp til at salg av tjenester mot betaling budsjetteres etter bruttoprinsippet, dvs. at alle utgifter og inntekter føres opp brutto i budsjettforslaget. Det legges til grunn at fortjenesten fra salget av betalingstjenestene skal tilfalle statskassen.

I forbindelse med at Aetat fra 01.07.2000 selger arbeidsmarkedstjenester mot betaling foreslås det opprettet et nytt kapittel 1593 for utgiftsføring av etatens utgifter knyttet til denne virksomheten.

Departementet har valgt å nytte selvkostmetoden for å beregne etatens kostnader for produksjon av tjenestene. Ved fastsetting av selvkostpris har det vært lagt vekt på at relevante kostnader skal gjenspeiles korrekt, og at Aetat ikke skal gis kostnadsmessige fordeler i forhold til eventuelle private aktører. Det legges opp til en fast pris basert på anslått tidsforbruk per oppdrag, eller en pris ut fra faktisk medgått tid, avhengig av hva som egner seg for den aktuelle tjenesten. Departementet har lagt opp til at etatens tjenester mot betaling som minimum stilles overfor samme avkastningskrav som en tilsvarende virksomhet utenfor forvaltningen. Dette er i tråd med kravet om at staten bør benytte samme prinsipper for fastsettelse av krav til avkastning som private investorer, jf. omtalen i Gul bok (1999-2000). Prisen på de tilbudte tjenester skal som minimum dekke selvkost, herunder administrasjonskostnader, og fastsatt krav til avkastning.

Det vil bli etablert rutiner for registrering av medgått tid knyttet direkte til produksjon av det enkelte oppdrag. Videre legger departementet opp til at det regelmessig gjennomføres evalueringer av øvrige kostnadskomponenter som inngår i produksjonen av tjenestene, herunder ledelse, informasjon, fysisk infrastruktur mv. for å sikre en mest mulig korrekt beregning av kostnader og regnskapsføring. I lys av erfaringene med de nye tjenestene vil departementet løpende vurdere hvorvidt det er behov for endringer i den skisserte organisering for å sikre en konkurransemessig tilfredsstillende løsning.

Anslaget på omsetningsvolumet i 2001 baserer seg på analyser gjort av Aetat i de enkelte fylker. Anslagene er imidlertid usikre bl.a. fordi det finnes begrenset erfaringsgrunnlag for hvordan etterspørselen etter denne type tjenester vil være. For 2001 anslås en samlet omsetning for tjenestene på 290,4 mill. kroner. Anslått fortjeneste fra betalingstjenestene i 2001 er på usikkert grunnlag anslått til 12 mill. kroner. På grunn av usikkerhet knyttet til salgsomfanget vil det eventuelt være aktuelt med revidert inntekts- og utgiftsanslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett. Det vil da også kunne være aktuelt å be om en merinntektsfullamkt slik at etaten kan møte en eventuell større etterspørsel enn budsjettert.

Aetat Arbeidsdirektoratet fungerer fortsatt som kontrollør av bestemmelsene om utleie og privat arbeidsformidling også etter at lovendringene trådte i kraft. Kontrolloppgavene er organisert adskilt fra etatens betalingstjenester. Det at Aetat er pålagt disse oppgavene anses som en midlertidig løsning, og departementet arbeider derfor med å finne andre alternativer når det gjelder oppfølgingen av regelverket. Det tas sikte på å fremme en Ot.prp. med forslag om lovendringer i løpet av høsten.

Budsjett

Post 01 Driftsutgifter

På denne posten føres de utgifter Aetat har i forbindelse med salg av tjenester mot betaling.

Kap. 4593 Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester, jf. kap. 1593

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsinntekter
278 400
02 Utbytte
12 000
Sum kap 4593 290 400

Allmenn omtale

I forbindelse med at Aetat fra 01.07.2000 selger arbeidsmarkedstjenester mot betaling foreslås det opprettet et nytt kapittel 4593 til inntektsføring av inntektene ved salget.

Budsjett

Post 01 Driftsutgifter

På denne posten inntektsføres den delen av inntekten etaten har ved salg av tjenester mot betaling som går til å dekke etatens kostnader i forbindelse med salget, jf. omtalen under kap. 1593.

Post 02 Utbytte

På denne posten føres den avkastning/fortjenesten etaten har ved salg av tjenester mot betaling, jf. omtalen under kap. 1593.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

t i l r å r :

1. I proposisjonen om statsbudsjettet for 2001 føres de summene opp som er nevnt i et framlagt forslag:

a. Sum utgifter under kap 0011, 1500-1593,
2445 og 2470
Kr 18 489 039 000
b. Sum inntekter under kap 3011, 4500-4593,
5445-5446 og 5670
Kr 1 507 115 000

[1]

AKU-ledighet i 1993 er korrigert for bruddet i statistikken fra 1996


Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programkategori 00.20 Slottsforvaltningen

Kap. 0011 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall, jf. kap. 3011

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
01 Driftsutgifter 36 924 36 350 38 177
21 Spesielle driftsutgifter 1 858
45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold
, kan overføres
15 257 88 140 27 818
Sum kap 0011 54 040 124 490 65 995

Allmenn omtale

Slottsforvaltningens virksomhet er knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, ettersyn og prosjekter i forbindelse med Slottet, Bygdø Kongsgård og Oscarshall, samt tilhørende parker.

Slottsforvaltningen har byggherreansvaret for Kongeleiligheten. Byggearbeidene vil bli avsluttet sommeren 2001. Det vil bli gjennomført spesielle restaureringstiltak som del av løpende prosjekter i Slottsparken, i parken på Bygdø Kongsgård og for interiøret på Oscarshall.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har satt i gang et arbeid med sikte på en omfordeling av arbeidsoppgaver mellom Hofforvaltningen (Kongens organ)og de statlige etater Slottsforvaltningen og Statsbygg. Problemstillinger som vil bli belyst i dette arbeidet er:

  • Ansvarsdelingen mellom Slottsforvaltningen og Hofforvaltningen for innvendig og ytre vedlikehold på Slottet og andre statlige eiendommer som er stilt til disposisjon for Kongen.
  • Statens forvalteransvar for statlige eiendommer som er stilt til disposisjon for Kongen og hans familie 2 belysning av forvalterrollen i forhold til brukerrollen.
  • Ansvarsfordelingen for pleie og utbedring av parkanleggene.
  • Ansvar for registrering og vedlikehold av gjenstander på Slottet som dels er eid av staten, dels av Kongen.

Det vil kunne bli aktuelt å endre oppgavefordeling mellom Slottsforvaltningen og Hofforvaltningen slik at funksjoner som i dag er tillagt Slottsforvaltningen, vil kunne bli overført til Statsbygg og Hofforvaltningen. Regjeringen vil senere redegjøre for organisatoriske endringer.

Kongehusets apanasje blir etter dagens system bevilget over Finansdepartementets budsjett under kap. 1 Det kongelige hus, post 01. Driftsutgifter for øvrig blir bevilget over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett, kap. 11 Slottet, Bygdø Kongsgård og Oscarshall. Regjeringen vil senere fremme forslag om å justere prinsippene for budsjettering av apanasjen, og samordning av apanasjen og tilskudd til drift av Hofforvaltningen, som til nå har vært budsjettert over Slottsforvaltningens budsjett.

Rapport

Byggearbeidene i Kongeleiligheten har i 2000 gått etter de vedtatte planer for fremdrift og økonomi. Det samme har de interiørmessige arbeidene for de arealer som er omfattet av byggeprosjektet.

Slottsforvaltningen har utarbeidet materiale og systemer for fremtidig vedlikehold av interiør og bygninger innenfor sitt ansvarsområde, og det er under utvikling registreringsmetoder som vil gi en forbedret oversikt over inventar og gjenstander i samarbeid med Hofforvaltningen.

«Utvalg for statens kongelige eiendommer» ble opprettet i 1998 og består av representanter for Arbeids- og administrasjonsdepartementet (leder), Statsministerens kontor, Finansdepartementet, Statsbygg, Slottsforvaltningen, Hofforvaltningen og Riksantikvaren. Utvalget har arbeidet med å få en samlet oversikt over aktuelle tiltak ved eiendommene som kan gi grunnlag for prioritering av disse. Ved siden av de pågående arbeider med rehabilitering av Slottet har utvalget gitt førsteprioritet til hovedbygningen på Bygdø kongsgård. Utvalget har satt i gang arbeidet med retningslinjer for forvaltning av de kongelige eiendommene og utvikling av en modell for forvaltningsplaner for samtlige eiendommer.

For første gang har det sommeren 2000 vært gjennomført et program med omvisning i deler av Slottet for offentligheten. Dette har vært omfattet med stor interesse blant publikum, og etter evaluering av erfaringene med prosjektet vil det bli vurdert å gjennomføre et liknende opplegg i 2001.

Det har i 2000 blitt planlagt tiltak i Slottsgården, i Slottsparken og i tillegg er det under utarbeidelse planer for økning av lagringskapasiteten på Slottet.

Resultatmål

Året 2001 vil markere avslutningen på de store rehabiliteringsarbeidene på Slottet. Kongeleiligheten vil bli ferdigstilt i juni. 10 års opprustninger og ombygginger på Slottet vil dermed i prinsippet være ferdig. Imidlertid er ikke innredning av leiligheter til kronprinsen og prinsessen utført. Det vil videre være behov for løpende vedlikehold i framtiden, og behov for oppussing av de deler av Slottet som ikke er medtatt tidligere. Dette gjelder både restaurering av bygninger og inventar.

Hovedhuset på Bygdø Kongsgård er i dårlig forfatning. Det foreslås avsatt 10 mill. kroner over Statsbyggs budsjett (kap. 1580, post 32) til prosjektering av og rehabiliteringsarbeider på bygningen i 2001. Parken ved Bygdø Kongsgård er ikke vedlikeholdt på flere år. En gradvis opprusting er nødvendig, og vil bli startet i 2001. Opprustingen av Slottsparken vil fortsette etter vedtatt plan. I forbindelse med at Kongeleiligheten blir ferdig i 2001 vil parkarealene nærmest Slottet bli prioritert.

Slottsforvaltningen står overfor store utfordringer i forbindelse med de mange og kompliserte tekniske og elektroniske installasjoner som er innført, blant annet som følge av restaureringsarbeidene. Det er viktig å utarbeide rutiner for service og jevnlig opprusting av disse installasjonene.

Budsjett

Post 01 Driftsutgifter

Forslaget gjelder driftsutgifter til Slottsforvaltningen og Hofforvaltningen.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Reduksjonen i bevilgning fra 2000 til 2001 kommer av at Kongeleiligheten blir sluttført sommeren 2001. Bevilgningen skal dekke utgifter til ferdigstilling og innredning av Kongeleiligheten. Forslaget omfatter videre prosjekter i Slottsparken, i Slottsgården, parken på Bygdø kongsgård, restaurering av interiør på Oscarshall og tekniske installasjoner ved Slottet, Kongsseteren og Skaugum.

Kap. 3011 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall, jf. kap. 0011

(i 1 000 kr)
Post Betegnelse Regnskap
1999
Saldert bud- sjett 2000 Forslag
2001
01 Billettinntekter 53 33 1 334
16 Refusjon av fødselspenger/adopsjonspenger 206
Sum kap 3011 259 33 1 334

Post 01 Billettinntekter

Bevilgningen gjelder billettinntekter fra publikum på Oscarshall og slottet.

Programkategori 01.00 Administrasjon mv.

Utgifter under programkategori 01.00 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr.
00/01
1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, jf.
kap. 4500
172 145 167 349 199 782 19,4
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling 16 933
1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings-
og utviklingsarbeid
146 588 147 211 151 111 2,6
1507 Datatilsynet, jf. kap. 4507 18 413
Sum kategori 01.00 335 666 314 560 369 306 17,4

Inntekter under programkategori 01.00 fordelt på kapitler:

(i 1 000 kr)
Kap. Betegnelse Regnskap 1999 Saldert budsjett 2000 Forslag
2001
Pst. endr.
00/01
4500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, jf.
kap. 1500
3 659 1 113 1 146 3,0
4507 Datatilsynet, jf. kap. 1507 993
Sum kategori 01.00 3 659 1 113 2 139 92,2

Allmenn omtale

Spesielt for denne kategorien er at den omfatter omtale av samtlige av departementets politikkområder, og den administrative samordningen og koordineringen av disse.

Kap. 1507 Datatilsynet er lagt under denne kategorien. I tillegg er midler knyttet til avtalefestede ordninger mellom partene i arbeidslivet lagt til denne kategorien.

Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 1500 inneholder dessuten midler til FoU, maktutredning, regjeringens arbeid med fornyelse i staten og samordning av IT i statsforvaltningen.

Av departementsområdets samlede utgiftsside er om lag 75 pst. (i underkant av 13,5 mrd. kroner) knyttet opp mot regelstyrte, lovpålagte og/eller avtalefestede overføringer til pensjonsutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak, og andre tilskuddsordninger. 9 pst. knytter seg tilsvarende til statlig bygg- og anleggsvirksomhet, mens de resterende 16 pst. (i underkant av 3 mrd. kroner) er rene driftsutgifter. Departementets driftsutgifter utgjør i underkant av 0,2 mrd. kroner.

Til toppen