Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Nøkkeltall i budsjettet for 2012

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp etter finanskrisen, og sysselsettingen har økt. For i år og neste år anslås en vekst i BNP for Fastlands-Norge på linje med det historiske gjennomsnittet og stabil arbeidsledighet.

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi. Forslaget til budsjett for 2012 innebærer en bruk av oljeinntekter i underkant av den forventede avkastningen av Statens pensjonsfond utland (4-prosentbanen). Et budsjett som følger handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet og gir handlingsrom til å møte uforutsette hendelser i framtiden.

Svake statsfinanser i flere land og ny uro i internasjonale finansmarkeder har gjort de økonomiske utsiktene mer usikre. Både for euroområdet og USA er anslagene for den økonomiske veksten justert ned. Et nytt tilbakeslag ute vil påvirke også norsk økonomi.

 

Hovedtrekk i budsjettforslaget for 2012

Norge har en åpen økonomi, og vi er ikke skjermet fra utviklingen ute. Et høyt innenlandsk kostnadsnivå gjør norske eksportbedrifter utsatte for lavere vekst internasjonalt og sterkere krone. Budsjettet for 2012 er tilpasset den økonomiske situasjonen. Regjeringen foreslår å øke bruken av oljeinntekter på linje med den gjennomsnittlige veksten i forventet avkastning av Statens pensjonsfond utland i den perioden vi er inne i. Målt i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarer dette om lag ¼ pst. Budsjettopplegget anslås å virke nøytralt på norsk økonomi.

Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2012 er som følger:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 122,2 milliarder kroner i 2012. Dette er 2,4 milliarder kroner under 4-prosentbanen.

  • Bruken av oljeinntekter øker reelt med 9,9 milliarder 2012-kroner fra 2011 til 2012. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarer økningen om lag ¼ prosentenhet. Makroøkonomiske modellberegninger tyder på at budsjettet vil virke om lag nøytralt på økonomien.

  • Et uendret skatte- og avgiftsnivå.

  • Realveksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 2,1 prosent. Det er i underkant av gjennomsnittet for de siste 10 årene.

  • En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2011 til 2012 på 1,4 prosent, eller 5,0 mrd. kroner. Kommunenes frie inntekter øker reelt med 3,75 milliarder kroner, tilsvarende 1,3 prosent. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået i 2011 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2011.

  • Et oljekorrigert budsjettunderskudd i 2012 på 120,2 milliarder kroner.

  • Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond, der også renter og utbytte på fondskapitalen er regnet med, anslås til 346 milliarder kroner.

  • Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2012 anslås til vel 3 685 milliarder kroner. Til sammenlikning anslås statens forpliktelser til alderspensjoner i folketrygden til 5 178 milliarder kroner ved utgangen av 2012. Statens forpliktelser til uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden, samt forpliktelsene i Statens pensjonskasse, er da ikke medregnet.

  • Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2012 anslås til om lag 3 543 milliarder kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år anslås til 3 115 milliarder kroner.


Tabell 1 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Milliarder kroner

Regnskap

Anslag

Anslag

2009

2010

2011

2012

Totale inntekter

1 051,9

1 064,8

1 192,6

1 237,5

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

304,5

296,1

363,3

376,7

   1.1 Skatter og avgifter

169,0

159,2

210,0

227,7

   1.2 Andre petroleumsinntekter

135,5

136,9

153,3

149,0

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

747,4

768,7

829,3

860,8

   2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

684,7

713,5

760,3

800,5

   2.2 Andre inntekter

62,6

55,1

69,0

60,4

Totale utgifter

868,7

892,9

957,4

1 006,1

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

24,7

20,1

22,0

25,0

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

843,9

872,7

935,4

981,1

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til
Statens pensjonsfond utland

183,2

171,9

235,2

231,4

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

279,8

276,0

341,3

351,7

= Oljekorrigert overskudd

-96,6

-104,1

-106,1

-120,2

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland

107,2

109,4

106,1

120,2

= Overskudd på statsbudsjettet

10,7

5,3

0,0

0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

172,6

166,6

235,2

231,4

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens
pensjonsfond

91,3

90,5

104,2

114,3

= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens
pensjonsfond

274,5

262,4

339,4

345,7

Memo:

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland1

2 642,0

3 080,9

3 115,0

3542,8

Markedsverdien av Statens pensjonsfond1

2 759,1

3 215,7

3 250,1

3685,4

   Målt i prosent av BNP

118,4

128,8

120,2

131,1

Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner1

4 362

4 614

4 896

5 178

1) Ved utgangen av året.
Kilde: Finansdepartementet.

 

Hovedtrekk og nøkkeltall for den økonomiske utviklingen


Økt usikkerhet og svekkede vekstutsikter internasjonalt

Den økonomiske situasjonen internasjonalt preges av betydelig usikkerhet og utsikter til lavere vekst. Bekymringene for voksende statsgjeld i industrilandene har spredt seg til finansmarkedene. Aksjekursene har falt kraftig, risikopåslagene i lånemarkedene har økt, og det er oppstått ny usikkerhet om soliditeten til europeiske banker. Uroen har blitt forsterket av svake tall for den økonomiske utviklingen.

Både i USA og Europa har klar oppgang i den økonomiske aktiviteten gjennom fjoråret, blitt snudd til avtakende vekst i inneværende år. Stigende oljepris og naturkatastrofen i Japan trakk veksten ned i første halvår. Deretter har også den tiltakende uroen i finansmarkedene og generelt økt usikkerhet gitt svakere utvikling i forbruk og investeringer. For å styrke offentlige finanser strammer flere industriland inn i finanspolitikken, og dette kan på kort sikt bidra negativt til produksjon og sysselsetting. Så langt har aktiviteten imidlertid holdt seg godt oppe i land som Kina og India, men også her er det tegn til en viss avdemping. Oljeprisen ligger fortsatt over 20 prosent høyere enn i 2010.

Samlet sett anslås veksten i BNP for Norges viktigste handelspartnere til 2¾ prosent i 2011 og 2¼ prosent i 2012. Sammenliknet med Revidert nasjonalbudsjett 2011 er anslagene nedjustert med ¼ prosentenhet for i år og med nær 1 prosentenhet neste år. For begge årene ligger vekstanslaget godt under gjennomsnittet de siste fem årene før finanskrisen. Arbeidsledigheten anslås å holde seg høy også i 2012.

Vekst på linje med det historiske gjennomsnittet i norsk økonomi neste år

Norsk fastlandsøkonomi har vokst sammenhengende de siste syv kvartalene, og verdiskapingen er høyere enn før finanskrisen høsten 2008. Gjennom fjoråret ble veksten i særlig grad drevet av husholdningenes forbruk. Konsumveksten dempet seg noe i første halvår i år, men økte bolig- og petroleumsinvesteringer har holdt veksten i fastlandsøkonomien oppe. Utenom kraftproduksjon, som har variert mye de siste kvartalene, økte BNP for Fastlands-Norge med ¾ prosent både i 1. og 2. kvartal, tilsvarende en årsvekstrate på vel 3 prosent.

Lave renter, høy sparing i husholdningene og god inntektsvekst gir grunn til å vente videre oppgang i innenlandsk etterspørsel framover. Både privat konsum og bolig- og bedriftsinvesteringer anslås å øke. Samtidig viser Statistisk sentralbyrås investeringstelling at oljeselskapene har oppjustert sine investeringsplaner for i år og neste år betydelig. Lavere vekst hos våre handelspartnere vil på den annen side kunne dempe aktiviteten i eksportrettede virksomheter. Samlet sett anslås BNP for Fastlands-Norge å øke med 2¾ prosent i år og vel 3 prosent i 2012, jf. tabell 2. Dette er om lag på linje med gjennomsnittlig vekst de siste 40 årene, men om lag ¼ prosenhet lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2011.

Tall fra nasjonalregnskapet viser at sysselsettingen steg med 0,3 prosent både i 1. og 2. kvartal i år. Arbeidsledigheten har stabilisert seg på rundt 3¼ prosent. Det anslås at sysselsettingen fortsetter å øke gjennom resten av 2011 og i 2012. På årsbasis anslås oppgangen i sysselsettingen til 30 000 personer i 2011 og 40 000 personer i 2012. Arbeidsledigheten anslås å holde seg forholdsvis stabil rundt 3¼ prosent av arbeidsstyrken i begge årene. Dette er litt lavere enn i fjor og klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene.

 

Tabell 2 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis endring fra året før 1

Milliarder kroner2

2010

2010

2011

2012

Privat konsum

1 073,2

3,7

2,7

4,0

Offentlig konsum

558,3

2,2

2,5

1,5

Bruttoinvesteringer i fast kapital

506,5

-7,4

9,3

5,6

Herav: Oljeutvinning og rørtransport

124,2

-12,4

12,5

11,0

           Bedrifter i Fastlands-Norge

195,6

-1,2

5,2

3,9

           Boliger

79,8

-2,2

24,0

10,0

           Offentlig forvaltning

81,2

-8,0

2,5

-2,3

Etterspørsel fra Fastlands-Norge3

1 988,1

2,0

3,7

3,3

Eksport

1 046,9

-1,7

0,4

1,0

Herav: Råolje og naturgass

480,5

-7,4

-1,9

-2,2

           Tradisjonelle varer

302,5

4,9

1,3

2,4

Import

714,6

9,0

6,5

4,3

Herav: Tradisjonelle varer

441,9

8,3

5,7

4,7

Bruttonasjonalprodukt

2 496,2

0,3

1,7

2,4

Herav: Fastlands-Norge

1 937,5

2,1

2,8

3,1

Andre nøkkeltall:

         Sysselsetting, personer

-0,2

1,2

1,5

         Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

3,6

3,3

3,3

         Årslønn

3,7

4,0

4,0

         Konsumprisindeksen (KPI)

2,5

1,5

1,6

         KPI-JAE

1,4

1,1

1,8

         Råoljepris, kroner pr. fat4

484

588

575

         Driftsbalansen (prosent av BNP)

12,4

14,0

11,5

         Tremåneders pengemarkedsrente5

2,5

2,8

2,6

         Konkurransekursindeksen

95,7

93,8

93,9

        Husholdningenes sparing, prosent av

        disponibel inntekt

7,6

8,6

9,3

1) Beregnet i faste 2007-priser der ikke annet er angitt.
2) Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.
3) Utenom lagerendring.
4) Løpende priser.
5) Basert på prisingen i terminmarkedet.

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Til toppen