Høring - Frivillighetserklæringen

Kulturdepartementet sender med dette høringsutkast til Frivillighetserklæringen – erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor på høring jf vedlagt høringsnotat. 

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 05.03.2015

Vår ref.: 14/2876

Høring - Frivillighetserklæringen

Kulturdepartementet sender med dette høringsutkast til Frivillighetserklæringen – erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor på høring jf vedlagt høringsnotat.

Høringsfristen er 5. mars 2015.

Høringsinstansene oppfordres til å forelegge høringsnotatet for relevante underinstanser mv. som ikke står på adresselisten. Aktører som ikke har fått tilsendt høringssaken direkte, står også fritt til å uttale seg om forslaget som legges frem,

Høringsnotatet er lagt ut på departementets nettsted, se www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/hoeringer

Kulturdepartementet ber om at høringsuttalelser fortrinnsvis blir oversendt elektronisk til postmottak@kud.dep.no

 

Med hilsen                                                                        

Lars Audun Granly (e.f.)
ekspedisjonssjef

 

Therese Koppang
seniorrådgiver

Frivillighetserklæringen
– erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

 

Forord statsminister og kulturminister

Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar og til samfunnet som helhet. Å være frivillig gir kompetanse, erfaring, sosial tilhørighet og mestring til enkeltmennesket. Samtidig skaper frivilligheten fellesskap, den bidrar til en bedre hverdag for mange mennesker, og den bidrar til samfunnsutviklingen gjennom å utfordre og sette dagsorden.

Mangfoldighet er frivillighetens styrke. Idrett, kultur, tro og livssyn, friluftsliv, humanitær assistanse, sosialt arbeid, nærmiljøengasjement og politisk påvirkning er bare noen feltene der frivillig innsats er avgjørende. Frivillige organisasjoner spenner fra små enkeltprosjekter og ad hoc-frivillighet til store medlemsorganisasjoner med en bred aktivitetsportefølje, brukerorganisasjoner, likemannsarbeid og trossamfunn.

Likevel er det verdier og egenskaper som all frivillighet har felles. Frivilligheten bygger på menneskers engasjement og ubetalte innsats. Kreativitet og pågangsmot er andre kjennetegn. Velferdssamfunnet slik vi kjenner det i dag ville ikke sett slik ut om ikke frivillige organisasjoner hadde hatt mot og kraft til å ta tak i uløste oppgaver.

Regjeringen vil legge til rette for et sterkt sivilsamfunn som kan være en motvekt til statens makt. Samtidig er det lange tradisjoner for samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor. Regjeringen bygger sin politikk på frihet og tillit. Frivillighetserklæringen er et uttrykk for regjeringens anerkjennelse av frivillig sektor og et rammeverk for et sterkt og godt samspill videre.

Formål

Frivillighetserklæringen inneholder grunnleggende prinsipper og overordnede målsettinger for regjeringens samspill med frivillig sektor. Målet med erklæringen er å gi et fundament for et forutsigbart og konstruktivt samspill.

Frivillighetserklæringen legger rammene for dialog og samspill med frivilligheten uavhengig av departement, direktorat eller etat og skal bidra til en helhetlig  frivillighetspolitikk.

Erklæringen er delt inn i tre deler:

  1. Grunnlag for samspillet
  2. Rammeverk for samspillet
  3. Oppfølging av erklæringen

I utviklingen av frivillighetserklæringen har regjeringen lyttet til frivillighetens beskrivelse av hva som er viktig i samspillet med offentlige myndigheter gjennom innspillsseminar og høringsrunde. Frivillighetserklæringen bygger på disse innspillene i tillegg til regjeringens frivillighetspolitikk slik den framkommer i regjeringserklæringen.

Frivillighetserklæringen er ikke et sett med regler, men beskriver regjeringens intensjoner for samspillet med frivilligheten og skal bidra til gode vilkår for sektoren. Erklæringen gir anerkjennelse til frivilligheten og skal gi forutsigbarhet i samarbeidet, men er ikke en avtale med sektoren.

Frivillighetserklæringen et fundament som bygger opp under det samspillet som foregår mellom regjeringen og frivillig sektor på de ulike samfunnsområdene og erstatter ikke det enkelte departements sektorpolitiske ansvar. Samtidig er Frivillighetserklæringen en anerkjennelse av at frivillighet og statens samspill med frivillig sektor også er et eget politikkområde, og den skal bidra til koordineringen av regjeringens frivillighetspolitikk. 

Frivillig aktivitet foregår i stor grad i lokalsamfunnene. Frivillighetserklæringen er de nasjonale myndigheters erklæring for samspillet med frivillig sektor. Den kan likevel være en inspirasjon og ramme for det samarbeidet som skjer lokalt og være med på å støtte opp under samarbeidet mellom kommunene og frivilligheten. Regjeringen viser også til Plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor inngått av KS og Frivillighet Norge.

xxx

Frivillighetserklæringen

1. Grunnlag for samspillet

Regjeringen anerkjenner frivillighetens verdi – for den som er frivillig, for den som mottar resultatet av frivillig innsats og for samfunnet som helhet.

Regjeringen anerkjenner frivillighetens selvstendige rolle. Regjeringen ønsker ikke å regulere frivilligheten, men støtte opp under frivillighetens egenart og drivkraft gjennom å gi handlingsrom og tilrettelegge for vekst nedenfra.

Regjeringen anerkjenner frivillige organisasjoner som arenaer for deltakelse og  demokratibygging. Frivillige organisasjoner er betydningsfulle talerør på vegne av sine medlemmer og deltakere.

Regjeringen anerkjenner frivilligheten som en viktig aktør i å løse samfunnsoppgaver.

Regjeringen anerkjenner at frivillig engasjement og frivillige organisasjoner styrker demokratiet på lokalt og nasjonalt plan og at det må legges til rette for frivillighetens deltakelse i politiske prosesser.

Regjeringen anerkjenner at frivilligheten er mangfoldig og at regjeringen må ta høyde for ulike typer frivillighet i sitt samspill med sektoren.

Regjeringen anerkjenner at til tross for mangfoldet er det noen fellestrekk og egenskaper som kjennetegner all frivillig virksomhet og at dette fordrer en helhetlig og koordinert frivillighetspolitikk. Frivillighetserklæringen skal bidra til dette.

Regjeringens samspill med frivillig sektor skal preges av

  • Forutsigbarhet
  • Åpenhet
  • Tillit
  • Tilgjengelighet

 

2. Rammeverk for samspillet

Medvirkning

Regjeringen vil legge til rette for medvirkning fra frivillig sektor i politiske prosesser. Dette gir bedre kvalitet på beslutningene, speiler samfunnets mangfold bedre, gir bredere eierskap til beslutningene og bidrar til gjensidig læring og demokratiutvikling. Hvordan det legges til rette for medvirkning er avgjørende for å sikre fruktbare og velfungerende prosesser. Retten til lokal medvirkning er blant annet regulert i plan- og bygningsloven og i folkehelseloven. Frivillighetserklæringen skal sikre en mer enhetlig praksis for frivillig sektors involvering i politiske prosesser på nasjonalt plan.

Regjeringen vil

  • Styrke frivillig sektors medvirkning i politiske prosesser gjennom:
    - Å aktivt legge til rette for frivillige organisasjoners medvirkning for å sikre et bredt beslutningsgrunnlag.
    - Å invitere til innspill fra frivillig sektor tidlig i politiske prosesser der frivillighet er en viktig bestanddel.
    - Å gjøre det enkelt for frivillige å delta for eksempel gjennom å legge innspillsmøter etter normal arbeidstid. 
    - Å ha tilstrekkelig lange høringsfrister. Det skal tilstrebes å ha tre måneders høringsfrist i saker som angår frivillig sektor direkte. 
    - Å gjøre informasjon om politiske prosesser og beslutninger enkelt tilgjengelig.  
  • Styrke kunnskap om frivillig sektor gjennom:
    - Å bidra til forskning og utredning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 
    - Å gjøre denne forskningen tilgjengelig for frivillig sektor.
    - Å sørge for at kunnskap om frivillig sektor, sektorens samfunnsmessige betydning og kvaliteter øker i den offentlige forvaltningen.

 

Forenkling og samordning

Forenkling og forutsigbarhet skal prege regjeringens samspill med frivillig sektor. Regjeringen har som mål at frivillige organisasjoner skal bruke mindre tid på søknad og rapportering og mer tid på aktivitet. For å kunne møte frivillighetens mangfold ønsker regjeringen å opprettholde sektoransvaret i frivillighetspolitikken, men styrke kunnskapen og samhandlingen på tvers av departementene. Kulturdepartementet koordinerer den statlige frivillighetspolitikken.

Regjeringen vil:

  • Møte organisasjonene med mest mulig ensartet praksis og bruk av begreper. Dette innebærer:
    - Gjøre informasjon om tilskuddsordninger, gjeldende lover, retningslinjer, forskrifter etc som er av betydning for frivillig sektor lett tilgjengelig.
    - Gjennomgå begrepsbruk og definisjoner i tilskuddsordninger og gjeldende lover og regler. 
  • Tilpasse tilskuddsordninger til frivillighetens egenart uavhengig av hvilket departement, direktorat eller etat som forvalter tilskuddet. Dette innebærer:
    - Enkelt språk
    - Økt bruk av veilederen Forenkling av statlige tilskuddsordninger for barne- og ungdomsorganisasjoner i alle tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner.
    - Tilpasse søknads- og rapporteringsfrister og utbetalinger til aktiviteten i frivillige organisasjoner. - Tilpasse krav til rapportering og kontrolltiltak til tilskuddenes størrelse
  • Aktiv bruk av Frivillighetsregisteret som et verktøy i samhandlingen mellom frivillige organisasjoners og staten. Dette innebærer:
    - Gjøre det enkelt å registrere seg og endre opplysinger i registeret.
    - Knytte flere ordninger til registeret
    - Sikre gjenbruk av informasjon
  • Sørge for å involvere kommuner og fylker i saker som har konsekvenser for lokal frivillighet.

 

3. Oppfølging av erklæringen

Frivillighetserklæringen skal bidra til mer forutsigbarhet og langsiktighet i samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor.

Innholdet i frivillighetserklæringen skal følges opp gjennom:

  • Bred forankring av erklæringen i regjeringen
  • Et årlig statusmøte mellom frivillig sektor og regjeringen med erklæringen som tema.
  • Legge til rette for nasjonale møteplasser for frivillig sektor, kommune og stat

4H Norge

ACTIS - Rusfeltets samarbeidsorgan

AFS Norge Internasjonal utveksling

Aleneforeldreforeningen

Amnesty International Norge

Angstringen

Arbeidssøkerforbundet

Bellona

Blå Kors Norge

CARE Norge

De Unges Orkesterforbund

Den Norske Misjonsallianse

Det Norske Bibelselskap

Det Norske Misjonsforbund

Det Norske Misjonsselskap

Fattighuset

Flyktninghjelpen

Folkeakademienes Landsforbund

Forbundet Kysten

Forbundet mot rusgift

Foreningen for hjertesyke barn

Frelsesarmeen

Friluftslivets Fellesorganisasjon

Frivillighet Norge

Frivilligsentralene

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

Gjeldsofferalliansen

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon / VIRKE

Home Start Familiekontakten Norge

Indremisjonsforbundet

INLO - Innvandrernes Landsorganisasjon

Innsamlingskontrollen i Norge

IOGT i Norge

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

Kirkens Nødhjelp

Kirkerådet

KNIF - Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap

Kreftforeningen

KS - Kommunesektorens organisasjon

Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke

Stiftelsen Rettferd for taperne

Leger Uten Grenser

Lions Club Norge

LNU

Mental Helse

Misjon Uten Grenser

Motorførernes Avholdsforbund

Nasjonalforeningen for Folkehelsen

Natur og Ungdom

NHO

Noregs Bygdeungdomslag

 

Noregs Ungdomslag

Norges Astma- og Allergiforbund

Norges Barne- og ungdomskorforbund

Norges Blindeforbund

Norges Handikapforbund

Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Norges KFUK-KFUM

Norges Korforbund

Norges Kristelige student- og skoleungdomslag

Norges Kristne Råd

Norges Kulturvernforbund

Norges Kvinne- og familieforbund

Norges Miljøvernforbund

Norges Naturvernforbund

Norges Røde Kors

Vellenes Fellesorganisasjon

Normisjon

Norsk Folkehjelp

Norsk Forbund for Utviklingshemmede

Norsk Kulturarv

Norsk Luthersk Misjonssamband

Norsk Musikkorpsforbund

Norsk Musikkråd

Norsk Organisasjon for Asylsøkere

Norsk Pensjonistforbund

Norsk Revmatikerforbund

Norsk Skoleorkesterforbund

Norsk teaterråd

Norske Kvinners Sanitetsforening

Organisasjonen Voksne for Barn

PLAN International Norge

Redd Barna

Redningsselskapet

Regnskogfondet

RUSFRI Kristenfolkets Edruskapsråd

Røykfritt miljø Norge

Rådet for psykisk helse

Samarbeidsådet for tros- og livssynssamfunn

Sjømannskirken

SOS Barnebyer

Stiftelsen Kirkens Bymisjon

Straffedes organisasjon i Norge

Strømmestiftelsen

Telefonkontakt for eldre og uføre

Unicef Norge

Utviklingsfondet

Velferdsalliansen

Vi som har et barn for lite

Voksne for barn

LIM-likestilling, integrering, mangfold

MiRA- Ressurssenter for minoritetskvinner

SEIF - Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

Antirasistisk Senter

KIA - Kristent Interkulturelt Arbeid

Utrop

MIR- Multikulturelt initiativ og ressursnettverk

Minotek - Minoritetspolitisk tenketank

HRS - Human Rights Service

OMOD

Islamsk Råd Norge

Landslaget for offentlige pensjonister (LOP)

Seniorsaken

ExtraStiftelsen

Norske Samers Riksforbund

Samenes FolkeForbund

Sámi Nissonforum

Sáráhkká

Samisk fotballforbund

Sámi Heargevuoddjin-Lihttu

Noereh

Samisk filmforbund

SAFO

Samarbeidsforum mot fattigdom v/ Batteriet Oslo

LIN

Unge funksjonshemmede

Friluftslivets fellesorganisasjon

Til toppen