Høring av forslag til endringer i forskrift om administrative tollnedsettelser og i forskrift om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer

Landbruks- og matdepartementet sender med dette ut høring av forslag til ulike endringer i forskrift 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (FAT) og i forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 12.12.2014

Vår ref.: 14/1558

Landbruks- og matdepartementet sender med dette ut høring av forslag til ulike endringer i forskrift 22. desember 2005 nr 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (FAT) og i forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer.  

Det første forslaget innebærer et nytt forvaltningssystem med adgang til å søke om tollkvoter og individuell tollnedsettelse for import av kjøtt fra dyr som er slaktet i tråd med religiøse tradisjoner, og der slaktemetoden ikke er tillatt i Norge. Dette gjelder kosherkjøtt og varianter av halalkjøtt. Slike varer importeres i dag i all hovedsak under den såkalte ”messekvoten”. De siste årene har det vært et stadig økende behov for import av kjøtt slaktet med basis i religiøse tradisjoner, og messekvoten har vært for liten til å dekke det reelle markedsbehovet. Departe­mentet har derfor sett et behov for å finne en ny måte for forvaltning av tollnedsettelser som ivaretar importbehovet for disse religiøse gruppene. 

Det andre forslaget innebærer en mer smidig forvaltning av tollvernet for salater. Forslaget innebærer at man vurderer tollnedsettelser for isbergsalat og hodesalat separat, samtidig som beskyttelsesbehovet for norsk salatproduksjon ivaretas. I tillegg medfører endringen lavere tollbelastning i perioder med tollvern, men uten norsk produksjon av hverken hodesalat eller isbergsalat. 

Det tas sikte på at endringen trer i kraft 1. januar 2015. 

Det bes om at høringsinnspill sendes Landbruks- og matdepartementet innen 12. desember 2014.  

1. Tollkvoter og individuell tollnedsettelse for kjøtt slaktet med basis i religiøse tradisjoner 

Enkelte religioner har spesielle krav til mat og tilberedning av mat. Innenfor islam er det bestemte krav til slaktemetode for at kjøtt skal være halal-tillatt. For halalkjøtt er det etablert norsk produksjon, og en rekke slakterier forsyner markedet med halalslaktet kjøtt av kylling, småfe og storfe. Islamsk Råd Norge (IRN) har utviklet en dokumentert prosedyre for sertifi­sering av halalprodukter. Prosedyren sikrer slakting i tråd med islamske tradisjoner, samtidig som den dokumenterer at produksjon er i samsvar med norske lover og forskrifter på dette området. Produksjonen av norsk halalkjøtt er i det alt vesentlige tilstrekkelig til å dekke etterspørselen på det nasjonale markedet. 

Noen religiøse tradisjoner krever imidlertid at kjøttet skal komme fra dyr som er slaktet uten bedøvelse. I Norge praktiseres slike tradisjoner først og fremst innenfor den jødiske tro (kosher), samt av en liten andel muslimer som forholder seg til en strengere tolkning av halal. Etter norsk lov må alle dyr som slaktes, bedøves først. Slaktemetoder uten bedøving er således ikke tillatt, jf. dyrevelferdsloven § 12. De som følger religiøse tradisjoner som ikke aksepterer bedøvelse, er derfor avhengige av å importere kjøtt. I dag importeres dette kjøttet i hovedsak innenfor den såkalte ”messekvoten” på 35 tonn. Kjøttet kan også importeres gjennom bruk av ordinære tollkvoter for kjøtt, etter generelle tollnedsettelser eller til ordinær toll. Dette skjer imidlertid i liten grad i dag. 

Messekvoten åpner for import av alle kjøttvarer under tolltariffens kapittel 2 og kapittel 16. Det er et vilkår at tildelt andel av kvoten enten benyttes til å innføre varer til messer og lignende arrangementer av ikke kommersiell karakter, eller benyttes til import av kjøtt fra dyr som er slaktet i tråd med religiøse tradisjoner, og der slaktemetoden ikke er tillatt innenlands.

Kvoten fordeles etter søknadstidspunkt og i samsvar med omsøkt mengde, men slik at alle som har søkt innen en angitt frist gis førsteprioritet. 

Religiøse grupper som ønsker en kvoteandel for å importere kosherkjøtt eller ovennevnte variant av halalkjøtt, har de siste årene søkt om stadig større andeler av messekvoten. Kvoten er langt fra stor nok til å dekke denne økte etterspørselen. For kvoteåret 2014 var total omsøkt mengde på i underkant av 100 tonn, nesten tre ganger kvotestørrelsen. For å imøtekomme den økte interessen for messekvoten valgte departementet derfor å øke kvoten til 100 tonn for kvoteåret 2014. Alle søkere, uansett prioritet, ble dermed tildelt en tollfri kvoteandel som tilsvarte hele deres omsøkte mengde. Samtidig ble det understreket at denne økningen kun gjaldt midlertidig frem til en ny permanent løsning var på plass, og at vilkårene for tollned­settelser dermed ville bli endret fra og med kvoteåret 2015. 

Etter departementets vurdering bør messekvoten forbeholdes tollfri import av kjøtt til ikke-kommersiell bruk på messer o.l., i samsvar med det opprinnelige formålet med kvoten. I dag blir kun en mindre andel av kvoten fordelt til søkere som ønsker å importere til slike ikke-kommersielle formål. 

Departementet mener det er nødvendig å etablere en forvaltningsordning som gir en mer fleksibel administrering av tollvernet for disse spesielle brukergruppene, men som ikke svekker det generelle importvernet for kjøtt. Vi foreslår derfor å fastsette egne kvoter for kosher- og halalkjøtt som kan importeres tollfritt. I tillegg fastsettes det en egen hjemmel i FAT for å gi individuell toll­nedsettelse for import av kjøtt slaktet med basis i religiøse tradisjoner, men som er forbudt å produsere i Norge. 

Etter departementets forslag vil det kun være ”registrerte trossamfunn” som kan innvilges tollfri kvote og individuelle tollnedsettelser. På denne måten ønsker departementet å ramme inn ordningen slik at hensynet til norsk produksjon ivaretas, samtidig som bestemmelsen tilgodeser de brukergruppene den er rettet mot. Trossamfunn som følger et kosthold basert på jødisk religiøs tradisjon vil kunne søke om kvote og individuell tollnedsettelse for kosherkjøtt. På samme måte vil trossamfunn som følger et kosthold basert på islamske religiøse tradisjoner som krever at dyret er slaktet uten bedøvelse, kunne søke om kvote og individuell tollned­settel­se for halalkjøtt. 

Med ”registrerte trossamfunn” menes her trossamfunn som har registrert seg hos fylkes­mannen i medhold av forskrift 19. april 2005 nr. 345 om registrerte og uregistrerte trossam­funn. Det vil imidlertid være mulig for  trossamfunnet å importere gjennom et selskap som er heleid av menigheten. På denne måten vil for eksempel Det Mosaiske Trossamfunn kunne søke om kvote eller individuell tollnedsettelse og importere gjennom sitt heleide foretak Kosher Mat AS, og Det Islamske Kultursenter i Drammen vil kunne importere gjennom sitt heleide foretak Tuna Norway AS, slik de gjør i dag. Andre distributører av slikt kjøtt vil kunne få overdratt dette fra trossamfunnets handelsforetak. 

Selv om importen skjer gjennom et foretak, så vil trossamfunnet selv være ansvarlig for at importen skjer i henhold til vilkårene for kvoten eller tollnedsettelsen. Trossamfunnet er ansvarlig for å videreformidle vilkår til importøren. I forslaget stilles det som vilkår både for innvilgelse av kvote og for individuell tollnedsettelse at søkeren kan dokumentere at kjøttet er slaktet i tråd med religiøse tradisjoner. Departementet forutsetter at importører av slikt kjøtt kan fremskaffe dokumentasjon, slik det gjøres i dag ved import av kjøtt under messekvoten. Dersom dette eller andre vilkår for import blir brutt, kan Landbruksdirektoratet iverksette sanksjoner, f.eks. trekke tilbake tillatelsen til nedsatt toll. For selve importen og fortollingen må denne forholde seg til tollmyndighetene. 

Som under dagens messekvote er bestemmelsenes vareomfang begrenset til kjøtt som klassi­fiseres under tolltariffens kapitler 2 og 16. 

Kvotene for kosher- og halalkjøtt

Departementet har vurdert størrelsen på kvotene. Disse kvotene er rettet mot to særgrupper som tidligere har fått importere gjennom messekvoten. Adgangen til å søke om kvoteandel er begrenset til disse gruppene. Samtidig er det tatt hensyn til at det er flere andre muligheter for å importere både kosher- og halalkjøtt til nedsatt toll, og til de generelle hensynene bak toll­vernet. 

Slik tabellen viser har importen av kosherkjøtt under messekvoten vært stabil på 7-8 tonn de siste årene.  Importen av halalkjøtt har samtidig økt, og var i 2013 på nærmere 14 tonn. Importen av halalkjøtt har fortsatt å øke i 2014. 

Import innenfor messekvoten (tonn)

 

2013

2012

2011

Kosherandel

7,8

7,4

7,1

Halalandel

13,5

4,9

0

Departementet foreslår, basert på historisk import de siste årene, en kvotestørrelse på 15 tonn for kosherkjøtt og 30 tonn for halalkjøtt[1].

Begge kvotene foreslås tollfrie. Tollsatsen innenfor messekvoten har vært 2,40 kr pr kg.

Reglene for fordeling av kvotene fastsettes i forskrift 10. oktober 2008 nr. 1132 om fordeling av tollkvoter for landbruksvarer (tollkvoteforskriften). Det opprettes nye kvoter for kosher og halal med kode S i vedlegg 1 til forskriften.

Kravet om at kun registrerte trossamfunn kan søke om kvote tas inn i tollkvoteforskriften § 7. Departementet mener det bør gå fram allerede av søknaden dersom et heleid selskap skal stå for importen.

Individuell tollnedsettelse

Departementet foreslår en hjemmel for individuell tollnedsettelse i ny § 14b under FAT kapittel 3 om individuelle tollnedsettelser. Dette innebærer at søknadene skal vurderes i sam­svar med de prinsipper som gjelder for individuelle tollnedsettelser, jf. FAT §§ 10 t.o.m.14. Dette gjelder både prinsippene for fastsettelse av tollsats, varighet på tillatelsene og hensynet til andre muligheter for import til redusert toll (tollkvoter, frihandelsavtaler og generelle toll­nedsettelser). I dette ligger for eksempel at det ved vurdering av tollnedsettelse skal legges vekt på om det er tollkvoter tilgjengelig for den aktuelle varen. Dersom det finnes tilgjenge­lige tollkvote­andeler som den aktuelle varen kan importeres under, skal det således normalt ikke innvilges individuelle tollnedsettelser. 

Tollsatsen for denne typen individuell tollnedsettelse fastsettes på samme måte som for andre individuelle tollnedsettelser for varer der norsk produksjon har beskyttelsesbehov. Etter forslaget skal tollsatsen derfor fastsettes ut fra prisdifferansen mellom norsk konvensjonell vare og konvensjonell vare på verdensmarkedet. Departementet legger da til grunn at det vil være samme relative prisforskjell mellom konvensjonelt produsert kjøtt og kosher/halal nasjonalt og internasjonalt. Trossamfunnene vil dermed få tilgang på kjøtt til et tilnærmet likt prisnivå som andre norske forbrukere dersom det oppstår et importbehov utover det som dekkes av de tollfrie kvotene.  Samtidig vil det ikke være fare for noen nevneverdig svekkelse av beskyttelsen for norsk kjøttproduksjon som ligger i dagens importvern. 

Med dette forslaget vil de som følger religiøse tradisjoner som ikke aksepterer bedøvelse ved slakt, ha flere muligheter for å importere kjøtt til nedsatt toll. Trossamfunnene vil kunne importere kjøtt tollfritt gjennom kvotene. Skulle det oppstå ytterligere behov, vil de kunne søke om individuell tollnedsettelse for dette. 

2. Endringer i generelle tollnedsettelser for salat

Tollvernet for isberg- og hodesalat skal beskytte norsk produksjon. Tollbeskyttelsen justeres gjennom året for å legge til rette for import når det ikke er norsk vare på markedet. Fra 1. desember til 28. februar kan derfor både isberg- og hodesalat importeres tollfritt. 

I perioden mellom 1. mars og 30. november beregnes toll ved import av både isbergsalat og hodesalat. Tollberegningen i perioden avhenger av hvorvidt det er norskprodusert salat på markedet eller ikke. 

I tidsrommet mai-oktober er det både norskprodusert isberg- og hodesalat på markedet. Salatene har da ordinær tollbeskyttelse. I denne perioden kan tollsatsene settes ned dersom prisen for isbergsalat er høyere enn den fastsatte øvre prisgrensen i to uker på rad. Da settes også tollsatsen for hodesalat ned, slik at den gir samme relative tollbeskyttelse som tollsatsen for isbergsalat. Etter dagens regelverk er prisen for isbergsalat således også styrende for når tollsatsen for hodesalat kan settes ned.

I tidsrommet 1. mars til og med 30. november er det i perioder ikke norskprodusert salat på markedet. Norskprodusert salat kommer som nevnt normalt først på markedet i mai. Tilsva­rende er det en overgangsperiode på høsten fram til 1. desember, dvs. etter at all norsk pro­duksjon er solgt. I dag settes tollsatsen for både isberg- og hodesalat ned i disse overgangs­periodene, dersom det ikke er isbergsalat på markedet. For isbergsalat settes den til et nivå tilsvarende differansen mellom gjennomsnittlig målpris og verdensmarkedspris, jf. fotnote 1 til vedlegg 1 i FAT, mens tollsatsen for hodesalat settes slik at den gir samme relative tollbeskyttelse som for isbergsalat. Det er således ingen egen vurdering av behovet for tollbeskyttelse for hodesalat i disse overgangsperiodene. 

Norskprodusert hodesalat kommer i dag normalt tidligere i salg enn norskprodusert isberg­salat. I tillegg er hodesalaten ofte lengre i salg. Etter dagens regelverk er det likevel markeds­situasjonen for isbergsalat som er avgjørende for når tollsatsen for hodesalat skal settes ned. Dette har ført til at hodesalat har fått en utilsiktet dårlig tollbeskyttelse i oppstarten og avslutningen av sesongen. Selv om det finnes hodesalat på markedet, settes tollsatsen for begge salater ned når det ikke er tilgang på norskprodusert isbergsalat. I en slik situasjon burde hodesalat hatt ordinær tollbeskyttelse. 

Departementet foreslår å skille administreringen av tollnedsettelser for hodesalat fra isberg­salat. En separat vurdering av når det skal gis tollnedsettelser vil gi et mer forutsigbart og tilpasset tollvern med begrunnelse i de enkelte salaters beskyttelsesbehov. Samtidig er hode­salat og isbergsalat nære substitutter, og ved vurderingen av om det skal gis toll­ned­settel­se må det derfor tas hensyn til avsetningsgrunnlaget for begge varianter. En endring for å skille administreringen, kan gjennomføres ved å fjerne tollvare­numrene for hodesalat (07.05. 1141/.1151/.1161) under isbergsalat i kolonne 3 til vedlegg 1 til FAT. 

Tollnedsettelser for hodesalat vil etter forslaget bli vurdert etter § 25 annet ledd i perioden 1. mars til og med 30. november. Tollnedsettelser for issalat vil med forslaget følge reglene i kapittel 2. Samlet sett vil endringene føre til en lavere tollbelastning for salat. 

Utenom målprisperioden for isbergsalat blir generell tollnedsettelse for isbergsalat og hode­salat i dag fastsatt med utgangspunkt i gjennomsnittlig målpris, jf. fotnote 1 til vedlegg 1. Dette medfører en unødvendig høy tollbelastning i perioder hvor det ikke er norsk produk­sjon. 

For å få en lavere tollbelastning ved import i perioder uten norsk produksjon, mener departe­mentet at tollnedsettelser for begge salattypene bør settes til minstesats, jf. §§ 8 og 25 annet ledd.  Dette vil være tilsvarende som ved generelle tollnedsettelser for de andre frukt- og grøntvarer. Endringen kan gjennomføres ved å fjerne fotnote 1 til vedlegg 1. Endringen vil gi lavere tollbelastning når det ikke er norsk produksjon på markedet. 

3. Administrative og økonomiske konsekvenser

Departementet kan ikke se at forslagene har noen øvrige administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning hva gjelder forvaltningen av tollvernet for landbruksvarer. 

 

Med hilsen  
Henrik Einevoll (e.f.)
avdelingsdirektør

                                                                                          Arne Oftedal
                                                                                          spesialrådgiver

 

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

 



[1] Halalkvoten er begrenset til kjøtt slaktet uten bedøvelse, med basis i islamske religiøse tradisjoner.

  • Utenriksdepartementet
  • Finansdepartementet
  • Nærings- og fiskeridepartementet
  • Toll- og avgiftsdirektoratet
  • Landbruksdirektoratet
  • Norges Bondelag
  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag
  • Norges Gartnerforbund
  • Norsk Landbrukssamvirke
  • Gartnerhallen A/L
  • NHO Mat og Drikke
  • NHO Mat og Landbruk
  • Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund
  • Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund
  • Nortura SA
  • Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF)
  • Coop Norge AS
  • Nordgrønt Ba, Østre Akervei 264, 0977 Oslo
  • Norgesgrønt BA, Husebysletta 20, 3400 Lier 
  • Produsentforeningen av 1909, v/ Økern Torvhall, Økern Torg, 0580 Oslo
  • Klar AS, Leikvollbakken 1, 4070 Randaberg
  • Caesar Salad AS, Postboks 4255 Sluppen, 7436
  • BAMA INDUSTRI AS, POSTBOKS 123 Økern, 0509 OSLO
  • Elstøen Gartneri AS, Bønsnesveien 440, 3530 Røyse
  • Det Mosaiske Trossamfunn/Kosher Mat, Postboks 2722 St. Hanshaugen, 0131 Oslo
  • Islamsk Råd Norge
  • Det islamske kultursenter i Stavanger, Verksgata 49, 4013 Stavanger
  • Det islamske kultursenter i Drammen, Postboks 2435, 3003 Drammen
  • Det islamske kultursenter i Oslo, Pottemakerveien 4, 0954 Oslo
  • Det islamske kultursenter i Nedre Eiker v/F. Can, Gamle Riksvei 242, 3055 Krokstadelva
  • Tuna Norway AS, Postboks 4002, 3000 Drammen 
  • Scanesia AS, Norneveien 6, 1349 Rykkinn
  • BM-FOOD Hanssen Nygaard AS, Postboks 122, 1319
  • Haru Consulting, Tømteveien 8, 1410 Kolbotn
  • Tyrkisk kvinneforening, Sverdrupsgate 5, 0559 Oslo
  • Tyrkisk kvinneforening i Stavanger, Reidar Berges gt. 14, 4013 Stavanger
  • Kulturell kvinneforening og Buskerud ungdomsforening, Burudberget 57, 3055 Krokstadelva
  • Tyrkisk unge arbeidere og studentforening, Postboks 2364 3000 Drammen
Til toppen