10 Avvergingsplikt etter straffeloven 1902 § 139

Straffeloven 1902 § 139 første ledd første punktum rammer den som unnlater å forsøke å hindre nærmere spesifiserte, alvorlige straffbare handlinger eller følgene av dem. Avvergingshandlingen går primært ut på å gi «betimelig anmeldelse for vedkommende myndighet», eller på annen måte søke å avverge den straffbare handlingen eller dens følger. Avvergingsplikten forutsetter at vedkommende har «pålitelig kunnskap» om at den straffbare handlingen er begått eller er «i gjære». Oppregningen av bestemmelser som avvergingsplikten relaterer seg til, er uttømmende.

Skyldkravet er forsett. Som en konsekvens av kravet om «pålitelig kunnskap» kreves det at personen må være klar over at en straffbar handling vil bli eller er begått. I tillegg må personen være klar over eller regne det som overveiende sannsynlig at han kan forhindre den straffbare handlingen eller dens følger. Medvirkning er ikke straffbart, mens forsøk er det. Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. I § 139 første ledd annet punktum slås det fast at avvergingsplikten for incest og seksuell omgang med mindreårig under ens omsorg, jf. §§ 197 og 199, bare gjelder dersom fornærmede er under 16 år. Annet ledd oppstiller visse begrensninger i avvergingsplikten for privatpersoner. Tredje ledd har en særlig regulering av overordnedes avvergingsplikt.

Straffeloven 2005 § 196 viderefører straffeloven 1902 § 139, men slik at avvergingsplikten skjerpes og utvides. Om bakgrunnen for dette vises det til Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) side 260-261 og 348-349, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) side 399 og 516 og Innst. O. nr. 29 (2007-2008) side 44 og 62, jf. Innst. O. nr. 73 (2008-2009) side 14-15 og 75.

Det vil ta noe tid før straffeloven 2005 trer i kraft, og departementet mener det allerede nå er behov for en skjerping og klargjøring av avvergingsplikten. Endringer i straffeloven 1902 § 139 første ledd foreslås derfor ikraftsatt straks. Endringsforslaget er i all hovedsak i tråd med den vedtatte § 196 i straffeloven 2005. For det første medfører forslaget at man vil ha en plikt til å kontakte politiet eller på annen måte forsøke å avverge en alvorlig straffbar handling hvis man holder det for mest sannsynlig at det vil bli begått eller pågår en slik lovovertredelse og at det er mulig å forebygge handlingen eller følgene av den. Etter forslaget trenger man dermed ikke lenger pålitelig kunnskap om at en alvorlig straffbar handling skjer eller vil skje.

Dernest foreslås det presisert i loven at avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt, uansett rettslig grunnlag for taushetsplikten. I tillegg foreslås avvergingsplikten utvidet til å omfatte flere alvorlige lovbrudd, slik som for eksempel mishandling i nære relasjoner og flere typer seksuallovbrudd mot barn. Endelig foreslår departementet at det skal være straffbart å medvirke til brudd på avvergingsplikten.

I dag finnes ingen generell plikt til å anmelde straffbare forhold som allerede er begått, og som det ikke lenger er mulig å avverge følgene av. Å utvide plikten til å melde fra til også å omfatte slike forhold, reiser vanskelige spørsmål, blant annet opp mot hensynene bak lovbestemt taushetsplikt. Dette gjelder særlig for yrkesgrupper som helsepersonell, prester og advokater. En slik eventuell utvidelse krever en grundigere vurdering. Departementet vil følge utviklingen nøye for å se om en slik utvidelse bør vurderes på et senere tidspunkt.

For øvrig nevnes det at departementet vil komme tilbake til enkelte forslag til justeringer i straffeloven 2005 § 196 i ikraftsettingsproposisjonen for straffeloven 2005.

I tråd med forslaget til endringer i straffeloven 1902 § 139, foreslår departementet i proposisjonen her også å klargjøre i straffeloven 1902 § 172 at taushetsplikt må vike for plikten til å forhindre uriktige domfellelser mv. etter denne bestemmelsen. Forslaget er kun ment som en presisering av gjeldende rett.