2 Bakgrunnen for forslaget om endringer i domstolloven
2.1 Domstoladministrasjonens høringsnotat
Domstolloven ble endret ved lov 15. juni 2007 nr. 38, slik at lekdommerutvalgene er mindre enn tidligere. Lovendringen har medført hyppigere tjenestegjøring for medlemmene i utvalgene, og hadde til formål å sikre en viss fortrolighet og erfaring i rollen som lekdommer.
I brev 13. mars 2009 fra Domstoladministrasjonen, brev 2. november 2009 fra Borgarting lagmannsrett, brev 4. november 2009 fra Gulating lagmannsrett og brev 6. november 2009 fra Eidsivating lagmannsrett gis det uttrykk for at lovendringer er påkrevd for å sikre at lekdommerutvalgene har et tilstrekkelig antall medlemmer. Foruten størrelsen på utvalgene, oppgis årsaken til belastningen på enkelte utvalg å være at det nå behandles flere og større straffesaker enn forventet da domstolene meldte inn sitt behov til kommunene ved forrige valg. Økt belastning på utvalgene har medført at flere ber seg fritatt i enkeltsaker, for lengre perioder eller varig ved sletting. I brevene påpekes samtidig viktigheten av at lekdommerordningen ikke kommer i miskreditt forut for neste valg i 2012.
I møte mellom Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet 6. november 2009 ble det avtalt at Domstoladministrasjonen skulle utarbeide et utkast til høringsnotat med forslag til lovendringer, for å sikre at domstolene disponerer et tilstrekkelig antall medlemmer i lekdommerutvalgene.
Departementet mottok utkast til høringsnotat 15. desember 2009. I utkastet foreslår Domstoladministrasjonen at det gis hjemmel til å foreta ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene i løpet av en valgperiode og at det gis hjemmel til å foreta suppleringsvalg ved sletting fra utvalgene. Videre foreslås fristene ved valg til utvalgene av lekdommere og skjønnsmedlemmer justert.
2.2 Høringen
Høringsnotatet ble sendt på høring 8. januar 2010. I høringsbrevet ba departementet også om tilbakemelding på om endringer i reglene om trekning av lekdommere til de enkelte sakene kunne tenkes å redusere noe av belastningen på utvalgene.
Høringsfristen ble satt til 19. februar 2010. Adressater for høringen var:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Alta tingrett
Asker og Bærum tingrett
Bergen tingrett
Dalane tingrett
Drammen tingrett
Fosen tingrett
Hadeland og Land tingrett
Heggen og Frøland tingrett
Horten tingrett
Karmsund tingrett
Kongsberg tingrett
Kristiansand tingrett
Lofoten tingrett
Midhordland tingrett
Nedre Romerike tingrett
Nedre Telemark tingrett
Nordfjord tingrett
Nordmøre tingrett
Nord-Troms tingrett
Oslo tingrett
Ringerike tingrett
Salten tingrett
Sand tingrett
Stavanger tingrett
Sør-Østerdal tingrett
Trondenes tingrett
Trondheim tingrett
Vardø tingrett
Agder jordskifteoverrett
Akershus og Oslo jordskifterett
Domstoladministrasjonen
Datatilsynet
Fylkesmennene
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sametinget
Skattedirektoratet
Statsadvokatembetene
Alta kommune
Arendal kommune
Bergen kommune
Bodø kommune
Brønnøy kommune
Bø kommune
Eigersund kommune
Førde kommune
Hamar kommune
Kristiansand kommune
Kristiansund kommune
Lillehammer kommune
Molde kommune
Moss kommune
Namsos kommune
Narvik kommune
Nittedal kommune
Oppdal kommune
Oslo kommune
Røros kommune
Stavanger kommune
Tromsø kommune
Trondheim kommune
Tønsberg kommune
Vadsø kommune
Volda kommune
Voss kommune
Vågan kommune
Årdal kommune
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Kommunenes Sentralforbund
Norges juristforbund
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Politijuristene
Politiets Fellesforbund
Statens seniorråd
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Høringsnotatet ble 9. februar 2010 også sendt til Akershus fylkeskommune og 11. februar 2010 til Indre Finnmark tingrett.
Følgende instanser har uttalt at de ikke har realitetsmerknader:
Arbeidsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Høyesterett
Datatilsynet
Fylkesmannen i Vestfold
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Regjeringsadvokaten
Molde kommune
Følgende instanser har realitetsmerknader:
Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet
Borgarting lagmannsrett
Frostating lagmannsrett
Asker og Bærum tingrett
Aust-Agder tingrett
Drammen tingrett
Heggen og Frøland tingrett
Kristiansand tingrett
Oslo tingrett
Domstoladministrasjonen
Riksadvokaten
Det nasjonale statsadvokatembetet
Hordaland statsadvokatembeter
Akershus fylkeskommune
Eigersund kommune
Lillesand kommune
Oslo kommune
Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg, slutter seg til at ett eller flere av forslagene som har vært på høring bør gjennomføres for å avhjelpe situasjonen i de berørte domstolene. Uttalelser til de enkelte spørsmål som har vært på høring, vil bli behandlet i tilknytning til disse.
I tillegg skal det her nevnes at Frostating lagmannsrett, Asker og Bærum tingrett, Aust-Agder tingrett, Drammen tingrett, Heggen og Frøland tingrett, Kristiansand tingrett, Eigersund kommune, Det nasjonale statsadvokatembetet, Hordaland statsadvokatembeter og Riksadvokaten slutter seg til forslagene på generelt grunnlag. Riksadvokaten uttaler følgende:
«Riksadvokaten slutter seg til forslagene som utvilsomt vil bidra til et smidigere system og derved en mer effektiv saksavvikling i domstolene, ikke minst når det gjelder straffesaker.»
Drammen tingrett peker på at både domstolen og meddommerne opplever situasjonen som belastende:
«Drammen tingrett ønsker å gi uttrykk for at vi er svært tilfreds med de endringene som foreslås. Vi opplever at mange meddommere klager på at de blir innkalt for ofte, og at dette går ut over deres arbeidssituasjon. Flere enn før ber seg fritatt fra å møte, noe som fører til ekstraarbeid for domstolen ved uttrekking av nye. Mange har gitt uttrykk for at de vurderer å trekke seg fra utvalget fordi belastningen blir for stor.»
Enkelte høringsinstanser peker på forhold som ligger utenfor høringen. Borgarting lagmannsrett reiser spørsmål om den som har rett til fritak etter domstolloven § 90 grunnet tidligere tjenestegjøring, også bør kunne be seg slettet fra utvalget. Videre foreslås det at domstolene i det enkelte tilfellet fastsetter varigheten av fritaksgrunnen. Spørsmålene har ikke vært gjenstand for høring, og departementet tar sikte på å vurdere dem i forbindelse med en senere helhetlig gjennomgang av domstolloven.
Oslo tingrett peker på at flere av forslagene som har vært på høring legger kompetanse til domstolleder. Tingretten gir uttrykk for at administrative oppgaver knyttet til oppfølging av meddommerutvalget bør kunne delegeres til et administrativt nivå. Domstolloven § 11 tredje ledd, jf. § 13 og § 19 fjerde ledd sjette punktum, jf. § 21 første ledd gir førstelagmenn og sorenskrivere adgang til å delegere «avgjørelser og andre forføyninger, som ikke gjelder de enkelte rettssaker» til henholdsvis lagmenn og avdelingsledere. Etter departementets vurdering er ikke disse reglene til hinder for at administrative oppgaver, for eksempel knyttet til lekdommerutvalgene, delegeres til andre, jf. Ot.prp. nr. 25 (1994-95) side 30. På denne bakgrunn ser ikke departementet behov for lovendringer her.
Akershus fylkeskommune ber departementet vurdere å legge valg av skjønnsmenn til andre enn fylkeskommunene. Departementet vil vurdere dette spørsmålet som del av en større gjennomgang av skjønnsprosessloven, se også NOU 1993: 35 Lov om skjønnsprosesser.