12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

12.1 Til endringene i domstolloven

Til § 64 annet ledd fjerde punktum

Endringen innebærer at plikten for lagmannsrettens leder til å underrette kommunene om fordelingen av utvalgsmedlemmene mellom kommunene i lagsognet framskyndes fra 1. juli til 1. mars året etter kommunestyrevalget. Endringen er i samsvar med utkastet i høringsnotatet. Om bakgrunnen for endringen vises til punkt 5. Fristen 1. mars korresponderer med at tidspunktet for kommunenes valg av medlemmer til lekdommerutvalgene er omtrent tilsvarende framskyndet, se merknaden til endringene i domstolloven § 66 første ledd annet punktum.

Til § 65 annet ledd fjerde punktum

Endringen samsvarer med utkastet i høringsnotatet, og innebærer at sorenskriverens plikt framskyndes tilsvarende plikten for førstelagmannen etter § 64 annet ledd fjerde punktum. Det vises til merknaden til denne bestemmelsen.

Til § 66 første ledd annet punktum

Endringen innebærer at kommunenes valg til lekdommerutvalgene framskyndes fra 15. oktober til 1. juli året etter kommunestyrevalget. Fristen er satt to uker senere enn utkastet i høringsnotatet. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 5.

Til § 66 a

Bestemmelsen gir domstollederne adgang til å bestemme at kommunene skal velge flere medlemmer til utvalgene av lekdommere (ekstraordinære valg). Paragrafen svarer innholdsmessig til utkastet i høringsnotatet, med unntak av at det kommer klart frem at bestemmelsen er en snever unntaksregel. Om bakgrunnen for bestemmelsen vises det til punkt 3.

Første ledd første punktum gir uttrykk for at adgangen til å pålegge valg er betinget av at det i løpet av valgperioden oppstår «særlige forhold» som medfører at behovet for medlemmer til utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere er klart større enn først beregnet. Ved dette angis en høy terskel for når ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene kan foretas. Forhold som gir adgang til å pålegge slike valg, kan for eksempel være en uventet utvikling i domstolenes portefølje, at et uvanlig stort antall medlemmer oppnår sletting eller fritak av lengre varighet eller en kombinasjon av slike forhold.

Forholdsregler for å søke å unngå benyttelse av regelen er nevnt i punkt 3.4.

Klarhetskravet - «klart større enn først beregnet» - krever at det må være behov for et betydelig antall flere medlemmer enn beregnet i forbindelse med det ordinære valget, jf. domstolloven § 64 annet ledd og § 65 annet ledd.

Formuleringen «utvalgene» er ikke til hinder for at det ut fra behov bare velges medlemmer til ett av utvalgene, for eksempel utvalget for menn.

Første ledd annet punktum angir at fordelingsnøkkelen i domstolloven § 64 annet ledd annet punktum og § 65 annet ledd annet punktum ikke gjelder for de enkelte ekstraordinære valg, men at nye medlemmer skal fordeles ut fra behovet i kommunene regnet etter folketall. Regelen kan illustreres med følgende eksempel:

I et domssogn inngår kommunene A, B og C med totalt 1 000 utvalgsmedlemmer. Beregnet ut fra folketall har kommune A ved inngangen til valgperioden 400 utvalgsmedlemmer, kommune B har 300 medlemmer og kommune C har 300 medlemmer. To år ut i valgperioden opplever domstolen en ekstraordinær økning i antallet meddomsrettssaker, samtidig som et uvanlig stort antall innbyggere slettes fra utvalgene eller oppnår langvarig fritak. Utvalgsmedlemmene fra kommune A er redusert til 300 medlemmer, utvalgsmedlemmene fra kommune B er redusert til 200 medlemmer og utvalgsmedlemmene fra kommune C er redusert til 250 medlemmer. Etter nye beregninger kommer domstolen til at den har behov for 450 nye medlemmer, dvs. totalt 1 200 medlemmer. Etter § 66 a første ledd annet punktum skal disse fordeles med 180 medlemmer på kommune A, 160 medlemmer på kommune B og 110 medlemmer på kommune C.

I annet ledd er det gitt saksbehandlingsregler knyttet til ekstraordinære valg, se punkt 3.

Til § 69 annet ledd

Endringen går ut på at kommunen, både ved ordinære valg etter domstolloven § 66 og ved ekstraordinære valg etter § 66 a, gis frist for å gi tilbakemelding til domstolene om valgresultatet. Om bakgrunnen for endringen, se nærmere punkt 3 og 5.

Til § 71 nr. 5

Endringen klargjør at personer med begrenset politimyndighet ikke er valgbare som lekdommere, og innebærer en lovfesting av gjeldende rett, jf. Rt. 2009 side 1681. Se for øvrig omtalen i punkt 8.

Til § 76 første ledd tredje punktum

Endringen innebærer retting av en inkurie, slik at lovteksten gir uttrykk for at både flytting mellom kommuner i et domssogn og flytting mellom kommuner i et lagsogn medfører overføring til den nye kommunens fortegnelse over lekdommere, se nærmere punkt 9.

12.2 Til endringene i skjønnsprosessloven

Til § 14

Endringen medfører at fylkeskommunenes valg av skjønnsmedlemmer løsrives fra tidspunktet for kommunenes valg av medlemmer til lekdommerutvalgene. Endringen samsvarer med høringsnotatets utkast, med unntak av at fylkeskommunen i første ledd annet punktum gis frist til 15. oktober, og ikke 1. oktober, året etter kommunestyrevalget for å gjennomføre valget. Med frist 15. oktober, videreføres rettstilstanden etter endringslov 15. juni 2007 nr. 38. Om bakgrunnen for endringen vises det til punkt 6.

Siden fristen for fylkeskommunene til å velge skjønnsmedlemmer foreslås løsrevet fra tidspunktet for kommunenes valg av medlemmer til lekdommerutvalgene, er henvisningen til domstolloven § 66 i annet ledd annet punktum fjernet.

Som for kommunene, ved valg av medlemmer til lekdommerutvalgene, angis det nå i tredje ledd første punktum at fylkesrådmannen gis frist for å underrette domstolene om valgresultatet.

12.3 Til endringene i straffeloven 1902

Til § 139 første ledd

Endringene i første ledd innebærer en skjerping og utvidelse av avvergingsplikten. Endringene er i all hovedsak i tråd med den vedtatte - men ikke ikraftsatte - § 196 i straffeloven 2005. Om bakgrunnen for endringene vises det til punkt 10.

Tidligere inntrådte avvergingsplikten etter § 139 først når man hadde sikker (pålitelig) kunnskap om at nærmere bestemte alvorlige straffbare handlinger ville bli eller var i ferd med å bli begått. I samsvar med straffeloven 2005 § 196 er dette i første ledd første punktum endret slik at avvergingsplikten inntrer når noen holder det som sikkert eller mest sannsynlig at den aktuelle straffbare handlingen vil bli eller er begått. Dette innebærer en utvidelse av avvergingsplikten, idet det skal mindre til før en slik plikt inntrer.

For ordens skyld presiseres det at alternativet «er begått» relaterer seg til situasjoner hvor det kun er mulig å avverge følgene av den straffbare handlingen.

Avvergingsplikten knytter seg til det tidspunktet hvor den straffbare handlingen eller dens følger ennå kan avverges. Den viktigste og mest praktiske avvergingshandlingen er å anmelde forholdet. Men etter omstendighetene kan det foreligge en plikt til å søke å avverge handlingen og/eller dens følger på annen måte.

I første ledd annet punktum er det klargjort at avvergingsplikten opphever eventuell taushetsplikt, uansett rettslig grunnlag for taushetsplikten. Endringen er kun ment som en presisering av hva som etter gjeldende rett allerede følger av § 139. For øvrig utelukker ikke departementet at rettsstridsreservasjonen i straffeloven 1902 § 144 kan gjøre det straffritt å bryte taushetsplikten for å avverge straffbare forhold, selv om vilkårene i § 139 ikke er oppfylt. Den nærmere grensedragningen her tilligger domstolene.

Videre gir § 139 første ledd annet punktum, sammenholdt med første ledd tredje punktum, en uttømmende oppregning av hvilke alvorlige straffbare handlinger avvergingsplikten knytter seg til. Oppregningen i § 139, slik den lød før lovendringen, er videreført. I tillegg er bestemmelsen utvidet til å oppstille avvergingsplikt for flere andre alvorlige straffbare forhold. Utvidelsen samsvarer i hovedsak med straffeloven 2005 § 196, og oppstiller plikt til å avverge overtredelser av straffeloven 1902 § 151 b første og tredje ledd (anslag mot infrastrukturen og medvirkning til dette), § 152 a og § 153 a (ulovlig befatning med farlig materiale), § 200 annet ledd (seksuell handling med barn under 16 år mv.), § 223 tredje ledd (forbund om frihetsberøvelse), § 229 annet og tredje straffalternativ (legemsbeskadigelse med alvorlig sykdom eller arbeidsuførhet mv. til følge og legemsbeskadigelse med død eller betydelig skade til følge), § 233 a (forbund om drap og grov legemsbeskadigelse) og § 242 (hensettelse i hjelpesløs tilstand mv.).

I tillegg er avvergingsplikten utvidet til å gjelde for straffeloven 1902 § 193 (misbruk av overmaktsforhold og lignende), og § 219 (alminnelig og grov mishandling i nære relasjoner, og medvirkning til slik mishandling). Henvisningene til disse bestemmelsene innebærer en utvidelse også i relasjon til straffeloven 2005 § 196. Etter straffeloven 2005 § 196 har en plikt til å avverge grov mishandling i nære relasjoner, (straffeloven 2005 § 283), men ikke «alminnelig» mishandling i nære relasjoner (straffeloven 2005 § 282).

I samsvar med straffeloven 2005 § 196 er det i første ledd fjerde punktum bestemt at også medvirkning til brudd på avvergingsplikten rammes, for eksempel i form av å overtale noen til ikke å melde fra til politiet. Derved foregripes straffbarheten av medvirkning som straffeloven 2005 statuerer, jf. straffeloven 2005 § 15. Forsøk på overtredelse av avvergingsplikten er ikke straffbart etter straffeloven 2005 § 16, men er det etter gjeldende straffelov § 49. Forsøksansvar kan synes lite praktisk ettersom det er tale om en unnlatelsesbestemmelse. Forsøk på å overtale noen til ikke å melde fra til politiet kan imidlertid lettere tenkes å forekomme, og rammes av bestemmelsen.

Til § 172 nytt annet punktum

Nytt annet punktum klargjør at taushetsplikt, uansett rettslig grunnlag, må vike for opplysningsplikt etter første punktum. Dette er kun en presisering av hva som allerede følger av gjeldende rett.