7 Trekning av lekdommere til de enkelte sakene
7.1 Gjeldende rett
Før lovendringene i 2007 bestemte domstolloven § 85 annet ledd, jf. § 86 annet ledd, at utvalgsmedlemmer som hadde «gjort tjeneste» var fritatt fra å bli trukket ut til nye saker inntil trekning igjen skulle foretas blant alle i utvalget («bunken snus»). Loven presiserte ikke hva som skulle til for å ha «gjort tjeneste», men domstolenes saksbehandlingssystem LOVISA registrerte den som var trukket ut for å ha gjort tjeneste, uavhengig av om vedkommende hadde møtt i retten.
En arbeidsgruppe nedsatt av Domstoladministrasjonen for å foreslå endringer i domstolloven kapittel 5 konkluderte i 2004 med at:
«...den gjennomsnittlige byrden ved å måtte holde seg klar til å møte uten at oppmøte blir nødvendig, ikke er tyngre enn at dette ikke bør regnes som tjenestegjøring.»
Ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot arbeidsgruppens forslag. Departementet sluttet seg til arbeidsgruppens vurderinger, og videreførte realiteten i forslaget. Ved lovendringene i 2007 ble følgende inntatt i domstolloven § 86 fjerde ledd første punktum:
«Den som har gjort tjeneste som lagrettemedlem eller meddommer, eller som har møtt frem til rettsmøte som lagrettemedlem, meddommer eller varamedlem for slik uten å gjøre tjeneste, deltar ikke i trekningen til andre saker før domstolen neste gang begynner å trekke fra hele utvalget.»
Endringene i trekningsreglene har størst praktisk betydning for meddommere. Etter lovendringen i 2007 velges ikke varamedlemmer for lagrettemedlemmer, og ingen av de seksten medlemmene som innkalles til den enkelte sak er fritatt fra å møte, jf. domstolloven § 87. For meddommere derimot, trekkes som hovedregel to varamedlemmer, jf. domstolloven § 88 annet ledd. Domstolleder avgjør om varamedlemmer skal pålegges å møte til rettsmøtet. Varamedlemmer som ikke trenger å møte, deltar fortsatt i trekningen frem til de faktisk gjør tjeneste som meddommere eller møter som varamedlem.
For at ikke trekningsreglene skulle medføre en uforholdsmessig stor belastning på enkelte utvalgsmedlemmer, ble regelen om at varamedlemmer skulle trekkes i den kommune hvor rettsmøtet holdes eller i de nærmeste kommunene, i 2007 erstattet med domstolloven § 86 annet ledd som lyder slik:
«Lagrettemedlemmer, meddommere og varamedlemmer for meddommere skal på tilfeldig måte trekkes blant alle som er registrert i utvalgene i den trekningskretsen der rettsmøtet skal holdes. Domstollederen kan beslutte at varamedlemmer for meddommere skal trekkes fra den kommune hvor rettsmøtet skal holdes eller de nærmeste kommuner.»
Bakgrunnen for unntakshjemmelen i annet punktum, er at flere domstoler i høringsrunden ga tilbakemelding om at varamedlemmer ofte må stille på kort varsel, og at det var knyttet store kostnader til å benytte varamedlemmer med lang reisevei.
7.2 Høringsbrevets forslag
I høringsnotatet peker Domstoladministrasjonen på de nye trekningsreglene som noe av grunnen til at belastningen på enkelte utvalg nå er stor:
«...en person kan bli trukket ut som varamedlem en rekke ganger før vedkommende rent faktisk blir kalt inn til å gjøre tjeneste enten på grunn av forfall eller fordi vedkommende blir trukket ut på ordinær måte. Når domstolloven § 86 andre ledd samtidig bestemmer at man kan begrense trekningen av varamedlemmer til kun å skje fra de kommuner som ligger nærmest det sted hvor rettsmøtet holdes, betyr det at personer fra disse kommuner blir utsatt for en større belastning enn personer fra de øvrige kommuner i domssognet. Dette gjelder selv om de ikke må møte, fordi de uansett må sette av den/de aktuelle dager, noe som medfører en ekstra belastning, spesielt i forhold til arbeidsgiver.»
På denne bakgrunn ba departementet i høringsbrevet om tilbakemelding på om endringer i trekningsreglene kunne tenkes å redusere belastningen. Som en mulig løsning foreslo departementet en endring i domstolloven § 86 fjerde ledd, slik at den som «er trukket ut» til å gjøre tjeneste ikke skal delta i trekningen til andre saker før domstolen neste gang begynner å trekke fra hele utvalget.
7.3 Høringsinstansenes syn
Høringsinstansene er delt i synet på hvorvidt trekningsreglene bør endres som foreslått.
Borgarting lagmannsrett gir uttrykk for at forslaget ikke kan bøte på at utvalgene nå jevnt over er for små og at belastningen på det enkelte utvalgsmedlem er større etter siste valg. Videre viser domstolen til at utvalgsmedlemmer fra kommunene nærmest «hovedrettsstedene», som stadig trekkes ut som meddommere uten faktisk å gjøre tjeneste, vil kunne bli overrepresentert:
«Det er mulig arbeidsgruppen, høringsinstansene og departementet undervurderte det å bli trukket ut som varameddommer og måtte holde seg klar, uten at dette registreres som tjenestegjøring. Men arbeidsgruppens forslag bygde som nevnt på at de skulle trekkes fra hele rettskretsen, det vil si fra de samme utvalgene som de ordinære meddommerne, noe som ville innebære at de ikke ville trukket ut så ofte som i de domstolene der de hele tiden trekkes fra nærmeste kommune(r).
Departementet bør se nærmere på om klagen fra varameddommere om for ofte å bli trukket ut til å holde seg klare til å møte, først og fremst kommer fra de stedene der domstolleder har bestemt at varameddommerne skal trekkes fra de nærmeste kommune(r), jf. også at domstolene stadig oftere holder rettsmøtene der retten har kontor. Det er samtidig klart at reduksjonen av antallet i utvalgene ved siste valg, med langt oftere tjenestegjøring enn forutsatt ved mange domstoler, også har økt antallet uttrekninger som varameddommer. I forbindelse med vurderingen av forslaget om at uttrekning som varameddommer skal regnes som tjeneste, slik at varameddommeren ikke skal delta i ny trekning før det trekkes fra hele utvalget selv om han eller hun ikke behøver å møte, bør de ulempene som tidligere er påpekt i form av ujevn deltakelse fra utvalgene, vurderes nøye. [...]»
Frostating lagmannsrett, Heggen og Frøland tingrett og Oslo kommune støtter forslaget. Frostating lagmannsrett peker på at forslaget kan «lette trykket på» varamedlemmer som trekkes ut i forbindelse med meddomsrettssaker, men at lekdommere som er trukket ut og som fritas etter domstolloven § 90, ikke bør slippe å gjøre tjeneste før bunken snus. Heggen og Frøland tingrett opplyser at domstolen den siste tiden har mottatt en rekke henvendelser fra medlemmer som gjentatte ganger er trukket ut som varamedlemmer, og påpeker at lovforslagene særlig på dette punktet bør gjennomføres raskt.
Domstoladministrasjonen støtter ikke forslaget og peker på at det ikke vil avhjelpe situasjonen for varamedlemmer som til stadighet må frigjøre tid til å stille i retten. Domstoladministrasjonen uttaler følgende:
«I og med at utvalgene av lekdommere nå (etter 1. juli 2007) er mindre enn tidligere, vil «bunken snus» relativt hyppig. En endring av domstolloven § 86 fjerde ledd som foreslått, vil forsterke denne effekten. Dette vil igjen føre til hyppigere tjenestegjøring enn det som var forutsatt da domstolloven ble endret i 2007. Behovet for å endre utvalgets størrelse under en valgperiode vil derfor fortsatt være tilstede.»
Domstoladministrasjonen fremhever også at en endring som foreslått vil kreve betydelig tid og ressurser til å endre domstolenes saksbehandlingssystem LOVISA.
7.4 Departementets vurdering
Forholdsvis få høringsinstanser uttaler seg særskilt om forslaget å endre trekningsreglene. Kun én tingrett gir uttrykk for at belastningen for utvalgsmedlemmer som trekkes ut som varamedlemmer utgjør et problem. Departementet har derfor sparsomt grunnlag for å konkludere med at den særlige belastningen på enkelte utvalg er spesielt relatert til trekningsreglene. Det er uansett grunn til å anta at belastningen for utvalgsmedlemmene føles mindre hvor domstolleder trekker varamedlemmer fra hele trekningskretsen.
I rapporten fra arbeidsgruppen som i 2004 foreslo endringer i domstolloven kapittel 5, fremkommer det at varamedlemmer bare et lite antall ganger trenger å møte, bortsett fra i de domstolene hvor de alltid pålegges å møte. I følge Domstoladministrasjonen gjelder dette fortsatt. Hovedregelen etter lovendringen i 2007 er at det normalt velges to varamedlemmer per meddommer både i lagmannsretten og i tingretten, jf. domstolloven § 88 annet ledd første punktum. I de domstolene som følger hovedregelen, trenger følgelig kanskje bare én av tre å møte i den enkelte sak. Dette gjenspeiler også hvor ofte de enkelte medlemmene faktisk gjør tjeneste som meddommer opp mot de gangene medlemmene trekkes ut som varamedlem. For hver sak man faktisk tjenestegjør i, vil man kunne regne med å bli trukket ut som varamedlem i to andre saker.
Siden antallet ganger et utvalgsmedlem trekkes ut, men ikke trenger å møte, i de fleste domstoler er betydelig sammenlignet med hvor ofte medlemmet faktisk må møte, er departementet enig med Domstoladministrasjonen i at forslaget neppe er særlig egnet til å avlaste de aktuelle utvalgsmedlemmene. Dersom alle som er trukket ut, anses for å ha gjort tjeneste, vil domstolene langt raskere enn i dag måtte snu bunkene sine.
Departementet vil også peke på at uansett hvilke trekningsregler som gjelder, må medlemmene i lekdommerutvalgene regne med å være til disposisjon for domstolene forholdsvis hyppig. Før lovendringen i 2007 tjenestegjorde utvalgsmedlemmene i snitt en gang hvert annet år. Nå må medlemmene regne med å gjøre tjeneste to ganger i året, jf. domstolloven § 64 annet ledd første punktum og § 65 annet ledd første punktum. Skal målet om tjenestegjøring to ganger per år oppfylles, vil hvert medlem, i de domstolene som trekker to varamedlemmer per meddommer, måtte regne med å stille seg til rådighet for domstolen seks ganger per år, hvorav fire ganger som varamedlem og to ganger som ordinær meddommer.
Departementet kan etter dette ikke se at endringer i trekningsreglene vil ha særlig betydning for hvor hyppig utvalgsmedlemmenes blir innkalt, og finner ikke grunn til å foreslå endringer på dette punktet.