Prop. 66 L (2013–2014)

Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Til innholdsfortegnelse

12 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

12.1 Merknader til endringene i lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner

Til § 3 nr. 4

Bestemmelsen gir regler om reduksjon av invalidepensjon under opphold i institusjon og under straffegjennomføring og henviser til folketrygdloven §§ 3-27 og 3-29, som er foreslått opphevet. Endringene i første ledd første punktum og forslaget til nytt tredje ledd tilsvarer i det alt vesentlige forslaget til nye bestemmelser om institusjonsopphold i blant annet folketrygdloven § 16-11 første ledd og andre ledd første punktum. Det vises til merknadene til disse bestemmelsene og departementets generelle merknader i punktene 5.2.4.1, 5.2.4.2 og 5.7.

Til § 13 tolvte ledd

Bestemmelsen gir regler om reduksjon av enkepensjon under opphold i institusjon og under straffegjennomføring. Endringene i første punktum, fjerde punktum og forslaget til nytt femte punktum tilsvarer i det alt vesentlige endringene i § 3 nr. 4, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 15 niende ledd

Bestemmelsen gir regler om reduksjon av barnepensjon under opphold i institusjon og under straffegjennomføring. Endringene tilsvarer i det alt vesentlige endringene i § 3 nr. 4, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 18 nr. 1

Bestemmelsen gir regler om fradrag i ytelsene når det samtidig ytes pensjon fra folketrygden. Det er nødvendig å tilpasse bestemmelsen til omleggingen av uførepensjon fra folketrygden til uføretrygd. Tilpasningene innebærer blant annet at någjeldende andre ledd er foreslått opphevet, og at någjeldende tredje til sjuende ledd dermed blir andre til sjette ledd. Endringene som omtales i andre og femte ledd gjelder någjeldende tredje og sjette ledd. I andre ledd første punktum gis det, med henvisning til første ledd, regler om at det skal gjøres fradrag i invalidepensjon med den delen av uføretrygden som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Det presiseres i andre ledd andre punktum at det skal legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp dersom uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid. I femte ledd gis det tilsvarende regler for fradrag i enkepensjon. Det er for øvrig gjort enkelte lovtekniske justeringer i bestemmelsen.

Det vises til punkt 9.4.1.

12.2 Merknader til endringene i lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for sivilpersoner og hjemmestyrkepersonell

Til § 6 nr. 4

Bestemmelsen gir regler om reduksjon av invalidepensjon under opphold i institusjon og under straffegjennomføring. Endringene i første ledd første punktum og forslaget til nytt tredje ledd tilsvarer endringene i lov om krigspensjonering for militærpersoner § 3 nr. 4, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 17 nr. 3 åttende ledd

Bestemmelsen gir regler om reduksjon av enkepensjon under opphold i institusjon og under straffegjennomføring. Endringene i første punktum, fjerde punktum og forslaget til nytt femte punktum tilsvarer endringene i lov om krigspensjonering for militærpersoner § 13 tolvte ledd, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 19 niende ledd

Bestemmelsen gir regler om reduksjon av barnepensjon under opphold i institusjon og under straffegjennomføring. Endringene tilsvarer i det alt vesentlige endringene i lov om krigspensjonering for militærpersoner § 15 niende ledd, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 23 nr. 1

Bestemmelsen gir regler om fradrag i ytelsene når det samtidig ytes pensjon fra folketrygden. Det er nødvendig å tilpasse bestemmelsen til omleggingen av uførepensjon fra folketrygden til uføretrygd. Tilpasningene innebærer blant annet at någjeldende andre ledd er foreslått opphevet, og at någjeldende tredje til sjuende ledd dermed blir andre til sjette ledd. Endringene tilsvarer for øvrig endringene i lov om krigspensjonering for militærpersoner § 18 nr. 1, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

12.3 Merknader til endringene i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

Endringene i § 4 nr. 3, § 16 nr. 1 bokstav e og i § 29 nr. 2 første punktum innebærer at ordet «uførepensjon» endres til ordet «uføretrygd».

Det vises til avsnitt 8.5.

12.4 Merknader til endringene i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse

Til § 24 femte ledd

Bestemmelsen foreslås opphevet som en konsekvens av at overgangen fra uførepensjon til alderspensjon senest skal skje ved fylte 67 år.

Det vises til avsnitt 10.4.

Til § 24 a sjette ledd tredje punktum

Bestemmelsen foreslås opphevet som en konsekvens av at overgangen fra uførepensjon til alderspensjon senest skal skje ved fylte 67 år.

Det vises til avsnitt 10.4.

Til § 33 tredje ledd tredje punktum

Bestemmelsen gjelder fastsetting av tjenestetid i enke- og enkemannspensjoner når dødsfallet inntraff mens avdøde medlem fortsatt var i medlemspliktig stilling. Endringen innebærer at det i slike tilfeller ikke skal medregnes tjenestetid utover fylte 67 år. Endringen har sammenheng med den tilsvarende endringen i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover når det gjelder medregning av framtidig tjenestetid ved fastsetting av tjenestetiden i uførepensjon.

Det vises til avsnitt 10.3.

Til § 35

Paragrafen gir regler om reduksjon av såkalt behovsprøvd bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon etter § 34 når den gjenlevende ektefellen også har egen alders- eller uførepensjon fra Pensjonskassen eller en annen tjenestepensjonsordning. Bestemmelsen angir en begrensning på hvor mye enke- og enkemannspensjonen og alders- eller uførepensjonen til sammen kan utgjøre. Endringen skyldes omleggingen av uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene til nettopensjoner, og paragrafen er også noe omredigert. I tredje ledd presiseres det at ved beregningen av det beløpet som pensjonene til sammen skal utgjøre, skal legges til grunn en beregnet alderspensjon når den gjenlevende ektefellen har uførepensjon samtidig med enke- eller enkemannspensjonen. Endringene innebærer en videreføring av innholdet i gjeldende begrensningsregel.

Det vises til avsnitt 10.2.

12.5 Merknader til endringene i lov 26. juni 1953 nr.11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Til § 8 a femte ledd

Bestemmelsen foreslås opphevet. Den tilsvarer lov om Statens pensjonskasse § 24 femte ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 8 b sjette ledd tredje punktum

Bestemmelsen foreslås opphevet. Den tilsvarer lov om Statens pensjonskasse § 24 a sjette ledd tredje punktum. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 16 tredje ledd tredje punktum

Bestemmelsen gjelder fastsetting av tjenestetid i enke- og enkemannspensjoner når dødsfallet inntraff mens avdøde medlem fortsatt var i medlemspliktig stilling og tilsvarer lov om Statens pensjonskasse § 33 tredje ledd siste punktum. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 18

Paragrafen gir regler om reduksjon av såkalt behovsprøvd bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon etter § 17 når den gjenlevende ektefellen også har egen alders- eller uførepensjon fra pensjonsordningen eller en annen tjenestepensjonsordning. Paragrafen tilsvarer lov om Statens pensjonskasse § 35, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

12.6 Merknader til endringene i lov 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade på person

Til § 28 første ledd

Bestemmelsen gir regler om begrensning av sykepenger eller uførepensjon når det samtidig gis andre ytelser. Det presiseres at begrensningsregelen også skal gjelde dersom vedkommende har rett til uføretrygd beregnet etter særreglene for yrkesskade i folketrygdloven kapittel 13. (Lov om stønad ved krigsskade på person er ikke trådt i kraft.)

Det vises til avsnitt 8.5.

12.7 Merknader til endringene i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere

Endringene i § 8 andre ledd første punktum og § 21 tredje ledd innebærer at ordet «uførepensjon» endres til ordet «uføretrygd».

Det vises til avsnitt 8.5.

12.8 Merknader til endringene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

Til § 3

Paragrafen gir regler om hvilke kapitler i loven som gjelder for enkelte pensjoner og pensjonselementer. I andre ledd første punktum går det fram at loven omfatter midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter lov om Statens pensjonkasse § 28 andre ledd (bruttopensjon). I andre punktum presiseres det at midlertidig uførepensjon og uførepensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 28 første ledd (nettopensjon) bare omfattes av kapittel II. Det går fram av tredje punktum at det samme gjelder for tilsvarende brutto- og nettopensjoner fra andre tjenestepensjonsordninger. Paragrafen er for øvrig omredigert noe, og någjeldende andre ledd første punktum er foreslått opphevet som unødvendig.

Det vises til avsnitt 9.2.

Til § 9 første punktum

Paragrafen har bestemmelser om samordning av uførepensjoner fra to eller flere tjenestepensjonsordninger. Ved endringen i første punktum presiseres det at alle pensjonene enten må være bruttopensjoner eller nettopensjoner.

Det vises til punkt 9.3.1.

Til § 10 første punktum

Paragrafen gir regler om samordning av uførepensjon og alderspensjon fra tjenestepensjonsordning. Endringen i første punktum innebærer at bestemmelsen bare får anvendelse når uførepensjonen er beregnet som en bruttopensjon.

Det vises til punkt 9.3.1.

Til kapittel IV, overskriften

Kapittelet gir regler om samordning av pensjoner fra tjenestepensjonsordning, personskadetrygd, alderspensjon og uførepensjon (grunnpensjoner) fra folketrygden. Endringen i kapitteloverskriften innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til § 16 nr. 1 første punktum

Paragrafen gir bestemmelser om samordning av uførepensjon fra tjenestepensjonsordning med uførepensjon fra personskadetrygd. Endringen i første punktum innebærer at bestemmelsen bare får anvendelse når uførepensjonen er beregnet som en bruttopensjon.

Det vises til punkt 9.3.2.

Til § 17 bokstav b

Bestemmelsen gir regler om samordning av uførepensjon eller alderspensjon fra tjenestepensjonsordning med enkepensjon fra personskadetrygd. Endringen innebærer at bestemmelsen bare får anvendelse når uførepensjonen er beregnet som en bruttopensjon.

Det vises til punkt 9.3.2.

Til § 19 overskriften

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd»

Til § 19 første ledd første punktum

Paragrafen gir bestemmelser om samordning av tjenestepensjon med alders- eller uførepensjon fra folketrygden. Det presiseres i første ledd første punktum at bestemmelsen gjelder når tjenestepensjonen er en alderspensjon eller enke- eller enkemannspensjon, og pensjonen fra folketrygden er en alderspensjon.

Det vises til punkt 9.5.3.

Til § 19 andre ledd første punktum

Bestemmelsen gir regler om at enkelte bestemmelser i paragrafens første ledd også gjelder i andre tilfeller. Det presiseres i andre ledd første punktum at disse bestemmelsene gjelder når tjenestepensjonen er en alderspensjon som ytes før fylte 67 år eller enke- eller enkemannspensjon, og ytelsen fra folketrygden er uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.

Det vises til punkt 9.5.3.

Til § 20 overskriften, andre ledd og tredje ledd første punktum

Endringene i innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til § 21 tredje ledd

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til § 22 nr. 1 første ledd andre punktum

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til § 22 nr. 2 første ledd

Bestemmelsen gir regler om samordning av pensjoner som en enke har rett til fra tjenestepensjonsordning eller etter særlovgivingen om yrkesskadetrygd. Det presiseres i første punktum at bestemmelsen gjelder når det ytes pensjon til gjenlevende ektefelle fra folketrygden. Det slås videre fast at bestemmelsen gjelder for uførepensjon fra tjenestepensjonsordning som er beregnet som en bruttopensjon.

Det vises til punkt 9.5.3.

Til § 22 nr. 3 første punktum

Bestemmelsen gir regler om at bestemmelsene i paragrafen nr. 2 skal gjelde tilsvarende for andre pensjonskombinasjoner og er noe omarbeidet. Det presiseres at bestemmelsene i nr. 2 gjelder tilsvarende for samordning med pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven § 16-7 og overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7.

Det vises til punkt 9.5.3.

Til § 23 nr. 1 første ledd

Bestemmelsen gir hovedregler for samordning av tjenestepensjon med tilleggspensjon fra folketrygden. Nettoberegnet uførepensjon i offentlige tjenestepensjonsordninger skal ikke lenger samordnes med ytelser fra folketrygden. I bokstav aførste punktum presiseres det at regelen bare gjelder alderspensjon fra tjenestepensjonsordning.

Til § 23 nr. 1 nytt tredje ledd

Bestemmelsen gir særlige regler for samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning som gis før fylte 67 år med uføretrygd fra folketrygden. Etter første punktum skal det i alderspensjonen gjøres fradrag med den delen av uføretrygden som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Andre punktum gir regler om at det skal legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp dersom uføretrygden er gradert og/eller redusert for trygdetid. I tredje punktum presiseres det at gjenlevendetillegg etter folketrygdloven § 12-18 ikke skal inngå i samordningen.

Det vises til punkt 9.4.2

Til § 23 nr. 2 andre ledd første punktum

Endret henvisning skyldes at folketrygdloven § 12-15 har fått nytt innhold, og at det bare er aktuelt å henvise til § 19-16.

Til ny § 23 a

Paragrafen gir bestemmelser om samordning av enke- og enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning med uføretrygd til gjenlevende ektefelle.

I første ledd gis det regler om samordning av bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon som skal reduseres på grunn av gjenlevendes inntekt (behovsprøvd enke- og enkemannspensjon). Etter første punktum skal det i enke- og enkemannspensjonen som hovedregel gjøres fradrag med 50 prosent av den avdødes uføretrygd, det vil si den delen av avdødes uføretrygd som er lagt til grunn ved anvendelsen av folketrygdloven § 12-18 om tillegg til uføretrygd for gjenlevende ektefelle (gjenlevendetillegg). I andre, tredje, fjerde og femte punktum er det gitt nærmere regler om fastsetting av samordningsfradraget i særlig tilfeller.

Det presiseres i andre ledd at bestemmelsene i første ledd skal gjelde tilsvarende for fraskilte, selv om den fraskilte ikke fyller vilkårene for tillegg etter folketrygdloven § 12-18.

I tredje ledd gis det regler om samordning av bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon som ikke skal reduseres på grunn av inntekt. Det skal i slike tilfeller gjøres fradrag med gjenlevendetillegget etter folketrygdloven § 12-18.

Fjerde ledd gir regler om at det ikke gjøres fradrag etter § 19 (fradrag for folketrygdens grunnpensjon) ved samordning etter første og andre ledd.

Det vises til punkt 9.4.3.

Til § 24

Bestemmelsen i nr. 2 gir regler om samordning av uførepensjon fra tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden fra 67 år. Det er vedtatt at overgangen fra uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger til alderspensjon skal skje ved fylte 67 år, jf. lov 7. mars 2014 nr. 5. Bestemmelsen foreslås opphevet som uaktuell. Som følge av dette blir nr. 3, 4 og 5 nr. 2, 3 og 4.

Det vises til punkt 9.5.1.

Til § 27

Paragrafen gir regler om innhenting og utveksling av opplysninger for å gjennomføre lovens bestemmelser. Også når det ytes nettopensjoner fra tjenestepensjonsordningene som ikke skal samordnes, vil det være behov for at pensjons- og trygdeordningene bistår hverandre med opplysninger. Det presises i nr. 1 andre punktum at dette også skal gjelde i saker der det ikke skal foretas samordning. Bestemmelsene i paragrafen er for øvrig omarbeidet noe.

Det vises til punkt 9.5.2.

12.9 Merknader til endringene i lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

Til § 11 nr. 4

Bestemmelsen gir regler om reduksjon av yrkesskadetrygd under opphold i institusjon og under straffegjennomføring. Endringene i første ledd og i forslaget til nytt tredje ledd tilsvarer endringene i lov om krigspensjonering for militærpersoner § 3 nr. 4, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Til § 12 nr. 3

Bestemmelsen gir regler om fradrag i uførepensjon når det samtidig ytes pensjon fra folketrygden. Det er nødvendig å tilpasse bestemmelsen til omleggingen av uførepensjon fra folketrygden til uføretrygd. I fjerde ledd gis det, med henvisning til andre ledd første punktum, regler om at det skal gjøres fradrag i uførepensjonen med den delen av uføretrygden som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Det presiseres i andre punktum at det skal legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp dersom uføretrygden er gradert eller redusert for trygdetid.

Til § 19 nr. 1

Bestemmelsen gir regler om fradrag i enkepensjon når det samtidig ytes pensjon fra folketrygden. Endringene i andre og tredje ledd tilsvarer endringen i § 12 nr. 3, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

12.10 Merknader til endringene i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

Til § 10 a femte ledd

Bestemmelsen som tilsvarer lov om Statens pensjonskasse § 24 femte ledd, foreslås opphevet. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 10 b sjette ledd siste punktum

Bestemmelsen som tilsvarer lov om Statens pensjonskasse § 24 femte ledd, foreslås opphevet. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 19 a tredje ledd

Bestemmelsen gjelder fastsetting av tjenestetid i enke- og enkemannspensjoner når dødsfallet inntraff mens avdøde medlem fortsatt var i medlemspliktig stilling, og tilsvarer lov om Statens pensjonskasse § 33 tredje ledd tredje punktum. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 20 første ledd bokstav a

Paragrafen gir regler om reduksjon av såkalt behovsprøvd bruttoberegnet enke- og enkemannspensjon etter § 19 b når den gjenlevende ektefellen også har egen alders- eller uførepensjon fra pensjonsordningen eller en annen tjenestepensjonsordning. Paragrafen tilsvarer lov om Statens pensjonskasse § 35, og det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

12.11 Merknader til endringen i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten

Endringen i § 34 første ledd innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

12.12 Merknader til endringene i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning

Til § 3-13 nytt nr. 8

Første punktum gir regler om at taushetsplikten etter paragrafen nr. 1 ikke er til hinder for at pensjonsinnretninger som har offentlig tjenestepensjon, kan gis elektronisk tilgang til inntektsopplysninger for personer som mottar uførepensjon. I andre punktum presiseres det at taushetsplikten gjelder tilsvarende for den som får opplysningene.

Det vises til punkt 10.6.2.

12.13 Merknader til endringene i lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar

Til § 9 første ledd

Bestemmelsen gir regler om løsningsrett i forbindelse med tjenesteforhold. I andre punktum presiseres det at løsningsrett til en boligeiendom ikke kan gjøres gjeldende når eieren slutter i tjenesten for å gå av med alderspensjon eller for å motta uførepensjon eller uføretrygd. Bestemmelsen blir dermed generell med hensyn til om det er tale om uførepensjon fra tjenestepensjonsordning eller uføretrygd fra folketrygden. Samtidig er «tidsavgrensa uførestønad» tatt ut av bestemmelsen.

Det vises til avsnitt 8.5.

12.14 Merknader til endringene i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

Til § 2-6 andre ledd første punktum

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til § 2-9 første ledd bokstav b

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til del II, overskriften

Endringen innebærer en tilpasning av overskriften til de endringene som er vedtatt og de endringene som nå foreslås i bestemmelsene i del II.

Det vises til punkt 8.3.1.

Til kapittel 3, overskriften

Endringen innebærer en tilpasning av overskriften til de endringene som er vedtatt og de endringene som nå foreslås i bestemmelsene i kapittel 3.

Det vises til punkt 8.3.1.

Til § 3-1

Bestemmelsen foreslås opphevet da innholdet i bestemmelsen har mistet sin betydning.

Det vises til punkt 8.3.1.

Til § 3-2 fjerde ledd bokstav b

Endringen innebærer at henvisningen til «§ 3-19 sjette ledd» endres til § «3-19».

Til § 3-3 åttende ledd

Bestemmelsen gir i dag departementet hjemmel til å gi forskrift om beregning av særtillegg og om minste samlede pensjonsnivå til ektepar der den ene ektefellen har uførepensjon og den andre alderspensjon. Endringen innebærer at hjemmelen begrenses til å gjelde forskrift om beregning av særtillegg og er en direkte konsekvens av endringene i folketrygdloven § 19-8 om minste pensjonsnivå når ektefellen mottar uføretrygd.

Det vises til kapittel 6.

Til § 3-4

Bestemmelsen foreslås opphevet da innholdet i bestemmelsen har mistet sin betydning.

Det vises til punkt 8.3.1.

Til § 3-7

Paragrafen gir bestemmelser om trygdetid ved beregning av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle etter kapittel 17. Det materielle innholdet i någjeldende § 3-7 videreføres, men paragrafen er noe omarbeidet og noen henvisninger er justert.

I bokstav a gis det regler om fastsetting av trygdetid når avdøde var under 67 år. Bokstav b gir regler om trygdetiden dersom avdøde hadde uføretrygd, mens trygdetiden fastsettes etter bokstav c dersom avdøde var 67 år eller eldre.

Det vises til punkt 8.2.3.

Til del IV, overskriften

Endringen innebærer en forenkling.

Til § 3-23

Paragrafen gir bestemmelser om tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle. Deler av det materielle innholdet i någjeldende § 3-23 videreføres.

Etter første ledd skal tilleggspensjonen ytes med 55 prosent av en tilleggspensjon beregnet på grunnlag av den avdødes opptjening etter bestemmelsene i folketrygdloven slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft.

I andre og tredje ledd gis det regler om beregning av tilleggspensjon til en alderspensjonist som også har rett til ytelser etter kapittel 17. Bestemmelsen er en ren videreføring av någjeldende § 3-23 tredje og fjerde ledd.

Det vises til punkt 8.2.3.

Til §§ 3-27 – 3-29

Bestemmelsene er forslått opphevet da bestemmelser om reduksjon av trygdeytelser under opphold i helseinstitusjon eller i en av kriminalomsorgens anstalter er foreslått tatt inn i de respektive ytelseskapitlene.

Det vises til kapittel 5.

Til § 4-24 andre ledd bokstav c

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til § 4-25 andre ledd bokstav c

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til § 8-12 tredje ledd

Bestemmelsen regulerer en uføretrygdets rett til opparbeiding av ny rett til sykepenger i forhold til sin restarbeidsevne. Ny uføretrygd skal ikke graderes på grunn av økt arbeidsinntekt. Bestemmelsen er derfor endret slik at alle mottakere av uføretrygd kan opptjene ny rett til sykepenger, og ikke bare mottakere av en gradert uføreytelse. Det er fortsatt et vilkår at den uføretrygdede har vært arbeidsfør med arbeidsinntekt i 26 sammenhengende uker.

Det vises til punkt 3.5.1.

Til § 8-48 første ledd

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til § 8-49 tredje ledd

Lovteksten oppdateres med riktig forskriftshenvisning som følge av at forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv. trådte i kraft 1. januar 2014.

Til § 8-50

Bestemmelsen regulerer en uføretrygdets rett til sykepenger. Etter gjeldende bestemmelse i § 8-50 første ledd har mottaker av en hel uførepensjon ikke rett til sykepenger på grunnlag av arbeidsinntekt. I ny uføretrygd kan den som er tilstått en hel uføretrygd etter tilståelsen ha arbeidsinntekt uten at uføregraden endres. Første ledd i bestemmelsen er derfor tatt ut. Etter forslaget gis alle uføretrygdede og ikke bare mottaker av en gradert uføreytelse, rett til sykepenger ut fra den arbeidsinntekten som vedkommende har i tillegg til uføreytelsen.

Det vises til punkt 3.5.2.

Til § 10-5 fjerde ledd

Endringen innebærer at ordene «uførepensjon» og «uførepensjonen» endres til «uføretrygd» og «uføretrygden».

Til § 11-3 andre ledd bokstav c

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til § 13-2 andre ledd sjuende strekpunkt

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd», og henvisningen til »§ 12-18» endres til »§ 12-17».

Til § 15-14 første punktum

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til § 15-14 andre punktum

Endringen innebærer at henvisningen til »§ 3-19 sjette ledd» endres til »§ 3-19».

Til § 16-7 fjerde ledd

Bestemmelsen foreslås opphevet. Reglene om reduksjon av folketrygdens ytelser under institusjonsopphold og under straffegjennomføring er flyttet fra folketrygdloven §§ 3-27 – 3-29, som nå foreslås opphevet, til det enkelte ytelseskapittel.

Til § 16-10 første ledd bokstav b

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til ny § 16-11

Paragrafen gir regler om reduksjon av ytelser til tidligere familiepleier under opphold i institusjon, som tidligere fulgte av felles regler i kapittel 3, jf. §§ 3-27 og 3-28, som foreslås opphevet.

I første ledd gis det bestemmelser om at reduksjon av ytelsen skal skje når oppholdet er i institusjon under statlig ansvar, og den innlagte har fri kost og losji. Det presiseres at ytelsen ikke reduseres under opphold i somatiske sykehusavdelinger. Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av gjeldende regler.

Andre ledd har regler om fra hvilket tidspunkt ytelsen skal reduseres (omregningstidspunktet) og om selve beregningen av den reduserte ytelsen. Ytelsen skal reduseres fra og med den fjerde måneden etter innleggelsesmåneden og skal utgjøre 45 prosent av folketrygdens grunnbeløp. I prinsippet er også dette en videreføring av gjeldende regler, men tidsrommet det fortsatt skal ytes uredusert ytelse er utvidet fra en måned etter innleggelesmåneden til tre måneder etter innleggelsesmåneden. Det er ikke lenger en forutsetning for reduksjon at oppholdet er ment å vare mer enn ett år. For øvrig presiseres det at redusert ytelse ikke skal utgjøre mer enn det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.

I tredje ledd er det gitt regler om unntak fra reduksjonsbestemmelsene. Det slås fast at ytelsen ikke skal reduseres når vedkommende forsørger barn. Videre kan Arbeids- og velferdsetaten gjøre unntak dersom den innlagte har faste og nødvendige utgifter til bolig, slik at ytelsen reduseres mindre enn etter bestemmelsen i andre ledd, eller det kan utbetales uredusert ytelse. Bestemmelsene viderefører i stor grad gjeldende regler, men unntaksbestemmelsen ved faste og nødvendige utgifter begrenses til boligutgifter, i tråd med gjeldende praksis.

Bestemmelsene i fjerde ledd regulerer tidspunktet for reduksjon av ytelsen dersom vedkommende innlegges i institusjon på nytt innen det er gått tre måneder etter at han eller hun ble utskrevet. I slike tilfeller skal ytelsen reduseres allerede fra og med måneden etter innleggelsen. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende bestemmelser. Det presiseres for øvrig at ytelsen skal utbetales etter lovens vanlige regler fra og med utskrivingsmåneden.

Femte ledd viderefører hjemmelen til å gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i paragrafen.

Det vises til punktene 5.2.4, 5.4.4.1, 5.5.4.1 og avsnitt 5.6.

Til ny § 16-12

Paragrafen gir regler om ytelser til tidligere familiepleier under straffegjennomføring, som tidligere fulgte av felles regler i kapittel 3, jf. § 3-29 og §§ 3-27 og 3-28 som er foreslått opphevet.

I første ledd gis det en bestemmelse om at en person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, ikke har rett til å få utbetalt ytelsen fra og med andre måned etter at soningen tar til. Den innsatte får dermed utbetalt ytelse i innsettelsesmåneden og påfølgende måned, deretter stanses ytelsen.Etter andre punktum skal ytelsen likevel utbetales med 50 prosent når vedkommende forsørger barn.

Det slås fast i andre ledd at den innsatte får tilbake ytelsen fra og med den kalendermåneden vedkommende blir løslatt.

I tredje ledd gis det regler om at ytelsen likevel ikke skal stanse når straffen gjennomføres utenfor en av kriminalomsorgens anstalter, for eksempel ved gjennomføring av samfunnsstraff.

Bestemmelsen i fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om anvendelsen av bestemmelsene i paragrafen.

Det vises til punktene 5.3.4, 5.4.4.2, 5.5.4.2 og avsnitt 5.6.

Til § 17-3 sjuende ledd

Paragrafen gir regler om forutgående medlemskap for rett til ytelser til gjenlevende ektefelle. Det presiseres i sjuende ledd første punktum at kravet til tidligere opptjening skal knyttes til folketrygdens grunnbeløp.

Det vises til punkt 8.2.4.

Til § 17-4 fjerde ledd

Paragrafen gir regler om fortsatt medlemskap for retten til å beholde ytelser til gjenlevende ektefelle som er gitt på særlig vilkår. Bestemmelsene i fjerde ledd videreføres, men leddet er omredigert. Som en følge av at § 3-21 er foreslått opphevet, kan det ikke lenger henvises til den bestemmelsen. Det presiseres derfor i bokstav b at det er tilleggspensjon etter de tidligere bestemmelsene om medregning av pensjonspoeng for unge uføre som skal gjelde.

Det vises til punkt 8.2.4.

Til § 17-7 femte ledd siste punktum

Bestemmelsen foreslås opphevet. Reglene om reduksjon av folketrygdens ytelser under institusjonsopphold og under straffegjennomføring er flyttet fra folketrygdloven §§ 3-27 – 3-29, som nå foreslås opphevet, til det enkelte ytelseskapittel.

Til § 17-11 første ledd bokstav b

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til § 17-12 tredje ledd

Bestemmelsen gir regler om beregning av pensjon til gjenlevende ektefelle når dødsfallet skyldes yrkesskade. Det presiseres at pensjonen i slike tilfeller skal beregnes på grunnlag av pensjon som den avdøde ville fått beregnet etter bestemmelsene i folketrygdloven, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft.

Det vises til punkt 8.2.3.

Til ny § 17-13

Paragrafen gir regler om reduksjon av ytelser til gjenlevende ektefelle under opphold i institusjon og tilsvarer bestemmelsene i § 16-11. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til ny § 17-14

Paragrafen gir regler om ytelser til gjenlevende ektefelle under straffegjennomføring og tilsvarer bestemmelsene i § 16-12. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 18-7 andre ledd

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til ny § 18-8

Paragrafen gir regler om reduksjon av barnepensjon under opphold i institusjon og tilsvarer i det alt vesentlige bestemmelsene i § 16-11. Etter tredje ledd skal redusert barnpensjon utgjøre 10 prosent av grunnbeløpet for de tilfeller barnet har mistet en av foreldrene. Det vises for øvrig til merknadene til § 16-11.

Til ny § 18-9

Paragrafen gir regler om barnepensjon under straffegjennomføring og tilsvarer bestemmelsene i § 16-12. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 18-10

Bestemmelsen foreslås opphevet da reglene om reduksjon av barnepensjon ved institusjonsopphold og under straffegjennomføring er samlet i §§ 18-8 og 18-9.

Til § 19-8

Paragrafen gir regler om minste pensjonsnivå, herunder hvilke satser som skal gjelde for den enkelte alderspensjonist. Endringene i tredje ledd og fjerde ledd første og andre punktum skyldes omleggingen av uførepensjon i folketrygden til uføretrygd og innebærer at minste pensjonsnivå med ordinær sats skal ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar uføretrygd.

Det vises til kapittel 6.

Til § 19-9 a

Endringen innebærer at uføre født etter 1947 ikke får skjermingstillegg ved overgang til alderspensjon fra 67 år.

Det vises til kapittel 7.

Til § 19-16 tredje ledd

Endringen innebærer at henvisningen til »§ 3-23 tredje ledd» endres til »§ 3-23».

Til § 19-20

Paragrafen gir regler om alderspensjon ved yrkesskade. Som en følge av at § 3-30 er opphevet fra det tidspunkt ny uføretrygd innføres, kan det ikke lenger henvises til den bestemmelsen. I første ledd første punktum endres henvisningen til § 3-18, og i andre ledd endres hensvisningen til § 17-12 tredje ledd.

Til ny § 19-21

Paragrafen gir regler om reduksjon av alderspensjon under opphold i institusjon og tilsvarer i det alt vesentlige bestemmelsene i § 16-11. Etter andre ledd skal redusert pensjon utgjøre 14 prosent av alderspensjonen, men likevel minst 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats. I tredje ledd presiseres det at unntaksbestemmelsen ved forsørging også gjelder når den innlagte forsørger ektefelle. Det vises for øvrig til merknadene til § 16-11.

Til ny § 19-22

Paragrafen gir regler om alderspensjon under straffegjennomføring og tilsvarer bestemmelsene i § 16-12. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 20-9

Paragrafen gir regler om satsene for garantipensjon, det vil si hvilken sats som skal gjelde for den enkelte alderspensjonist. Endringene i andre ledd bokstav a skyldes blant annet omleggingen av uførepensjon i folketrygden til uføretrygd og innebærer at garantipensjon med ordinær sats skal ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar uføretrygd. Videre presiseres det at ordinær sats også skal ytes når ektefellen får avtalefestet pensjon.

Det vises til punkt 8.3.2.

Til ny § 20-22

Paragrafen gir regler om reduksjon av alderspensjon under opphold i institusjon og tilsvarer bestemmelsene i § 19-21. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til ny § 20-23

Paragrafen gir regler om alderspensjon under straffegjennomføring og tilsvarer bestemmelsene i § 16-12. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til ny § 21-10 tredje ledd

Bestemmelsen gir departementet fullmakt til å gi forskrifter om at underretning om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av folketrygdytelser av grunner som er åpenbart kjent for vedkommende, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til ytelse bortfaller i slike tilfeller. I bestemmelsen er det tilføyet at dette gjelder også vedtak i etteroppgjøret for uføretrygd etter kapittel 12 når vedkommende ikke har innsigelser til varselet om etteroppgjøret. Forutsetningen er da at den uføretrygdede skal varsles om etteroppgjøret med beregning og angivelse av beløp, informasjon om klageadgang, og at vedtaket vil bli fattet uten videre hvis ikke vedkommende har innsigelser.

Det vises til punkt 3.3.5.

Til § 22-8 fjerde ledd

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Til § 22-10 tredje ledd bokstavene b til h

Endringen innebærer at bokstavlisten for ytelser som gis per måned, justeres slik at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd» og at listen oppdateres.

Til § 22-12 andre og tredje ledd

Endringen innebærer at ordene «uførepensjon» og «uførepensjonen» endres til «uføretrygd» og «uføretrygden».

Til § 22-14

Bestemmelsen i andre ledd første punktum regulerer hvilket tidspunkt foreldelsesfristen for rett til ytelser etter folketrygden skal regnes fra. I bestemmelsen er det tatt inn et nytt andre punktum som fastslår at endelig dato for vedtak om etteroppgjør er utgangspunkt for foreldelse. Endelig vedtak innebærer at klage- og ankeadgangen er uttømt, slik at saken er endelig avgjort. Det følger av henvisningen til § 12-14 fjerde ledd at utgangspunktet for foreldelse gjelder både tilbakekreving og etterbetaling av uføretrygd.

Bestemmelsens femte ledd gir regler om at trekk eller avregning i en løpende ytelse avbryter foreldelse. Det er tatt inn i bestemmelsen at også avregning og trekk med hjemmel i § 12-14 fjerde ledd avbryter foreldelsen.

Det vises til punkt 3.3.6.

Til § 22-16 andre ledd bokstav c

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

12.15 Merknader til endringen i lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere

Endringen i § 12 første ledd andre punktum innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Det vises til avsnitt 8.5.

12.16 Merknader til endringene i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg

Til § 5 andre og tredje ledd

Henvisningen til oppregningen av inntektstyper endres som følge av at denne oppregningen etter forslaget til endringer i § 6 flyttes fra første til andre ledd i paragrafen.

Til § 6

Bestemmelsen omdisponeres og suppleres med sikte på at det skal gå klart fram at uføretrygd skal tas med ved inntektsprøvingen av supplerende stønad.

Første ledd angir at full supplerende stønad skal settes ned med inntekt hos mottakeren selv så vel som inntekt hos ektefelle/samboer, og angir hvordan prøvingen skal gjennomføres når begge ektefeller/samboere har fylt 67 år. Bestemmelsen tilsvarer med visse omformuleringer gjeldende § 6 andre ledd.

Andre ledd er en ren oppregning av inntektstyper som skal tas med ved prøvingen. Bestemmelsen tilsvarer gjeldende § 6 første ledd, men foreslås supplert for å gjøre det klart at uføretrygd og andre ytelser til livsopphold for personer under 67 år skal tas med. Derved blir oppregningen i større grad tilpasset de ytelser som er aktuelle når en mottaker av supplerende stønad har ektefelle/samboer som ikke har fylt 67 år.

Det vises til avsnitt 8.6.

12.17 Merknader til endringen i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Endringen i § 38 tredje ledd innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd».

Det vises til avsnitt 8.5.

12.18 Merknader til endringene i lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor

Til § 14 første ledd

Bestemmelsen gir regler om beregning av AFP, som i dag er knyttet til beregningsreglene for uførepensjon fra folketrygden. Omleggingen av uførepensjon til uføretrygd gjør det nødvendig å tilpasse beregningsreglene for AFP. I første punktum presiseres det at pensjonen skal beregnes som den uførepensjon pensjonisten ville fått beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft. Nytt andre punktum skyldes bare en omredigering av bestemmelsen.

Det vises til avsnitt 8.4.

Til § 16

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd»

12.19 Merknader til endringene i lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse

Til § 3 bokstav b

Bestemmelsen gir regler om beregning av AFP. Endringen i første punktum og forslaget til nytt andre punktum tilsvarer endringene i lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor § 14 første ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Det vises til avsnitt 8.4.

Til § 3 bokstav e første punktum

Endringen innebærer at ordet «uførepensjon» endres til «uføretrygd»

12.20 Merknader til endringene i lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygden (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Til § 12-1

Bestemmelsen endres som følge av at reglene for uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle foreslås opphevet og dermed også begrepet arbeidsevne (evnen til å utføre arbeid i hjemmet).

Til § 12-2 første ledd første punktum

Det er foreslått at uføretidspunktet defineres i egen paragraf, jf. forslag til § 12-8.

Til § 12-4 første og andre ledd

Bestemmelsen er splittet opp slik at første ledd første punktum blir første ledd og andre og tredje punktum blir andre ledd. Dette er i overensstemmelse med forslaget i Prop. 130 L (2010–2011). Uføretidspunktet er foreslått definert i egen paragraf i § 12-8, og bestemmelsen er endret i forhold til dette. Videre er henvisningen til § 12-10 tatt ut som følge av at reglene for uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle foreslås opphevet.

Til § 12-5 tredje ledd

Setningen starter med en bisetning, og det er derfor satt inn et komma etter bisetningen.

Til § 12-7

Bestemmelsen gir regler om fastsetting av uføregrad. Uføretidspunktet er foreslått definert i egen bestemmelse i § 12-8. Tredje ledd i § 12-7 er derfor tatt ut. Etter bestemmelsens fjerde ledd tredje punktum skal det tas hensyn til om inntektsevnen er redusert gradvis over flere år på grunn av sykdom når man vurderer hvor mye inntektsevnen er nedsatt. Bestemmelsen foreslås erstattet av ny hovedregel om fastsetting av inntekt før uførhet i § 12-9 og er derfor tatt ut.

Til § 12-8

Det foreslås at uføretidspunktet defineres i en egen paragraf, se merknad til § 12-7. Bestemmelsen i § 12-9 fjerde ledd som bestemmer når det skal fastsettes et nytt uføretidspunkt, er flyttet til § 12-8 andre ledd.

Det vises til punkt 3.5.3.

Til § 12-9

Bestemmelsen gir regler om fastsetting av inntekt før og etter uførhet. Bestemmelsen erstatter endringsloven § 12-8.

Hovedregelen for fastsetting av inntekt før uførhet går fram av første ledd. Inntekten skal fastsettes på grunnlag av pensjonsgivende inntekt i de siste fem år før uførhet. Gjennomsnittet av de tre beste årene skal legges til grunn. Det foreslås at minste inntektsnivå ikke skal sivilstandsreguleres og settes til 3,4 G. Minste inntekt før uførhet som ung ufør er fortsatt satt til 4,5 G.

Etter andre ledd skal det sees bort fra år da en person har fått pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid, hvis det er en fordel for vedkommende.

Tredje ledd gir bestemmelser om unntak fra hovedregelen for fastsetting av inntekt før uførhet. For den som har restarbeidsevne skal inntekt før uførhet fastsettes på grunnlag av inntekten i deltidsstillingen på virkningstidspunktet omregnet til årsinntekt, hvis det er gunstigere for vedkommende. Dette sikrer at personer som har hatt en vesentlig lønnsøkning like før uføretidspunktet eller har fått en bedre betalt jobb etter uføretidspunktet uten at helsetilstanden er bedret, får fastsatt inntekt før uførhet i forhold til den nye inntekten.

Fjerde ledd gir bestemmelse om fastsetting av inntekt etter uførhet. Bestemmelsen tilsvarer endringsloven § 12-8 tredje ledd.

Etter femte ledd skal inntekt før og etter uførhet justeres i samsvar med grunnbeløpet. Bestemmelsen tilsvarer endringsloven § 12-8 fjerde ledd, men ordlyden er omformulert noe.

Etter sjette ledd skal det tas hensyn til all pensjonsgivende inntekt når uføretrygden fastsettes med en uføregrad. Dette er en endring i forhold til endringsloven § 12-8 femte ledd andre punktum som sier at inntekt som ikke gir uttrykk for reell inntektsevne, ikke skal medregnes for arbeidstakere.

Sjuende ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om fastsetting av inntekt før og etter uførhet, herunder at visse inntekter ikke skal medregnes. Dette er en videreføring av endringsloven § 12-8, men det er ikke lenger aktuelt å utarbeide forskrift om stillingsandelens betydning. Forslaget til unntaksbestemmelsen i tredje ledd ivaretar at det kan legges vekt på arbeidstakerens stillingsandel når inntekt før uførhet fastsettes.

Det vises til punkt 3.2.5.

Til oppheving av nåværende § 12-10

Nåværende § 12-10 om uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle oppheves som følge av at ordningen foreslås avviklet.

Det vises til punkt 3.4.4.

Til § 12-10

Nåværende § 12-9 blir ny § 12-10. Bestemmelsen om fastsetting av nytt uføretidspunkt i fjerde ledd er tatt ut. Se merknad til § 12-8.

Til § 12-11 første ledd først punktum

Bestemmelsen regulerer beregningsgrunnlaget for ny uføretrygd. Henvisningen til uføretidspunktet er endret til § 12-8.

Til § 12-11 andre ledd første punktum

I bestemmelsen er det tatt ut et komma slik at det er fremkommer at beregningsgrunnlaget for uføretrygden skal justeres for fastsatt uføregrad.

Det vises til 3.5.4.

Til § 12-12 tredje ledd første punktum

Henvisningen til bestemmelse om uføretidspunktet er endret til § 12-8, se merknad til § 12-8. Videre er henvisningen til § 12-10 tatt ut som følge av at reglene for uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle foreslås opphevet.

Til § 12-12 sjette ledd

Bestemmelsen gjelder når trygdetiden er fastsatt etter tredje ledd andre punktum. Det vil si at framtidig trygdetid er fastsatt til en kortere periode enn ut det kalenderåret der vedkommende fyller 66 år. Ved økt uføregrad skal trygdetiden fastsettes på nytt når det fastsettes et nytt uføretidspunkt.

Det vises til punkt 3.5.5.

Til § 12-13 tredje og femte ledd.

Bestemmelsen i tredje ledd gir regler om minsteytelse som ung ufør. Bestemmelsen er endret for å gjøre det klart at vilkåret om at krav om minsteytelse som ung ufør skal være framsatt før fylte 36 år, bare gjelder i tilfeller hvor vedkommende har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år.

Det vises til punkt 3.5.6.

I femte ledd er henvisningen til «§ 12-9» endret til «§ 12-10».

Til § 12-14

Første ledd gir regler om fastsetting av inntektsgrensen. Bestemmelsen er endret slik at det kommer klart fram at inntektsgrensen for den som har en omregnet uførepensjon, er summen av inntekt etter uførhet og 60 000 kroner i kalenderåret fram til og med år 2018.

Det vises til punkt 3.5.7.

I andre ledd andre punktum er henvisningen til bestemmelse om fastsetting av inntekt før uførheten endret fra «§ 12-8 første og andre ledd» til «§ 12-9 første til tredje ledd».

Fjerde ledd gir bestemmelser om hvordan etteroppgjøret skal gjennomføres. For mye utbetalt uføretrygd kan tilbakekreves uten hensyn til skyld, og kan avregnes i framtidige ytelser som omfattes av folketrygdloven § 22-16 tredje ledd og AFP i offentlig sektor. Videre er vedtak om tilbakekreving i etteroppgjørssaker tvangsgrunnlag for utlegg, og kravet kan inndrives etter reglene i bidragsinnkrevingsloven av Arbeids- og velferdsetaten.

Det vises til punkt 3.3.4.

Til § 12-15 fjerde ledd

Bestemmelsen gir regler om utbetaling av barnetillegg når barnet blir forsørget av flere som mottar uføretrygd eller alderspensjon. Det er tatt inn en hjemmel for at departementet kan gi forskrift med nærmere regler for gjennomføring av bestemmelsen.

Det vises til punkt 3.5.8.

Til § 12-16 andre ledd

Andre ledd gir regler om hvilke inntekter som kan føre til at barnetillegg blir redusert. Bestemmelsen er endret for å videreføre bestemmelsene i folketrygdloven § 3-26 tredje ledd om hvilke inntekter som kan føre til reduksjon av barnetillegget.

Det vises til punkt 3.5.9

Til § 12-17

Bestemmelsen gjelder uføretrygd ved yrkesskade og er omstrukturert. Andre ledd er splittet opp i to ledd. Videre er regler om antatt årlig arbeidsinntekt samlet i tredje ledd. Det er i endringsloven § 12-11 gitt en rekke regler som også gjelder for uføretrygd ved yrkesskade. Disse reglene er tatt inn i tredje ledd. Reglene om trygdetid framgår av fjerde ledd.

Det vises til punkt 3.5.10.

Til § 12-18

Bestemmelsen er ny og erstatter bestemmelsen i § 12-15 om uførepensjon til gjenlevende ektefelle. Paragrafen gir regler om gjenlevendetillegg til uføretrygd for personer som fyller vilkårene for rett til pensjon til gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven kapittel 17 og uførepensjon etter folketrygdloven kapittel 12. Personer som før bestemmelsene om uføretrygd har trådt i kraft, har fått innvilget uførepensjon til gjenlevende ektefelle, skal få videreført den gjenlevendefordelen som følger av dagens bestemmelser i form av et eget gjenlevendetillegg. De skal følgelig ikke kunne motta et tillegg etter bestemmelsen her.

I første ledd går det fram at et tillegg etter bestemmelsen her gis i inntil fem år fra innvilgelsen. Begrunnelsen er at folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefeller skal utredes, og at personer som har fått innvilget et tillegg etter bestemmelsen her ved utløpet av femårsperioden, skal omfattes av de langsiktige løsningene.

Andre ledd inneholder regler om hvordan tillegget skal beregnes. Tillegget skal utgjøre differansen mellom 50 prosent av summen av gjenlevendes og avdødes uføretrygd og den gjenlevendes egen uføretrygd, men likevel ikke være mindre enn differansen mellom den minsteytelsen avdøde ville hatt rett på og gjenlevendes egen uføretrygd. Gjenlevendes sivilstand på virkningstidspunktet skal legges til grunn i alle deler av beregningen der det benyttes en minsteytelse. Gjenlevendes trygdetid skal legges til grunn ved beregning av 50 prosent av summen av gjenlevendes og avdødes uføretrygd. Ved beregning av differansen mellom den minsteytelsen avdøde ville hatt rett på, beregnet med avdødes trygdetid, og gjenlevendes egen uføretrygd, skal avdødes eventuelle rett til høyere minsteytelse som ung ufør etter § 12-13 tredje ledd legges til grunn, men likevel med gjenlevendes sivilstand på virkningstidspunktet.

Tredje ledd inneholder regler om hvordan avdødes uføretrygd skal fastsettes. Etter første punktum skal avdødes uføretrygd fastsettes som den ugraderte uføretrygden som avdøde mottok eller ville hatt rett til dersom han eller hun på tidspunktet for dødsfallet hadde fått rett til uføretrygd. Annet og tredje punktum sier at i tilfeller der avdøde har fått fastsatt et uføretidspunkt med redusert trygdetid etter bestemmelsene i § 12-12 tredje ledd andre punktum, og det ville gitt høyere uføretrygd dersom uføretidspunktet fastsettes til dødstidspunktet, skal trygdetiden fastsettes på nytt, det vil si fram til dødstidspunktet.

Fjerde ledd gjelder hvordan avdødes uføretrygd skal fastsettes dersom avdøde var 67 år eller eldre. Avdødes uføretrygd skal i slike tilfeller fastsettes ut fra avdødes sluttpoengtall, lik den inntekt som vil gi dette poengtallet, begrenset til 6 G.

Tilsvarende bestemmelse i tilfeller der avdøde var under 67 år og mottok hel alderspensjon på dødsfallstidspunktet slås fast i femte ledd.

Sjette ledd inneholder bestemmelser om fastsetting av avdødes uføretrygd i tilfeller der gjenlevende mottar pensjon til gjenlevende ektefelle og senere blir innvilget uføretrygd. I slike tilfeller skal avdødes uføretrygd fastsettes med utgangspunkt i avdødes sluttpoengtall etter tilsvarende regler som i fjerde ledd.

I sjuende ledd går det fram at tillegget skal justeres for uføregrad og ellers følge de samme bestemmelsene om reduksjon for inntekt og etteroppgjør i § 12-14 som gjelder for uføretrygden.

Åttende ledd slår fast at tillegget skal oppjusteres i samsvar med endringer i grunnbeløpet.

Det vises avsnitt 4.6.

Til ny § 12-19

Paragrafen gir regler om reduksjon av uføretrygd under opphold i institusjon og tilsvarer i det alt vesentlige bestemmelsene i folketrygdloven § 19-21. Etter andre ledd skal redusert ytelse utgjøre 14 prosent av uføretrygden, men likevel minst 45 prosent av folketrygdens grunnbeløp. For øvrig vises det til bestemmelsene i § 19-21.

Til ny § 12-20

Paragrafen gir bestemmelser om uføretrygd under straffegjennomføring og tilsvarer bestemmelsene i folketrygdloven § 16-12. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til ny § 12-21

Bestemmelsen er flyttet fra § 12-18 i endringsloven til § 12-21.

Til endringen av del II tredje og fjerde ledd

Det framgår av tredje ledd at uførepensjon omregnes til uføretrygd med virkning fra datoen loven trer i kraft, og at dette også gjelder tilfeller der uførepensjonen innvilges senere, med virkning fra før loven trer i kraft.

Forskriftshjemmelen i fjerde ledd tilsvarer femte ledd bokstavene b og c i endringsloven. Den omfatter omregning av uførepensjon til uføretrygd og fastsetting av pensjonspoeng og pensjonsopptjening for inntektsåret før loven trer i kraft.

Det vises til punkt 3.5.11.

12.21 Merknader til endringene i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover

Til endringen av del I § 30 tredje ledd

Bestemmelsen har regler om blant annet etteroppgjør når en uførepensjonist har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon. I nytt fjerde punktum presiseres det at for lite utbetalt uførepensjon skal etterbetales som et engangsbeløp. Nytt femte punktum gir regler om at for mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og kan avregnes ved å trekke i framtidige utbetalinger av uføre- eller alderspensjon fra Statens pensjonskasse. Det presiseres i nytt sjette punktum at krav om tilbakebetaling av for mye utbetalt uførepensjon er tvangsgrunnlag for utlegg.

Det vises til punkt 10.6.1.

Til endringen av del I § 31 første ledd

Bestemmelsen har regler om blant annet bortfall av uførepensjon i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. I nytt tredje punktum gis departementet hjemmel til å gi forskrift med nærmere regler om slikt bortfall av pensjon. Reglene om bortfall av pensjon og hjemmelen til å gi forskrift er en videreføring av gjeldende regler.

Det vises til avsnitt 10.5.

Til endringen av del II § 13 tredje ledd

Bestemmelsen gjelder blant annet etteroppgjør av for lite eller for mye utbetalt uførepensjon og tilsvarer endringen av del I § 30 tredje ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til endringen av del II § 14 første ledd

Bestemmelsen gjelder blant annet bortfall av uførepensjon i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden og tilsvarer endringen av del I § 31 første ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til endringen av del III § 14 andre ledd første punktum

Bestemmelsen er en begrensningsregel om at samlet barnetillegg ikke kan overstige et beløp tilsvarende 12 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Endringen er en ren oppretting.

Til endringen av del III § 16 tredje ledd

Bestemmelsen gjelder blant annet etteroppgjør av for lite eller for mye utbetalt uførepensjon og tilsvarer endringen av del I § 30 tredje ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til endringen av del III § 17 første ledd

Bestemmelsen gjelder blant annet bortfall av uførepensjon i den utstrekning det utbetales lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden og tilsvarer endringen av del I § 31 første ledd. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

12.22 Ikrafttredelse

Til del XXII

I nr. 1 foreslås det at loven skal tre i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringene i endringslovene i del XX og XXI trer i kraft straks.

Etter nr. 2 gir departementet forskrifter med overgangsregler om ytelser som omfattes av loven her for personer som mottar reduserte ytelser under opphold i institusjon eller i kriminalomsorgens anstalter når loven her trer i kraft.

Departementet gir etter nr. 3 forskrifter om samordning av pensjoner som ytes før 67 år og som ubetales når loven trer i kraft.

Til dokumentets forside