Prop. 66 L (2013–2014)

Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Til innholdsfortegnelse

10 Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover

10.1 Innledning

Innføring av netto uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene medfører at det er nødvendig å justere bestemmelsene om beregning av enke- og enkemannspensjon når pensjonisten også har egen uførepensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning, se avsnitt 10.2. Videre foreslås det en justering av bestemmelsene om beregning av tjenestetid ved enke- og enkemannspensjon, se avsnitt 10.3. I avsnitt 10.4 foreslår departementet å oppheve bestemmelser som ikke lenger er aktuelle fordi uførepensjon skal avløses av alderspensjon senest ved 67 år, og i avsnitt 10.5 foreslår departementet enkelte opprettinger i tjenestepensjonslovene.

Det er vedtatt nye regler for avkorting av uførepensjon ved arbeidsinntekt og om etteroppgjør. Departementet foreslår enkelte presiseringer i reglene om etteroppgjør, se avsnitt 10.6.

10.2 Beregning av enke- og enkemannspensjon når pensjonisten har egen uførepensjon fra en tjenestepensjonsordning

Som nevnt i punkt 9.4.3 ytes det som en overgangsordning enke- og enkemannspensjon i Statens pensjonskasse og andre offentlige tjenestepensjonsordninger som beregnes som bruttopensjoner og samordnes blant annet med uførepensjon fra folketrygden. En del av disse bruttoberegnede pensjonene skal avkortes dersom enken eller enkemannen har egen uførepensjon eller alderspensjon i en offentlig tjenestepensjonsordning, og de skal også avkortes for arbeidsinntekt.

Etter lov om Statens pensjonskasse § 35 skal enke- og enkemannspensjonen i disse tilfellene reduseres slik at enke- og enkemannspensjonen ikke skal være større enn at den sammen med uførepensjonen eller alderspensjonen overstiger 60 prosent av summen av uførepensjonen eller alderspensjonen og den pensjonen den avdøde var berettiget til som uførepensjonist etter full uførhet eller som alderspensjonist. Det gjelder tilsvarende bestemmelser for de andre offentlige tjenestepensjonsordningene. Bestemmelsene gjelder også dersom enke- og enkemannspensjonen er fra en pensjonsordning og uførepensjonen er fra en annen ordning.

Omleggingen av uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene til nettopensjon innebærer at det er nødvendig å justere § 35 i lov om Statens pensjonskasse. Det kan etter departementets oppfatning ikke legges til grunn en netto uførepensjon ved avkortingen. Dagens uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene beregnes på samme måte som alderspensjonen før levealdersjustering. Departementet foreslo på denne bakgrunn i høringsnotatet at § 35 og tilsvarende bestemmelser for de andre lovfestede tjenestepensjonsordningene utformes slik at en ved reduksjonen av enke- og enkemannspensjonen når enken har egen uførepensjon, skal benytte den alderspensjonen den gjenlevende ville hatt.

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om spørsmålet.

Dagens regel om at enke- og enkemannspensjonen sammen med alderspensjonen ikke skal overstige et beløp som svarer til 60 prosent av summen av den gjenlevendes og den avdødes alderspensjoner videreføres. Det overskytende beløpet går til fradrag i enke- eller enkemannspensjonen. Departementet foreslår at dersom den gjenlevende ektefellen har uførepensjon, skal det benyttes en beregnet alderspensjon for den gjenlevende ektefellen med samme pensjonsgrunnlag og tjenestetid som uførepensjonen.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 35, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 18 og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 20 første ledd bokstav a.

10.3 Beregning av tjenestetid ved enke- og enkemannspensjon

Ved beregning av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning medregnes som hovedregel tjenestetid fram til aldersgrensen for medlemmet. Det medregnes likevel ikke framtidig tjenestetid i de tilfeller retten til uførepensjon eller enke- og enkemannspensjon inntrer etter at medlemmet har fratrådt stillingen.

Ved lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) er det bestemt at uførepensjon skal ytes til aldersgrensen, men ikke lenger enn til 67 år. Ved beregning av uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene skal det ikke medregnes framtidig tjenestetid utover 67 år. Tilsvarende må etter departementets oppfatning også gjelde ved beregning av enke- og enkemannspensjon, men det ble ikke fremmet forslag om dette i Prop. 202 L (2012–2013). Departementet foreslo i høringsnotatet at dette rettes opp, slik at det som i dag blir samme regel for medregning av framtidig tjenestetid ved beregning av uførepensjon og enke- og enkemannspensjon.

Kommunal Landspensjonskasse uttaler at det er fornuftig at framtidig opptjening er lik for pensjonisten selv og dennes etterlatte.

Departementet foreslår at bestemmelsen om medregning av framtidig tjenestetid ved enke- og enkemannspensjon justeres, slik at det ikke medregnes tjenestetid utover 67 år.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 33 tredje ledd siste punktum, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 16 tredje ledd tredje punktum og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 19 a tredje ledd siste punktum.

10.4 Tilpasninger i reglene om beregning av alderspensjon ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon ved 67 år

Når lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) trer i kraft, vil overgangen fra uførepensjon til alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene senest skje ved fylte 67 år.

I dagens regelverk er det gitt særlige bestemmelser om bruk av forholdstall ved levealdersjustering og om hvilken alderspensjon som legges til grunn ved beregning av individuell garanti når overgangen fra uførepensjon til alderspensjon skjer etter 67 år. Departementet foreslår at disse bestemmelsene oppheves som overflødige.

Det vises til lovforslaget, lov om Statens pensjonskasse § 24 femte ledd og § 24 a sjette ledd siste punktum, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 8 a femte ledd og § 8 b sjette ledd siste punktum og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 10 a femte ledd og § 10 b sjette ledd siste punktum.

10.5 Opprettinger i lov om Statens pensjonskasse og andre lover

Etter lov om Statens pensjonskasse § 28 fjerde ledd kan departementet gi forskrift med nærmere regler om bortfall av pensjon på grunn av lønn under sykdom eller sykepenger fra folketrygden. Det er tilsvarende bestemmelse i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsordning for sykepleiere. Det er fastsatt forskrift 15. mai 1986 med hjemmel i disse lovene.

Bestemmelsene om at departementet kan gi forskrift ble ikke tatt med i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning). Departementet foreslår at dette rettes opp ved endring i endringsloven.

Det vises til lovforslaget, del XXI endringer i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover. Lov om Statens pensjonskasse § 31 første ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 14 første ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 17 første ledd.

I lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) er det samsvarende regler om uførepensjon i de tre lovfestede tjenestepensjonsordningene. I bestemmelsen om barnetillegg i lov om pensjonsordning for sykepleiere er begrensning av samlet barnetillegg opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp falt ut. Departementet foreslår at dette rettes opp ved endring i endringsloven.

Det vises til lovforslaget, del XXI endringer i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover. Lov om pensjonsordning for sykepleiere § 14 andre ledd.

10.6 Justeringer i reglene om etteroppgjør

10.6.1 Inndriving og avregning av for mye utbetalt uførepensjon

Ved lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) er det vedtatt nye regler for avkortning av uførepensjon med arbeidsinntekt, i tråd med reglene som er vedtatt for uføretrygden i folketrygden. Et medlem som mottar pensjon, skal underrette pensjonsordningen om forventet inntekt og om endringer i inntekten. Dersom medlemmet har fått utbetalt for lite eller for mye pensjon, skal det foretas et etteroppgjør.

I høringsnotatet foreslo departementet presiseringer i reglene om etteroppgjør for uførepensjon i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene. Endringene var i samsvar med de foreslåtte tilpasningene i regelverket for uføretrygd fra folketrygden. Statens pensjonskasse og Pensjonskasseforeningen støtter forslaget.

Departementet foreslår at for mye utbetalt uførepensjon kan inndrives uten hensyn til skyld og avregnes ved å trekke i framtidige ytelser. For mye utbetalt uførepensjon skal kunne avregnes i framtidig uførepensjon og alderspensjon fra ordningen, og kravet om tilbakekreving av for mye utbetalt uførepensjon er tvangsgrunnlag for utlegg.

Det vises til lovforslaget, del XXI endringer i lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover. Lov om Statens pensjonskasse § 30 tredje ledd, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 13 tredje ledd og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 16 tredje ledd.

10.6.2 Innhenting av opplysninger om inntekt

Ved lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) er det vedtatt at medlemmet skal underrette pensjonsordningen om forventet inntekt og inntektsendringer. Dersom det er avvik mellom den inntekten som pensjonisten har oppgitt og den faktiske inntekten vedkommende har hatt, skal pensjonen justeres, og det skal foretas et etteroppgjør.

Departementet la i høringsnotatet til grunn at etteroppgjøret vil skje på årsbasis. Pensjonsinnretningene vil da ha behov for opplysninger om inntekten for å kunne kontrollere om pensjonen er riktig beregnet. I høringsnotatet uttalte departementet at det kunne være hensiktsmessig at pensjonsinnretningene gis unntak fra taushetsplikt og får tilgang til slike inntektsopplysninger direkte fra skatteetaten ved elektronisk tilgang. Departementet viste i høringsnotatet til at fellesorganet etter AFP-tilskottsloven har elektronisk tilgang til opplysninger om brutto arbeidsinntekt, se ligningsloven § 3-13 nr. 7, ved at det er gitt unntak fra taushetsplikten i nr. 1. Departementet foreslo at det tas inn en tilsvarende bestemmelse for pensjonsinnretninger som har offentlig tjenestepensjon.

Finansdepartementet ser behovet for unntaket fra taushetsplikt. Finansdepartementet påpeker at det bør legges inn en begrensning i lovteksten slik at det framgår at en pensjonsinnretning bare skal få inntektsopplysninger for personer som mottar uførepensjon fra innretningen.

Statens pensjonskasse uttalte at blant annet de foreslåtte endringene om meldingsutveksling og hjemmel for innhenting av ligningsopplysninger er avgjørende for en effektiv forvaltning av de nye uførereglene. Pensjonskasseforeningen støtter forslaget. Oslo Pensjonsforsikring AS uttaler at de er opptatt av at det legges til rette for god og effektiv informasjonsflyt fra skattemyndighetene og NAV til tjenestepensjonsordningene. Gabler AS gir utrykk for at det er viktig at man får på plass en prosess for innhenting av inntektsopplysninger som er mest mulig maskinell.

Departementet foreslår at det i ligningsloven tas inn et unntak fra bestemmelsene om taushetsplikt slik at en pensjonsinnretning som har offentlig tjenestepensjon får opplysninger om brutto arbeidsinntekt for sine uførepensjonister direkte fra skatteetaten.

Det vises til lovforslaget, lov om ligningsforvaltning § 3-13 nytt nr. 8.

Til dokumentets forside