Prop. 66 L (2013–2014)

Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Til innholdsfortegnelse

6 Minste pensjonsnivå for pensjonist som lever sammen med en som mottar uføretrygd

6.1 Innledning og bakgrunn

I dette kapitlet foreslår departementet endringer i folketrygdloven § 19-8. Endringene gjelder minste pensjonsnivå for personer som lever sammen med en som mottar uføretrygd.

Alderspensjonister har ulike satser for minste pensjonsnivå. Noe forenklet har enslige «høy sats» (nå 167 963 kroner), mens gifte/samboende har «ordinær sats» (nå 155 372 kroner). Dersom ektefellen mottar pensjon, er imidlertid minste pensjonsnivå for gifte/samboende lik «lav sats» (nå 133 546 kroner), men ektefellene har samtidig en garanti om at deres samlede pensjon minst skal tilsvare to ganger minste pensjonsnivå med ordinær sats. Dette betyr at minste pensjonsnivå for en alderspensjonist som er gift med en uførepensjonist er lavere desto høyere uførepensjon ektefellen har.

Uførepensjonen i folketrygden skal etter planen avløses av ny uføretrygd fra 2015. Uføretrygd skal skattlegges som lønn, og uføretrygden er i de fleste tilfeller høyere enn dagens uførepensjon før skatt. Det er bare to minstenivåer på den nye uføretrygden, én for enslige og én for gifte/samboende. Skillet mellom ordinær og lav sats faller altså bort for uførepensjonister. Fordi skatten øker, er minstenivåene i ny uføretrygd høyere før skatt enn i dagens uførepensjonsordning.

Personer som mottar uførepensjon fra folketrygden når den nye uføretrygden trer i kraft, skal få økt brutto uføreytelse for å kompensere for skatteøkningen. Ektepar der den ene er ufør og den andre mottar alderspensjon ville da kunne komme dårligere ut etter skatt dersom reglene for lav sats for minste pensjonsnivå ikke ble endret. Den økte uføreytelsen kan føre til lavere alderspensjon for ektefellen. Siden uføreytelsen øker for å kompensere for at uførepensjonisten får økt skatt, ville ektefellene i disse tilfellene samlet komme dårligere ut etter skatt enn tidligere dersom reglene ikke ble endret. Dette ville vært en utilsiktet virkning av uførereformen. Departementet foreslår derfor å justere reglene for minste pensjonsnivå til alderspensjonister som lever sammen med en som mottar uføretrygd.

6.2 Departementets forslag i høringsnotatet. Høringsinstansenes syn

Dagens regler for minste pensjonsnivå er kompliserte. Endringen i skattereglene for uføreytelser fra 2015 gjør videre at det ikke er mulig å tilpasse regelverket for minste pensjonsnivå slik at alderspensjonistene i alle tilfeller kommer likt ut etter skatt som de gjør med dagens regler. Det er mulig å tilpasse reglene slik at alderspensjonistene kommer relativt likt ut, men dette ville komplisere regelverket ytterligere. Departementet forslo derfor i høringsnotatet en forenkling: alderspensjonister som lever sammen med en som mottar uføretrygd skal alltid være sikret minste pensjonsnivå med ordinær sats. Det ble derfor foreslått å stryke «uførepensjon» fra tredje ledd i folketrygdloven § 19-8. Forslaget vil ha virkning for alderspensjonister og personer som mottar folketrygdberegnet offentlig AFP.

Alle høringsinstansene som har uttalt seg om saken støtter departementets forslag i høringsnotatet. Arbeids- og velferdsdirektoratet påpeker imidlertid at det er behov for en ytterligere presisering i lovteksten.

6.3 Departementets forslag

Departementet foreslår at alderspensjonister som lever sammen med en som mottar uføretrygd, skal ha rett til minste pensjonsnivå med ordinær sats.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 19-8 tredje og fjerde ledd.

Som en konsekvens av forslaget ovenfor, foreslår departementet en justering av forskriftshjemmelen i folketrygdloven § 3-3 åttende ledd. I henhold til denne bestemmelsen kan departementet gi forskrifter om beregning av særtillegg og om minste samlede pensjonsnivå til ektepar når den ene ektefellen har uførepensjon og den andre har alderspensjon. Departementet foreslår at forskriftshjemmelen begrenses til å gjelde beregning av særtillegg.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 3-3 åttende ledd.

6.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget berører bare personer som har alderspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 19 som fases ut over tid, og som lever sammen med en som uføretrygd. Personer som vil få alderspensjon etter kapittel 20, blir ikke berørt fordi satsen for minstepensjonen (garantipensjonen) er felles for alle gifte/samboende. Forslaget vil derfor bare ha midlertidige budsjettvirkninger. Med dagens grunnbeløp vil forslaget kunne føre til at alderspensjonen for enkelte øker med inntil 21 826 kroner, som er differansen mellom minste pensjonsnivå med ordinær og lav sats.

I mars 2013 var det om lag 30 700 gifte/samboende alderspensjonister som levde sammen med en uførepensjonist. Av disse alderspensjonistene hadde 970 personer en alderspensjon som var lavere enn minste pensjonsnivå med ordinær sats.

Fordi det er en liten gruppe som omfattes, påvirkes folketrygdens utgifter relativt lite av forslaget. Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at forslaget vil føre til at folketrygdens utgifter øker med 11–12 mill. kroner i 2015. Utgiftene vil deretter gradvis reduseres fordi nye opptjeningsregler i folketrygden (kapittel 20) fases gradvis inn fra 2016.

Forslaget vil innebære en forenkling av regelverket og vil også gi noe lavere kostnader til systemtilpasninger enn en mer komplisert regel ville gjort.

Til dokumentets forside