Prop. 66 L (2013–2014)

Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Til innholdsfortegnelse

5 Folketrygdens ytelser under opphold i institusjon under statlig ansvar og i anstalt under kriminalomsorgen

5.1 Innledning og bakgrunn

5.1.1 Innledning

I dette kapitlet foreslår departementet nye harmoniserte regler om reduksjon og bortfall av ytelser fra folketrygden under institusjonsopphold og straffegjennomføring.

Når personer som mottar ytelser fra folketrygden samtidig oppholder seg i helseinstitusjon under statlig eller fylkeskommunalt ansvar eller i en av kriminalomsorgens anstalter med fri kost og losji, skal ytelsen reduseres etter nærmere regler gitt i folketrygdloven. Begrunnelsen for disse reglene er at det ikke er rimelig at en pensjonist skal kunne motta uavkortede ytelser over lang tid samtidig som staten betaler for kost og losji. Ytelsen skal ikke reduseres ved opphold i somatiske sykehusavdelinger, fordi slike opphold er av kortere varighet.

Folketrygdens regler om reduksjon av ytelser under institusjonsopphold gjelder heller ikke ved opphold i kommunale sykehjem mv. Under slike opphold betaler den innlagte vederlag i henhold til forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven.

Som følge av innføring av ny uføretrygd og ny alderspensjon i folketrygden er det behov for endringer i regleverket for reduksjon av folketrygdens ytelser ved opphold i helseinstitusjon og under straffegjennomføring. Departementet gjør nærmere rede for bakgrunnen for endringsforslagene i punkt 5.1.2. I avsnitt 5.2 omtales gjeldende regler og forslag til lovendringer ved opphold i helseinstitusjoner, mens avsnitt 5.3 omhandler opphold i en av kriminalomsorgens anstalter. Regler om unntak fra reduksjonsbestemmelsene er nærmere omtalt i avsnittene 5.4 og 5.5. I avsnitt 5.6 foreslås det en hjemmel for departementet til å gi forskrifter med utfyllende bestemmelser om blant annet beregningen av den reduserte ytelsen.

Endringene i folketrygdens regler om reduksjon av ytelser under institusjonsopphold eller under straffegjennomføring gjør det nødvendig med visse endringer i andre lover, som i dag henviser til reglene i folketrygden. Disse endringene er nærmere omtalt i avsnitt 5.7. Departementet redegjør nærmere for de økonomiske og administrative konsekvensene i avsnitt 5.8. Forslaget til ikrafttredelse og overgangsregler framgår av avsnitt 5.9.

5.1.2 Bakgrunn for endringsforslagene

Det er i folketrygdloven gitt til dels ulike regler om reduksjon av ytelser ved institusjonsopphold og under opphold i en av kriminalomsorgens anstalter. I kapittel 3 finnes felles avkortingsbestemmelser for uførepensjon (kapittel 12), ytelser til tidligere familiepleier (kapittel 16), ytelser til gjenlevende ektefelle (kapittel 17) og alderspensjon (kapittel 19). Arbeidsavklaringspenger har egne bestemmelser i kapittel 11, likeså sykepenger i kapittel 8, grunn- og hjelpestønad i kapittel 6 og barnepensjon i kapittel 18. Reglene er forskjellige blant annet med hensyn til beregningsmåte for redusert ytelse, omregningstidspunktet (fra når ytelsen skal reduseres), unntak fra reduksjon ved forsørgeransvar og ved faste utgifter og konsekvenser ved straffegjennomføring. I flere av bestemmelsene er beregningsreglene for reduksjon knyttet til de tradisjonelle beregningskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon.

Departementet viser til at det ikke ble gitt regler om reduksjon av uføretrygd under opphold i institusjon eller under straffegjennomføring i det reviderte kapittel 12 om ny uføretrygd som ble vedtatt av Stortinget ved lov 16. desember 2011 nr. 59 (endringsloven). Det er heller ikke gitt slike bestemmelser for ny alderspensjon i folketrygdloven kapittel 20. Begge disse ytelsene skal beregnes på en annen måte enn med komponentene grunnpensjon og tilleggspensjon. Dagens regler i folketrygdloven kapittel 3, jf.§ 3-28, for beregning av redusert ytelse under institusjonsopphold og under straffegjennomføring kan derfor ikke benyttes for ny uføretrygd og ny alderspensjon.

Samtidig som det må gis reduksjonsregler i kapittel 12 og kapittel 20, er det etter departementets syn ut fra forenklings- og likebehandlingshensyn hensiktsmessig å harmonisere de øvrige reduksjonsbestemmelsene. Et harmonisert regleverk vil foruten å gi god lovstruktur, samtidig være administrativt forenklende for Arbeids- og velferdsetaten og enklere å forstå for dem som berøres.

Arbeidsavklaringspenger ble innført 1. mars 2010. Reglene om reduksjon og bortfall av arbeidsavklaringspenger er dermed de nyeste reglene på dette området. De er også administrativt enklest. Disse reglene følger stort sett regelverket for sykepenger. Departementets forslag til nye regler her bygger derfor i hovedsak på reglene for arbeidsavklaringspenger, men med en annen avkortingssats.

Departementet legger opp til at dagens felles bestemmelser i §§ 3-27 til 3-29 tas ut av kapittel 3, og at nye harmoniserte regler om reduksjon ved opphold i institusjon og under straffegjennomføring, tas inn i de respektive ytelseskapitlene.

Departementet legger på nåværende tidspunkt ikke opp til endringer i reglene for grunnstønad, hjelpestønad, sykepenger og arbeidsavklaringspenger ved institusjonsopphold eller straffegjennomføring.

Etter opplysninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet er det i dag omlag 300 pensjonstilfeller der reglene har kommet til anvendelse. Dette gjelder i all hovedsak uførepensjon.

5.2 Reduksjon av ytelser under institusjonsopphold

5.2.1 Gjeldende rett

Uførepensjon er ytelser til livsopphold ved varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte. Alderspensjon skal sikre inntekt for personer i alderdommen. Ytelser til tidligere familiepleier ytes til ugifte personer som har vært hjemme og hatt omsorg for nære pårørende, og som ikke har mulighet eller midler til å forsørge seg ved eget arbeid etter pleieforholdets opphør. Ytelser til gjenlevende ektefelle skal bidra til å sikre inntekt til livsopphold etter dødsfall for gjenlevende ektefelle.

Etter § 3-27 skal pensjonister som oppholder seg i helseinstitusjon og lignende under statlig eller fylkeskommunalt ansvar med rett til fri forpleining, få ytelsen redusert hvis oppholdet antas å skulle vare mer enn ett år, inkludert innleggelsesmåneden. Ytelsen gis uten reduksjon for innleggelsesmåneden og påfølgende måned. Deretter blir pensjonen omregnet og redusert. Tidligere innleggelsesperioder skal medregnes ved fastsettelse av omregningstidspunktet dersom innleggelsen hver gang skjer mindre enn tre måneder etter den tidligere innleggelsens opphør. Ved utskriving gis pensjonen igjen fra og med utskrivingsmåneden.

Beregningen av redusert ytelse følger av § 3-28. Personer med uførepensjon, pensjon til tidligere familiepleier og pensjon til gjenlevende ektefelle får utbetalt 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp pluss 10 prosent av tilleggspensjonen/særtillegget under opphold i institusjon. Ytelsen skal minst utgjøre 45 prosent av grunnbeløpet, men skal likevel ikke overstige det vedkommende ellers har rett til. Den reduserte ytelsen er uavhengig av sivilstand.

Alderspensjonister får under opphold i institusjon utbetalt 12,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats pluss 10 prosent av tilleggspensjonen/pensjonstillegget. Ytelsen skal minst utgjøre 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, men likevel ikke overstige det vedkommende ellers har rett til. Den reduserte ytelsen er uavhengig av sivilstand.

Barnepensjon gis til barn som har mistet en eller begge foreldrene og skal sikre barnet inntekt til livsopphold. Reglene for reduksjon av barnepensjon i forbindelse med institusjonsopphold og straffegjennomføring er stort sett overensstemmende med de generelle reglene for pensjoner i §§ 3-27 til 3-29, jf. § 18-9. Redusert pensjon til barn som har mistet en av foreldrene skal utgjøre 10 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Redusert pensjon til barn som har mistet begge foreldrene skal utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet pluss 10 prosent av tilleggspensjonen/pensjonstillegget til den av foreldrene som ville ha fått størst pensjon som gjenlevende ektefelle. Ytelsen skal likevel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet, og barnepensjonen må ikke overstige den barnepensjonen barnet har rett til etter lovens ordinære bestemmelser.

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i perioder en på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra Arbeids- og velferdsetaten for å komme i arbeid. Reglene om reduksjon av arbeidsavklaringspenger ved institusjonsopphold står i § 11-21 og følger i stor grad samme regler som ved reduksjon av sykepenger. Til en som mottar arbeidsavklaringspenger og oppholder seg i institusjon med fri kost og losji, gis ytelsen uten reduksjon for innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir arbeidsavklaringspengene redusert med 50 prosent inntil institusjonsoppholdet avsluttes. Dersom vedkommende innen tre måneder etter utskrivingen på nytt kommer i institusjon, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til.

5.2.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å harmonisere reduksjonsreglene under institusjonsopphold for ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle, barnepensjon, ny uføretrygd, dagens alderspensjon etter kapittel 19 og ny alderspensjon etter kapittel 20.

Videre foreslo departementet et ensartet institusjonsbegrep. Det er opphold i institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar som skal utløse reduksjon i ytelser.

Departementet foreslo også et nytt felles omregningstidspunkt som skal gjelde for alle ytelsene, uavhengig av hvor lenge institusjonsoppholdet er ment å vare. I innleggelsesmåneden og de neste tre påfølgende månedene skal ytelsene gis uredusert, og først deretter skal ytelsene reduseres. Det ble også foreslått et felles omregningstidspunkt ved ny innleggelse og når ytelsen skal begynne å løpe igjen etter utskriving.

Endelig foreslo departementet ensartete regler for reduksjon som skal gjelde for alle ytelser. Redusert ytelse under institusjonsopphold skal etter forslaget utgjøre 14 prosent av ytelsen, men likevel minst 45 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Alderspensjon etter kapittel 19 skal under institusjonsopphold minst utgjøre 22,5 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats, og alderspensjon etter kapittel 20 skal utgjøre minst 22,5 prosent av garantipensjon med høy sats. I de tilfeller ytelsene etter lovens vanlige bestemmelser er lavere enn 45 prosent av grunnbeløpet eller 22,5 prosent av minste pensjonsnivå/garantipensjon med høy sats (for eksempel ved kort trygdetid eller gradert ytelse), beholdes ytelsene uendret.

5.2.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidstakerorganisasjonene, Landslaget for offentlige pensjonister og Forsvar offentlig pensjon mener det er en fordel at trekk først skal skje etter fjerde måned, men at det er en ulempe at man foreslår å fjerne grensen på ett års opphold. Disse høringsinstansene foreslår at trekk skal skje i pensjonen fra fjerde måned for alle med usikker varighet, og at trygden heller skal tilbakebetales om oppholdet blir kortere enn ett år. Norges handikapforbund mener det er en fordel med en lengre periode med fulle ytelser, men at det blir negativt for de som med dagens regler har uredusert trygdeytelser så lenge institusjonsoppholdet har vært under et år. Forbundet mener det viktigste er at det gis klare regler for ureduserte ytelser til barnefamilier og personer som har utgifter til bolig og andre formål. Mental helse ber om likebehandling mellom somatikk og psykiatri ved at unntaket fra reduksjonsreglene under opphold i somatiske sykehusavdelinger også bør gjelde tilsvarende for psykiatriske avdelinger. Foreningen mener at en forskjellsbehandling er diskriminerende og vil medføre ytterliggere forverring av psykisk sykdom.

5.2.4 Departementets vurderinger og forslag

5.2.4.1 Institusjoner

Departementet foreslår at reduksjonsreglene skal gjelde for opphold i institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar. Dette samsvarer ikke fullt ut med dagens regler, men det er i dag ingen fylkeskommunale institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten. Forslaget begrenser seg derfor til institusjoner under statlig ansvar. For øvrig mener departementet at forslaget innebærer en språklig forbedring i forhold til dagens ordlyd. Med institusjoner under statlig ansvar menes også private institusjoner hvor det offentlige betaler for oppholdet, inkludert kost og losji.

Departementet foreslår også at opphold i somatiske sykehusavdelinger ikke skal medføre reduksjon i ytelser. Dette er en videreføring av dagens regler, jf. § 3-27.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 16-11 første ledd, § 17-13 første ledd, § 18-8 første ledd, § 19-21 første ledd og § 20-22 første ledd og endringsloven § 12-19 første ledd.

5.2.4.2 Omregningstidspunkt

Departementet foreslår at det skal gis full ytelse i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene. Deretter skal ytelsen reduseres i henhold til de foreslåtte reduksjonsreglene. Det innebærer at omregningstidspunktet blir fjerde måned etter innleggelsesmåneden. Dette samsvarer med avkortingsreglene for arbeidsavklaringspenger og sykepenger. Forslaget innebærer at mottakere vil få en lengre periode med uredusert ytelse før avkorting inntreffer. På den annen side forutsetter dagens § 3-27 at institusjonsoppholdet skal antas å vare mer enn ett år for at omregning skal skje. Dette er en skjønnsmessig regel som kan innebære forskjellsbehandling, og som departementet derfor mener det er grunn til å endre. Endringen vil være en mindre innstramming for grupper som innlegges på institusjon i mindre enn ett år. Disse vil med departementets forslag få avkortet ytelsen fra og med fjerde måned etter innleggelsesmåneden, mens de i dag ikke får ytelsen redusert.

Departementets forslag er en betydelig forenkling som gjør det administrativt enklere for Arbeids- og velferdsetaten, samtidig som reglene harmoniseres. Ikke minst vil forslaget også bidra til likebehandling ved at omregning nå skal skje på et bestemt (felles) tidspunkt for alle mottakere, uavhengig av en forutgående vurdering av hvor lenge man tror vedkommende vil være på institusjonen. Departementet mener at innspillet fra enkelte av høringsinstansene om at Arbeids- og velferdsetaten kan tilbakebetale ytelse hvis oppholdet varer kortere enn et år, ikke er hensiktsmessig og at det vil være administrativt krevende. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 16-11 andre ledd, § 17-13 andre ledd, § 18-8 andre ledd, § 19-21 andre ledd og § 20-22 andre ledd og endringsloven § 12-19 andre ledd.

5.2.4.3 Omregningstidspunkt ved ny innleggelse

Dersom pensjonisten eller den uføretrygdede innen tre måneder etter utskrivingen blir innlagt på nytt i institusjon, foreslår departementet at redusert ytelse skal gis fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Dette samsvarer med dagens regler. Forslaget forutsetter at den forrige innleggelsen medførte redusert ytelse.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 16-11 fjerde ledd, § 17-13 fjerde ledd, § 18-8 sjette ledd, § 19-21 fjerde ledd, § 20-22 fjerde ledd og endringsloven § 12-19 fjerde ledd.

5.2.4.4 Når ytelsen begynner å løpe igjen

Departementet foreslår at ytelsen gis fullt ut igjen etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden, det vil si den ytelsen vedkommende mottok før den ble redusert (men oppjustert med eventuelle årlige reguleringer). Dette samsvarer med dagens regler i kapittel 3. For arbeidsavklaringspenger gis ytelsen fullt ut igjen fra og med dagen etter utskrivingsdagen. Denne forskjellen skyldes at arbeidsavklaringspenger gis per dag, mens pensjoner og ny uføretrygd gis per måned, jf. folketrygdloven § 22-10.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 16-11 fjerde ledd, § 17-13 fjerde ledd, § 18-8 sjette ledd, § 19-21 fjerde ledd og § 20-22 fjerde ledd og endringsloven § 12-19 fjerde ledd.

5.2.4.5 Beregning

Departementets foreslår i hovedsak samme reduksjonsregler for alle ytelser.

Uføretrygd

Den nye uføretrygden beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt til forskjell fra dagens uførepensjon som består av grunnpensjon og tilleggspensjon/særtillegg.

Departementet foreslår at redusert ytelse skal utgjøre 14 prosent av uføretrygden. Denne satsen erstatter 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp og 10 prosent av tilleggspensjonen som gjelder i dag. Dette er en teknisk tilpasning til at uføreytelsen ikke lenger skal beregnes med grunnpensjon og tilleggspensjon. I tillegg foreslår departementet å videreføre dagens minstegaranti på 45 prosent av grunnbeløpet (38 360 kroner per 1. mai 2013), men at uføretrygden likevel ikke skal utgjøre mer enn vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Departementet viser til at minstegarantien er begrunnet i at uføretrygden på samme måte som uførepensjonen blir forholdsmessig redusert ved mindre enn 40 års trygdetid.

Uføre med tidligere inntekt under 5 ganger grunnbeløpet vil omfattes av minstegarantien på 45 prosent av grunnbeløpet, fordi dette gir en høyere ytelse enn det 14 prosent av uføretrygden gir i disse tilfellene. Minstegarantien er lavere enn innslagspunktet for trygdeavgiften (39 600 kroner), slik at ytelsen vil være den samme før og etter skatt. For uføre med tidligere inntekt mellom 5 og 6 ganger grunnbeløpet vil hovedreglen gi en høyere ytelse enn minstegarantien. En ufør med tidligere inntekt på 6 ganger grunnbeløpet vil med dette forslaget få en ytelse på om lag 47 300 kroner før skatt og 43 600 kroner etter skatt, sammenliknet med 39 200 kroner (før og etter skatt) i dag.

Forslaget betyr samlet sett at dagens nivå på en redusert uføreytelse (etter skatt) blir om lag uendret.

Alderspensjon etter kapittel 20

Personer som er født i 1954 eller senere får sin pensjon helt eller delvis beregnet i ny alderspensjon hvor pensjonen består av inntektspensjon og eventuelt garantipensjon. Reglene for omregning av pensjon ved opphold på institusjon må derfor tilpasses til ny alderspensjon.

Departementet foreslår at redusert ytelse skal utgjøre 14 prosent av alderspensjonen. I tillegg foreslår departementet en minstegaranti på 22,5 prosent av garantipensjonen med høy sats, det vil si 37 790 kroner (per 1. mai 2013). Alderspensjonen skal likevel ikke utgjøre mer enn vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.

Alderspensjonister med 40 opptjeningsår med 5 ganger grunnbeløpet i inntekt får minstegarantien. Alderspensjonister med 40 opptjeningsår med inntekt mellom 5 og 7,1 ganger grunnbeløpet, får 14 prosent av inntektspensjonen. Alderspensjonister betaler ikke skatt for såpass lave ytelser, slik at den reduserte alderspensjonen vil være lik før og etter skatt.

Forslaget betyr samlet sett at dagens nivå på en redusert alderspensjon blir om lag uendret.

Pensjon til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle, barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19

For pensjon til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier, barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19 vil beregningsmåten med pensjonskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon/særtillegg fortsatt gjelde. Departementets forslag til nye reduksjonsregler ved institusjonsopphold er også overførbar til disse pensjonsytelsene. Som tidligere nevnt er det hensiktsmessig å harmonisere og forenkle de ulike avkortingsreglene i størst mulig grad.

For alderspensjon etter kapittel 19, foreslår departementet at den reduserte ytelsen skal utgjøre 14 prosent av ytelsen, dersom dette gir et høyere beløp enn minstegarantien. Minstegarantien skal utgjøre 45 prosent av folketrygdens grunnbeløp, bortsett fra for alderspensjon etter kapittel 19, som under institusjonsopphold minst skal utgjøre 22,5 prosent av minste pensjonsnivå (høy sats), det vil si 37 790 kroner (per 1. mai 2013). De foreslåtte satsene betyr at dagens nivå på den reduserte ytelse i stor grad videreføres. For ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier vil minstegarantien tilsvarende 45 prosent av folketrygdens grunnbeløp, alltid gi en høyere ytelse enn 14 prosentregelen. Det er derfor tilstrekkelig å gi en beregningsregel om minstegaranti for disse to gruppene.

Samme beregningsregler vil gjelde for barnepensjon i de tilfeller barnet har mistet begge foreldre. I de tilfeller barnet har mistet en av foreldrene skal redusert barnepensjon utgjøre 10 prosent av grunnbeløpet.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 16-11 andre ledd, § 17-3 andre ledd, § 18-8 tredje og fjerde ledd, § 19-21 andre ledd og § 20-22 andre ledd og endringsloven § 12-19 andre ledd.

5.3 Bortfall av ytelser under opphold i kriminalomsorgens anstalter

5.3.1 Gjeldende rett

I henhold til § 3-29 vil en pensjonist som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, få sin pensjon redusert på linje med opphold i helseinstitusjon, se punkt 5.2.1 foran. Tilsvarende gjelder for personer som mottar barnepensjon, jf. § 18-10. Pensjonen gis uredusert igjen fra og med måneden vedkommende blir løslatt.

Det foreligger ikke rett til arbeidsavklaringspenger for personer som sitter i varetekt, utholder straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, jf. § 11-22. Dette samsvarer med reglene for sykepenger, jf. 8-54. Dersom en innsatt arbeider for en arbeidsgiver utenfor anstalten, vil ytelsen likevel kunne gis. Tilsvarende gjelder ved gjennomføring av samfunnstraff, betinget dom, straff utenfor fengsel eller under prøveløslatelse, så lenge vilkårene for rett til arbeidsavklaringspenger for øvrig er oppfylt.

5.3.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å harmonisere reduksjonsreglene under straffegjennomføring for ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle, barnepensjon, ny uføretrygd, alderspensjon etter kapittel 19 og ny alderspensjon etter kapittel 20 med reglene for arbeidsavklaringspenger og sykepenger. Forslaget innebærer en generell regel om at rett til å få utbetalt ytelse faller bort under straffegjennomføring i en av kriminalomsorgens anstalter. Etter gjeldende regler reduseres ytelsen under straffegjennomføring på samme måte som ved opphold i helseinstitusjon. Forslaget er en innstramming i forhold til dagens regler.

5.3.3 Høringsinstansenes syn

Landslaget for offentlige pensjonister mener forslaget virker urimelig, og ber om at ordningen innrettes slik at mottakere med forsørgeransvar får ytelsene uavkortet. Norsk tjenestemannslag (NTL) støtter ikke forslaget og mener disse personene har fått innvilget en ytelse på bakgrunn av forhold som ikke har noe med den situasjonen de er kommet i. NTL mener at disse gruppene, uavhengig av om de har forsørgeransvar, skal få beholde sin innvilgede ytelse under soning. Norges handikapforbund mener at uføre som gjennomfører straff ikke må få forverring av levekårene til den enkelte og deres nærmeste familie. Forsvar offentlig pensjon mener forslaget om at rett til ytelser skal bortfalle under straffegjennomføring virker særdeles urimelig og er svakt begrunnet, og mener at en uansett bør finne løsninger som opprettholder ytelser til pårørende og ved vedvarende boutgifter. Pensjonskasseforeningen slutter seg til departementets forslag, men mener at ytelsene heller ikke bør komme til utbetaling ved gjennomføring av samfunnsstraff eller straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 16. Foreningen mener at trygdeytelsene bør falle bort for samme periode som vedkommende ikke ville hatt rett på ytelse fra arbeidsgiver. Arbeids- og velferdsdirektoratet mener først og fremst at det ikke bør innføres en ordning hvor innsatte som forsørger barn bare delvis skal beholde ytelser under straffegjennomføringen. Det vil si at disse personene enten bør få beholde ytelsene sin fullt ut eller ikke i det hele tatt. Innsatte som normalt er i arbeid, vil ikke motta lønn under soning. Dette tilsier at heller ikke uføretrygdede bør få det.

Departementet vil bemerke at enkelte av høringsinstansene synes å ha lest forslagene til kun å gjelde ny uføretrygd. Departementet viser til at forslagene gjelder ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle, barnepensjon, ny uføretrygd, dagens alderspensjon etter kapittel 19 og ny alderspensjon etter kapittel 20.

5.3.4 Departementets forslag og vurderinger

5.3.4.1 Anstalt under kriminalomsorgen

I forbindelse med straffegjennomføring foreslår departementet at reglene skal gjelde ved varetektsfengsling og ved utholdelse av straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen. Dette vil i praksis si fengsler der den innsatte har fri kost og losji. Dette samsvarer med dagens regler.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 16-12 første ledd første punktum, § 17-14 første ledd første punktum, § 18-9 første ledd, § 19-22 første ledd første punktum og § 20-23 første ledd første punktum og endringsloven § 12-20 første ledd første punktum.

5.3.4.2 Konsekvenser for ytelsen under straffegjennomføring i kriminalomsorgens anstalter

Departementet foreslår at det ikke gis rett til utbetaling av ytelse for den som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjoner i anstalt under kriminalomsorgen.

Dette er i tråd med regelverket for arbeidsavklaringspenger og sykepenger. Forslaget innebærer en innstramming for pensjonister og uføretrygdede under straffegjennomføring, som etter dagens regler vil få ytelsen redusert på linje med opphold i institusjon.

Enkelte av høringsinstansene er som nevnt under punkt 5.3.3 mot forslaget, og mener det er urimelig å stanse ytelser under straffegjennomføring i fengsel.

Arbeidsavklaringspenger og sykepenger er kortidsytelser, det vil si ytelser som gis for en begrenset periode. Uføretrygd, alderspensjon og pensjoner etter kapittel 16, 17 og 18 er mer varige ytelser. Det kan argumenteres med at forholdet til ytelser under straffegjennomføring stiller seg noe annerledes for mer langvarige ytelser enn for kortidsytelser. Lønnsmottakere mister imidlertid sitt varige livsoppholdsgrunnlag, lønnen, når de utholder straffereaksjoner og må innrette økonomien etter det. Departementet kan ikke se gode grunner for at det skal være annerledes for varige trygdemottakere enn for lønnsmottakere. Likebehandlingshensyn tilsier derfor at mottakere av både varige og kortvarige ytelser til livsopphold og lønnsmottakere stilles likt i denne sammenheng. Domfelte som gjennomfører straff i fengsel eller i institusjon, kan få utbetalt dagpenger etter straffegjennomføringsloven § 19. Slike dagpenger må ikke forveksles med dagpenger under arbeidsløshet fra folketrygden. Departementet vil peke på at innsatte som soner i anstalt under kriminalomsorgen får dekket kost og losji og presiserer at forslaget ikke skal forstås som en tilleggsstraff. Departementet viser ellers til at økonomisk sosialhjelp er samfunnets sikkerhetsnett for familier som ikke klarer å forsørge seg gjennom lønnsinntekt eller trygdeytelser.

Ved varetektsfengsling er vedkommende under mistanke, men ennå ikke dømt. Som nevnt vil varetektsfengsling etter gjeldende regler utelukke rett til arbeidsavklaringspenger og sykepenger, mens det for de andre ytelsene blir reduksjon etter § 3-27 og § 3-28. I Ot. prp. nr. 5 (1991–1992) om lov om endringer i lov 17 juni 1966 nr 12 om folketrygd og i visse andre lover begrunnes begrensning i sykepengeretten ved varetektsfengsling med at sykepengeretten «er begrenset til trygdet som « på grunn av sykdom har tapt arbeidsinntekt.» Tapet av eventuell arbeidsinntekt under fengslingen vil primært skyldes innsettelsen og ikke sykdom.» Videre står det at «det avgjørende for retten til sykepenger etter folketrygdloven, er ikke hvorvidt den innsatte er skyldig eller ikke, men om vedkommende har tapt arbeidsinntekt på grunn av sykdom». Det ble vist til at det ikke forelå rett til sykepenger under ferie og permisjon, og at det da syntes lite rimelig at det skulle utbetales sykepenger under varetektsfengsling. Ved innføring av arbeidsavklaringspenger ble det tatt utgangspunkt i regelverket for sykepenger ved institusjonsopphold. Daværende Arbeids- og inkluderingsdepartement ønsket så langt som mulig felles regelverk for midlertidige ytelser (Ot.prp. nr. 4 (2008–2009) om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) s. 44). For arbeidsavklaringspenger og sykepenger er begrensningen i rett til ytelse således ikke begrunnet ut fra straffeperspektiv, men ut fra at vedkommende ved varetekt ikke fyller de generelle vilkårene for rett til ytelsen. Lønnsmottakere vil heller ikke få arbeidsinntekt i den perioden de sitter i varetekt. Den innsatte i varetekt vil for øvrig få fri kost og losji. Departementet mener det er rimelig å likestille mottakere av trygdeytelser med lønnsmottakere. Ved urettmessig varetekt kan et eventuelt inntektstap i varetektsperioden bli dekket gjennom erstatning i henhold straffeprosessloven § 444 mv.

Departementet mener det er gode grunner for å harmonisere og forenkle reglene om bortfall av ytelser under straffegjennomføring, samt varetekt. Dette vil likestille alle trygdemottakere, og trygdemottakerne med lønnsmottakere. Departementet viser videre til at den som soner i en av kriminalomsorgens anstalter har fri kost og losji. Departementet viser også til punkt 5.3.4.4 om tidspunkt for når ytelsen skal stanse og begynne å løpe igjen. Som det framkommer der vil kortvarig soning ikke medføre stans av ytelse.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 16-12 første ledd første punktum, § 17-14 første ledd første punktum, § 18-9 første ledd, § 19-22 første ledd første punktum og § 20-23 første ledd første punktum og endringsloven § 12-20 første ledd første punktum.

5.3.4.3 Konsekvenser for ytelsen under straffegjennomføring utenfor kriminalomsorgens anstalter

Departementet foreslår at forslaget om stans av ytelse ved straffegjennomføring ikke skal gjelde når straff gjennomføres utenfor kriminalomsorgens anstalter. Etter dagens regler for arbeidsavklaringspenger gis ytelsen ved gjennomføring av samfunnstraff, straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom dersom vilkårene for arbeidsavklaringspenger for øvrig er oppfylt. Likeledes gjelder dette ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg. I slike tilfeller vil den straffedømte ikke sone straffen i kriminalomsorgens anstalter (fengsel) og således ikke få kost og losji dekket av staten, men bo hjemme mens straffen gjennomføres. Departementet foreslår at tilsvarende skal gjelde for pensjonsytelsene og uføretrygd.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 16-12 tredje ledd, § 17-14 tredje ledd, § 18-9 tredje ledd, § 19-22 tredje ledd og § 20-23 tredje ledd og endringsloven § 12-20 tredje ledd.

5.3.4.4 Tidspunkter for stans og gjenopptak av ytelse

Departementet foreslår at det skal gis ytelse etter lovens vanlige bestemmelser i innsettelsesmåneden og i den påfølgende måned. Deretter skal ytelsen stanses. Personer som soner kortere tid vil dermed beholde ytelsene sine. Dette betyr at tidsrommet hvor den innsatte skal få full ytelse samsvarer med reglene i dag, jf. § 3-27 og § 3-29 hvor uredusert ytelse gis i innsettelsesmåneden og den påfølgende måned.

Departementet foreslår at ytelsene skal kunne gis igjen etter lovens vanlige bestemmelser fra og med kalendermåneden vedkommende blir løslatt, det vil si den ytelsen vedkommende mottok før den falt bort (men oppjustert med eventuelle årlige reguleringer). Dette samsvarer med dagens regler.

Fra 1. januar 2011 ble det innført regler om fleksibelt og nøytralt uttak av alderspensjon i folketrygden. Departementet vil vurdere om det er behov for å foreslå tilpasninger i reglene om nøytralt fleksibelt uttak av alderspensjon ved institusjonsopphold og under straffegjennomføring.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 16-12 første og andre ledd, § 17-14 første og andre ledd, § 18-9 første og andre ledd, § 19-22 første og andre ledd og § 20-23 første og andre ledd og endringsloven § 12-20 første og andre ledd.

5.4 Særregler ved forsørging

5.4.1 Gjeldende rett

Pensjonister som forsørger ektefelle får redusert ytelse ved opphold i helseinstitusjon og under straffegjennomføring i kriminalomsorgens anstalter, men får et tillegg som skal svare til pensjon til gjenlevende ektefelle, jf. § 3-28. Tilsvarende gjelder for pensjonister som forsørger barn, hvor tillegget skal tilsvare barnepensjon etter kapittel 18, jf. § 3-28. Dette betyr at ytelsen faktisk blir redusert, men at det gis et tillegg for ektefelle og/eller barn. Hva den samlede utbetalingen blir, vil dermed være avhengig av størrelsen på tillegget (gjenlevendepensjon og/eller barnepensjon). Ytelsene etter disse reduksjonsreglene må likevel til sammen ikke overstige de ytelser vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.

Arbeidsavklaringspenger reduseres ikke når mottaker er i institusjon og samtidig forsørger ektefelle eller har krav på barnetillegg (forsørger barn), jf. § 11-21. Mottaker med forsørgeransvar får dermed ikke redusert ytelsen. Når mottakere av arbeidsavklaringspenger utholder straff i kriminalomsorgens anstalter, bortfaller retten til arbeidsavklaringspenger. Det er ikke gitt unntak fra denne bestemmelsen selv om den innsatte forsørger ektefelle og/eller barn, jf. § 11-22.

5.4.2 Departementets forslag i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet at reduksjon ved institusjonsopphold ikke skal skje for innlagte personer som forsørger ektefelle og/eller barn. Dette harmonerer med gjeldende bestemmelser for arbeidsavklaringspenger.

Departementet foreslo videre at det ikke skal foreligge rett til ytelser for personer som gjennomfører straff i kriminalomsorgens anstalter, på samme måte som ved arbeidsavklaringspenger. Når det ikke foreligger rett til ytelse, vil det heller ikke være grunnlag for å gi full ytelse når vedkommende forsørger barn eller ektefelle. Fordi denne innstrammingen ville kunne være en tilleggsbelastning for barn av innsatte i kriminalomsorgens anstalter, ba departementet særlig om høringsinstansenes syn på dette spørsmålet.

5.4.3 Høringsinstansenes syn

Enkelte av høringsinstansene ber om at regelverket innrettes slik at det gis unntak fra reduksjon ved forsørgeransvar, se punkt 5.3.3.

5.4.4 Departementets vurderinger og forslag

5.4.4.1 Forsørging av ektefelle og barn – institusjonsopphold

Departementet foreslår at personer som forsørger ektefelle og/eller barn under opphold i institusjon ikke skal få ytelsen redusert. I dag reduseres pensjonen, men det utbetales et tillegg for forsørging av ektefelle eller barn. Departementet foreslår nå at ytelsene ikke skal reduseres i det hele tatt. Dette samsvarer med reglene for arbeidsavklaringspenger og vil være forenklende for etaten.

Departementet presiserer at unntak fra reduksjon ved forsørging av ektefelle skal gjelde for mottakere av uføretrygd etter kapittel 12 og alderspensjon etter kapittel 19 og 20. En slik regel vil ikke være aktuell for mottakere av barnepensjon, ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle.

Med hensyn til hva som ligger i forsørgingsbegrepet, mener departementet at det må stilles krav om faktisk forsørging. Med faktisk forsørging menes i denne sammenheng at ektefellen ikke har inntekt, inkludert kapitalinntekter, som overstiger folketrygdens grunnbeløp, og at ektefellen ikke mottar uføretrygd, avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, alderspensjon, eller ikke har rett til hel alderspensjon, jf. § 3-24. Tilsvarende mener departementet at det ikke skal gis unntak fra reduksjonsreglene når barnet er selvforsørget. Med selvforsørget mener departementet i denne sammenheng at barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 3-25.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 16-11 tredje ledd, § 17-13 tredje ledd, § 19-21 tredje ledd og § 20-22 tredje ledd og endringsloven § 12-20 tredje ledd.

5.4.4.2 Forsørging av ektefelle og barn – kriminalomsorgens anstalter

De fleste av høringsinstansene som har kommentert dette punktet, mener regelverket bør innrettes slik at personer som gjennomfører straff i fengsel beholder sine ytelser ved forsørgeransvar.

Barn til personer som soner straff i kriminalomsorgens anstalter har store belastninger som følge av forelders kriminalitet. Dersom pensjons- eller trygdeytelsen til den forsørgende forelderen nå i sin helhet skal falle bort som følge av straffegjennomføring, kan dette påføre ytterliggere belastninger i form av økonomisk utrygghet. Disse barna er i en sårbar situasjon, og etter departementets syn kan det derfor være grunn til å gi særlige regler for denne gruppen.

Departementet foreslår på bakgrunn av ovennevnte og høringsinstansenes innspill at personer som utholder straff i kriminalomsorgens anstalter og som forsørger barn, likevel skal ha rett til delvis utbetalt ytelse under straffegjennomføringen. Departementet foreslår at ytelsen skal utbetales med 50 prosent når den innsatte forsørger barn. Dette anses tilstrekkelig for å kunne ivareta forsørgeransvaret overfor barna. Den innsatte selv får dekket kost og losji i kriminalomsorgens anstalter.

Departementet er likevel noe usikker på om en slik ordning er tilstrekkelig treffsikker når det gjelder å skåne barna for de økonomiske belastninger som foreldres soning i fengsel kan påføre. En god situasjon for barna forutsetter at den innsatte faktisk bruker den reduserte ytelsen til å forsørge dem. Departementet vil vurdere om det kan være andre ordninger som bedre kan sikre barna god forsørging, selv om den ene forelderen utholder straffesanksjoner i fengsel.

Departementet opprettholder ellers forslaget i høringsnotatet om at det ikke gis unntak ved forsørging av ektefelle.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 16-12 første ledd andre punktum, § 17-14 første ledd andre punktum, § 19-22 første ledd andre punktum og § 20-23 første ledd andre punktum og endringsloven § 12-20 første ledd andre punktum.

5.5 Særregler ved faste og nødvendige utgifter

5.5.1 Gjeldende rett

For en pensjonist som oppholder seg i helseinstitusjon eller gjennomfører straff i anstalt under kriminalomsorgen, og som har faste og nødvendige utgifter til bolig og annet, kan Arbeids- og velferdsetaten bestemme at pensjonen ikke skal reduseres eller reduseres mindre enn reduksjonsreglene tilsier, jf. § 3-28 og § 18-9. Ytelsene etter disse reduksjonsreglene må til sammen likevel ikke overstige de ytelser vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Bestemmelsene praktiseres slik at ytelsene blir redusert, men at Arbeids- og velferdsetaten gir et tillegg tilsvarende utgiftene. Selv om det etter dagens regler kan gjøres unntak fra reduksjonsreglene også for andre utgifter enn boligutgifter, viser praksis at det i de aller fleste tilfeller kun gjelder utgifter til bolig.

Dersom en mottaker av arbeidsavklaringspenger som oppholder seg i institusjon, har faste og nødvendige utgifter til bolig og annet, kan Arbeids- og velferdsetaten bestemme at arbeidsavklaringspengene ikke skal reduseres, jf. § 11-21. Dette gjelder ikke under opphold i en av kriminalomsorgens anstalter siden det ikke foreligger rett til arbeidsavklaringspenger under straffegjennomføring i fengsel.

5.5.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne bestemme at ytelsen ikke skal reduseres eller reduseres mindre ved faste og nødvendige utgifter til bolig under opphold i institusjon. En tilsvarende regel ble ikke foreslått i forbindelse med straffegjennomføring i anstalt under kriminalomsorgen.

5.5.3 Høringsinstansenes syn

Enkelte av høringsinstansene ber om at regelverket innrettes slik at det gis unntak fra reduksjon i forbindelse med boligutgifter, se punkt 5.2.3

5.5.4 Departementets vurderinger og forslag

5.5.4.1 Faste og nødvendige utgifter til bolig – institusjonsopphold

Departementet foreslår at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne bestemme at ytelsene ikke skal reduseres eller reduseres mindre ved faste og nødvendig utgifter til bolig under opphold i institusjon. Forslaget er en videreføring av dagens bestemmelser om at det kan gjøres unntak fra reduksjonsbestemmelsene når vedkommende har utgifter til bolig, men likevel innebærer forslaget en klar avgrensning mot andre utgifter enn boligutgifter. Forslaget om å begrense unntaksregelen til kun boligutgifter, er imidlertid i det alt vesentlige i tråd med gjeldende praksis.

Departementet er av den oppfatning at Arbeids- og velferdsetaten bør foreta en konkret vurdering av hvor mye ytelsen skal reduseres. Departementet har lagt vekt på i størst mulig grad å videreføre dagens unntaksbestemmelse ved faste og nødvendige utgifter.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 16-11 tredje ledd, § 17-13 tredje ledd, § 18-8 femte ledd, § 19-21 tredje ledd og § 20-22 tredje ledd og endringsloven § 12-19 tredje ledd

5.5.4.2 Faste og nødvendige utgifter til bolig – kriminalomsorgens anstalter

Departementet foreslår å opprettholde forslaget i høringsnotatet om at ytelsene faller bort for personer under straffegjennomføring selv om vedkommende har faste og nødvendige utgifter til bolig. Dette er i tråd med dagens regler for arbeidsavklaringspenger.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven §§ 16-12, 17-14, 18-9, 19-22 og 20-23 og endringsloven § 12-20.

5.6 Forskriftshjemmel

Departementet foreslår at det gis hjemler til å gi regler om anvendelsen av de aktuelle bestemmelsene i forskrift, herunder videreføring av dagens forskriftshjemmel i § 3-27 om at departementet kan bestemme at reduksjon skal gjelde for personer innlagt i andre institusjoner, og gjøre unntak for visse institusjoner og bestemte persongrupper.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 16-11 femte ledd, § 16-12 fjerde ledd, § 17-13 femte ledd, § 17-14 fjerde ledd, § 18-8 sjuende ledd, § 18-9 fjerde ledd, § 19-21 femte ledd, § 19-22 fjerde ledd, § 20-22 femte ledd og § 20-23 fjerde ledd og endringsloven § 12-19 femte ledd og § 12-20 fjerde ledd.

5.7 Lovtekniske justeringer

Som følge av at departementets forslag til nye regler i kapitlet her innebærer at § 3-27 til § 3-29 oppheves, må henvisning i andre lover til disse paragrafene også rettes opp. I tillegg må lovteksten i enkelte andre bestemmelser tilpasses de foreslåtte endringene.

I lov om krigspensjonering for militærpersoner § 3 nr. 4 først ledd første punktum og § 13 tolvte ledd første punktum, i lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 6 nr. 4 første ledd første punktum og § 17 nr. 3 åttende ledd første punktum og i lov om yrkesskadetrygd § 11 nr. 4 første ledd henvises det til folketrygdloven § 3-27 og § 3-29. Siden § 3-27 og § 3-29 nå foreslås opphevet, må hensvisningene til disse paragrafene fjernes i de ovenfor nevnte lovene. Departementet foreslår videre å endre lovteksten i disse og enkelte andre bestemmelser i de nevnte lovene, slik at de samsvarer med lovforslagene i dette kapitlet med hensyn til type institusjon og omregningstidspunkt.

Det vises til lovforslaget, lov om krigspensjonering for militærpersoner § 3 nr. 4 første ledd første punktum, § 3 nr. 4 nytt tredje ledd, § 13 tolvte ledd første punktum, § 13 tolvte ledd fjerde punktum og nytt femte punktum og § 15 niende ledd, lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 6 nr. 4 første ledd første punktum, § 6 nr. 4 nytt tredje ledd, § 17 nr. 3 åttende ledd første punktum, § 17 nr. 3 åttende ledd fjerde punktum og nytt femte punktum og § 19 niende ledd og lov om yrkesskadetrygd § 11 nr. 4 første ledd og § 11 nr. 4 nytt tredje ledd.

5.8 Økonomiske og administrative virkninger

De foreslåtte endringene vil for personer som oppholder seg på institusjon gi om lag de samme ytelsene som i dag. Personer som er under straffegjennomføring eller i varetekt vil med forslaget ikke ha rett på en ytelse, med mindre de forsørger barn. Da utbetales det 50 prosent av ytelsen.

Departementet foreslår i avsnitt 5.9 overgangsregler. Departementet antar at endringene på grunn av overgangsreglene ikke vil få store budsjettmessige konsekvenser på kort sikt. Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at det er flere pensjonsmottakere som oppholder seg i straffeinstitusjoner enn i helseinstitusjon under statlig ansvar. Forslaget om at innsatte ikke skal ha rett på en (redusert) ytelse, vil derfor antakelig gi en større innsparing enn merutgiftene knyttet til forslaget om en noe lengre tid med uredusert ytelse for personer med opphold i institusjon. På lengre sikt vil endringene dermed kunne gi en innsparing.

Administrativt vil forslagene være forenklende for etaten og antas derfor å medføre administrative innsparinger på sikt.

5.9 Ikrafttredelse og overgangsregler

Departementet foreslår at de nye reglene trer i kraft samtidig med ny uføretrygd i folketrygden, etter planen fra 1. januar 2015.

Pensjonister som per 31. desember 2014 får redusert ytelsen på grunn av opphold i institusjon under statlig ansvar, skal i utgangspunktet fortsatt få ytelsen regulert etter gamle regler. Departementet ser at det vil kunne bli administrativt krevende og innebære store kostnader forbundet med to parallelle regelsett. Departementet foreslår derfor at personer som er innlagt i institusjon per 31. desember 2014 blir omfattet av nye regler, men at de likevel vil få minst det samme i ytelse (nominelt) som de ville fått etter gamle regler.

Pensjonister som er under straffegjennomføring eller i varetekt vil med det nye forslaget ikke ha rett til å få ytelsen utbetalt. Departementet foreslår imidlertid overgangsbestemmelser som sikrer at personer som er innsatt i en av kriminalomsorgens anstalter på ikrafttredelsestidspunktet, får utbetalt en (redusert) ytelse ut soningen som minst tilsvarer ytelsen (nominelt) som de ville ha fått etter gamle regler.

Departementet gir forskrifter med overgangsregler for personer som per 31. desember 2014 er innlagt i institusjon eller innsatt i en av kriminalomsorgens anstalter.

Det vises til lovforslaget, avsnitt XXII nr. 2.

Til dokumentets forside