8 Lovtekniske og andre endringer i folketrygdloven og andre lover

8.1 Innledning

Dette kapitlet gjelder nødvendige endringer i folketrygdloven og andre lover som følge av at uførepensjonen er vedtatt avløst av uføretrygd ved lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre).

De vedtatte endringene medførte at bestemmelser i folketrygdloven som er nødvendig for å beregne pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle ble opphevet. Disse endringene skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2015. Inntil det er fastsatt nye regler for ytelser til gjenlevende ektefelle, herunder beregningsregler, er det nødvendig å videreføre de tidligere bestemmelsene, se avsnitt 8.2.

Avsnitt 8.3 gjelder andre lovtekniske endringer i folketrygdloven.

Det er også nødvendig å justere lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse, slik at gjeldende beregningsregler for avtalefestet pensjon blir videreført. Det samme gjelder for overgangsordningen i kapittel 4 i lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven), se avsnitt 8.4.

I avsnitt 8.5 foreslår departementet at ordet «uførepensjon» erstattes av «uføretrygd» i en rekke lovbestemmelser. I avsnitt 8.6. foreslår departementet enkelte justeringer i lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad for personar med kort butid i Noreg. Avsnitt 8.7 omhandler en lovteknisk justering av bestemmelsen om sykepenger på grunnlag av dagpenger under arbeidsledighet.

8.2 Videreføring av gjeldende regler for beregning av ytelser til gjenlevende ektefelle

8.2.1 Innledning

Regler om ytelser til gjenlevende ektefelle følger dels av folketrygdloven kapittel 17 og dels av kapittel 3. Personkretsen, vilkår om medlemskap i folketrygden og vilkårene for å få rett til ytelser framgår av kapittel 17. I kapittel 17 er det også enkelte bestemmelser om beregning av pensjon. I § 17-7 slås det fast at pensjon til gjenlevende ektefelle består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. I § 17-8 er det regler om reduksjon av pensjonen på grunnlag av arbeidsinntekt som den gjenlevende har eller kan forventes å få. For øvrig er reglene for beregning av pensjon fastsatt i kapittel 3. Overgangsstønad beregnes på samme måte som pensjon.

Pensjonene fra folketrygden har bestått av de samme elementene, grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg, men ytelsene er under omlegging. Ny alderspensjon (folketrygdloven kapittel 20), som vil bli faset gradvis inn for personer født i årene fra 1954, vil bestå av en inntektspensjon og en garantipensjon. Uførepensjonen er vedtatt lagt om til en uføretrygd, som beregnes i prosent av et inntektsgrunnlag. Pensjon til gjenlevende ektefelle beregnes fortsatt med grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.

Som en del av pensjonsreformen skal folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefelle utredes. Før det er bestemt hvordan ytelsene til gjenlevende skal være i framtiden, er det nødvendig å videreføre dagens beregningsregler som en overgangsordning.

8.2.2 Hovedprinsipper for beregning av pensjon til gjenlevende ektefelle

Som nevnt over består pensjonen av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg.

Full grunnpensjon utgjør 100 prosent av folketrygdens grunnbeløp og reduseres forholdsmessig dersom trygdetiden er mindre enn 40 år. Avdødes trygdetid legges til grunn.

Tilleggspensjonen beregnes etter nærmere regler på grunnlag av pensjonspoeng og antall poengår. Også her legges avdødes opptjening til grunn, og tilleggspensjonen utgjør 55 prosent av avdødes tilleggspensjon. Dersom avdøde var yngre enn 67 år, medregnes det framtidig trygdetid og framtidige pensjonspoeng etter de regler som gjelder for uførepensjon. Det ytes særtillegg når pensjonisten ikke har rett til tilleggspensjon, eller når tilleggspensjonen er lavere enn særtilleggssatsen.

Har den gjenlevende ektefellen egen pensjon (alders- eller uførepensjon) fra folketrygden, kan pensjonen beregnes på grunnlag av både egen og den avdødes opptjening, herunder en kombinert tilleggspensjon bestående av 55 prosent av summen av egen og avdødes tilleggspensjon dersom dette gir en høyere pensjon enn egenopptjent pensjon.

8.2.3 Videreføring av beregningsreglene for pensjon til gjenlevende ektefelle

Bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 17 om vilkår og varighet av ytelser til gjenlevende ektefelle vil bli vurdert i utredningen av folketrygdens framtidige ytelser til gjenlevende ektefelle. Endringene som ble vedtatt ved lov 16. desember 2011 nr. 59 gjaldt nye beregningsregler for uføretrygd, som avløste reglene om beregning av uførepensjon (grunnpensjon og tilleggspensjon). Lovendringene berører ikke selve vilkårene, men flere bestemmelser i folketrygdloven som har betydning for beregning av pensjon til gjenlevende ektefelle ble vedtatt opphevet. Dette gjelder særlig bestemmelser om medregning og godskriving av antatte framtidige pensjonspoeng ved beregning av tilleggspensjonen.

Som nevnt over skal folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefelle utredes som en del av pensjonsreformen, og det er nødvendig å videreføre dagens beregningsregler som en overgangsordning.

Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg, jf. folketrygdloven § 17-7. Særtillegget gis etter folketrygdloven § 3-3 til personer som ikke har rett til tilleggspensjon eller har tilleggspensjon som er mindre enn særtillegget. Det er ikke nødvendig med justeringer i bestemmelsene om særtillegg.

Grunnpensjonen fastsettes på grunnlag av den avdødes trygdetid, jf. folketrygdloven § 17-7 andre ledd. Selve bestemmelsene om fastsetting av grunnpensjon står i lovens kapittel 3. Av folketrygdloven § 3-7 går det blant annet fram at trygdetiden fastsettes som om den avdøde på dødsfallstidspunktet hadde fått rett til uførepensjon. Var den avdøde uførepensjonist, benyttes som hovedregel den fastsatte trygdetiden, men i særlige tilfeller skal trygdetiden fastsettes på nytt.

For at gjeldende regler om fastsetting av trygdetid ved beregning av grunnpensjon skal videreføres, er det nødvendig å justere bestemmelsen i § 3-7 om fastsetting av avdødes trygdetid, herunder beregning av trygdetid når avdøde har uføretrygd ved dødsfallet. Regler om trygdetid ved beregning av uføretrygd er vedtatt flyttet til folketrygdloven kapittel 12, jf. lov 16. desember 2011 nr. 59. Det er derfor tatt inn henvisninger i § 3-7 til bestemmelser i § 12-12 tredje og fjerde ledd om fastsetting av framtidig trygdetid.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 3-7.

Hovedreglene om beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle går fram av folketrygdloven § 3-23. Reglene viser i stor grad til reglene om beregning av tilleggspensjon til uførepensjon, herunder medregning av antatte framtidige pensjonspoeng for uførepensjonister. Dette er et omfattende regelverk som er vedtatt opphevet ved lov 16. desember 2011 nr. 59. Etter departementets syn er det ikke hensiktsmessig å ta inn disse reglene i loven for å kunne beregne tilleggspensjonen til en gjenlevende ektefelle i en overgangstid, mens ytelsene til gjenlevende ektefelle utredes. Departementet foreslår derfor at det tas inn en bestemmelse i folketrygdloven § 3-23 om at tilleggspensjonen skal utgjøre 55 prosent av en tilleggspensjon beregnet på grunnlag av den avdødes opptjening slik bestemmelsene lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trådte i kraft.

Folketrygdloven § 3-23 inneholder også bestemmelser om beregning av tilleggspensjon når den gjenlevende mottar egen pensjon fra folketrygden. Gjeldende bestemmelser om alderspensjon foreslås videreført, mens bestemmelsene om uførepensjon oppheves. Om videreføring av gjenlevendefordel til mottakere av uføretrygd vises det til kapittel 4 i proposisjonen her.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 3-23.

I folketrygdloven § 17-12 tredje ledd gis det regler om beregning av pensjon til gjenlevende ektefelle når dødsfallet skyldes yrkesskade. Fordi beregningsreglene for uførepensjon i kapittel § 3 faller bort ved omleggingen til uføretrygd, foreslår departementet en endring i bestemmelsen. Det foreslås at pensjonen i slike tilfeller skal beregnes på grunnlag av den pensjonen som den avdøde ville fått beregnet etter bestemmelsene i folketrygdloven slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trer i kraft.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 17-12 tredje ledd.

8.2.4 Justering av visse regler om medlemskap som vilkår for rett til ytelser til gjenlevende ektefelle

I folketrygdloven § 17-3 er det gitt bestemmelser om forutgående medlemskap for rett til pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle. Hovedregelen etter § 17-3 første ledd bokstav a er at den avdøde var medlem av trygden de siste tre årene fram til dødsfallet. Etter § 17-3 sjuende ledd gjelder ikke vilkåret i første ledd dersom avdøde var medlem i folketrygden ved dødsfallet og kunne tilstås en ytelse på grunnlag av tidligere opptjening som minst svarte til halvparten av full minstepensjon. Full minstepensjon for en enslig pensjonist utgjør grunnpensjon og særtillegg, i alt to ganger folketrygdens grunnbeløp. Det vil si at kravet i sjuende ledd i realiteten tilsvarer folketrygdens grunnbeløp. Begrepet folketrygdens minstepensjon er erstattet av andre betegnelser i de forskjellige kapitlene i folketrygdloven. Departementet foreslår derfor at kravet til tidligere opptjening knyttes til folketrygdens grunnbeløp.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 17-3 sjuende ledd første punktum.

Bestemmelsen i § 17-4 fjerde ledd om fortsatt medlemskap henviser i dag til § 3-21 om medregning av framtidig pensjonspoeng for unge uføre. Departementet viser til at denne bestemmelsen oppheves fra det tidspunktet uføretrygd innføres. Henvisningen til § 3-21 må derfor erstattes av en regel om at tilleggspensjonen i slike tilfeller er beregnet etter tidligere bestemmelser om medregning av framtidige pensjonspoeng for unge uføre, det vil si de reglene som i dag følger av § 3-21. Departementet foreslår at § 17-4 fjerde ledd samtidig omredigeres noe.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 17-4 fjerde ledd.

8.3 Andre lovtekniske endringer i folketrygdloven

8.3.1 Enkelte justeringer i folketrygdloven kapittel 3

Folketrygdloven kapittel 3 har inneholdt en rekke fellesbestemmelser om beregning av pensjonene i folketrygden. Opprinnelig ble blant annet alderspensjon, uførepensjon og pensjoner til gjenlevende ektefeller og barn beregnet etter felles regler. Regler om forsørgingstillegg og beregning av pensjoner under institusjonsopphold har vært plassert i kapittel 3. Kapittelet inneholder også bestemmelser om fastsetting av pensjonsgivende inntekt.

Ved innføring av ny alderspensjon i folketrygden ble beregningsreglene tatt inn i folketrygdloven kapittel 20. For alderspensjon har kapittel 3 først og fremst betydning når det gis pensjon etter kapittel 19, det vil si pensjoner som fases gradvis ut for årskull fra og med 1954. Innføring av ny uføretrygd, som etter planen skal skje fra 2015, innebærer at de någjeldende beregningsreglene for uførepensjon ikke lenger skal gjelde. De er vedtatt opphevet ved endringslov 16. desember 2011 nr. 59, og beregningsregler for uføretrygd tas inn i folketrygdloven kapittel 12. Reglene om forsørgingstillegg for uføretrygd tas også inn kapittel 12. For pensjon til gjenlevende ektefeller og visse barnepensjoner vil nåværende beregningsregler bli videreført som en overgangsordning mens det utredes en langsiktig løsning, se avsnitt 8.2. De felles reglene om reduksjon av ytelser under institusjonsopphold som er gitt i kapittel 3 foreslås opphevet, slik at nye regler tas inn i de enkelte stønadskapitlene, se kapittel 5 i proposisjonen her.

Folketrygdloven kapittel 3 har etter dette ikke samme betydning som tidligere. Departementet vil vurdere hvor de gjenværende reglene i kapittelet skal plasseres når reglene for ytelser til gjenlevende ektefeller er utredet og vedtatt.

I tillegg til de justeringer i kapittel 3 som foreslås i proposisjonen her, se særlig avsnitt 8.2, foreslår departementet å oppheve § 3-1 om oversikt over komponentene i folketrygdens pensjoner og § 3-4 om minstepensjon. Innholdet i disse bestemmelsene har mistet sin betydning blant annet fordi en ikke lenger har felles regler for beregning av ytelser, herunder minsteytelser. Departementet foreslår også en justering av overskriften til folketrygdloven del II og kapittel 3. Det vises til lovforslaget.

8.3.2 Justering av bestemmelsen om garantipensjon

Bestemmelser om satsene for garantipensjon i ny alderspensjon i folketrygden er gitt i folketrygdloven § 20-9. Garantipensjonen skal sikre en minsteytelse og avkortes gradvis mot opptjent inntektspensjon. Den gis med ordinær sats og høy sats.

Den ordinære satsen ytes til den som lever sammen med en ektefelle som har uførepensjon eller alderspensjon, eller har inntekt av en viss størrelse, jf § 20-9 andre ledd bokstav a og b. Andre har høy sats.

Personkretsen som skal ha henholdsvis ordinær sats og høy sats svarer i det vesentlige til de som får grunnpensjon som gift pensjonist (85 prosent av grunnbeløpet) og enslig pensjonist (100 prosent av grunnbeløpet), jf. folketrygdloven § 3-2 fjerde ledd. Forskjellen er at det i reglene om grunnpensjon er bestemt at det gis grunnpensjon med 85 prosent av grunnbeløpet også når ektefellen har avtalefestet pensjon som omfattes av folketrygdloven § 3-19, det vil si avtalefestet pensjon i offentlig sektor.

Det er forutsatt at avgrensning mellom de forskjellige satsene av garantipensjon skal være lik avgrensning mellom grunnpensjon for gifte og enslige pensjonister. I samsvar med dette foreslår departementet at det skal gis garantipensjon etter ordinær sats når pensjonistens ektefelle har uføretrygd, alderspensjon eller avtalefestet pensjon i offentlig sektor.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 20-9 andre ledd bokstav a.

8.4 Teknisk tilpasning i lovene om avtalefestet pensjon

Etter lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 3 bokstavene a og b består pensjonen av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg. Pensjonen beregnes som uførepensjon etter reglene i folketrygdloven kapittel 3 og avkortes etter nærmere regler dersom pensjonisten har arbeidsinntekt.

Fordi det er vedtatt nye beregningsregler for uføretrygd, jf. lov 16. desember 2011 nr. 59, er det nødvendig å tilpasse bestemmelsen i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 3, slik at gjeldende beregningsregler for avtalefestet pensjon blir opprettholdt.

Departementet foreslår at det presiseres i loven at pensjonen skal beregnes som den uførepensjon pensjonisten ville fått beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, slik de lød før lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven trer i kraft.

Det vises til lovforslaget, lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 3 bokstav b.

Etter lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) ytes det avtalefestet pensjon etter kapittel 4 som en overgangsordning for de som har tatt ut avtalefestet pensjon før 1. januar 2011. Pensjon etter overgangsordningen beregnes etter de tidligere reglene som gjaldt for avtalefestet pensjon i privat sektor, og består av grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg. Pensjonene ytes til 67 år, og overgangsordningen vil dermed være avviklet 1. januar 2016.

Departementet foreslår at det tas inn tilsvarende presisering i overgangskapittelet i AFP-tilskottsloven som i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.

Det vises til lovforslaget, AFP-tilskottsloven § 14 første ledd.

8.5 Lovbestemmelser der uførepensjon skal erstattes med uføretrygd

Det er nødvendig å endre en rekke lovbestemmelser fordi uførepensjon avløses av uføretrygd i folketrygden. Departementet foreslår at «uførepensjon» og «uførepensjonen» erstattes av «uføretrygd» og «uføretrygden» i folketrygdloven § 2-6 andre ledd første punktum, § 2-9 første ledd bokstav b, § 4-24 andre ledd bokstav c, § 4-25 andre ledd bokstav c, § 8-48 første ledd, § 10-5 fjerde ledd, § 11-13 andre ledd bokstav c, § 13-2 andre ledd sjuende strekpunkt, § 15-14 første punktum, § 16-10 første ledd bokstav b, § 17-11 første ledd bokstav b, § 18-7 andre ledd, § 22-8 fjerde ledd, § 22-10 tredje ledd bokstav b, § 22-12 andre og tredje ledd og § 22-16 andre ledd bokstav c.

Departementet foreslår at det samme gjøres i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 4 nr. 3, § 16 nr. 1 bokstav e og § 29 nr. 2 første punktum, lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere § 8 andre ledd første punktum og § 21 tredje ledd, lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten § 34 første ledd første punktum, lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere § 12 første ledd andre punktum, lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 38 tredje ledd og lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) del I § 12-5 tredje ledd.

Departementet foreslår også en endring i lov 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade på person. Regler om begrensning av ytelser etter loven når det foreligger rett til andre ytelser ved krigsskade eller yrkesskade følger av § 28 første ledd. Departementet foreslår at det presiseres at begrensningen omfatter uføretrygd beregnet etter særreglene for yrkesskade i folketrygdloven. Departementet foreslår videre at det presiseres i § 9 i lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar at retten ikke kan gjøres gjeldende blant annet når eieren slutter i tjeneste for å motta uførepensjon og/eller uføretrygd.

8.6 Endringer i lov om supplerende stønad

Etter lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg § 6 første ledd bokstav b skal full supplerende stønad settes ned med «pensjon frå folketrygda». Det skal tas hensyn til inntekt både hos mottakeren av supplerende stønad og hos eventuell ektefelle eller samboer.

Ordlyden i loven bør presiseres som følge av at uføreytelsen endrer navn fra «uførepensjon» til «uføretrygd», slik at uføretrygd klart inngår blant de ytelser som det skal tas hensyn til ved inntektsprøvingen av supplerende stønad. Det bør da også presiseres at det samme gjelder andre ytelser fra folketrygden til livsopphold, som trekkes inn ved inntektsprøvingen av supplerende stønad etter § 6 andre ledd. Andre ytelser enn pensjoner vil i alt vesentlig være aktuelle når det gjelder ektefeller eller samboere under 67 år.

Etter departementets syn er det i denne forbindelse hensiktsmessig med en omdisponering av § 6, slik at første ledd angir prinsippet om at supplerende stønad settes ned med inntekt både hos mottakeren selv og hos eventuell ektefelle/samboer, mens andre ledd inneholder en fullstendig oppregning av inntektstypene som er aktuelle. Bestemmelsen i nåværende første ledd bokstav b foreslås supplert, slik at den omfatter «pensjon eller andre ytingar frå folketrygda til livsopphald». Foruten uføretrygd vil dette omfatte sykepenger mv.

Som følge av den foreslåtte omdisponeringen av bestemmelsen, bør også henvisningene i § 5 andre og tredje ledd til oppregningen av inntektstyper i § 6 endres. Det vises nå til § 6 første ledd, mens korrekt henvisning etter den foreslåtte endringen vil være § 6 andre ledd.

Det vises til lovforslaget, lov om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg §§ 5 og 6.

8.7 Lovteknisk justering av bestemmelsen om rett til sykepenger på grunnlag av dagpenger under arbeidsløshet

Med hjemmel i folketrygdloven § 8-49 annet ledd, kan det gis sykepenger til personer som mottar dagpenger, og sykepenger beregnes da på grunnlag av dagpengene. Personer som deltar i arbeidsrettede tiltak, kan motta tiltakspenger under deltakelsen, eller de kan velge å beholde dagpenger under tiltaksdeltakelsen dersom de fyller vilkårene for rett til dagpenger. De som mottar tiltakspenger, kan i en nærmere bestemt periode fortsatt motta tiltakspenger ved sykdom. Etter utløpet av perioden kan de med hjemmel i folketrygdloven § 8-49 tredje ledd, motta sykepenger, dersom kravet til minsteinntekt i henhold til folketrygdloven § 4-4 er oppfylt.

Bestemmelsen i gjeldende § 8-49 tredje ledd gjelder i dag personer som mottar stønad under arbeidsmarkedsopplæring etter lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester §§ 12 og 13. Ny forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv. trådte i kraft 1. januar 2014. På bakgrunn av dette er henvisningen upresis slik den står nå. Departementet foreslår derfor at § 8-49 tredje ledd oppdateres i samsvar med det som er gjeldende regelverk. Endringen er kun av lovteknisk karakter og vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 8-49 tredje ledd.