9 Endringer i lovgivningen om samordning av pensjons- og trygdeytelser

9.1 Innledning og bakgrunn

I dette kapitlet foreslås det endringer i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner, lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for sivilpersoner og hjemmestyrkepersonell og lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd. Endringene skyldes omleggingen av uføreordningene i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene til nettoordninger, og innføringen av ny uføretrygd i folketrygden.

Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (heretter kalt samordningsloven) omfatter fire hovedgrupper pensjonsordninger og trygder: folketrygden, personskadetrygdene (pensjon etter særlovgivningen om yrkesskadetrygd og krigspensjonering), de offentlige tjenestepensjonsordningene og ordninger som yter avtalefestet pensjon. Samordningsloven regulerer hvor mye samlet pensjon en person kan få samtidig fra to eller flere av de nevnte pensjons- og trygdeordningene. Det finnes også bestemmelser om samordning i lovgivningen om krigspensjonering og yrkesskadetrygd.

I avsnitt 9.2 foreslår departementet endringer i samordningslovens omfangsbestemmelser fordi uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene legges om til nettopensjoner. Av samme grunn er det nødvendig med justeringer i reglene for samordning der en person har rett til pensjon fra flere tjenestepensjonsordninger og samordning av tjenestepensjon med personskadetrygd, se avsnitt 9.3.

Personskadetrygdene er bruttopensjoner som skal samordnes med folketrygden, herunder i enkelte tilfeller med den nye uføretrygden. Videre vil det være bruttopensjoner fra tjenestepensjonsordningene som skal samordnes med uføretrygd fra folketrygden. Det gjelder alderspensjon før 67 år ved særaldersgrense og bruttoberegnede enke- og enkemannspensjoner, se avsnitt 9.4.

I avsnitt 9.5 foreslår departementet enkelte andre justeringer i samordningsloven.

Det vil bli gitt forskrifter med overgangsregler for samordning av pensjoner som utbetales når endringene i lovgivningen om uføreytelsene i de offentlige tjenestepensjonsordningene, folketrygden og lovgivningen om personskadetrygd trer i kraft. Et utkast til forskrift er sendt på høring 21. mars 2014.

9.2 Justering av omfangsbestemmelsene i samordningsloven

Samordningsloven kapittel I inneholder lovens omfangsbestemmelser. I § 1 gis det en oversikt over de ulike typer pensjons- og trygdeordninger som er omfattet av loven. Bestemmelsene i § 1 suppleres av § 3 der det blant annet framgår at enke- og enkemannspensjoner beregnet som nettoytelser fra Statens pensjonskasse og tilsvarende ordninger ikke omfattes av samordningsloven, bortsett fra bestemmelsene om samordning av flere tjenestepensjoner etter kapittel II.

De nye nettoberegnede uførepensjonene i offentlige tjenestepensjonsordninger skal ikke samordnes med blant annet pensjoner fra folketrygden. På samme måte som for enke- og enkemannspensjoner som er beregnet som nettoytelser, skal bare samordningsloven kapittel II om samordning av flere tjenestepensjoner komme til anvendelse, og det er nødvendig å presisere dette i loven. Bestemmelsene i kapittel II vil ofte ikke ha betydning i dag, da de fleste offentlige tjenestepensjonsordningene er omfattet av en overføringsavtale, som blant annet innebærer at det ikke skjer noen innbyrdes samordning av tjenestepensjoner.

Det vil fortsatt kunne ytes enkelte uførepensjoner som i prinsippet er bruttopensjoner og som skal omfattes av samordningsloven, se avsnitt 9.3 og 9.4 om hvilke samordningsregler som er aktuelle. Dette gjelder pensjoner der det ikke ytes uføreytelse fra folketrygden fordi inntektsevnen ikke er tilstrekkelig nedsatt. For disse pensjonene gis det et tillegg til de ordinære satsene, jf. lov om Statens pensjonskasse § 28 andre ledd slik den lyder etter endringslov 7. mars 2014 nr. 5. Departementet foreslo i høringsnotatet at det presiseres i samordningsloven § 3 at disse pensjonene, som i realiteten er bruttopensjoner, omfattes av samordningsregelverket, mens uførepensjonene for øvrig er nettopensjoner og bare skal omfattes av lovens kapittel II om samordning av tjenestepensjoner.

Statens pensjonskasse (SPK) har enkelte merknader til forslaget til omfangsbestemmelser. SPK viser blant annet til at begrepene brutto- og nettopensjoner ikke framgår av lov om Statens pensjonskasse. Pensjonskasseforeningen bemerker at tjenestepensjonen vil måtte betraktes som et bruttoprodukt der uføregraden er lavere enn folketrygdens dekningsområde.

Departementet finner det hensiktsmessig at det i relasjon til samordningsreglene klart sondres mellom brutto- og nettopensjoner. Nettopensjonene omfattes bare av lovens kapittel II om samordning av tjenestepensjoner, mens bruttopensjonene i prinsippet omfattes av hele samordningsregelverket.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 3.

9.3 Samordning av tjenestepensjoner og av tjenestepensjon med personskadetrygd

9.3.1 Samordning av tjenestepensjoner

Samordningsloven kapittel II skal fortsatt gjelde for nettoberegnede uførepensjoner når det ytes nettopensjon fra flere tjenestepensjonsordninger. Tilsvarende gjelder hvis det ytes bruttopensjoner fra begge ordningene, slik tilfellet vil være når det ytes alderspensjoner.

Samordningsloven § 10 gjelder samordning av uførepensjon og alderspensjon fra tjenestepensjonsordninger. Samordning skal foretas på samme måte som når det ytes to alderspensjoner, jf. samordningsloven § 7, det vil si at samlet pensjon ikke skal overstige et nærmere bestemt pensjonsmaksimum. I dag vil begge pensjonene være bruttopensjoner.

Når uførepensjoner fra offentlig tjenestepensjonsordninger legges om til nettopensjoner, skal de ikke samordnes med folketrygden og heller ikke med annen tjenestepensjon beregnet som bruttopensjon.

Departementet foreslo i høringsnotatet at samordningsloven § 10 justeres slik at den bare omfatter uførepensjon beregnet som bruttopensjon. Det vil si pensjon som ytes med tillegg til de ordinære satsene fordi det ikke foreligger rett til uføreytelser fra folketrygden på grunn av lave uføregrader.

Enkelte høringsinstanser har kommentert samordningen mellom flere tjenestepensjoner. Blant annet uttaler Statens pensjonskasse at de forstår det slik at all samordning uførepensjoner imellom skal skje etter samordningsloven § 7, jf. § 9. Departementet vil bemerke at samordningsloven § 9 gjelder samordning av flere uførepensjoner fra tjenestepensjonsordninger. Det er meningen at bestemmelsen skal komme til anvendelse når det enten foreligger flere bruttoberegnede uførepensjonen eller flere nettoberegnede uførepensjoner. Kommunal Landspensjonskasse legger til grunn at en bruttoberegnet tjenestepensjon ikke skal samordnes med en nettoberegnet uførepensjon. Departementet vil for ordens skyld ta inn en presisering av dette i loven.

Departementet foreslår at samordningsloven § 10 justeres slik at den bare omfatter uførepensjon som er beregnet som bruttopensjon.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 9 andre punktum og § 10 første punktum.

9.3.2 Samordning av tjenestepensjon med personskadetrygd

Bestemmelsene om samordning av tjenestepensjon med personskadetrygd gjelder forskjellige kombinasjoner av personskadetrygd og tjenestepensjon, det vil si uføre- eller etterlattepensjon fra personskadetrygdene, og uføre-, alders- og etterlattepensjoner fra offentlig tjenestepensjon.

Samordningen foretas også i disse tilfellene ved at samlet pensjon ikke skal overstige et pensjonsmaksimum. Det overskytende skal gå til fradrag i tjenestepensjonen.

Departementet foreslo i høringsnotatet at de nye netto uførepensjonene fra de offentlige tjenestepensjonsordningene ikke skal inngå i samordningen. Ingen av høringsinstansene har hatt merknad til departementets forslag til teknisk justering av de aktuelle samordningsbestemmelsene.

Departementet foreslår at de aktuelle bestemmelsene justeres slik at de bare omfatter uførepensjon som er beregnet som bruttopensjon, det vil si pensjoner som ytes med tillegg til de ordinære satsene fordi det ikke foreligger rett til uføreytelser fra folketrygden på grunn av lave uføregrader.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 16 nr. 1 første punktum og § 17 bokstav b.

9.4 Samordning av personskadetrygd og tjenestepensjon med uføretrygd fra folketrygden

9.4.1 Samordning av personskadetrygd med uføretrygd

Regler om samordning av pensjoner fra personskadetrygd med tilleggspensjon og særtillegg fra folketrygden framgår av de enkelte lovene om personskadetrygd, det vil si lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner og lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner og lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd. Regler om samordning av pensjoner fra personskadetrygden med grunnpensjon fra folketrygden framgår av samordningsloven.

Som hovedregel skal hele tilleggspensjonen og særtillegget gå til fradrag i pensjonen fra personskadetrygden. Fullt fradrag for grunnpensjonen fra folketrygden er ¾ av grunnbeløpet. Samordningsfradraget i arbeidsavklaringspenger fra folketrygden skal som hovedregel utgjøre den del av arbeidsavklaringspengene som overstiger grunnbeløpet. I tillegg skal det gjøres fradrag med ¾ av folketrygdens grunnbeløp etter samordningsloven.

Uføretrygden fra folketrygden vil ikke lenger inneholde elementene grunnpensjon og tilleggspensjon, men vil bli beregnet som 66 prosent av et beregningsgrunnlag. Det vil si at den beregnes på tilsvarende måte som arbeidsavklaringspenger.

Det er i dag ca 70 personer som har pensjon fra personskadetrygd og som er under 67 år, disse vil få pensjonene omregnet og omfattes ikke av reglene som foreslås her.

Pensjonene fra personskadetrygdene er under utfasing. Krigspensjonene omfatter personskader som oppsto som følge av andre verdenskrig, og pensjoner etter særlovgivningen om yrkesskadetrygd omfatter skadetilfeller som inntraff før 1971.

Departementet foreslo i høringsnotatet at samordningen av pensjon fra personskadetrygd for nye tilfeller med uføretrygd fra folketrygden, skal skje på samme måte som for arbeidsavklaringspenger.

Arbeidstakerorganisasjonene, Landslaget for offentlige pensjonister, og Forsvar offentlig pensjon uttaler at de foreslåtte samordningsreglene vil føre til reduksjon i samlet ytelse etter skatt. De uttrykker at samordningen ikke tar hensyn til at ytelsen etter samordning nå skal beskattes som lønn, og ber om at det gjøres tilpasninger i samordningen (reduksjon i samordningsfradraget) som sikrer samme ytelsesnivå etter skatt som før 2015.

Departementet vil presisere at det legges opp til at de som allerede har pensjon fra personskadetrygdene og uførepensjon fra folketrygden vil få ytelsene videreført etter bestemmelser som vil bli gitt i forskrift. Endringen i samordningsreglene vil derfor gjelde svært få tilfeller.

Departementet opprettholder forslaget om at samordningsfradraget for uføretrygd fra folketrygden som hovedregel skal utgjøre den del av uføretrygden som overstiger grunnbeløpet. I tillegg skal det gjøres fradrag med ¾ av grunnbeløpet. Det foreslås for øvrig enkelte lovtekniske justeringer i de bestemmelsene som omfatter samordning i lovene om personskadetrygdene.

Det vises til lovforslaget, lov om krigspensjonering for militærpersoner § 18 nr. 1, lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner § 23 nr. 1, lov om yrkesskadetrygd § 12 nr. 3 og § 19 nr. 1 og samordningsloven § 20.

9.4.2 Samordning av alderspensjon som ytes før 67 år med uføretrygd fra folketrygden

9.4.2.1 Departementets forslag i høringsnotatet

I en del tilfeller yter tjenestepensjonsordningene alderspensjon etter særaldersgrenser, for eksempel fra fylte 60 eller 65 år. Dersom det ytes uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen, faller den bort fra aldersgrensen, og pensjonisten får alderspensjon. Dermed vil man ha en kombinasjon av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og uførepensjon fra folketrygden. I dag består uførepensjonen fra folketrygden, som tjenestepensjonen samordnes med, av grunnpensjon og tilleggspensjon (og eventuelt særtillegg). Ved full opptjening er samordningsfradraget som hovedregel ¾ av grunnbeløpet i folketrygden og hele tilleggspensjonen.

Når det innføres uføretrygd i folketrygden, blir beregningen av ytelsen lagt om. Den skal som hovedregel utgjøre 66 prosent av et beregningsgrunnlag.

Departementet foreslo i høringsnotatet at samordningsfradraget ved full uførhet skal utgjøre uføretrygden med fradrag av ¼ av folketrygdens grunnbeløp. Samordningsreglene vil da bli som for samordning med arbeidsavklaringspenger, som beregnes på tilsvarende måte som den nye uføretrygden.

Dersom pensjonisten er en gjenlevende ektefelle, forslo departementet at gjenlevendetillegget i uføretrygden ikke skal gå til fradrag i alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen. Det ble vist til at en eventuell økt tilleggspensjon etter dagens regler som skyldes en avdød ektefelles opptjening, holdes utenfor samordningen.

9.4.2.2 Høringsinstansenes synspunkter

Arbeidstakerorganisasjonene, Landslaget for offentlige pensjonister og Forsvar offentlig pensjon uttaler at de foreslåtte samordningsreglene nominelt sett gir en tilsvarende samordningsregel som dagens system. Etter skatt vil derimot samlet ytelsesnivå bli redusert. De oppfatter det som et brudd på forutsetningene om full kompensasjon ved overgangen til ny uføretrygd i folketrygden. De ber om at samordningsreglene endres slik at en unngår reduksjon i ytelsen ved overgang til lønnskatt, både for dagens pensjonister og for nye samordningssaker etter innføring av ny uføretrygd.

Forsvarets Seniorforbund (FSF) uttaler seg om flere forhold når det gjelder særaldersgrenser og overgang fra uførepensjon til alderspensjon. FSF påpeker også at det ikke foreligger samordningsregler for årskull fra om med 1954-kullet.

Statens pensjonskasse har enkelte bemerkninger av mer teknisk art. Kommunal Landspensjonskasse (KLP) stiller spørsmål om hvordan trygdetid skal påvirke samordningen. KLP forutsetter at samordningsfradraget på ¾ grunnbeløp, etter samordningslovens § 19 skal følge dagens regler, dvs. forholdsmessig redusert etter uføregrad, deltid og trygdetid.

KLP stiller spørsmål ved om en forholdsmessig reduksjon av samordningsfradraget skal skje etter uføregraden eller utbetalingsgraden i de tilfellene hvor utbetalingsgraden avviker fra den fastsatte uføregraden.

9.4.2.3 Departementets vurdering og forslag

De foreslåtte samordningsreglene vil, som enkelte høringsinnstanser påpeker, i mange tilfeller gi noe lavere samlet ytelse etter skatt enn dagens regler ville gitt. Departementet understreker at de foreslåtte samordningsreglene gjelder for nye tilfeller, og at det vil bli gitt særskilte regler for løpende ytelser i forskrift. Departementet mener derfor at dagens regler ikke bør tillegges vesentlig betydning. Departementet mener at det er mer relevant å sammenligne denne gruppen med hva personer som når særaldersgrensen uten å ha vært uføre, får i ytelse etter skatt.

De som når særaldersgrensen uten å ha vært uføre, får en bruttoberegnet alderspensjon på 66 prosent uten noen samordningsfordeler. Denne ytelsen skattlegges med lavere trygdeavgift og lavere minstefradrag enn lønnsinntekt, og dermed også uføretrygd. Med en 66 prosent ytelse pluss ¼ grunnbeløp i samordningsfordel vil uføre som når særaldersgrensen komme om lag likt ut som ikke-uføre som når særaldersgrensen etter skatt. De som når særaldersgrensen som uførepensjonister har en noe høyere samlet ytelse før skatt og noe strengere skatteregime enn ikke-uføre som når særaldersgrensen. De har noe lavere ytelse før skatt, men litt gunstigere skatteregime.

Departementet opprettholder på denne bakgrunn forslaget i høringsnotatet.

Departementet har vurdert KLPs merknader når det gjelder trygdetid og foreslår at det presiseres i loven at det skal tas hensyn til trygdetid i samordningen.

Departementet foreslår at dersom uføretrygden gis for mindre enn full trygdetid, skal samordningsfradraget for uføretrygden reduseres forholdsmessig. Dette foreslås gjennomført ved at det gjøres et samordningsfradrag på ¾ grunnbeløp, justert for trygdetid og deretter med den del av uføretrygden som overstiger grunnbeløpet, justert for trygdetid.

Departementet vil presisere at samordningsreglene for øvrig følger samordningsreglene for arbeidsavklaringspenger. Det vil si at samordningsfradraget for grunnbeløpet reduseres forholdsmessig ved deltid, og at samordningsfradraget reduseres forholdsmessig ved redusert tjenestetid.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven § 23 nr. 1 nytt tredje ledd.

Eksemplene, boks 9.1 og 9.2 under, illustrerer samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning (ved særaldersgrense) med uføretrygd fra folketrygden.

9.4.3 Samordning av enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden til gjenlevende ektefelle

9.4.3.1 Gjeldende hovedprinsipper for samordning med uførepensjon

Som hovedregel er enke- og enkemannspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning utformet som en nettopensjon (9 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag) som ikke skal samordnes med andre pensjoner. Som en overgangsordning ytes det fortsatt enke- og enkemannspensjon som bruttopensjon med 39,6 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag. Disse samordnes med blant annet uførepensjon fra folketrygden. Bruttopensjonene er under utfasing, og i løpet av få år vil det ikke lenger ytes bruttopensjoner til enker og enkemenn under 67 år, som også kan ha uføretrygd fra folketrygden.

Bruttopensjonene er enten behovsprøvde eller ikke-behovsprøvde. De siste er tilfeller der avdøde var medlem av tjenestepensjonsordningen før 1. oktober 1976. For disse pensjonistene er det videreført gunstige regler som opprinnelig gjaldt i tjenestepensjonsordningene da familiemønsteret var annerledes enn i dag.

Uførepensjon fra folketrygden består i dag av en grunnpensjon og en tilleggspensjon (eventuelt særtillegg). Tilleggspensjonen beregnes på grunnlag av egen opptjening av pensjonspoeng, eller 55 prosent av summen av egen og avdødes tilleggspensjon (kombinert tilleggspensjon) dersom dette gir høyere pensjon. Det gjelder en rekke detaljerte regler om samordning, der det tas det hensyn til tjenestetid, uføregrad, deltidsprosent og om inntekten er pensjonsgivende både i tjenestepensjonen og i folketrygden. Disse reglene omtales ikke nærmere. Nedenfor gis det en oversikt over hovedprinsipper for samordning av bruttoberegnede enke- og enkemannspensjoner med uførepensjon fra folketrygden.

De behovsprøvde enke- og enkemannspensjonene samordnes med uførepensjon fra folketrygden ved at det i tillegg til et fradrag for grunnpensjonen på ¾ av folketrygdens grunnbeløp (samordningsloven § 19 andre ledd, jf. første ledd nr. 1) skal gjøres fradrag med 55 prosent av den tilleggspensjonen som medlemmet av tjenestepensjonsordningen (det vil si den avdøde) har tjent opp (samordningsloven § 23 nr. 2 andre ledd første punktum). Samordningsfradraget for tilleggspensjonen er dermed uavhengig av den (høyere) tilleggspensjonen som utbetales. Dette gjelder uansett om tilleggspensjonen er beregnet på grunnlag av pensjonistens egen opptjening eller er en kombinert tilleggspensjon (55 prosent av summen av egen og avdødes tilleggspensjon). Dersom enke- eller enkemannspensjonen er avkortet for arbeidsinntekt, skal samordningsfradraget avkortes tilsvarende.

Enke- og enkemannspensjoner som ikke skal behovsprøves, samordnes med uførepensjon fra folketrygden etter den såkalte fridelsregelen. Den innebærer at den tilleggspensjonen som enken eller enkemannen selv har opptjent, i sin helhet betraktes som en fridel og holdes utenfor samordningen. Dersom tilleggspensjonen for eksempel er en kombinert tilleggspensjon (55 prosent av summen av egen og avdødes tilleggspensjon), skal samordningsfradraget utgjøre denne tilleggspensjonen fratrukket pensjonistens egenopptjente tilleggspensjon (samordningsloven § 23 nr. 2 tredje ledd). Det gjøres også fradrag for grunnpensjonen med ¾ av folketrygdens grunnbeløp (samordningsloven § 19 andre ledd, jf. første ledd nr. 1).

9.4.3.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet viste i høringsnotatet til at det er foreslått at det videreføres en gjenlevendefordel i uføretrygden, der det tas utgangspunkt i 50 prosent av summen av den gjenlevendes uføretrygd og den uføretrygd den avdøde hadde eller ville hatt. Differansen mellom denne summen og gjenlevendes egen uføretrygd utbetales som et gjenlevendetillegg til uføretrygden.

Departementet foreslo at dagens samordningsregler videreføres så langt det er mulig, men tilpasses at beregningsreglene for uføreytelsen og gjenlevendefordelen er lagt om. For de behovsprøvde enke- og enkemannspensjonene innebærer det at det gjøres fradrag med den delen av uføretrygden til den avdøde som er lagt til grunn ved beregning av gjenlevendetillegget i folketrygden, det vil si 50 prosent av avdødes faktiske eller beregnede uføretrygd. Her vil 50 prosent av avdødes faktiske eller beregnede uføretrygd være i størrelsesorden det 55 prosent av tilleggspensjonen til avdøde pluss ¾ grunnbeløp utgjør i dagens samordning. Det vil derfor være urimelig å trekke ¾ grunnbeløp utover dette. I dagens system er den delen av uførepensjonen som en kan avledes fra avdødes opptjening gitt ved grunnpensjonen til avdøde pluss 55 prosent av tilleggspensjonen til avdøde. I de foreslåtte reglene for nytt gjenlevendetillegg er den delen av uførepensjonen som kan avledes fra avdødes opptjening gitt ved 50 prosent av den faktiske eller beregnede uføretrygden til avdøde.

Boks 9.3 illustrerer samordning av behovsprøvd enke- og enkemannspensjoner fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd.

Når det gjelder enke- og enkemannspensjoner som ikke skal behovsprøves, viste departementet til at gjenlevendetillegget som er foreslått, beregnes som 50 prosent av summen av avdødes og gjenlevendes uføretrygd, fratrukket gjenlevendes egen uføretrygd. Fridelsregelen kan dermed videreføres ved samordning av disse pensjonene ved at det gjøres fradrag med gjenlevendetillegget til uføretrygden, i tillegg til ¾ av folketrygdens grunnbeløp. Her kan det fremstå noe vilkårlig å gjøre et fradrag på ¾ grunnbeløp, ettersom uføretrygden ikke lenger er bygget opp av en grunnpensjon. Dette er likevel ikke urimelig, sett i lys av dagens samordningsregler. I dagens samordning er det selve gjenlevendefordelen (den økte uførepensjonen som kommer av at den uføre er gjenlevende ektefelle) pluss ¾ grunnbeløp som går til samordning. For å videreføre samordningsreglene så langt det er mulig argumenterte departementet i høringsnotatet for at samordningen med det nye gjenlevendetillegget gjøres på samme måte, dvs. at det er selve gjenlevendetillegget pluss ¾ grunnbeløp som går til samordning.

Boks 9.4 illustrerer samordning av ikke-behovsprøvd enke- og enkemannspensjoner fra offentlig tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden.

9.4.3.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidstakerorganisasjonene, Landslaget for offentlige pensjonister, og Forsvar offentlig pensjon stiller spørsmål til samordningsfradraget på ¾ grunnbeløp for de ikke behovsprøvde enke- og enkemannspensjonene. De uttrykker at dette ekstra fradraget er ubegrunnet og ber om at det tas ut av reglene. De viser videre til at det ikke foreslås et tilsvarende samordningsfradrag for de behovsprøvde enke- og enkemannspensjonene. Disse høringsinstansene uttaler videre at samordningen innebærer en svekket samlet ytelse etter skatt, siden samordningsreglene bare forholder seg til nominelle ytelser og ikke justerer for skatteøkningen ved overgang til lønnsskatt. De ber om at det legges inn en ekstra reduksjon i samordningsfradraget for å sikre uendret ytelsesnivå etter skatt.

Statens pensjonskasse uttaler at de legger til grunn at et fradrag på 50 prosent av avdødes uføretrygd fanger opp det tidligere fradraget på ¾ grunnbeløp for behovsprøvde etterlattepensjoner. De uttaler at dette med fordel kan forklares i proposisjonen, særlig fordi fradraget for ¾ grunnbeløp videreføres for den ikke-behovsprøvde pensjonen.

Kommunal Landspensjonskasse tar opp en del problemstillinger vedrørende fraskilte uførepensjonister med etterlatterettigheter i offentlig tjenestepensjon.

Gabler AS peker på at man kan ha tilfeller der enken eller enkemannen har kombinasjonen egenopptjent alderspensjon med særaldersgrense og etterlattepensjon i tjenestepensjonen, samt uføretrygd og gjenlevendetillegg i folketrygden. Begge ytelsene fra tjenestepensjonen skal da samordnes. Gabler AS antar at man viderefører dagens regelverk om at de totale samordningsfradragene i tjenestepensjonene i disse tilfellene skal begrenses til et gitt maksimum.

9.4.3.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet viser til at 50 prosent av avdødes faktiske eller beregnede uføretrygd vil være i samme størrelsesorden som 55 prosent av det tilleggspensjonen til avdøde pluss ¾ grunnbeløp utgjør i dagens samordning. Det vil derfor være urimelig å trekke ¾ grunnbeløp utover dette i de behovsprøvde enke- og enkemannspensjonene. Departementet opprettholder forslaget i høringsnotatet om at de behovsprøvde enke- og enkemannspensjonene samordnes med uføretrygd fra folketrygden ved at det gjøres fradrag med 50 prosent av avdødes faktiske eller beregnede uføretrygd. Det gjøres ikke fradrag for grunnpensjonen. Departementet mener at den foreslåtte samordningen viderefører prinsippene i dagens samordning på en god måte.

Enkelte høringsinstanser har stilt spørsmål ved fradraget på ¾ grunnbeløp i samordningen av de ikke- behovsprøvde enke- og enkemannspensjonene. Departementet vil påpeke at det trekkes ¾ grunnbeløp i dagens samordning og mener at det bør videreføres. Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om at enke- og enkemannspensjoner som ikke skal behovsprøves, samordnes med uføretrygd fra folketrygden ved at det gjøres fradrag med gjenlevendetillegget til uføretrygden, i tillegg til ¾ av folketrygdens grunnbeløp.

Det vises til lovforslaget, samordningsloven ny § 23 a.

Departementet viser til at det er framkommet synspunkter når det gjelder samordning av pensjonene til fraskilte uførepensjonister med etterlatterettigheter i offentlig tjenestepensjon. Det er også stilt spørsmål om samordningen når enken eller enkemannen har en egen bruttoberegnet tjenestepensjon og uføretrygd. Departementet vil vurdere disse spørsmålene, blant annet om de kan reguleres i forskrift.

9.5 Andre justeringer i samordningsloven

9.5.1 Opphevelse av bestemmelser om samordning av uførepensjon etter 67 år

Samordningsloven § 24 nr. 2 har bestemmelser som gjelder samordning av uførpensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden etter fylte 67 år. I første ledd presiseres det at samordningen skal skje på samme måte som alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen samordnes med alderspensjon fra folketrygden. Andre ledd gjelder samordning av skjermingstillegg etter folketrygdloven § 19-9 bokstav a, som skal skjerme uføre for en del av effekten av levealdersjusteringen, og som ytes som et tillegg til uføres alderspensjon fra folketrygden ved fylte 67 år.

Ved lov av 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) er det bestemt at overgangen fra uførepensjon til alderspensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene skal skje senest ved 67 år. Dermed vil det ikke lenger ytes uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger etter fylte 67 år. Samordningsloven § 24 nr. 2 vil ikke lenger være relevant, og departementet foreslår at den oppheves. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader. Det vises til lovforslaget.

9.5.2 Utveksling av opplysninger mellom pensjons- og trygdeordninger

I samordningsloven § 27 er det gitt regler om pensjons- og trygdeordningenes plikt til å innhente nødvendige opplysninger for å avgjøre om lovens bestemmelse kommer til anvendelse (nr. 1), og utveksling av opplysninger mellom ordningene uten hinder av taushetsplikt (nr. 2). Bestemmelsene omfatter også opplysninger om endringer eller bortfall av ytelser som ikke følger av samordningsloven, men etter bestemmelser i den enkelte pensjons- og trygdordning. Det er gitt en utfyllende forskrift om registrering og utveksling av opplysninger (meldesystemet).

Etter at uføreordningen i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene er lagt om til nettoordninger, skal uførepensjonen fra disse ordningene som hovedregel ikke lenger samordnes med folketrygdens ytelser. Dette innebærer at de offentlige tjenestepensjonsordningene både vil ha pensjoner som skal samordnes etter samordningsloven og pensjoner som er nettopensjoner og der samordningsloven bare gjelder i svært begrenset omfang. Dette gjelder også i dag fordi mange enke- og enkemannspensjoner er nettoberegnede, se samordningsloven § 3.

Også i tilfeller hvor det ytes netto uførepensjoner og netto enkepensjoner er det behov for opplysninger om at pensjonene innvilges, endres eller opphører.

Departementet foreslår i høringsnotatet at bestemmelsen om utveksling av opplysninger uten hinder av taushetsplikt justeres, slik at det klargjøres at dette også gjelder tilfeller der det ikke skal samordnes etter samordningsloven.

Statens Pensjonskasse bemerker at de foreslåtte endringene om meldingsutveksling mellom de offentlige tjenestepensjonsordningene, hjemmel for innhenting av inntektsopplysninger, og regler om inndriving av for mye utbetalt uførepensjon er avgjørende for en effektiv forvaltning av de nye uførereglene.

Gabler AS påpeker at en smidig prosess for informasjonsinnhenting er helt vesentlig for at løsningen som skisseres skal fungere.

Pensjonskasseforeningen støtter forslaget til justering av samordningslovens § 27 og uttrykker at dette er en grunnleggende forutsetning for at regelverket skal kunne anvendes i praksis.

Departementet foreslår en justering av samordningsloven § 27 slik at den også gjelder tilfeller der det ikke skal foretas samordning etter samordningsloven. Det vises til lovforslaget.

9.5.3 Tekniske justeringer

I høringsnotatet er det foreslått enkelte tekniske justeringer i samordningsloven fordi uførepensjonen i de offentlige tjenestepensjonsordningene er lagt om til nettopensjon, og fordi det er innført uføretrygd i folketrygden. I tillegg til bestemmelser som er omtalt i kapitlet her, gjelder dette samordningsloven §§ 19 til 22. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader. Det vises til lovforslaget.