7 Skjermingstillegget til uføres alderspensjon

7.1 Innledning

I dette kapitlet foreslår departementet at uføre født fra og med 1948 ikke skal gis skjermingstillegg til alderspensjonen. Forslaget er en oppfølging av Sundvolden-erklæringen der det heter at Regjeringen vil «levealdersjustere uføres alderspensjon på lik linje med øvrige pensjonister».

7.2 Gjeldende rett

Ved behandlingen av Prop. 130 L (2010–2011) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) vedtok Stortinget at uføre som er født i årene 1944–1951 skal få et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra fylte 67 år, jf. lov 16. desember 2011 nr. 59. Regler om et slikt tillegg ble gitt i folketrygdloven § 19-9 a. Tillegget skal skjerme uføre for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjustering. Ved gradert uførepensjon reduseres tillegget forholdsmessig.

Skjermingstillegget til uføres alderspensjon innebærer at årlig alderspensjon for 1944-kullet blir 0,25 prosent høyere enn den ville vært uten skjerming. For 1945-kullet blir virkningen om lag 0,5 prosent, osv. For de årskullene som omfattes, innebærer skjermingen at virkningen av levealdersjustering om lag halveres.

Gjennomsnittlig, årlig skjermingstillegg per mottaker anslås til 945 kroner i 2013. Med gjeldende grunnbeløp (G) anslås gjennomsnittlig skjermingstillegg å øke til 1165 kroner i 2014.

7.3 Departementets vurderinger og forslag

Innføringen av en midlertidig skjermingsordning for uføre født i årene 1944–1951 ble begrunnet med at helt uføre ikke har de samme mulighetene som arbeidsføre til å kompensere for virkningen av levealdersjustering, jf. Innst. 80 L (2011–2012). Den midlertidige ordningen innebærer at uføre i de årskullene som omfattes får like høy alderspensjon som arbeidsføre som kompenserer for om lag halve effekten av levealdersjustering ved å jobbe lenger. Det er bare et mindretall av de yrkesaktive som nå står i arbeid etter fylte 67 år, og uføre får dermed nå en relativt god alderspensjon sammenliknet med yrkesaktive. Situasjonen varierer imidlertid mellom ulike grupper.

Ansatte i offentlig sektor har offentlig tjenestepensjon. Offentlig ansatte som slutter før 67 år, får en levealdersjustert alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen fra 67 år. Også uføre kan ha rett til offentlig tjenestepensjon. Skjermingsordningen gjør at uføre får en høyere samlet alderspensjon enn ikke-uføre med like høy opptjening som går av før 67 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i staten og kommunene for personer med aldersgrense 70 år er 65–66 år.

Mange i privat sektor harAFP. De som har mottatt uførepensjon etter 62 år har ikke rett til ny AFP i privat sektor. Ingen uføre som går over på alderspensjon ved 67 år kan derfor ha privat AFP i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Personer med rett til ny AFP som står i arbeid til 67 år, vil normalt få en klart høyere samlet alderspensjon enn en ufør fordi AFP kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Men de fleste går av tidligere enn 67 år. Hvordan disse kommer ut sammenliknet med uføre, avhenger både av hvor høy opptjening de har og av hvor tidlig de går av.

Personer i privat sektor som ikke har AFP, må stå i arbeid til 67 år for å få en like høy årlig aldrepensjon som uføre. De som går av tidlig, vil få en klart lavere alderspensjon enn uføre. I Prop. 130 L (2010–2011) heter det at en ufør som går over på alderpensjon som 67-åring, vil få om lag 30 prosent høyere årlig pensjon enn en arbeidsfør med samme opptjening som går av med tidligpensjon ved fylte 62 år.

Samlet synes det klart at uføre, selv uten skjermingstillegg til alderspensjonen, på kort sikt får en relativt god alderspensjon sammenliknet med den alderspensjonen de som ikke blir uføre får. Departementet foreslår på denne bakgrunn at uføre ikke skal gis skjermingstillegg ved overgang til alderspensjon. Departementet mener at uføre som har gått over på alderspensjon og har fått innvilget et skjermingstillegg, skal få beholde dette. Videre mener departementet at uføre i hvert årskull skal behandles likt. Departementet foreslår at loven endres slik at skjermingstillegget ikke gis til uføre født i årene 1948–1951. Forslaget har dermed ingen betydning for de som allerede mottar skjermingstillegg eller personer født i 1947 som får skjermingstillegg i løpet av 2014 eller januar 2015.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 19-9 a.

Virkningen av levealdersjustering er relativt liten hvert enkelt år, men den kan bli vesentlig over tid dersom levealderen øker slik befolkningsframskrivningene viser. Det er grunn til å vente at arbeidsføre på lang sikt vil kompensere for virkningen gjennom å stå lenger i arbeid. Selv om uføre på kort sikt får en god alderspensjon sammenliknet med de som ikke blir uføre, kan dette dermed endres over tid. Departementet legger til grunn at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til den alderspensjonen arbeidsføre får, og det kan derfor senere bli behov for å vurdere reglene for alderspensjon til uføre på nytt.

7.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Utgiftene til skjermingstillegg anslås til 45 mill. kroner i 2013 og 79 mill. kroner i 2014, gitt gjeldende grunnbeløp. Forslaget om å avvikle skjermingstillegget for nye tilfeller fra og med 1948-kullet, vil ha budsjettvirkning fra og med februar 2015 og anslås å gi en innsparing i 2015 på 25 mill. kroner. Innsparingen vil øke til 272 mill. kroner i 2019, som er det første året med helårsvirkning for alle årskullene til og med 1951-kullet.