Prop. 66 L (2013–2014)

Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Uføretrygd i folketrygden

Regler om uføretrygd i folketrygden ble fastsatt ved lov 16. desember 2011 nr. 59 om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), jf. Prop. 130 L (2010–2011) og Innst. 80 L (2011–2012). Endringene er ikke trådt i kraft, men det tas sikte på at endringene trer i kraft fra 1. januar 2015.

Det ble vedtatt å legge om uføreordningen i folketrygden slik at den i større grad enn i dag erstatter den inntekten som faller bort på grunn av uførheten. Uføretrygden skal beregnes som 66 prosent av tidligere inntekt. Gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppsto skal legges til grunn for beregningen. Inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet regnes med. Minste årlige ytelse er 2,28 ganger grunnbeløpet for gifte og samboende og 2,48 ganger grunnbeløpet for enslige. Den særlige minstesikringen for unge uføre er noe høyere. Uføretrygden skattlegges som lønn. Gjennomsnittlig uføretrygd blir noe høyere etter skatt enn ved en videreføring av dagens ordning. Personer som mottar uførepensjon før den nye ordningen trer i kraft, vil få ytelsen omregnet til uføretrygd slik at alle som mottar full uførepensjon, og som ikke har andre inntekter eller fradrag utover standardfradrag, får en ytelse etter skatt på samme nivå som dagens uførepensjon.

Det er et vilkår for rett til uføretrygd at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom, skade eller lyte. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger når kravet om uføretrygd settes fram, er det tilstrekkelig at inntektsevnen er nedsatt med minst 40 prosent. Det fastsettes en uføregrad ved å sammenlikne inntektsnivået før uførheten med inntektsnivået etter uførheten. Når uføregraden fastsettes, skal det videre fastsettes en inntektsgrense. Inntektsgrensen skal svare til inntekt etter uførhet tillagt 40 prosent av grunnbeløpet per kalenderår. Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, tillegges i stedet 60 000 kroner per kalenderår til og med året 2018. Dersom mottakeren av uføretrygden har en inntekt som overstiger inntektsgrensen, skal uføretrygden reduseres på bakgrunn av den delen av inntekten som er høyere enn inntektsgrensen. Reduksjonen skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med forholdet mellom vedkommendes uføretrygd ved 100 prosent uføregrad og inntekten før uførheten. Innvilget uføregrad skal som hovedregel ikke endres selv om arbeidsinntekten overstiger inntektsgrensen. Dersom vedkommende har fått utbetalt for lite eller for mye uføretrygd, skal det foretas et etteroppgjør.

Før den nye uføretrygden trer i kraft, er det nødvendig med endringer og justeringer i regelverk i og utenfor folketrygden. Det er også nødvendig å fastsette forskrifter, blant annet om overgang til uføretrygd for de som mottar uførepensjon. Se nærmere avsnitt 2.3 om høring.

2.2 Ny uføreordning i de offentlige tjenestepensjonsordningene

Som en følge av endringene i folketrygdens uføreordning er det også vedtatt at uføreordningen i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene skal legges om.

Det vises til lov 7. mars 2014 nr. 5 om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning), jf. Prop. 202 L (2012–2013) og Innst. 126 L (2013–2014). I tillegg til Statens pensjonskasse omfatter lovendringene pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv., pensjonsordningen for sykepleiere og pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Uføreordningen i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene er vedtatt lagt om fra en bruttoordning til en nettoordning der pensjonen gis som et direkte tillegg til uføretrygden i folketrygden. Den nye netto uførepensjonen utgjør tre prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og en tilleggssats på 66 prosent for inntekt mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet. I tillegg gis et kronebeløp på opp til 25 prosent av grunnbeløpet, men kronebeløpet kan ikke være høyere enn 6 prosent av pensjonsgrunnlaget. For lave uføregrader der det ikke gis uføretrygd fra folketrygden, gis det et tillegg som kompenserer for manglende folketrygdytelse. Det innføres et formelt skille mellom midlertidig og varig uførepensjon, og det skal legges til grunn samme sykdomsbegrep som i folketrygden. Uførepensjonister skal gå over på alderspensjon senest ved 67 år.

Det ble vedtatt regler om avkorting av uførepensjon mot arbeidsinntekt som i hovedsak tilsvarer reglene for avkorting av den nye uføretrygden i folketrygden. Det vil si at uførpensjonen skal avkortes ved inntekt over en inntektsgrense. Innvilget uføregrad skal som hovedregel ikke endres selv om arbeidsinntekten overstiger inntektsgrensen.

Det er nødvendig med enkelte endringer og tilpasninger, blant annet i samordningsregelverket, før reglene om den nye uføreordningen for de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene kan tre i kraft.

2.3 Høring

Arbeids- og sosialdepartementet sendte 31. januar 2014 på høring to høringsnotater. Høringsnotatene ble lagt ut på departementets hjemmeside, slik at de var allment tilgjengelig. Høringsfristen ble satt til 3. mars 2014. Departementet avholdt 24. februar et åpent møte der høringsinstansene var invitert til å komme med spørsmål og synspunkter.

2.3.1 Høring av forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd

Høringen omfattet både forslag til forskrifter, herunder forskrift om omregning av uførepensjon til uføretrygd, og forslag til enkelte lovbestemmelser.

I høringsnotatet ble det blant annet foreslått å endre lovbestemmelsene for fastsetting av inntekt før uførhet, slik at den som hovedregel skal utgjøre gjennomsnittet av inntekten i de tre beste av de fem siste kalenderårene. Det ble videre foreslått midlertidige regler om et gjenlevendetillegg til uføretrygden inntil en langsiktig løsning for folketrygdens ytelser til gjenlevende er utredet og vedtatt.

Departementet foreslo nye regler for reduksjon av ytelser fra folketrygden under opphold i visse institusjoner.

Det ble også foreslått endringer i minsteytelsen til en alderspensjonist som lever sammen med en uføretrygdet og enkelte endringer av lovteknisk karakter. Departementet ba dessuten om høringsinstansenes syn på om de særlige reglene for uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle skulle oppheves.

Departementet vil vurdere innspill til forskriftsutkastene fra høringsinstansene, og tar sikte på å fastsette forskriftene slik at de kan tre i kraft fra samme tid som ny uføretrygd.

Høringsnotatet ble sendt til:

  • Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet

  • Finansdepartementet

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Kulturdepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Nærings- og fiskeridepartementet

  • Olje- og energidepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Statsministerens kontor

  • Utenriksdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Direktoratet for arbeidstilsynet

  • Finanstilsynet

  • Helsedirektoratet

  • Helsetilsynet

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Riksrevisjonen

  • Skattedirektoratet

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet

  • Universitetet i Bergen, Institutt for økonomi

  • Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet

  • Universitetet i Oslo, Økonomisk institutt

  • Universitetet i Tromsø, Institutt for rettsvitenskap

  • Oslo kommune

  • Akademikerne

  • Arbeidsforskningsinstituttet

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Arbeidsmiljøsenteret

  • Arbeidsmiljøskaddes landsforening

  • Arbeids- og velferdstilsattes yrkesorganisasjon

  • Arbeidssamvirkenes Landsforening

  • Arbeidssøkerforbundet

  • Bedriftsforbundet

  • Bransjeforeningen attføringsbedriftene i NHO

  • Den norske advokatforening

  • Den norske aktuarforening

  • Den norske dommerforening

  • Den norske legeforeningen

  • Den norske revisorforening

  • Econa

  • Fafo

  • Fagforbundet

  • Fellesorganisasjonen

  • Finansforbundet

  • Finans Norge

  • Foreningen for fangers pårørende

  • Forum for arbeid med bistand

  • Forsvar offentlig pensjon

  • Forsvarets seniorforbund

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Gabler AS

  • Handelshøyskolen BI

  • Institutt for samfunnsforskning

  • Kommunal Landspensjonskasse

  • KS

  • KS Bedrift

  • Landsforbundet mot stoffmisbruk

  • Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse

  • Landslaget for offentlige pensjonister

  • Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • LO-Kommune

  • LO-Stat

  • Nasjonalforeningen for folkehelsen

  • Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

  • Norges Bank

  • Norges Blindeforbund

  • Norges Bondelag

  • Norges Bonde- og Småbrukarlag

  • Norges Farmaceutiske Forening

  • Norges Fiskerlag

  • Norges Forskningsråd

  • Norges Handelshøyskole

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kvinne- og Familieforbund

  • Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

  • Norsk Attføringsforum

  • Norsk Pensjon AS

  • Norsk Psykologforening

  • Norsk Sykepleierforbund

  • Norsk Tjenestemannslag

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Oslo Pensjonsforsikring AS

  • Pensjonistforbundet

  • Pensjonistpartiet

  • Pensjonskasseforeningen

  • Pensjonskontoret

  • Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

  • Pensjonsordningen for sykepleiere

  • Pensjonstrygden for sjømenn

  • Rokkansenteret

  • Rådet for psykisk helse

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

  • Samfunnsøkonomene

  • Seniorenes fellesorganisasjon

  • Seniorsaken

  • Senter for seniorpolitikk

  • Statens pensjonskasse

  • Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

  • Statens seniorråd

  • Statistisk sentralbyrå

  • STAFO

  • Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning

  • Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning

  • Storebrand Livsforsikring AS

  • Sparebankforeningen i Norge

  • Unge funksjonshemmede

  • UNIO

  • Virke

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Følgende høringsinstanser har meddelt at de ikke har merknader:

  • Samferdselsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruks- og matdepartementet

  • Utenriksdepartementet

  • Statens arbeidsmiljøinstitutt

  • Norges Bank

  • Bransjeforeningen Attføringsbedriftene i NHO

  • Den norske aktuarforening

  • Finans Norge

  • Forsvarets seniorforbund

  • Seniorenes fellesorganisasjon

Følgende høringsinstanser har hatt merknader:

  • Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet

  • Justis- og beredskapsdepartementet

  • Skattedirektoratet

  • Statens pensjonskasse

  • Akademikerne

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • AVYO

  • Den norske advokatforening

  • Fagforbundet

  • Fellesorganisasjonen

  • Foreningen for Muskelsyke

  • Forsvar offentlig pensjon

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Interessegruppe for pensjonister og uføre i utlandet

  • Landslaget for offentlige pensjonister

  • LO-Kommune

  • LO-Stat

  • Mental Helse

  • Norges Handikapforbund

  • Norges Kvinne- og Familieforbund

  • Norges forbund for utviklingshemmede

  • Norsk Tjenestemannslag

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Oslo Pensjonsforsikring AS

  • Pensjonistforbundet

  • Pensjonskasseforeningen

  • Unge funksjonshemmede

  • UNIO

  • YS-Kommune

  • YS-Stat

Høringsinstansenes merknader er omtalt under behandlingen av de ulike forslagene i proposisjonen. Organisasjonene LO-Stat, LO-kommune, Unio, YS-Stat, YS-Kommune og Akademikerne har avgitt felles høringsuttalelse. Når det refereres til denne fellesuttalelsen i proposisjonen, omtales disse høringsinstansene som Arbeidstakerorganisasjonene.

2.3.2 Høring av endringer i samordningsregelverket og visse andre justeringer ved innføring av nye regler for uføreytelser i offentlig tjenestepensjon og folketrygden

Høringen omfattet forslag til endringer i samordningsregelverket som følge av at uføreordningen i de lovfestede tjenestepensjonsordningene er vedtatt lagt om til nettoordninger, og at uførepensjonen i folketrygden er vedtatt lagt om til uføretrygd med nye beregningsregler. Høringsnotatet omfattet også enkelte endringer i lovene om de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene.

Høringsnotatet ble sendt til:

  • Finansdepartementet

  • Kommunal- og moderniseringsdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Finanstilsynet

  • Statistisk sentralbyrå

  • Statens pensjonskasse

  • Oslo kommune

  • Akademikerne

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Den norske aktuarforening

  • Finans Norge

  • Forsvarets seniorforbund

  • Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

  • Kommunal Landspensjonskasse

  • KS

  • KS Bedrift

  • Landslaget for offentlige pensjonister

  • Landsorganisasjonen i Norge

  • LO-Kommune

  • LO-Stat

  • Norges Autoriserte Regnskapsførers Forening

  • Norges Farmaceutiske Forening

  • Norges Ingeniør- og teknologorganisasjon

  • Norsk Pensjon AS

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Oslo Pensjonsforsikring AS

  • Pensjonistforbundet

  • Pensjonskasseforeningen

  • Pensjonskontoret

  • Pensjonsordningen for apotekvirksomhet

  • Pensjonsordningen for sykepleiere

  • Pensjonstrygden for sjømenn

  • Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner

  • Seniorenes fellesorganisasjon

  • Seniorsaken

  • Senter for seniorpolitikk

  • Statens Seniorråd

  • UNIO

  • Virke

  • Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

Følgende høringsinstanser har meddelt at de ikke har merknader:

  • Statistisk sentralbyrå

  • Finans Norge

  • Finanstilsynet

  • Næringslivets Hovedorganisasjon

  • Landsorganisasjonen i Norge

Følgende høringsinstanser har hatt merknader:

  • Finansdepartementet

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet

  • Statens pensjonskasse

  • Akademikerne

  • Forsvar offentlig pensjon

  • Forsvarets seniorforbund

  • Gabler AS

  • Kommunal Landspensjonskasse

  • Landslaget for offentlige pensjonister

  • LO-Kommune

  • LO-Stat

  • Oslo Pensjonsforsikring AS

  • Pensjonskasseforeningen

  • Seniorenes fellesorganisasjon

  • Unio

  • YS-Kommune

  • YS-Stat

Høringsinstansenes merknader er omtalt under behandlingen av de ulike forslagene i proposisjonen. Organisasjonene LO-Stat, LO-kommune, Unio, YS-Stat, YS-Kommune og Akademikerne har avgitt felles høringsuttalelse. Når det refereres til denne fellesuttalelsen i proposisjonen, omtales disse høringsinstansene som Arbeidstakerorganisasjonene.

Til dokumentets forside