Rapport fra Norges deltakelse i 60. sesjon av FNs menneskerettighetskommisjon

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Rapport fra Norges deltakelse i 60. sesjon av FNs menneskerettighetskommisjon

Genève15. mars – 23. april 2004

Utenriksdepartementet, juni 2004

Innhold:

  • linkintHoveddelk1Oppsummering og vurdering av sesjonen
  • linkintHoveddelk2Oversikt over de enkelte dagsordenspunkt/resolusjoner med innholdsfortegnelse

Vedlegg:

  • linkintHoveddelv1Vedlegg 1: Den norske delegasjonen til den 60. sesjon
  • linkintHoveddelv2Vedlegg 2: Norske innlegg under den 60. sesjon
  • linkintHoveddelv3Vedlegg 3: Resolusjonstabell med norsk holdning

Alle resolusjonstekster, rapporter og beslutninger det er referert til i rapporten kan finnes på Høykommissæren for menneskerettigheters linkurlhttp://www.ohchr.org/english/bodies/chr/sessions/60/index.htmtrue_blankhjemmeside.

FNs Menneskerettighetskommisjon. Vurderende
oppsummering fra den 60. sesjon 15. mars-23. april 2004

Sammendrag

  • De grunnleggende politiske motsetninger var fortsatt sterke under årets MR-kommisjon. Imidlertid var stemningen både i plenumsmøtene og under resolusjonsforhandlingene tilsynelatende noe mindre konfrontatorisk enn tidligere.
  • Blant de mest bekymringsfulle trekk var et gjennomgående og økende press for å svekke sentrale MR-mekanismer, herunder ikke minst spesialrapportørene. Det gir særlig grunn til bekymring at dette presset denne gang også kom fra enkelte vestlige land.
  • Det var skuffende at enkelte sentrale resolusjoner om situasjonen i enkeltland. bl.a. Tsjetsjenia og Zimbabwe, heller ikke i år ble vedtatt. Man må si seg fornøyd med at resolusjonene om Nord-Korea, Cuba, Turkmenistan og Hviterussland/Belarus ble vedtatt og at Kommisjonen vedtok beslutninger om Nepal, Colombia, Haiti og Sudan.
  • Viktige konkrete resultater ble oppnådd for fremme av menneskerettighetene internasjonalt. Det gjelder bl.a. MR og anti-terrorisme tiltak, internt fordrevne, menneskehandel, vold mot kvinner og næringslivets sosiale ansvar.
  • Fra norsk side var de mest sentrale tematiske resolusjoner menneskerettighetsforsvarere, grunnleggende humanitære standarder, tortur, MR og anti-terrorisme tiltak, MR og spesialprosedyrer, vilkårlige henrettelser, vold mot kvinner, internt fordrevne, urfolksresolusjonene og en ny beslutning om multilaterale selskapers MR-forpliktelser. Norge deltok også aktivt i behandlingen av enkelte landsituasjoner og engasjerte seg i konkrete tiltak for å dempe motsetningene mellom stater i det multilaterale menneskerettighetsarbeidet.

FNs Menneskerettighetskommisjon er et viktig politisk organ for å fremme og beskytte menneskerettighetene på verdensbasis. Kommisjonen påtaler landsituasjoner med kritiske MR-forhold, tilrettelegger for teknisk samarbeid med en rekke land, behandler rapporter og orienteringer fra spesialprosedyrer, identifiserer mangler i eksisterende instrumenter og bidrar gjennom intersesjonalt arbeid gjennom hele året til å utvikle nye eller videreutvikle eksisterende instrumenter.

Kommisjonen er samtidig en unik møteplass for stater, frivillige organisasjoner og individer som representerer ulike interesser og gir anledning til meningsutveksling og påvirkning. I de siste årene har man sett det en stadig mer “politisert” debatt og konfrontatorisk holdning i det multilaterale menneskerettighetsarbeidet og det er blitt stadig vanskeligere å drøfte substansielle spørsmål i en konstruktiv atmosfære.

Den internasjonale kontekst setter alltid sitt preg på Kommisjonens arbeid. Terrorangrepene i Madrid 11. mars dannet bakteppet for åpningen av årets sesjon, og terrorisme ble igjen et gjennomgangstema. Mange mintes tidligere Høykommissær Vieira de Mello som ble drept under et terroristangrep mot FN-hovedkvarteret i Bagdad i august 2003. MR-kommisjonens andre uke var preget av Midtøsten-konflikten, og særlig drapet på Sheik Yassin som resulterte i et spesialmøte og vedtak av en egen resolusjon. Markeringen av 10 års dagen for folkemordet i Rwanda 7. april, med deltagelse av Kofi Annan, dannet et viktig grunnlag for drøftelsen av en del landsituasjoner, ikke minst Sudan.

Det er mye riktig i en del av den kritikk som ofte rettes mot MR-kommisjonen, ikke minst når det gjelder “politisering og selektivitet”. Blokkdannelser og uheldige former for hestehandel førte til at det heller ikke i år ble vedtatt landresolusjoner om Tsjetsjenia og Zimbabwe. Resolusjonen om diskriminering på grunnlag av seksuell legning og resolusjonen om fanger på Guantanamo ble ikke realitetsbehandlet. MR-situasjonen i strategisk viktige land som Irak og Usbekistan ble ikke drøftet, mens mange mindre utviklingsland, ikke minst i Afrika, omtales år etter år.

Samtidig er Kommisjonen i sin natur et politisk organ der alle land i FN på lik fot kan søke medlemskap. Politiske realiteter, konflikter og maktforhold reflekteres i de ulike initiativer og beslutninger, eller mangel på sådanne, som tas i Kommisjonen. I dag er imidlertid et stort antall restriktive land medlemmer av Kommisjonen. Disse søker medlemskap ikke minst fordi dette gir gode muligheter til å forhindre negativ oppmerksomhet rundt sin egen MR-situasjon. Ønsker man å påvirke sammensetningen av Kommisjonen i positiv retning må det kanskje arbeides for at potensielle medlemmers “MR-profil” skal tas mer til etteretning når nye medlemmer velges av ECOSOC.

Resultater oppnådd under Kommisjonens 60. sesjon

Over en periode på seks uker behandlet Kommisjonen om lag 110 resolusjonsforslag som omhandler en rekke tematiske og landspesifikke MR-utfordringer under kommisjonens 20 dagsordenspunkter. Det betydelige antall resolusjoner, resolusjonenes form og lengde, samt resolusjonenes ikke alltid like klare budskap er en utfordring for statenes praktiske gjennomføring av arbeidet under kommisjonen. Det er samtidig et problem for det internasjonale menneskerettighetsarbeidets effektivitet - og troverdighet.

Flere konkrete resultater ble oppnådd som vil kunne bidra til å fremme og beskytte menneskerettigheter internasjonalt. Blant de tematiske beslutninger årets MR-kommisjon vedtok bør enkelte fremheves : Resolusjonen om beskyttelse av menneskerettigheter i kampen mot terrorisme (fremmet av Mexico) inneholder beslutning om å utnevne en uavhengig ekspert, foreløpig for et år for å vurdere problemstillingen nærmere og fremme anbefalinger. Dette anses som et første skritt mot opprettelsen av en ny spesialrapportør, som er høyt prioritert av frivillige organisasjoner. Det er vedtatt å be Generalsekretæren opprette en ny spesialmekanisme om internt fordrevne. Kommisjonen har besluttet å opprette en ny spesialrapportør om menneskehandel, særlig handel med kvinner og barn.

MR-kommisjonen vedtok i år å vurdere nærmere multinasjonale selskapers menneskerettighetsforpliktelser, i første omgang ved en nærmere kartlegging og analyse av problemstillingen. Mandatene til arbeidsgruppene om henholdsvis urfolks rettigheter, tvungne forsvinninger, erstatninger for MR-brudd og for en valgfri tilleggsprotokoll til ØSK-konvensjonen ble alle fornyet.

MR-kommisjonen vedtok i år landresolusjoner om alvorlige MR-overgrep i bl.a. Cuba, Nord Korea, Myanmar, Tadsjikistan og Belarus. Det ble etter lange forhandlinger for første gang vedtatt en formannstekst om Nepal (fremmet av Sveits), der Norge spilte en aktiv rolle. MR-kommisjonen vedtok etter vanskelige forhandlinger en beslutning om Sudan, som omfatter utnevnelsen av en uavhengig ekspert for å vurdere MR-situasjonen i landet.

Brasil utsatte på nytt resolusjonsforslaget om diskriminering på grunnlag av seksuell legning. Det antas at de viktigste grunnene for dette var massivt press fra muslimske land og fra Vatikanet -kombinert med mangel på aktiv støtte fra land som var medforslagsstillere i fjor, i hovedsak vest-europeiske land og andre GRULAC- medlemmer. Selv om dette nok bidro til begrense konfliktnivået i Kommisjonen denne gang, må det anses som uheldig at et land blir presset til å la være å ta opp en problemstilling som utvilsomt utgjør et alvorlig menneskerettighetsproblem globalt. Brasil har varslet at de tar saken opp igjen til neste år.

Cuba fremmet resolusjonsforslag om fangene på Guantanamo etter at MR-kommisjonen hadde vedtatt en resolusjon om MR-situasjonen på Cuba. Dette initiativet ble derfor av mange betraktet som en rent politisk motivert reaksjon, fremfor en genuin interesse for disse fangenes MR-situasjon. Samtidig tok resolusjonen opp et reelt MR-problem med relativt balanserte formuleringer som rent innholdsmessig hadde stor oppslutning.

Urfolks rettigheter var preget av at 2004 markerer slutten på urfolkstiåret. Til tross for enkelte fremskritt som opprettelsen av Permanent forum for urfolk, har det vært begrenset fremgang innen andre områder, ikke minst forhandlingene om en FN-erklæring om urfolks rettigheter.

Afrikagruppens forslag til rasismeresolusjon ble i år fremmet av Congo som regional koordinator. Forhandlingene var vanskelige, og vil sannsynligvis være et dårligere utgangspunkt for det videre arbeid om oppfølging av Durban konferansen enn det man oppnådde i fjor.

Årets MR-Kommisjon var både velorganisert, og godt ledet av formannen, Australias ambassadør Mike Smith. Dette bidro til bedre substansielle debatter ved at man unngikk sammenslåing av viktige dagsordenpunkter. Formannens stramme ledelse åpnet ikke for lange prosedyredebatter. Samarbeidet i kommisjonens byrå fungerte tilfredsstillende. Kommisjonens viseformenn er i 2004 Bahrain, Costa Rica og Croatia, med Nigeria som rapportør. Det utvidede byrået består i tillegg av regionalkoordinatorene Tyskland, Armenia, Argentina, Pakistan og Republikken Kongo. Det er beklagelig at samtlige av byråets medlemmer i år er menn.

Ordningen med et eget høynivåsegment som ble innført i fjor, er en utvilsom forbedring i MR-kommisjonens arbeidsmetoder. I år holdt over 90 land innlegg under høynivåsegmentet, nesten samtlige på ministernivå. Det er en tendens til at stadig færre tar opp spesifikke landsituasjoner under høynivåsegmentet, og heller nevner dette under de aktuelle dagsordenspunkter. Dette bidro til et noe dempet konfliktnivå. Interaktive dialoger mellom spesialrapportørene og statene er nyttig, men har fremdeles ikke funnet en optimal form. I år hadde den dessverre i stor grad form av kritikk fra statenes side til de ulike spesialrapportørenes rapporter og anbefalinger. Det ble dessverre ikke enighet under denne Kommisjonen om reviderte arbeidsmetoder.

Aktørene

Mer enn 3 000 delegater fra medlemsland, observatørland, frivillige organisasjoner og nasjonale institusjoner deltok under årets sesjon av FN’s MR-kommisjon.

EU var svært preget av den nært forestående utvidelsen som gjorde det nødvendig å konsultere blant 25 land om nær sagt alle spørsmål på dagsorden og alle resolusjonsforslag. Dette er en gedigen oppgave for formannskapet, Irland. Dessverre fører dette til at EU igjen ikke alltid var åpen og samarbeidsvillig i forhold til andre land, også andre land i vestgruppen. I enkelte forhandliner var det tydelig at når EU endelig er blitt enige internt om en tekst er de ikke velvillig innstilt overfor endringsforslag fra andre vestlige land.

Det er også et tiltagende problem at andre grupper og tredjeland konsulterer med EU som antatt representant for hele vestgruppen Dette var f.eks tydelig i år, da det ble klart at den avtalen Afrikagruppen på et kritisk tidspunkt hadde oppnådd med EU om Sudan ikke var akseptabel for andre land i Vestgruppen.

Det nordiske samarbeid begrenset seg i stor grad til utarbeidelse av enkelte fellesinnlegg om grunnleggende humanitære standarder, urfolks rettigheter, internt fordrevne og funksjonshemmende.

USA var i år særlig opptatt av Kina-resolusjonen som de fremmet, samt Cuba-resolusjonen fremmet av Honduras. Generelt må det igjen konstateres at USA svært ofte gir uttrykk for uenighet med øvrige vestlige land, herunder særlig med EU. De krever en rekke voteringer, og deler til tider synspunkter, om f.eks. dødsstraff, barns rettigheter, familieplanlegging osv med OIC og andre som har et restriktivt syn på MR-spørsmål. USA kom likevel sterkt ut i noen enkeltsaker, ikke minst med hensyn til krav om overvåking av MR-situasjonen i Sudan.

Noe skuffende kunne det konstateres at Latin-Amerika var relativt utydelig som gruppe i år. Flere land i regionen som bl.a. Mexico og Chile var imidlertid blant de mest aktive og konstruktive under kommisjonen. Tradisjonen tro kom Cuba med en del mer eller mindre overraskende utspill. Det ble bl.a. skrevet et brev til MR-kommisjonens formann der det ble hevdet at det i USAs delegasjon inngikk en Miami-basert terrorist av kubansk opprinnelse. Resolusjonsforslaget om fangene på Guantanamo ga Cuba betydelig politisk og mediemessig gevinst, selv om teksten ikke ble formelt behandlet.

Afrika-gruppen var i år ledet av Republikken Kongo, som har begrenset erfaring fra multilateralt MR-arbeid. Gruppens medlemmer, som mange har små delegasjoner, er ikke med enkelte unntak som Sør-Afrika og Nigeria, særlig aktive i resolusjonsforhandlingene. Mange afrikanske land fremhevet behovet for å ivareta også økonomiske og sosiale rettigheter, men uteble fra forhandlinger der disse rettighetene diskuteres. Zimbabwe viste seg som en sterk utfordrer til Cubas tradisjonelle posisjon som MR-kommisjonens mest restriktive aktør. Zimbabwe spissformulerte imidlertid utvilsomt en del frustrasjoner som deles av mange land i sør, ikke minst det at så mange afrikanske land “rammes” av kritikk.

Asia og Midtøsten var i liten grad opptatt av saker utenom sin egen region, men unntak av livssynsspørsmål. Pakistan (på vegne av Organisasjonen for den islamske konferanse, OIC), Kina, Cuba og Zimbabwe fremførte kritikk av Kommisjonens tendens til selektivitet når det gjelder omtale av MR-forhold med nesten utelukkende fokus på utviklingsland, og til det de omtalte som ”naming and shaming”. Egypt markerte seg stort sett negativt ved nærmest konsekvent å fremme forslag om svekkelser av resolusjonstekster. Algerie som tidligere har vært aktiv i så måte, deltok langt mindre aktivt. Kina tok gjentatte ganger til orde for reform av Kommisjonens dagsorden, og ikke minst behandlingen av landsituasjoner.

Norges rolle

Norge deltok også i år som en aktiv observatør under MR-kommisjonen og under et betydelig antall forhandlinger om prioriterte tematiske og landspesifikke resolusjoner. I tillegg var Norge som tidligere hovedforslagsstiller for resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere, som støtter opp gjennomføringen av FN’s erklæring om MR-forsvarere og arbeidet til Generalsekretærens spesialrepresentant for MR-forsvarere, Hina Jilani. Resolusjonen ble videre styrket, samtidig som antall medforslagsstillere har økt til mer enn 75 land. Norge fremmet videre en formannstekst om grunnleggende humanitære standarder, i nært samarbeid med de øvrige nordiske land. Begge beslutninger ble vedtatt ved konsensus.

Utenriksminister Jan Petersen fokuserte i Norges hovedinnlegg under Høynivåsegmentet på behovet for å stå samlet i kampen mot terrorisme, samtidig som hensynet til de grunnleggende menneskerettigheter ivaretas. Norges landinnlegg omtalte 21 konkrete situasjoner, og fikk tilsvar fra Cuba, Usbekistan, Aserbajdsjan og Nord-Korea. Norges innlegg om politiske og sivile rettigheter hadde fokus på tortur, religionsfrihet og ytringsfrihet.

Norge ledet under Kommisjonen et rundebord arrangert i samarbeid med frivillige organisasjoner om konsekvenser for menneskerettighetsforsvarere av anti-terrorisme tiltak, med spesialrepresentant Hina Jilani som hovedinnleder.

De mest sentrale tematiske resolusjoner fra norsk side var ellers i år resolusjonen om tortur (fremmet av Danmark), resolusjonen om MR og anti-terrorisme tiltak (Mexico), MR og spesialprosedyrer (Tsjekkia), vold mot kvinner (fremmet av Canada), resolusjonen om internt fordrevne (Østerrike) og urfolksresolusjonene (fremmet av hhvis Canada, Mexico og Cuba). Norge deltok videre med bl.a. Storbritannia i å fremme en ny beslutning om multilaterale selskapers MR-forpliktelser.Norge deltok særlig aktivt i behandlingen av landresolusjoner og -beslutninger om MR-situasjonen i Nepal, Afghanistan, Sudan, Haiti, Colombia og Cuba.

Norge engasjerte seg i konkrete tiltak for å dempe motsetningene mellom stater i det multilaterale menneskerettighetsarbeidet, både i konsultasjoner og forhandlinger innen det regulære MR-arbeidet som foregår hele året, og under den årlige sesjoner av MR-kommisjonen. Norge tok initiativ til å invitere alle land til å informere om planlagte resolusjoner i forkant av MR-kommisjonen, for å bidra til økt åpenhet. For samtidig å bidra til å bedre arbeidsformene ble det drøftet spørsmål av felles interesse i forbindelse med forberedelse av resolusjoner, utformingen av resolusjonstekster og oppfølging av disse. For å sikre en bred tverr-regional støtte, ble tiltaket planlagt og gjennomført i samarbeid med et land fra hver av de øvrige fire regioner i Kommisjonen : Chile, Sør-Afrika, India og Russland. Tiltaket fikk god oppslutning og respons fra samtlige regioner. Det vil vurderes nærmere om dette bør følges opp som et forslag til vedtak om MR-kommisjonens arbeidsmetoder.

Norske frivillige organisasjoner deltok under deler av Kommisjonen, og bidro som tidligere med nyttige innspill både før og under sesjonen. Senter for Menneskerettigheter er i ferd med å fullføre sin akkrediteringsprosedyre som nasjonal institusjon, og deltok i møter med andre nasjonale institusjoner. Den norske delegasjonen hadde stort utbytte av en rekke bilaterale møter og samtaler med ulike frivillige organisasjoner og menneskerettighetsforsvarere fra alle regioner.

Innholdsfortegnelse: MR-kommisjonens dagsorden og resolusjoner fremmet under de ulike dagsordenspunkt

MR-kommisjonens behandling av landsituasjoner

linkintHoveddel1Dop 1-3 Organisering av arbeidet

Høynivåsegmentet

Åpning av sesjonen

Valg

Arbeidsmetoder

Høykommissærens strategi for 2006-2007

MR-Kommisjonens behandling av MR-situasjoner i enkeltland

MR-situasjonen i Colombia

2004/128 MR-situasjonen i Sudan

2004/1 Spesialmøte etter henrettelsen av Sheik Yassin

linkintHoveddel4Dop. 4. Høykommissærens rapport

Høykommissærens presentasjon

2004/2 Styrking av Høykommissærens kontor

linkintHoveddel5Dop. 5. Folks rett til selvbestemmelse

Generaldebatt

2004/3 Situasjonen i det okkuperte Palestina

2004/4 Vest-Sahara spørsmålet

2004/5 bruken av leiesoldater

linkintHoveddel6Dop. 6 Rasisme og alle former for diskriminering

Generaldebatt

2004/6 Nedsettende omtale av religioner

2004/16 Nye former for rasisme

2004/88 Rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt, intoleranse, samt oppfølging av Durban konferansen mot rasisme

linkintHoveddel7Dop 7. Retten til utvikling

Generaldebatt

2004/7 Retten til utvikling

linkintHoveddel8Dop 8. Brudd på menneskerettigheter i de okkuperte arabiske områder, herunder Palestina

Generaldebatt

2004/8 Menneskerettigheter i det okkuperte syriske Golan

2004/9 Israelske bosetninger i de okkuperte arabiske områder

2004/10 Spørsmål om brudd på menneskerettigheter i de okkuperte arabiske områder, herunder Palestina

linkintHoveddel9Dop. 9. Landsituasjoner

Generaldebatt

2004/L.37 MR-situasjonen i Kina (ikke vedtatt)

2004/L.39 MR-situasjonen i Tsjetsjenia (ikke vedtatt)

2004/L.33 MR-situasjonen i Zimbabwe (ikke vedtatt)

2004/11 MR-situasjonen på Cuba

2004/12 MR-situasjonen i Turkmenistan

2004/13 MR-situasjonen i Nord-Korea

2004/14 MR-situasjonen i Belarus/Hviterussland

2004/15 Samarbeid med representanter for FNs MR-institusjoner

2004/61 MR-situasjonen i Myanmar/Burma

1503-prosedyren (dop 9b)

linkintHoveddel10Dop. 10 Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Generaldebatt

2004/17 MR og giftig avfall

2004/18 Menneskerettigheter, strukturtilpasning og gjeld

2004/19 Retten til mat

2004/20 Fremme av kulturelle rettigheter og respekt for ulike kulturelle identiteter

2004/21 Retten til adekvat husvære

2004/22 Ensidige tvangstiltak

2004/23 MR og ekstrem fattigdom

2004/24 Globalisering og dens konsekvenser for MR

2004/25 Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

2004/26 Adgangen til medisiner i forbindelse med hiv/aids, tuberkulose og malaria

2004/27 Retten til helse

linkintHoveddel11Dop. 11 Sivile og politiske rettigheter

Generaldebatt

2004/30 Styrke regionale institusjoner for å fremme og konsolidere demokratiet

2004/31 Styrking av folks medbestemmelsesrett, sosial rettferdighet, og ikke-diskriminering som grunnlag for demokrati.

2004/32 Rettsvesenets integritet

2004/33 Rettsvesenets uavhengighet og upartiskhet

2004/34 Retten til erstatning ved grove brudd på MR og internasjonal humanitærrett

2004/35 Militærnekting på grunnlag av overbevisningsgrunner

2004/36 Eliminering av alle former for religiøs intoleranse

2004/37 Summariske og vilkårlige henrettelser

2004/38 Uforenligheten mellom demokrati og rasisme

2004/39 Vilkårlig frihetsberøvelse

2004/40 Ufrivillige forsvinninger

2004/41 Tortur

2004/42 Ytringsfrihet

2004/43 MR i rettsvesenet, med særlig vekt på mindreårige

2004/44 MR og terrorisme

linkintHoveddel12Dop. 12 Kvinners rettigheter

Generaldebatt

2004/46 Bekjempelse av all vold mot kvinner

2004/108 Integrering av kvinners MR i FN-systemet

2004/45 Handel med kvinner og jenter

2004/110 Spesialrapportør for menneskehandel, særlig handel med kvinner og barn

linkintHoveddel13Dop. 13 Barns rettigheter

Generaldebatt

2004/47 Bortføring av barn i Afrika

2004/48 Samleresolusjon om barns rettigheter

linkintHoveddel14Dop. 14 Spesielle grupper

Generaldebatt

2004/49 Vold mot kvinnelige fremmedarbeidere

2004/50 Savnede personer

2004/51 Rettighetene til personer som tilhører nasjonale, religiøse eller språklige minoriteter

2004/52 Funksjonshemmedes rettigheter

2004/53 Migranters/utlendingers menneskerettigheter

2004/54 Toleranse og pluralisme

2004/55 Internt fordrevne

2004/56 Konvensjonen for beskyttelse av fremmedarbeidere og deres familiers rettigheter

2004/112 Ikke-borgeres rettigheter

linkintHoveddel15Dop. 15 Urfolks rettigheter

Generaldebatt

2004/57 Underkommisjonens arbeidsgruppe for urfolks rettigheter

2004/58 Underkommisjonens arbeidsgruppe for urfolks rettigheter og Det internasjonale urfolkstiåret

2004/59 Arbeidsgruppen for FN-erklæringen om urfolks rettigheter

2004/62 Menneskerettigheter og urfolk

linkintHoveddel16Dop. 16 Underkommisjonen

Generaldebatt

2004/60 Underkommisjonens arbeid

2004/116 Multinasjonale selskapers menneskerettighetsforpliktelser

linkintHoveddel17Dop. 17 Arbeidet for menneskerettighetene

Generaldebatt/Spesialrapportører

2004/63 Styrking av internasjonalt samarbeid på MR-området

2004/64 Fremme av en demokratisk og rettferdig internasjonal orden

2004/65 Fremme av folks rett til fred

2004/66 MR og internasjonal solidaritet

2004/67 Dødsstraff

2004/68 Menneskerettighetsforsvarere

2004/69 Status for MR-konvensjonene av 1966

2004/70 Betydningen av godt styresett i arbeidet for å beskytte menneskerettighetene

2004/71 FNs tiår for MR-utdanning

2004/72 Straffrihet

2004/117 Menneskerettigheter og menneskers ansvar

2004/118 Grunnleggende humanitære standarder

2004/119 Forskning og miljø

2004/104 Menneskerettigheter og seksuell legning (utsatt)

2004/L88 MR-situasjonen for internerte på Guantanamo (ikke behandlet)

linkintHoveddel18Dop. 18 MR-mekanismenes effektivitet

Generaldebatt

2004/73 Sammensetningen av staben ved Høykommissærens kontor

2004/74 Regionalt samarbeid for fremme av menneskerettigheter i Asia og Stillehavsområdet

2004/75 Nasjonale MR-institusjoner

2004/76 MR og Spesialprosedyrene

2004/77 Beskyttelse av FN-personell

2004/78 Effektiv gjennomføring av internasjonale MR-instrumenter

linkintHoveddel19Dop. 19. Rådgivningstjenester og teknisk samarbeid om menneskerettigheter

Generaldebatt

2004/79 MR-situasjonen i Kambodsja

2004/80 MR-bistand til Somalia

2004/81 Rådgivning og teknisk samarbeid om menneskerettigheter

2004/82 MR-situasjonen i Burundi

2004/83 Teknisk MR-samarbeid og rådgivningstjenester i Liberia

2004/84 Teknisk MR-samarbeid og rådgivningstjenester i DRCongo

2004/85 Teknisk MR-samarbeid og rådgivningstjenester i Chad

2004/86 MR-bistand til Sierra Leone

MR-situasjonen i Afghanistan

MR-situasjonen i Nepal

MR-situasjonen i Øst Timor

MR-situasjonen på Haiti

linkintHoveddel20Dop. 20. Rasjonalisering av Kommisjonens arbeid

Generaldebatt

MR-kommisjonens dagsorden og resolusjoner fremmet under de ulike dagsordenspunkt

MR-Kommisjonens behandling av landsituasjoner

Foruten Midtøsten-saker som kommer opp under dagsordenspunkt 5 (retten til selvbestemmelse) og 8 (okkuperte arabiske områder), blir vedtak om landsituasjoner generelt behandlet under MR-kommisjonens dagordenspunkt 9 (landsitusjoner med alvorlige MR-brudd) eller dagsordenspunkt 19 (for land der er oppnådd enighet om teknisk samarbeid). Mens resolusjoner om landsituasjoner som behandles under dagsordenspunkt 19 forutsetter enighet med de berørte land, er det ikke tilfelle for resolusjoner som fremmes under dagsordenspunkt 9. MR-situasjonen i Colombia, MR-situasjonen i Sudan og situasjonen i Palestina etter henrettelsen av Sheik Yassin ble i år behandlet under dagsordenspunkt 3 (organisering av arbeidet) .

DOP 1-3. Organisering av arbeidet

Høynivåsegment : Ordningen med et eget høynivåsegment de første fire dagene av Kommisjonen som ble innført i fjor, er en utvilsom forbedring i MR-kommisjonens arbeidsmetoder. I år holdt over 90 land innlegg, nesten samtlige på ministernivå. Det er en tendens til at stadig færre tar opp spesifikke landsituasjoner under høynivåsegmentet, og heller nevner dette under de aktuelle dagsordenspunkter. Verken fra norsk side, fra EU eller fra USA ble konkrete landsituasjoner omtalt. Dette bidro til et noe dempet konfliktnivå.

Terrorangrepene i Madrid 11. mars dannet bakteppet under høynivåsegmentet. Irland uttrykte på vegne av EU essensen i det som senere ble gjentatt av et stort antall land : Kampen mot terrorisme er en felles utfordring og må gis høy prioritet. Antiterrortiltak som er nødvendige for at statene skal beskytte sine innbyggere må føres i respekt for menneskerettigheter og grunnleggende friheter, som igjen er et fundament for fred og sikkerhet. Når den interne situasjonen i et land utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, har det internasjonale samfunn plikt til å reagere. Økt tilslutning til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og avskaffelse av dødsstraff under enhver omstendighet har høy prioritet.

I Norges hovedinnlegg fremhevet utenriksministeren at kampen mot terrorisme må føres innen folkerettens rammer. Sivile rettigheter som kravet om rettferdig rettergang må ivaretas. Jan Petersen bekreftet Norges støtte til universell og absolutt avskaffelse av dødsstraff, og fremførte at særlig dødsstraff mot barn og sinnslidende er helt uakseptabelt.

USA fokuserte på de universelle og grunnleggende politiske og sivile rettigheter. Det er i demokratiske lands egen interesse å fremme respekt for menneskerettigheter globalt, fordi dette fremmer internasjonal fred, stabilitet og velstand. MR-Kommisjonen må være seg sitt ansvar bevisst og fordømme brudd på menneskerettigheter. I motsetning til nær sagt alle andre land, omtalte USA overhode ikke terrorisme.

Sveits lyktes i å sette fokus på kvinners rettigheter og vold mot kvinner, bl.a. ved at ni kvinnelige utenriksministre fokuserte på dette i sine innlegg under høynivåsegmentet, og ved at de vedtok en erklæring om dette.

Under åpningen av Kommisjonen mintes både formannen og fungerende høykommissær Bertrand Ramcharan den tragiske bortgang til tidligere høykommissær de Mello, og ønsket utnevningen av Louise Arbour som ny høykommisær velkommen. Ramcharan fordømte terrorisme, og omtalte Midtøstenkonflikten der sivilbefolkningen opplever alvorlige menneskerettsovergrep. I kampen mot terrorisme måtte kommisjonen reflektere over hvordan en på samme tid kan verne om menneskerettighetene. Han nevnte videre folkemordet i Rwanda for ti år siden, og viste til generalsekretærens forslag om å opprette en spesialprosedyre, evt en tilleggsprotokoll for å opprette en komite for forebygging av folkemord. Aldri mer en situasjon som folkemordet i Rwanda var også budskapet til generalsekretær Kofi Annan under hans tale til Kommisjonen 7.april. Ramcharan gjentok sin oppfordring om å utarbeide en erklæring for menneskerettighetsutdanning, og å vurdere en spesialrapportør for menneskehandel. Andre hovedpunkter var styrking av de nasjonale beskyttelsessystemer og de nasjonale MR-institusjoner, godt styresett, diskriminering og fattigom.

Valg: Menneskerettighetskommisjonens formann, Australias ambassadør Mike Smith, ble valgt under et valgmøte 19.3. januar. Afrikagruppen hadde truet med å kreve avstemning, etter at enkelte vestlige land hadde krevd dette da Libyas ambassadør skulle velges til formann i fjor. Det lyktes å komme frem til enighet om valg ved konsensus, noe som bidro til et bedre samarbeid under årets sesjon. Kroatia, Bahrain og Costa Rica ble uten votering valgt til viseformenn, mens Nigeria ble valgt til rapportør.

Arbeidsmetoder: Etter at de regionale gruppene hadde samordnet synspunkter på endringer av Kommisjonens arbeidsmetoder, ble det forrige byrået enige om et felles dokument (2004/110). Afrikagruppen kunne likevel ikke kunne godta det fremlagte dokument fra byrået bl.a. på grunn av begrensinger av antall replikker. Afrikagruppen fremla forslag om lik fordeling av taletid på alle dagsordenspunkt. Tross omfattende konsultasjoner fra formannens side lyktes det ikke å oppnå enighet om arbeidsmetodene. Formannen tok dermed utgangspunkt i fjorårets dokument om arbeidsmetoder (E/CN.4/2003/118), samt ECOSOCs generelle prosedyreregler. Formannen håndhevet meget bestemt presis oppstart og taletid, og en unngikk således sammenslåing av dagsordenspunkt. Formannens tydelige linje begrenset også unødvendige prosedyredebatter.

MRK 61: Dato for neste års menneskerettighetskommisjon er fastsatt til 14. mars – 22. april (beslutning 2004/125).

Høykommissærens strategi for 2006-2007: Fungerende høykommissær Ramcharan presenterte kontorets forslag til strategi for 2006-2007 (E/CN.4/2004/124). Strategidokumentet skal forelegges for FNs programkomité CPC og deretter Generalforsamlingen (GA59). Det er første gang Høykommissærens kontor utarbeider et slik strategiplan som skal kombinere nåværende fireårige planer og toårige budsjetter. Dette er ledd i Generalsekretærens reformprogram (action 21). Strategidokumentet inneholder generelle og overordnede prioriteringer: Universell fremme av alle menneskerettigheter gjennom gjennomføringen av FN-pakten og av internasjonale menneskerettighetsinstrumenter vedtatt av FN. Det legges vekt på styrke menneskerettigheter på landnivå, gjennom teknisk bistand etter anmodning fra statene. Strategien fokuserer på fire utvalgte underprogrammer: retten til utvikling; støtte til menneskerettighetsinstitusjoner og -organer; rådgivning, teknisk assistanse og feltaktiviteter; støtte til tematiske prosedyrer.

2004/Unr. MR-situasjonen i Colombia

Som et kompromiss med myndighetene i Colombia, ble dette landet allerede under tidligere MR-Kommisjoner gjenstand for behandling under dagsordenspunkt 3. Beslutningen om Colombia ble også i år vedtatt i form av en formannstekst fremforhandlet av det irske EU-formannskapet.

Fungerende høykommissær Ramcharan uttrykte skepsis til de colombianske styresmaktenes ”demokratiske sikkerhetspolitikk” og fremmet en rekke anbefalinger for å bedre den fortsatt alvorlige MR-situasjonen i Colombia. USA holdt et relativt positivt innlegg med tanke på hvordan MR-situasjonen i Colombia hadde utviklet seg, og understreket at Ramcharans anbefalinger ikke nødvendigvis var eneste oppskrift på hvordan gjenstående utfordringer kunne overvinnes. EU, Norge, Sveits og Canada, var positive til nedgangen i voldshandlinger, men generelt mer kritiske enn USA til MR-situasjonen i Colombia og styresmaktenes vilje til å gripe fatt i denne. NGOene fremhevet at høykommissærens anbefalinger fra fjorårets rapport ikke var tatt til følge av colombianske styresmakter og at MR-situasjonen i landet var forverret.

2004/128 MR-situasjonen i Sudan

Under Kommisjonens siste dag ble det besluttet å behandle Sudan under dagsordenspunkt 3 etter et kompromiss mellom Afrikagruppen og EU. EU ville alternativt ha fremmet en resolusjon om Sudan under dagsordenspunkt 9, med bl.a. Norge som medforslagsstiller. Fordi USA krevde avstemning, var det ikke mulig å vedta dette som en formannstekst. Beslutningen om Sudan ble derfor fattet i form av en formannsbeslutning som forutsetter enighet med det aktuelle land, men ikke enstemmighet i Kommisjonen. Formannsbeslutningen ble vedtatt med stemmetallene 50-1-2. USA stemte mot fordi de mente teksten var for svak. Beslutningen ble formelt fremmet av Afrikagruppen, med EU som medforslagsstillere.

Det viktigste element i beslutningen er utnevnelsen av en uavhengig ekspert for et år som skal vurdere MR-situasjonen i Sudan og rapportere til Generalforsamlingens 59.s sesjon i 2004 og til MR-Kommisjonens 61. sesjon i 2005. USA varslet at de vil vurdere å be om at MR-kommisjonen samles til en spesialsesjon for å drøfte situasjonen i Sudan med hovedvekt på Darfur. Generalsekretæren viste spesifikt til situasjonen i Darfur da han under 10 års markeringen for folkemordet i Rwanda oppfordret MR-Kommisjonen til ikke å la lignende situasjoner gjenta seg.

2004/1 Spesialmøte etter henrettelsen av Sheik Yassin

Drapet på Hamas-lederen Sheik Yassin resulterte i et spesialmøte under MR-kommisjonens andre uke, og vedtak av en egen resolusjon. Resolusjonen fremmet av Pakistan på vegne av OIC (Organisasjonen for den islamske konferansen) om “Grave situation in the Occupied Palestinian Territory” ble vedtatt med stemmetall 31-2-18. USA og Australia stemte imot. EUs medlemsland i Kommisjonen avsto. Norge var tilsluttet EUs innlegg. EU fordømte drapet på Sheik Yassin, uttrykte dyp bekymring over situasjonen, men omtalte resolusjonsutkastet som for lite balansert. Norge var ikke medforslagsstiller til resolusjonen.

DOP. 4. Høykommissærens rapport

I sin presentasjon av den årlige rapporten (E/CN.4/2004/12) understreket fungerende høykommissær Ramcharan at fremme og beskyttelse av menneskerettighetene stadig blir en større utfordring – ikke minst i lys av kampen mot terrorisme. Han gjenga de fem hovedområder som blir gjennomgått i rapporten; nasjonale beskyttelsessystemer, styrket iverksettelse av kovensjonsforpliktelser, styrking av spesialprosedyrene, mr-utdanning, samt den avgjørende rollen til domstoler og rettssystemet i beskyttelsen av menneskerettigheter. Under mr-utdanning vektla Ramcharan behovet for enkelt undervisningsmateriale for mr på det lokale språk på alle undervisningsnivåer, og gjentok sitt forslag om å utarbeide en konvensjon for mr-utdanning. Likeledes ble treningsmanualer i mr på lokalt språk, særlig om internasjonal rettspraksis på dette området, til bruk av dommere fremhevet som viktig. Ramcharan understreket at innsatsen på disse områdene er for svak. I debatten ble en rekke politiserte synspunkter trukket frem, herunder Cuba som fremholdt at Kommisjonen fortsetter å være et tribunal der landene i nord fordømmer landene i sør.

2004/2 Styrking av Høykommissærens kontor

Kina fremmet resolusjonen om styrking av Høykommissærens kontor på vegne av en gruppe utviklingsland kalt “Like Minded Group” (LMG). Resolusjonen er toårig, og vedtas tradisjonelt ved konsensus. I år ba USA om votering, og resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 51-0-2. USA og Australia stemte mot. Norge var ikke medforslagsstiller, men deltok i åpne forhandlinger.

Dette var tradisjonelt en vestlig resolusjon (EU) som tok sikte på å gi politisk støtte til Høykommissærens virksomhet. I 1999 ble resolusjonen overtatt av LMG som endret fokus til mer eller mindre eksplisitt kritikk mot Høykommissærens kontor. Årets resolusjonstekst tyder på at forslagsstillerne er mer opptatt av å verne om statenes suverenitet enn om individers politiske og sivile rettigheter, og fremmer en MR-agenda med fokus på økonomiske og sosiale rettigheter. Det er positivt at resolusjonen oppfordrer til å øke andelen av budsjettet som dekkes over det regulære FN-budsjettet. Den viktigste endringen i årets tekst er at utnevnelsen av den nye Høykommissær for menneskerettigheter (Louise Arbour) ønskes velkommen. Samtidig anmodes Generalsekretæren om å ta i betraktning prinsippet om geografisk rotasjon.

Bakgrunnen for dette er misnøye med at de fire høykommissærer som har vært utnevnt siden kontoret ble opprettet i 1994, er kommet fra bare to av de fem regionale gruppene i FN – GRULAC (Latin-Amerika) og WEOG (Vestlige og andre land).

DOP. 5. Folks rett til selvbestemmelse

Organisasjonen for den islamske konferanse (OIC) kritiserte Israel under generaldebatten for overgrep mot sivile, bosettinger og sikkerhetsmuren. Israel svarte at de ansvarlige for et av de mest fundamentale brudd på internasjonal rett er palestinske terrorister som ikke skiller mellom sivile og militære som rammes av selvmordsbomber. Muren var et midlertidig og defensivt tiltak, og ikke ment som en grense i forhold til fremtidige forhandlinger med palestinerne. Det var som vanlig tøffe replikkutvekslinger mellom den israelske og den palestinske ambassadør.

2004/3 Situasjonen i det okkuperte Palestina

Resolusjonen om situasjonen i det okkuperte Palestina ble fremmet av den arabiske gruppen og vedtatt med stemmetall 52-1-0 etter at USA ba om votering. Norge var medforslagsstiller som tidligere. USA stemte som eneste land mot resolusjonen.

Resolusjonsteksten bekrefter det palestinske folks rett til selvbestemmelse, herunder retten til å opprette en uavhengig og suveren stat. Det vises i den forbindelse til relevante resolusjoner vedtatt av FNs Generalforsamling, av Sikkerhetsrådet og av MR-Kommisjonen. Ordlyden var tilnærmet likelydende fjorårets.

2004/4 Vest-Sahara spørsmålet

Formannsteksten om Vest-Sahara ble vedtatt uten votering. Det ble ikke holdt åpne forhandlingsmøter om teksten. Teksten bekrefter relevante FN-resolusjoner om Vest-Sahara, gjentar behovet for en politisk løsning på konflikten og beklager manglende fremgang i den forbindelse. Resolusjonen oppfordrer alle partene og stater i regionen til å samarbeide med Generalsekretærens spesialutsending og med Den internasjonale Røde Kors komitéen.

2004/5 bruk av leiesoldater

Som tidligere år var Norge ikke medforslagsstiller til denne årvisse cubanske resolusjonen med begrenset MR-verdi. Resolusjonen ble tatt til votering av USA og vedtatt med stemmetall 36/14/3. Samtlige vestlige land stemte mot resolusjonen.

DOP. 6 Rasisme og alle former for diskriminering

Generaldebatten viste enighet om at tiltak mot rasisme må bekjempes både på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Afrikanske land mente vestlige land gjør for lite i kampen mot diskriminering, og at innsatsen må styrkes på områder som innvandring, utdanning , husvære og arbeidsliv. Særlig Sør-Afrika ønsket en mer aktiv deltakelse og oppfølging av Durban-konferansen fra vestlige lands side. Norge, Sveits og New Zealand ble fremhevet som positive unntak. Land i Øst-Europa ble fremstilt som minst deltakende. I tillegg til tiltaksplaner er politisk vilje avgjørende i kampen mot rasisme og diskriminering. En hovedutfordring er å iverksette gjeldende internasjonale rammeverk, og bedre koordinering mellom spesialrapportøren for rasisme, arbeidsgruppene og panelet av eminente personer. En rekke land informerte om nasjonale tiltak som var gjennomført de senere år. Demokrati, godt styresett og arbeidslivsrettigheter ble fremhevet som avgjørende bidrag til mindre diskriminering. Urfolk, minoriteter, jøder og muslimer ble nevnt som særskilt utsatte grupper.

Spesialrapportøren for rasisme Doudou Diène (Senegal) trakk i sin muntlige rapport til kommisjonen frem nye former for diskriminering rettet mot innvandrere, ikke minst som følge av kampen mot terrorisme. Diène uttalte seg kritisk om Canadas bruk av ”racial profiling” og om utviklingen av en etnisk eksklusiv ivoriansk identitet i Elfenbenskysten. Videre trakk han frem islamofobi i media og antisemittiske utspill som følge av historisk revisjonisme som eksempler på skremmende utviklingstrekk. Diène har i den senere tid besøkt Guyana, Trinidad og Tobago, Canada, Colombia og Elfenbenskysten. En rekke muslimske land trakk i likhet med spesialrapportør Diène frem islamofobi som et utbredt problem, og mente at det foregår en intellektuell legitimering av denne praksisen. Pakistan, på vegne av Organisasjonen for den islamske konferansen (OIC), hevdet at visumregler i en rekke vestlige land diskriminerer mennesker av arabisk opprinnelse. EU la vekt på å fordømme antisemittisme og fremhevet betydningen av mr-undervisning. Formannen for arbeidsgruppen for oppfølgingen av rasismekonferansen i Durban anbefalte økt fokus på utdanningspolitikk som fremmer ikke-diskriminering og at ressurser frigjøres for å nå tusenårsmålet om grunnskoleutdanning innen 2015.

2004/6 Nedsettende omtale av religioner

Resolusjonen ble som tidligere fremmet av Pakistan på vegne av gruppen av islamske land (OIC), og i år vedtatt med stemmetall 29-16-7. Vestlige medlemsland i Kommisjonen stemte imot resolusjonen fordi teksten ble vurdert som ubalansert med ensidig fokus på islam og islamofobi, og ikke generell diskriminering på bakgrunn av religiøs tilknytning. EU hadde fremsatt endringsforslag under forhandlingene for å bedre balansen, men disse ble ikke inntatt. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/16 Nye former for rasisme

Resolusjonen er ny i 2004 og ble introdusert av Russland. Teksten ble vedtatt med stemmetall 36-13-4, og Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen advarer særlig mot nynasistiske bevegelser. Mange vestlige land uttrykte enighet med det faktiske innholdet i resolusjonen men valgte likevel å ikke støtte den fordi den anses å ha en implisitt referanse til særlig de baltiske stater.

2004/88 Rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt, intoleranse, samt oppfølging av Durban konferansen mot rasisme.

Kongo innleverte på vegne av Afrikagruppa et tekstforslag uten å ha konsultert hverken med medforslagsstillere fra fjoråret eller andre stater. Forhandlingene kom sent i gang, og ble i realiteten ledet av Sør Afrika. Både EU og Norge innleverte omfattende skriftlige endringsforslag i håp om å endre teksten slik at også vestlige land kunne akseptere innholdet. Svært få av disse forslagene ble akseptert av Afrikagruppen, selv etter gjentatte konsultasjoner der også Sveits, Canada, New Zealand og Australia var engasjerte. Afrikagruppa gjorde dagen før votering endringer som gjorde teksten akseptabel for Norge. Norge var i år ikke medforslagsstiller for å markere misnøye med prosessen i forhold til fjorårets medforslagsstillere.

DOP 7. Retten til utvikling

Få vestlige land tok ordet under generaldebatten, men EU holdt et generelt og relativt positivt vinklet innlegg. EU mente at arbeidsgruppen om retten til utvikling under amb. Salamas (Egypt) ledelse er kommer i rett spor, basert på realisme og konstruktivt samarbeid mellom regioner. EU verdsatte at konklusjoner og anbefalinger fra arbeidsgruppen om retten til utvikling i år ble vedtatt ved konsensus. Gjennomgående tema var en understreking av at retten til utvikling er nært koplet til tusenårsmålene, kampen mot fattigdom og realisering av andre menneskerettigheter. Selv om statene har det endelige ansvar for landets utvikling, er internasjonal støtte, et rettferdig internasjonalt handelssystem, tilgang til kunnskap og teknologi, samt generell markedsadgang avgjørende faktorer for utvikling. Flere utviklingsland mente et nytt partnerskap mellom nord og sør basert på disse prinsippene er nødvendig, og viste til at fred og stabilitet er nær knyttet til velstandsutvikling og bærekraftig økonomisk utvikling. Selv om nasjonale faktorer som godt styresett er viktig, er ofte mangel på ressurser i utviklingslandene grunnen til at det er vanskelig å oppfylle befolkningens rettigheter og behov.

2004/7 Retten til utvikling

Malaysia fremmet på vegne av den alliansefrie bevegelse, NAM, resolusjonen om retten til utvikling. I lys av det konstruktive arbeidet som fant sted i arbeidsgruppen før Kommisjonen, var forhandlingene noe mindre konfrontatoriske enn tidligere år og resolusjonen ble vedtatt med stemmetallet 49-3-0. De tre land som stemte imot var USA, Australia og Japan . Ingen vestlige land var medforslagsstillere, heller ikke Norge. Som i fjor var det vanskeligste tema under forhandlingene spørsmålet om omtalen av “et mulig internasjonal instrument om retten til utvikling”. Denne paragrafen ble etter vestlig press etterhvert utvannet, men Kommisjonen skal likevel til neste år behandle en studie fra Underkommisjonen om ulike “opsjoner” for en oppfølging av erklæringen om retten til utvikling. Resolusjonen forlenget for øvrig mandatet til arbeidsgruppen for et år. Mandatet til den uavhengige eksperten ble ikke ble fornyet, men det ble lagt føringer I forhold til opprettelse av et nytt mandat til neste MRK.

DOP 8. Brudd på menneskerettigheter i de okkuperte arabiske områder, herunder Palestina

2004/8 Menneskerettigheter i det okkuperte syriske Golan

Syria fremmet på vegne av den arabiske gruppen resolusjon om det okkuperte syriske Golan som ble vedtatt med stemmetallene 31-1-21 etter at USA ba om votering. Et samlet EU avsto fra å stemme. Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen viser til tidligere vedtak av FNs Generalforsamling og av Sikkerhetsrådet om Israels okkupasjon av det syriske Golan, og ber Israel overholde disse. Resolusjonen oppfordrer Israel til å avstå fra å endre det okkuperte områdets fysiske og demografiske forhold, samt det syriske Golans rettslige status.

2004/9 Israelske bosetninger i de okkuperte arabiske områder

EU fremmet resolusjonen som ble vedtatt med stemmetallene 27-2-24. USA og Congo stemte mot. Norge var som tidligere medforslagsstiller. Nytt av året var at de arabiske landene avstod pga en paragraf som ble ansett ubalansert i Israels favør (operativ paragraf 2 c fordømmer terroristangrep og oppfordrer palestinske myndigheter til å bekjempe terrorisme, samt 2 d som anerkjenner Israels rett til selvforsvar mot terroristangrep). Også Australia avstod, men fordi teksten ble vurdert ubalansert i Israels disfavør.

Resolusjonen bekrefter tidligere vedtak i Generalforsamlingen om at israelske bosetninger i de okkuperte palestinske områder er illegale, og legger vekt på Veikartet for en fredelig løsning basert på to stater. Israels forslag om å trekke seg ut av Gaza betegnes som et mulig viktig skritt mot gjennomføringen av veikartet, dersom det er basert på en tostatsløsning og ikke impliserer nye bosetninger på Vestbredden.

Israel oppfordres til å endre bosettingspolitikken i de okkuperte områder, og til å stanse byggingen av den såkalte sikkerhetsmuren som er i strid med internasjonal rett. Resolusjonen ønsker velkommen rapporten fremmet av Spesialrapportøren for menneskerettigheter i de Okkuperte palestinske områder John Dugard og anmoder Israel om å samarbeide med spesialrapportøren.

2004/10 Spørsmål om brudd på menneskerettigheter i de okkuperte arabiske områder, herunder Palestina

Resolusjonen ble fremmet av Syria på vegne av den arabiske gruppe og vedtatt med stemmetallene 31-7-15. USA ba om votering. Av EU landene stemte Tyskland, Italia, Nederland og Storbritannia mot, mens de andre avstod. Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen uttrykker bekymring over den forverrede situasjonen i de okkuperte palestinske områder, og for de alvorlige brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. Den ønsker velkommen rapportene fremmet for MR-kommisjonen av spesialrapportøren for menneskerettigheter i de okkuperte områder John Dugard, og spesialrapportøren for retten til mat, Jean Ziegler. Resolusjonen bekrefter det palestinske folks rett til å stå imot israelsk okkupasjon, anmoder igjen Israel om å avstå fra menneskerettighetsbrudd, og om å trekke seg ut av palestinske områder okkupert siden 1967 i samsvar med vedtak av FNs Generalforsamling og av MR-Kommisjonen.

DOP. 9. Landsituasjoner

Norges landinnlegg omtalte 21 konkrete situasjoner, og fikk tilsvar fra Cuba, Usbekistan, Aserbajdsjan og Nord-Korea. Fordi taletiden bare var på tre min. for observatører, ble det fra norsk side vist til et distribuert skriftlig innlegg. Cuba uttrykte sterk misnøye med Canada og Norges landinnlegg og påpekte at begge land burde konsentrere seg om sine egne problemer som rasisme, fremmedfrykt, prostitusjon og barnepornografi. Videre var Norges ekskludering av urbefolkningen fra beslutningsprosesser et problem som burde løses før man rettet kritikk mot Cuba. Usbekistan noterte seg den kritikk USA, EU og Norge fremførte i sine innlegg. Forholdene de tre innleggene omtalte ble ikke behandlet i detalj i tilsvaret. I stedet ga Usbekistan uttrykk for sitt gode forhold til USA, Norge og EU, og sa at anbefalingene fra spesialrapportøren for tortur er tatt til følge. Nord-Korea beskrev kritikken fra Canada, New Zealand og Norge som selektiv og ukonstruktiv. Aserbajdsjan beskrev de opposisjonelle som ble fengslet i etterkant av valget i fjor, som aktivister ansvarlig for voldelig uro og masseopptøyer.

2004/L.37 MR-situasjonen i Kina (ikke vedtatt)

Resolusjonen ble fremlagt av USA. Resolusjonen hadde ikke noen medforslagsstillere og ingen forhandlinger fant sted. Kina fremsatte et forslag om ikke-behandling (”no action motion”) da resolusjonen kom opp til behandling i kommisjonen. Denne begjæringen fikk støtte fra et flertall i kommisjonen (28/16/9) og videre realitetsbehandling ble derved avskåret. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/L.39 MR-situasjonen i Tsjetsjenia (ikke vedtatt)

Resolusjonsforslaget ble fremlagt av EU. Foruten å hilse enkelte positive utviklingstrekk velkommen, uttrykte teksten sterk bekymring særlig for overgrep fra sikkerhetsstyrkenes side, samt mangelen på rettssikkerhet. Videre ble mangelen på adgang for humanitært personell særskilt omtalt. Resolusjonen ble nedstemt av kommisjonen med stemmetall 12-23-18. USA, Australia og EUs medlemsland i Kommisjonen stemte for. Norge var medforslagsstiller.

2004/L.33 MR-situasjonen i Zimbabwe (ikke vedtatt)

Resolusjonen fremmet av EU ble heller ikke i år realitetsbehandlet av Kommisjonen, da Russlands forslag om ikke-behandling ble vedtatt med stemmetallene 27-24-2. Norge var medforslagsstiller til resolusjonen. Utkastet til resolusjon fokuserte på hovedproblemene i menneskerettighetssituasjonen bl.a i forhold til distribusjon av mat, pressefrihet og rettsvesenets uavhengighet.

2004/11 MR-situasjonen på Cuba

Resolusjonen om MR-situasjonen på Cuba ble i år fremlagt av Honduras, og er i stor grad en prosedyretekst som anmoder Cuba om å samarbeide med Høykommissærens personlige representant. Resolusjonen ble vedtatt med knappest mulig margin 22/21/10 (mot tilsvarende 24/20/9 under MRK 59). Landene som uttalte størst motvilje mot resolusjonen foruten Cuba selv, var Russland, Kina, Zimbabwe, DRC og Sudan. Chile, som stemte for resolusjonen, omtalte i sin stemmeforklaring både embargoen og situasjonen på Guantanamo Bay som uakseptable. Norge var medforslagsstiller – sammen med et flertall av vestlige land.

2004/12 MR-situasjonen i Turkmenistan

Resolusjonen som første gang ble fremmet i fjor, ble fremlagt av EU og USA i fellesskap, og vedtatt med stemmetallene 25-11-17. Norge var også i år medforslagsstiller. Det uttrykkes fortsatt dyp bekymring over menneskerettighetssituasjonen i Turkmenistan, og myndighetene oppfordres til å etterleve landets internasjonale forpliktelser. Visse positive hendelser omtales, herunder OSSEs besøk og besøk fra Høykommisæren for Menneskerettigheter. Det vises samtidig til nye negative trekk som innskrenkninger i forsamlingsfriheten og forholdene i turkmenske fengsler.

2004/13 MR-situasjonen i Nord-Korea

Resolusjonen ble fremmet av EU og vedtatt med stemmetallene 29-8-16. Norge var medforslagsstiller som i fjor. Det gis mandat til å utnevne en spesialrapportør for å vurdere MR-situasjonen i Nord-Korea. Dette er særlig viktig ettersom det er vanskelig å få innsyn i situasjonen i landet. Resolusjonen som for første gang ble fremlagt i fjor, beskriver MR-situasjonen i en meget kritisk tone, med særlig omtale i av mishandling og tortur i fengsler og arbeidsleire. Omtalen av overgrep mot kvinner er forsterket med særlig referanse til etnisk motiverte tvungne aborter, menneskehandel og tvangsekteskap. Det erkjennes at DPRK nylig har rapportert under ØSK og Barnekonvensjonen, og det gis anerkjennelse for at DPRK har gjennomført bilaterale MR-konsultasjoner med flere land.

2004/14 MR-situasjonen i Belarus/Hviterussland

Resolusjonen ble fremmet første gang i fjor av USA og ble i år fremmet av USA og EU i fellesskap. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 23-13-17. Norge var medforslagsstiller. Russland fremmet forslag om ikke-behandling som falt med stemmetallene 22-22-9. Resolusjonen gir mandat til en spesialrapportør for Belarus for å vurdere MR-situasjonen i landet. Årets tekst er for øvrig holdt i samme tone som tidligere, men dekker nå flere tema, herunder kritikk av valgsystemet, referanse til stenging av læresteder, krav om løslatelse av forskere og andre enkeltpersoner som holdes i forvaring av politiske grunner og krav om endring av religionsloven av 2002.

2004/61 MR-situasjonen i Myanmar/Burma

EU fremmet resolusjonen om Myanmar som ble vedtatt ved konsensus. Norge var som tidligere medforslagsstiller. Spesialrapportørens mandat forlenges med ett år, og rapporter skal forelegges både for Generalforsamlingen og neste års MR-Kommisjon. Resolusjonen ønsker velkommen ILOs representant og hans arbeid med må oppfylle sitt mandat. Det uttrykkes bekymring med hensyn til mangel på respekt for Aung San Suu Kyis grunnleggende rettigheter, inkl. organisasjonsfrihet. Myndighetene oppfordres til å følge opp vedtak fattet av ILOs styremøte i mars 2004 om gjennomføring av aksjonsplanen, herunder fasilitatorens rolle. Myndighetene oppfordres videre til å følge opp avtalen om våpenhvile med Karen National Union med en politisk dialog for å sikre etniske gruppers rettigheter.

2004/15 Samarbeid med representanter for FNs MR-institusjoner

Resolusjonen ble fremlagt av Ungarn og vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller. Resolusjonen fordømmer det tiltakende problem med gjengjeldelsestiltak og trusler mot personer som samarbeider med representanter for FNs institusjoner, og oppfordrer FNs MR organer til å beskytte denne gruppen. Teksten oppfordrer alle stater til å avstå fra trusler og gjengjeldelsestiltak mot personer som har samarbeidet med eller gitt informasjon til FN. Generalsekretæren bes levere en rapport om temaet til MRK 61.

DOP 9b 1503-prosedyren

I beslutning 2004/103 besluttet Kommisjonen å offentliggjøre resolusjonen fra 1503-prosedyren som bl.a. ønsker velkommen Paraguays etablering av en Sannhets- og rettferdighetskommisjon for å etterforske alle mr-brudd i landet siden 1954. Samtidig anbefales ECOSOC å offentliggjøre alle konfidensielle dokumenter som Kommisjonen og ECOSOC har behandlet om Paraguay i perioden 1978-1990.

DOP 10 Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

I generaldebatten la utviklingslandene vekt på ubalansen mellom økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og sivile og politiske rettigheter, samt det internasjonale samfunns ansvar til å hjelpe vanskeligstilte land til å imøtekomme sine ØSK forpliktelser.

I år var fokus på spørsmålet om opprettelsen av en individuell klagemekanisme på internasjonalt nivå for ØSK-rettigheter. Norge var tilsluttet EUs innlegg som presiserte at alle menneskerettigheter er likeverdige. EU understreket at manglende ressurser ikke kan benyttes som unnskyldning for å neglisjere de ØSK rettighetene som kan og bør iverksettes umiddelbart. EU viste for øvrig tilbakeholdenhet i spørsmålet om nevnte klagemekanisme. USA ga som vanlig uttrykk for at de anser at det er et klart skille mellom ØSK rettigheter og sivile og politiske rettigheter. Canada berømmet i sitt innlegg Norge for rask implementering av en WTO TRIPS/Helse avgjørelse som gir fattige land anledning til å importere billige medisiner. Spesialrapportøren for retten til helse Paul Hunt ble gjenstand for sterk kritikk fra USA og en rekke muslimske land fordi han hadde valgt å fokusere på blant annet seksuell og reproduktiv helse i sin rapport.

2004/17 Menneskerettigheter og giftig avfall

Resolusjonen ble fremlagt av den afrikanske gruppe og ble vedtatt med stemmetallet 38-13-2. Det var ikke åpne forhandlinger om teksten. Alle vestlige land stemte i mot og Ukraina og Armenia avsto. Mandatet til spesialrapportøren ble forlenget. Norge deler oppfatningen om at disse problemstilingene ikke egner seg for behandling I Kommisjonen og var ikke medforslagsstiller.

2004/18 Menneskerettigheter, strukturtilpasning og gjeld

Resolusjonen ble fremmet av Cuba og vedtatt etter votering med stemmetallene 29-14-10. Som tidligere år var Norge ikke medforslagsstiller.

2004/19 Retten til mat

Resolusjonen ble som tidligere fremlagt av Cuba. Det var bare én runde med uformelle konsultasjoner før resolusjonen ble fremlagt for vedtagelse. I tillegg forhandlet Cuba bilateralt med EU om enkelte punkter i teksten. Som vanlig forsøkte Cuba å få en referanse til transnasjonale selskapers rolle som pliktsubjekter inn i teksten. Dette ble forhindret etter påtrykk fra bl.a. Norge og andre tradisjonelle vestlige medforslagsstiller. Videre sørget man for at referansen til menneskerettighetenes universalitet, som var tatt ut i forhold til tidligere års tekst, igjen ble inntatt. Etter disse og enkelte andre mindre endringer, var Norgemedforslagsstiller i likhet med flere EU land (bl.a. Frankrike, Tyskland, Finland og Portugal). Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 51-1-1, etter at USA hadde krevd avstemning. USA stemte alene mot resolusjonen, mens Australia avsto.

2004/20 Fremme av kulturelle rettigheter for alle og respekt for ulik kulturell identitet

Denne resolusjonen ble igjen fremmet av Cuba. I motsetning til de to foregående år var det i år ikke mulig å komme til enighet om en konsensustekst og den ble vedtatt med resultatet 38-1-14. USA stemte i mot og andre vestlige land sammen med enkelte land fra østgruppen avsto etter at et forslag om å stryke de vanskeligste paragrafene 17, 18 og 19 ble nedstemt. Disse paragrafene legger føringer i forhold til fremtidig opprettelse av ett nytt mandat for kulturelle rettigheter. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/21 Retten til husvære

Denne resolusjonen ble i år fremlagt av Tyskland og Finland i fellesskap og ble vedtatt uten avstemning. Denne resolusjonen blir hvert år gjenstand for lange forhandlinger og fremsto i år som meget kompleks og detaljert, også i forhold til forventet oppfølging og spesialrapportørens videre arbeid. Norge valgte i år sammen med en rekke andre vestlige land å ikke være medforslagstiller. Resolusjonen ble gjort toårig.

2004/22 Menneskerettigheter og unilaterale tvangstiltak

Denne resolusjonen ble igjen fremlagt av Cuba på vegne av den Alliansefrie bevegelse (NAM). Ingen åpne forhandlinger fant sted og teksten ble som vanlig vedtatt etter avstemning med resultatet 36-14-3. Alle vestlige land stemte mot fordi denne teksten ikke oppfattes som relevant i MR-Kommisjonen. Norge var ikke medforslagstiller.

2004/23 Menneskerettigheter og ekstrem fattigdom

Denne resolusjonen ble igjen fremlagt av Frankrike og vedtatt uten avstemning. Man kunne igjen konstatere at det var liten interesse og engasjement fra de fattigste landene under forhandlingene. Resolusjonen forlenget mandatet til den uavhengige eksperten og peker på en rekke problemstillinger bl.a knyttet til rettighetsbasert utvikling, HIV/AIDS og godt styresett som skal følges opp videre. Norge, sammen med en rekke andre land, var igjen medforslagsstiller til resolusjonen. Det vil imidlertid være viktig for resolusjonens kredibilitet at de land som berøres mest engasjerer seg i det videre arbeid med denne problemstillingen.

2004/24 Globaliseringen og dens innvirking på menneskerettighetene

Denne teksten ble fremlagt av Malaysia på vegne av NAM og ble vedtatt med stemmetallet 38-15-0. Selv om den tar for seg sentrale problemstillinger I den internasjonale debatten fremlegges den ikke for åpne forhandlinger. Resultatet er ubalansert og en ren "anti-globaliseringstekst" med sterke innslag av ansvarsfraskrivelse for menneskerettighetssitusjonen i det enkelte land. Som vanlig førte dette til avstemning der alle vestlige land stemte mot. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/ 25 Retten til utdanning

Portugal fremla også i år en tekst om retten til utdanning som ble vedtatt ved konsensus. Mandatet til spesialrapportøren ble forlenget, til tross for at mandat- innehaveren K. Tomasevski, i sin rapport til Kommisjonen og i protest mot det hun så som manglende prioritering av mandatet, ba om at det ikke skulle forlenges. Dette fikk rettet fokus på viktigheten av å stille nødvendige ressurser til disposisjon for de ulike spesialrapportørene. Norge var medforslagsstiller.

2004/26 Adgangen til medisiner i forbindelse med sykdommer som hiv/aids, tuberkulose og malaria

Brasil fremmet denne teksten om adgang til legemidler. Resolusjonen ble som i fjor vedtatt uten votering etter at forslag fra USA om endringer ble nedstemt. USAs endringsforslag bunnet bl.a. i at USA ikke er tilsluttet Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Resolusjonen refererer til mye tallmateriale om omfanget av sykdommer, og nevner behovene for teknologioverføring og styrking av den farmasøytiske industri i utviklingsland. Resolusjonen bør leses i lys av de pågående WTO-forhandlingene om TRIPS/helse (TRIPS = WTO-avtalen om handelsrelatert intellektuell eiendomsrett). Norge var medforslagsstiller.

2004/27 Retten til den høyest oppnåelige standard for fysisk og mental helse (retten til helse)

Denne resolusjonen ble igjen fremlagt av Brasil og var gjenstand for lange forhandlinger. Ikke minst var spesialrapportør Hunts rapport kontroversiell, i det den tok for seg konseptet “seksuell og reproduktiv helse”. Mange land ønsket en mer positiv omtale av rapporten i resolusjonen, men Brasil valgte til sist å inngå en rekke kompromisser for å sikre bred støtte til resolusjonen. Teksten var ellers balansert og betydelig forbedret fra i fjor da de vestlige land så seg nødt til å avstå. I år ble den vedtatt med stemmetallet 52-1-0, der bare USA stemte imot. Dette danner et godt grunnlag for spesialrapportørens videre arbeid. Norge var, sammen med en lang rekke land fra alle regionale grupper, medforslagsstiller til resolusjonen.

2004/29 Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Som i fjor ønsket Portugal med denne resolusjonen i første rekke å legge forholdene til rette for arbeidet med spørsmålet om en frivillig protokoll til Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Dette gikk nokså smertefritt fordi Portugal la seg på et realistisk ambisjonsnivå og selv avviste enkelte forslag om å legge sterkere føringer på mandatet til arbeidsgruppen, som i dagens orddrakt skal se på “opsjoner” for en mulig frivillig protokoll. Det er forsatt stor uenighet om dette spørsmålet, også innad i EU, og Portugal sa seg meget fornøyd med en forlengelse av gruppens eksisterende mandat på to år. Resolusjonen ble likevel vedtatt etter votering med resultatet 48-0-5. De fem land som avsto var USA, Australia, Bahrain, Qatar og Saudi-Arabia. Norge var som tidligere år medforslagsstiller.

Dop. 11 Sivile og politiske rettigheter

Generaldebatten omhandlet som vanlig et vidt spekter av ulike sivile og politiske rettigheter. Sentrale problemstillinger i EUs innlegg var manglende samarbeid med FNs spesialmekanismer, bruken av dødsstraff og den internasjonale straffedomstolen. I Norges innlegg var den absolutte karakteren av forbudet mot tortur, samt ytringsfrihet sentrale tema. Norge understreket også NGOenes rolle når det gjelder å informere om brudd på menneskerettighetene.

USA understreket landets vilje til å inngå i bilaterale MR-dialoger, men presiserte samtidig, med klar adresse til Kina, at det forutsetter at slike dialoger bringer konkrete resultater. Når stater ikke viser seriøs vilje til å bedre menneskerettighetssituasjonen er det Kommisjonens plikt å ty til ”naming and shaming” for å presse dem til handling. Noen utviklingsland, deriblant Kina, fremholdt at gjennomføringen av sivile og politiske rettigheter fordrer ressurser til kapasitetsbygging. Pakistan ga uttrykk for at betingelsene for sivile og politiske rettigheter må sees i lys av sikkerhetssituasjonen. De latinamerikanske land la vekt på behovet for å utarbeide et bindende juridisk instrument for tvungne forsvinninger. Russland og Serbia fokuserte på den vanskelige situasjonen for serberne i Kosovo. Amnesty International ga uttrykk for at Kommisjonen burde behandle spørsmålet om diskriminering på grunnlag av seksuell legning. Spesialrapportøren for tortur ble gjenstand for sterk kritikk fra Spania fordi det fremkom av hans rapport at tortur forekom i Spania på en måte som må karakteriseres som mer enn sporadisk og tilfeldig.

2004/30 Styrke regionale institusjoner for å fremme og konsolidere

demokratiet

Resolusjonen ble i år fremmet som et kryssregionalt initiativ av Romania, i samarbeid med Peru, USA og Øst-Timor. Dessverre ble fjorårets styrkede MR-profil noe nedtonet, og det er igjen lagt større vekt på demokrati-aspektet. Andre momenter er godt styresett, økonomisk utvikling, fattigdomsreduksjon og teknisk assistanse. Norge var medforslagsstiller.

2004/31 Styrking av folks medbestemmelsesrett, sosial rettferdighet, og ikke-diskriminering som grunnlag for demokrati

Teksten inngår i rekken av cubanske initiativ med tvilsom MR-verdi. Norge var som vanlig ikke medforslagsstiller. Også i år ble resolusjonen tatt til votering, og vedtatt med stemmetallene 28/14/11.

2004/32 Rettsvesenets integritet

Resolusjonen, som første gang ble fremmet i 2002, ble også i år fremlagt av Russland. Opprinnelsen til resolusjonen er bruken av amerikanske militærdomstoler i forbindelse med kampen mot terrorisme. Resolusjonen overlapper bl.a. den ungarske resolusjonen om rettsvesenets uavhengighet og upartiskhet. Videre er den lite handlingsorientert og anses derfor for å ha begrenset merverdi i MR-sammenheng. Norge var heller ikke i år medforslagsstiller. Mens USA i fjor stemte mot resolusjonen, ble den i år vedtatt uten votering.

2004/33 Rettsvesenets uavhengighet og upartiskhet

Resolusjonen ble fremlagt av Ungarn og vedtatt uten votering. Teksten er i noen grad overlappende med den russiske teksten om rettsvesenets integritet. Hovedformålet med resolusjonen er å støtte opp om arbeidet til Spesialrapportøren for rettsvesenets uavhengighet. Norge var medforslagsstiller.

2004/34 Retten til erstatning for grove brudd på MR og internasjonal humanitær rett

Resolusjonen, som er av rent prosessuell art, ble fremlagt av Chile. Teksten gir grunnlag for at Høykommisæren arrangerer et tredje konsultativt møte i prosessen frem mot finaliseringen av prinsippene og retningslinjene for erstatning for brudd på MR og internasjonal humanitær rett. Den chilenske formann/rapportør for arbeidsgruppen om retten til erstatning gis mandat til å lage et revidert utkast til prinsipper og retningslinjer, og resultatet av det tredje konsultative møtet skal oversendes OHCHR. Resolusjonen ble vedtatt uten votering. Norge var medforslagsstiller.

2004/35 Militærnekting på grunnlag av overbevisningsgrunner

Denne toårige resolusjonen fremmet av Kroatia ble vedtatt uten votering. Et problematisk punkt var en foreslått formulering som ville ha begrenset amnestigrunnlaget og utelukket de som flykter nettopp fordi de ikke kan hevde noen rett til militærnekting av overbevisningsgrunner. Dette ble endret i tråd med norske synspunkter. Norge var medforslagsstiller.

2004/36 Bekjempelse av alle former for religiøs intoleranse

Nederland fremmet i år denne resolusjonen som ble vedtatt uten votering. Teksten er svært lik fjorårets, og refererer til økt intoleranse motivert av islamofobi, antisemittisme og kristenfobi. Mandatet til spesialrapportøren for religions- og trosfrihet ble fornyet for 3 år. Norge var medforslagsstiller.

2004/37 Summariske og vilkårlige henrettelser

Resolusjonen ble fremmet av Sverige og vedtatt med stemmetallene 39-0-12. Norge var medforslagsstiller. Mandatet til spesialrapportøren var oppe til fornyelse og i lys av mandates kontroversielle karakter søkte Sverige og medforslagsstillerne å unngå å åpne en diskusjon om selve mandatet. Forhandlingene var også i år langvarige og vanskelige og som vanlig møtte Sverige motstand på to fronter; USA på den ene side søkte å svekke nye referanser til ICC, som Canada hadde introdusert tidlig i forhandlingsprosessen og muslimske land motsatte seg referanser til seksuell legning som et forhold som kan øker risikoen for vilkårlige henrettelser. De muslimske land truet dessuten hele tiden med å "åpne" en diskusjon om mandatets innhold om de ikke fikk gjennomslag for sine krav. Sverige firte ikke mht omtalen av seksuell legning, men valgte til slutt å gå tilbake til opprinnelig språk om ICC, noe som gjorde at bl.a. Canada valgte å ikke være medforslagsstiller.

2004/38 Uforenligheten mellom demokrati og rasisme

Dette brasilianske initiativet ble som i fjor vedtatt uten votering. Norge mener at rasismeresolusjonen under dop 6 dekker i tilstrekkelig grad de problemstillinger som tas opp i denne resolusjonen, og Norge var således ikke medforslagsstiller.

2004/39 Vilkårlig frihetsberøvelse

Resolusjonen ble fremlagt av Frankrike og vedtatt uten votering. Norge var medforslagsstiller. Mandatet til arbeidsgruppen for vilkårlige frihetsberøvelser ble forlenget. Av nye elementer i forhold til tidligere års tekst kan nevnes omtale av menneskerettighetenes universalitet, oppfordring til stater om å sørge for at enhver som er berøvet sin frihet har adgang til å få sin sak prøvd for en domstol, samt appellmuligheter overfor utvisningsvedtak.

2004/40 Ufrivillige forsvinninger

Resolusjonen ble fremlagt av Frankrike og som tidligere år vedtatt uten votering. Resolusjonen peker på et økende antall ufrivillige forsvinninger i verden og uttrykker bekymring over at mange land ikke samarbeider med arbeidsgruppen om forsvinninger. Denne gruppen fikk forlenget sitt mandat med tre år. Forhandlingene var også preget av de land som ønsker fortgang i arbeidet med ett nytt instrument og ad hoc arbeidsgruppen under ledelse av Frankrike som ble opprettet for å fremforhandle et slikt instrument ble tildelt tre ukers møtetid forut for neste Kommisjon for å forsøke å ferdigstille arbeidet. Norge var medforslagsstiller.

2004/41 Tortur

Denne nordiske resolusjonen ble som tidligere fremlagt av Danmark og vedtatt ved konsensus. I motsetning til tidligere år fant Norge i år ikke å kunne stille som medforslagsstiller. Denne avgjørelsen ble fattet etter at Danmark, som følge av betydelig diskusjon innad i EU, endret teksten i forhold til det opprinnelige resolusjonsutkastet sirkulert blant de nordiske land. Dette skjedde etter spanske reaksjoner på spesialrapportør van Bovens siste rapport til kommisjonen, som Spania mener inneholder faktuelle feil. Det viste seg derfor umulig å omtale addendumet til spesialrapportørens rapport som inneholder referanser til Spania. Foruten Norge fant også Canada, Sveits, NZ, Island og Liechtenstein en slik svekkelse uakseptabel, ikke minst med tanke på uheldige presedensvirkninger og svekkelse av spesialrapportørenes anerkjennelse. At det her gjaldt et nærstående og likesinnet land gjorde – etter denne gruppen lands syn - situasjonen særlig prekær for vestlige lands troverdighet på MR-feltet. På tilsvarende vis var det lenge uenighet under forhandlingene vedrørende omtalen av spesialrapportørens arbeidsmetoder. Dette spørsmålet ble imidlertid sent i forhandlingsprosessen tilfredsstillende løst. Fra norsk side ble det gitt forsikringer om at man ønsker å fortsette de tidligere års nære samarbeid med Danmark angående resolusjonen, og at fremtidig medforslagsstillerskap er ønskelig.

2004/42 Ytringsfrihet

Resolusjonen ble som tidligere fremlagt av Canada og vedtatt uten votering. Norge var medforslagsstiller. Man hadde fra kanadisk side i år gjort et betydelig arbeid for å korte ned på den tidligere relativt lange og omfattende resolusjonen for å gjøre budskapet mer fokusert. Forhandlingene om årets resolusjonstekst omhandlet bl.a. spesialrapportørens arbeid og staters samarbeid med spesialrapportøren. Det lyktes til slutt, tross omfattende motstand fra særlig Cuba og Kina, med få unntak å opprettholde språket fra fjorårets resolusjon. Av nye elementer i årets resolusjon kan nevnes omtalen av angrep mot journalister og representanter for media, og referansen til Toppmøtet om informasjonssamfunnet (World Summit on the Information Society).

2004/43 MR i rettsvesenet, med særlig vekt på mindreårige

Teksten som tradisjonelt fremmes av Østerrike er toårig. Østerrike har i årets resolusjon kortet ned teksten noe, samtidig som innholdet er oppdatert med enkelte nye elementer. Omtalen av dødsstraff ble også i år tatt til votering av USA, men endringsforslaget ble nedstemt med stemmeresultatet 1/43/8. Resolusjonen i sin helhet ble deretter vedtatt uten ytterligere voteringer. Norge var medforslagsstiller som tidligere år.

2004/44 MR og terrorisme

Algerie fremla også denne gangen resolusjonen om menneskerettigheter og terrorisme som ble vedtatt med stemmetallet 31-14-8. Til tross for at mange vestlige land ga utrykk for et ønske om å medvirke mer aktivt til utformingen teksten ble den igjen fremlagt sent under Kommisjonen og uten at det ble åpnet for reelle forhandlinger om dens innhold. Skrivningene om at terrorister bryter menneskerettighetene er problematiske for de vestlige land, men meget viktige for sentrale medforslagsstillere. Ingen vestlige land tegnet seg som medforslagsstillere. Alle land i vestgruppen stemte i mot og en rekke land i GRULAC avsto.

DOP. 12 Kvinners rettigheter

I generaldebatten viste en rekke land til tiltak som er iverksatt nasjonalt for å fremme kvinners rettigheter. Handel med kvinner var ellers et sentralt tema i mange innlegg, deriblant det baltisk-nordiske innlegget som ble holdt av Litauen. HIV/Aids epidemiens tragiske konsekvenser for kvinner ble også behørig omtalt. USA viet mye oppmerksomhet til tiltak som er iverksatt for å styrke kvinners stilling i Afghanistan og i Irak. Den sveitsiske utenriksministerens initiativ til en erklæring om kvinners rettigheter og vold mot kvinner i anledning høynivåsegmentet fikk mye positiv omtale. EU, Canada, Australia og New Zealand påpekte den internasjonale straffedomstolens rolle når det gjelder å bekjempe straffrihet for overgrep mot kvinner. Norges innlegg fokuserte på Kvinnekonvensjonen og på kvinners rolle i konfliktforebygging og postkonflikt situasjoner.

2004/45 Handel med kvinner og jentebarn

Resolusjonen om handel med kvinner og jentebarn (trafficking) ble fremlagt av Filippinene. Etter adskillige runder med forhandlinger ble resolusjonen vedtatt uten votering. Norge var medforslagsstiller. Norge arbeidet for å utvidet temaet til også å omfatte gutter og menn. Dette oppnådde man ved at formuleringen ”trafficking in persons, especially women and children” fra Palermo-protokollen ble introdusert som dominerende terminologi i teksten. Videre lyktes man å avverge Pakistans forsøk på å anmode om et nytt globalt ”trust fund”. Vestlige land vektlegger å bruke eksisterende mekanismer i kampen mot menneskehandel.

2004/46 Bekjempelse av all vold mot kvinner

Resolusjonen ble fremlagt av Canada. Norge var medforslagsstiller. Forhandlingene om årets resolusjon viste seg vanskelige, og pågikk helt frem til vedtak. Resultatet var likevel en styrking av fjorårets tekst på flere viktige punkter. Ikke minst antas årets omtale av kvinners rettigheter og autonomi innenfor feltet seksuell og reproduktiv helse å være et fremskritt. Medforslagsstillerne inngikk en pakkeavtale med Organisasjonen av den islamske konferanse (OIC) som isolerte USA i motstanden mot ”health care services” i OP 7. Etter ønske fra spesialrapportøren for vold mot kvinner fikk man også inn ny omtale om utarbeidelse av indikatorer i arbeidet for bekjempelse av vold mot kvinner. Denne paragrafen, samt en ny paragraf om SR res. 1325 (2000), møtte særlig motstand fra India og Pakistan. USA fremmet et endringsforslag for å sikre at abort ikke kunne tolkes inn under ”health care services”. Forslaget ble forkastet under voteringen ved at bl.a. et samlet OIC overraskende stemte mot. Også USAs forslag om å slette en paragraf om Den internasjonale straffedomstolen ICC ble nedstemt. Resolusjonen ble deretter i sin helhet vedtatt uten votering.

2004/108 Integrering av kvinners MR i FN-systemet

Chile foreslo å gjøre resolusjonen toårig, og fremla en beslutning om med dette. Neste resolusjon vil således bli fremmet under MRK 61. Fra norsk side har man vært tradisjonell støttespiller og medforslagsstiller til resolusjonen om arbeidet for fremme av kvinners rettigheter i FN-systemet. Samtidig tillegger man reformer av Kommisjonen som reduksjon av antall resolusjoner stor vekt, og støttet derfor beslutningen om biannualisering. Imidlertid formidlet man bilateralt til Chile at dette ikke måtte medføre mindre fokus på kvinners rettigheter, men heller mer fremtredende omtale i andre tekster. Norge var medforslagsstiller til beslutningen.

2004/110 Spesialrapportør for menneskehandel, særlig handel med kvinner og barn

Som et kryssregionalt initiativ anført av Tyskland på vegne av Polen, Costa-Rica, Filippinene, Libya og DRC, ble det fremlagt en beslutning om opprettelse av en ny spesialrapportør for menneskehandel. Initiativet som opprinnelig kom fra fungerende Høykommissær Ramcharan, vakte betydelig diskusjon. En rekke land i vestgruppen, herunder Norge, ønsket en grundig analyse av behovet for en ny spesialrapportør og forholdet til eksisterende mandater, og hadde innvendinger mot prosessen og mangelen på åpenhet. Også USA, med en høy profil på menneskehandel, var skeptiske til initiativet, angivelig fordi mandatet kunne medføre en bevegelse i retning legalisering av prostitusjon. Initiativet samlet betydelig støtte særlig fra sør. Beslutningen hadde over 60 medforslagsstillere, og ble vedtatt uten votering. Norge var ikke medforslagsstiller.

DOP. 13 Barns rettigheter

Sentrale tema i generaldebatten var barn i konfliktsituasjoner, handel med barn, seksuelt misbruk av barn og HIV/Aids epidemiens konsekvenser for barn. Vestlige land fremhevet viktigheten av universell tilslutning til barnekonvensjonen og dens tilleggsprotokoller. Flere land fremholdt også den internasjonale straffedomstolen som viktig for å bekjempe straffrihet for overgrep mot barn. En rekke utviklingsland var opptatt av at fattigdom hindrer mange barn i å få oppfylt sine mest elementære behov, et budskap som fant gjenklang i det norske innlegget. Norge gjorde ellers et særlig poeng av at dødsstraff for mindreårige er helt uakseptabelt, noe delegasjonen i etterkant fikk flere positive tilbakemeldinger på fra NGO hold. Både Canada, New Zealand, Australia og Norge var opptatt av at barn må få anledning til å delta i behandlingen av saker som angår dem.

2004/47 Bortføring av barn i Afrika

Resolusjonen ble i fjor utvidet fra å gjelde bortføring av barn i Nord Uganda til å gjelde bortføring av barn i Afrika generelt. Teksten fordømmer bortføring av barn til formål som bl.a. barnesoldater, pedofili og handel med menneskeorganer, og oppfordrer til umiddelbar frigivelse og retur. Resolusjonen ble vedtatt uten avstemming. Norge var ikke medforslagsstiller ettersom disse problemene anses tilfredsstillende omtalt under samleresolusjonen om barn.

2004/48 Samleresolusjon om barns rettigheter

Resolusjonen som fremmes av GRULAC (Uruguay) og EU i fellesskap ble vedtatt med stemmetall 52-0-1. USA krevde avstemning og avsto som eneste land, fordi Barnekonvensjonen omtales som den viktigste internasjonale standard på dette området, samt at dødsstraff av barn fordømmes. Forhandlingene var i år til forskjell fra i fjor relativt uproblematiske, selv om Uruguay og EU fikk til dels sterk kritikk for ikke å forsøke å korte ned og omarbeide den svært lange teksten. Norge var medforslagsstiller.

DOP. 14 Spesielle grupper

Norge, på vegne av de nordiske land , ønsket arbeidet utført av Generalsekretærens representant for internt fordrevne personer velkommen, men understreket samtidig at mange utfordringer gjenstår. Østerrike var opptatt av at minoriteters rettigheter ikke er godt nok beskyttet. Sveits var opptatt av staters plikt til å garantere humanitære aktørers sikkerhet, samt tilgang til internt fordrevne. Flyktningerådet fokuserte på de uholdbare forholdene som de nesten 1,5 million internt fordrevne i Uganda lever under, og oppfordret giverland til å gjøre fortsatt økonomisk støtte avhengig av at myndighetene tar sitt beskyttelsesansvar på alvor. Russland anklaget også i år spesielt Latvia , men også Estland , for å diskriminere den russiske minoriteten i disse land. Serbia og Montenegro fokuserte på situasjonen til den serbiske minoriteten i Kosovo. De latinamerikanske innleggene fokuserte bl.a. på migranters rettigheter.

2004/49 Vold mot kvinnelige fremmedarbeidere

Resolusjonen som legges frem hvert annet år av Filippinene ble vedtatt uten votering. Norge anser at resolusjonen i noen grad er overlappende med bl.a. den generelle resolusjonen om bekjempelse av vold mot kvinner og således av begrenset egenverdi. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/50 Savnede personer

Resolusjonen ble fremmet av Aserbajdsjan og vedtatt med stemmetallene 52-0-1. Norge var ikke medforslagsstiller. Årsaken er bl.a. at resolusjonens sterke betoning av internasjonal humanitær rett anses som kontroversielt i MR-Kommisjonens sammenheng. Resolusjonen er toårig, fremmet for første gang i 2002 og da vedtatt ved konsensus. Fokus er savnede personer som følge av væpnede konflikter. Statene oppfordres til å overholde sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitær rett som fastsatt av Genève-konvensjonene av 1949 og tilleggs-protokollene av 1977. USAs foreslo i år å knytte forpliktelsene i to av paragrafene (familienes rett til informasjon om savnede som følge av konflikter og partenes plikt til å foreta undersøkelser for å finne savnede) til første tilleggsprotokoll til Genève konvensjonen fra 1949, som USA ikke er tilsluttet. Dette endringsforslaget ble nedstemt med stemmetall 4-47-2 og 3-46-4.USA tok derfor hele resolusjonen til votering.

2004/51 Rettighetene til personer som tilhører nasjonale, religiøse eller språklige minoriteter

Østerrike fremla igjen resolusjonen om minoriteter som ble vedtatt uten avstemning. Som i fjor forsøkte Østerrike å fremheve behovet for en egen spesialrapportør for minoriteter, og var lenge lite imøtekommende for endringsforslag. Etter betydelig motstand fra flere land måtte likevel Østerrike nedtone henvisningene til Underkommisjonens anbefalinger om bl.a. en slik spesialrapportør. Norge valgte pga. disse henvisningene i likhet med flere andre vestlige land ikke å være medforslagsstiller.

Underkommisjonens forslag til beslutning om det frivillige fondet for aktiviteter relatert til minoriteter ( 2004/114) ble vedtatt ved konsensus, mens Underkommisjonens forslag til beslutning om et internasjonalt år/tiår for verdens minoriteter ble erstattet med Storbritannias endringsforslag ( 2004/115) som ble vedtatt ved konsensus. Dette medfører at MR-kommisjonen ikke slutter seg til Underkommisjonens anbefaling om å etablere nevnte år/tiår.

2004/52 Funksjonshemmedes rettigheter

Resolusjonen fremmet av Sverige og Mexico ble vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller. Teksten viser til funksjonshemmedes rett til beskyttelse mot diskriminering og rett til alle menneskerettigheter i henhold til de sentrale internasjonale MR-instrumenter. Resolusjonen viser til Generalforsamlingens vedtak av 2003 om gjennomføring av en aksjonsplan for funksjonshemmede, og oppfordrer statene til å bidra til Ad Hoc komitéens arbeid med å utarbeide en internasjonal konvensjon om fremme og beskyttelse av funksjonshemmedes rettigheter. Høykommissæren for menneskerettigheter, spesialrapportørene og konvensjonsorganene oppfordres til å vurdere også funksjonshemmedes rettigheter innen sine ulike mandater.

2004/53 Migranters/utlendingers menneskerettigheter

Resolusjonen fremmet av Mexico ble vedtatt ved konsensus. Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen omhandler statenes forpliktelse til å sikre alle individer på sitt territorium beskyttelse, også innvandrere/utlendinger, og viser til at innvandrere ofte befinner seg i en vanskelig situasjon. Rapporten til spesialrapportøren for innvandreres rettigheter omtales positivt, herunder årets omtale av forholdene for utenlandske hushjelper.

2004/54 Toleranse og pluralisme

India fremmet denne toårige resolusjonen som ble vedtatt ved konsensus . Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen fremhever at toleranse, kulturelt mangfold og pluralisme bidrar til fred og demokrati, og er en forutsetning for å fremme og beskytte menneskerettigheter. Det legges vekt på at kulturelle, etniske og religiøse forskjeller ikke bare skal tolereres, men er ønskelige fordi de beriker alle samfunn og menneskeheten. Resolusjonen oppfordrer statene og Høykommissæren for menneskerettigheter til å ta nødvendige tiltak for å fremme toleranse, bl.a. gjennom mr-undervisning.

2004/55 Internt fordrevne

Østerrike fremmet resolusjonen om internt fordrevne som ble vedtatt ved konsensus. India mente dette spørsmålet er et nasjonalt anliggende som burde behandles i humanitære fora. India, Russland og USA ga uttrykk for skepsis til etablering av en ny mekanisme for internt fordrevne, men motsatte seg likevel ikke konsensus. Norge var medforslagsstiller.

Resolusjonen ber i år Generalsekretæren opprette en ny spesialmekanisme for internt fordrevne, som skal rapportere årlig både til Generalforsamlingen og til MR-kommisjonen. Dette vil i praksis ventelig innebære en videreføring av Francis Dengs arbeid, men med bredere fokus og mer integrert tilnærming til det øvrige FN-systemet. Norge har tradisjonelt ansvaret for å fremme denne resolusjonen under Generalforsamlingen. Resolusjonen er i løpet av de 10 år den har vært fremmet i MR-kommisjonen og Generalforsamlingen blitt noe lang og ufokusert, og det vil ventelig legges opp til en helt ny tekst når det nye mandatet er opprettet.

2004/56 Konvensjonen for beskyttelse av fremmedarbeidere og deres familiers rettigheter

Mexico fremmet som før resolusjonen om konvensjonen om fremmedarbeideres rettigheter som ble vedtatt ved konsensus. USA, Japan og Australia presiserte at resolusjonen ikke har noen budsjettimplikasjoner. Resolusjonen oppfordrer til økt oppslutning og ratifisering av Den internasjonale konvensjonen om beskyttelse av fremmedarbeidere og deres familiers rettigheter som ble vedtatt av Generalforsamlingen i 1990. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/112 Ikke-borgeres rettigheter

Underkommisjonens forslag til beslutning om ikke-borgeres rettigheter ble erstattet med Storbritannias endringsforslag som ble vedtatt med stemmetallene 33-10-10 etter at Kina ba om votering. Dette medfører at spesialrapportør David Weissbrodts mandat ikke blir forlenget. Bakgrunnen for at Storbritannia valgte å fremme nevnte endringsforslag var bl.a. at Weissbrodt ikke lenger er medlem av Underkommisjonen. I tillegg innebar underkommisjonens forslag til mandat ifølge Storbritannia at spesialrapportøren ble tillagt en overvåkingsrolle som førte til at Underkommisjonen gikk utover sitt mandat og tradisjonelle rolle. Kina mente at kandidatens kompetanse burde ligge til grunn for valget av spesialrapportør, og viste til tidligere presedens hvor personer som ikke var medlem av underkommisjonen var blitt utnevnt som spesialrapportør.

Underkommisjonens forslag til beslutning 2004/113 om publisering av rapporten til spesialrapportøren for ikke-borgere ble vedtatt ved konsensus.

DOP. 15 Urfolks rettigheter

Generaldebatten om urfolk fokuserte på fire forhold; (i) det internasjonale urfolks tiåret, (ii) arbeidet med FN-erklæringen om urfolks rettigheter, (iii) FNs Permanente Forum for urfolksaker og (iv) Underkommisjonens arbeidsgruppe for urfolk. Mange fremhevet at tiåret har bidratt til større internasjonal fokus på urfolksaker. Etablering av et permanent forum ble fremhevet som et særlig viktig steg i riktig retning. Mange stater uttrykte ønske om å få vedtatt en FN-erklæring om urfolks rettigheter innen utgangen av tiåret (2004). USA og Australia påpekte likevel at utkastet til erklæring slik det foreligger ikke var tilfredsstillende. Canada, New Zealand og Danmark, på vegne av de nordiske landene, var opptatt av at vilje til kompromiss var nødvendig for å løse den fastlåste situasjonen. New Zealand og især USA stilte spørsmål ved om det er hensiktsmessig å opprettholde arbeidsgruppen for urfolk etter at det permanente forumet ble opprettet.

2004/57 Underkommisjonens arbeidsgruppe for urfolks rettigheter

Cuba fremmet resolusjonen som ble vedtatt med stemmetallene 38-15-0. Norge var ikke medforslagsstiller. Cuba fremmer to resolusjoner om dette tema for å sikre at hovedresolusjonen (2004/58) blir vedtatt ved konsensus, siden resolusjonen om Underkommisjonens arbeidsgruppe er langt mer kontroversiell. Den fastslår behovet for at arbeidsgruppen fortsetter sitt arbeid innen nåværende mandat, som anses å være forskjellig fra mandatene til Permanent Forum for urfolk og spesialrapportøren for urfolks rettigheter.

2004/58 Underkommisjonens arbeidsgruppe for urfolks rettigheter og Det internasjonale urfolkstiåret

Cuba fremmet resolusjonen som ble vedtatt med stemmetallene 38-2-13 . Norge var ikke medforslagsstiller. Arbeidsgruppens mandat blir videreført for inneværende år, men uten videre føringer utover dette. Resolusjonen ber videre Høykommissæren for menneskerettigheter om å legge frem en sluttrapport om urfolkstiåret som utløper i slutten av 2004, før neste sesjon av MR-kommisjonen. Resolusjonen tar for øvrig opp en rekke elementer av en tilsvarende tekst som tidligere ble fremmet av New Zealand.

2004/59 Arbeidsgruppen for FN-erklæringen om urfolks rettigheter

Canada fremmet resolusjonen som ble vedtatt ved konsensus og Norge varmedforslagsstiller. Resolusjonen viderefører arbeidsgruppens mandat, beslutter at den skal møtes i ti dager innen neste sesjon av MR-kommisjonen, og ber arbeidsgruppens formann vurdere muligheten for ytterligere møter innen eksisterende budsjetter – sistnevnte som anmodet av de nordiske land og New Zealand.

USA ba om votering med begrunnelsen at underkommisjonens arbeidsgruppe for urfolk nå dupliserer andre mekanismer som Permanent Forum og spesialrapportøren for urfolks rettigheter. EU viste til den vurdering ECOSOC i år skal foreta av alle eksisterende mekanismer innen urfolks rettigheter. Russland og Kina ga uttrykk for støtte til videreføring av underkommisjonens arbeid.

2004/62 Menneskerettigheter og urfolk

Mexico og Guatemala fremmet også i år denne resolusjonen som ble vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller. Resolusjonen omhandler særlig arbeidet til spesialrapportøren for urfolks rettigheter, og fornyer dette mandatet for tre år.

DOP. 16 Underkommisjonen

Underkommisjonens formann, Halima Embarek Warzazi, fremhevet at verden er vitne til en ny æra av global usikkerhet og undergraving av internasjonal rett. Kampen mot terrorisme vs. internasjonale menneskerettighetsforpliktelser ble særlig understreket. Halima poengterte også at kampen for demokrati ikke kan skilles fra kampen mot fattigdom. Flere av Underkommisjonens eksperter var opptatt av det som oppfattes som dobbelstandard når det gjaldt forholdet mellom sivile og politiske rettigheter og ØSK-rettigheter. Nigeria, eneste land på talerlisten, var positiv til at Underkommisjonen utelukkende behandler tematiske problemstillinger. Et sentralt tema i en rekke NGOers innlegg var støtte til Underkommisjonens forslag om å etablere et nytt instrument om multilaterale selskapers mr-forpliktelser.

2004/60 Underkommisjonens arbeid

Resolusjonen fremmet av Luxembourg ble etter vanskelige forhandlinger også i år til slutt vedtatt uten votering. Luxembourg la opprinnelig frem et forslag som på flere punkter ville forsterket teksten i retning av å presisere rammene for arbeidet til underkommisjonen, samt en understreking av behovet for medlemmers uavhengighet. Etter innsigelser under forhandlingene fra spesielt Cuba, men også Russland, Kina og Egypt, ble slike formuleringer noe nedtonet. Det er likevel verdt å merke seg at UKs presisering av Underkommisjonen som en “think-tank” ble stående. Luxembourg gjorde like før realitetsbehandling justeringer som resulterte i at resolusjonen ble vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller.

2004/116 Multinasjonale selskapers menneskerettighetsforpliktelser

FNs underkommisjon vedtok i august 2002 et utkast til retningslinjer for multinasjonale selskapers menneskerettighetsforpliktelser. Med bl.a. Norge som medforslagsstiller fremmet Storbritannia en ny beslutning om dette tema som ble vedtatt uten avstemning.

Beslutningen fastslår at MR-kommisjonen legger stor vekt på spørsmål om multinasjonale selskapers MR-forpliktelser. Det vises til at utkastet til retningslinjer fra underkommisjonen inneholder flere viktige elementer. Høykommissæren anmodes om å utarbeide en rapport med oversikt over eksisterende initiativer og standarder vedrørende denne problemstillingen i samarbeid med alle interesserte parter, inkludert stater, næringslivet, arbeidslivet, internasjonale- og frivillige organisasjoner. Gjennom denne fremgangsmåten håper man å kunne legge til rette for en grundig behandling i MR-kommisjonen av dette spørsmålet. Samtidig påpekes det at utkastet til retningslinjer om multinasjonale selskapers MR-forpliktelser som er utarbeidet av underkommisjonen ikke har noen rettslig status, og at underkommisjonen ikke innehar noen overvåkingsfunksjon.

DOP. 17 Arbeidet for menneskerettighetene

Spesialrapportøren for MR-forsvarere Hina Jilani fremhevet at NGO-medlemmer representerer et overveldende flertall av forfulgte MR-forsvarere. Jilani advarte mot en foruroligende institusjonalisering av vold mot MR-forsvarere og mot vedvarende straffrihet for overgripere. Spesialrapportøren beklaget at nesten halvparten av hennes henvendelser til stater forblir ubesvart. Norge ga uttrykk for at MR-forsvarere i alle deler av verden står overfor nye utfordringer, i mange tilfeller med fare for egen sikkerhet. Spesielt har kampen mot terrorisme medført alvorlige begrensninger av MR-forsvareres spillerom. EU var opptatt av MR-forsvarernes viktige rolle når det gjelder å dokumentere mr-brudd, støtte ofre for mr-brudd og bekjempe straffrihet.

Island holdt på vegne av de nordiske landene et innlegg om grunnleggende humanitære standarder hvor det ble påpekt at mange av de mest alvorlige brudd på MR finner sted i forbindelse med interne konflikter og uroligheter. Nødvendigheten av å påse at ikke-statlige aktører overholder gjeldende forpliktelser ble karakterisert som en viktig utfordring fremover. Dødsstraff ble berørt i flere innlegg. New Zealand, Sveits og flere EU-land omtalte diskriminering på bakgrunn av seksuell legning. Human Rights Watch og Amnesty International var opptatt av at kampen mot terrorisme går bekostning av respekt for internasjonale MR-forpliktelser.

2004/63 Styrking av internasjonalt samarbeid på MR-området

Resolusjonen ble fremlagt av Malaysia på vegne av Den alliansefrie bevegelse (NAM) og ble som i fjor vedtatt ved konsensus. Vestlige land var ikke medforslagsstillere, fordi teksten tar bort fokus på statenes eget ansvar for fremme og beskyttelse av menneskerettighetene. Heller ikke Norge var av denne grunn medforslagsstiller.

2004/64 Fremme av en demokratisk og rettferdig internasjonal orden

Resolusjonen faller i samme kategori som en rekke av de cubanske initiativene under dette dagsordenspunktet. Norge var således ikke medforslagsstiller. Som øvrige ovennevnte resolusjoner av samme art ble imidlertid resolusjonen vedtatt (31/15/7). Det var i år EU som krevde votering.

2004/65 Fremme av folks rett til fred

Som tidligere år ble resolusjonen fremlagt av Cuba og fokuserte i all hovedsak på nord/sør-dimensjonen, samt staters rettigheter. Det er således fortsatt vanskelig å se at teksten har merverdi i MR-sammenheng. EU krevde også i år votering over teksten som imidlertid ble vedtatt (32/15/6). Som tidligere var Norge ikke medforslagsstiller.

2004/66 MR og internasjonal solidaritet

Denne toårige cubanske resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 37/15/1 etter at Australia ba om votering. Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen fokuserer på manglende internasjonal støtte fra den industrialiserte delen av verden til utviklingsland. Samtidig fremstilles mangelen på slik støtte og internasjonal solidaritet som grunnlaget for manglende demokratisk styresett og mangel på respekt for MR. Resolusjonens MR-verdi er med andre ord fortsatt tvilsom.

2004/67 Dødsstraff

Resolusjonen ble som tidligere fremlagt av EU og vedtatt med stemmetallene 28/20/5. Norge var medforslagsstiller. I forhold til det opprinnelige utkast, innarbeidet man i årets tekst en henvisning til nyere rettspraksis fra ICJ (Haag) vedrørende Wien-konvensjonen om protokollære rettigheter. Dette som erstatning for Mexicos opprinnelige ønske om en referanse til ICJ-dommen Avena m.fl. mot USA (31.03.04). I dommen konkluderte ICJ med at USA hadde brutt Wien-konvensjonen ved arrestasjon av over 50 meksikanske statsborgere. Andre nye elementer i årets resolusjon er omtalen vedrørende tilleggsprotokoll 13 til EMK, opphevelse av moratorier på dødsstraff, og MR-komitéens uttalelser om dødsstraff. Som tidligere år ble resolusjonen tatt til votering av USA. En samlet paragrafvotering foreslått av USA ble nedstemt.

2004/68 Menneskerettighetsforsvarere

Resolusjonen om menneskerettighetsforsvarere som Norge er hovedforslagsstiller for både i MR-Kommisjonen og i Generalforsamlingen, ble vedtatt uten votering. Resolusjonen hadde i år 73 medforslagsstillere.

Det viktigste formålet med resolusjonen er å støtte opp om arbeidet til Generalsekretærens spesialrepresentant for MR-forsvarere Hina Jilani. Hennes mandat er å fremme gjennomføringen av den erklæringen FN vedtok i 1998 om MR-forsvarere. Teksten er i år styrket og oppdatert med enkelte av de nye paragrafer som ble vedtatt under FNs Generalforsamling i 2003. Det er også tatt inn en del nye elementer, bla. basert på anbefalinger fra spesialrapportørens rapport til MRK60. Resolusjon anmoder statene om å sikre at tiltak for å bekjempe terrorisme og ivareta nasjonal sikkerhet samsvarer med deres forpliktelser i henhold til internasjonal rett, og ikke hindrer menneskerettighetsforsvareres innsats eller svekker deres sikkerhet. Statene anmodes om å igangsette praktiske tiltak for å fremme gjennomføringen av Erklæringen om MR-forsvarere, samarbeide med spesialrepresentanten og svare på hennes henvendelser.

2004/69 Status for MR-konvensjonene av 1966

Denne toårige nordiske resolusjonen ble fremlagt av Finland. Norge var medforslagsstiller. Som under fjorårets GF ble resolusjonen satt under press særlig av USA, India og Kina. Ikke minst var det harde forhandlinger om oppfordringen til stater som ennå ikke er parter til konvensjonene eller tilleggsprotokollene, om å ratifisere disse. Kompromissløsningen man falt ned på, akseptabel for alle unntatt USA, var å gå tilbake til språket fra Generalforsamlingen. Dette innebærer at man – hva angår tilleggsprotokollene – anmoder stater om å ”consider as a matter of priority” å ratifisere disse. India hadde også sterke motforestillinger mot fokuset på MR-komitéens ”general comments”. Dette da man fra indisk side mener at kommentarene ikke fortjener å bli fremhevet i resolusjonen da de ikke er bindende i seg selv. På dette punkt fant Finland imidlertid frem til en forhandlingsløsning slik at man unngikk votering om spørsmålet. Etter at USAs endringsforslag ble nedstemt, ble resolusjonen som sådan vedtatt av kommisjonen uten ytterligere votering.

2004/70 Betydningen av godt styresett i arbeidet for å beskytte menneskerettighetene

Resolusjonen ble som tidligere fremlagt av Australia, Chile, Polen og Sør-Korea i fellesskap. Teksten er en av flere beslektede tekster som omhandler demokrati og styresett i relasjon til menneskerettighetene. Teksten har sin verdi i sin forankring i ulike regionale grupper og representerer en stadfesting av de viktige sammenhengene mellom menneskerettighetene og godt styresett. Norge var medforslagsstiller.

2004/71 FNs tiår for MR-utdanning

Costa Rica la som i fjor inn flere nye elementer i resolusjonen som understreker at fortsatt innsats er nødvendig for å nå tusenårsmålene, spesielt allmenn tilgang til grunnutdanning, herunder mr-skolering. MR-utdanning vektlegges som fundament for fred, stabilitet og demokrati. ECOSOC anbefales å vedta et verdensprogram for mr-utdanning fra 1. januar 2005, og OHCHR bes lage en handlingsplan for første fase (2005-2007) av et slikt verdensprogram, med særlig vekt på grunnskole og ungdomsskole. Norge mener som andre vestlige land at et slikt initiativ må planlegges og vurderes nærmere, og var som i fjor ikke medforslagsstiller.

2004/72 Straffefrihet

Canada var hovedsponsor for denne resolusjonen som også i år var gjenstand for lange forhandlinger. Problemsstillingene var stort sett de samme som tidligere. Ikke minst var forsøk på å få inn sterkere språk rundt de internasjonale straffedomstolene og ICC problematisk. Canada og de andre medforslagsstillerne ville ikke fire her og det ble til sist paragrafvotering fordi USA fremla forslag om å slette disse skrivningene (pp9 og op8). Dette ble nedstemt. Canada lyktes videre i å få enighet om å utnevne en uavhengig ekspert for å oppdatere ”Joinet-prinsippene”. Dette har vært et hovedanliggende for hovedsponsor i de siste årene. Norge var medforslagsstiller.

2004/87 Beskyttelse av MR og kampen mot terrorisme

Denne resolusjonen ble fremlagt av Mexico og vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller. Mexico ønsket primært å opprette en egen oppfølgingsmekansime i FN for dette spørsmålet, men anså at et slikt forslag ville være prematurt. Mexico foreslo derfor utnevnelse av en uavhengig ekspert for en periode på ett år for å bistå Høykommissæren i arbeidet med dette spørsmålet, bl.a med utarbeidelse av en rapport som skal utrede behovet for en ny FN-mekanisme. Denne fremgangmåten fikk bred støtte. USA, India og Australia hadde imidlertid problemer i forhold til å utnevne en slik ekspert og fremholdt at Høykommissæren allerede hadde de nødvendige ressurser for å arbeide med denne problemsstillingen. I tillegg mente de at utnevneslen aven ekspert var et første skritt mot en egen overvåkningsmekanisme som de ikke så nødvendigheten av. Denne paragrafen ble tatt til votering av USA, men ble nedstemt. Canada, Sveits, EU og Norge støttet det meksikanske forslaget og var i likhet med mange andre en støttespiller for Mexico under forhandlingene.

2004/117 Menneskerettigheter og menneskers ansvar

Kina fremmet denne resolusjonen som ble vedtatt med knappest mulig flertall, 26-25-2. Norge var ikke medforslagsstiller. Norge mener som en rekke andre land at det er uheldig å skyve fokus fra enkeltindividers rettigheter som staten har ansvaret for å sikre, til den enkeltes ansvar overfor staten.

2004/118 Grunnleggende humanitære standarder

Norge la frem en kort beslutning etter samråd med bl.a. de nordiske land. Generalsekretæren anmodes i samarbeid med ICRC å fremlegge en konsolidert, analytisk rapport som bygger blant annet på rettspraksis i den internasjonale straffedomstolen, krigsforbryterdomstolene, samt ICRC-studien om internasjonal sedvanerett i konfliktsituasjoner som ventes fremlagt sommeren 2004. Beslutningen ble vedtatt ved konsensus, er toårig og temaet vil således stå på dagsorden under MRK 62.

2004/119 Forskning og miljø

Norge har tradisjonelt vært kritisk til denne resolusjonen fordi den går utover Kommisjonens mandatområde. Resolusjonen ble i år omgjort til en meget kort beslutning. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/L88 MR-situasjonen for internerte på Guantanamo (trukket)

Cuba fremla mot slutten av sesjonen en resolusjon som fokuserte på situasjonen for fangene på Guantanamo. Det ble adskillig oppmerksomhet rundt dette initiativet, før Cuba til slutt valgte å trekke det. Det var enighet, også blant en rekke europeiske land, om at resolusjonen på substansielt grunnlag fremsto som relativt balansert, selv om man så klare politiske motiver bak initiativet.

Cuba fremholdt at dette initiativet ikke kom som et tilsvar på at Cuba-resolusjonen ble vedtatt, men fordi man var alvorlig bekymret for de som ble holdt fanget i den amerikanske militærbasen, og at behandlingen kunne skape en farlig presedens for andre lands kamp mot terrorisme. De inviterte til åpne møter om resolusjonen og var ukarakteristisk fleksible i sin holdning, bl.a gjorde de en rekke endringer foreslått av Sveits og NGOene. De fleste andre land valgte å ikke engasjere seg i forhandlingene.

USA fremstilte resolusjonen utelukkende som et spørsmål om å være for eller imot Cuba (eller USA) og som en hevnaksjon etter at Cuba tapte voteringen om Cuba resolusjonen. USA gjorde det videre klart at man vil forsøke å avskjære realitetsbehandling av resolusjonen ved å påberope § 49 i ECOSOCs prosessregler om ”adjournment of debate”, i realiteten det samme som forslag om ikke-behandling. OIC-medlemmene i Kommisjonen hadde etter sigende bestemt seg for i fellesskap å avstå ved en eventuell votering om resolusjonens substans. GRULAC var splittet. Det kan neppe være tvil om at Cuba antok at de ville tape en votering. Resolusjonen ble derfor trukket etter at den først ble introdusert som en test på vestens oppriktighet i MR spørsmål, en test som vesten ikke hadde bestått. Cuba forbeholdt seg imidlertid retten til på et senere tidspunkt, og også eventuelt i andre fora, å fremlegge resolusjonen på ny.

2004/ Menneskerettigheter og seksuell legning (utsatt)

Etter forslag fra Brasil ble behandlingen av utkastet til resolusjon om diskriminering på grunnlag av seksuell legning utsatt til neste års sesjon av MR-Kommisjonen (MRK61). Formelt var begrunnelsen at det ikke hadde vært mulig å oppnå den nødvendige støtte for resolusjonen, til tross for en rekke konsultasjoner med stater og frivillige organisasjoner. Da Brasil i 2003 uventet fremmet denne resolusjonen, skapte dette sterke reaksjoner og bidro til en polarisering mellom hovedsakelig vestlige og muslimske land. Norge var medforslagsstiller i MRK 59 i likhet med en del vest-europeiske land og Canada. Ingen andre land i Latin-Amerika, Afrika eller Asia var medforslagsstillere. Det fant ikke sted realitetsbehandling om resolusjonen under MRK59, og det var ventet at resolusjonen også i år ville være blant de mest kontroversielle spørsmål. Pakistan anmodet ved åpningen av årets sesjon i MR-kommisjonen på vegne av Organisasjonen for den islamske konferansen om at arbeidet med resolusjonen ikke ble videreført. Dette hadde som kortsiktig positiv gevinst å begrense konfliktnivået i Kommisjonen. Det må samtidig anses uheldig at en gruppe land skal presses til å la være å ta opp en problemstilling som utvilsomt utgjør et alvorlig menneskerettighetsproblem globalt.

DOP. 18 MR-mekanismenes effektivitet

Estland holdt på vegne av de baltisk-nordiske landene et innlegg om nasjonale institusjoner hvor det ble lagt særlig vekt på sistnevntes viktige rolle i forbindelse med utvikling av lovverk, folkeopplysning og utdanning. Australia, Canada og New Zealand fokuserte på behovet for å koordinere rapporteringsforpliktelser til de ulike menneskerettighetskonvensjonene og protokollene. Kina ga uttrykk for at behandlingen av landspesifikke situasjoner under dagsordenspunkt 9 hadde blitt misbrukt i en årrekke og at reform var påkrevd. Russland ville innføre et moratorium på opprettelse av nye spesialmekanismer inntil en grundig analyse av eksisterende mekanismer og behovet for nye var gjennomført.

Kina fremførte på vegne av 18 land i ”Like minded group” forslag om endring av prosedyrene for spesialrapportørene som utnevnes av kommisjonen. Kina hevdet at spesialmekanismene kritiserer uforholdsmessig ofte utviklingsland i forhold til industrialiserte land. Ifølge gruppen bør spesialrapportørene som nå utnevnes av Kommisjonens formann, velges ved avstemning slik tilfelle er for ekspertene som velges til Underkommisjonen og til konvensjonsorganene. ”Uansvarlig oppførsel” fra spesialrapportørenes side bør unngås ved at det utarbeides en Code of conduct. Videre foreslås det å innføre kriterier med hensyn til spesialrapportørenes henvendelser til stater, for å unngå duplisering og ”grunnløse påstander”.

2004/73 Sammensetningen av staben ved Høykommissærens kontor

Resolusjonen ble lagt frem av Cuba. Norge var ikke medforslagsstiller. Resolusjonen inneholder som tidligere år kritikk av OHCHR for påstått skjev geografisk fordeling av stillingene ved kontoret. Som sådan må resolusjonen anses som et forsøk fra Cubas side på å så splid mellom u- og i-land. Årets resolusjon ble vedtatt med stemmetallene 35/14/4 etter at Australia ba om votering.

2004/74 Regionalt samarbeid for fremme av menneskerettigheter i Asia og Stillehavsområdet

Resolusjonen som ble fremmet av Qatar ble vedtatt ved konsensus. Norge var ikke medforslagsstiller.

2004/75 Nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner

Denne toårige resolusjonen ble fremlagt av Australia og vedtatt ved konsensus. Den er all vesentlighet en oppdatering av tidligere års tekst, men fremhever i noe større grad betydningen av nasjonale institusjoner og viktigheten av at disse prioriteres også i arbeidet til Høykommissæren for menneskerettigheter. Norge var medforslagsstiller.

2004/76 MR og Spesialprosedyrene

Denne toårige resolusjonen fremmet av Tsjekkia var uten tvil Kommisjonens mest arbeidskrevende med ti medforslagsstillermøter og ni åpne møter. Alle medforslagsstillere støttet målsettingen om å utvide resolusjonen fra å gjelde kun tematiske prosedyrer til alle spesialprosedyrer. Resolusjonen ble vedtatt med stemmetallene 35-0-18. Ingen land stemte dermed imot, hvilket var viktig for en så sentral virksomhet for Høykommissærens kontor og menneskerettigheter generelt. Norge var medforslagsstiller.

Det var betydelig motstand fra land som er utsatt for og motstandere av geografiske mandater, herunder Kina, Cuba og Egypt. Også Pakistan, Saudi Arabia og India fremførte betydelig skepsis til å inkludere de geografiske mandater i resolusjonen. Cuba innleverte mot slutten hele 19 skriftlige endringsforslag som ved voteringen ble trukket til fordel for votering over resolusjonens tittel som nettopp gjaldt utvidelsen til å omtale alle spesialprosedyrer. En rekke endringer ble inntatt i den endelige resolusjonsteksten helt mot slutten for å sikre at hverken asiatiske eller arabiske land stemte imot. Resolusjonens oppfordrer til samarbeid med spesialprosedyrene på alle områder, og nevner spesifikt bl.a. stående invitasjoner, iverksettelse av spesialprosedyrenes anbefalinger, betydningen av ikke-øremerkede midler, interaktiv dialog og at spesialprosedyrene generelt bør vise kvinner, barn og sårbare grupper spesiell oppmerksomhet i sitt arbeid.

2004/77 Beskyttelse av FN-personell

Resolusjonen som ble fremmet av Portugal ble vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller. Resolusjonen legger vekt på at det er statene som har hovedansvaret for å sikre beskyttelse av FN-personell på sitt territorium, og oppfordrer statene til å motvirke straffrihet for de som begår overgrep mot FN-personell.

2004/78 Effektiv gjennomføring av internasjonale MR-instrumenter

Resolusjonen som ble fremmet av Canada ble vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller. Resolusjonen fokuserer på forhold som kan bidra til en mer effektiv gjennomføring av MR-konvensjonene, herunder konvensjonsorganenes rolle, behovet for å sikre disse tilstrekkelige finansielle og menneskelige ressurser over FNs regulære budsjett og av Høykommissærens midler, samt statenes rapporteringsforpliktelser. Resolusjonen er toårig.

DOP. 19. Rådgivningstjenester og teknisk samarbeid om menneskerettigheter

EU understreket viktigheten av kapasitetsbygging for å fremme menneskerettighetene, og gikk inn for økt finansiering av Høykommissærens kontor over FNs regulære budsjett. Flere utviklingsland var opptatt av at vanskeligstilte land ikke har ressurser til å overholde sine internasjonale forpliktelser og teknisk samarbeid er derfor påkrevd. Egypt ga klart uttrykk for at denne tilnærmingen er ønskelig fremfor den konfrontatoriske linjen som preget behandlingen under dagsordenpunkt 9 – landspesifikke situasjoner. Human Rights Watch var opptatt av at teknisk samarbeid må bli fulgt opp gjennom klare mål og tidsfrister for forbedring av MR-situasjonen i de berørte land. Den uavhengige eksperten for Haiti, Louis Joinet, tok til orde for opprettelse av en Sannhets- og forsoningskommisjon, samt et UNHCHR-kontor for Haiti.

Tekstene er under dette dagsordenspunkt basert på dialog og enighet med myndighetene i respektive land, og resolusjonene blir således vedtatt ved konsensus. Norge var medforslagsstiller til resolusjonene om Somalia, Burundi, DRCongo og Sierra Leone. Delegasjonen vurderte medforslagsstillerskap til resolusjonene om Liberia og Chad, men ettersom flere sentrale EU-land ikke hadde signert, tegnet delegasjonen heller ikke Norge i tråd med instruks. De fleste resolusjoner ble introdusert av Afrikagruppen. Dette skjedde sent, og ofte uten brede konsultasjoner.

2004/79 MR-situasjonen i Kambodsja

Resolusjonen ble fremmet av Japan. Norge var medforslagsstiller. Selv om positive elementer nevnes, uttrykkes det bekymring over fortsatte mr-brudd. Myndighetene oppfordres til å styrke rettssystemet, forbedre situasjonen for kvinner og barn, og iverksette tiltak mot menneskehandel, seksuell vold og utnyttelse av kvinner og barn.

2004/80 MR-bistand til Somalia

Resolusjonen fremmet av Italia er relativt kritisk med omtale av blant annet våpenhandel, terrorisme, manglende sikkerhet, den humanitære situasjon, voldtekter, henrettelser, tortur, seksuell vold, svakt rettsvesen og barnesoldater. Stater oppfordres til å støtte en sterkere tilstedeværelse av Høykommissæren for menneskerettigheter. Resolusjonen forlenger mandatet til den uavhengige eksperten ett år. Norge var medforslagsstiller.

2004/81 Rådgivning og teknisk samarbeid om menneskerettigheter

Resolusjonen vektlegger viktigheten av rådgivning og teknisk samarbeid i arbeidet for å sikre menneskerettighetene og ble fremlagt av Tyskland og India i fellesskap. Teksten er i hovedsak en oppdatering av tidligere års og har en “symbolsk” verdi fordi den er fremlagt “på tvers av” de regionale gruppene. Den søker ikke å legge reelle føringer på arbeidet til Høykommissæren for menneskerettigheter. Resolusjonen ble vedtatt ved konsensus med en lang rekke medforslagsstillere, herunder Norge.

2004/82MR-situasjonen i Burundi

Resolusjonen omtaler bl.a. sikkerhet og tilgang for humanitært personell, kvinners bidrag i forsoningsarbeidet, straffrihet, ulovlig våpenhandel, retur av flyktninger og barnesoldater. Overgangsmyndighetene oppfordres til å opprette en uavhengig nasjonal menneskerettighetskommisjon, og det internasjonale samfunn til å gi støtte til å styrke det juridiske system og støtte Høykommissærens innsats i Burundi. Spesialrapportøren for MR-situasjonen i Burundi erstattes av en uavhengig ekspert.

Norge var medforslagsstiller.

2004/83 Teknisk MR-samarbeid og rådgivningstjenester i Liberia

Liberia var under fjorårets MR-Kommisjon behandlet under 1503-prosedyren, og Afrikagruppen fremmet i år resolusjonen under dagsordenspunkt 19.

Resolusjonen tar utgangspunkt i fredsavtalen inngått i Accra 8. august 2003, og uttrykker bekymring over paramilitære grupper, alvorlige brudd på menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett, seksuell vold mot kvinner og barn, manglende sikkerhet og straffrihet. Myndighetene oppfordres til å etablere en nasjonal uavhengig menneskerettighetskommisjon, bidra til økt deltakelse av kvinner og barn i freds- og forsoningsprosessen, demobilisering og reintegrering av tidligere krigere, samt repatriere internt fordrevne. Den uavhengige eksperten for mr-situasjonen i Liberia vil levere en ny rapport til neste års kommisjon. Norge var ikke medforslagsstiller ettersom flere andre vestlige land heller ikke tegnet seg.

2004/84 Teknisk MR-samarbeid og rådgivningstjenester i DRCongo

Resolusjonen anerkjenner de nye nasjonale myndigheter, og uttrykker blant annet bekymring over brudd på menneskerettighetene og internasjonal lov i østlige DRCongo, angrep på menneskerettighetsforsvarer, straffrihet, seksuell vold mot kvinner og barn, vilkårlige henrettelser, tortur, ulovlige arrester og systematisk forfølgelse. Teksten oppfordrer til fri og sikker adgang til alle områder - også for humanitært personell, etterforskning av militære som har overgått mr-brudd, frivillig retur av flyktninger og internt fordrevne, stans i rekruttering av barnesoldater, juridiske reformer og frie valg på alle nivåer. Det opprettes et mandat for en uavhengig ekspert til å overvåke MR-situasjonen i landet. USAs forslag om å slette oppfordringen til overgangsregjeringen om å samarbeide med ICTR og ICC ble nedstemt 1/41/11. Deretter ble resolusjonen for øvrig vedtatt uten ytterligere votering. Norge var medforslagsstiller.

2004/85 Teknisk MR-samarbeid og rådgivningstjenester i Chad

Også Chad ble under fjorårets kommisjon behandlet under 1503-prosedyren. Til tross for at mange utfordringer gjenstår, får myndighetene anerkjennelse for sin vilje til å samarbeide med FN og det internasjonale samfunn. En uavhengig ekspert er oppnevnt for ett år. Norge var som flere andre vestlige land ikke medforslagsstiller.

2004/86 MR-bistand til Sierra Leone

Høykommissærens rapport om mr-situasjonen i Sierra Leone omtaler betydelige forbedringer. Resolusjonen gjenspeiler dette og nevner bl.a. forsoning, fattigdomsreduksjon, styrking av det juridiske system og omsorg for mishandlede kvinner og barn som gjenstående utfordringer. Generalsekretæren og Høykommissæren bes vurdere å opprettholde mr-ekspertise også etter at FNs fredsbevarende styrker trekker seg ut.

2004/Formannstekst om MR-situasjonen i Afghanistan

Formannsteksten ønsker velkommen flere positive utviklingstrekk, men uttrykker også bekymring for sikkerhetssituasjonen og vold mot kvinner og barn. Norge og Canada bidro til å styrke omtalen av rettigheter for kvinner og barn. Generalsekretæren utpekte under Kommisjonen den egyptiske mr-eksperten Cherif Bassiouni som uavhengig ekspert etter at mandatet hadde stått ledig helt siden sist kommisjon. Mandatet ble forlenget med et år.

2004/Formannstekst om MR-situasjonen i Nepal

MR-Kommisjonen vedtok for første gang en beslutning om Nepal. Formannsteksten uttrykker bekymring over mr-situasjonen og et økende antall sivile ofre. Myndighetene oppfordres til å etterforske og stille for retten alle mr-brudd, inkludert tilfeller begått av hæren og sikkerhetsstyrkene. Myndighetene oppfordres videre til å ferdigstille en avtale (MoU) om styrket samarbeid med OHCHR. Høykommissærens kontor gis i oppdrag å utarbeide en rapport om situasjonen i Nepal til neste års Kommisjon.

Sveits hadde ansvaret for forhandlingene med Nepal selv om initiativet til en tekst på Nepal opprinnelig kom fra EU. Norge deltok lenge aktivt i konsultasjonene sammen med en liten gruppe andre vestlige land, og arbeidet for en sterk resolusjonstekst. Det var lenge uklart om Nepal i det hele tatt kunne godta en tekst. Til slutt ble teksten fremmet som en formannstekst fremfor en resolusjon som opprinnelig planlagt.

2004/ Formannstekst om MR-situasjonen i Øst Timor

Øst-Timor ble under MRK 59 behandlet under dop 9. I årets formannstekst ønskes samarbeidet mellom myndighetene i Øst Timor og Indonesia velkommen, likeså Øst Timors ratifikasjoner av en rekke internasjonale mr-konvensjoner. Teksten fremhever at rettsapparatet må styrkes, og mr-overgep straffes av begge lands myndigheter. OHCHR bes videreføre det tekniske samarbeidet for å styrke arbeidet med menneskerettighetene i Øst Timor.

2004/ formannstekst om MR-situasjonen på Haiti

Formannsteksten om MR-situasjonen i Haiti ble fremforhandlet og fremmet av Frankrike, i samarbeid med Haiti. Norge deltok i en uformell vennegruppe i utarbeidelsen av teksten. Behovet for at Høykommissæren for menneskerettigheter snarest oppretter et kontor på Haiti påpekes, og den uavhengige eksperten Louis Joinet anmodes om å videreføre sitt arbeid og å rapportere særskilt om tiltak mot straffrihet og om forvaltning av rettsvesenet.

DOP. 20 Rasjonalisering av Kommisjonens arbeid

Eneste land på talerlisten var Egypt, som var opptatt av at det bør settes av mer tid til dialog med spesialrapportørene, og at en hel dag burde settes av til nasjonale institusjoner. International Service for Human Rights, eneste NGO på talerlisten, ga uttrykk for at å fjerne behandlingen av landspesifikke situasjoner fra Kommisjonens agenda ville være å undergrave Kommisjonens mandat. Det enkelte individs situasjon kan ikke settes til side på grunn av politiseringen av Kommisjonen, og fordi enkelte stater måtte finne det passende. ISHR foreslo at land som blir overvåket av et konvensjonsorgan eller en tematisk rapportør, viser full vilje til samarbeid og tilfredsstiller alle forpliktelser til rapportering, skal unngå å bli gjenstand for spesifikk behandling av Kommisjonen. Dermed kunne Kommisjonen konsentrere seg hovedsakelig om de land som ikke svarer til disse kriterier.

VEDLEGG

Vedlegg 1 - Norges delegasjon til den 60. sesjon av FNs menneskerettighetskommisjon 15. mars – 23. april 2004

Utenriksminister Jan Petersen (18. mars)
Ambassadør Sverre Bergh Johansen (delegasjonsleder)
Avdelingsdirektør Petter Wille (18. - 19. mars/5. - 9. april)
Ministerråd Astrid Helle Ajamay (hele sesjonen)
Avdelingsdirektør Martin Tore Bjørndal (16. - 18. mars)
Underdirektør Tormod C. Endresen (25. mars – 8. april)
Rådgiver Ingrid Mollestad Sylow (29. mars – 16. april)
Ambassadesekretær Per Ivar Lied (hele sesjonen)
Ambassadesekrtær Erik Nürnberg (29. mars - 23. april)
Aspirant Svein Atle Michelsen (22. - 26. mars)
Konsulent Rasmus Ringdal Myklebust (29. mars – 23. april)
Sekretær Kari Jøraandstand (15. mars – 8.april/19. april - 23. april)
Sekretær Kari Gasser (13. april - 19. april)

VEDLEGG

Vedlegg 2 - norske innlegg

Utenriksminister
Jan Petersen

linkintHoveddeljpHigh Level Segment. General Statement.

Ambassadør
Sverre Bergh Johansen, Delegasjonsleder

linkintHoveddelsbj1Item 6: Racism, Racial Discrimination, Xenophobia and All Forms of Discrimination

Ambassadør
Sverre Bergh Johansen

linkintHoveddelsbj2Item 8: Question of the violation of Human Rights in the occupied Arab territories, including Palestine

Ambassadør
Sverre Bergh Johansen

linkintHoveddelsbj3Item 9: Question of the violation of Human Rights and fundamental freedoms in any part of the world.

Ambassadør
Sverre Bergh Johansen

linkintHoveddelsbj4Item 11: Civil and political Rights

Ambassadør
Sverre Bergh Johansen

linkintHoveddelsbj5Item 12: Integration of the human rights of women

Avdelingsdirektør
Petter Wille

linkintHoveddelpw1Item 13: Rights of the Child

Avdelingsdirektør
Petter Wille
Nordisk innlegg

linkintHoveddelpw2Item 14: Specific groups and individuals mass exoduses and displaced persons

Ministerråd
Astrid Helle Ajamay

linkintHoveddelahaItem 3: Situation of Human Rights in Colombia

Ministerråd
Astrid Helle Ajamay

linkintHoveddelaha2Item 17b: Promotion and Protection of Human Rights “Human Rights Defenders”

Ambassadesekretær
Per Ivar Lied

linkintHoveddelpilIntroduction of the Norwegian draft resolution on ”HR Defenders”

Ambassadesekretær
Per Ivar Lied

linkintHoveddelpil2Introduction of the Norwegian draft decision on “Fundamental Standards of Humanity”

-----------

Norge var for øvrig tilsluttet flere nordiske innlegg og EU-innlegg.

18 March 2004
Statement by
H.E. Mr Jan Petersen
Minister of Foreign Affairs of Norway

Mr Chairman,

I would like to join the other speakers in congratulating you, Mr Chairman, on your election and to wish you and the bureau every success with this session. I would also like to congratulate Ms Louise Arbour, the new High Commissioner for Human Rights. I wish to assure both of you that you have Norway’s co-operation and full support.

Last year we welcomed the late Sergio Vieira de Mello to his first Commission on Human Rights. His dedication in the service of the United Nations continues to be a source of inspiration for all of us. I would also like to thank Mr Bertrand Ramcharan for the excellent manner in which he has performed his duties as Acting High Commissioner during a particularly difficult time.

Last week the ugly face of terrorism again revealed itself in the appalling terrorist attacks on commuter trains and railway stations during the rush hour in Madrid. They were attacks on peace and humanity. I condemn these terrible acts in the strongest possible terms.

On behalf of the Norwegian Government, I wish to extend my condolences and sympathy to the bereaved families, to the injured, and to the Spanish people. The Norwegian people are mourning with you in this time of grief. This time the terrorists struck in your country. But these were attacks on us all. In the democratic battle against terrorism it is one for all, all for one.

Terrorism demonstrates a total disrespect for human dignity and human rights. Hence, we must continue to fight terrorism with determination and resolve. And we must not allow the gruesome and cowardly acts of terrorists to weaken our commitment to democratic ideals.

Loyalty to these principles is one of the main ingredients in the only recipe for a successful fight against terrorism. The struggle against terrorism must be conducted within the boundaries of international law. We must cherish the values that terrorists attempt to destroy.

Internationally recognised human rights and humanitarian law are instruments that make this fight more effective in the long term. Civil liberties such as the right to due legal process and the prohibition of torture must be upheld.

Mr Chairman,

The primary responsibility for the protection and promotion of human rights lies with the State. International co-operation, however is a necessity. Humanitarian assistance, development co-operation and international trade are policy areas where we must be effective and coherent in order to advance the cause of human rights. Both civil and political rights and economic, social and cultural rights must be high on our agenda. Fighting poverty is also advancing the cause of human rights. All human rights are interdependent and interrelated.

It has been frequently argued that international promotion and protection of human rights challenges state sovereignty. I do not subscribe to such contentions. As sovereign states we have freely chosen to undertake international commitments. We have accepted that human rights are not only a national issue, but also a legitimate international concern.

Human rights are dangerous only to those governments whose very existence depends on the fear and oppression of their own people. There are still too many areas of the world that lag behind in democratic development and too many leaders who do not have the legitimacy provided by fair and free elections.

This Commission must speak up against human rights violations wherever they take place. Norway will revert to these questions under item 9 of the Commission’s agenda.

I admire the special rapporteurs and representatives who help enlighten us regarding such violations. We also value the important work of the NGO community and their active participation at the Commission on Human rights in this regard.

Mr Chairman,

Human rights violations are one of the greatest sources of insecurity in the world today and are often at the very source of armed conflict. Massive and systematic violations of human rights constitute a threat to international peace and security.

We must acknowledge the fundamental link between human rights and security, We must move beyond the traditional state-centred understanding of security and into the realm of human security. State security stems from security of the individual. Respect for human rights is a prerequisite for sustainable security and development.

Thus, all efforts to facilitate peace must address human rights concerns in order to prevent the creation of fertile ground for new abuse and lay the foundations for stability and democratic development. Norway therefore strongly supports the Secretary General’s efforts to place human rights at the heart of all the UN’s activities to promote peace and security.

Mr Chairman,

Human rights are certainly about noble ideals. Yet agreement on ideals is far from enough. Human rights are also clear-cut legal commitments, which must be respected and acted upon on a day-to-day basis. It takes time however to build what the High Commissioner for Human Rights calls national protection systems, a true culture of human rights. At its most profound level human rights work is about changing mentalities, both of the governed and the governing. Therefore, human rights education, the active engagement of civil society and the creation of independent national institutions are important.

We must also include actors other than governments in our efforts to ensure human rights for all. International corporations and organisations influence the human rights situation in many corners of the world, yet their activities are not regulated by human rights instruments. We must address their responsibility and their accountability, guided by moral and ethical considerations. In Norway we attach a great deal of importance to the concept of “corporate social responsibility” and enjoy constructive and fruitful co-operation with the private sector on these issues.

Mr Chairman,

The system for protecting human rights at the international level has been in place for a long time. It was constructed in response to challenges that were in many ways different from those we face today. This system is under considerable pressure and demands our full commitment. We welcome and support the efforts by the Secretary General to work for change and reform where this is needed. Norway is following with interest the work of the Secretary General’s Panel on Threats, Challenges and Change. I encourage the Panel to look at ways of increasing the impact of human rights efforts on all aspects of the organisation's work.

In too many cases the international community has turned a blind eye to gross violations of human rights. We must not forget the horrors perpetuated partly as a result of international inaction, and we must intensify our efforts to prevent genocide and large-scale violations. We must have the courage and the will to act decisively when it is called for. The Secretary General's proposal to create a new mandate on genocide merits further consideration. However, lessons learned – not least in Bosnia in the 1990s - clearly indicate that political determination to take action against evil is as least as important as carefully formulated provisions of international law.

Mr Chairman,

Any tolerance for the use of torture, in the fight against terrorism and otherwise, would be a serious setback which would undermine decades of work to instil respect for human rights.

Norway fully subscribes to the universal and absolute abolition of the death penalty. The use of capital punishment against child offenders is totally unacceptable, and we are seriously alarmed by cases where offenders with mental disorders face the death penalty.

One of the cornerstones of democratic societies is the freedom to hold and express opinions. Violations of this right demonstrate the fragility and fear of oppressive regimes. It reflects their failure to see how civil society and a free media can contribute to prosperity and democratic development.

Violence against women takes place in public as well as in private spheres and is a grave human rights violation. Trafficking in human beings represents a blatant violation of human rights and human dignity and must be stopped. These issues must be tackled hands on by the Commission.

We must strengthen the role of women in conflict-prevention, peace negotiations and in post-conflict situations. Their active participation is urgently needed in order to secure lasting peace and viable human rights conditions for society in general and for vulnerable groups such as children, elderly people and minorities in particular.

Today there are still 25 million internally displaced persons in the world. Most of them have been displaced because of conflict and internal strife. We need to offer them stronger protection and assistance. It is also important to involve the displaced populations in political processes that affect them.

We must also make progress in advancing the rights of indigenous peoples and move towards the adoption of a Declaration on these rights.

The situation of all those individuals and organisations that courageously defend the cause of human rights, often on behalf of those who cannot defend themselves, deserves our attention. Hence, Norway will present a resolution on human rights defenders again this year. It is necessary not only to tolerate the activities of human rights defenders, but also to create an environment that will enable their work to thrive.

Mr Chairman,

As states we must continuously strive to meet our obligations in accordance with the universal standards of human rights. Dialogue and co-operation are needed if we are to succeed. We have a lot to learn from each other’s experiences. The Commission on Human Rights is the international community’s key forum for such exchange. We expect the Commission to deliver concrete and tangible results. I wish you every success for the coming weeks, and hope that your deliberations are productive and focused on advancing together the important agenda of human rights.

Thank you.

22 March 2004
Item 6:
Racism, Racial Discrimination, Xenophobia and All Forms of Discrimination
Statement by
M. Sverre Bergh Johansen
Ambassador and Permanent Representative of Norway

Mr. Chairman,

We welcome the report of the High Commissioner for Human Rights on the comprehensive implementation of and follow-up to the World Conference against Racism, Racial Discrimination, Xenophobia and Related Intolerance. The report gives an interesting overview of the activities of States, the special procedures of the Commission on human rights, UN bodies, specialised agencies and other stakeholders. Only 28 countries have responded to the High Commissioner’s request for information on follow-up activities. And only a handful of countries have elaborated action plans to combat racism. This is unfortunate because racism and racial discrimination constitute one of the most difficult challenges facing our societies today and must be a high priority in all States.

It is clear to my delegation that the struggle against racism is a struggle for all nations, large and small. No region, no country, no community can claim to be free of intolerance. The main battle against racism, racial discrimination, xenophobia and related intolerance has to be fought at the national level. Each State must look afresh at itself: at its past, its present and, of course, at its future. The World Conference provided us with valuable recommendations and guidance for action to combat racism and racial discrimination. States should therefore do their utmost to implement the Durban Declaration and Programme of Action.

Mr. Chairman,

Racism is also at the root of conflict and tension within and between States. The resulting suffering, inequality and violence must be combated as a matter of the highest priority.

While apartheid has been relegated to history, pogroms and genocide have re-emerged. We are in fact now seeing new examples of “ethnic cleansing” and an increase in racially motivated violence, hostility and prejudice. Co-ordinated international efforts to combat racism and discrimination are therefore vital.

It is of great concern to Norway, that the Internet and modern communications technologies are used to justify and promote racial hatred and discrimination. We firmly believe that the international community must intensify its co-operation to combat the dissemination of racist and xenophobic propaganda through the use of modern communications technologies, including by adopting appropriate measures to combat the use of Internet for racist purposes.

In this regard we welcome the work of the Intergovernmental Working Group on the Effective Implementation of the Durban Declaration and Programme of Action and the recommendation to undertake a thematic discussion on racism and the Internet at its next session. We are looking forward to participating in that discussion.

24 March 2004
Question of the violation of Human Rights in the occupied Arab territories, including Palestine (item 8)
Statement by Mr Sverre Bergh Johansen
Ambassador and Permanent Representative of Norway

Mr. Chairman,

The Intifada is well into its fourth year, and breaches of international humanitarian law and human rights have become a regrettably common occurrence. Heavy-handed military operations and terrorist attacks are violating the most fundamental of all human rights, the right to life. Unfortunately, innocent civilians on both sides are the main victims.

Israel has committed itself to international human rights standards and humanitarian law. As an occupying power, Israel has an indisputable duty to respect international humanitarian law in the occupied territories, in particular the 4[mpSup]th[/mpSup] Geneva Convention. We fully recognise Israel’s right and need to protect its population from terrorist attacks. But this does not legitimise the disproportionate use of force in densely populated areas, house demolitions, closures and curfews or the use of administrative detention.

Norway has repeatedly asked Israel to stop extra-judicial assassinations. The latest example is the assassination of the Hamas leader Sheikh Ahmed Yassin earlier this week. These killings are clearly not within international law and unacceptable. In addition they are adding fuel to an already explosive situation. The killing of Sheikh Yassin could very well represent a major escalation of the conflict.

Palestinian attacks on innocent civilians are morally repugnant and unacceptable. There is no justification for such attacks, and they must stop. These attacks endanger the peace process and obscure the legitimate aspirations of the Palestinian people. The Palestinian Authority must do its utmost to fight terrorism and to apprehend those involved in planning or carrying out acts of terrorism.

In Norway’s opinion, the continued construction or extension of Israeli settlements and the erection of a separation barrier on occupied land not only contradict relevant provisions of international law, but they could also prejudge future negotiations and make a two-state solution physically impossible to implement. The barrier, combined with the already existing closure regime, is causing further humanitarian hardship to the Palestinian population, and could breed even more Palestinian extremism.

Norway has time and again called for a halt to this meaningless cycle of violence and for the parties to return to the negotiating table. There is no military solution to this conflict. Norway remains committed to a solution where two states, Israel and Palestine, live side by side within internationally recognised borders in peace and security, in accordance with UN Security Council resolutions 242, 338 and 1397 as well as other relevant provisions. Both parties and the international community have expressed support for the vision of a two-state solution through the acceptance of the Road Map for peace. We again urge the parties to proceed with the implementation of the Road Map as soon as possible.

25 March 2004
Item 9:
Question of the violation of Human Rights and fundamental freedoms in any part of the world
Statement by
Mr Sverre Bergh Johansen
Ambassador and Permanent Representative of Norway

Mr. Chairman,

The protection and promotion of human rights are responsibilities shared by all states. Our common humanity compels us to address abuses of human rights worldwide. With this duty in mind, we call on all states to co-operate fully with the special procedures of this Commission.

In Afghanistan, we welcome the progress that has been made under the transitional government, including the ratification of CEDAW and the work of the national Human Rights Commission. However, Afghan women and girls are still extremely vulnerable. We urge the transitional government to implement the new constitution, including the provisions relating to gender equality, and to reiterate the authorities’ responsibility for the protection and promotion of human rights, including free and fair elections.

Norway is gravely concerned about the deepening human rights crisis in Nepal. We urge the government to undertake impartial investigations into all allegations of human rights violations. Schools must be respected as zones of peace. We underline the vital role of the National Human Rights Commission and would strongly support a UN-led international approach to strengthen activities for reconciliation. Norway is extremely concerned about the recent escalation of the conflict and urges all parties to work towards a ceasefire and a peaceful solution.

Norway values the opportunity to address human rights issues with the People’s Republic of China through our bilateral human rights dialogue.

We welcome China's recent inclusion of human rights protection in its constitution. My government attaches special importance to the preservation of the culture and the religious identity of the Tibetan people. We are also concerned about the imprisonment of individuals who publish their views on the Internet, the lack of religious and spiritual freedom and the extensive use of capital punishment in China. Furthermore, we encourage the government to abolish the "re-education through labour" system.

We call on the government of Myanmar to release Aung San Suu Kyi and all remaining political prisoners, to lift the restrictions on freedom of expression and assembly and to end the practice of forced labour. A substantive political dialogue between all national stakeholders is needed to improve humanitarian conditions and to address the human rights situation, and such a dialogue should be encouraged by the international community.

In North Korea we note with concern the absence of the rule of law and the lack of respect for human rights. We call on the government to improve the human rights situation and the economic and social conditions for its citizens.

The human rights situation in many parts of the Middle East still gives cause for concern. Women are denied the full enjoyment of their rights and there are still restrictions on freedom of expression. Cruel and degrading punishments, including the death penalty, continue to be the norm in some states.

During Saddam Hussein’s regime, Norway repeatedly expressed concern about the human rights situation in Iraq. We welcome the recent signing of the Transitional Administrative Law as an important step towards a new constitution. We hope this process will, with the support of the UN, bring about a government that will uphold the human rights of the Iraqi people.

We regret that a large number of candidates were barred from the parliamentary elections in Iran this year. This effectively precluded the holding of free and democratic elections. We hope that the new Iranian government will return to the path of democratic reforms.

Norway welcomes the rapid involvement of the UN as regards Haiti. Both Security Council resolution 1526 and the deployment of a Multilateral Interim Force are important measures to stabilise the situation. Norway deplores the continued killings, acts of violence and looting. A continued international presence will be important to restore and maintain public safety and to promote and protect human rights. We consider it of the utmost importance that the interim government receives the necessary support and co-operation from all parties, in order to prepare for new elections as soon as possible.

The mass arrests in Cuba last spring of dissidents and independent journalists and the severe sentences they received after summary trials clearly demonstrated a worsening of the human rights situation. Since then we have learnt of the deplorable conditions and the lack of basic medical care some of these prisoners are forced to endure. We urge the Cuban authorities to abandon these practices and to respect human rights.

We remain deeply concerned about the human rights situation and the disregard for international humanitarian law in Colombia. We strongly encourage the government to implement the recommendations made by the High Commissioner for Human Rights and urge the irregular armed forces to release their hostages. We support a stronger role for the UN in the efforts to find a solution to the conflict.

Norway remains concerned about human rights violations in the Chechen Republic of the Russian Federation. The rule of law and respect for human rights are necessary conditions for future stability. Norway welcomes the recent discussions on co-operation in the North Caucasus between the United Nations and the Russian Federation.

Norway is deeply concerned about the effect of the deteriorating human rights situation in Belarus on the upcoming parliamentary elections. We urge Belarus to ensure favourable conditions for an OSCE long-term election observation mission.

Norway is concerned about the political developments in Azerbaijan following the presidential election last year, and in particular the treatment of political opponents and civil society representatives. We urge the authorities to release those detained after the post-election violence, or to give them a fair trial without delay. We call upon the authorities to initiate a constructive dialogue with the political opposition.

The human rights situation in Turkmenistan continues to be of grave concern to Norway. Official statements regarding the willingness to co-operate with international human rights organisations have to be followed up by concrete action with regard to individuals arrested after the events of 25 November 2002.

Norway is deeply worried about the human rights situation in Uzbekistan, in particular the treatment of prisoners. Reports about the torture of suspects and deaths in custody give reason for particular concern. We appeal to the Uzbek authorities to adhere to their commitments as members of the UN and the OSCE. We welcome the amnesty granted to a large number of prisoners in December.

Over the last year we have seen positive steps towards peace in the Great Lakes region. The transitional government in place in the Democratic Republic of the Congo and the power sharing agreement between the transitional government and the major rebel group in Burundi are important developments. Norway, however, remains concerned about the serious humanitarian situation in these countries, particularly the situation in the eastern part of the DRC.

We welcome the positive development in the peace negotiations for Sudan and urge the parties to speed up their talks on a framework agreement that will pave the way for a comprehensive and sustainable peace agreement to be signed this spring. We remain seriously concerned about the humanitarian situation in Darfur. Norway supports recent US and EU initiatives for ceasefire talks under the auspices of the Chad Government. We urge the parties to the conflict to use this opportunity to enter into a renewed ceasefire that will grant access for humanitarian relief efforts.

We remain very concerned about the human rights situation in Zimbabwe. The curbing of the press and the violent responses of the police and militia to public expressions of opposition underscore the deep political crisis in the country. We strongly urge the government of Zimbabwe to engage with all relevant partners to overcome the many challenges facing the country.

The situation in Northern Uganda is becoming increasingly worrying. Realising the complexity of the situation, we urge the government to do its utmost to secure the human rights of the population.

Thank you.

1 April 2004
Item11:
Civil and political Rights
Statement by
Mr. Sverre Bergh Johansen
Ambassador and Permanent Representative of Norway

Mr Chairman,

It is in difficult times that human rights and democratic values are put to the test. This also applies to our commitment to these values – and this test we cannot afford to fail.

Mr. Chairman,

Let me touch briefly on three important human rights that are frequently challenged.

The first of these is the right to freedom from torture. The use of torture is among the most abhorrent violations of human rights. Still reports suggest that the use of torture has not diminished. Torture leaves mental and physical scars on victims and their families and is detrimental to society at large. No exceptions from the prohibition against torture - including those sought justified by national security - are permitted under international law.

Let me add, Mr Chairman, that derogations from other rights and freedoms should only take place under strict observance of article 4 of the Covenant and on an exceptional, proportionate and temporary basis, as stated in General Comment No. 29.

Mr. Chairman,

Freedom of expression and opinion are among the basic prerequisites for a democratic society, and rights that are often under threat in times of crisis. Only through freedom of expression and access to information are members of society able to monitor the representatives they elect.

As rightly pointed out by the Special Rapporteur, freedom of expression and access to information also play a decisive part in a country’s economic development. Government corruption is the single biggest obstacle to equitable economic development, and the best way to fight it is to expose corrupt practices to public scrutiny.

It is precisely because they are the public’s watchdogs that members of the press are frequently targeted for acts of violence aimed at silencing them. As for other human rights defenders, journalists who work to disclose human rights abuses deserve our appreciation, protection and support.

Freedom of religion and belief is related to freedom of opinion. We must build pluralistic societies where everyone has freedom and responsibility for their own beliefs. Uniform societies do not endure. Tolerance and the exchange of ideas are key factors for development, peace and change. Religious pluralism and tolerance between different faiths become particularly important in situations of conflict, where we time and time again witness religion being misused for political purposes. Political and religious leaders must show courageous leadership to counter this tendency.

***

In conclusion, Mr. Chairman, I would like to express our gratitude to the Special Rapporteurs. The Special Rapporteurs and other human rights mechanisms must be allowed to pursue their mandates with our full co-operation and without undue restrictions on their working methods. The integrity, independence and credibility of the Special Rapporteurs are indivisible concepts.

I would also like to thank the large number of non-governmental organisations that play an essential role in enhancing public knowledge of human rights violations.

Thank you, Mr. Chairman.

5 April 2004
Integration of the human rights of women (item 12)
Statement by
Mr Sverre Bergh Johansen
Ambassador and Permanent Representative of Norway

Mr Chairperson,

Political will is the key to success in achieving gender equality. One hundred and seventy five states are parties to the Convention on the Elimination of All Forms of Discrimination against Women. However, far too many states have made reservations incompatible with the object and purpose of the Convention. We call upon states to withdraw these reservations with immediate effect, and we urge states that have not yet ratified the Convention or the Optional Protocol, to do so.

We would like to express our appreciation to the Special Rapporteur on the Elimination of all Forms of Violence against Women for her important contributions. She is instrumental in turning expectations into reality for women and in safeguarding their right to live in freedom from violence. Her next report will address another crucial issue that will merit all our attention; the multifaceted discriminatory effect of HIV/AIDS on women.

Women continue to be victims of gross human rights violations, including acts of violence such as rape; other forms of sexual abuse; early and forced marriages; violence related to commercial sexual exploitation, including trafficking; female genital mutilation; honour killings; violations of their right to freedom of speech, religion and belief; their right to health and to reproductive health in particular; to education and to vote and be elected.

Inequalities and violations of human rights are not only profoundly unjust and a direct burden for the women concerned, they also represent barriers to development and democracy. Equal rights and opportunities for women and men in all areas of society are necessary for sustainable economic and social development.

Women are not only victims. Women have enormous resources, competence and capacities to offer. These qualities are essential in public debates, in government and other official positions and in civil society during times of peace, armed conflict and transition.

Mr Chairperson,

When Security Council resolution 1325 on Women, Peace and Security was unanimously adopted in 2000, it represented an international commitment to ensure women full and equal participation at all levels of decision-making, in conflict prevention and -resolution and in implementation of peace accords. We must now focus on implementation. We must strengthen our efforts to develop practical tools for ensuring the inclusion of women in these processes. Any peace process ignoring women is inherently unsustainable.

7 April 2004
Item 13:
Rights of the Child
Statement by
Mr Petter Wille
Deputy Director General
Ministry of Foreign Affairs

Mr Chair,

The Convention on the Rights of the Child is very close to universal ratification. Still the brutal and devastating reality for far too many children is, however, a life lived in fear, abuse, hunger and violence, with no protection of their human rights.

Through ‘A World fit for Children’ we committed ourselves to changing “the world for and with children.” If we are to succeed in changing the world with children we have to give them the possibility to actively participate in the conditions governing their lives and their future. Children have an essential role to play in a vital and sustainable democracy and we must make use of their unique capabilities and resources.

Combating poverty is a vital part of our overall efforts to implement the rights of the child. In this regard, we must focus our attention on achieving the Millennium Development Goals. We must focus on healthy lives, equal right to education, combating HIV/AIDS and protecting children from abuse, exploitation and violence.

Mr Chair,

Only a few days ago UNICEF warned again that urgent action is needed to end child sexual exploitation and trafficking. Girls are especially vulnerable in this as in other contexts. Commercial sexual exploitation of children has become an industry of enormous proportions. It deprives children of all value and violates their most fundamental rights. We call upon all states as a matter of urgency to adhere to the Optional Protocol on the sale of children, child prostitution and child pornography.

Mr Chair,

When the death penalty is applied to children this is the ultimate violation of the right to life. We strongly urge all States who have not yet done so to abolish the death penalty for juvenile offenders.

Mr Chair,

The special vulnerability of children places them particularly at risk during times of public unrest and instability and in armed conflicts. The impact on children’s lives is reinforced by the fact that today’s armed conflicts to a growing extent target the civilian population. With the establishment of the International Criminal Court, the international community can now make offenders accountable for universally recognised crimes against humanity, including conscripting and enlisting children under the age of 15 years into the armed forces, and targeting children as a strategy of conflict. Sexual violence including rape may also constitute a crime against humanity. All states must put an end to impunity for these grave violations.

The participation of children in peace-building processes is a critical element in building a lasting peace and a flourishing, humane and productive society. Children must be given a real opportunity to participate in the development of a new society. We call upon all states as a matter of urgency to adhere to the Optional Protocol on the Involvement of Children in Armed Conflict.

Mr Chair

Norway welcomes General Comment No 5 “General measures of implementation for the Convention on the Rights of the Child” by the Committee on the Rights of the Child. We are confident this will prove useful for states in their implementation of the Convention.

Mr Chair

In the coming years, the main common challenge ahead of us is to secure the implementation of agreed norms rather than to create new norms. In this, we need, all of us, to be impatient for results; we need to make determined and relentless efforts on behalf of the world’s children.

Thank you.

8 April 2004
Item 14:
Specific groups and individuals mass exoduses and displaced persons (on behalf of the Nordic countries)
Statement by
By Mr Petter Wille
Deputy Director General
Ministry of Foreign Affairs

Mr. Chairman,

I have the honour to speak on behalf of the Nordic countries – Denmark, Finland, Iceland, Sweden and my own country, Norway.

First of all, we would like to express our appreciation to the Representative of the Secretary-General on internally displaced persons for his well-written, thought-provoking report. The report provides us with an overview of his work since the establishment of the mandate, and of the challenges ahead.

We commend Dr. Deng on his longstanding dedication to the cause of internally displaced persons and rejoice in the substantive progress made during his tenure as IDP Representative. The Nordic countries are very satisfied with the manner in which Professor Deng has carried out his challenging mandate, developing it into an institution that plays a crucial, catalytic role in one of the most pressing, complex and sensitive problems facing the international community today.

In his work, Dr. Deng has successfully focused attention on the human rights aspects of situations of internal displacement - shedding light on human rights violations both as a root cause for and a consequence of internal displacement. The specific focus on human rights is a unique characteristic of his mandate which the Nordic countries value highly.

Mr. Chairman,

Despite the many advances made over the last few years, most notably in raising awareness and in developing the normative framework for protecting the rights of the internally displaced, progress on the ground remains limited.

The Guiding Principles on Internal Displacement, developed by the Representative, are undoubtedly a success. An increasing number of states, UN agencies and other organisations are applying them as a basic standard and their role as "a useful tool for developing and evaluating appropriate national policies and legislation", as the Khartoum Declaration on IDPs in the IGAD Sub-Region recently put it, is more and more widely appreciated.

Less progress has been made, however, in promoting effective institutional arrangements addressing internal displacement and implementing the "collaborative approach" adopted by the UN system, as was demonstrated by four major studies undertaken during the past year. "The UN's approach to the protection of internally displaced persons is still largely ad hoc", concluded one study; "the collaborative approach is not working in the field", found another. It is clear that all parts of the system, including UN agencies, UN headquarters, and member states carry their share of responsibility for these shortcomings.

We are happy to note, however, that a search for improvements has already begun. At a workshop hosted by Canada in February, UN agencies, NGOs and donor governments got together to explore ways for improving the "collaborative approach". The Nordic countries would like to reiterate their full support for this process and their commitment to work together with all interested parties in reforming and reinvigorating the "collaborative approach". In this connection, we would like to commend the commitment shown by the new Emergency Relief Coordinator of the UN, Mr. Jan Egeland, to improving the protection of, and assistance to, the internally displaced.

The IDP Unit, in order to effectively assist Mr. Egeland in this task, and to live up to its full potential as the "eyes and ears" of the Emergency Relief Coordinator in the field, needs to be recognised as a collaborative, common effort by all the participating agencies. Inter-agency ownership of the Unit is vital and all relevant agencies and secretariat departments should participate in sharing its workload, including through the secondment of staff members. In this regard, we call especially on the Office of the High Commissioner for Human Rights to examine possibilities for seconding a staff member to the IDP Unit.

Mr. Chairman,

Since the inception of the mandate of the IDP Representative, the Nordic countries have been among its staunchest supporters. We have contributed financially to Professor Deng's work and made continuous efforts to promote the cause of internally displaced persons in various international fora. We have also supported NGO initiatives aimed at focusing world attention on the internally displaced. In particular, we would like to mention here the important, pioneering role played by the Norwegian Refugee Council and its Global IDP database.

The fact that over the last two decades, the number of internally displaced persons has grown twenty fold, from 1.2. million in 1982 to nearly 25 million today, is proof of the continued, and increasing, importance of Dr. Deng's work. The plight of the internally displaced shows no signs of abating, and a "global ombudsman" will be needed for years to come, to give a voice to displaced persons everywhere and to ensure that their rights are protected and needs addressed.

Thank you, Mr. Chairman.

13 April 2004
Item 3:
Situation of Human Rights in Colombia
Statement by
Mrs Astrid Helle Ajamay
Minister Councellor
Permanent Mission of Norway

Mr Chair,

We would like to thank the High Commissioner for the report on the Human Rights situation in Colombia and to express Norway’s appreciation for the important work being done by the High Commissioner’s office.

The report gives a broad and comprehensive review of the human rights situation in the country. We note that good channels of communication have been established between the office of the High Commissioner and the government of Colombia, and hope that the government will continue to make use of the good offices of the High Commissioner’s representative in Bogotá.

The armed conflict in Colombia is detrimental to the human rights situation there. Although the report shows that some progress has been made, there is still cause for concern. This is also the case with regard to international humanitarian law. The civil population continues to be the main victim of the violations, and the solution to the humanitarian crisis caused by the conflict will continue to require maximum efforts from the government. In this connection I would like to point to the valuable support given by local and international NGOs.

The government’s human rights and international humanitarian law policies are being strongly influenced by its “democratic security” policy. We realise that the aim of this policy is to consolidate the rule of law and guarantee the population’s safety. We are concerned, however, that the recommendations of the High Commissioner for Human Rights have not been integrated into these new policies in a consistent way. This has particularly affected the legislative agenda and the actions of the security forces and judicial bodies. We encourage the Colombian government to ensure that any measures taken to combat terrorist acts are in accordance with its obligations under international law.

We are also deeply concerned about the fact that the irregular armed groups have disregarded the High Commissioner’s recommendations to them to respect international humanitarian law. We urge the irregular armed forces to release immediately and unconditionally all hostages and kidnapped persons and to stop recruiting children for armed combat.

It is most important to work for the resumption of the political negotiating process. In doing so, human rights and international humanitarian law must be taken into consideration from the outset. The fundamental principles of truth, justice and reparation for victims must be guaranteed, and this also applies to the act on alternative sentences currently under discussion.

In the London Declaration of July 2003, the international community, represented by the group of 24, expressed its commitment to supporting Colombia in its efforts to find a negotiated solution to the armed conflict. The Declaration is perceived by the international community as a “road map” for co-operation with Colombia. It states that international support must be based on the implementation of the recommendations of the High Commissioner of Human Rights, and on effective action against impunity and the collusion of public servants with illegal armed groups, especially paramilitary groups. We would like to encourage continued close co-operation between the Colombian authorities and the High Commissioner’s office on achieving this goal.

Finally, Mr Chair, I am pleased to announce that our direct financial support for the office of the High Commissioner will be continued during the current year.

15 April 2004
Item 3:
Promotion and Protection of Human Rights “Human Rights Defenders”
Statement by
Mrs Astrid Helle Ajamay
Minister Councellor
Permanent Mission of Norway

Mr Chair,

We would like to welcome the fourth report to the Commission on Human Rights presented by the Special Representative of the Secretary General on Human Rights Defenders, Ms Hina Jilani. In this report the Special Representative addresses a number of important issues regarding the situation of human rights defenders world-wide. Defenders have been threatened, intimidated, and submitted to arbitrary detention; many have disappeared, and many have been tortured and killed.

This is a marked, and very worrying, trend. In all parts of the world human rights defenders are facing new challenges and often even greater personal insecurity. Furthermore, some of the measures taken by governments in recent years, often in the name of security and counter-terrorism, have severely limited the political space in which human rights defenders operate. Their roles as advocates and monitors have been particularly affected. In some cases, security concerns have been abused in order to target defenders as such. A number of reports have noted an erosion of states’ commitment to upholding international human rights standards. And yet such short term considerations may actually be counter-productive in addressing terrorism.

In many instances, the tactics adopted to undermine the credibility of defenders and their work have resulted in making the defenders more vulnerable. Time and again, the Special Representative has voiced deep concern for what she has described as “a marginalisation of human rights defenders and a delegitimisation of their work”. In emergency situations, at a time where they are most needed, defenders are often prevented from conducting their human rights work, and sometimes even totally denied access.

Six years ago the Declaration on the Right and Responsibility of Individuals, Groups and Organs of Society to Promote and Protect Universally Recognized Human Rights and Fundamental Freedoms, the “Human Rights Defenders Declaration” was adopted by consensus. The Declaration was an acknowledgement by the international community of the importance of the work of human rights defenders. In adopting the declaration, states confirmed that “everyone has the right, individually and in association with others, to promote and to strive for the protection and realization of human rights and fundamental freedoms at the national and international levels”.

Human rights defenders contribute to the promotion and protection of all human rights and fundamental freedoms. They promote justice, human dignity and the rule of law. They support victims in environments of widespread human rights abuse. By doing so, they also enhance international peace and security, and help to combat terrorism at its very root. We cannot build peace and security without respect for human rights. Human rights defenders need our support.

In her report to the Commission, the Special Representative regrets the large number of requests for invitations that have not yet received a positive response. We call upon all states to provide the Special Representative of the Secretary General on Human Rights Defenders access and support so that she can fulfil her mandate even more effectively.

Thank you.

21 April 2004
Introduction of the Norwegian resolution on Human Rights Defenders (item 17),
Mr Per Ivar Lied,
First Secretary,
Permanent Mission of Norway, Geneva

Mr. Chair,

It is my honour to present draft resolution L.107 on Human Rights Defenders on be-half of more than 70 cosponsors. This very broad support is an acknowledgement by the international community of the importance of the work of human rights defenders.

The resolution acknowledges the significant work conducted by the Special Representative of the Secretary-General on Human Rights Defenders, Hina Jilani, and welcomes the reports she has submitted to the Commission on Human Rights.

By adopting the Declaration on Human Rights Defenders by consensus in 1998, states confirmed that “everyone has the right, individually and in association with others, to promote and to strive for the protection and realization of human rights and fundamental freedoms at the national and international levels”. The present resolution reiterates the importance of the Declaration and calls upon all states to promote and give full effect to it, including by taking, as appropriate, practical steps to that end.

The resolution emphasizes the important role that individuals and non-governmental organizations play in the promotion and protection of human rights and fundamental freedoms, including in combating impunity, promoting access to justice and to information and public participation in decision-making, and promoting, strengthening and preserving democracy.

We share the deep concern expressed by the Special Representative that, in many countries, persons and organizations engaged in promoting and defending human rights and fundamental freedoms are facing threats, harassment and insecurity as a result of those activities.

The resolution urges states to ensure that any measures to combat terrorism and preserve national security comply with their obligations under international law, in particular under international human rights law, and do not hinder the work and safety of human rights defenders. It also recalls that certain rights are recognized as non-derogable in any circumstances.

The resolution urges all Governments to cooperate with and assist the Special Representative in the performance of her tasks and to furnish all information for the fulfilment of her mandate upon request. It encourages all Governments to promptly investigate urgent appeals and allegations brought to their attention by the Special Representative and to take timely action to prevent violations of the rights of human rights defenders.

Mr Chair,

The Norwegian delegation would like to thank all of our distinguished colleagues who have participated in the informal consultations that have been held on the draft text or have given their comments to the draft resolution bilaterally. It is the hope of the co-sponsors that the draft resolution on Human Rights Defenders can be adopted without a vote, as has been traditionally the case.

21 April 2004
Item: 17
Introduction of the Norwegian decision on “Fundamental Standards of Humanity”
Introduction by
Mr Per Ivar Lied,
First Secretary
The Permanent Mission of Norway, Geneva

Mr. Chairman,

I would like to introduce the draft decision L 103 on Fundamental Standards of Humanity on behalf of all the co-sponsors.

The issue of fundamental standards of humanity has been on the Commission’s agenda since 1995. During this period, the Secretary-General has submitted to the Commission several reports on the subject, which all have proven useful. This year’s report, contained in document E/CN.4/2004/90, reflects relevant recent developments in relation to the protection of the individual in all situations.

Many of the most serious violations of human rights take place in situations of internal strife and disturbances, characterised by disruption of internal order, tensions and acts of violence. These situations are particularly difficult as regards the protection of human rights and international humanitarian law.

Ensuring implementation of existing norms of protection is, in our understanding, the core element in the work relating to fundamental standards of humanity.

There are still important issues that require further consideration. In this context, we look forward to the ICRC study on international humanitarian law that will provide further guidance. This draft decision on Fundamental Standards of Humanity asks for a new report to be submitted to the 62 nd> session of the Commission on this issue.

Thank you, mr chairman.

Vedlegg 3 - Resolusjonstabell med norsk holdning

Hovedsp
MRK 60

MRK 57

MRK 58

MRK 59

MRK 60

Saksan-
svarlig

Item 3:
Organization of Work

Situation of human rights in Colombia

EU

awv

chairtext

awv

chairtext

awv

chairtext

awv

chairtext

Situation of human rights in the Sudan

Afr.group

(tidl it 9)

Item 9:

28-0-25

not cosp

yes+eov

Item 9:

25-24-4

not cosp

Item 9:

24-26-3

cosp

50-1-2

decision

(US prop it 9; rej)

2004/128

Enhancement of the effectiveness of the working methods of the Commission

Chair

36-0-17

not cosp

awv

decisison

not agreed

(2003/118

2004/104

(postp 61)

Organisation of work of the 60 th> session of the CHR

Chair

awv

decisison

awv

decision

2004/101

Dates of the sixty-first session of the CHR

Chair

Chair’s

statement

Chair’s

statement

awv

decision

awv

decision

2004/125

Inter-sessional activities of the Bureau

Chair

41-0-12

awv

decisison

awv

decision

Special sitting on situation in occupied palestine following assassination of Sheikh Yassin

OIC (Pakistan)

34-3-14

decision

2004/102

Grave situation in the Occupied Palestinian Territory

OIC (Pakistan)

31-2-18

not cosp

2004/1

Item 4:
Report of the High Commissioner for Human Rights and Follow-up to the World Conference on Human Rights

Strengthening of the Office of the High Commissioner for Human Rights

China/

LMG

(biennial)

no text

awv

not cosp

no text

51-0-2

(sep vote OP 8-10)

not cosp

2004/2

Item 5:
The Right of Peoples to Self-Determination and its Application to Peoples under Colonial or Alien Domination or Foreign Occupation

Situation in occupied Palestine

Saudi-Arabia

48-2-2

yes

52-1-0

cosp

51-1-1

cosp

52-1-0

cosp

2004/3

Question of Western Sahara

Chair

awv

chairtext

awv

chairtext

awv

chairtext

awv

chairtext

2004/4

The use of mercenaries

Cuba

35-11-6

no

36-8-9

not cosp

37-9-7

not cosp

36-14-3

not cosp

2004/5

Item 6:
Racism, Racial Discrimination, Xenophobia and All Forms of Discrimination

Racism, Racial Discrimination, Xenophobia and Related intolerance and the comprehensive implementation of and follow-up to the Durban Declaration and Programme of Action

Afr group

awv

cosp

37-11-5

not cosp

(op38 amended 26-14-13)

38-1-13

cosp

(no action op49

26-24-2)

38-1-14

not cosp

2004/88

Inadmissability of certain practices that contribute to fueling contemporary forms of racism, racial discrimination, xenopfhobia and related intolerance

Russland

(ny 2004)

36-13-4

not cosp

2004/16

Combating defamation of religions

OIC/

Pakistan

28-15-9

no+eov

w/Canada

30-15-8

not cosp

32-14-7

not cosp

29-16-7

not cosp

2004/6

Item 7:
The Right to Development

The right to development

Malaysia/NAM

48-2-3

not cosp

yes

38-0-15

not cosp

47-3-3

not cosp

(vote op 2

42-5-6)

49-3-0

not cosp

2004/7

Item 8:
Question of the Violation of Human Rights in the Occupied Arab Territories, including Palestine

Question of the violation of human rights in the occupied Arab territories, including Palestine

Pakistan/OIC

28-2-22

abst

40-5-7

not cosp

33-5-15

not cosp

31-7-15

not cosp

2004/10

Human rights in the occupied Syrian Golan

Saudi Arabia

29-2-21

abst

34-1-18

not cosp

31-1-21

not cosp

31-1-21

not cosp

2004/8

Israeli settlements in the occupied Arab territories

EU

50-1-1

not cosp

yes

52-1-0

cosp

50-1-2

cosp

27-2-24 cosp

2004/9

Item 9:
Question of the Violation of Human Rights and Fundamental Freedoms in Any Part of the World

Situation of human rights in Belarus

EU

23-14-16

cosp

23-13-17

cosp

(no-action

22-22-9)

2004/14

Situation of human rights in Chechnya

EU

22-12-19

cosp

15-16-22

cosp

15-21-17

cosp

12-23-18

cosp

(L.29)

Situation of human rights in Cuba

Honduras

22-20-10

not cosp

yes

23-21-9

cosp

(no action 23-24-6)

24-20-9

cosp

(amend rejected)

22-21-10

cosp

2004/11

Situation of human rights in Myanmar

EU

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/61

Situation of human rights in Nord-Korea (DPRK)

EU

28-10-14

cosp

29-8-16

cosp

2004/13

Situation of human rights in Turkmenistan

EU

23-16-14

cosp

25-11-17

cosp 7/4

2004/12

Situation of human rights in Zimbabwe

EU

no action

26-24-3

cosp res

no action

28-24-1

cosp res

no action

27-24-2

cosp res

(L.33)

Situation of human rights in China

USA

no action

23-17-12

no

no text

no text

no action

28-16-9

not cosp

(L.37)

Human rights situation of the Lebenese detainees in Israel

Saudi Arabia

33-1-19

abstain

34-2-17

not cosp

32-1-20

not cosp

postpo 61

(L.9)

2004/105

Cooperation with representatives of UN human rights bodies

Hungary

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/15

9 a)
Question of Human Rights in Cyprus

Question of human rights in Cyprus

Chair

chair’s

statement

chair’s

statement

chair’s

statement

chair’s

statement

2004/126

9 b)
1503 Procedure

Paraguay

Decision

awv

2004/103

Item 10:
Economic, Social and Cultural Rights

Human rights and unilateral coercive measures

Malaysia/NAM

37-8-8

no

38-6-9

not cosp

36-14-2

not cosp

36-14-3

not cosp

2004/22

Adverse effects of the illicit movement and dumping of toxic and dangerous products and wastes on the enjoyment of human rights

Afr group

38-15-0

no

37-14-2

not cosp

38-13-2

not cosp

38-13-2

not cosp

2004/17

The right to food

Cuba

52-1-0

cosp

awv

cosp

51-1-1

cosp

51-1-1

cosp

2004/19

Effects of structural adjustment policies and foreign debt on the full enjoyment of human rights, particularly economic, social and cultural rights

Cuba

31-15-7

no

29-15-9

not cosp

29-14-10

not cosp

29-14-10

not cosp

2004/18

Human Rights and extreme poverty

France

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/23

Promotion of the enjoyment of the cultural rights of everyone and the respect of the cultural identity

Cuba

awv

not cosp

awv

not cosp

38-1-14

not cosp

(vote del op 17-19,

15-29-8)

2004/20

Question of the realization in all countries of the economic, social and cultural rights contained in the UDHR and the ICESCR, and study of special problems which the developing countries face in their efforts to achieve these

Portugal

awv

cosp

(vote on

op 8 c,

44-2-7)

awv

cosp

awv

cosp

48-0-5

cosp

(vote del op 14:

2-49-2

& op 14 bis

25-26-2)

2004/29

Right to education

Portugal

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/25

Adequate housing as a component of the right to an adequate standard of living

Germany/

Finland

awv

not cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

ikke cosp

2004/21

Globalization and its impact on the full enjoyment of all human rights

2003:

Pakistan

37-15-1

no

38-15-0

not cosp

38-15-0

not cosp

38-15-0

not cosp

2004/24

Access to medication in the context of pandemics such as HIV/AIDS, tuberculosis and malaria

Brazil

52-0-1

cosp + gen. comment

awv

cosp.

awv

cosp

awv

cosp

(vote pp1 5-45-3

& pp2

2-46-5)

2004/26

The right of everyone to the enjoyment of the highest attainable standard of physical and mental health

Brazil

awv

cosp.

39-1-13

not cosp

52-1-0

cosp

(vote del. pp1, 2, op 12, 1-49-3 & op14, 13-36-4)

2004/27

Women and rights to land, property and housing

2003:

Mexico

(2004: biennial)

awv

cosp

(vote op 5:49-1-3)

awv

cosp

awv

cosp

no text

(made biennial)

2004/28

Item 11:
Civil and Political Rights including questions of

a) torture and detention, b) disappearances and summary executions, c) freedom of expression, d) independence of the judiciary, administration of justice, impunity, e) religious intolerance, f) states of emergency, g) conscientious objection to military service

Elimination of all forms of religious intolerance

EU (Ned)

awv

cosp

awv

cosp

51-0-2

cosp

(US amnd adopted 25-5-22)

awv

cosp

2004/36

Independence and impartiality of the judiciary, jurors and assessors and the independence of lawyers

Hungary

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/33

Torture and other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment

Denmark

(Nordic)

awv

cosp

(Cuban amnd

rejected)

awv

cosp

(Cuban amndm withdrwn)

awv

cosp

awv

not cosp

2004/41

Extrajudicial, summary or arbitrary executions

Sweden

(Nordic)

awv

cosp

36-2-14

cosp

(Pakist.

proposals rejected

15-28-9)

37-0-16

cosp

(vote op 5

27-10-15)

39-0-12

(vote op 6 30-7-14)

cosp

2004/37

Enforced or involuntary disappearances

France

awv

cosp

(vote op 11,12)

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/40

Arbitrary detention

France

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/39

The right to freedom of opinion and expression

Canada

44-0-8

cosp

(vote pp 3,4,10,

op 2,14,

16a:

42-3-7)

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/42

The right to restitution, compensation and rehabilitation for victims of grave violations of human rights

Chile

awv

decision

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/34

Human rights and terrorism

Algeria

33-14-6

no+eov

32-0-21

not cosp

30-12-11

not cosp

31-14-8

not cosp

2004/44

Enhancing the role of regional, sub-regional and other organisations and arrangements in promoting and consolidating democracy

Romania/

Peru/

USA/

Øst-Timor

44-0-8

cosp

(vote on

pp5:

37-8-8)

Peru

43-0-9

cosp

(vote on L71, Cub, rejected

36-0-17

cosp

(Cuban amndm rejected 23-28-2)

45-0-8

cosp

2004/30

Integrity of the judicial system

Russia

34-0-19

not cosp

31-1-21

not cosp

awv

not cosp

2004/32

The incompatibility between democracy and racism

Brazil

awv

not cosp

awv

not cosp

awv

not cosp

awv

not cosp

2004/38

Strengthening of people’s participation, equity, social justice, and non-discrimination as the foundations of democracy

Cuba

28-4-21

no

(Cuban sub amnd

24-17-12

no)

29-7-17

not cosp

29-12-12

not cosp

28-14-11

not cosp

2004/31

Human rights in the administration of justice, in particular juvenile justice

Austria

(biennial)

awv

cosp

no text

awv

cosp

(vote del op11;

1-43-8)

2004/43

Conscientious objection to military service

Croatia

(biennial)

awv

cosp

no text

awv

cosp

2004/35

Hostage-Taking

Russia

(biennial)

awv

not cosp

no text

awv

not cosp

no text

--------

Human Rights and forensic science

2003: Denmark

(triennial)

awv

cosp.

no text

---------

Item 12:
Integration of the Human Rights of Women and a Gender Perspective

Special rapporteur on trafficking in persons, especially in women and girls

Tverr-regionalt (Tyskl.)

(ny 2004)

awv

not cosp

(dec)

2004/110

Trafficking in women and girls

Phil

(biennial)

awv

cosp

awv

cosp

no text

awv

cosp

2004/45

Elimination of violence against women

Canada

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

(vote OP7

2-50-1

vote OP18

5-43-4

2004/46

Integrating the human rights of women throughout the UN system

Chile

(biennial)

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

(bienn.04)

2004/108

Item 13:
Rights of the Child

Abduction of children in Africa

Afr group

awv

not cosp

awv

not cosp

awv

not cosp

awv

not cosp

2004/47

Rights of the child – Omnibus

Uruguay (EU and

GRULAC

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

(vote on pp1,op35a

51-1-0)

52-1-0

cosp

2004/48

Item 14:
Specific Groups and Individuals:
a) Migrant Workers, b) Minorities, c) Mass Exoduses and Displaced Persons, d) Other Vulnerable Groups and Individuals

International Convention on the Protection of the Rights of All Migrant Workers and Members of Their Families

Mexico

awv

not cosp

awv

not cosp

awv

not cosp

awv

not cosp

2004/56

Human rights of migrants

Mexico

awv

not cosp

awv

not cosp

awv

not cosp

awv

not cosp

2004/53

Rights of persons belonging to national or ethnic, religious and linguistic minorities

Austria

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

not cosp

2004/51

Internally displaced persons

Austria

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/55

Human rights of persons with disabilities

Mexico/

Sweden

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/52

International year/decade on the world’s minorities

UK

decision

awv

2004/115

The rights of non-citizens

UK

decision

33-10-10

2004/112

Missing persons

Azerb.

(biennial)

awv

not cosp

no text

52-0-1

not cosp

(US amnd

OP17 rej)

2004/50

Violence against women migrant workers

Phil.

(biennial)

awv

not cosp

no text

awv

not cosp

2004/49

Tolerance and pluralism as indivisible elements in the promotion and protection of human rights

India

(biennial)

awv

cosp

no text

awv

not cosp

2004/54

Human Rights and mass exoduses

Canada

(biennial)

awv

cosp

no text

------

The protection of human rights in the context of the HIV and AIDS biennial

Poland

(biennial)

awv

cosp

awv

cosp

no text

-------

Item 15:
Indigenous Issues

Working Group of the Commission to elaborate a draft declaration in accordance with para 5 of GA Res 49/214-1994

Canada

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/59

Human Rights and indigenous issues

Mexico/

Guatem.

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/62

Working Group on Indigenous Populations

Cuba

34-15-4

not cosp

38-15-0

not cosp

2004/57

Working Group on Indigenous Populations of the Sub-Commission on the Promotion and Protection of Human Rights and the International Decade of the World’s Indigenous People

Cuba

awv

cosp (NZ)

awv

cosp (NZ)

awv

cosp (NZ)

38-2-13

not cosp

2004/58

Item 16: Report of the sub-commission on promotion and protection of human rights.

Report and Draft Decisions (See Chapter I in the Report of the 50th Session of SubCom: E/CN.4/1999/4; E/CN.4/Sub.2/1998/45)

Election of Members (next elections in year 2004)

Responsibilities of transnational corporations and related business enterprises with regard to human rights (desicion)

UK

(ny 2004)

awv

cosp

2004/116

The work of the sub-commission on the promotion and protection of human rights

Lux

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/60

Item 17:
Promotion and Protection of Human Rights:
a) Status of the International Covenants, b) Human Rights Defenders, c) Information and Education, d) Science and Environment

Impunity

Canada

39-0-13

not cosp

yes+eov

awv

cosp

awv

cosp

(vote pp8, op3&4 38-5-10)

awv

cosp

(vote pp8, op 8&9

rejected

2004/72

Enhancement of international cooperation in the field of human rights

Malaysia/NAM

awv

not cosp

40-0-13

not cosp

awv

not cosp

awv

not cosp

2004/63

Question of the death penalty

EU

27-18-7

cosp

(vote op 4 f, op 5, 6:

26-18-7)

25-20-8

cosp

(vote op 4g,5b,7

27-18-7)

23-18-10

cosp

29-19-5

cosp

(vote OP 4j,5a,7: 25-20-7)

2004/67

Human rights defenders

Norway

awv

main sp

awv

main sp

awv

main sp

awv

main sp

2004/68

Follow-up to the United Nations Decade for Human Rights Education

Costa Rica

awv

cosp

awv

cosp

awv

not cosp

awv

not cosp

2004/71

Promotion of a democratic and equitable international order

Cuba

32-16-4

no

32-15-6

not cosp

31-15-7

not cosp

31-15-7

not cosp

2004/64

The role of good governance in the promotion of human rights

Poland

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

(vote pp8

41-1-11)

2004/70

Human rights and sexual orientation

Brazil

(2003)

postponed

60 th> CHR

cosp res

no text

postponed 61 st> sess.

----

Postponement of draft resolution L 92* and the proposed amendments L 106, 107, 108, 109 and 110

24-17-10

no text

----

Human rights and human responsibilities

Kina

no text

33-14-6

not cosp

25-25-3

not cosp

26-25-2

not cosp

2004/117

Promotion of peace as a vital requirement for the full enjoyment of all human rights for all

Cuba

29-16-7

no+eov

w/ Can

33-15-5

not cosp

33-16-4

not cosp

32-15-6

not cosp

2004/65

Science and environment

Costa Ric

(dec-04)

awv

not cosp

awv

not cosp

awv

not cosp

2004/119

Protection of human rights and fundamental freedoms while countering terrorism

Mexico

postponed

to 59 th> CHR

cosp

awv

cosp

awv

cosp

(vote prop. new OP7bis:

22-26-5.

Am.ment OP10:

22-27-4)

2004/87

Question of arbitrary detetentions in the area of the United States naval base in Guantanamo

Cuba

(ny 2004)

withdrawn/postpon.

not cosp

----

Extension of the time limit in decision 2003/118

decision

awv

2004/104

Human rights implications, particularly for indigenous people, of the disappearance for states for environmental reasons

decision

awv

2004/122

Fundamental standards of Humanity

Norway

(biennial)

awv

(decision)

main sp

awv

(decision)

main sp

no text

awv

(decision)

main sp

2004/118

Human Rights and international solidarity

Cuba

(biennial)

36-16-0

no+eov

w/ Can.

38-15-0

not cosp

no text

37-15-1

not cosp

2004/66

Status of the International covenants on human rights

Finland

(biennial)

(Nordic)

awv

cosp

no text

awv

cosp

(US amnd op2 rej.

5-40-8)

2004/69

Development of public information activities in the field of human rights

Italy

(biennial)

awv

cosp

awv

cosp

no text

---------

Human Rights and bioethics

France

(biennial)

awv

not cosp

awv

not cosp

no text

---------

Convention on the Prevention and punishment of the crime of Genocide

Armenia

(biennial)

awv

not cosp

awv

not cosp

no text

---------

Item 18:
Effective Functioning of Human Rights Mechanisms:
a) Treaty Bodies, b) National Institutions and Regional Arrangements c) Adaptation and Strengthening of the United Nations Machinery for Human Rights

Regional coop. for the promotion and protection of human rights in the Asian and Pacific region

Quatar

awv

cosp

awv

not cosp

awv

cosp

awv

not cosp

2004/74

National institutions for the promotion and protection of human rights

Australia

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/75

Composition of the staff of the Office for Human Rights

Cuba

34-16-2

no+eov

w/ Can

(vote on

op 7, 14:

33-16-3)

36-14-3

not cosp

32-14-7

not cosp

35-14-4

not cosp

2004/73

Human rights and special procedures

(2004: Utvidet fra tematiske til spesialprosedyrer)

Czech rep

(biennial)

postp

CHR 58

awv

cosp

no text

35-0-18

cosp

(Cub.am. title rej 24-27-2

2004/76

Effective implementation of international instruments on human rights, including reporting obligations under international instruments on human rights

Canada

(biennial)

awv

cosp

no text

awv

cosp

2004/78

Protection of United Nations personell

Portugal

(biennial)

awv

cosp

no text

awv

cosp

2004/77

Regional arrangements for the promotion and protection of human rights

Belgium

(biennial)

awv

cosp

awv

cosp

no text

-------

Item 19:
Advisory Services and Technical Cooperation in the Field of Human Rights

Advisory services and technical assistance in Burundi

Afr group

(tidl it. 9)

Item 9:

awv

not cosp

Item 9:

awv

not cosp

Item 9:

awv

not cosp

awv

cosp

(vote on amended OP9:

2-41-10)

2004/82

Technical cooperation and advisory services in the Democratic Republic of Congo (DRC)

Afr group

(tidl it. 9)

Item 9:

awv

not cosp

Item 9:

awv

not cosp

Item 9:

awv

cosp

awv

cosp

(vote op5e

1-41-11)

2004/84

Technical cooperation and advisory services in Chad

Afr group

It 19 2004

1503-pros

awv

not cosp

2004/85

Technical cooperation and advisory services in Liberia

Afr group

It 19 2004

1503-pros

awv

not cosp

2004/83

Technical cooperation and advisory services to Cambodia

Japan

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/79

Assistance to Sierra Leone in the field of human rights

Afr group

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/86

Assistance to Somalia in the field of human rights

Italy

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

awv

cosp

2004/80

Technical cooperation and advisory services in Timor Leste

Chair

(EU)

(tidl it. 9)

Item 9:

awv

chairtext

Item 9:

awv

chairtext

Item 9:

awv

chairtext

awv

chairtext

2004/???

Situation of human rights in Haiti

Chair

(Vennegr,

inkl Nor)

awv

chairtext

awv

chairtext

awv

chairtext

awv

chairtext

2004/????

Human Rights Assistance to Nepal

Chair

(Switzerl.)

(ny 2004)

awv

chairtext

2004/???

Technical cooperation in the field of human rights in Afghanistan

Chair

(Italy)

awv

chairtext

awv

chairtext

awv

chairtext

awv

chairtext

2004/???

Advisory services and technical cooperation in the field of human rights

Germany (biennial)

awv

cosp

no text

awv

cosp

2004/81