Tillatelse etter markaloven til igangsetting av planarbeid - Linderudkollen Skisenter

Les brevet i pdf

Vi viser til Oslo kommunes brev av 18. september 2009, oversendt fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus med Fylkesmannens tilrådning 25. september 2009.

Saken gjelder kommunens anmodning om tillatelse til igangsetting av planarbeid for Linderudkollen langrennsanlegg etter markaloven § 6 første ledd, jf. § 7. Miljøverndepartementet gir med dette kommunen tillatelse til å igangsette planarbeidet innenfor rammene av markalovens formål og øvrige bestemmelser. Departementet har i utgangspunktet ikke innvendinger mot de løypebreddene Oslo kommune foreslår. Det bør legges til rette for en løypebredde som tillater konkurranse og trening i skøyting. Det må imidlertid i forbindelse med planarbeidet tas hensyn til virkningene for øvrig friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Kommunen må velge alternativer som sikrer at ulempene for øvrige deler av lovens formål blir så små som mulig, både når det gjelder utformingen av prosjektet og når det gjelder gjennomføringen av nødvendige anleggsarbeider. Departementet viser for øvrig til de forutsetninger som fremgår av dette brevet, jf. sidene 3 og 4.

Bakgrunn

Oslo kommune foreslår å oppgradere og utbedre eksisterende langrennsanlegg ved Linderudkollen til et kunstsnølangrennsanlegg. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i brev av 10. juli 2009 avgitt uttalelse til Oslo kommunes planinitiativ for reguleringsplanen. Kommunens forslag i henhold til brev av 18. september 2009 omfatter følgende tiltak:

• Anlegg av start- og innkomstområde og en skiløpebro over Linderudkollveien.
• Løypebredde utenfor senterområdet med en samlet bredde på 20 - 30 meter.
• Løypene planeres i en bredde på fem til ni meter hvorav tre meter med grusdekke for utkjøring av snø. Øvrig bredde tilsås.
• Belysning av traséene.
• Lyssetting av veien fra parkeringsplassen ved Solemskogen frem til nord-østre del av skiløypetraséen
• Utvidelse av eksisterende parkeringsplass med ny inn- og utkjøring
• Foreslått reguleringsformål bebyggelse og anlegg: Idrettsanlegg, skiløype, bolig, sportsstue/bolig, skistadion, skilek, hoppbakke og dam.
• Foreslått samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Offentlig vei og parkeringsplass, privat eller felles vei
• Foreslått Landbruks-, natur- og friluftsformål: kombinasjon mellom friluftsformål og idrett.
• Planområdets størrelse er 225.000 m2.

I tilrådning fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av 25. september 2009 legges det til grunn at kommunen i hovedsak har utkvittert Fylkesmannens tidligere merknader på en tilfredsstillende måte, med henvisning til de føringer i planen som settes i kommunens saksfremlegg.

Etter Fylkesmannens syn bør det derfor på bakgrunn av de føringer som gis i brev fra Oslo kommune av 18. september 2009 kunne gis tillatelse til oppstart av reguleringsarbeid, dersom følgende hensyn ivaretas:

• Det bør i hovedsak ikke opparbeides nye løypetraséer
• Ingen bekker skal lukkes
• Alle kantsoner til bekker og vassdrag skal bevares
• Alle tiltak må gjennomføres med minst mulig terrengmessige inngrep og minst mulig landskapsmessig eksponering
• Alle midlertidige anleggsområder må revegeteres og settes tilbake til opprinnelig tilstand når anleggsarbeidene er gjennomført
• Parkeringsareal bør reduseres. Det bør ikke planlegges for parkering på arealer som ikke allerede er opparbeidet.

I forbindelse med kommunens saksbehandling ble planinitiativet sendt kommunale instanser til uttalelse. I tillegg til de temaene som fremgår av kommunens saksfremlegg av 18. september, har blant annet Bydel Bjerke påpekt viktigheten av at det også tas hensyn til øvrig friluftsliv. Byantikvaren har videre påpekt at dagens anlegg har kulturhistorisk verdi og at Lillomarka har en rekke automatisk fredede kulturminner. Byantikvaren krever derfor at det gjennomføres en arkeologisk registrering av planområdet før det kan gis endelig uttalelse i saken.
 
Oslo kommune ved Idrettsetaten har i brev til Miljøverndepartementet av 2. november 2009 gitt innspill til Fylkesmannens tilrådning av 25. september. Kommunen påpeker blant annet følgende:

• Det forutsettes at anleggene skal være ”tidsmessige, dekke dagens og framtidige behov og ha løypebredder og løypestandard i henhold til gjeldende norm”. Da skøyting er en obligatorisk del av langrennssporten, må det kunne etableres løyper som tillater konkurranser og trening i skøyting.
• Det er behov for flere arenaer for skisport, ”samt å kunne arrangere skirenn i aldersbestemte klasser”.
• Regulert løypebredde på 20 - 30 meter er foreslått for å kunne tilpasse den aktuelle løypebredden, fem meter for enveisløype og ni meter for toveisløype, skånsomt i terrenget. Reguleringsbestemmelsene angir tillatt løypebredde innenfor det regulerte området.
• Så langt det har vært mulig bygger forslaget på at eksisterende traséer oppgraderes. I tillegg må det bygges ca. 800 meter nye løyper med bredde fem meter. Disse legges ”langs og inntil eksisterende vei/hovedskiløype” eller ”i forbindelse med skistadion og der løypene ved kringla og Solemskogen snur”.  Det må bygges ca. 150 meter løype med en bredde på ni meter.
• For å opparbeide det planlagte stadionområdet, må bekken som renner ut ved parkeringsplassen lukkes over en strekning på ca. 120 meter.
• For å bidra til å dekke parkeringsbehovet foreslås å vurdere å utvide Linderudkollveien fra Solemskogveien fram til den nye innkjøringen til parkeringsplassen, slik at det kan parkeres langs veien.

Miljøverndepartementets vurdering

Miljøverndepartementet finner at planlegging med sikte på en oppgradering og utbedring av eksisterende langrennsanlegg ved Linderudkollen kan starte opp innenfor rammene av markalovens formål og øvrige bestemmelser. Videre har departementet i utgangspunktet ikke innvendinger mot de løypebreddene Oslo kommune foreslår. Det bør etter departementets syn legges til rette for en løypebredde som tillater konkurranse og trening i skøyting. Det må i forbindelse med planarbeidet imidlertid tas hensyn til virkningene for øvrig friluftsliv, naturopplevelse og idrett. I tillegg må det søkes løsninger som tar hensyn til landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Kommunen må derfor velge alternativer som sikrer at ulempene for øvrige deler av lovens formål blir så små som mulig, både når det gjelder utformingen av prosjektet og når det gjelder gjennomføringen av nødvendige anleggsarbeider. Oslo kommune må dermed særlig legge vekt på følgende momenter i den videre planleggingen:

• Alle tiltak må gjennomføres med minst mulig terrengmessige inngrep og landskapsmessig eksponering. 
• Virkningene for øvrig friluftsliv, naturopplevelse og idrett, samt for landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner må utredes og vurderes.
• Det må velges løsninger som sikrer at anleggets kulturhistoriske verdi i størst mulig grad ivaretas.
• Det må gjennomføres en arkeologisk registrering av planområdet. Registreringen må også omfatte arkeologiske funn og kulturminner som ikke er underlagt registreringsplikt etter kulturminneloven. Prosjektets virkninger for eventuelle kulturminner må vurderes og tas tilstrekkelig hensyn til. 
• Konsekvensene ved bruk av lokale vannkilder i forbindelse med snøproduksjon, både for frilufts- og naturverdier, må utredes og tas tilstrekkelig hensyn til. 
• Kantsoner til bekker og vassdrag skal i størst mulig grad bevares.
• Det må velges løsninger som sikrer at bekker og vassdrag i området i størst mulig grad ikke legges i rør. Dersom kommunen finner det nødvendig å legge deler av bekker i rør, må konsekvensene for friluftslivs- og naturverdier utredes.
• Alle midlertidige anleggsområder må beplantes og tilbakeføres til opprinnelig tilstand når anleggsarbeidene er gjennomført.

Konklusjon

Departementet gir med dette tillatelse til planoppstart i henhold til markaloven § 6 første ledd, jf. § 7. I det videre planarbeidet må kommunen legge særlig vekt på
de momenter departementet har påpekt ovenfor.

For å få rettsvirkninger etter plan- og bygningsloven, må kommunens endelige planvedtak i saken stadfestes av Miljøverndepartementet, jf. markaloven § 6 annet ledd. Departementet kan i den forbindelse gjøre de endringer som anses nødvendige. Tillatelse til planoppstart innebærer ikke at det gis forhåndstilsagn om at kommunens fremtidige planvedtak vil bli stadfestet av departementet.

Departementets tillatelse til planoppstart er en prosessledende beslutning som ikke kan påklages.

Departementet minner for øvrig om at bestemmelsene om arkeologisk registrering etter kulturminneloven gjelder i tillegg til markaloven. Videre gjelder krav om tillatelse eller konsesjon etter andre lover i tillegg til markaloven.

Med hilsen

Torbjørn Lange (e.f.) avdelingsdirektør

Jannis Rippis seniorrådgiver

Kopi:
Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Østfold
Asker kommune
Bærum kommune
Enebakk kommune
Gjerdrum kommune
Hobøl kommune
Hole kommune
Jevnaker kommune
Lier kommune
Lunner kommune
Lørenskog kommune
Nannestad kommune
Nittedal kommune
Oppegård kommune
Ringerike kommune
Rælingen kommune
Røyken kommune
Skedsmo kommune
Ski kommune