Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Alminnelig høring. Endring i reglene for dagpenger under arbeidsløshet - forenklinger og digitalisering.

Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette på alminnelig høring et forslag om endringer i folketrygdloven kapittel 4 og forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet (dagpengeforskriften).

Status: På høring

Høringsfrist: 22.12.2019

Vår ref.: 19/2843

Arbeids- og sosialdepartementet sender med dette på alminnelig høring et forslag om endringer i folketrygdloven kapittel 4 og forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet (dagpengeforskriften).

Regjeringens overordnede politikk for hvordan Norge kan utnytte IKT til samfunnets beste er presentert i Meld. St.nr. 27 (2015-2016) - Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. For å oppnå hovedmålsettingen om at offentlig forvaltning skal være brukerrettet, moderne og effektiv, peker man her på at det må legges til rette for mer selvhjulpne brukere og mulighet for digitaliserte løsninger og straksavgjørelser.

Departementet foreslår her fire endringer i dagpengeregelverket som vi mener kan ha potensiale for å legge bedre til rette for digitalisering og straksavgjørelser, og som vil forenkle regelverket slik at stønadsmottakerne kan bli mer selvhjulpne;

a. Oppheve særregel om at næringsinntekt fra fangst og fiske kan inngå i grunnlaget

Lottinntekt av fiske regnes som næringsinntekt, og fiskere med slik inntekt anses derfor som selvstendig næringsdrivende. I utgangspunktet inngår ikke næringsinntekt i minsteinntekten og beregningsgrunnlaget for dagpenger. Fiskere og fangstfolk har derfor en egen arbeidsløshetsforsikringsordning fra Garantikassen for fiskere (A-trygd), hvor også lottinntekt inngår i grunnlaget for arbeidsløshetstrygd.

I forbindelse med krisen i fiskerinæringen på 80-tallet, ble det innført en særregel i folketrygdloven § 4-18 som åpner for at personer som tidligere har arbeidet som næringsdrivende med fangst og fiske, men blir arbeidsløs fra annet arbeid, på visse vilkår kan få lagt til grunn næringsinntekten fra fangst og fiske ved søknad om dagpenger under arbeidsløshet. De særlige forholdene som lå til grunn for at man innførte en slik særregel er ikke lenger til stede, og det foreslås derfor å oppheve denne.

b. Avvikle begrensningen for å kunne få dagpenger ved permittering i jul og påske

Det gis ikke dagpenger under permittering i perioden f.o.m. 20. desember t.o.m. 1. januar og f.o.m. palmesøndag t.o.m. annen påskedag. Unntaksregelen kom inn i regelverket i 1958 på bakgrunn av at det hadde utviklet seg en praksis med å permittere arbeidstakere i julen og påsken for at de skulle få ferie. Unntaksregelen er svært arbeidskrevende, samtidig som det antas at den ikke lenger er like aktuell som følge av at alle arbeidstakere nå har rett til ferie etter ferieloven. Departementet foreslår derfor å avvikle unntaket.

c. Tydeliggjøre bestemmelsene om samordning mot andre trygdeytelser

For at det skal bli enklere å forstå at en person som fyller vilkårene for to fulle trygdeytelser som hovedregel bare kan få én av dem, foreslår vi at listen over trygdeytelser som skal samordnes mot fulle dagpenger tas ut og at man i stedet presiserer hvilke trygdeytelser som kan kombineres med fulle dagpenger (som f.eks. alderspensjon).

Fram til 1.januar 1998 lå pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger i sykepengekapitlet og var derfor omfattet av bestemmelsen samordning mot reduserte folketrygdytelser. Da disse ytelsene ble overført til et eget kapittel i folketrygdloven ble ikke samordningsbestemmelsen i dagpengekapitlet oppdatert tilsvarende. Departementet foreslår derfor at pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger tas inn igjen i listen over hvilke reduserte ytelser dagpengene skal samordnes mot.

d. Tydeliggjøre bestemmelsene om varigheten på dagpengeperioden

Dagpengeperioden forbrukes i utgangspunktet slik at dersom det er utbetalt dagpenger på et meldekort, så har man brukt to uker (ti dager) av den innvilgede stønadsperioden. Dette følger av Arbeids- og velferdsetatens praksis, og fremgår ikke spesifikt av folketrygdloven § 4-15.

For å gjøre det mulig for en stønadsmottaker å kunne forstå og følge med på, hvordan dagpengeperioden brukes, foreslår departementet at gjeldende praksis for telling av dagpengeperioden tas inn i lovbestemmelsen. Dagens praksis innebærer at varigheten i noen tilfeller telles ulikt, avhengig av når i meldeperioden arbeidssøkeren har arbeidet. Vi foreslår derfor også å avvikle dagens praksis med å ikke telle med dager etter sluttdatoen i de tilfeller hvor Arbeids- og velferdsetaten har lagt inn en sluttdato midt i en meldeperiode.

Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, medlemsorganisasjoner, foreninger eller lignende.

Frist for å sende inn høringssvar er 15. desember 2019.

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar, under "send inn høringssvar" nedenfor.

Med hilsen

Solveig Lie (e.f.)
ekspedisjonssjef

Mona Martinsen
seniorrådgiver

 

 

  • Akademikerne
  • Alle departementer
  • Arbeids- og velferdsdirektoratet
  • Arbeidsgiverforeningen Spekter
  • Fellesforbundet
  • Garantikassen for fiskere
  • Hovedorganisasjonen Virke
  • Kommunesektorens hovedorganisasjon
  • Pelagisk Forening
  • Sámediggi - Sametinget
  • Statsministerens kontor
  • Unio
  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Til toppen