Delegasjon og instruks vedrørende behandlingen av søknader etter friskoleloven

Stortinget har vedtatt lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven. Stortingets vedtak vil bli sanksjonert av Kongen i statsråd 09.06.2006, og loven vil tre i kraft straks. Departementet delegerer med dette sin myndighet etter §§ 2-1 annet ledd, 2-2 annet ledd og 6A-1 første ledd tredje punktum til direktoratet. Departementet er klageinstans.

Nedenfor følger departementets instruks vedrørende behandlingen av søknader etter friskoleloven.

Lovgrunnlag

Friskoleloven § 2-1 første til tredje ledd lyder etter siste endring:

”Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye frittståande grunnskolar. Berre godkjende skolar som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot og til å drive verksemd etter lova.

Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå første ledd dersom skolen oppfyllar krava i lova. Departementet kan godkjenne driftsendringar. Den enkelte skolen må gi opplæring på norsk eller samisk, dette gjeld likevel ikkje internasjonale skolar.

Høvet til godkjenning gjeld berre dersom etableringa av skolen ikkje vil medføre vesentlege negative følgjer for vertskommunen. Vertskommunen skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka.”

Paragraf 2-2 første til tredje ledd lyder etter siste endring :

”Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye frittståande vidaregåande skolar. Berre godkjende skolar som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot og til å drive verksemd etter lova.

Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå første ledd dersom skolen oppfyllar krava i lova. Departementet kan godkjenne driftsendringar.

Høvet til godkjenning gjeld berre dersom etableringa av skolen ikkje vil medføre vesentlege negative konsekvensar for vertsfylket. Vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka.”

Paragraf 6A- første ledd lyder etter siste endring:

”Det skal mellombels ikkje givast godkjenning til nye vidaregåande skolar i Noreg som har til føremål å gi yrkesretta opplæring som ikkje blir gitt ved offentlege vidaregåande skolar. Berre godkjende skolar som er i drift 13. desember 2005, har rett til tilskot og til å drive verksemd etter lova. Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå første og andre punktum dersom skolen oppfyllar krava i lova. Departementet kan godkjenne driftsendringar. For skolar som er godkjende etter paragrafen her, gjeld reglane i dette kapitlet.”

Forarbeider

I Ot.prp.nr.43(2005–2006) heter det under departementets vurderinger (kap. 4.3):

”Departementet mener likevel at det bør være mulig å gjøre unntak i helt spesielle tilfeller. I samsvar med høringsutkastet foreslår derfor departementet at det i særlige tilfeller kan gjøres unntak fra bestemmelsene i §§ 2-1, 2-2 og 6A-1. Det foreslås ikke unntaksadgang i § 1-5.

Særlig aktuelt er unntak for såkalte grendeskoler. I grisgrendte strøk kan det tenkes at foreldre ønsker å opprettholde eller etablere en lokal skole i tilfeller der den offentlige skolen blir sentralisert. Slike initiativ ønsker ikke departementet å ramme med denne lovendringen. Departementet utelukker heller ikke at det kan være helt spesielle tilfeller der det også for andre skoler bør gjøres unntak. Departementet presiserer at det her kun er tale om en smal unntakshjemmel for helt spesielle tilfeller.”

Under kap. 4.3 i proposisjonen heter det videre:

”De foreslåtte lovendringene griper ikke inn i muligheten til å søke om endringer i for eksempel elevtall, årstrinn og tilbud for godkjente skoler som er i drift 13. desember 2005.”

I de spesielle merknadene til § 2-1 i proposisjonen heter det (kap. 7.1):

” Godkjente skoler som er i drift kan etter søknad få endret godkjenningen. Endringen kan for eksempel være justering av årstrinn, flere elevplasser eller nye tilbud. Departementet vil være restriktive når det gjelder godkjenning av flere plasser. Tillatelse til dette vil normalt gis der det ligger en opptrappingsplan til grunn for godkjenningen eller det ellers er velbegrunnet. Søknader om flere plasser som etter departementets skjønn må ansees å gå utover en vanlig opptrapping vil bli avslått. Departementet vil ikke være like restriktiv når det gjelder tillatelse til endring i tilbud eller årstrinn.

Unntak fra den midlertidige godkjenningsstoppen er bare aktuelt i særlige tilfeller. Unntaket er først og fremst aktuelt for såkalte grendeskoler. Med grendeskoler mener departementet en lokal skole som foreldre ønsker å opprettholde eller etablere når den offentlige skolen nedlegges eller sentraliseres eller når en friskole nedlegges. Departementet presiserer at det er tale om en smal unntakshjemmel for helt spesielle tilfeller.”

I merknadene til §§ 2-2 og 6A-1 vises det til ovenstående merknad til § 2-1.

I Innst.O.nr.45(2005–2006) om lov om endringer i friskoleloven og fagskoleloven sies følgende i en flertallsmerknad (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet):

” Flertallet mener det er viktig at en midlertidig frys i friskoleloven ikke får negative konsekvenser for elevene. Flertallet er derfor tilfreds med at Utdanningsdirektoratet gis hjemmel til å gjøre unntak i særlige tilfeller, der unntaket først og fremst gjelder etablering av såkalte grendeskoler. Flertallet viser til at med grendeskoler mener departementet en lokal skole som foreldre ønsker å opprettholde eller etablere når den offentlige skolen nedlegges eller sentraliseres, eller når en friskole legges ned. Flertallet viser til at dette både gjelder skoler som følger L97 og skoler som utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ.”

Nærmere om direktoratets behandling av søknader etter friskoleloven

1. Søknader om godkjenning av nye friskoler

Etter de siste endringer i friskoleloven er hjemmelen til å godkjenne nye friskoler midlertidig opphevet. De søknader om å få etablere nye friskoler som ligger til behandling i direktoratet vil dermed ikke kunne godkjennes. I denne sammenheng vises til departementets instruks av 13.12.2005, hvor direktoratet ble instruert om ikke å behandle søknader om godkjenning av nye skoler. Idet lovforslaget i Ot.prp.nr.43(2005–2006) nå er vedtatt, er det ikke lenger hjemmel til å godkjenne nye friskoler etter de kriterier som var fastsatt i friskoleloven slik den lød før de siste endringer. Departementet forutsetter at direktoratet innen rimelig tid avslår de aktuelle søknadene om godkjenning av nye friskoler.

2. Søknader om unntak

Søknader om unntak etter friskoleloven §§ 2-1 annet ledd, 2-2 annet ledd og 6A-1 første ledd tredje punktum behandles av direktoratet i henhold til friskoleloven slik den lyder etter de siste lovendringer og forarbeidene til disse. I tillegg vil departementet bemerke:

Det viktigste formålet med de midlertidige lovendringene er å stoppe veksten i friskoler. Hovedregelen er at adgangen til å godkjenne nye friskoler midlertidig er opphevet. Unntakshjemmelen er smal, og tar sikte på å avbøte helt særegne urimelige utslag av den midlertidige stoppen i godkjenninger. I proposisjonen heter det at unntak først og fremst er aktuelt for såkalte grendeskoler. Departementet vil vise til at begrepet ”grendeskole” primært benyttes i relasjon til skoler på grunnskolenivå. For øvrig vises til avgrensningen av begrepet i proposisjonen.

Skoler som mener seg å omfattes av lovens unntaksbestemmelse, og som tar sikte på oppstart høsten 2006, må søke direktoratet om unntak innen 20. juni 2006. Søknaden om unntak må være begrunnet. Dersom skolen ikke allerede har søkt direktoratet om godkjenning, må skolen innen samme frist fremsette en komplett godkjenningssøknad som er i tråd med kravene i friskoleloven.

Departementet forutsetter at søknader om unntak med sikte på oppstart høsten 2006 som er innkommet til direktoratet innen 20. juni 2006 blir ferdigbehandlet slik at de skoler som eventuelt gis unntak får en reell mulighet til å starte høsten 2006. En forutsetning for dette er likevel at den enkelte søknad ved innsendelse var komplett og i tråd med kravene i friskoleloven.

Skoler som mener seg å omfattes av lovens unntaksbestemmelse, og som tar sikte på oppstart høsten 2007, må søke direktoratet om unntak innen 1. september 2006. Søknaden om unntak må være begrunnet. Innen samme frist må skolen fremsette en komplett godkjenningssøknad som er i tråd med kravene i friskoleloven.

Det følger av forvaltningsloven § 17 at vedtaksorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det følger av friskoleloven § 2-1, jf. § 2-2, at godkjenning bare kan gis dersom etableringen ikke vil medføre vesentlige negative følger for vertskommunen, henholdsvis vertsfylkeskommunen. Etter de samme bestemmelser i friskoleloven skal vertskommunen/vertsfylkeskommunen ” gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka”. Departementet vil peke på at kommunens/ fylkes-kommunens egen vurdering av om etableringen vil medføre vesentlige negative konsekvenser må tillegges stor vekt. For at nevnte tidsplan vedrørende søknader med sikte på oppstart høsten 2006 skal kunne gjennomføres, bør uttalefristen ikke settes til mer enn én uke (en så kort uttalefrist vil fordre et særskilt varsel til kommunen/fylkes-kommunen i form av telefonhenvendelse eller e-post). Departementet vil for øvrig bemerke at direktoratet konkret vil måtte vurdere om uttalelse fra kommunen/fylkes-kommunen er nødvendig i tilfeller hvor denne allerede har uttrykt sitt syn.

Det er reist spørsmål om hvorvidt skoler som ikke var i drift 13. desember 2005, men som har vært i drift tidligere, har rett til tilskudd og til å drive virksomhet etter friskoleloven. Departementet er av den oppfatning at ordlyden i § 2-1 første ledd annet punktum slik denne lyder etter lovendringen må forstås slik at de aktuelle skoler ikke kan drive virksomhet etter friskoleloven. Departementet vil likevel peke på at disse skolene dersom ”særlige tilfeller” foreligger etter søknad vil kunne gis unntak. Før et eventuelt unntak gis må skolen oppfylle kravene i loven. Departementet vil peke på at direktoratet ved behandlingen av eventuelle unntakssøknader fra skoler som ikke var i drift 13. desember 2005, men som har vært i drift tidligere, bør være særlig oppmerksom på årsakene til at den enkelte skole har hatt en driftsstopp.

3. Søknader om driftsendringer

Departementet vil vise til at det er fastsatt søknadsfrister for de fleste søknader etter friskoleloven. Formålet med disse søknadsfristene er blant annet å skape forutberegnlighet for godkjenningsmyndigheten, slik at nødvendige ressurser kan settes av til de ulike fasene av søknadsbehandlingen. En klar søknadsfrist fører også til forutberegnlighet for søkeren, og vil i tillegg gi kommunene og fylkeskommunene et varsel. Søknadsfristen for endringer ved allerede godkjente frittstående skoler fra skoleåret 2006–2007 var 01.04.2005. Departementet forutsetter at alle søknader om driftsendringer fra skoleåret 2006–07 som var innkommet innen søknadsfristen 01.04.2005 fra frittstående skoler som var i drift 13. desember 2005, blir ferdigbehandlet slik at skolene får en reell mulighet til å planlegge skolestarten høsten 2006. En forutsetning for dette er likevel at den enkelte søknad er komplett og i tråd med kravene i friskoleloven.

Skoler som ønsker å søke om godkjenning av driftsendringer fra skoleåret 2007–2008, må søke direktoratet om dette innen 1. september 2006.

Varsel til berørte parter

Departementet har i brev til berørte parter av i dag gjort disse kjent med hovedinnholdet i instruksen, herunder de aktuelle frister, jf. vedlagte kopi.

Departementet vil i tillegg publisere instruksen, samt varselet til berørte skoler, på sin hjemmeside.

I forbindelse med at direktoratet treffer vedtak om godkjenning etter unntaksbestemmelsen, bes direktoratet om å gjøre særskilt oppmerksom på at det arbeid som pågår frem mot forslag til mer omfattende og permanente endringer i friskoleloven som vil bli sendt på høring høsten 2006 og lagt frem for Stortinget våren 2007 vil kunne få konsekvenser for skolene.

Med hilsen

Johan Raaum (e.f.)

ekspedisjonssjef

Cathrin Sætre

avdelingsdirektør

1 vedlegg