Dokument 8:233 S (2020–2021) Representantforslag om støtte til familieeide, historiske hotell og spisesteder

Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Tor André Johnsen, Morten Ørsal Johansen, Helge André Njåstad, Hanne Dyveke Søttar, Bård Hoksrud, Himanshu Gulati og Morten Wold oversendt finansministeren til uttalelse ved brev av 20. april 2021 om støtte til familieeide, historiske hotell og spisesteder.

Forslag 1

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart fremme forslag om at det opprettes egne «koronatiltak» for de historiske hotellene og spisestedene, samt for private/familieeide hoteller drevet gjennom generasjoner med lokal forankring, med tilskudd til dekning av nødvendige vedlikeholdskostnader, for eksempel gjennom Riksantikvaren.»

Vurdering

Siden 12. mars i fjor har regjeringen fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Regjeringen har gjennom hele pandemien uttrykt at det vil være økonomiske tiltak så lenge vi har smitteverntiltak og krise i deler av næringslivet. Gjennom fjoråret ble det til sammen bevilget 131,3 mrd. kroner til økonomiske tiltak i møte med pandemien, og utgiftsveksten på statsbudsjettet har aldri vært høyere i moderne tid enn fra 2019 til 2020. Mange av tiltakene er vedtatt forlenget inn i 2021. Medregnet regjeringens forslag ifb. Revidert nasjonalbudsjett 2021 er det foreslått og vedtatt koronarelaterte tiltak på 93,9 mrd. kroner i 2021.

Den generelle kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall gir bedrifter tilskudd når pandemien og smitteverntiltak begrenser mulighetene for å drive næringsaktivitet. Under ordningen får bedriftene støtte til faste uunngåelige kostnader. På denne måten kommer flere bedrifter seg gjennom pandemien og arbeidsplasser trygges.

Tall fra Brønnøysundregistrene som forvalter ordningen, viser at hotell og serveringssteder er blant bransjene som mottar mest i støtte. Det er også flere historiske hotell og spisesteder blant tilskuddsmottakerne. Det synes derfor som om ordningen er relevant og treffer bedriftene som er nevnt i representantenes forslag. Brønnøysundregistrene oppdaterer fortløpende informasjon om hvem som mottar støtte på sine hjemmesider.

Staten vil ikke kunne bære alle kostnader ved en pandemi, og vi vil se at foretak går konkurs eller avvikles som følge av pandemien og dens ettervirkninger. I tillegg er det noen begrensninger i en automatisk løsning som kompensasjonsordningen. Begrensninger følger også av statsstøtteregelverket.

Den generelle kompensasjonsordningen er kun ett av mange tiltak som er iverksatt for å avhjelpe situasjonen i næringslivet. Det er blant annet bevilget 1,75 mrd. kroner til en kommunal kompensasjonsordning, slik at kommunene kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak. Bevilgningen foreslås økt med ytterligere 1 mrd. kroner ifb. RNB 2021. Kommunene får betydelig frihet til å støtte de virksomhetene som trenger det mest. Det kan for eksempel være virksomheter innenfor reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringene som har opplevd økte kostnader eller økonomisk tap som følge av smitteverntiltak og nedstenging. Bevilgningen skal også fungere som en ventilordning for virksomheter som helt eller delvis faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen.

Omstillingsordningen som forvaltes av Innovasjon Norge er også relevant for disse bedriftene. Ordningen skal bidra til nødvendig omstilling og en mer hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i event-, serverings- og reiselivsnæringene, samt bygge opp under målet for næringspolitikken som er størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Midlene skal gi virksomheter tilgang til likviditet slik at de kan gjennomføre nye omstillingsprosjekter for å tilpasse seg smitteverntiltak og endringer i markedene som følge av koronapandemien. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 233 S (2020–2021), ble det bevilget 1 mrd. kroner til å videreføre ordningen til og med 30. juni 2021.

Det finnes også særskilte ordninger for å ivareta norsk kulturarv. De hotellene som er fredet og i privat eie, har mulighet til å søke om tilskudd til istandsettingsarbeider over Riksantikvarens budsjett (kap. 1429, post 71). Tildelingene kanaliseres via fylkeskommunene.

Øvrige historiske hoteller som ikke er formelt vernet eller har vern ved kommunalt vedtak etter plan- og bygningsloven, kan søke om støtte hos Kulturminnefondet og lokale og regionale tilskuddsordninger. Kulturminnefondet er åpne for flere søknader fra alle som vil søke, og dette gjelder også medlemsbedriftene i De Historiske Hotel og Spisesteder. Styret prioriterer prosjekter knyttet til reiseliv, næring og verdiskaping.

Jeg mener på denne bakgrunn at det ikke er behov for ytterligere tiltak rettet særskilt mot de historiske hotellene og spisestedene og/eller private/familieeide hoteller drevet gjennom generasjoner med lokal forankring.

Forslag 2

«Stortinget ber regjeringen sikre at de historiske hotellene og spisestedene, samt private/familieeide hoteller drevet gjennom generasjoner med lokal forankring, nyter godt av de offentlige innkjøpsordningene som et ekstraordinært koronatiltak, innenfor gjeldende statsstøtteregelverk.»

Vurdering

Anskaffelsesreglene skal fremme effektive offentlige anskaffelser med best mulig behovsdekning og kvalitet, til lavest mulig pris. Ett av de grunnleggende prinsippene i lov om offentlige anskaffelser er konkurranse. Konkurranse om oppdragene skal gi det offentlige leveranser av bedre kvalitet til lavere pris. Konkurranse bidrar til økt produktivitet i norsk økonomi.

Regjeringen er opptatt av at offentlige innkjøp organiseres på en hensiktsmessig måte og at det i offentlige anbud åpnes opp for deltakelse fra små og mellomstore bedrifter, inkludert lokale leverandører. Særlig ved inngåelse av større rammeavtaler er det viktig at offentlige innkjøpere er bevisst hvordan avtalene kan påvirke lokale leverandørmarkeder. Offentlige innkjøpere bør ha dialog med leverandørmarkedet og legge opp anskaffelsen på en måte som sikrer god konkurranse i det aktuelle markedet. Konkurransen kan bli redusert dersom avtaler legges opp slik at kun noen få store leverandører har mulighet til å delta i offentlige anbud. Både i den konkrete konkurransen og på lengre sikt kan dette føre til dårligere priser, dårligere utvalg og svekkede innkjøpsmuligheter.

Statens innkjøpssenter inngår og forvalter felles avtaler for anskaffelser til statlige forvaltningsorganer. Statens innkjøpssenter inngår sine avtaler i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser der det er krav til konkurranse og likebehandling av leverandørene. Innkjøpssenteret har særlig fokus på regelverkets krav om å vurdere oppdeling av kontrakter, og regjeringens mål om å tilrettelegge for deltakelse fra små og mellomstore bedrifter i offentlige anskaffelser. Statens innkjøpssenter har blant annet deltatt i arbeidet med felles kjøreregler for anskaffelser som ble lansert av næringsministeren 10. november 2020 hvor én av kjørereglene er å vurdere oppdeling av store anskaffelser. Innkjøpssenteret har også utarbeidet veileder for anskaffelse av hotelltjenester sammen med Sykehusinnkjøp, NHO og NHO Reiseliv. Veilederen skal tilrettelegge for at alle hotell, inkludert frittstående hotell og mindre hotellkjeder, skal kunne delta i anskaffelse av hotelltjenester. Innkjøpssenteret har også utarbeidet en egen kategoristrategi for reiseområdet, og planlegger inngåelse av flere felles avtaler på reiseområdet fremover. For kurs- og konferansetjenester planlegges det å etablere en dynamisk innkjøpsordning i løpet av året. Ordningen er planlagt delt opp i regioner og vil være åpen for alle interesserte kurs- og konferansesteder som oppfyller ordningens minimumskrav. I anskaffelsen vil det legges til rette for at lokale hoteller, inkludert historiske hoteller og familiedrevne hoteller kan delta.

Som oppfølging av stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser (Meld. St. 22 (2018–2019), fikk Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 utredet virkningene av store offentlige kontrakter. Rapporten foreslår flere tiltak for å fremme god konkurranse hvor også små bedrifter kan delta. Det ble bl.a. foreslått tiltak særlig rettet mot hotellbransjen, som skal gjøre det effektivt å bruke leverandører som kun har én lokasjon. Regjeringen vurderer nå hvordan anbefalingene i rapporten skal følges opp.

Som følge av pandemien, har regjeringen innført en ordning med utsatt innbetaling av skatt og merverdiavgift. For å unngå at leverandørene som har fått innvilget betalingsutsettelse risikerer å bli avvist fra konkurranser om kontrakter med det offentlige, utarbeidet Nærings- og fiskeridepartementet derfor en veiledningstekst om hvordan det offentlige kan håndtere forhold knyttet til avvisningsreglene i anskaffelsesregelverket.

Statsstøtteregelverket legger ikke direkte føringer på hvordan offentlige innkjøpsordninger skal utformes. Offentlige innkjøp kan imidlertid reise støtterettslige problemstillinger, for eksempel dersom den offentlige kjøperen betaler mer enn markedspris for de tjenestene eller varene som anskaffes. Offentlige innkjøp som gjennomføres i tråd med prosedyrene i anskaffelsesregelverket, vil normalt resultere i markedsmessig betaling, og dermed ikke anses for å innebære statsstøtte.

Forslag 3:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nødvendig lovendring som sikrer at de historiske hotellene og spisestedene, samt private/familieeide hoteller drevet gjennom generasjoner med lokal forankring, ikke blir gjenstand for eiendomsskatt.»

Vurdering

Regjeringens fremste virkemiddel for å fremme en lønnsom reiselivsnæring i hele landet er å tilby gode generelle rammebetingelser for norske eiere og næringsvirksomhet i Norge. Reduksjonen i selskapsskattesatsen fra 28 pst. i 2013 til 22 pst. i 2019 har gjort det mer lønnsomt å investere i Norge. Samtidig er formuesskatten redusert med om lag 10 mrd. kroner. Satsen er redusert og bunnfradraget er økt, og verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler mv. i formuesskatten økt hvert år fra den ble innført i 2017, til 45 pst. 2021.

Det er kommune­styret i den enkelte kommunen som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen og omfanget av skatten, innenfor lovens rammer. Eiendomsskatten er den eneste lokale beskatningsmuligheten for kommunene, og loven gir kommunene stor frihet til å utforme eiendomsskatten til lokale forhold.

Dersom eiendomsskatt er skrevet ut i et bestemt område og/eller på en bestemt kategori eiendom, så er utgangspunktet at alle faste eiendommer skal likebehandles innenfor dette området/denne kategorien. Eigedomsskattelova § 5 innskrenker dette utgangspunktet ved å angi særskilte eiendommer som er ubetinget «[f]ri for eigedomsskatt.» I tillegg kan kommunene velge å frita eiendommer etter eigedomsskattelova § 7 dersom bestemte vilkår er oppfylt. Det er opp til kommunens frie skjønn om det skal gis fritak etter eigedomsskattelova § 7, og om fritak skal gis helt eller delvis. Kommunen må likevel ikke drive ulovlig  forskjellsbehandling.

Eigedomsskattelova gir kommunene mulighet til å frita både fredede og andre bygninger fra eiendomsskatt, dersom de har «historisk verde», jf. eigedomsskattelova § 7 b). Av de 318 kommunene som hadde eiendomsskatt i 2020, hadde 218 kommuner vedtatt å frita en eller flere bygninger etter søknad. Finansdepartementet er ikke kjent med i hvilken utstrekning historiske spisesteder og hoteller driver virksomhet med utgangspunkt i eiendommer som er omfattet av fritaksbestemmelsen.

Siden eiendomsskatten er en kommunal skatt, bør det uansett være opp til kommunene om det skal gis fritak innenfor lovens rammer. Statistikken viser at distriktskommunene har benyttet seg av fritaket for bygninger med «historisk verde» i minst like stor grad som bykommuner. Det tyder på at de fleste kommuner har kjennskap til muligheter til å gjøre fritak for bygninger med «historisk verde», og at det også gjelder distriktskommuner. Dette kan blant annet skyldes at det finnes aktører som arbeider aktivt med å gjøre fritaksmulighetene kjent. Riksantikvaren har eksempelvis oppfordret kommuner med eiendomsskatt til å benytte den muligheten eigedomsskattelova gir til å frita bygninger med historisk verdi.

Det kommer jevnlig forslag fra eiere av og interessegrupper for ulike typer eiendom som mener at det bør innføres obligatorisk eiendomsskattefritak for bestemte typer eiendom. Slike utvidelser vil mest sannsynlig komplisere regelverket og uthule skattegrunnlaget for kommunene, og når noen slipper en skatt, betyr det ofte at andre må betale mer. Fritak for historiske eiendommer hvor det utøves næringsvirksomhet innebærer særskilte utfordringer.  Jeg viser her til at et eventuelt fritak for privateide/familieeide hoteller også vil reise konkurranserettslige problemstillinger. Et eksempel på dette kan være at det historiske hotellet fritas, mens hoteller/spisesteder i samme kommune som er del av for eksempel et børsnotert konsern ikke skal omfattes av et eventuelt eiendomsskattefritak. Det vil også kunne påvirke konkurransen på tvers av kommunegrensene og kan ha en konkurranserettslig side. Dersom et eventuelt fritak skal forutsette «lokal forankring» av eierskapet, vil det kunne diskriminere utenlandske eiere og dermed også reise EØS-rettslige problemstillinger.

Direkte tilskudd er ofte et bedre virkemiddel for å støtte bestemte tiltak enn å innføre spesielle unntaksregler i skattelovgivningen. Subsidier gjennom skattesystemet er som regel mindre treffsikre enn direkte tilskudd, og støtte gjennom skattesystemet unntas alminnelig prioritering av bruk av offentlige midler. Støtten blir både mer synlig og målbar når den gis som direkte tilskudd. Jeg vil i den sammenheng minne om at det gis direkte tilskudd til bevaring av fredete bygninger i private eie gjennom FRIP-programmet og til verneverdige/bevaringsverdige bygg gjennom Kulturminnefondet.

 

Med hilsen

Jan Tore Sanner