Dokument 8:262 S (2020–2021) om rettferdighet i de økonomiske krisetiltakene for næringslivet

Jeg viser til Finanskomiteens brev av 20. april 2021, hvor komiteen har sendt ovennevnte representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Eigil Knutsen, Åsunn Lyngedal og Cecilie Terese Myrseth til uttalelse.

Representantene viser til regjeringens gjenåpningsplan for samfunnet som ble presentert 7. april 2021, og peker på at planen ikke inneholder en beskrivelse av hvilke tiltak regjeringen vil følge opp med for næringslivet. Forslagsstillerne mener at støtteordningene for næringslivet er utformet på en måte som forsterker forskjellene i næringslivet, særlig mellom små og store bedrifter. Det vises til at Klassekampen har beregnet at de største støttemottakerne får syv ganger mer per ansatt enn de små. I tillegg mener forslagsstillerne at forskjellene mellom folk har økt ved at regjeringen ikke har stilt krav til at kun seriøse aktører kan motta støtte fra fellesskapet. Videre mener forslagsstillerne at det må komme på plass tilpasninger som i større grad støtter opp om de minste bedriftene og sikrer at bedriftene som direkte eller indirekte er hardest rammet av smitteverntiltakene, får en bedre støtteordning enn i dag.

Jeg deler forslagsstillernes syn på at bedrifter som er hardt rammet av pandemien, må støttes av fellesskapet. For å begrense skadevirkningene av pandemien for bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet har vært å bidra til at bedrifter som ellers er sunne og levedyktige, skal kunne holde seg flytende gjennom krisen, slik at arbeidsplasser trygges og vi unngår at høy arbeidsløshet får varig feste. Det har også vært et viktig hensyn at misbruk av fellesskapets midler må unngås. Derfor er det full åpenhet om hvilke bedrifter som mottar støtte, søknadsgrunnlag og støttebeløp, for flere av de største og mest sentrale støttetiltakene, inkludert den generelle kompensasjonsordningen og lånegarantiordningen.

Regjeringen gjorde rede for økonomiske tiltak i den siste fasen av krisen og la frem en oppdatert strategi for veien ut av krisen i Revidert nasjonalbudsjett 2021. I gjenåpningsperioden bør de økonomiske tiltakene trappes ned for å stimulere til aktivitet og økt sysselsetting. Flere av tiltakene er innrettet mot nedstenging og kan virke passiviserende når aktiviteten kan ta seg opp. Derfor må tiltakene trappes ned så snart det er mulig. Samtidig må det tas hensyn til usikkerhet om tempoet i gjenåpningen. Regjeringen har gjennom hele krisen vært tydelig på at det vil være økonomiske tiltak så lenge det er strenge smitteverntiltak som begrenser aktiviteten. Regjeringen foreslår i revidert budsjett å forlenge de brede støtteordningene for husholdninger og bedrifter utover perioden vi nå ser for oss at de strenge smitteverntiltakene vil gjelde, for å ta høye for usikkerhet.

Vi skal etter hvert tilbake til en mer normal situasjon. Etter mer enn ett år med offentlige støtteordninger i et omfang vi aldri tidligere har sett, må næringslivet så snart smitteverntiltak er tatt ned, basere investerings- og ansettelsesbeslutninger på forventninger om egen fremtidig inntjening. Når smitteverntiltakene kan lempes på, er avvikling av offentlige støtteordninger et viktig bidrag til aktivitet, sysselsetting og ny vekst i privat sektor.

Nedenfor gir jeg min vurdering av hvert av de fem forslagene.

Forslag 1

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige tilpasninger i de økonomiske støtteordningene for næringslivet, som følge av at det nå fortsatt vil være behov for smitteverntiltak i lang tid fremover. Tilpasningene må sikre en mer rettferdig fordeling av byrdene ved pandemien. For bedrifter som faller utenfor eksisterende ordninger, må det etableres en egen ny statlig ordning hvor bedriften kan søke om støtte.»

Vurdering

Jeg mener vi nå har de støtteordningene vi trenger, og at tiltakene bør trappes ned i løpet av gjenåpningsperioden for å stimulere til aktivitet og økt sysselsetting. Samtidig må det tas hensyn til usikkerhet om tempoet i gjenåpningen, og at det for noen bransjer kan ta noe lenger tid før aktiviteten tar seg opp. Regjeringen har derfor foreslått å forlenge flere av ordningene lenger enn det vi nå ser for oss at de strenge smitteverntiltakene vil være, i noe justert form for å styrke insentiver til aktivitet der det er mulig.

Det vil være ulike årsaker til at enkelte foretak kan oppleve at de faller utenfor eksisterende støtteordninger. Noen bedrifter vil ikke ha et egnet grunnlag for å anslå hvor mye omsetning foretaket har tapt på grunn av koronasituasjonen fordi foretaket er nyetablert i løpet av pandemien eller har gjennomført konserninterne omstruktureringen etter at pandemien brøt ut. Det må antas at nyetableringer eller omstruktureringer som er foretatt under pandemien, er gjort ut fra en lønnsomhetsvurdering og at slike bedrifter ikke har behov for statlig tilskudd for å opprettholde drift. Andre bedrifter vil ikke innfri de objektive kravene i regelverket som er satt for å sørge for at støtten tilfaller seriøse foretak som er hardt rammet av pandemien.

Den kommunale kompensasjonsordningen til næringslivet, skal bl.a. fungere som en ventilordning for virksomheter som helt eller delvis faller utenfor generelle kompensasjonsordninger. Bevilgningene til denne ordningen ble foreslått økt med 1 mrd. kroner, til om lag 3 mrd. kroner samlet for 2021 i revidert nasjonalbudsjett.

En ny «ventilordning» i tillegg til den kommunale ordningen, med formål å støtte foretak som ikke har fått støtte gjennom andre ordninger, ville også krevd tydelige regler og krav for å motvirke risikoen for misbruk. Det ville igjen gjort at flere foretak ville «falt utenfor» også denne ordningen. Etablering av en ny ordning ville videre gjort støtteregimet mer komplisert og uoversiktlig. Jeg vil minne om regjeringens hensyn for støtteordningene under krisen, se boks 4.X i kapittel 4 i Revidert nasjonalbudsjett 2021, der det blant annet står at det heller bør vurderes om eksisterende ordninger kan brukes før det etableres nye.

På dette grunnlaget fraråder jeg forslaget om å etablere en egen ny statlig ordning for bedrifter som faller utenfor eksisterende ordninger.

Forslag 2

«Stortinget ber regjeringen opprette et særskilt tilskudd på inntil én mill. kroner per måned for små bedrifter som er direkte eller indirekte berørt av smitteverntiltak fastsatt av lokale eller nasjonale myndigheter. Tilskuddet skal beregnes basert på 20 pst. av omsetningen i tilsvarende måned i 2019.»

Vurdering

De fleste tiltakene for å kompensere bedrifter for lav omsetning og sikre inntektene til privatpersoner er videreført inn i 2021. Blant annet er kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall, lånegarantiordningen og utvidelsene av utsettelsesordningen for skatte- og avgiftsinnbetalinger foreslått forlenget. I tillegg er permitteringsperioden allerede forlenget til 1. oktober. Små og mellomstore bedrifter kan benytte seg av alle ordningene som er innført, og flere av ordningene har maksimalbeløp som er satt slik at det ikke begrenser små og mellomstore bedrifter.

Hensikten med den generelle kompensasjonsordningen er å hjelpe både store og små bedrifter gjennom krisen slik at arbeidsplasser trygges. Til sammen har bedrifter med opptil 50 ansatte mottatt om lag 6,2 mrd. kroner i krisestøtte gjennom kompensasjonsordningen for næringslivet og lønnstøtteordningen. Det er nær 60 pst. av samlet utbetalt støtte så langt gjennom disse ordningene.

Den kommunale kompensasjonsordningen for lokalt næringsliv skal sette kommunene bedre i stand til å avhjelpe situasjonen for lokale virksomheter som er rammet av lokale eller nasjonale smitteverntiltak. Til sammen har regjeringen lagt til rette for kompensasjon av lokalt næringsliv på om lag 3 mrd. kroner gjennom denne ordningen. Den kommunale ordningen skal blant annet rette seg mot de som faller utenfor andre ordninger.

Det er uklart ut fra spørsmålsstillingen hvordan ordningen som representantene skisserer er ment å fungere. Den nærliggende tolkningen er at små foretak som kan påvise en form for tap, eller som driver i visse næringer underlagt smitteverntiltak, skal få utbetalt tilsvarende 20 pst. av omsetning i samme måned i 2019, oppad begrenset til 1 mill. kroner per måned.

Støtte basert på brutto omsetning kan gi uheldige utslag. Foretak som har høy andel variable kostnader, og kanskje i tillegg får store deler av sine faste kostnader dekket av staten, vil med en slik ordning kunne få større overskudd enn de har hatt i perioder før koronapandemien. Dette vil innebære overkompensasjon. Det er ikke god bruk av statens penger og vil trolig heller ikke godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Videre er det grunn til å tro at de fleste bedrifter som ville mottatt slik støtte, i tillegg ville fått støtte gjennom andre ordninger. I den grad den skisserte ordningen hadde kunne blitt innført, måtte det ha blitt laget regler og systemer for å avkorte dobbel støtte og for å unngå overkompensasjon. Det å yte dobbel støtte og deretter avkorte den, vil føre til mye unødvendig byråkrati for myndigheter og støttemottakere.

Jeg fraråder på dette grunnlag forslaget om å opprette et særskilt tilskudd på inntil én mill. kroner per måned for små bedrifter som er direkte eller indirekte berørt av smitteverntiltak fastsatt av lokale eller nasjonale myndigheter.

Forslag 3

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tiltak som reduserer risikoen ved å ta ansatte raskt tilbake i jobb. Tiltakene må utarbeides i nær dialog med partene i arbeidslivet.»

Vurdering

Langvarig ledighet gir negative langsiktige konsekvenser for videre tilknytning til arbeidslivet. Jo lenger en ansatt er permittert, desto mer øker risikoen for å bli stående langvarig utenfor arbeidslivet. For bedrifter som er tilbakeholdne med å ta permitterte tilbake fordi usikkerheten fortsatt er stor, kan et lønnstilskudd gjøre at de velger å ta de ansatte tilbake fra permittering tidligere enn ellers.

For å stimulere arbeidsgivere til å ta permitterte tilbake i arbeid og unngå at ledigheten festner seg på et høyt nivå har regjeringen på nytt iverksatt ordningen med lønnsstøtte, gjeldende fra 15. mars. Ordningen er utviklet i dialog med partene i arbeidslivet og gir bedrifter støtte for permitterte som tas tilbake i arbeid. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett at ordningen skal vare ut august, med maksimalt 108 dager støtte per ansatt. Ordningen begrenses også av maksimale støttebeløp, som er satt tilstrekkelig høyt til at de ikke begrenser støtten til små og mellomstore bedrifter.

Tiltak som reduserer lønnskostnadene, må brukes med varsomhet. Det er en fare for at slik støtte tilfaller arbeidsforhold som også ville kommet i stand uten støtte, særlig når smittevernstiltakene reduseres, den økonomiske veksten tiltar og arbeidsledigheten er på vei nedover. Slike tiltak kan også skape forventninger om statlig hjelp etter perioder med mange permitteringer, på et senere tidspunkt. Det kan føre til at bedriftene tar lettere på å permittere i fremtiden. Lønnsstøtten kan også gi insentiver til å holde aktiviteten unødig lav for å unngå at støtten bortfaller når aktiviteten øker over terskelen for å få støtte. Slike effekter forsterkes i samspill med andre ordninger som gir statsstøtte til bedrifter med omsetningsfall. 

Jeg vil understreke at regjeringen er opptatt av å få permitterte og ledige raskt tilbake i jobb. Tiltak under krisen og regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen, skape mer og inkludere flere, har som mål å fremme inkludering i arbeidslivet, få ledigheten ned og motvirke de negative ettervirkningene av krisen.

Forslag 4

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2021 fremme forslag om økte bevilgninger til blant annet kommunene, slik at man gjennom offentlige anskaffelser kan forsere aktuelle prosjekter som bidrar til økt sysselsetting og økt aktivitet i økonomien.»

Vurdering

Smitteverntiltakene er allerede trappet noe ned og vil kunne trappes videre ned de nærmeste ukene og månedene i takt med at stadig flere er vaksinert. I løpet av sommeren vil trolig veksten i norsk økonomi skyte fart, og mange permitterte kan komme tilbake i jobb. På vei ut av pandemien vil det viktigste bidraget fra staten være en gjenåpning av samfunnet og avvikling av de offentlige støtteordningene.

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å bevilge ytterligere 7,3 milliarder kroner til kommunesektoren i 2021 begrunnet med koronapandemien. Midlene skal kompensere for økte utgifter og tapte inntekter som følge av pandemien, og skal gå til å støtte lokalt næringsliv. Disse midlene kommer på toppen av nesten 16 milliarder kroner som kommunesektoren allerede har fått i bevilgninger begrunnet med koronapandemien i 2021. Kommuneøkonomien i Norge er for øvrig god etter blant annet flere år med lavere vekst i utgifter til pensjon og demografi enn det som budsjettene har lagt opp til å kompensere for og høyere skatteinntekter enn forventet. Driftsresultater i sektoren som helhet er gode, og foreløpig ser kommunene samlet sett ut til å komme ut av kriseårene med en styrket økonomi, blant annet som følge av store statlige overføringer.  Jeg mener det ikke er behov for ytterligere økte ekstraordinære bevilgninger til kommunene nå.

Med utsikter til god vekst i økonomien i andre halvår, mener jeg heller ikke at det nå er behov for nye generelle finanspolitiske stimuleringstiltak. Når smitteverntiltakene er fjernet, vil trolig mye aktivitet ta seg opp av seg selv. En rask nedtrapping av den ekstraordinære offentlige pengebruken vil bidra til å hindre at presset i økonomien blir for høyt når krisen er over, og legge til rette for vekst og nye arbeidsplasser i privat sektor.

Forslag 5

«Stortinget ber regjeringen tilpasse støtteordningene slik at bedrifter som mottar krisestøtte, ikke sier opp ansatte, ikke betaler ut utbytte og fryser lederlønninger og bonusutbetalinger.»

Vurdering

I utgangspunktet må bedriftene selv kunne gjøre lønnsomhetsvurderinger av hvilke og hvor mange ansatte som er nødvendig for driften. Det kan for eksempel være behov for å omstille bedriften til endrede markedsforhold.

Det er et vilkår at arbeidsgivere som søker om lønnstilskudd, ikke kan gjennomføre nye permitteringer, si opp eller redusere arbeidstiden til andre ansatte i sammenlignbare stillinger i perioden det søkes tilskudd for. Det er særlig viktig å unngå at bedrifter misbruker lønnsstøtteordningen ved for eksempel å ta tilbake ansatte fra permittering og samtidig permittere eller si opp andre ansatte i tilsvarende stilling. I arbeidet med lønnsstøtteordningen ble sentrale avveiinger diskutert med partene i arbeidslivet. Blant annet ble det pekt på at en bedrift med aktivitet i hele landet måtte ha mulighet til å ta tilbake i et område av landet, men samtidig permittere medarbeidere i andre deler av landet dersom de ble rammet av lokale nedstenginger. Partene advarte om at ordningen ville bli lite brukt uten denne fleksibiliteten. Det ble samtidig lagt vekt på at partene i arbeidslivet har avtalt egne regler som på flere punkter legger føringer på hvordan arbeidsgivere tar tilbake permitterte. Arbeidsgivere som søker om lønnstilskudd kan fortsatt vurdere om driftsmessige forhold knyttet til den enkelte arbeidstakers spesialkompetanse, behov knyttet til geografisk plassering eller tilsvarende begrunner oppsigelse mv. av andre ansatte uten å miste lønnstilskuddet.

Det er ikke foreslått å forby utbytte for de som søker om krisestøtte. En del bedrifter kan være avhengige av å ta ut utbytte for eksempel for å betale skatt, hjelpe andre selskaper innad i samme konsern eller eiergruppe eller for at eierne skal ha inntekt under nedstengningen. Samtidig stilles det i kompensasjonsordningen for næringslivet fra mars 2021 krav om at foretak ikke kan motta støtte hvis de går med overskudd. Søkere som mottar kompensasjon, oppfordres til å utvise moderasjon i utbetaling av utbytte og bonus.

Videre vil det generelt skape mer byråkrati og kontrollbehov dersom vi innfører nye vilkår som støttemottakerne skal oppfylle i tiden etter at støtten er tildelt. Jeg viser også til at dersom noen foretak som har mottatt støtte i forbindelse med pandemien, skulle være i posisjon til å ta ut utbytte og har et ønske om det, vil et utbytteforbud trolig ikke føre til annet enn en liten tidsforskyvning av utbyttene eller andre former for tilpasninger. Jeg merker meg at fagøkonomer som har vært kritiske til den generelle tilskuddsordningen for foretak med omsetningsfall, ikke har hatt til orde for å begrense muligheten til å ta ut utbytte.

Jeg fraråder derfor forslaget om å tilpasse støtteordningene slik at bedrifter som mottar krisestøtte, ikke sier opp ansatte, ikke betaler ut utbytte og fryser lederlønninger og bonusutbetalinger.

Avslutning

Regjeringen følger situasjonen nøye. Helt siden mars i fjor da pandemien brøt ut, har regjeringen fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Flere av tiltakene har vært særlig rettet mot mindre virksomheter. Vi vil sørge for at det er økonomiske tiltak så lenge det er strenge smitteverntiltak for å legge til rette for at Norge skal komme godt ut av krisen.

 

Med hilsen

Jan Tore Sanner