Høring - Forslag til endringer i forskrifter til plan- og bygningsloven om byggesaksbehandling og tekniske krav til byggverk

Del I

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette forslag til noen mindre endringer i forskrifter til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) på høring. Høringsutkastet er utviklet i samarbeid med Statens bygningstekniske etat. Høringsfristen er 1. juni 2011.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.06.2011

OBS:
Vi gjør oppmerksom på at hørningsnotatet er korrigert ved at byggteknisk forskrift § 14-4 er endret til § 14-1.

Høringsnotatet er korrigert med merknadene til unntak fra søknadsplikt for anlegg som har konsesjon etter havenergilova.

Vår ref.: 10/2929

1. Innledning

Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette forslag til noen mindre endringer i forskrifter til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) på høring. Høringsutkastet er utviklet i samarbeid med Statens bygningstekniske etat. Høringsfristen er 1. juni 2011.

Kommunal- og regionalministeren har varslet at det like over påske vil foreligge forslag til nye regler for våtrom. På det tidspunkt vil vi også presentere forslag til andre mindre justeringer i forskriftene. Vi ser at det kan være uhensiktsmessig for høringsinstansene å få høringsforslagene i to omganger. For departementet er det imidlertid viktig at forslagene i denne Del I skal kunne settes i kraft fra 1. juli 2011, og vi kan derfor ikke avvente høring til over påske.

2. Endringsforslagene

Forslagene er begrenset til fem temaer:

2.1. Unntak fra søknadsplikt for installering, endring og reparasjon av ildsteder

Ved ikrafttreden av ny lovgivning i 2010 ble det besluttet å ikke iverksette regler om søknadsplikt for ildsteder. Etter en nærmere vurdering foreslår departementet at det etableres et varig unntak for installering, endring og reparasjon av ildsted.

2.2. Unntak fra søknadsplikt for antenner i basestasjoner for mobilkommunikasjonsnett

Forslaget er utformet i samarbeid med Justis- og politidepartementet, og går ut på å unnta antenner i mobilkommunikasjonsnett, både basestasjoner for Nødnett og andre, fra byggesaksbehandling. Bakgrunnen er først og fremst sentrale myndigheters erfaringer med etablering av første fase av nødnettsambandet, hvor tidvis sen og ulik saksbehandling i kommunene har gitt svært uheldige konsekvenser både ift timeplan og kostnader. I samråd med Samferdselsdepartementet er forslaget utformet slik at det også omfatter etablering av basestasjoner til det ordinære, private mobilnettet ut fra at det også er et nasjonalt mål at hele landet skal ha god dekning av kommersielle, moderne mobiltjenester, og at man også her ønsker en hurtig utvikling/forbedring.

2.3. Unntak fra søknadsplikt for anlegg etter havenergilova

Havenergilova trådte i kraft 1. juli 2010. Med bakgrunn i at konsesjonsbehandlingen av slike anlegg ivaretar de krav til saksbehandling og kontroll som byggesaksreglene skal sikre, foreslås et unntak fra søknadsplikten, tilsvarende unntaket for energianlegg og vannkraftanlegg.

2.4. Fastsettelse av renter ved terminvis betaling av refusjonskrav

Etter plan- og bygningsloven § 18-10 tredje ledd skal departementet fastsette en rentesats. Rentesatsen skal gjelde der private bruker sin rett til å betale refusjonsbeløp til det offentlige i årlige terminer over inntil fem år.

2.5. Beregning av bygningers energibehov og varmetapstall

Det foreslås en endring i byggteknisk forskrift for å åpne for at kontrollberegninger opp mot rammekrav kan avvike noe fra metoden gitt i NS 3031. Dette gjelder særlig standardens definisjon av varmegjenvinning.

3. Praktisk informasjon

Høringsforslagene er tilgjengelig på følgende nettsteder: http://www.regjeringen.no/krd og http://www.be.no

Departementet ber om uttalelser til forslagene til forskriftsendringer innen 1. juni 2011. Vi ber i tillegg om
- at høringsuttalelsene sendes elektronisk som word-filer til departementet: postmottak@krd.dep.no, og
- at merknader gis direkte til enkeltbestemmelser i den kronologi og med de overskrifter som er valgt i høringsutkastene.
Dette vil forenkle vårt videre arbeid.

Spørsmål om høringen kan rettes til Kommunal- og regionaldepartementet, tlf 22 24 71 01 og Statens bygningstekniske etat, tlf 22 47 56 00.

Endringer i byggesaksforskriften (SAK10) og byggteknisk forskrift (TEK10)

*OBS* Endret 26.04.11 - byggteknisk forskrift § 14-4 er endret til § 14-1.
*OBS* Endret 20.05.11 - merknadene til unntak fra søknadsplikt for anlegg som har konsesjon etter havenergilova tatt inn.

Nedenfor følger forslag til endringer i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) av 26. mars 2010 nr. 488 og forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) av 26. mars 2010 nr. 489. Det er kun bestemmelser det foreslås endringer i som vises og omtales. Forslagene til endringer fremkommer i kursiv. Der ord er strøket er ordene på begge sider av tidligere tekst i kursiv.

§ 4-1 bokstav b nr. 3 – Unntak fra søknadsplikt for installering av ildsted

§ 4-1 bokstav b nr. 3 skal lyde:

3. installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle.

Merknader til forslaget

Installering av ildsted var siden 2000 unntatt søknad og melding. Ildsted har vært ansett som en enkel bygningsteknisk installasjon. I 2003 ble reglene skjerpet og unntaket ble gjort betinget av at arbeidet ble kontrollert av kvalifisert kontrollør, jf. SAK § 5 nr 2 bokstav d. Bakgrunnen for innskjerpingen var at feilmontering av ildsted kan gi store konsekvenser. Forarbeidene til ny plan- og bygningslov av 2008 gir klare føringer for at installering av ildsted skulle være søknadspliktig etter pbl § 20-1. Søknadsplikten ble imidlertid gitt utsatt iverksetting og den gamle saksbehandlingsforskriftens unntak for søknadsplikt ble gjort gjeldende frem til 1.7.2011. En grunn til dette var at varmeprodusentbransjen først våren 2010 ble bevisst innskjerpingen, og at det var ønskelig med en nærmere vurdering av reglene om installering av ovner.
Installering, endring og reparasjon av enkle bygningstekniske installasjoner generelt er unntatt fra byggesaksbehandling. Av NOU 2005:12 (Mer effektiv bygningslovgivning II) nevnes ildsted som et eksempel på tiltak som vil falle inn under pbl. § 20-3 første ledd bokstav c – tiltak som ikke krever søknad eller melding, (NOU 2005:12 side 494). Sentrale høringsinstanser som Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ikke uttalt seg negativ til dette.
DSBs brannstatistikk viser at branner der brannårsaken knyttes til piper og ildsteder utgjør ca 3,5-4 % av alle branner pr. år (ca. 70 branner). Det finnes ikke statistikk for ildsteder alene. Det er et fåtall av disse som skyldes feil montering av ildsted. Feil bruk/uforsiktig bruk og feil som har oppstått i pipe eller ildsted over tid utgjør derimot en stor del av brannene. Det har ikke vært noen markant utvikling i brannstatistikken de senere år.
En søknadsplikt ville innebære at den som ønsker å montere et ildsted må benytte seg av kvalifiserte aktører. Før installering må det sendes inn søknad til kommunen med søknad om ansvarsrett. Montering kan ikke utføres før søknaden er behandlet. Saksbehandlingsfristen for en slik sak vil normalt være 3 uker. Byggesaksbehandling belastes gebyr.  En søknadsplikt ville  derfor for en forbruker som ønsker å installere et ildsted, innebære:
• noe tidsbruk
• noe papirarbeid
• kostnader til gebyrer
• bruk av kvalifiserte foretak
Siden 2003 har unntaket for søknadsplikt vært betinget av at arbeidet ble kontrollert av kvalifisert kontrollør. Ansvar for bruk av kvalifisert kontrollør har ligget på tiltakshaver. Bygningsmyndigheten har ikke hatt mulighet til å følge opp hvorvidt kvalifisert kontrollør faktisk har vært benyttet fordi saken har vært unntatt søknadsplikt og bygningsmyndigheten er derfor ikke kjent med hvor det er montert ildsted. Bestemmelsen er ikke etterprøvbar og er derfor ikke et egnet virkemiddel for å sikre kvalitet i utførelsen.
Kvalifikasjonskravene for godkjenning for ansvarsrett krever et visst minimum av utdanningsnivå, normalt et nivå som svarer til fag- eller svennebrev eller lignende. I den sentrale godkjenningsordingen vil foretak som har godkjenning for murarbeider være kvalifisert for å montere ildsteder. Det følger av etablert praksis og departementsuttalelse at krav til utdanning kan reduseres noe ved mer omfattende praksis. Kravet til utdanning kan imidlertid ikke bortfalle.
I følge Varmeprodusentenes forening har montørene av ildsteder normalt liten formalkompetanse utover 9-årig grunnskole. De fleste har lang praksis, i tillegg til 1- og 2-dagers kurs fra Jøtul eller andre produsenter. Det er enighet om at montørene som i dag utfører disse installasjonene gjør dette på en faglig forsvarlig og tilfredsstillende måte.
En søknadsplikt med kvalifikasjonskrav vil ha den konsekvens at majoriteten av de som i dag forestår slike arbeider ikke vil bli godkjent for ansvarsrett og derved utelukkes fra disse arbeidene. Søknadsplikt er derfor etter vår vurdering ikke det rette virkemiddelet for å sikre at arbeidene utføres på en faglig forsvarlig måte.
Kvalitet i utførelse er godt ivaretatt etter annet regelverk. Etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) § 2-4 foreligger det en meldeplikt til feiervesenet ved installering av ildsted. Feiervesenet er tilsynsmyndighet for piper og ildsteder. Feieren skal under feiing og tilsyn vurdere forhold ved fyringsanlegget og har myndighet til å gi pålegg om retting m.m., jf. FOBTOT § 7-2. Eventuell feilmontering skal avdekkes ved tilsyn. Det foreligger derfor mekanismer i dette regelverket som bidrar til å opprettholde sikkerheten ved slike installasjoner.
Det har ikke vært noen markant utvikling i brannstatistikken som begrunner skjerpelsen av søknadsplikten. Søknadsplikt for installering av ildsteder vil utgjøre flere titusener av byggesaker årlig. Søknadsplikt vil innebære store kostnader i form av tid og gebyrer. Søknadsplikt vil også medføre kvalifikasjonskrav som trolig vil utelukke at dagens montører kan påta seg arbeidene. Sikkerhet ved installasjon av ildsted er relativt godt ivaretatt gjennom praksis og i regelverket. Søknadsplikt etter plan- og bygningslovgivningen er derfor ikke det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å redusere et eventuelt skadeomfang.
Installering av ildsted unntas søknadsplikt på lik linje med andre enkle bygningstekniske installasjoner.

Konsekvenser av forslaget

For kommunene vil forslaget ha stor betydning ved at saksmengden ved byggesaksbehandling vil bli redusert. Dette da det installeres flere titusener ildsteder årlig.
For tiltakshaver vil forslaget også ha stor betydning. Dette ved at man slipper å søke om installering av ildsted med dertil saksbehandlingsgebyr av søknad og gebyr for ansvarsrett for montør med dertil kontroll. 
For salgsleddet vil arbeidet kunne medføre noe mindre tidsbruk i forbindelse med informasjon og veiledning rundt søknadsplikt. For montører (som ofte er en tilleggstjeneste salgsleddet tilbyr) vil det kunne medføre noe mindre oppdrag ved at kjøper (tiltakshaver) vil kunne ønske å montere ildstedet selv. Dette anses likevel som lite sannsynlig da de fleste nok vil ønske at kyndig person monterer ildstedet. 

§ 4-1 bokstav c nr. 4 – Unntak fra krav om byggesaksbehandling for basestasjoner til mobilkommunikasjonsnett

§ 4-1 bokstav c nr. 4 nytt fjerde og femte punktum skal lyde:

Rørantenne eller panelantenne til mobilkommunikasjonsnett kan ha høyde inntil 3,0 meter tillagt en fot på inntil 2,5 meter, forutsatt at anlegget plasseres på eksisterende mast eller på tak, og anleggets totale høyde ikke overstiger 4,0 meter. Panelantenne til Nødnett plassert på vegg kan ha en høyde på inntil 2 meter. 

Merknader til forslaget

Forslaget går ut på å unnta antenner i mobilkommunikasjonsnett, både basestasjoner for Nødnett og andre, fra byggesaksbehandling.

Basestasjoner i mobilkommunikasjonsnett

Nødnett benytter basestasjoner med antenner av tilsvarende type som det andre mobilkommunikasjonsnett, men arbeider imidlertid på lavere frekvenser, og trenger derfor noe større antenner. Antenner til Nødnett er enten pisk-/rørantenner montert på tak med liten diameter som er opp til 2,8 meter høye, eller panelantenner montert på tak/vegg som er ca. 40 cm brede og opp til 2 meter lange. Piskantennene stråler 360˚ har en sikkerhetsavstand på 2 meter. Panelantennene stråler i en retning og har en sikkerhetsavstand på ca. 5 meter. Begge plasseres på en fot på mellom 1,5 og 3,5 meter. Total høyde for antenne og fot vil være opp til 5,3 meter ved antenne på 2,8 meter. Andre mobilkommunikasjonsnett er noe lavere.
Antennene må plasseres med en dekning som gir kommunikasjonsmuligheter over hele landet, også der det ikke bor mennesker. Grovt sett gjelder utplassering av antennene i basestasjoner tre typer tiltak:

1. Antenner plasseres på nyoppført frittstående mast. Dette er master av en slik størrelse at avklaring i både plan og byggesaksbehandling er nødvendig.
2. Plassering av en base/antenne på en eksisterende mast (samlokalisering). Sivilnettene seg i mellom og Nødnett samarbeider om bruk av mastene, noe som gir gevinster i form av sparte kostnader, færre basestasjoner mv. Krav om byggetillatelse kan være nødvendig etter gjeldende regler, avhengig av størrelsen på installasjonen.
3. Oppføring av antenner på eller i forbindelse med andre tiltak, særlig på bygg. Dette kan enten være plassering i forbindelse med oppføringen av bygget, eller på eksisterende bebyggelse. Etter gjeldende plan- og bygningslovgivning vil søknad om byggetillatelse i de aller fleste tilfeller være nødvendig for antenner til basestasjoner i Nødnett hvis masten settes opp etter oppføring av selve bygget. Antenner til basestasjoner i andre mobilkommunikasjonsnett er mindre, og byggesaksbehandles kun i 5-10% av tilfellene.

Til basestasjoner hører det tekniske skap hvorfra stasjonen styres. Disse plasseres vanligvis inne i byggverk. Der dette ikke er mulig settes det opp et skur som kan ha dimensjonene 1,8 x 0,6 x 0,6 m (h x b x d) plassert på tak. I tilknytning til mast vil skurene være større. Frittstående tekniske skur vil være søknadspliktige.
Totalt antall nye basestasjoner inkludert basestasjoner som innplasseres i eksisterende radiomaster etc. kan anslås til ca 1700-1900. Direktoratet for nødnett anslår at ca 300-350 av disse etableres på tak. Resten av Nødnett vil etableres på nye og eksisterende master. For andre mobilkommunikasjonstjenester anslås at behovet vil kunne være ca. det dobbelte innenfor den perioden Nødnett etableres.

Nærmere om elektromagnetiske felt (Kilde: Statens strålevern)

Post- og teletilsynet har sammen med Statens strålevern utført målinger ved noen av basestasjonene i nødnettet som er satt opp i østlandsområdet. Gjennomgående for målingene er at nivåene er langt under grenseverdien. Antenneplasseringen høyt i master eller på tak gjør at man på bakkenivå normalt vil være minst 30 meter unna selve antennene. De målte verdiene ligger da under 1/1000 av grenseverdien. Ved 10 meters avstand i samme høyde som antennene, kan nivåene være opp mot 5 prosent av grenseverdien som først vil kunne overskrides 2-3 meter fra antennen. Varig opphold der må unngås.

Leverandørene av radioterminaler må følge internasjonalt vedtatte regler for produktgodkjenning og brukerne må følge produsentenes bruksanbefalinger og retningslinjer. Bruken av radioterminaler styres av det operative arbeidet, men Statens strålevern anbefaler på generelt grunnlag at eksponeringen holdes på et så lavt nivå som praktisk mulig. 

Det er ikke dokumentert noen sammenheng mellom helseskade og stråling fra basestasjoner eller radioterminaler innenfor disse rammebetingelsene.

Forslag om unntak fra krav om byggesaksbehandling

Det foreslås å unnta utplassering av antenner i basestasjoner for Nødnett (og privat mobilnett) fra byggesaksbehandling, når antennen plasseres på tak, vegg eller eksisterende mast. Det presiseres at innføringen av et unntak ikke innebærer at enhver antenne til Nødnett/andre mobilkommunikasjonsnett i utgangspunktet er søknadspliktige.

Foranledningen for forslaget er i første rekke erfaringer fra den første fasen av etablering av Nødnett i de utvalgte østlandskommunene. Nødnett er under etablering som et felles radiokommunikasjonsnett for helsevesen, brannvesen og politi. Saksbehandlingen i enkelte kommuner kan ta svært lang tid, også når det gjelder byggesaksbehandling. Dette skaper alvorlige problemer for etableringen.

Videre antas utplasseringen i seg selv ikke å være problematisk i forhold til de hensyn som ivaretas av bygningstekniske regler. Krav i plan- og bygningslovgivningen vil fortsatt gjelde, selv om tiltakene er unntatt fra byggesaksbehandling. Krav til konstruksjonssikkerhet må altså ivaretas. Kontrakten med nødnettleverandøren inneholder krav til konstruksjonssikkerhet, herunder at alle installasjoner skal oppfylle alle relevante lover og forskrifter, samt nasjonale og internasjonale standarder. Også krav til estetikk kan tenkes å slå inn i enkelte tilfeller, men dette antas først og fremst å være aktuelt hvis antenner plasseres på spesielle byggverk der antenne bryter med byggverkets uttrykk for øvrig.

Krav mht. til stråling ivaretas av særskilte regler om strålevern, og det er ikke krav til dette i de tekniske kravene i bygningslovgivningen.

Unntaket er begrenset til plassering av antenner i nytt anlegg på eksisterende byggverk og ved plassering av base/antenne på eksisterende mast.

Størrelsen er begrenset til rørantenner i en høyde på 3 meter og en fot på 2,5 meter, dog slik at anleggets totale høyde ikke skal overstige 4 meter over tak. Basert på tallene fra 1. byggetrinn anslår Direktoratet for nødkommunikasjon at opp mot 80 % av basestasjoner for Nødnett kan oppføres uten søknad. Det legges til grunn at andre mobilkommunikasjonsnett ikke avviker vesentlig fra dette. Etter departementets mening er en total antennehøyde på over fire meter så mye at det er grunn til at kommunen bør kunne vurdere i forkant om antennen er i strid med krav i plan- og bygningslovgivningen. Samtidig vil mobilkommunikasjonsnett kunne utbygges mer effektivt i dag, og uten å belaste kommunenes byggesakskontorer.

Unntaket gjelder ikke utplassering av master eller tekniske skap/skur.

Unntaket omfatter alle antenner i basestasjoner for mobilkommunikasjonsnett. Departementet har vurdert om etablering av Nødnett skal særbehandles, slik at basestasjoner til andre nett fortsatt skal være søknadspliktige når installasjonene er store nok til å falle under pbl. § 20-1. Grunnen er at utviklingen er mer uklar når det gjelder private teletjenester. Det er en sterk utvikling i private mobiltelefontjenester og mobilt bredbånd, og antallet basestasjoner det er behov for er ikke kjent. Departementet har derfor vurdert om det bør utvises større grad av forsiktighet med å tillate oppsetting av et stort antall antenner uten at kommunen får anledning til å vurdere oppsettingen i forkant.

Departementet har imidlertid ikke funnet tilstrekkelig grunn til å behandle andre nett forskjellig. Like tilfeller skal behandles likt og at forskjellsbehandling må være saklig og holdbart begrunnet. Det er et nasjonalt mål om at hele landet skal ha god dekning av kommersielle, moderne mobiltjenester, og man ønsker her også en hurtig utvikling/forbedring.  Det overordnede hensyn i begge tilfeller er å sikre en best mulig løsning for befolkningen.

Departementet vurderer om rammene for fritak også bør gjelde for andre typer av antenner, som omfattes av det gjeldende unntaket i § 4-1 bokstav c nr. 4. Da dette kan dreie seg om antenner som er mer omfattende enn antennene til mobilkommunikasjonsnett, er imidlertid de gjeldende grensene i utgangspunktet foreslått videreført. Vi mottar gjerne synspunkter på dette.

Konsekvenser av forslaget

For nettleverandører vil forslaget innebære en viss besparelse av tid og ressurser ved etablering av basestasjoner. I noen tilfeller tar behandlingen i kommunen lang tid, og fritak vil innebære en mulighet for til dels betydelig redusert tidsbruk ved etableringen, noe som vil gi langt større grad av forutsigbarhet ved planlegging av etablering av mobilnett.

For kommunene vil forslaget ha liten betydning. Saksmengden ved byggesaksbehandling vil kunne bli noe mindre. Dette er imidlertid arbeid kommunen i det vesentlife kunne dekket inn ved gebyr.

Det vil kunne være en negativ konsekvens at basestasjoner der kommunen har innvendinger mot etableringen basert på hensyn i plan- og bygningslovgivningen må flyttes eller endres etter etablering. Det antas imidlertid at dette ikke vil forekomme ofte, og at de negative konsekvensene vil være små.

§ 4-3 – Unntak fra søknadsplikt for anlegg som har konsesjon etter havenergilova

§ 4-3 første ledd første setning skal lyde:

For tiltak som er nevnt nedenfor under bokstav a til g og som er i samsvar med plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd,……….

§ 4-3 første ledd ny bokstav d skal lyde:

d. Nettanlegg, anlegg for fornybar energiproduksjon og andre anlegg som er gitt konsesjon etter bestemmelsene i eller i medhold av lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova).

Någjeldende bokstav d – f blir nye e – g.

Merknader til forslaget

Havenergilova (Hal) trådte i kraft 1. juli 2010. Loven inneholder blant annet bestemmelser om konsesjonsbehandling av nettanlegg og anlegg for fornybar energiproduksjon til havs utenfor grunnlinjene, jf. virkeområdebestemmelsen i § 1-2 annet ledd. Med endringene i virkeområdebestemmelsene i ny pbl til én nautisk mil utenfor grunnlinjene, jf. § 1-2 annet ledd, har de to lovene delvis overlappende geografisk virkeområde. I det overlappende geografiske virkeområdet gjelder byggesaksbestemmelsene i pbl, med mindre annet er fastsatt. I gjeldende byggesaksforskrift § 4-3 første ledd bokstavene b) og c) er energianlegg og vannkraft og andre vassdragstiltak som konsesjonsbehandles etter energi- og vassdragslovgivningen unntatt pbls byggesaksregler. Bakgrunnen for unntaket er at konsesjonsbehandlingen ivaretar de krav til saksbehandling og kontroll som byggesaksreglene skal sikre. Havenergilovas regler om åpning av areal, konsesjonsbehandling og detaljplanlegging mv sikrer en tilsvarende offentlig kontroll med de anleggene loven omfatter og gjør det hensiktsmessig med et tilsvarende unntak fra byggesaksreglene for disse anleggene. Endringen foreslås som ny bokstav d i SAK § 4-3.
Forslaget antas ikke å ha større administrative og økonomiske konsekvenser. For tiltakshaver vil forslaget innebære en viss besparelse av tid og ressurser. For kommunene vil forslaget ha liten betydning, bortsett fra at saksmengden ved byggesaksbehandling vil kunne bli noe mindre.
 

§ 17-10 Ny bestemmelse om renter i refusjonssaker

Ny § 17-10 skal lyde:

§ 17-10 Renter ved betaling i årlige terminer
Ved betaling av refusjon til det offentlige i terminer etter lovens § 18-10 tredje ledd skal rentesatsen værevære summen av:
 den rente som gjelder for fastlån i Husbanken med fem års betalingstid og lengst intervaller mellom terminforfall med
 et tillegg på tre prosent

Etter plan- og bygningsloven § 18-10 tredje ledd skal departementet fastsette en rentesats. Rentesatsen skal gjelde der private bruker sin rett til å betale refusjonsbeløp til det offentlige i årlige terminer over inntil fem år.

Bakgrunn

Etter plan- og bygningsloven §§ 18-3 flg. kan en grunneier etter omstendighetene være pliktig til å betale en andel av kostnadene for andres opparbeiding av vei, vann- og avløpsanlegg – såkalt refusjon. Plikten til å betale refusjon vil gjelde de grunneiere med tomter som blir byggeklare, og som således tjener på opparbeidingen.

Hovedregelen for refusjon er at beløpet for den enkelte grunneier/debitor forfaller til betaling fem uker etter at endelig vedtak om refusjon er meddelt vedkommende. Der det offentlige er refusjonskreditor, har imidlertid debitor anledning til å kreve at refusjonsbeløpet betales tilbake over fem år i årlige terminer. Dette vil tilsvare kreditt fra det offentlige. Renten ved utsatt betaling skal fastsettes av departementet.

Bakgrunnen for regelen om utsatt betaling er å gi grunneiere en viss mulighet for å dele opp betalingen hvis vedkommende ønsker det, for eksempel hvis grunneieren vil ha problemer med å fremskaffe eller hele beløpet under ett eller det vil være en for stor belastning å gjøre dette.

Refusjonskrav har panterett, og er tvangsgrunnlag for utlegg.

Det er departementets klare inntrykk at det offentlige i liten grad er refusjonskreditor, og at bestemmelsen om betaling i årlige terminer benyttes lite. Departementet antar at bestemmelsen fortsatt vil benyttes lite, selv om rentesatsen etter tidligere lov har vært høyere. Refusjonskrav fra det offentlige vil være mest aktuell med kommunen som kreditor, ut fra den typen anlegg refusjonskrav gjelder.

Forslag til regel om rente

Ved utarbeiding av forslaget har departementet lagt vekt på tre hensyn:
- Rentesatsen ikke har ikke som formål å innebære en inntekt kreditoren. Bakgrunnen for bestemmelsen er verken forretningsdrift eller en form for gebyr- eller avgiftshjemmel. Siden det vil kunne være en viss risiko forbundet med forsinket betaling, bør imidlertid ikke renten legges til det laveste nivået i markedet.
- Regelen skal heller ikke innebære at det offentlige subsidierer grunneieren ved at renten ikke dekker finansieringsutgiftene til anlegget. Eventuelle behov grunneieren har for hjelp til betaling av refusjon bør skje gjennom ordninger som skal hjelpe de som ikke klarer å møte sine forpliktelser.
- Regelen bør så langt mulig være enkel å praktisere.

Departementet foreslår at renten settes til å være lik Husbankens fastrente for fem års nedbetaling tillagt et påslag for 3%. Dette ville som illustrasjon gi en rente på 6,8% (3,8+3.0) i dag.

Ved å knytte satsen til Husbankens rente, sikres at renten i refusjonssakene vil svinge med markedet, samtidig som ordningen blir enkel og forutsigbar. Den faste renten i Husbanken er knyttet opp mot rentenivået på statsobligasjoner med lang gjenstående løpetid (fem år). Husbanken legger på en rentemargin på 0,5 prosentpoeng. Renten i Husbanken vil over tid ligge under de beste boliglånrentene. Det er bare i tider renten går nedover at Husbanken kan ligge over. Grunnen er etterslepet på rentefastsettelsen. En fordel med å bruke Husbankens rente er at denne til en hver tid ligger tilgjengelig på internett.

Påslaget på 3 % vil dekke det offentliges finansieringskostnader. Videre vil det gi kreditor kompensasjon for risikoen ved et lån der vedkommende er pliktige å yte kreditten uavhengig av hvem debitor er. Det offentlige vil også få en inndekning av kostnadene til administrasjon av ordningen.

Rentesatsen vil fastsettes på tidspunktet for avtalen om betaling i årlige terminer, og vil gjelde for hele nedbetalingsperioden. Renten vil være den samme uansett om debitor ønsker å betale ned over kortere tid enn fem år.

Sammenlagt vil rentesatsen i forslaget i utgangspunktet ligge i det øvre sjiktet av den rentesatsensom kan forventes ved et ordinært lån, særlig der det betales i færre terminer enn fem år. Departementet anser imidlertid at renten ikke vil være urimelig høy. Bestemmelsen vil fortsatt gi en reell mulighet for å betale refusjonskrav uten å betale alt på en gang. Hvis den fastsatte rentesatsen ut fra utviklingen i lånemarkedet viser seg å bli høy, vil debitor ha mulighet for å ta opp vanlig lån og betale refusjonsbeløpet.

Endringer i byggteknisk forskrift § 14-1 – Beregning av bygningers energibehov og varmetapstall

§ 14-1 andre ledd skal lyde:

(2) Ved beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall benyttes standardiserte inndata gitt i Norsk Standard 3031 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data Tillegg A. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler.

Merknader

Endringen foreslås for å åpne for at kontrollberegninger opp mot rammekrav kan avvike noe fra metoden gitt i NS 3031. Dette gjelder særlig standardens definisjon av varmegjenvinning, som nå kun omfatter overføring av varme fra avluft til tilluft. Dette innebærer blant annet at dagens forskrift ikke krediterer varme benyttet i avtrekksvarmepumpe for oppvarming av varmtvann, eventuelt romoppvarming. Det henvises her til bestemmelsene i § 2-1 tredje ledd hvor det heter at funksjonskrav også kan verifiseres ved analyse. Anvendt analyse må være egnet til og gyldig for formålet. Forutsetninger som legges til grunn skal være beskrevet og begrunnet.
Uansett hvilken beregningsmetode som benyttes, skal standardiserte inndata i tillegg A benyttes.

Samlet forslag til forskriftsendringer

Byggesaksforskriften

§ 4-1 bokstav b nr. 3 skal lyde:
4. installering, endring og reparasjon av ildsted i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle.

§ 4-1 bokstav c nr. 4 nytt fjerde og femte punktum skal lyde:
Rørantenne eller panelantenne til mobilkommunikasjonsnett kan ha høyde inntil 3,0 meter tillagt en fot på inntil 2,5 meter, forutsatt at anlegget plasseres på eksisterende mast eller på tak, og anleggets totale høyde ikke overstiger 4,0 meter. Panelantenne til Nødnett plassert på vegg kan ha en høyde på inntil 2 meter. 

Ny § 17-10 skal lyde:
§ 17-10 Renter ved betaling i årlige terminer
Ved betaling av refusjon til det offentlige i terminer etter lovens § 18-10 tredje ledd skal rentesatsen værevære summen av:
 den rente som gjelder for fastlån i Husbanken med fem års betalingstid og lengst intervaller mellom terminforfall med
 et tillegg på tre prosent

Byggteknisk forskrift

§ 14-1 andre ledd skal lyde:
(2) Ved beregninger av bygningers energibehov og varmetapstall benyttes standardiserte inndata gitt i Norsk Standard 3031 Beregning av bygningers energiytelse - Metode og data Tillegg A. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for de ulike bygningsdeler.

 

Alle departementene
Fylkesmennene
Fylkeskommunene
Alle kommuner
Nasjonalbiblioteket
Kommunal- og regionaldepartementet


Administrativt forskningsfond (AFF)
Advokatforeningen
AF Ragnar Evensen AS
AF-gruppen Industri AS
Akademikernes Fellesorganisasjon
Alpinanleggenes Landsforening (ALF)
Arkiktektenes Fagforbund
Arkitektenes Fagforbund (AFAG)
Arkitekthøgskolen i Oslo
AS Selvaagbygg
Asplan Viak AS
Avantor
Backegruppen
BAE-rådet
Bedriftsforbundet
Bellona
Bergen Arkitekt Skole
Bergen Huseierforening
Bergen tomteselskap AS
Bergindustriens Landssammenslutning
Betongindustriens Landsforening (BLF)
Boligbyggelaget USBL
Boligprodusentenes Forening
Brannfaglig fellesorganisasjon
Brannvernsamarbeidet Mur og Betong
Bygg og Anlegg Media AS
Bygg- og tømmermestrenes forening
Byggaktuelt AS
Byggeindustrien tidsskrift
Byggekostnadsprogrammet
Byggemiljø
Byggenæringens Landsforening (BNL)
Byggforsk
Byggholt AS
Civitas AS
Cowi AS
Deltasenteret
Den norske Advokatforening
Den Polytekniske Forening
Den Polytekniske Høgskolen
Det kgl.selskap for Norges vel
Det norske hageselskap
Det norske skogselskap
Det norske Veritas
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB)
Ecobox - NAL
ECON Analyse AS
Eiendomsmegleren
Eiendomsspar AS
EL & IT-Forbundet
Energibedriftenes Landsforening
Energiforsyningens Fellesorganisasjon
Enova IT AS
Enova SF
Entra Eiendom AS
Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA)
Erichsen og Horgen AS
Exhausto Norge AS
FAFO
Fagforbundet
Fellesforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
FK KKIS Befals- og ingeniørhøgskole
FOKUS forum for kvinner og utviklingsspørsmål
Folkeuniversitetet
Folkeuniversitetet Buskerud/Vestfold
Forbrukerrådet
Foreningen Norsk Klimaskjerm
Foreningen Næringseiendom
Forsikringsselskapenes Godkjenningsnevnd (FG)
Forsvarets bygningstjeneste (FBT)
Forsvarsbygg
Fortidsminneforeningen
Forum for byggesak
Forum for kommunal planlegging
Forum for natur og friluftsliv (NFN)
Forum for plan- og bygningsrett
Forum for utvikling og miljø
Friluftsrådenes Landsforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Geomatikkbedriftenes landsforening
Gjensidige NOR Forsikring
Glava AS
Godkjenningsnemnda for sanitærmateriell
GRIP senter
Grønn Byggallianse
Gyproc AS
Handels- og Servicenæringens Hovedorg. (HSH)
Handelshøyskolen BI
Hey'di AS
Heimdalgruppen
Heisleverandørenes Landsforening (HLF)
Heismontørenes fagforening
Holt Eiendom AS
Husbanken
Husbanken
Huseiernes Landsforbund
Hærens ingeniørhøgskole
Høgskolen i Agder
Høgskolen i Agder (HiA)
Høgskolen i Bergen (HiB)
Høgskolen i Gjøvik (HIG)
Høgskolen i Narvik
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Stavanger
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Telemark (HiT)
Høgskolen i Vestfold (HVE)
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Ålesund
Høgskolen Stord/Haugesund
Hørselhemmedes Landsforbund (HLF)
Hørselshemmedes Landsforbund
Inovasjon Norge
Institutt for samfunnsforskning
Jernbaneverket
Jordforsk
Kommunal Rapport
Kommunenes Sentralforbund
Kontrollrådet for betongprodukter
Korrosjons-, Isolasjons- og Stillasbedr. Forening (KIS)
Kulde- og Varmepumpeentreprenørenes Landsforening (KELF)
Kuldebransjens samarbeidsutvalg
Kvinneuniversitetet Nord
Kystdirektoratet
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lyskultur
Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund (MLF)
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)
Mesterbrevnemnda
Mesterhus Norge
Miljøstiftelsen Bellona
Multiconsult AS
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Natur og Ungdom
NCC
NCC Bolig AS
NCC Property Development AS
NELFO
Nemko AS
Norconsult AS
Nordlandsforskning
Nordnorske entreprenørers serviceorg.
Nord-Trøndelagsforskning
Norges Arbeidslederforbund
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Blindeforbund
Norges Bondelag
Norges Brannskole
Norges Bygg- og eienomdsforening (NBEF)
Norges Byggmesterforbund (NBF)
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fiskarlag
Norges forskningsråd
Norges forskningsråd
Norges forskningsråd
Norges Handelshøyskole
Norges Handikapforbund
Norges Hytteforbund
Norges Ingeniørorganisasjon (NITO)
Norges Jordskiftekandidatforening
Norges Juristforbund
Norges Karttekniske Forbund
Norges Kommunalbank
Norges Kvinne- og Familieforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges praktiserende arkitekter (NPA)
Norges Skogeierforbund
Norges Statsbaner (NSB) 
Norges Takseringsforbund
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Norges vassdrags- og energiverk (NVE)
Norges Velforbund
Norgips Norge AS
Norsk Akkreditering
Norsk Anleggsgartnermesterlag (NAML)
Norsk Bioienergiforening (NOBIO)
Norsk Brannbefals Landsforbund v/Guttorm Liebe
Norsk Celluloseisolasjon
Norsk Celluloseisolasjon
Norsk Dør- og Vinduskontroll
Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund
Norsk Elvarmeforening
Norsk Fjernvarmeforening
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Forening for Byggesak og Byggeplasstilsyn
Norsk forening for farlig avfall NFFA
Norsk form
Norsk Gassenter
Norsk Heiskontroll
Norsk Impregneringskontroll
Norsk Industri
Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR)
Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU
Norsk institutt for luftforskning (NILU)
Norsk Institutt for vannforskning  (NIVA)
Norsk Kommunalteknisk forening
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Limtrekontroll
Norsk Mørtelkontroll
Norsk Pensjonistforbund
Norsk Rådmannsforum
Norsk solenergiforening
Norsk sponplatekontrollNorsk Treteknisk Institutt
Norsk Teglkontroll (NBI)
Norsk Trelastkontroll
Norsk Treteknisk Institutt
Norsk VA-verkforening (NORVAR)
Norsk Ventilasjon og Energiteknisk Forening (NVEF)
Norsk VVS - Energi- og Miljøteknisk Forening
Norsk VVS - Energi- og Miljøteknisk Forening
Norske Arkitekter for en Bærekraftig Utvikling  (NABU)
Norske Arkitekters Landsforbund (NAL)
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)
Norske Byggvareprodusenters Forening (NBF)
Norske Fiskeoppdretteres forening
Norske interiørark. og møbeldesigneres landsfor. (NIL)
Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA)
Norske Murmestres Landsforening (NML)
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Rørleggerbedrifters Landsforeing VVS (NRL)
Norske Samers Riksforbund
Norske Sivilingeniørers Forening (NIF)
Norske Trevarefabrikkers Landsforbund (NTL)
Norsk Varme
Norske Varme Isolatørers Forening (VIF)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL)
Oljeindustriens Landsforening (OLF)
OPAK A/S
ORAS as
Oslo Bolig- og Sparelag (OBOS)
Oslo og omland friluftsråd
PBL 2000
Pro Teknologi AS
Regjeringsadvokaten
Reindriftsforvaltningen
Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL)
REMBRA AS
RIF ANS
Riksantikvaren
Rockwool AS
Rogalandsforskning
ROM eiendomsutvikling as
Ruben Jensen
Rådet for fagopplæring i arbeidslivet
Rådet for funksjonshemmede
Rådgivende ingeniørers forening (RIF)
Samenes Landsforbund
Sandnes tomteselskap KF
SINTEF, Avd. for arkitektur og bygningsteknikk
SINTEF, Bygg- og miljøteknikk
SINTEF, Norges Branntekniske Laboratorium
Sivilingeniørutdanningen i Narvik
Siviløkonomene
Siviløkonomene
Skanska Norge AS
Skilt og dekor foreningen
SOLARNOR AS
Sosial- og helsedirektoratet
Standard Norge
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)
Statens bygningstekniske etat (BE)
Statens forurensningstilsyn (SFT)
Statens helsetilsyn
Statens kartverk
Statens landbruksforvaltning (SLF)
Statens råd for funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statens strålevern
Statens vegvesen
Statkraft
Statsbygg
Statskonsult
Statsskog
Stiftelsen for samf. og næringslivsforskn. (SNF)
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Takentrenprenørenes Forening (TEF)
Takstolkontrollen, Norsk treteknisk institutt
Techno Consult AS
Tekna
Teknisk ukeblad
Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO)
Tekniske foreningers servicekontor (TFSK)
Teknisk-naturvitenskapelig forening (TEKNA)
Teknologisk institutt
Tidsskriftet BO
TKS Heis AS
Transportøkonomisk Institutt
Treforedlingsindustriens Bransjeforening
Trelast og Byggevarehandelens Fellesorganisasjon (TBF)
Trelastindustriens Landsforening (TL)
Uniteam AS
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Universitetet på Ås
Universitetet på Ås
Veidekke ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS

Telenor Norge AS
Netcom
Mobile Norway
Ice Norge