Faktaark: Lovregulering av strømavtaler

Departementets forslag innebærer at det lovfestes forbrukervernregler om strømavtaler. Etter gjeldende rett reguleres dette av standardavtaler. Elektrisiteten er et nødvendighetsgode, og forbrukerne bør derfor gis beskyttelse i lovgivningen.

Faktaark

Hovedpunkter i Ot.prp nr. 114 (2004–2005) Om lov om endringer i forbrukerkjøpsloven (lovregulering av strømavtaler)

Departementets forslag innebærer at det lovfestes forbrukervernregler om strømavtaler. Etter gjeldende rett reguleres dette av standardavtaler. Elektrisiteten er et nødvendighetsgode, og forbrukerne bør derfor gis beskyttelse i lovgivningen.

Departementet foreslår at forbrukervernreglene plasseres i forbrukerkjøpsloven. Dette vil gjøre reglene mer tilgjengelige for forbrukeren. Samtidig innebærer forslaget at forbrukeren får tilsvarende vern ved kjøp av strøm som ved andre ytelser som i dag omfattes av loven.

Departementet går inn for at nettselskapene, ikke kraftleverandørene, bør bære risikoen for feil og avbrudd i strømleveringen. Dette begrunnes hovedsakelig med at det er i overføringsnettet at den elektriske energien får sine fysiske egenskaper. Det vil si at nettselskapet vil være selger i forbrukerkjøpslovens forstand.

Dersom det foreligger forsinkelse (avbrudd) eller mangel (spenningsfeil), vil forbrukeren kunne gjøre gjeldende ulike sanksjoner overfor nettselskapet. Forbrukerkjøpslovens regler om forsinkelse og mangler vil blant annet kunne gi forbrukeren rett til å holde tilbake betalingen eller på nærmere vilkår kreve prisavslag eller erstatning. Samlet sett vil dette innebære en tydeliggjøring og styrking av forbrukerens rettsstilling.

Departementet foreslår lovregler om nettselskapenes stengingsrett, som innebærer en styrking av forbrukervernet. Etter forslaget er et grunnvilkår for stenging at det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Dersom det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, kan stenging ikke skje. Stenging kan heller ikke skje dersom forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, med mindre innsigelsene er åpenbart grunnløse. Lovforslaget inneholder også bestemmelser om varslingsrutiner i forbindelse med stenging. Dersom et nettselskap har opptrådt i strid med stengingsreglene, kan selskapet ikke kreve at forbrukeren dekker kostnadene i forbindelse med stengingen.

Departementet foreslår å styrke forbrukerens stilling ved kraftleverandørens forsinkede oppstart av kraftleveranse. Etter departementets syn er det viktig å hindre at en forbruker blir påført tap som følge av at en leverandør ikke oppfyller sine plikter i forbindelse med et leverandørbytte eller i forbindelse med førstegangs inngåelse av kraftleveringsavtale. Dersom leverandøren ikke oppfyller sine plikter, vil forbrukeren i slike tilfeller kunne holde betalingen tilbake, kreve oppfyllelse, heving eller erstatning etter reglene i forbrukerkjøpsloven kapittel 5.

Departementet foreslår lovbestemmelser om tvisteløsning som gjør at Elklagenemnda kan fungere som et effektivt og billig tvisteløsningsorgan for forbrukerne. Etter departementets syn er det av betydning at man gjennom lovregulering kan etablere en nemndsordning som alle energiselskaper må være tilknyttet. Lovregulering kan også bidra til å gi Elklagenemnda styrket autoritet og gjennomslagskraft.