Høring av forslag til forskrift om vårjakt på ender i perioden 2013-2022 i Kautokeino kommune, Finnmark

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.05.2013

Vår ref.: 12/3172

Innledning

Miljøverndepartementet sender med dette på høring forslag til forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender i Kautokeino kommune. Forskriften vil etter forslaget gjelde fra og med år 2013 til og med år 2022. Forskriften innebærer at det i et begrenset omfang åpnes for vårjakt på ender i Kautokeino. Bakgrunnen er hensynet til samiske tradisjoner og kultur.

Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for saken. Eventuell uttalelse til forslaget til forskrift bes sendt til Miljøverndepartementet, Avdeling for naturforvaltning, Postboks 8013 Dep 0030 Oslo.  I tillegg bes det om at uttalelsene sendes pr. e-post til Solveig.Paulsen@md.dep.no. Fordi det tas sikte på at forskriften skal regulere jaktutøvelse allerede inneværende vår, har Miljøvernministeren besluttet en svært kort høringsfrist i saken. Det bes om innspill fra høringsinstansene innen utløpet av onsdag 15. mai.

Liste over høringsinstansene ligger ved. Instansene bes vurdere om forslagene bør forelegges for eventuelle underordnede organer.

Bakgrunn

Vårjakt på ender er en gammel tradisjon i Kautokeino. Vårjakten var tidligere ernæringsmessig viktig for de fastboende da den ga et viktig næringstilskudd i en kritisk fase om våren. Jaktformen har hatt og har fortsatt sterk kulturell forankring i den samiske delen av lokalbefolkningen, og det knytter seg egne tradisjoner og kunnskap til vårjakten. Vårjakten strider imidlertid med moderne prinsipper og praksis for forvaltning av vilt. Lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt § 9 slår fast at det bør ikke fastsettes jakttid for en art i hekke- og yngletiden for vedkommende art.

Landbruksdepartementet ga i 1950-1952 tillatelse til vårjakt på en rekke arter.  Vårjakta slik vi i stor grad kjenner den i dag, ble tillatt i 1994. Da åpnet Miljøverndepartementet, etter krav fra Kautokeino kommune, opp for en toårig prøveordning. Tillatelsen ble hjemlet i viltloven § 15 som slår fast at Direktoratet for naturforvaltning, uten hensyn til regler om fredning og jakttider, kan tillate jakt på sjøfugl og and til bruk til menneskeføde der dette er vanlig. Forskriften ble ikke fornyet i 1997. Prøveordningen ble likevel gjeninnført i 1999 etter søknad fra Kautokeino kommune. Siden har det ikke vært opphold i prøveordningen. Prøveordningen for kvoteregulert vårjakt på ender i Kautokeino kommune ble sist forlenget 11. mai 2011, og gitt en varighet ut år 2012.

Prøveordningen var nedfelt i forskrift 14. april 2010 nr. 529 om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 2011 til og med 2012, Kautokeino kommune, Finnmark. Prøveordningen innebar adgang til vårjakt på inntil totalt 300 hannfugl pr. år på de fire artene stokkand, havelle, toppand og siland, i et avgrenset område i Kautokeino kommune, innenfor en jakttid på ti dager i perioden 15. mai-10. juni. For artene toppand og havelle var det satt en begrensning på 100 individer pr. år for hver av artene, innenfor totalkvoten på 300 fugl.  

I tråd med konsultasjonsavtalen mellom statlige myndigheter og Sametinget er konsultasjoner med Sametinget, Kautokeino kommune og Samisk fangst- og utmarksforening/Sámi bivdo- ja meahcástan searvi gjennomført. Sametinget ønsker at fellingskvoten opprettholdes på 300 hannfugl pr. år, og at de jaktbare artene blir de samme som for høstjakt i Finnmark fylke.

Departementets vurdering

Som nevnt ble prøveordningen gitt en varighet ut år 2012, og det må tas stilling til vårjaktas fremtid.

Etter departementets syn kan det anføres gode grunner for å avvikle jakta. Vårjakta betyr en ekstra dødelighetsfaktor for fuglene det jaktes på. Under ordinær høstjakt legges det til grunn at en god del av de dyra som felles trolig ikke ville overlevd vinteren, og at jakta slik sett ikke påvirker bestandene negativt. De individene som overlever vinteren er de mest tilpasningsdyktige, og på våren skal de gå til hekking for å produsere nye individer som det kan høstes bærekraftig av. Vårjakt er problematisk i denne sammenhengen, siden man ikke jakter på det som i tradisjonell forstand regnes som ”overskuddet”, men på den tiden av året da bestandene er på sitt laveste og mest sårbare, og på de individene som skal produsere dette overskuddet. I verste fall kan hver and som blir felt på våren bety fem fugler eller mer på høsten, hvis et hekkeforsøk hindres. Vårjakt påvirker dermed det høstbare overskuddet under ordinær høstjakt og er etter miljøforvaltningens vurdering derfor ikke bærekraftig.

To rapporter fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), populasjonsøkologiske vurderinger rundt vårjakt på ender i Kautokeino (1995) og Treårig forsøksordning med vårjakt på ender i Kautokeino: En oppsummering (1996), har vist at jakt i fuglenes parringstid videre er et problem ved at den forstyrrer fuglene. Rapportene viser at så mye som 90 % av bestanden forlot jaktområdet samme natt som jakta begynte, og at beitende hunner ble mer stresset i jaktområdet etter jaktstart. Rapportene konkluderte med at jakta sannsynligvis fører til at en del hunner får en forsinket oppbygning av energireserver før hekking, og at både fugl på trekk og hekkefugl hindres i å bruke isfrie og kanskje viktige områder. Videre er 2/3 deler av hannene som felles under vårjakta allerede i et etablert par. I motsetning til mange andre fuglearter er andefugler som oftest monogame, og det er helt urealistisk at alle hanner i par kan erstattes. Hannens tilstedeværelse utover befruktningstidspunkt er i mange tilfeller viktig for en vellykket hekking.

Videre kan vårjakta (på samme måte som annen jakt) innebære en risiko for utilsiktet felling av dverggås. Dverggås er en prioritert art. Det er bare 15-18 hekkende par igjen i hele Vest-Europa, og disse finnes i Finnmark. I handlingsplan for dverggås (DN rapport 2009-2) foreslås det å avslutte vårjakta som et av flere tiltak for å bedre tilstanden til dverggås i Norge.

På den annen side taler hensynet til ivaretakelse av samisk kultur for å tillate at vårjakta videreføres i et begrenset omfang. Begrunnelsen for dette er at vårjakt på ender er en gammel jaktform i Kautokeino, og det knytter seg egne samiske tradisjoner, begreper og kunnskap til denne jaktformen. Disse er det ønskelig å bevare.

Etter en avveining av de ulike hensynene i saken, er Miljøverndepartementet kommet til at det fortsatt bør tillates vårjakt på ender i Kautokeino kommune. Adgangen snevres imidlertid inn sammenlignet med prøveordningen som gjaldt i perioden f.o.m. år 2011 t.o.m. år 2012.  Departementets forslag til forskrift følger vedlagt. Forskriften tar utgangspunkt i forskriften fra 2010 som regulerte prøveordningen i perioden 2011-2012, og de fleste bestemmelsene som foreslås er innholdsmessig identiske med bestemmelsene i 2010-forskriften. Forskriftsforslaget innebærer imidlertid endringer på følgende punkter:

  1. Forskriftens varighet. Det foreslås at forskriften gis en varighet på 10 år. Dette vil gi mer forutsigbarhet og ro rundt ordningen enn om den vurderes for ett eller to år om gangen. Samtidig er det etter departementets syn ønskelig etter en så lang periode å foreta en ny vurdering av de forholdene som ligger til grunn for forskriften. I forbindelse med en slik vurdering vil det bli gjennomført konsultasjon med Sametinget.
  2. Det gis ikke lenger adgang til å drive vårjakt på arten havelle. Havelle har på grunn av kraftig global bestandsreduksjon havnet på den globale rødlisten (IUCN 2012). En nylig studie viser at vinterbestanden i Østersjøen i perioden 1992-1993 til 2007-2009 ble redusert med om lag 65 % (Skov m.fl. 2011). Videre viser NINA i sine rapporter til at havelle, mer enn andre dykkender, har problemer med å danne nytt par etter maketap, og at de derfor er sårbare overfor vårjakt.
  3. For de tre gjenværende artene siland, stokkand og toppand reduseres fellingskvoten fra 300 til 150 ender pr. år. Grensen for årlig uttak av arten toppand opprettholdes på inntil 100 hannfugl pr. år.
  4. Når det gjelder Finnmarkseiendommen og Kautokeino kommune sin plikt til å rapportere, tas det inn et tilleggspunkt om at rapporten første år og deretter hvert femte år skal inneholde en redegjørelse for hvordan vårjakten bidrar til å opprettholde samisk kultur. Bestemmelsen er tatt med fordi adgangen til vårjakt på ender i Kautokeino bygger på hensynet til bevaring av samisk kultur.
  5. Videre tas det inn en bestemmelse om at dersom bestandsforholdene endrer seg vesentlig, kan Direktoratet for naturforvaltning endre kvoten i forskriften, samt bestemmelsen om hvilke(n) art(er) det kan jaktes på. Det kan være behov for å gjøre slike endringer før det er gått 10 år. Endringene kan slå begge veier. Før en eventuell endring foretas må høring og konsultasjon med Sametinget gjennomføres.

I tillegg til de foreslåtte forskriftsendringene vil departementet vurdere hvorvidt det er behov for tiltak for informasjonsutveksling, opplæring e.l. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet kan ikke se at forslaget til forskrift vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.    

 

Med hilsen

Brita Slettemark (e.f.)
avdelingsdirektør

Solveig Paulsen
seniorrådgiver

Forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender fra og med år 2013 til og med år 2022, Kautokeino kommune, Finnmark

Fastsatt  av Miljøverndepartementet …med hjemmel i…..

§ 1. Kvoteregulert vårjakt på ender

       Det åpnes for vårjakt på ender i Kautokeino kommune i perioden til og med år 2022. Finnmarkseiendommen/Finnmàrkkuopmodat tildeler jaktkort til personer som har betalt jegeravgift og som de siste fem år har vært og fortsatt er fast bosatt i Kautokeino kommune. Jaktkortet er personlig og gis for en jaktsesong.

§ 2. Virkeområde og varighet

       Vårjakten avgrenses til områdene langs følgende vann og vassdrag i Kautokeino kommune:

1)

Calbmejavri, Luovosjavri, Luovosluoppal, Aidejavri og Lahppojavri

-

Kautokeinoelva på strekningen fra brua ved Økseidet til Suophatjohka-munningen, fra Labbesuolo nord for Kautokeino kirkested til Kautokeinoelva Lahppojohka-munningen (unntatt Mieronjavvi), fra Habatguoika til Mazejohka-munningen og fra Cievramielli i nedre Maze til Heastanjarga i Latnetjavri.

2)

Sihccasaiva, Roggeluoppal ved Galaniito og Raggesluoppa

§ 3. Begrensninger i jaktbare arter, kjønn og fellingskvote

       Det er kun tillatt å felle hannfugler av artene stokkand, toppand og siland. Det er tillatt å felle totalt inntil 150 ender pr. år, og av dette skal ikke antall felte toppand overstige 100 individer. Dersom bestandsforholdene for arter  som er eller har vært omfattet av vårjakten endrer seg vesentlig, kan Direktoratet for naturforvaltning foreta endringer når det gjelder kvotens størrelse og hvilke arter det kan jaktes på.

§ 4. Jakttid og fordelingen av jaktkort

       Jakttiden er inntil 10 dager innenfor tidsrommet fra og med 15. mai til og med 10. juni. Finnmarkseiendommen/Finnmàrkkuopmodat i samarbeid med Kautokeino kommune fastsetter endelig jakttid som kunngjøres før jakttidsstart.

       Kautokeino kommune kan fastsette døgnreguleringer.

§ 5. Jegers plikter

       Jegeren skal føre fangstrapport på fastsatt skjema slik Finnmarkseiendommen/Finnmàrkkuopmodat i samarbeid med Kautokeino kommune bestemmer. Felt fugl skal straks føres inn i fangstrapporten. Fangstrapport, jegeravgiftskort og jaktkort skal medbringes under jakten og fremvises på forlangende fra oppsyn og politi.

       Jakten må forøvrig foregå i overensstemmelse med gjeldende forskrifter for småviltjakt. Det presiseres at viltlovens § 21 setter forbud mot jakt fra motorkjøretøy og motorbåt. 

§ 6. Rapportering og evaluering

       Finnmarkseiendommen/Finnmàrkkuopmodat i samarbeid med Kautokeino kommune skal utarbeide en rapport til fylkesmannen i Finnmark. Finnmark fylkeskommune og Direktoratet for naturforvaltning etter hver sesong og senest innen 1. juli. Rapporten skal minimum inneholde:

1.

antall jegere

2.

antall felt fugl av hver art.

I tillegg

 

I tillegg skal rapporten første år og deretter hvert femte år inneholde en redegjørelse for hvordan vårjakten bidrar til å opprettholde samisk kultur.

§ 7. Straff

       Overtredelser av denne forskrift straffes etter viltloven § 56.

§ 8. Ikrafttreden

       Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 14. april 2010 nr. 529 om kvoteregulert vårjakt på ender gjeldende fra og med 2011 til og med 2012, Kautokeino kommune, Finnmark.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Direktoratet for naturforvaltning

Sametinget

Kautokeino kommune

Samisk fangst- og utmarksforening/Sámi bivdo- ja meahcástan searvi

Fylkesmannen i Finnmark

Norsk Ornitologisk Forening

Naturvernforbundet

Norges Jeger- og fiskerforbund

Finnmark fylkeskommune

 

Til toppen