Forsøksvirksomhet etter lov om barneverntjenester § 2-4

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Barne- og familiedepartementet

Q-0909

Barne- og familiedepartementet, Oslo, 8. desember 1995

Retningslinjer til lov om barneverntjenester av 17. juli 1992

FORSØKSVIRKSOMHET ETTER LOV OM
BARNEVERNTJENESTER § 2-4

I forarbeidene til barnevernloven legges det stor vekt på nytten og nødvendigheten av at barnevernet samarbeider med andre deler av forvaltningen. Enkeltpersoners og familiers problemer kan ofte bare løses ved innsats fra flere sektorer. Dette skaper behov for samarbeid mellom sektorene. Ulike bestemmelser om taushetsplikt setter imidlertid skranker for hvordan samarbeidet kan utøves og begrenser mulighetene for utveksling av informasjon. Enkelte kommuner har hevdet at taushetspliktsreglene står som hinder for fullgod utnyttelse av nye organisasjonsformer. Samtidig er personvernet et viktig element i rettssikkerhetsidealet.

Barne- og familiedepartementet mener at det kan være nyttig med forsøksvirksomhet der det åpnes for å dispensere fra lovbestemt taushetsplikt. Det kan slik innhentes erfaringer om hvilke gevinster som kan oppnås i forhold til samarbeidsgrupper og utnyttelsen av nye organisasjonsformer, samtidig som det kan innhentes kunnskap om hvilken betydning fravikelse fra taushetspliktsreglene vil ha for den enkeltes rettssikkerhet. Lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning åpner ikke for slike forsøk. Det er derfor nå inntatt en egen forsøksbestemmelse i barnevernloven, § 2-4. Det vises for øvrig til bestemmelsens forarbeider; Ot.prp. nr. 71(1993-94) og Innst. O. nr. 1 (1994-95).

PROSEDYRE VED SØKNAD OM FORSØK

Utvelgelsen av forsøksenhetene vil skje på grunnlag av søknad fra kommunene og fylkeskommunene, vedtatt av kommunestyre/fylkesting. Det er Kongen som kan samtykke til at det iverksettes forsøk etter bestemmelsen. Søknaden fremmes for Barne- og familiedepartementet, med kopi til fylkesmannen. Departementet legger frem innstilling for Kongen etter å ha innhentet uttalelser fra berørte departementer.

Det kan søkes om dispensasjon til å fravike lovbestemt taushetsplikt i en rekke lover. Disse lovene er uttømmende opplistet i bestemmelsens annet ledd. Det kan videre søkes om tillatelse til å opprette felles registreringskartotek. Bestemmelsen åpner imidlertid ikke for andre dispensasjoner fra lovverket. Det kan f.eks. ikke med hjemmel i barnevernlovens forsøksbestemmelse gjøres unntak fra kravet om eget arkiv for barneverntjenesten, eller fra kravet om at det i hver kommune skal være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter loven, jf. barnevernloven § 2-1 tredje ledd.

Søknaden må inneholde en gjennomarbeidet beskrivelse av det forsøk som ønskes iverksatt. Ved vurderingen av hvilke forsøk som skal igangsettes vil det bli lagt stor vekt på hvor godt gjennomarbeidet forslagene til nye løsninger er.

Søknadene skal inneholde forslag til vedtekter som i perioden skal gjelde i stedet for vedkommende bestemmelse(r) som det søkes dispensasjon fra. Vedtektene må behandles av kommunestyret/fylkestinget etter kommunelovens alminnelige regler for saksbehandlingen. Det påhviler den enkelte forsøksenhet å tilse at allmennheten blir godt informert om hva forsøket går ut på, f.eks. på hensiktsmessig måte i lokalpressen, før forsøkene kan starte opp. De godkjente vedtekter vil også bli kunngjort i Norsk lovtidend avd. Il. Det vises til Justisdepartementets rundskriv G-149/92 av 28. oktober 1992 om kunngjøring i Norsk lovtidend - regionale og lokale forskrifter m.v. Det vil være Barne- og familiedepartementets ansvar å forestå slik kunngjøring.

Ved utarbeidelsen av vedtektene får § 37 i forvaltningsloven tilsvarende anvendelse, jf. barnevernloven § 2-4 tredje ledd. Dette betyr at ansatte og andre berørte skal gis anledning til å uttale seg før vedtak treffes i kommunestyre/fylkesting.

I forbindelse med godkjenningen kan Kongen gjøre mindre endringer i vedtektene. Kongen kan også foreta mindre endringer i allerede godkjente vedtekter, og denne myndigheten kan delegeres til departementet. Det forutsettes at slike endringer i allerede godkjente vedtekter ikke må stå i strid med de forutsetninger som ligger til grunn for kommunestyrets/fylkestingets vedtak. Før slike endringer foretas vil kommunestyret/fylkestinget bli orientert, og gitt anledning til å uttale seg.

Bestemmelsen inneholder ingen begrensning mht antall forsøk som kan iverksettes. Kongen har imidlertid fått fullmakt til å fastsette nærmere regler om forsøksvirksomheten, herunder regler om antall forsøk og forsøksenheter, prosedyre for utvelgelse av forsøksenheter og forsøksområder, og godkjenning og iverksetting av forsøkene.

DE NÆRMERE KRAV TIL SØKNADEN

Forsøk etter barnevernloven § 2-4 må ha til formål å utvikle samarbeidsformer mellom barneverntjenesten og aktuelle samarbeidspartnere. Søknaden bør derfor gi en generell beskrivelse av hva som er målet for forsøksvirksomheten, og hvordan en tenker seg at dette skal oppnås. I denne sammenheng kan det være hensiktsmessig å redegjøre for hvorfor forsøk er ønskelig, ut fra problemer og svakheter ved gjeldende ordning.

Bestemmelsen setter rammer for hvem som kan delta i et slikt forsøk. Forsøkene kan omfatte barneverntjenesten og dens aktuelle samarbeidspartnere i statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning. Det er bare de som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan som kan motta ellers taushetsbelagte opplysninger. Dette innebærer at det bare kan samtykkes til at opplysninger gis til personer som i andre sammenhenger har taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 første ledd. Det bør derfor gå klart frem av søknaden hvilke eksisterende organer/etater som skal delta, på hvilket stillingsnivå forsøkene skal foregå, og at de personer som skal delta i forsøket ellers har forvaltningsmessig taushetsplikt.

Det er viktig at søknaden inneholder en gjennomarbeidet prosjektbeskrivelse, og en fremdriftsplan. Det må redegjøres for hvordan samarbeidet er tenkt organisert. I beskrivelsen bør det også redegjøres for hvor ansvaret for de respektive involverte organer/etater skal ligge.

Søknaden må inneholde forslag til vedtekter. Disse vedtektene skal gjelde i stedet for de lovbestemmelser som det søkes dispensasjon fra. Av vedtektene må det derfor gå klart frem hvilke taushetspliktsbestemmelser det skal gjøres avvik fra. For å sikre at alle vedtekter blir annonsert i Norsk lovtidend og registrert av Lovdata, er det videre nødvendig at vedtektene inneholder betegnelsen "Forskrifter om vedtekter". Vedtektene må også inneholde navn på det forvaltningsorganet som har gitt vedtektene, samt markering av at Kongen har godkjent vedtektene, med dato for godkjenningen, som tas inn i vedtektene av Barne- og familiedepartementet. Det må også inntas en henvisning til barnevernloven § 2-4 som gir kommunestyret/fylkestinget hjemmel til å vedta vedtekter. Videre må det fremgå av vedtektene hvilket saklig og geografisk virkeområde vedtektene gis for, dersom dette er begrenset.

Vedtektene bør ha en lovgivningsmessig form. Det innebærer at vedtektene må være konsise og kortfattede. Beskrivelser av formålet med prosjektet etc., kan eventuelt tas inn i merknader til vedtektene.

Det vil være en fordel at vedtektene gis en særskilt ikrafttredelsesbestemmelse. Da det på lokalt plan kan være vanskelig å beregne godkjenningstiden, kan det fra kommunen/fylkeskommunen anføres om vedtektene skal tre i kraft umiddelbart fra godkjenningen. Datoen for ikrafttredelsen kan da føres opp av departementet når det er klart at vedtektene vil bli godkjent. I vedtektene bør det også gå frem hvilket tidsrom vedtektene skal gjelde for. Barnevernlovens forsøksbestemmelse inneholder ingen regulering av forsøkenes tidsmessige avgrensning, men overlater til godkjenningsmyndigheten å avgjøre dette i hvert enkelt tilfelle. I forarbeidene er det imidlertid forutsatt at godkjenning som hovedregel kan gis for en periode på inntil fire år, og at perioden kan forlenges med inntil to år.

Det kan samtykkes til at det på forsøksstedet opprettes et felles registreringskartotek til bruk for flere forvaltningsorganer. Med registreringskartotek menes her et kartotek som inneholder opplysninger om bl.a. klientens navn, fødselsdato, adresse og telefonnummer, samt opplysninger om hvilket forvaltningsorgan klienten har vært i kontakt med. Kartoteket kan slik angi hvorvidt de enkelte forvaltningsorganer sitter inne med opplysninger om den enkelte klient eller pasient og hvor opplysningene eventuelt finnes. I tillegg til samtykke fra Kongen, kreves det at det blir gitt konsesjon fra Datatilsynet. Der det er ønskelig med slikt felles registreringskartotek, må dette presiseres i forsøkssøknaden. I tillegg må det legges frem søknad om konsesjon til å opprette personregister, jf. personregisterloven § 9 første ledd. Slik søknad kan fremmes på eget skjema som fås ved henvendelse til Datatilsynet. Både søknad om forsøk og søknad om konsesjon sendes Barne- og familiedepartementet. Konsesjonssøknaden vil bli lagt frem for Datatilsynet før søknad om godkjenning av forsøket legges frem for Kongen. Datatilsynet vil da kunne gi konsesjon under vilkår av at Kongen senere gir sitt samtykke.

Dersom forsøket forventes å få økonomiske konsekvenser, må dette fremgå av prosjektbeskrivelsen. Søknaden bør også inneholde en beskrivelse av organiseringen og styringen av forsøket.

EVALUERING. TILSYN

For at et forsøk skal kunne bli relevant og nyttig i forvaltningsutviklingen, er det vesentlig med evaluering av forsøkserfaringene. Initiativtakerne til forsøk vil derfor være forpliktet til å gjennomføre en evaluering av sin forsøksvirksomhet.

Resultatene av evalueringen bør oppsummeres og videreformidles på en systematisk måte til sentrale og lokale enheter som kan ha interesse av forsøksmodellene. Stortinget skal også orienteres om omfang og resultater av forsøksvirksomheten. For denne rapporteringen vil departementet være avhengig av forsøks(fylkes)kommunenes tilbakemeldinger. Søknaden bør derfor inneholde en redegjørelse av hvordan den lokale erfaringsoppsummering og -vurdering tenkes lagt opp, både underveis og ved avslutning. Departementet vil kreve årlige rapporter fra den enkelte forsøksenhet, men kan også be om hyppigere rapportering dersom dette finnes nødvendig.

Departementet har et selvstendig ansvar for å følge opp og trekke konklusjoner fra forsøkene, og vil foreta en samlet evaluering av forsøksvirksomheten. I evalueringen bør det legges vekt på hvordan fritak fra taushetsplikt kan stimulere til og lette samorganiseringer og samarbeid, hvilken betydning dette har for kvaliteten av den hjelp som ytes, og hvilken betydning slikt samarbeid vil ha for den enkeltes rettssikkerhet.

I henhold til barnevernloven § 2-3 skal fylkesmannen føre særlig tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner og fylkeskommuner, og skal sørge for at kommuner og fylkeskommuner får råd og veiledning. Dette vil også gjelde overfor kommuner og fylkeskommuner som har samtykke til å iverksette forsøk etter barnevernloven. For at fylkesmannen skal få god kjennskap til de forsøk som iverksettes, må kommunen/fylkeskommunen sende fylkesmannen kopi av søknaden, og også av de årlige rapporteringer som sendes departementet. Departementet vil orientere fylkesmannen om at forsøk er iverksatt ved å sende kopi av godkjenningen. Også andre aktuelle tilsynsmyndigheter vil bli underrettet.

I tillegg til fylkesmannens tilsynsansvar, skal departementet føre overordnet tilsyn med forsøksvirksomheten, jf. barnevernloven § 2-4 siste ledd. Det presiseres at departementets ansvar er av overordnet art, og at tilsynet vil gå ut på å tilse at forsøkene foregår innenfor de rammer som av Kongen er satt i godkjenningen. Tilsynet vil i hovedsak utøves på bakgrunn av de årlige rapporteringer fra forsøksenheten.

Barnevernloven § 2-4

Forsøksvirksomhet

Kongen kan samtykke til at det i kommuner og fylkeskommuner iverksettes forsøk som har til formål å utvikle samarbeidsformer mellom barneverntjenesten og aktuelle samarbeidspartnere i statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning.

Kongen kan samtykke til at det i forhold til andre som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, fravikes fra lovbestemt taushetsplikt som er fastsatt i denne loven og i følgende lover: Lov av 8. januar 1960 nr. 1ov om godkjenning av sykepleiere § 1l, lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern § 7, lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker §§ 13 til 13 f, lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen § 42, lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus § 16, lov av 9. mars 1973 nr. 13 om godkjenning m.v. av psykologer § 6, lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring § 34, lov av 6. juni 1975 nr. 30 om barnehager § 16, lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger §§ 31 og 34, lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-6 og lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v § 8-8. Det kan videre gis samtykke til at det på forsøksstedet opprettes et felles registreringskartotek. Kartoteket skal angi hvorvidt de enkelte forvaltningsorganer sitter inne med opplysninger om den enkelte klient eller pasient og hvor opplysningene eventuelt finnes.

Det skal utarbeides vedtekter for det enkelte forsøk. Vedtektene fastsettes av henholdsvis kommunestyret eller fylkestinget. Ved utarbeidelse av vedtektene får § 37 i forvaltningsloven tilsvarende anvendelse.

Vedtektene skal godkjennes av Kongen. I forbindelse med godkjenningen kan Kongen gjøre mindre endringer i vedtektene. Kongen kan foreta mindre endringer i allerede godkjente vedtekter.

Kongen kan gi nærmere regler om forsøk etter denne bestemmelse, herunder om antallet forsøksenheter totalt og innenfor det enkelte forsøksområde, prosedyre for utvelgelse av forsøksenheter og forsøksområder, og godkjenning og iverksetting av forsøk.

Departementet skal føre overordnet tilsyn med forsøksvirksomheten.