Forsiden

G-09/2010 Retningslinjer for statens behandling av anmodninger om ettergivelse av sakskostnadskrav tilkjent av domstolene

Departementene
Statens sivilrettsforvaltning
Statens innkrevingssentral
Regjeringsadvokaten 

 

Nr.
G-09/2010
Vår ref.
201009536
Dato
12.10.2010



Retningslinjer for statens behandling av anmodninger om ettergivelse av sakskostnadskrav tilkjent av domstolene

1. Innledning
I medhold av Stortingets vedtak 10. februar 1988 og kongelig resolusjon 3. september 2010 er departementene og Statens innkrevingssentral (SI) gitt fullmakt til å ettergi sakskostnader tilkjent staten i sivile saker og straffesaker når særlige forhold taler for det. Justisdepartementet er i medhold av de samme delegasjonsvedtakene gitt fullmakt til å ettergi sakskostnader tilkjent staten i saker med fri sakførsel, jf. lov om fri rettshjelp § 23 (benefiserte saker), når særlige forhold taler for det.

I den kongelige resolusjonen er Justisdepartementet gitt myndighet til å fastsette retningslinjer for statens behandling av anmodninger om ettergivelse av sakskostnader. Retningslinjene gjelder ettergivelse av sakskostnader i sivile saker der staten er part og i benefiserte saker. Ettergivelse av sakskostnader i straffesaker er regulert i påtaleinstruksen § 31-2.

Ettergivelse av sakskostnader innebærer at det gis avkall på formuesverdier som staten eier, og staten handler dermed i kraft av sin privatrettslige kompetanse. Sakskostnader tilkjent staten skal som hovedregel betales, enten det skjer frivillig eller ved tvangsinnfordring.

Sakskostnader og renter kan ettergis helt eller delvis.

2. Kompetent myndighet

2.1 Sivile saker hvor staten er part
SI har myndighet til å ettergi sakskostnadskrav i sivile saker med en hovedstol på inntil 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Myndigheten er begrenset til krav hvor SI er innkrevingsmyndighet.

Fagdepartementet i den enkelte sak har myndigheten til å ettergi alle sakskostnadskrav i sivile saker, men SI skal normalt behandle anmodninger om ettergivelse som faller innenfor deres myndighet. Fagdepartementene kan instruere SI i enkeltsaker innen sine områder.

Departementene kan delegere myndigheten til å ettergi krav som faller utenfor SIs kompetanse til et underordnet organ.

Anmodninger om ettergivelse som reiser særlig prinsipielle spørsmål, og anmodninger som vurderes ettergitt på bakgrunn av forhold knyttet til den rettssaken kravet stammer fra, skal forelegges fagdepartementet før SI treffer en avgjørelse. Ved behov kan også andre saker forelegges fagdepartementet før avgjørelse.

Anmodningen om ettergivelse fremsettes skriftlig av skyldneren eller av dennes fullmektig, og sendes til SI dersom kravet er på inntil 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), og til fagdepartementet dersom kravet er høyere enn dette.

2.2 Benefiserte saker
I benefiserte saker er Justisdepartementets myndighet til å ettergi sakskostnader delegert til Statens Sivilrettsforvaltning (SRF) og til SI, jf Justisdepartementets rundskriv G-08/2010. SRF har fullmakt til å ettergi sakskostnader i alle benefiserte saker, mens SI har myndighet til å ettergi krav med en hovedstol på inntil 1,5 G. SRF kan instruere SI i enkeltsaker.

Saker som reiser prinsipielle spørsmål, skal forelegges SRF før SI tar stilling til anmodningen.

Anmodningen om ettergivelse fremsettes skriftlig av skyldneren eller av dennes fullmektig, og sendes til SI dersom kravet er på inntil 1,5 G, og til SRF dersom kravet er høyere enn dette.

3. Hvem kan anmode om ettergivelse
Både fysiske og juridiske personer kan anmode om ettergivelse. I praksis er det primært fysiske personer som får ettergitt sakskostnader. Det kan imidlertid også tenkes at juridiske personer kan få ettergitt sakskostnader i helt spesielle tilfeller. Hvis skyldneren er en juridisk person, vil det bare unntaksvis legges vekt på forhold knyttet til en fysisk person.

4. Hvilke opplysninger anmodningen må inneholde
Vedlagt anmodningen må det følge en kopi av dommen hvor sakskostnadene ilegges. Videre må det vedlegges kopi av skyldnerens siste ligning og lønnsslipp. Er skyldneren gift eller samboende, må kopi av siste ligning for ektefelle/samboer også vedlegges. Hvis nåværende økonomiske situasjon avviker fra de opplysninger som fremgår av ligningen, må nåværende økonomiske situasjon for skyldneren og eventuell ektefelle/samboer dokumenteres og legges ved anmodningen. Er skyldneren en juridisk person, må revidert regnskap for siste år fremlegges. Eventuelle andre opplysninger av betydning for saken, må dokumenteres.

Dersom anmodningen skal behandles av fagdepartementet, må skyldneren avgi skriftlig erklæring om at departementet kan innhente opplysninger om skyldnerens økonomiske situasjon fra innkrevingsmyndigheten uten hinder av taushetsplikt. Det samme gjelder dersom anmodningen skal behandles av Statens sivilrettsforvaltning, jf. pkt. 2.2, eller andre som ikke har innkrevingsmyndighet, jf. pkt. 2.1 tredje avsnitt. Dersom det er behov for å innhente opplysninger om skyldnerens økonomiske situasjon fra andre offentlige myndigheter, kan det innhentes skriftlig erklæring fra skyldneren om at dette kan gjøres uten hinder av taushetsplikt. Erklæringer som nevnt i dette avsnittet bør også gis av en eventuell samboer eller ektefelle.

5. Innkrevingsmyndigheten
Sakskostnader tilkjent staten innkreves av Statens innkrevingssentral, med unntak for skatte- og avgiftssaker, hvor Skatteetaten står for innkrevingen, og bidragssaker mv. som innkreves av Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral. Dersom fagdepartementet skal avgjøre en anmodning om ettergivelse, innhentes en vurdering av dekningsmulighetene fra innkrevingsmyndigheten, med mindre dette anses åpenbart unødvendig.

6. Momenter ved vurderingen av om det foreligger særlige forhold

6.1 Utgangspunkt
Ettergivelsesadgangen er ment å være en sikkerhetsventil for de tilfeller hvor det foreligger særlige forhold som gjør det urimelig å opprettholde kravet. Det føres således en meget restriktiv praksis. Dette har sammenheng med den rimelighetsvurderingen som domstolen uansett gjør før en motpart pålegges å dekke statens omkostninger. Et annet sentralt hensyn som tilsier en streng praksis, er at risikoen for å bli ilagt sakskostnader er ment å ha en prosessdempende effekt som ikke bør utvannes gjennom en liberal praksis i ettergivelsessakene.

Ved vurderingen av om det foreligger særlige forhold, foretas en konkret helhetsvurdering der det legges vekt på skyldnerens og eventuell ektefelle/samboers totale økonomiske situasjon og/eller andre særlige forhold. Hovedvekten legges på økonomiske forhold, men helt unntaksvis kan andre særlige forhold i seg selv kvalifisere til ettergivelse. Selv om skyldnerens totale økonomiske situasjon i seg selv kan tilsi ettergivelse, kan likevel andre forhold tilsi at man etter en konkret helhetsvurdering ikke finner det rimelig å ettergi. Den som har gått til sak, må anses å ha tatt høyde for at vedkommende ville kunne bli ilagt sakskostnader. I helt spesielle tilfeller kan sakskostnader ettergis selv om de er innbetalt.

6.2 Skyldnerens totale økonomiske situasjon
Ved vurderingen av om det foreligger særlige forhold, legges det som nevnt vekt på skyldnerens og eventuell ektefelle/samboers totale økonomiske situasjon. For at det skal foreligge særlige forhold i denne sammenheng, må skyldneren og eventuell ektefelle/samboer samlet sett ha særdeles dårlig økonomi. Det legges vekt på skyldnerens og eventuell ektefelle/samboers formuesstilling, inntekt og fremtidige ervervsmuligheter.

Det skal som hovedregel ikke finnes tjenlige formuesgoder til dekning eller være rom for utleggstrekk. Ved vurderingen legges det imidlertid vekt på forsørgelsesbyrde og familiens totale økonomiske situasjon sammenholdt med kravets størrelse, herunder påløpte renter. 

Har skyldneren betydelig gjeld til andre kreditorer, må det vurderes om ettergivelse vil komme skyldneren selv til gode. Sakskostnader bør ikke ettergis hvis ettergivelse bare vil innebære et økt dekningsgrunnlag for de øvrige kreditorene. Skyldnere med alvorlige gjeldsproblemer bør oppfordres til å anmode om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven.

Dersom skyldnerens dårlige økonomi må antas å være av forbigående art, bør sakskostnadene ikke ettergis. Det organet som har anmodningen om ettergivelse til behandling, kan i stedet be innkrevingsmyndigheten om å stille innkreving av kravet i bero for en periode.

6.3 Andre særlige forhold
I tillegg til skyldnerens totale økonomiske situasjon, kan det legges vekt på andre særlige forhold. Dette vil oftest være forhold som er oppstått etter rettssaken, men enkelte forhold rundt rettssaken kan også være relevante.

Helt unntaksvis kan andre særlige forhold i seg selv gi grunnlag for ettergivelse. Dette må være spesielle tilfeller hvor det vil kunne virke urimelig å opprettholde kravet. Det skal som hovedregel ikke tillegges vekt at saken var prinsipiell eller spesielt tvilsom, ettersom tvisteloven gir retten adgang til å ta slike hensyn allerede ved fastsettelsen av sakskostnadene. Dersom ettergivelse i det konkrete tilfellet må antas å være prosessdrivende, vil dette kunne tale mot ettergivelse.

Momenter av betydning for om det foreligger særlige forhold kan være:
a) Skyldnerens situasjon. Det kan legges vekt på at skyldnerens situasjon har endret seg etter rettsavgjørelsen. Det kan også legges vekt på om saken hadde stor personlig og velferdsmessig betydning for skyldneren.
b) Sakens alder. Hvis kravet på sakskostnader er gammelt og innfordringstiltak ikke har gitt resultater, kan dette tale for ettergivelse. Skyldes imidlertid dette trenering og manglende betalingsvilje fra skyldneren, bør det ikke tas hensyn til sakens alder.
c) Helsemessige forhold. Helsemessige forhold relaterer seg i første rekke til skyldnerens egen helse, men også forhold hos nær familie kan vektlegges. De helsemessige forholdene må være av en viss alvorlighetsgrad. Innvilget uførepensjon til skyldneren er i seg selv ikke tilstrekkelig for ettergivelse.
d) Skyldnerens alder. Høy alder er ikke alene tilstrekkelig for ettergivelse. Dette må sees i sammenheng med fremtidige inntektsmuligheter. Dersom skyldneren var mindreårig da sakskostnadene ble pådratt, kan dette være et moment som taler for ettergivelse.
e) Følger av rettssaken. Dersom rettssaken har ført til endringer i regelverk eller forvaltningspraksis, kan dette være et moment som taler for ettergivelse.

Det legges vekt på om forholdene er av varig eller forbigående art.

Momentene nevnt ovenfor er ikke uttømmende.
 
Dersom skyldneren er innvilget fri rettshjelp i saken, har vedkommende allerede mottatt offentlig støtte i sakens anledning. Dette kan derfor tale mot ettergivelse.

7. Avgjørelsen
Avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak, og kan ikke påklages.

 

Med hilsen


Håvard Bekkelund
avdelingsdirektør
                                                        Jostein Løvoll
                                                        seniorrådgiver