Kunngjøring i Norsk Lovtidend

Publisert under: Regjeringen Brundtland III

Utgiver: Justis- og politidepartementet

RUNDSKRIV G-148/92
DET KGL. JUSTIS- OG
POLITIDEPARTEMENT

Dato: 28.10.1992
Jnr. 6944/92 A-JT KiB/cdj

Statsministerens kontor
Departementene
Direktorater

1. Innledning

Justisdepartementet har fra 1. mai 1992 overtatt redaksjonsansvaret for Norsk Lovtidend, jf rundskriv av 10. april 1992 fra Statsministerens kontor og departementets rundskriv G-70/92. Som det fremgikk der, er det innført noen nye rutiner i forhold til den tidligere ordningen. Dette rundskrivet vil i tillegg til generell informasjon om kunngjøring i Norsk Lovtidend, behandle disse nye rutinene samt omtale det nye kravet til opplysninger i kunngjøringen av saker som gjennomfører EØS-avtalen i norsk rett. 

2. Hva skal kunngjøres i Norsk Lovtidend

Hovedreglene for hva som skal kunngjøres i Norsk Lovtidend fremgår av lov av 19. juni 1969 nr. 53 om Norsk Lovtidend m v. Etter lovens § 1 første ledd skal Lovtidend inneholde:

a) - grunnlovsbestemmelser,

b) - lover og vedtak om lovers ikrafttredelse, oppheving og virksomhetsområde,

c) - provisoriske anordninger og vedtak om oppheving av slike anordninger,

d) - Stortingets skattevedtak,

e) - det som ved lov eller med hjemmel i lov er påbudt kunngjort i Norsk Lovtidend.

Forskrifter skal etter forvaltningsloven § 38 kunngjøres i Norsk Lovtidend dersom ikke annet er bestemt. Det vises til forvaltningsloven § 39 om virkningen av forsømt kunngjøring. Om summarisk kunngjøring av forskrifter og kunngjøring på annen måte enn i Lovtidend, se punktene 6 og 7 nedenfor.

I henhold til lovens § 1 annet ledd kan andre typer vedtak o l kunngjøres i Lovtidend dersom det finnes hensiktsmessig. Forvaltningsavgjørelser som ikke er påbudt kunngjort, uttalelser og rundskriv er nevnt i loven. Uttalelser og rundskriv har i relativt liten grad vært kunngjort i Lovtidend. Vedtak om delegering av myndighet etter lovene kunngjøres normalt. Ellers kan nevnes at f.eks. vedtak om godkjenning av kommuners våpen og flagg og vedtak om endring i embetsinndelinger o.l. jevnlig kunngjøres i Lovtidend. Overenskomster med fremmede stater, som også er nevnt i loven, kunngjøres i en egen publikasjon.

Norsk Lovtidend er delt i to avdelinger. Avdeling I inneholder lover og sentrale forskrifter m v, mens avdeling II inneholder regionale og lokale forskrifter m v.

Hovedregelen er at produsenten av et regelsett eller et vedtak som skal eller bør kunngjøres i Norsk Lovtidend, f eks den som gir en forskrift, har ansvaret for at saken blir kunngjort. Når det gjelder statsrådssaker og stortingsvedtak som skal kunngjøres, er vedkommende fagdepartement ansvarlig for kunngjøringen. 

3. Innsending av saker som skal kunngjøres

3.1 innsending - mottaker og tidspunkt

Saker som skal kunngjøres i Norsk Lovtidend skal sendes inn til Norsk Lovtidend, c/o Lovdata, Postboks 41 Sentrum, 0101 Oslo. Dette gjelder også saker som behandles i Stortinget eller i statsråd, jf punkt 4 nedenfor. Lovdata bearbeider materialet og produserer sats for trykking av Lovtidend. Det skal ikke sendes gjenpart av anmodningen om kunngjøring til Justisdepartementet (eller Statsministerens kontor).

Manuskripter (se punkt 3.3 nedenfor) sendes til Lovdata i to eksemplarer, sammen med et standardskjema og eventuelt diskett, jf punktene 3.2 og 3.4 nedenfor.

Forskrifter o l skal sendes inn den dagen de blir fastsatt eller stadfestet. Ved stadfesting skal det organ som stadfester vedtaket sende inn saken til Lovdata. Det bør fremgå om vedtaket er stadfestet med eller uten endringer, jf pkt 3.5.2 nedenfor. Om tidspunkt for innsending av statsrådssaker, se punkt 4.2 nedenfor.

3.2 Skjema

Ved innsendelse til Lovdata skal det med hver sak følge et utfylt skjema med ulike opplysninger. Det er laget ulike skjema for saker til avdeling I og avdeling Il. Skjemaene er tatt inn som vedlegg til dette rundskrivet. Skjemaet er først og fremst tilpasset forskrifter. Ved innsendelse av andre typer saker, bes skjemaet brukt, men slik at man da kun fyller ut de punkter som er aktuelle.

På baksiden er det tatt inn en veiledning for bruk av skjemaet. Skjemaet og veiledningen vil også kunne være til hjelp ved utarbeidelse av forskrifter idet det peker på en del ting som må være med o l.

Skjemaene er foreløpig ikke trykket som blankett, og man ber derfor om at skjemaene kopieres. Man anbefaler også at skjemaene legges inn som en mal i datasystemer, slik at skjemaet kan hentes frem og fylles ut på den måten.

Skjemaet brukes i tillegg til eller i stedet for vanlig oversendelsesbrev. Brukes bare skjemaet, må det dateres, undertegnes og stemples. Det må fylles ut et skjema for hver sak.

3.3 Manuskript

Manuskripter skal settes opp slik at det kan brukes uten omskrivninger, dvs. med korrekt tittel og note og eventuell innledning som beskrevet i punkt 3.5, jf også punkt 5.

Manuskriptet sendes inn i to eksemplarer.

Det minnes om at forskrifter skal betegnes "forskrift" også på nynorsk.. ("Føresegn" skal ikke brukes i betydningen "forskrift" i forvaltningslovens forstand (kapittel VII), men kan brukes i betydningen "bestemmelse".)

3.4 manuskript i maskinlesbart format

Foreligger manuskriptet (eller hoveddelen av det) i maskinlesbart

format, bes diskett vedlagt ved innsendelse til Lovdata. Dette gjelder alle typer saker, unntatt lover, da Lovdata får lovene på diskett fra trykkeriet. Maskinlesbar tekst kan mottas på følgende formater:

Norsk Data

Alle standard PC-formater

Macintosh

CCI-standard

Det bes påsett at disketten stemmer overens med det endelige manuskriptet. Selv om manuskript sendes inn på diskett, skal manuskriptet også sendes inn på papir (i to eksemplarer). Ved eventuell uoverenstemmelse mellom manuskript og diskett, vil papirmanuskriptet bli lagt til grunn.

3.5 Note

Under datoen og tittelen på saken tas det i Lovtidend inn en note (trykkes nå i petit) med viktige opplysninger om hvem som har fastsatt vedkommende regelsett e.a., når og med hvilken hjemmel. Hva noten skal inneholde varierer noe etter hva slags vedtak det gjelder. Noten skal være i samme målform som saken for øvrig.

Departementet ønsker å standardisere utformingen av notene, og ber om at utkast til note tas med i manuskriptet etter følgende retningslinjer:

3.5.1 Saker fastsatt av departement eller direktorat

I forskrifter og andre vedtak som er fastsatt av departement eller direktorat (og som således ikke er vedtatt i statsråd) utformes noten etter følgende mønster:

Fastsatt av ... [regelprodusent] ... [dato] med hjemmel i....

Eksempler:

"Fastsatt av Fiskeridepartementet 18. september 1992 med hjemmel i lov av 11. juni 1982 nr. 42 om rettledningstjenesten i fiskerinæringen § 8."

og

"Fastsatt av Skattedirektoratet 30. september 1992 med hjemmel i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning § 6-16, jf delegeringsvedtak av 5. mars 1984 nr. 3450."

3.5.2 Saker som er stadfestet

Enkelte forskrifter stadfestes av et annet organ enn regelprodusenten. Når for eksempel en forskrift fastsatt av et kommunestyre stadfestes av et departement utformes noten etter følgende mønster:

Når vedtaket er stadfestet uten endringer:

Fastsatt av ... [regelprodusent] ... [dato] med hjemmel i ... . Stadfestet av ... [stadfestende organ] ... [dato].

Eksempel: "Fastsatt av Trysil kommunestyre 8. november 1991 med hjemmel i lov av 6. juni 1891 om politivedtekter for rikets herreder, jf kgl res av 16. januar 1925. Stadfestet av Justis- og politidepartementet 10. januar 1992."

Når vedtaket er stadfestet med endringer:

Fastsatt av ... [regelprodusentl ... [dato] med hjemmel i ... . Stadfestet av ... [stadfestende organ] ... [dato] med (noen/noen mindre e l) endringer.

Eksempel: "Fastsatt av Skjervøy kommunestyre 21. september 1990 med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 § 4. Stadfestet av Kommunaldepartementet 1-4. september 1992 med noen endringer."

3.5.3. Saker som behandles i statsråd

Saker som behandles i statsråd (unntatt sanksjon av lover, jf nedenfor) skal ha en note under overskriften etter følgende mønster:

Fastsatt ved kgl res ... [dato] med hjemmel i ... .Fremmet av ...departementet.

Eksempel: "Fastsatt ved kgl res 28. august 1992 med hjemmel i lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 3. Fremmet av Justis- og politidepartementet."

3.5.4 Stortingsvedtak

Når stortingsvedtak kunngjøres har man under tittelen en note etter følgende mønster:

Kunngjøring fra ... departementet av stortingsvedtak av ... [dato] (med hjemmel i ... ).

Eksempel:

"Kunngjøring fra Finans- og tolldepartementet av stortingsvedtak av 19. juni 1992 med hjemmel i lov av 24. april 1964 nr. 2 om Skattefordelingsfondet."

Det vil ikke i alle tilfelle være naturlig med noen hjemmelshenvisning. I noen av sakene må man i tillegg ha en innledning om at vedtaket er en endring i eller et tillegg til et tidligere vedtak.

3.5.5 Lover

Lovdata vil sørge for å lage den vanlige note til lovene med henvisning til forarbeidene m v og liste over andre lover som oppheves eller endres, jf punkt 4.2 nedenfor. Når det gjelder lover som gjennomfører EØS-avtalen i norsk rett skal departementene av eget tiltak sende Lovdata de nødvendige opplysninger i form av utkast til den del av noten som henviser til EØS-avtalen og EF-rettsakter, jf punkt 5 nedenfor.

3.5.6 Om henvisning til EØS-avtalen i noten

Se punkt 5 nedenfor om nødvendige tillegg i noten ved kunngjøring av regler som gjennomfører EØS-avtalen i norsk rett, med henvisning til det relevante sted i EØS-avtalen og til vedkommende EF-rettsakt.

3.6 innledinning og utformng

Ved nye forskrifter o l er det ikke nødvendig med noen ekstra innledning under noten.

Ved endringsforskrifter vil det være naturlig med en innledning som "I forskrift av ... [dato] nr.... om ... [tittel] gjøres følgende endringer... ":

Ved forskrift om opphevelse av forskrift er det likeledes naturlig å innlede med

"Forskrift av ... [dato] nr. ... om ... [tittel] oppheves ( ... )".

Det presiseres at dato, nummer og fullstendig tittel på den forskrift som endres eller oppheves må fremgå.

Dersom ikrafttredelsestidspunkt ikke er fastsatt, trer forskriften i kraft en måned etter den dag da det nummer av Norsk Lovtidend som inneholder forskriften ble utgitt, jf lov 19. juni 1969 nr. 53 om Norsk Lovtidend § 3.

Når det gjelder krav til og utformingen av forskrifter forøvrig, vises inntil videre til retningslinjer i rundskriv av 18.12.1985 fra Statsministerens kontor og annet materiale om emnet. Justisdepartementet vil komme tilbake til emnet i et eget rundskriv.

4. Særlig om saker som vedtas i statsråd

4.1 Generelt

Saker som vedtas i statsråd og som er av en slik art at de skal kunngjøres i Lovtidend må sendes inn til Lovdata av vedkommende departement på samme måte som andre saker. Om sanksjon av lover, se punkt 4.2 nedenfor.

Da Justisdepartementet overtok redaksjonsansvaret gikk man bort fra ordningen med at Statsministerens kontor sørget for kunngjøring av saker som ble behandlet i statsråd.

For å få raskest mulig kunngjøring, bes det om at manuskriptet til kunngjøring sendes Lovdata samtidig som saken sendes til forberedende statsråd. Det er viktig at alle saker sendes inn på dette tidspunkt (selv om enkelte saker ikke synes å haste) idet alle saker fra ett statsråd kunngjøres i samme hefte av Lovtidend. Departementene har ansvaret for at de sakene som skal kunngjøres, blir kunngjort. Dersom en sak som er sendt Lovdata, trekkes fra statsråd, bes melding gitt Lovdata. For kontrollens skyld sammenholder man statsrådslistene med innkomne saker til Lovdata. Av denne grunn bes departementene på statsrådslisten markere de saker som skal kunngjøres i Lovtidend ved å påføre "Norsk Lovtidend" eller bare "NL" i merknadsspalten.

Foredraget til statsråd skal ikke sendes Lovdata, bare selve den teksten som skal kunngjøres.

For ordens skyld presiseres at saker som behandles i statsråd, men som ikke skal kunngjøres i Norsk Lovtidend, ikke skal sendes Lovdata.

4.2 spesielt om sanksjon av lover

Ved sanksjon av lover behøver ikke det aktuelle departement sende anmodning om kunngjøring til Lovdata. Dette gjelder imidlertid bare selve sanksjonen, ikke bestemmelse om ikrafttredelse og/eller delegering som er vedtatt samtidig. Slike saker må sendes Lovdata for kunngjøring på vanlig måte, jf ovenfor. De må også spesifiseres på statsrådslistene.

Lovdata får alle lovvedtak (med diskett) fra trykkeriet. Lovdata lager den vanlige noten med henvisning til forarbeidene m v og liste over opphevelse av og endringer i andre lover. Lovnummer gis i forbindelse med statsråd når loven sanksjoneres. Lovdata får melding fra Justisdepartementet (på grunnlag av opplysninger fra Statsministerens kontor) om når en lov er sanksjonert og hvilket lovnummer den har fått. Lovens dato er sanksjonsdatoen. Lover og øvrige saker fra statsråd tas inn i Lovtidend snarest mulig.

Når det gjelder lover som gjennomfører EØS-avtalen i norsk rett er departementene ansvarlige for uoppfordret å sende Lovdata de nødvendige opplysninger i form av utkast til den del av noten som henviser til EØS-avtalen og EF-rettsakter, jf punkt 5 nedenfor.

5. Henvisning til EØS-avtalen

EØS-avtalen består for en stor del av EF-rettsakter (dvs. vedtak i EF-rådet eller Kommisjonen) - stort sett i form av direktiver og forordninger som gjennom henvisninger i avtalens vedlegg i tilpasset form er gjort til en integrerende del av avtalen. I den senere tid har EU gjort det til et fast krav at kunngjøringen av nasjonale lover og forskrifter som gjennomfører et direktiv i medlemslandenes interne rettsorden, skal inneholde en henvisning til vedkommende direktiv. Tilsvarende vil gjelde når de tilpassede direktiver blir gjort til del av EØS-avtalen. Også i forhold til andre rettsakter - forordninger og eldre direktiver - er det imidlertid praktisk å innarbeide en slik henvisning. Henvisning bør derfor innarbeides i alle tilfelle der en lov eller forskrift gjennomfører deler av EØS-avtalen i intern norsk rett. Dette gjøres ved å ta inn en henvisning til vedkommende del av EØS-avtalen samt rettsaktens referansenummer sist i noten ved kunngjøring av saken i Norsk Lovtidend, jf pkt 3 ovenfor.

Henvisninger til EØS-avtalen gjøres ved å henvise til det vedlegg og det punkt i vedlegget som inneholder vedkommende rettsakt, f eks slik: "EØS-avtalen vedlegg IX punkt 8". Er loven eller forskriften gitt til gjennomføring av en bestemmelse i avtalens hoveddel eller en protokoll, henviser man tilsvarende f eks til "EØS-avtalen art. 4" eller til "EØS-avtalen prot. 28".

Vedkommende rettsakt henvises til gjennom rettsaktens referansenummer. For direktiver er dette en tall/bokstavkode som finnes i rettsaktens overskrift, og som også er gjengitt ved hvert punkt i EØS-avtalens vedlegg. Direktivers referansenummer inneholder først årstall, så løpenummer og til sist forkortelsen på den traktat rettsakten er vedtatt med hjemmel i, som regel Romatraktaten (EØF). De fleste direktiver er rådsdirektiver, som forkortes "Rdir" En typisk referanse ser da slik ut: "Rdir 72/166/EØF". Forordningers referansenummer inneholder først hjemmelshenvisningen i parentes, så løpenummer/årstall. Forordninger er oftest rådsforordninger (forkortet "Rfo"), men kan også være kommisjonsforordninger (forkortet 'Kfo"). En typisk henvisning ser da slik ut: "Rfo (EØF) nr. 1612/68".

Eldre direktiver og forordninger kan mangle referansenummer. I så fall får man vise til vedtakelsesdatoen.

Mange rettsakter kan være endret gjennom nye rettsakter. I så fall henviser man bare til grunnrettsakten.- med mindre lov- eller forskriftsendringen utelukkende skyldes bestemmelser som er kommet inn gjennom en bestemt endringsrettsakt. I så fall kan man vise direkte til vedkommende endringsrettsakt.

Henvisningen til rettsakten settes i parentes rett etter henvisningen til EØS-avtalen.

Eksempel: "EØS-avtalen vedlegg IX punkt 8 (Rdir 72/166/EØF".

Eksempler på hvordan en komplett note vil kunne se ut:

Lover: "Ot.prp. nr. ... , Innst.O. nr. ... , Besl.O. nr. ... (1991-92). Odels- og lagtingsvedtak hhv. ... og ... 1992. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Jf EØS-avtalen vedlegg VII punkt 2 (Rdir 77/249/EØF)."

Dersom loven medfører endringer i flere lover på bakgrunn av ulike deler av EØS-avtalen, tas de ulike henvisningene inn etter hver enkelt lov i listen over lover som endres.

Forskrifter: "Fastsatt ved kgl res ... med hjemmel i lov av ... nr. ... om ... . Fremmet av Justis- og politidepartementet. Jf EØS-avtalen vedlegg VII punkt 1 (Rdir 89/48/EØF)."

Hvis det ikke er EØS-avtalen, men Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelsen av et overvåkingsorgan og en domstol, som nødvendiggjør endringen, viser man til avtalen og vedkommende bestemmelse eller protokoll i avtalen.

6. Summarisk kunngjøring av forskrifter

Forskrifter skal kunngjøres i Norsk Lovtidend dersom ikke annet er bestemt, jf forvaltningsloven § 38.

Når praktiske hensyn gjør det hensiktsmessig, kan kunngjøringen begrenses til en kort omtale av forskriften med opplysning om hvor teksten kan fås eller finnes, jf forvaltningsloven § 38 annet ledd. Ved slik summarisk kunngjøring må alltid tas med betegnelsen forskrift, navn på det forvaltningsorgan som har gitt forskriften og eventuelt det organ som har stadfestet forskriften, dato for vedtak og eventuell stadfestelse, hjemmelen for forskriften, opplysninger om geografisk virkeområde og/eller tidsrom dersom dette er begrenset, ikrafttredelsestidspunkt dersom dette er fastsatt, og henvisning til forskrifter som endres eller oppheves. I tillegg må opplyses om forskriften inneholder straffebestemmelser og eventuelt hjemmelen for slike bestemmelser.

Summarisk kunngjøring er særlig aktuelt ved forskrifter av utpreget teknisk og faglig art og/eller når forskriftene berører en meget begrenset gruppe, eller et begrenset område, som det er mer naturlig å henvende seg til på annen måte. Dersom det forvaltningsorgan som har gitt forskriften mener at den bør kunngjøres summarisk, skal det ved innsendelse til Lovdata vedlegges både utkast til summarisk kunngjøring og den fullstendige forskriftsteksten. Justisdepartementet kan bestemme om en forskrift skal kunngjøres summarisk eller i full tekst. Spørsmålet om summarisk kunngjøring kan eventuelt tas opp med Justisdepartementet på forhånd.

Forskriften bør i sin helhet foreligge trykt/mangfoldiggjort samtidig med kunngjøringen i Norsk Lovtidend.

7. Kunngjøring av forskrifter utenom Norsk Lovtidend

Dersom kunngjøring av en forskrift i Norsk Lovtidend ikke anses formålstjenlig, kan det besluttes kunngjøring på annen måte, jf forvaltningsloven § 38 tredje ledd.

En årsak til at kunngjøring i Norsk Lovtidend ikke anses hensiktsmessig, kan være at en forskrift knytter seg til en bestemt hendelse eller skal gjelde for bare kort tid, jf § 38 tredje ledd første punktum. I slike tilfelle kan forskriftsutsteder selv avgjøre eventuell alternativ kunngjøringsmåte.

Spørsmålet om kunngjøring på annen måte enn i Norsk Lovtidend skal ellers i det enkelte tilfelle tas opp med Justisdepartementet som er delegert Kongens myndighet etter forvaltningsloven § 38. Samtidig bør det fremmes forslag om alternativ kunngjøringsmåte. Av hensyn til Lovdatas database må hele forskriften likevel sendes inn til Lovdata med mindre annet er bestemt for vedkommende saksområde. Bestemmelse om annen kunngjøringsform kan tas for en enkelt forskrift eller for bestemte saksområder.

Statsministerens kontor vedtok i 1987 i medhold av forvaltningsloven § 38 at kommunale avgiftsforskrifter ikke skal kunngjøres i Norsk Lovtidend. Dette gjelder alle typer avgifter, bl.a. for vann, kloakk, feiing, avfallsbehandling, bygnings- og oppmålingssaker. Vedtaket gjelder hele den kommunale forskriften på området, ikke bare selve avgiftsvedtaket. Den enkelte kommune må selv kunngjøre disse forskriftene i den lokale pressen, enten i hel tekst eller med en kort omtale med opplysning om hvor en kan få forskriften. 

8. Abonnement på Norsk Lovtidend

Offentlige etater får gratis abonnement på Lovtidend med det ønskede antall eksemplarer. Offentlig abonnement bestilles ved skriftlig henvendelse til Justisdepartementet, Sivilavdelingen, pb 8005 Dep., 0030 Oslo 1. Det er mulig å abonnere på begge avdelinger eller bare på avdeling I, men ikke bare på avdeling II. For opplysninger om abonnementer, melding om adresseendring, kjøp av enkelthefter, samlemapper m v, vises til baksiden av hvert hefte av Lovtidend. 

9. Henvendelser

Generelle og prinsipielle spørsmål om kunngjøring i Norsk Lovtidend rettes til Justisdepartementet, Sivilavdelingen. Spørsmål av mer praktisk art, for eksempel med hensyn til utgivelsestidspunkter, manuskripter, disketter o l kan rettes til Lovdata.

Om abonnement m.v., se punkt 8 ovenfor. 

10. Generelt

Dette rundskrivet erstatter punkt III i rundskriv av 18.12 1985 fra Statsministerens kontor.

En ber om at rundskrivet gjøres kjent for ytre/underliggende etater.

Rundskrivet vil bli kunngjort i Norsk Lovtidend avdeling I.

Etter fullmakt

Eli Aasheim
underdirektør

Kirsten Been
Førstekonsulent
Saksbehandler

 

Vedlegg:

  • Skjema til bruk ved innsending av saker for kunngjøring i Norsk Lovtidend avdeling I - med veileding på baksiden.
  • Skjema til bruk ved innsending av saker for kunngjøring i Norsk Lovtidend avdeling II - med veiledning på baksiden.