G-50/99

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Valg av forliksråds-medlemmer, lagrettemedlemmer, meddommere, skjønnsmenn og jordskiftemeddommere høsten 1999 - våren 2000

Rundskriv G-50/99
Saksnr 99/4363 C-J
5 juli 1999

Til kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene,
domstolene (herunder forliksrådene), politimestrene m fl

Valg av forliksråds-medlemmer, lagrettemedlemmer, meddommere, skjønnsmenn og jordskiftemeddommere høsten 1999 - våren 2000

 

Innledning

Etter hvert kommunestyrevalg skal det velges nye forliksrådsmedlemmer og utvalg av lagrettemedlemmer, meddommere, jordskiftemeddommere og skjønnsmenn.

I dette rundskrivet vil det bli redegjort for reglene som gjelder for kommende valg, og nærmere om oppgavene til kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene og domstolene i den forbindelse. Rundskrivet avløser rundskriv G-57/95.

Vi gjør oppmerksom på at enkelte av de eldre lovbestemmelsene som siteres i rundskrivet, er gjengitt med språklige moderniseringer.

Som vedlegg følger oversikt over de særlige utvalg av fagkyndige meddommere, oversikt over antall skjønns-menn i fylkene og domssognene og adressater for dette rundskriv.

Stortinget fattet 13. april 1999 følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av dagens praksis ved utvelging av lekdommere til by-, herreds- og lagmannsrettene, herunder å fremme forslag om endring av domstolsloven med sikte på å utelukke stortingsrepresentanter fra å bli valgt som lagrettsmed-lemmer, meddommere og skjønnsmenn."

I tråd med Stortingets vedtak har Justisdepartementet utformet et forslag til endring av domstolloven § 66 om at stortingsrepresentanter ikke skal kunne velges som lagrettemedlemmer, meddommere og skjønnsmenn. Forslaget vil bli sendt på høring.

En totalgjennomgang av reglene for utvelging av lekdommere er nødvendig for å forenkle dagens til dels kompliserte regelverk og for å vurdere enkelte sentrale spørsmål ved lekdommerordningen.

En slik gjennomgang, som også vil omfatte medlemmene av forliksrådet, vil igangsettes høsten 1999. Departementet vil ha som mål å få gjennomført eventuelle lovendringer i god tid før neste valg av lekdommere, som finner sted etter kommunevalget i 2003. Aktuelle spørsmål som vil kunne bli vurdert, er blant annet hvordan man best kan sikre seg at domstollovens krav til lekdommernes skikkethet blir oppfylt, størrelsen på meddommerutvalgene, om lekdommere bør velges på ubestemt tid, om det bør innføres grenser for adgangen til å gjenvelge lekdommere, spørsmål knyttet til politikere som lekdommere og om fylkestinget skal velge skjønnsmenn.

I

Valg av forliksrådsmedlemmer

1. Forliksrådenes sammensetning m m

Om sammensetning og organisering av forliksrådene bestemmer lov om domstolene 13. august 1915 nr 5 (domstolloven) § 27 første til tredje ledd:

"I hver kommune skal det være et forliksråd. Med godkjennelse av fylkesmannen kan kommunestyret dele en kommune i flere forliksrådskretser.

Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamed-lemmene skal det være både kvinner og menn. Vara-medlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser.

Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted. "

Merknad:

Departementet vil fremheve at det må foreligge sterke grunner dersom et vedtak om deling av en kommune i flere forliksrådskretser skal kunne godkjennes.

Se domstolloven § 57 med merknader under pkt 3, om hvordan rekkefølgen for forliksrådsmedlemmer og varamedlemmer blir å avgjøre ved kommunens valg. Se videre domstolloven § 58 med merknader under pkt 4, om fylkesmannens oppnevning av forliksrådsmedlemmer og varamedlemmer.

2. Vilkår for å kunne velges til forliksrådsmedlem

Forliksrådsmedlemmer er dommere, og domstolloven § 53 gjelder derfor også for dem: forliksrådsmedlemmene må være norske statsborgere - menn eller kvinner - som er vederheftige og som ikke er fradømt stemmerett i offentlige anliggender.

I tillegg oppstiller domstolloven § 56 visse vilkår for å kunne velges til forliksrådsmedlem:

• vedkommende må ha fylt 25 år • vedkommende må ikke være embetsmann i dømmende stilling eller dommerfullmektig

Den som ikke bor i kommunen, eller som har fylt 65 år, eller som har vært forliksrådsmedlem i de siste åtte år, kan nekte å ta imot valg.

Merknad:

For øvrig er det ingen formelle begrensninger for hvem som kan velges som forliksrådsmedlem. Det er således adgang til å velge jurister inn i forliksrådet. Ansatte ved kommuneadministrasjonen kan også velges.

Departementet vil fremheve at forliksrådene i vår rettergangsordning har en viktig og krevende oppgave. For at de skal kunne løse oppgaven, er det derfor nødvendig at det til forliksrådsmedlemmer bare velges personer som i ethvert henseende er skikket for vervet. Kommunen bør oppfordre de valgte til å delta på kurs som arrangeres for forliks-rådsmedlemmer. Dette vil gjøre dem bedre i stand til å ivareta forliksrådets oppgaver på en god måte. Slike kurs arrangeres av fylkesmennene eller av Samarbeidsutvalget for forliksråd og hovedstevnevitner i byene.

Departementet finner grunn til å understreke at valg av forliksråd ikke er et valg av politisk råd eller utvalg, og at en ved valget tar hensyn til personlige forutsetninger og egenskaper hos dem som blir valgt. Videre er det viktig å bevare kontinuiteten i forliksrådet. Kommunestyret bør være tilbakeholden med å skifte ut hele forliksrådet på en gang.

3. Fremgangsmåten ved valget

3.1 Om valg av forliksrådsmedlemmer og varamedlemmer

De nærmere regler for valg av forliksrådsmedlemmer står i domstolloven § 57, som lyder :

"Forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer velges av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. januar året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. mai.

For valget gjelder bestemmelsene i kommuneloven kapittel 6 med de avvik som følger av paragrafen her og av domstolloven § 27.

Ved flertallsvalg skal rekkefølgen både for medlemmene og for varamedlemmene bestemmes etter deres stemme-tall, eller ved loddtrekning når stemmetallet står likt, med mindre kommunestyret enstemmig fastsetter rekkefølgen.

Dersom det ved forholdsvalg er nødvendig for å oppfylle kravet i § 27 om at det blant medlemmene skal være både kvinner og menn, og opprykk etter kommuneloven § 37
nr 3 innen den enkelte liste er utelukket, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn rykke opp på den listen som har fått færrest stemmer. Det samme gjelder dersom det er nødvendig for å oppfylle kravet om at det også blant varamedlemmene skal være både kvinner og menn. Dersom det har vært opprykk etter første punktum på den listen som har fått færrest stemmer, skjer opprykket for varamedlemmene på den listen som har fått nest færrest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekning på hvilken liste opprykk skal skje.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om framgangsmåten." 1>

Merknad:

Fristen for valget er altså 15. januar året etter kommunestyrevalget. Fristen for det kommende valg av forliksrådsmedlemmer er således 15. januar 2000. Det er det nye kommunestyret som skal foreta valget.

Funksjonsperioden for forliksrådsmedlemmene gjelder fra og med 1. mai 2000. Dette gir kommunene tid til eventuelt omvalg på grunn av saksbehandlingsfeil og mulighet til å gi nye forliksrådsmedlemmer opplæring og anledning til å sette seg inn i arbeidet.

Etter kommuneloven kapittel 6 er det fastsatt generelle bestemmelser for valg til kommunale nemnder m v. Disse reglene gjelder også for valg av forliksråd, med de avvik som følger av domstolloven §§ 27 og 57. Valget skal således holdes som forholdsvalg når minst ett medlem krever det, og ellers som flertallsvalg. Bestemmelsen i kommuneloven § 37 nr 4 om antall varamedlemmer kommer imidlertid ikke til anvendelse, fordi domstolloven § 27 uttrykkelig bestem-mer at det skal være tre varamedlemmer.

Særregelen i domstolloven § 57 tredje ledd om at kommunestyret enstemmig kan fastsette rekkefølgen for forliksrådsmedlemmer, har bakgrunn i at forliksrådet til tider gjenvelges uten at en ønsker å endre rekkefølgen. Rekkefølgen har betydning ved forfall til forliksrådets møter.

Ved flertallsvalg gir kommuneloven § 38 nr 2 tilfredsstillende svar på hvordan en valgteknisk skal oppfylle kravet i domstolloven § 27 om at det både blant medlemmene og blant varamedlemmene skal være både kvinner og menn. Ved forholdsvalg gir imidlertid kommuneloven ingen valg-teknisk løsning på hvordan kravet om kjønnsfordeling skal oppfylles dersom tre grupperinger i kommunestyret velger hvert sitt medlem og disse er av samme kjønn. Særregler om dette er derfor inntatt i domstolloven § 57.

3.2 Valg av formann - rekkefølgen for de valgte medlemmer

Om valg av formann i forliksrådet bestemmer domstolloven § 27 (bestemmelsen er gjengitt ovenfor under pkt 1) at kommunestyret velger en av forliksrådsmedlemmene til formann. Denne bestemmelsen er slik å forstå at kommunestyret først velger tre forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer, uten at det avgjøres hvem som skal være formann. Deretter foretas særskilt valg på formann blant de tre forliksrådsmedlemmer som er valgt. Ved valget må en gå frem etter de alminnelige regler i kommuneloven kapittel 6.

Valget av forliksrådsmedlemmer avgjør den innbyrdes rekkefølgen av de valgte medlemmer og varamedlemmer. Rekkefølgen har betydning for hvem som skal fungere ved formannens eller andre medlemmers fravær, jf domstolloven § 27 tredje ledd. Den vil bestemmes noe forskjellig etter som de er valgt ved forholdstallsvalg eller ved flertallsvalg.

Er valget holdt som forholdstallssvalg bestemmes rekkefølgen i henhold til kommuneloven § 37.

Flertallsvalg følger reglene i kommuneloven § 38. Rekkefølgen bestemmes etter stemmetall, eller ved loddtrekning når stemmetallet står likt.

Det som er sagt her, gjelder med mindre kommunestyret enstemmig fastsetter en bestemt rekkefølge.

4. Fylkesmannens oppnevning av de valgte forliks- rådsmedlemmer og varamedlemmer

Når valget på forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer er holdt og den innbyrdes rekkefølgen fastslått, sendes innberetning om valget til fylkesmannen.

Om fylkesmannens oppnevning av forliksrådet og tilsyn med dette, er det bestemt i domstolloven § 58:

"Valget innberettes til fylkesmannen. Finner han valget lovlig, utferdiger han oppnevnelse for de valgte etter den rekkefølge som er fastsatt ved valget. Ellers påbyr han at det i fornøden utstrekning skal holdes nytt valg.

Fylkesmannen fører tilsyn med forliksrådets virksomhet."

Merknad:

Finner fylkesmannen at valget er foretatt korrekt etter reglene i domstolloven og kommuneloven, utferdiger han oppnevnelse for dem som er valgt, etter den rekkefølge som ble bestemt ved valget.

5. Suppleringsvalg av forliksrådsmedlemmer og midlertidig oppnevning

I visse tilfelle er det adgang til å foreta suppleringsvalg av forliksrådsmedlemmer. Reglene om dette er fastsatt i domstolloven § 59:

"Når et forliksrådsmedlem eller varamedlem dør eller flytter fra kommunen, eller når det opplyses at vedkommende mangler noen av de betingelser som er nevnt i § 53, eller når vedkommende kommer i en stilling som etter § 56 er uforenlig med vervet, eller vedkommende ellers blir varig forhindret fra å gjøre tjeneste, foretar kommunestyret nytt valg av medlem eller varamedlem for den tid som er igjen. Valget foretas som flertallsvalg.

Kommunestyret kan tillate et medlem eller varamedlem å fratre sin stilling før tiden og foretar i så fall nytt valg etter reglene i første ledd.

Har noen forfall så forliksrådet ikke kan holde beslutningsdyktig møte, kan fylkesmannen etter nærmere bestemmelse av Kongen oppnevne stedfortredere for kortere tid eller for den enkelte sak. Er det ikke tid til å innhente fylkesmannens bestemmelse, kan to forrettende forliksrådsmedlemmer midlertidig tilkalle en stedfortreder når partene samtykker.

Den som oppnevnes som medlem eller varamedlem etter denne paragraf, kommer i rekkefølge etter dem som er oppnevnt tidligere. Dersom det holdes valg på nytt medlem fordi formannen har fratrådt e l, kan kommunestyret velge ny formann uavhengig av første punktum."

Merknad:

Når det gjelder midlertidig oppnevning av forliks-rådsmedlemmer etter domstolloven § 59 tredje ledd, er det ved kongelig resolusjon 13. mai 1927 bestemt at dersom noen har forfall slik at forliksrådet ikke kan holde beslutningsdyktig møte, kan fylkesmannen oppnevne stedfortredere for den enkelte sak eller for et tidsrom av inntil tre måneder.

Det er ikke gitt nærmere bestemmelser om hvordan stedfortredere skal velges. Behovet for stedfortredere oppstår ofte i hastesituasjoner, og da kan det være lite hensiktsmessig at kommunestyret foretar valget. I slike situa-sjoner vil fylkesmannen kunne oppnevne stedfortredere etter forslag fra de gjenværende medlemmer i forliksrådet. I praksis kan det gjerne skje ved en telefonhenvendelse til fylkesmannen. Forutsetningen er at den eller de stedfortredere som oppnevnes er valgbare, dvs at de oppfyller vilkårene i domstolloven §§ 53 og 56.

Domstolloven § 59 fikk ved lov 23. juni 1995 nr 34 et nytt fjerde ledd. Begrunnelsen for fjerde ledd er at flere fylkesmenn og kommuner har påpekt at det ved suppleringsvalg bør være anledning til å velge formann uavhengig av den rekkefølge som medlemmene er oppnevnt i. Domstolloven § 27 forstås slik at kommunestyret ved det ordinære valg av forliksråd skal velge formann uten hensyn til den rekkefølge som ellers ville gjelde, jf foran under pkt 3.2. Det samme bør også gjelde ved suppleringsvalg, slik at en lettere finner løsninger som både forliksrådet og det enkelte medlem er tjent med. Formannen har ofte en større arbeidsbyrde og et større ansvar enn de øvrige medlemmer, og formannens evne til å lede forliks- og domsforhandlinger er dessuten av stor betydning. Kommune-styret bør innhente forliksrådets syn før forslag fremsettes.

II

Valg av lagrettemedlemmer, meddommere og jordskiftemeddommere

1. Utvalgenes funksjonsperiode

Domstolloven § 64 lyder slik:

"Lagrettemedlemmer og meddommere velges hvert fjerde år. Valget foregår etter hvert kommunevalg og gjelder for fire år fra 1. mai det påfølgende år."

Merknad:

De nåværende utvalg av lagrettemedlemmer, meddommere, skjønnsmenn og jordskiftemeddommere sitter altså frem til1. mai 2000. Funksjonsperioden for de nyvalgte utvalgene blir fra og med 1. mai 2000 til og med 30. april 2004.

2. Vilkår for å kunne velges

2.1 Grunnvilkår etter domstolloven § 65

Valgbare er de som er:

• Fylt 18 år • Vederheftige • Valgbare ved kommunale valg

Merknad:

18-årsgrensen ble innført ved lov 2. juni 1995 nr 26. Tidligere var grensen 25 år. Justisdepartementet arbeider for tiden med et forslag om innføring av en øvre aldersgrense for valg som meddommere, lagrettemedlemmer og skjønnsmenn. Forslaget vil innebære en endring av domstolloven § 65. Se for øvrig nærmere om alderssammensetning i utvalgene i merknadene til domstolloven § 76 under pkt 2.3 nedenfor.

Når det gjelder kravet til økonomisk vederheftighet, bør dette i dag ikke gis noen streng fortolkning.

2.2 Utelukkelse fra valg

Følgende personer er helt utelukket fra valg i følge domstolloven § 66:

• Statsrådets medlemmer • Øvrighetspersoner • Embetsmenn i dømmende stilling og rettsskrivere • Tjenestemenn ved påtalemyndigheten, politiet og fengslene • Prester i statskirken og prester eller forstandere i registrerte trossamfunn • Praktiserende advokater

Merknad:

Det siste punktet omfatter også advokatfullmektiger.

Som nevnt foran i innledningen vil departementet sende et forslag om at stortingsrepresentanter skal være utelukket fra valg på høring. En nærmere vurdering av utelukkelsesreglene vil dessuten skje i forbindelse med gjennomgangen av reglene for utvelging av lekdommere som vil bli igangsatt høsten 1999, på bakgrunn av Stortingets vedtak 13. april 1999.

Utelukkelse pga vandel er det gitt bestemmelser om i domstolloven § 66 a, som lyder:

"Utelukt fra valg er:

(1) den som i løpet av de siste fem år forut for valgperiodens begynnelse er idømt betinget frihetsstraff, og (2) den som er idømt ubetinget frihetsstraff og ikke løslatt, på prøve eller endelig, innen ti år forut for valgperiodens begynnelse."

Merknad:

Lovens bestemmelser her er minstekrav. Etter omstendighetene kan også straff lengre tilbake i tid eller straff i form av bøter telle med i vurderingen om en person skal velges, jf domstolloven § 76 med merknader under pkt 2.3.

Videre bør en person som er siktet for en straffbar handling, som kan antas å medføre frihetsstraff eller tap av stemmerett i offentlige anliggender, ikke velges. Det er selvsagt mulighet for at siktelsen frafalles, men ellers er vedkommende utelukket fra å gjøre tjeneste i en rettssak, se domstolloven §§ 91 første ledd og 95 tredje ledd, jf rundskriv G-224/87 (som særlig angår domstolene). Kommunen har normalt ikke oversikt over hvem som er siktet for straffbare handlinger, men ved antakelse om dette, kan politiet om nødvendig forespørres om bekreftelse, se pkt 7.2 nedenfor.

Forbudet mot å velge personer som omfattes av domstolloven § 66 a, innebærer at kommunen, hvis den ikke på forhånd kjenner vedkommendes vandel, plikter å foreta en vandelskontroll. I pkt 7 nedenfor er det redegjort nærmere for hvordan denne kontrollen bør foregå. Når det gjelder vandelskontroll i forbindelse med domstolens uttaking, vises til pkt 7 nedenfor og til rundskriv G-224/87. Se ellers pkt 6.3 om ajourføring.

Når kommunen oversender fortegnelsen over de valgte til domstolene, jf domstolloven § 80 og pkt 6 nedenfor, skal kommunen samtidig opplyse om vandelskontroll er foretatt.

2.3 Nærmere om hvem som bør velges - skikkethet

Generelt - de alminnelige utvalg

Domstolloven § 76 første ledd lyder:

"Til lagrettemedlemmer og meddommere bør bare velges folk, som på grunn av sin rettsindighet, dyktighet og selvstendighet anses for særlig skikket til vervet, og som ikke på grunn av utilstrekkelig kjennskap til det norske språk eller av andre årsaker vil ha vanskelig for å oppfylle de plikter som vervet fører med seg."

Merknad:

I dette ligger at kommunen skal foreta en vurdering av hver enkelt som velges (eventuelt gjenvelges). Kravene peker hen på at de som velges, skal være alminnelig hederlige samfunnsmedlemmer. Det dreier seg om ansvarsfulle verv, som krever at vedkommende er godt skikket. Dette innebærer bl a at vedkommende må ha gode norskkunnskaper, se og høre godt nok til å kunne følge med forhandlingene, og ha evne til å konsentrere seg om og oppfatte det som sies gjennom hele saken.

Utvalgene bør være sammensatt slik at de representerer alle samfunnslag og forskjellige aldersgrupper. Senkningen av aldersgrensen til 18 år i 1995 ble av Justiskomiteen begrunnet slik i Innst O nr 35, side 4:

"Komiteen vil påpeke det ulogiske i at aldersgrensen for å kunne velges inn på Stortinget og fungere som lovgiver er 18 år, mens aldersgrensen for å være lagrettemedlem eller meddommer er 25 år. Komiteen er enig med departementet i at en lovendring slik som foreslått vil medføre en jevnere alderssammensetning og en lavere gjennomsnittsalder i utvalgene, noe som Komiteen mener vil være en fordel."

Til tross for lovendringen er det fortsatt en relativt høy gjennomsnittsalder i utvalgene. Det er viktig at kommunene tar hensyn til ønsket om lavere gjennomsnittsalder i utvalgene, for eksempel ved å sørge for tilførsel av nye meddommere til utvalgene og begrense gjenvelgelsen av de som allerede har gjort tjeneste i en eller flere perioder. Vi viser for øvrig til det som er sagt under pkt 2.1 om forslag om innføring av øvre aldersgrense.

Enkelte kommuner har utarbeidet egne retningslinjer for valget der valgbarheten begrenses for personer over en viss alder. Etter departementets syn bør kommunene legge lovens rammer til grunn ved valget, slik at aldersgrupper som er valgbare etter loven ikke utestenges. Kommunen bør likevel påse at eldre mennesker som velges inn i utvalgene er skikket til vervet, jf særlig det som er nevnt ovenfor om syn, hørsel etc.

Departementet vil også fremheve at det er viktig at utvalgene gjenspeiler den norske befolkning. Det er derfor naturlig at det velges inn personer med ulik etnisk bakgrunn, dersom de har gode norskkunnskaper og forøvrig tilfredsstiller domstollovens krav til skikkethet.

I en del norske kommuner har praksis utviklet seg slik at meddommerne i stor grad rekrutteres fra kommunestyremedlemmenes egne partirekker. Loven er ikke til hinder for at kommunene velger meddommere som er med-lemmer av politiske partier, eller som på annen måte er politisk aktive. Politiske hensyn skal likevel ikke være av-gjørende ved valget av meddommerne og lagrettemedlemmene.Det vil være i strid med lovens forutsetninger. Det er kandidatenes personlige forutsetninger og egenskaper som skal ligge til grunn for kommunens valg.

Særlig om de fagkyndige meddommere

I tillegg til ovennevnte krav, er det sagt følgende om de fagkyndige meddommere som skal velges til særutvalget (jf domstolloven § 72) i domstolloven § 76 annet ledd:

"Til det særlige utvalg bør bare velges folk, som dessuten gjennom sin virksomhet er blitt særlig kyndige i en eller flere av de bedrifter, som utvalget omfatter, eller som har godtgjort sin kyndighet gjennom en avlagt prøve. Såvidt mulig påses, at kyndighet i de forskjellige grener innenfor hver bedrift kommer med. For hver, som velges, skal det anføres, hvilken eller hvilke bedriftsgrener han er særlig kyndig i."

Merknad:

Det kreves en aktiv innsats fra kommunens side for å finne egnede kandidater. Kommunen kan f eks forespørre eventuelle (lokale) yrkesforeninger for de angjeldende yrker, om forslag på navn. Domstolene kan også spørres om råd, men det er ikke meningen at disse skal foreta utvelgelsen.

3. Fritak fra valg

Følgende personer har etter domstolloven § 67 rett til å kreve seg fritatt:

"1. praktiserende leger og jordmødre,
2. faste loser,
3. de tjenestemenn ved toll-, fyr-, post-, telegraf-, telefon- og jernbanevesenet som Kongen bestemmer,
4. de som tilveiebringer antagelig opplysning om at de ikke kan gjøre tjeneste uten fare for helbreden eller uten å forsømme viktige private eller offentlige forretninger, eller som gjør det sannsynlig at de ikke uten vanskelighet kan bære det tap av arbeidsfortjeneste som vervet fører med seg, og
5. de som har fylt 65 år.

Begjæring om fritagelse etter nr 1 - 4 gjelder bare for det enkelte valg."

Merknad:

Ved kongelig resolusjon 27. august 1928 er det i tillegg bestemt at visse tjenestemenn inntil videre skal ha rett til å kreve seg fritatt. Dette gjelder blant annet alle tjenestemenn i toll- og fyrvesenet og visse tjenestemenn innen post-vesenet, teletjenesten og jernbaneverket. En fullstendig oversikt kan fås ved henvendelse til Justisdepartementet.

Fritak pga tidligere tjeneste er regulert i domstolloven § 68, som lyder:

"Har noen etter siste valg gjort tjeneste som lagrettemedlem eller meddommer mer enn 20 dager, reisedager og nødvendig opphold på rettsstedet medregnet, kan han kreve seg fritatt. Denne fritaksgrunn gjelder ikke ved valg til det særlige utvalg etter § 72."

Om fritak etter andre lover bestemmes i domstolloven § 69:

"De fritagelser for å overta ombud, som er gitt ved andre lover, gjelder ikke for vervet som lagrettemedlem eller meddommer."

Enkelte av fritaksreglene kan virke noe alderdommelige, sett med dagens øyne. Reglene vil bli nærmere vurdert i den gjennomgang av reglene for valg av lekdommere som skal foretas på bakgrunn av Stortingets vedtak 13. april 1999 (se nærmere om dette foran i innledningen).

4. Utvalgenes sammensetning - domstolenes oppgaver før valget

4.1 Lagrettemedlemmer og meddommere til lagmannsretten

Domstolloven § 70 lyder:

"I hvert lagsogn skal det for lagmannsrettsaker være to alminnelige utvalg av lagrettemedlemmer og meddommere, ett for kvinner og ett for menn. Til hvert av utvalgene velges i regelen fire ganger så mange medlemmer som det antas
at det i løpet av et år vil falle rettsdager med lagrettemedlemmer eller meddommere fra disse utvalgene. Etter disse regler bestemmer lagmannen antallet og fordeler det mellom lagsoknets kommuner etter folketallet ved siste
alminnelige folketelling. Hver kommune skal likevel ha minst ett medlem i hvert utvalg. Før utgangen av august måned underretter lagmannen kommunene om fordel--ingen."

4.2 Meddommere til herreds- og byretten

Domstolloven § 71 lyder:

"I hvert domssogn skal det være to alminnelige utvalg av meddommere for herreds- og byrettssaker, ett for kvinner og ett for menn. Til hvert av utvalgene velges to ganger så mange meddommere som det antas at det i løpet av året vil falle rettsdager i tvistemål og straffesaker med meddommere fra disse utvalgene.

Etter disse regler bestemmer dommeren antallet meddommere. Deretter fordeler dommeren tallet mellom domssognets kommuner etter folketallet ved siste alminnelige folketelling. Hver kommune skal dog, hvis det er mulig, ha minst to meddommere i hvert utvalg. Før utgangen av august måned underretter dommeren kommunene om fordelingen."

Merknad til pkt 4.1 og 4.2:

Fristen for domstolene til å sende lister over antallet lagrettemedlemmer og meddommere til kommunene er innen utgangen av august i valgåret. Når fristen for kommunen til å holde forberedende møte og valgmøte er hhv 15. januar og 15. februar i det påfølgende år (jf domstolloven §§ 74 og 75, se nedenfor under pkt 5.2), har kommunens administrasjon god tid til å forberede valget.

Samtidig som domstolen sender lister over antall lagrettemedlemmer og meddommere til kommunen, bør den sende en ajourført fortegnelse med endringer i personopplysninger, flytting innen kommunen, endringer i telefonnummer osv som de er blitt klar over i løpet av inneværende periode, jf pkt 6.5.

4.3 Særutvalget av fagkyndige meddommere

Domstolloven § 72 lyder:

"I de kommuner, som Kongen bestemmer, skal det være et særskilt utvalg av meddommere, som har særlig kyndighet i handel, regnskap, finansvesen, skatt og avgift, sjøvesen, saltvannsfiske som ikke er laksefiske, industri, håndverk og bygningsvesen. Hvilke av disse bedrifter utvalget skal omfatte, og antallet av meddommere for hver bedrift, bestemmer likeledes Kongen. Hvor særlige forhold gjør det påkrevet, kan Kongen bestemme, at det i utvalget skal opptas et bestemt antall meddommere som er bosatt i en tilstøtende kommune, men har sin virksomhet i den kommune som utvalget opprettes for. Valget foretas i bosteds-kommunen etter reglene i §§ 74 og 75.

Før Kongen treffer noen bestemmelse etter denne paragraf, skal uttalelse innhentes fra kommunen eller kommunene."

Merknad:

Oversikt over fordeling og antall av fagkyndige meddommere er inntatt i vedlegg nr 1.

4.4 Særskilte regler når en kommune er delt mellom flere domssogn

Domstolloven § 84 a lyder:

"Er en kommune delt mellom flere domssogn, velges lagrettemedlemmer og meddommere særskilt for hver del av kommunen blant personer som er bosatt i vedkommende del. Bestemmelsene i §§ 70 annet ledd, 71 annet ledd, 72 første og annet ledd, 79 og 81 får i slike tilfeller tilsvarende anvendelse for så vidt angår de enkelte deler av kommunen. Sletting etter § 81 skal også foretas når noen som er innført i fortegnelsene, ikke er valgbar etter dette ledds første punktum. Skal deling gjennomføres i en løpende valgperiode, skal det for den tid som står igjen av perioden, foretas særskilte valg som nevnt i første ledds første punktum. Valget foregår i dette tilfelle etter nærmere regler som fastsettes av Kongen. Fra delingen opphører funksjonstiden for dem som tidligere var valgt fra kommunen."

Merknad:

Også når det holdes særskilt valg for en del av en kommune, foretas valget av det samlede kommunestyre. Til grunn for valget legges manntallet for vedkommende del av kommunen.

Antallet av lagrettemedlemmer og meddommere må altså fordeles mellom de enkelte deler av en delt kommune, for lagmannsrettens vedkommende også om de domssogn delene tilhører, hører under samme lagsogn. Det fastsatte minimum for antallet lagrettemedlemmer og meddommere vil i så fall gjelde for hver del av kommunen.

Kongen vil for hver del av kommunen kunne bestemme hvorvidt den skal ha et særlig utvalg av fagkyndige meddommere. Som "tilstøtende kommune" etter domstolloven § 72 annet ledd, regnes tilsvarende de tilgrensende deler av samme kommune.

Etter domstolloven § 81 skal lagrettemedlemmer og meddommere som ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene etter domstolloven § 65 slettes fra fortegnelsen over valgte lagrettemedlemmer og meddommere. Ett av valgbarhetsvilkårene er at vedkommende er valgbar ved kommunale valg, noe som innebærer at vedkommende må være bosatt i kommunen, jf kommuneloven § 7. Domstolloven § 81 gjelder tilsvarende for så vidt angår de enkelte deler av kommunen. Dette innebærer at dersom lagrettemedlemmer eller meddommere ikke er bosatt i den delen av kommunen valget gjelder for, så skal de slettes fra den aktuelle fortegnelsen.

Forøvrig følger det av den generelle henvisningen til § 81 at den som flytter fra en del av kommunen til en annen del, skal overføres til fortegnelsen for denne delen av kommunen, jf § 81 fjerde ledd.

5. Fremgangsmåten ved valgene

5.1 Summarisk oversikt

1) Lagmannsrettene og herreds- og byrettene skal innen utgangen av august måned valgåret oversende oppgave over antall lagrettemedlemmer og meddommere til kommunen (jf domstolloven §§ 70, 71 og 84 a).

2) Kommunen forbereder lister over kandidater ved å innhente opplysninger om formalia (og eventuell fagkyndighet) samt undersøke om de formelle vilkår og krav til skikkethet etc er oppfylt.

3) Senest 15. januar i det påfølgende år skal formannskapet, eller et fast utvalg som kommunestyret har tildelt oppgaven, holde forberedende valgmøte, etter reglene i domstolloven § 74. Fritaksbegjæringer avgjøres.

4) Møtets beslutninger legges ut til alminnelig ettersyn i to uker, med oppfordring til de som har innvendinger om å melde fra innen en fastsatt frist (§ 74).

5) Senest 15. februar skal kommunestyret selv holde valgmøte. Innvendinger og begjæringer avgjøres, og utvalgene velges etter reglene i § 75.

6) Kommunen fører fortegnelser over de som er valgt, med nødvendige opplysninger om adresser, kvalifikasjoner (for særutvalgene), osv. Fortegnelsene skal sendes de respektive domstoler så snart som mulig.

5.2 Nærmere om fremgangsmåten ved valget

Innledende behandling

Etter domstolloven § 73 skal inneværende års manntall over dem som hadde stemmerett ved kommunevalget legges til grunn for valget av lagrettemedlemmer og meddommere. Kommunen bør i god tid starte forberedelsene av listene over personer som skal legges til grunn for valgmøtene.

Dersom valglistene inneholder oversikt over kandidatenes fødselsnumre, bør kommunen av personvernhensyn være restriktiv med spredning av listene, både før og etter at valget er gjennomført. Departementet har erfart at enkelte kommuner sender ut lister til valgkandidatene der navn og fødselsnummer på de øvrige kandidatene fremgår. En slik praksis er uheldig og bør ikke forekomme. Fødselsnummer skal imidlertid fremkomme på fortegnelsen over de valgte som kommunen plikter å føre iht domstolloven § 80, og som skal sendes til domstolene, jf pkt 6 nedenfor.

Er det snakk om gjenvalg, bør hver person vurderes på ny. Man bør særlig være observant med hensyn til mulige adresseendringer (kun de som er bosatt innen kommunen er valgbare) og dødsfall. Dessuten bør man unngå for høy gjennomsnittsalder - se foran under pkt 2.3. Ved forslag til valg av eldre personer, bør man spesielt gjøre disse oppmerksom på retten til å kreve seg fritatt. Om de nærmere vilkårene for å kunne velges vises til punkt 2 ovenfor.

Kommunen må selv finne praktiske måter å foreta utvelgelsen på. Det er ikke nødvendig etter loven å spørre kandidater på forhånd, da tjenesten anses som en samfunnsplikt. Det kan imidlertid være hensiktsmessig å gjøre dette, særlig i store kommuner hvor man vanskelig kan ha personlig kjennskap til alle kandidatene. En mulig fremgangsmåte kan være å orientere de aktuelle kandidatene om unntaks- og fritaksreglene, og samtidig be kandidatene om å gi tilbakemelding til kommunen, der det fremgår om de er utelukket eller krever seg fritatt, eller om de påtar seg vervet som meddommer eller lagrettemedlem. Ved å klarlegge slike forhold før valget, vil kommunen kunne redusere antallet som krever seg fritatt ved innkalling eller som det i ettertid viser seg at ikke oppfyller kravene i domstolloven § 76. Videre vil en slik fremgangsmåte kunne føre til en større bevisstgjøring blant de valgte.

Etter domstolloven § 82 annet ledd skal domstolene gi tilbakemelding til kommunen om alle slettelser fra fortegnelsen, jf pkt 6.3.

Forberedende møte - utlegging til alminnelig ettersyn

Domstolloven § 74 lyder:

"Senest 15. januar i det påfølgende år holder formannsskapet, eller et fast utvalg som kommunestyret har tildelt oppgaven, et forberedende møte. I dette møtet avgjøres alle begjæringer om fritak for valg, og forslag avgis til valg av lagrettemedlemmer og meddommere såvel ved herreds- eller byretten som ved lagmannsretten. Møtets beslutninger legges ut til alminnelig ettersyn i to uker. I kunngjøringen om dette oppfordres enhver som har noe å innvende, til å komme med det innen en fastsatt frist."

Merknad:

Fristen for å avholde forberedende møte i formannskapet eller det faste utvalg som kommunestyret har tildelt oppgaven, er altså 15. januar.

Kommunestyrets valgmøte

Fristen for å avholde valgmøtet er 15. februar. Det blir dermed det nye kommunestyret som skal foreta valgene. Bestemmelsene om valget fremgår av domstolloven § 75 som lyder:

"Senest 15. februar holder kommunestyret selv et valgmøte. I dette møtet avgjøres de forlangender og besværinger som er kommet inn, og deretter velges lagrettemedlemmer og meddommere. Valget foregår på den måte at det først gruppevis velges meddommere til det særlige utvalg. Deretter velges lagrettemedlemmer og meddommere ved lagmannsretten og til sist meddommere ved herreds- eller byretten. Ingen kan velges til mer enn ett av de sistnevnte fire utvalg."

Merknad:

Det er i domstolloven ikke fastsatt særskilte regler for selve valget, slik at en må benytte de alminnelige regler for lignende valg som foretas av kommunestyret (med anledning til forholdstallsvalg).

Valget av fagkyndige meddommere skal skje "gruppevis", dvs særskilt for hver gruppe som utvalget skal omfatte, jf domstolloven § 72, slik at meddommere med særlig kyndighet i handel velges for seg osv. Det er således ikke adgang til å velge en gruppe med fagkyndige meddommere som omfatter to eller flere av de virksomheter som nevnt i domstolloven § 72 første ledd. Men det er likevel ikke noe til hinder for at en fagkyndig meddommer med kunnskap på flere områder velges inn i flere enn én gruppe.

Lagrettemedlemmene og meddommerne ved lagmannsretten utgjør det samme utvalg, jf domstolloven § 70 første ledd.

Ingen kan velges til meddommer eller lagrettemedlem i mer enn ett av de fire alminnelige utvalgene, dvs utvalget for kvinner og utvalget for menn ved henholdsvis lagmannsretten og herreds- eller byretten. Derimot er det intet til hinder for at de som er innvalgt i særutvalget for fagkyndige meddommere (jf domstolloven § 72), også velges til et av de alminnelige utvalg.

Vi viser til pkt 2 ovenfor om de nærmere vilkår for å bli valgt. Den formelle klareringen av kandidatene bør være gjennomført før valget. Således bør f eks vandelskontroll foretas på forhånd, jf pkt 7 nedenfor. Vi gjentar ellers at de som velges må være skikket for den ansvarsfulle oppgaven vervet innebærer, jf domstolloven § 76 og pkt 2.3 ovenfor. For særutvalgene bør det forøvrig tilstrebes en mest mulig jevn fordeling mellom kjønnene.

Fravikes reglene som er oppstilt for valg av utvalgene, og kan den fremgangsmåte som har vært benyttet antas å ha hatt reell betydning for valget av personer til utvalgene og gruppene, må valget kjennes ugyldig.

6. Fortegnelser over utvalgene - innberetning til domstolene

6.1 Om fortegnelsene og innberetningen

Domstolloven § 80 lyder:

"Fortegnelse over de valgte lagrettemedlemmer og meddommere føres av kommunen. Fortegnelsene skal inneholde fullt navn, adresse, fødselsnummer og eventuell telefon til arbeidssted og privat, for medlemmer av utvalget. For utvalget av lagrettemedlemmer og for de særlige utvalg, skal dessuten yrke og stilling oppgis. For medlemmene av de særlige utvalg skal det videre angis hva vedkommende er særlig kyndig i. Til herreds- eller byretten sendes gjenpart av alle fortegnelsene. Til lagmannsretten sendes gjenpart av fortegnelsene over lagrettemedlemmer og meddommere ved lagmannsretten og over meddommere i det særlige utvalg."

Merknad:

Tidligere var det ordføreren som hadde ansvaret for disse administrative oppgaver. Etter at domstolloven ble endret ved lov 6. desember 1991 nr 80, er det ikke lenger slik. Men ordføreren har, som kommunestyrets leder, ansvaret for at selve valgmøtets beslutninger nedtegnes korrekt.

For nærmere spesifikasjon av kravene til hvilke opp-lysninger fortegnelsene skal inneholde, se pkt. 6.2.

Gjenpart av fortegnelsene skal sendes domstolene. Det vil være meget arbeidsbesparende for domstolene om fortegnelsene blir oversendt via maskinlesbart medium. Spesielt for store rettskretser vil dette være hensiktsmessig.

Det er ikke nødvendig å sende gjenpart av fortegnelsene til Justisdepartementet.

6.2 Krav til hvilke opplysninger fortegnelsene skal inneholde

For å lette domstolenes arbeide med uttaking av lagrettemedlemmer og meddommere er kravene til hvilke opplysninger fortegnelsene over utvalgene skal inneholde, listet opp i domstolloven § 80 første ledd, se ovenfor.

Tilsvarende bestemmelse er inntatt i skjønnsprosessloven § 14 tredje ledd, for utvalget av skjønnsmenn.

Fødselsnummer trengs i forbindelse med godtgjøring, samt entydig identifikasjon i forbindelse med vandelskontrollen.

Det er viktig for domstolene at yrke og stilling fremgår av fortegnelsene. Dette gjelder særlig de fagkyndige meddommerne. Kommunene må derfor være nøye med dette.

Kravet om angivelse av hva medlemmene av de særlige utvalg (de fagkyndige meddommerne) er særlig kyndige i, peker for det første på en mer generell inndeling innen særutvalget, dernest på vedkommendes særskilte kvalifikasjoner dersom dette ikke fremgår tilstrekkelig av yrkesbetegnelsen. F eks kan opplysning om spesiell fagutdanning være nyttig.

Departementet legger til grunn at de nevnte opplysninger i stor utstrekning kan innhentes direkte fra de personer det gjelder i forbindelse med underretningen om valget. Kommunens arbeid vil da kun bestå i å registrere opplysningene og sørge for oppdatering for de som gjenvelges.

6.3 Om offentliggjøring

Det forutsettes at fortegnelsene er lett tilgjengelige ved domstolene for interesserte. Ved offentliggjøring for allmennheten, skal listene ikke inneholde opplysninger ut-over:

• Navn • Kommune, poststed og loddtrekningskrets • Stilling og yrke • Eventuell klassifisering av særlig kyndighet

6.4 Underretning til de valgte

De valgte skal straks gis underretning, med kort informasjon om valgperioden, fritaksregler m m. Standardskjemaer for dette og en brosjyre om tjenestegjøring ved domstolen vil bli utarbeidet av Justisdepartementet.

6.5 Ajourføring av fortegnelsene i valgperioden

Ansvaret for ajourføring

Kommunens ansvar for ajourføringer i valgperioden følger av domstolloven §§ 81 og 83. Domstolloven § 81 lyder:

"Når noen som er innført i fortegnelsene dør, flytter fra kretsen eller på grunn av åndelige eller legemlige mangler varig er blitt ute av stand til å gjøre tjeneste, skal kommunens administrasjonssjef slette vedkommende.

Det samme gjelder dersom vedkommende mangler noen av valgbarhetsvilkårene etter § 65 eller er i stilling som er uforenlig med vervet. Det samme gjelder også dersom noen er blitt valgt i strid med § 66 a eller senere er blitt idømt frihetsstraff.

Er noen kommet i en stilling som fritar for valg etter § 67 nr. 1 til 4, kan vedkommende kreve å bli slettet fra fortegnelsen.

Et lagrettemedlem eller en meddommer, som har flyttet til en annen kommune i kretsen, overføres til fortegnelsen for denne kommune."

Domstolloven § 83 lyder:

"Alle endringer i fortegnelsen over lagrettemedlemmer og meddommere som foregår i tiden mellom valgene skal uten opphold innberettes til vedkommende domstoler."

Domstolenes ansvar følger bl a av domstolloven § 82 annet ledd, som lyder:

"Når retten finner, at noen med urette er innført i fortegnelsen, eller valgt med urette eller ikke slettet i tilfeller som nevnt i § 81 første, annet og tredje ledd, skal den av eget tiltak slette vedkommende fra fortegnelsen. Kommunen varsles om slettelsen."

Merknad:

Kommunens plikt til å slette vedkommende og innberette dette til domstolen, forutsetter at kommunen har kunnskap om slettelsesgrunnen. Departementet har erfart at praktiseringen av bestemmelsene er noe varierende. En rekke kommuner har tidligere uttrykt at kommunene har dårlige forutsetninger for å holde fortegnelsene ajour.

Departementet mener det normalt er tilstrekkelig at vedkommende lagrettemedlem eller meddommer selv pålegges å gi melding om forhold som er relevante, og at slik melding kan gis direkte til vedkommende domstol. Men dersom melding i stedet blir gitt til kommunen, eller kommunen på annen måte får opplysninger som medfører at vedkommende slettes, skal kommunen straks gi melding til domstolen(e), jf domstolloven § 83. Ved flytting til en annen kommune bør kommunen, i tillegg til domstolen, få melding fra vedkommende lagrettemedlem eller meddommer, av hensyn til eventuell overføring til fortegnelsen der (når kommunen ligger i samme krets), jf domstolloven § 81 fjerde ledd.

Er en person som står i fortegnelsen død eller på grunn av sykdom ute av stand til å gjøre tjeneste, er det tilstrekkelig at domstolen blir opplyst om dette av de pårørende i forbindelse med en innkalling, dersom de ikke har gitt beskjed om dette før. I den grad kommunen skulle få opplysning om dødsfall m v for et medlem, må den straks slette vedkommende og gi beskjed til domstolen. Avgjørelser om sletting tas av kommunens administrasjonssjef, som likevel kan delegere oppgaven.

Når domstolen har mottatt melding fra en person som står i fortegnelsene, eller fra pårørende, om forhold som gjør at domstolen av eget tiltak skal slette vedkommende, jf domstolloven § 82 annet ledd, skal kommunen få beskjed om slettingen. På den måten vil også kommunens fortegnelse være oppdatert. Dette er av betydning med tanke på eventuelt spørsmål om uttaking til en annen domstol (jf domstolloven § 88, og særutvalgenes tilknytning til både by- eller herredsrett og lagmannsrett) og til hjelp ved eventuelle gjenvalg. Tilsvarende bør domstolen, når den er blitt oppmerksom på at vedkommende er flyttet til en annen kommune i kretsen, gi melding til kommunen, for overføring til fortegnelsene i tilflyttingskommunen. Mindre endringer i personopplysninger, slik som flytting innen kommunen, endring av telefonnummer osv, er det imidlertid ikke forutsatt at domstolen regelmessig behøver formidle videre til kommunene. Men en ajourført fortegnelse bør sendes kommunen i forbindelse med neste valg, som nevnt under pkt 4.

Særlig om ajourføring av vandelsopplysninger

Etter domstolloven § 81 annet ledd skal en person som står oppført i fortegnelsene slettes dersom vedkommende er valgt i strid med § 66 a (idømt frihetsstraff i visse perioder før valget) eller er idømt frihetsstraff etter at han eller hun er valgt, jf foran under pkt 2.2. Dersom kommunen får kunnskap om slike tilfelle, skal kommunen slette vedkommende og gi melding til domstolen, jf domstolloven § 83.

Det forutsettes at de som står oppført i fortegnelsene, i forbindelse med uttaking til en sak for retten, selv opplyser om de er i en situasjon som utelukker tjenestegjøring. For å sikre at retten ikke settes med meddommere eller lagrettemedlemmer som er idømt frihetsstraff etter at de ble valgt, vil departementet likevel anmode kommunene om å jevnlig foreta rutinekontroller av vandelen til samtlige som er oppført i fortegnelsene (jf pkt 7 nedenfor), og underrette domstolene om eventuelle slettelser som følge av dette.

Etter omstendighetene kan domstolene også henvende seg til strafferegisteret eller politiet i forbindelse med uttaking til en sak, jf pkt 7 nedenfor.

For øvrig gjelder en særlig meldingsregel fra politiet til kommunen dersom noen er fradømt stemmerett i offentlige anliggender (jf påtaleinstruksen § 5-6). Dette bør i tilfelle meldes videre til domstolen, som da skal utelukke vedkommende fra trekking, jf domstolloven § 91.

6.6 Krav om fritak

Dersom en som står oppført i fortegnelsen vil kreve seg fritatt etter domstolloven § 81 tredje ledd, forutsettes det at det normalt er kommunen som skal ta stilling til dette. Det vil si kommunens administrasjonssjef, jf domstolloven § 81 første ledd. Oppgaven kan likevel delegeres. Kommer spørsmålet opp i forbindelse med uttaking til en sak, kan det etter omstendighetene være hensiktsmessig at domstolen avgjør spørsmålet, jf domstolloven § 82 annet ledd.

Krav om fritak etter domstolloven § 67 nr 4 (særlige grunner) krever en skjønnsmessig vurdering, hvor den som krever seg fritatt, må sannsynliggjøre relevante grunner. Vi viser til omtale av domstolloven § 67 nr 4 under pkt 3 ovenfor.

6.7 Klage

Kommunens avgjørelser om slettelser og fritak etc, kan påklages til den domstol fortegnelsen gjelder. Domstolloven § 82 første ledd lyder:

"Når noen mener, at han urettelig er innført eller ikke innført i fortegnelsene eller urettelig slettet eller nektet å bli slettet eller urettelig valgt, kan han klage til lagmannsretten, hvis det gjelder dens alminnelige utvalg av meddommere og lagrettemedlemmer, men ellers til den herreds- eller byrett, fortegnelsen gjelder. Avgjørelsen treffes ved kjennelse."

Merknad:

Kommunen skal gi opplysning om denne klageadgangen i forbindelse med vedtaket.

7. Særlig om vandelskontroll av lagrettemedlemmer og meddommere

7.1 Kontroll mot strafferegisteret i forbindelse med valget

Forespørsel til strafferegisteret sentralt og via politiet

Som nevnt foran under pkt 2.2, innebærer forbudet mot å velge personer som ikke oppfyller minimumskravene til vandel som nevnt i domstolloven § 66 a, at kommunen plikter å foreta en vandelskontroll.

Til hjelp for å klargjøre om kravene er oppfylt, kan kommunene be om opplysninger fra det Sentrale Straffe- og Poltiopplysningsregister (strafferegisteret). Dette skal gjøres i den utstrekning kommunen ikke på annen måte kan legge til grunn at vedkommende tilfredsstiller vandelskravene.

Når kommunen oversender fortegnelsen over de valgte til domstolene, jf domstolloven § 80 og pkt 6 nedenfor, skal kommunen samtidig opplyse om vandelskontroll er foretatt.

Hjemmel for innhenting av opplysninger fra strafferegisteret fremgår av Justisdepartementets forskrift 20. desember 1974 om strafferegistrering § 6 a, som lyder:

"Til bruk for valg og uttakelse av meddommere og lagrettemedlemmer, samt kontroll av disse (jf domstolloven §§ 66a, 76, 81, 82, 83 og 91 og straffeprosessloven § 468), kan kommunene, militære myndigheter og domstolene fremsette begjæring til Strafferegisteret om uttømmende opplysninger om navngitte personer.

Opplysningene gis som utskrift.

Opplysningene skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende og skal effektivt tilintetgjøres etter å ha vært benyttet til det oppgitte formål."

Forespørsel til strafferegisteret gjøres på følgende måte:

Større kommuner skal sende samlet forespørsel i maskinlesbar form ("datatape") etter spesifikasjonene nedenfor direkte til Politiets datatjeneste, Teknisk avdeling (adresse: se nedenfor). Forespørselen kan utarbeides av en datasentral. Forespørselen må fremsettes på denne måten av hensyn til arbeidskapasiteten ved registeret og politiet, og har den fordel at man får raskt svar.

Alle kommuner hvor det skal kontrolleres mer enn 60 navn skal benytte ovennevnte fremgangsmåte for samlete forespørsler.

Dersom kommunen må benytte en regional datasentral for produksjon av datatapen, vil det ofte være hensiktsmessig at datasentralen sender en felles tape for flere kommuner i regionen. Kommunene bør konferere om dette lokalt. Den ferdige tapen sendes Politiets datatjeneste, Teknisk avdeling, sammen med anmodning fra kommunen om opplysninger fra registeret, eventuelt en fellesanmodning. Etter at kontrollen er foretatt, vil Politiets datatjeneste sende opplysningene tilbake til rekvirenten (datasentralen), som videresender utskriftene til kommunen(e).

Mindre kommuner kan rette samlet forespørsel om vandelsopplysninger direkte til det lokale politidistrikt, som har direkte tilgang til strafferegisteret. Det samme gjelder for alle kommuner med hensyn til enkelthenvendelser, eller henvendelser om et mindre antall personer.

Taushetsplikt

Opplysningene fra strafferegisteret må ikke gjøres tilgjengelig for flere personer enn det som er nødvendig for at det etter vanlig saksbehandling skal kunne foretas valg av utvalgene.

Etter lov 11. juni 1971 nr 52 om strafferegistrering § 8, og § 20 i forskriften 20. desember 1974 om strafferegistrering, plikter enhver som får kjennskap til opplysninger fra strafferegisteret å bevare taushet overfor uvedkommende om de opplysninger han eller hun har fått kjennskap til. Dette gjelder altså også innad i kommunen.

Datasentralen må gjøres kjent med denne taushetsplikten.

Tilintetgjøring etter bruk

I strafferegistreringsforskriften § 6 a, er det bestemt at opplysninger fra strafferegisteret skal tilintetgjøres etter å ha vært benyttet til det oppgitte formål. Den ansvarlige for valgforberedelsene i administrasjonen skal kontrollere at dette er gjort. Tilintetgjøring skal skje ved makuleringsmaskin eller på annen effektiv måte.

7.2 Særlig om opplysninger fra politiet om etterforsking (siktelse)

Når det gjelder opplysning om vedkommende er under politietterforsking, vil de aktuelle personers egen opplysning i forbindelse med uttrekking eller oppnevning til en rettsak normalt være tilstrekkelig, jf rundskriv G-224/87. Dersom kommunen i forbindelse med valget finner grunn til å undersøke nærmere, kan forespørsel om vedkommende er siktet for straffbar handling rettes til politiet samtidig med forespørsel til strafferegisteret.

Departementet legger til grunn at politiets taushetsplikt i denne forbindelse ikke er til hinder for opplysning om siktelser, jf påtaleinstruksen § 3-3 nr 6.

7.3 Domstolens vandelskontroll ved trekking eller oppnevning

Vi viser til rundskriv G-224/87 for nærmere informasjon om domstolenes rolle ved vandelskontrollen. Dersom domstolen finner grunn til å konsultere strafferegisteret, kan henvendelser av mindre omfang rettes til det lokale politidistrikt. Forøvrig vises til pkt 7.2 ovenfor.

7.4 Spesifikasjon av forespørsel

Maskinlesbar forespørsel til strafferegisteret sendes til Politiets datatjeneste, Teknisk avdeling, etter følgende spesifikasjoner:

Listen må ligge på en 3.5" diskett med fil-formatet standard ASCII (ren tekst) og ha filnavnet KONTROLL. TXT.

KONTROLL. TXT må ha følgende struktur på listen:

XXXXXXYYYYYZZZZ (ETTERNAVN), (FORNAVN)

X: Felt 1-6 Fødselsdata
Y: Felt 7-11 Personnummer
Z: Felt 12-15 Myndighetsdistrikt/kommunenr.

Felt 16 etternavn, fornavn

Eksempel:
123456123459999 Normannsen, Kari
654321543210000 Normannsen, Ola Peder

Adresse:Politiets Datatjeneste, Teknisk avdelingPostboks 8031 Dep.0369 OSLOTelefon: 22 06 80 00

8. Om valg til jordskifteutvalget

For valg av jordskiftemeddommere gjelder domstollovens regler for valg av meddommere tilsvarende, jf lov 21. desember 1979 nr 77 om jordskifte o.a. § 8, se del II, pkt 1-7.

I henhold til jordskifteloven § 8 er lagrettemedlemmer og meddommere ikke fritatt for valg til jordskifteutvalget.

Forøvrig henvises til direktiver fra jordskiftemyndighetene om fastsetting av antall m m.

III

Valg av skjønnsmenn

1. Oppnevning til skjønnsmannsutvalgene

1.1 Innledning - skjønnsprosessloven § 14

Om oppnevning er det gitt bestemmelser i lov 1. juni 1917 nr 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker (skjønnsprosessloven)§ 14, som lyder:

"I hvert fylke skal det være et utvalg av skjønnsmenn som oppnevnes av fylkestinget etter forslag fra herreds- og byrettene og fra kommunestyrene. Utvalget skal ha så mange medlemmer fra hvert domssogn som departementet fastsetter. Ved fastsettingen av antallet tas hensyn til hvor mange skjønnssaker det vanligvis er i domssognet.

Ved oppnevningen skal det tas sikte på at utvalget får en allsidig sammensetning, og at de som oppnevnes har kyndighet på et eller flere områder som vanligvis berøres ved skjønn. Reglene i domstolsloven §§ 64 - 69 gjelder tilsvarende.

Fylkesrådmannen skal sende oppgave over alle skjønnsmenn i det fylkesvise utvalg til herreds- og byrettene og jordskifterettene i fylket og til vedkommende lagmannsrett. Oppgaven skal inneholde fullt navn, adresse, fødselsnummer, eventuell telefon til arbeidssted og privat, stilling og yrke, samt angivelse av hva vedkommende er særlig kyndig i."

Merknad:

Enkelte fylkesutvalg har bedt departementet vurdere en endring i skjønnsprosessloven med sikte på at fylkestinget ikke lenger skal velge skjønnsmenn. Dette vil bli vurdert nærmere i forbindelse med den gjennomgang av reglene for utvelging av lekdommere som vil bli foretatt på bakgrunn av Stortingets vedtak 13. april 1999 (se foran i innledningen).

Fylkestingets kompetanse til å oppnevne skjønnsmenn etter skjønnsprosessloven § 14 kan delegeres til fylkesutvalget. Kompetansen kan imidlertid ikke delegeres til kommunene.

Ved lov 6. desember 1991 nr 80 ble det inntatt en uttrykkelig bestemmelse i § 14 tredje ledd siste punktum om at fortegnelsen fylkesrådmannen skal sende herreds- og byrettene, skal inneholde de samme opplysninger om de valgte som en har bedt om i forbindelse med forslagene. Kravet om angivelse av hva vedkommende er særlig kyndig i, peker for det første på en mer generell inndeling innen utvalgene, dernest på vedkommendes særskilte kvalifika-sjoner dersom dette ikke fremgår tilstrekkelig av yrkesbetegnelsen. F eks kan opplysning om spesiell fagutdanning være nyttig.

1.2 Vilkår for å kunne velges

Om betingelsene for å være skjønnsmann vises til domstolloven §§ 65 - 69 som gjelder tilsvarende, og merknadene til disse bestemmelsene ovenfor under del II pkt 2. Selv om det i skjønnsprosessloven § 14 ikke er henvist til domstolloven § 76 om skikkethet mv (jf del II pkt 2.3), må dette få tilsvarende betydning for valget av skjønnsmenn.

Det understrekes at det skal tas sikte på en allsidig sammensetning av utvalget. Det må særlig påses at det i utvalget kommer med et tilstrekkelig antall personer med innsikt i bygningsvesen og i jord- og skogbruk. Domstolene er i sin virksomhet avhengig av erfarne og velkvalifiserte skjønnsmenn, og dette hensyn bør tillegges betydelig vekt ved valget.

1.3 Innledende behandling - domstolenes og kommunenes oppgaver

Oppgave over antall skjønnsmenn i de forskjellige fylker og domssogn følger som vedlegg 2 til dette rundskriv.

Herreds- og byretten må i god tid sende sitt forslag til fylkeskommunen, med gjenpart til kommunene i domssognet. Fordelingen av antall skjønnsmenn på den enkelte kommune i domssognet bestemmes etter folketallet i kommunene. Det har vært noe usikkerhet om domstolen selv skal utarbeide denne fordelingen. Departementet mener det mest praktiske er at fylkeskommunen, som i siste omgang er ansvarlig for valget, på forhånd fastsetter denne, og gir domstolene og kommunene meddelelse. (Som legges til grunn i den grad det ikke, etter forslag fra enkelte domstoler, har vært aktuelt med justeringer av antallet fra departementets side).

Kommunestyret bør avgi forslag om kandidater i god tid, slik at det igjen kan behandles av fylkestinget i henhold til de frister som gjelder, jf pkt 1.4.

Det samlete forslag bør inneholde ca 20 pst flere navn enn det antall som skal velges. Om ønskelig kan forslagene begrunnes. Det gjelder ellers ingen særskilte regler for uttakingen av kommunestyrene (det er intet til hinder for at dette skjer ved forholdsvalg dersom det kreves).

Fortegnelsene over skjønnsmenn skal inneholde opplysninger om de foreslåttes navn, adresse, fødselsnummer, yrke og stilling, eventuelt telefonnummer til arbeidsted og privat, samt angivelse av hva vedkommende er særlig kyndig i, i den grad dette ikke dekkes av yrkesbetegnelsen, jf pkt 1.1.

1.4 Fylkestingets oppnevning av utvalgene

Det er ikke særskilte frister for valg av skjønnsmenn i loven. Det mest hensiktsmessige vil være at valget foretas samtidig med valg av lagrettemedlemmer og meddommere, se del II, pkt 5. Valget vil i så fall foretas av det nye fylkestinget. Fylkesrådmannen bør sette frist overfor domstolene og kommunene for innberetning av forslagene.

Ved oppnevningen i fylkestinget henvises til de alminnelige saksbehandlings- og avstemmingsregler som gjelder for fylkestinget forøvrig.

Ellers bør det som er sagt i rundskrivet her gjelde så langt det passer.

2. Ajourføring og sletting i valgperioden - ny oppnevning

Dette er omhandlet i skjønnsprosessloven § 15, som lyder:

"Sletting av skjønnsmenn fra utvalget, jf § 14, foretas av fylkesrådmannen når en skjønnsmann flytter fra fylket eller for øvrig vilkårene for sletting foreligger etter reglene i domstolsloven § 81. Før avgjørelse treffes, skal vedkommende skjønnsmann så vidt mulig få høve til å uttale seg, og han skal om mulig gis meddelelse om resultatet. Reglene i domstolsloven § 82 om klage over urettelig føring m m i fortegnelsen, gjelder tilsvarende. Klagen går til lagmannsretten. Istedenfor en skjønnsmann som er slettet, oppnevner fylkesrådmannen en annen.

Beslutning om endringer i skjønnsmannsutvalget meddeles herreds- og byrettene og jordskifterettene i fylket og vedkommende lagmannsrett."

Merknad:

Av hensyn til at medlemmene av skjønnsmannsutvalget ofte kan være aktuelle for oppnevning ved flere domstoler, bør melding om adresseendringer og slettelsesgrunner fra vedkommende (eller fra pårørende) som regel gis direkte til fylkesrådmannen. Dersom vedkommende domstol har mottatt opplysning om flytting eller slettelsesgrunner, bør det straks videreformidles til fylkesrådmannen.

Fylkesrådmannen skal informere de som velges om at de skal gi melding om alle endringer av betydning.

3. Vandelskontroll

Om vandelskontroll for valg av skjønnsmenn gjelder de samme lovregler som for valg av meddommere. Vi viser derfor til del II pkt 7 ovenfor.

Det vil da være fylkeskommunen som bør foreta undersøkelse av foreslåtte kandidater eller valgte medlemmer av utvalget mot strafferegisteret.

Etter fullmakt

Jon Bech
ekspedisjonssjef

Ingmar Nestor Nilsen
avdelingsdirektør

Saksbehandler: Førstekonsulent Åshild Flatebakken.

Telefonhenvendelser: 22 24 54 01/11

Vedlegg 1

Oversikt over de særlige utvalg av fagkyndige meddommere for perioden 2000 - 2004

Departementet har for kommende periode fastsatt fordeling som angitt nedenfor. For de kommuner og domssogn hvor det er besluttet endringer, er det også gitt særskilt beskjed.

Østfold fylkeSarpsborg domssognSarpsborg kommune Industri: 15 Handel: 20 Regnskap, finans, skatt og avgift: 14 Sjøvesen: 20 Håndverk: 15 Bygningsvesen: 27 Rakkestad kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 2 Fredrikstad domssognFredrikstad kommune Industri: 18 Handel: 27 Regnskap, finans, skatt og avgift: 22 Sjøvesen: 44 Håndverk: 15 Bygningsvesen: 19 Hvaler kommune Sjøvesen: 3 Halden domssognHalden kommune Handel: 10 Regnskap, finans, skatt og avgift: 10 Sjøvesen: 10 Moss domssognMoss kommune Industri: 15 Handel: 10 Regnskap, finans, skatt og avgift: 10 Sjøvesen: 20 Håndverk: 15 Bygningsvesen: 15 Rygge kommune Industri: 6 Regnskap, finans, skatt og avgift: 4 Håndverk: 5 Råde kommune Industri: 4 Regnskap, finans, skatt og avgift: 2 Håndverk: 3 Bygningsvesen: 3 Våler kommune Håndverk: 2 Bygningsvesen: 2 Hobøl kommune Håndverk: 2 Bygningsvesen: 2 Heggen og Frøland domssognAskim kommune Industri: 4 Handel: 4 Eidsberg kommune Industri: 4 Handel: 4 OsloOslo kommune Handel: 125 Regnskap, finans, skatt og avgift: 70 Sjøvesen: 50 Industri: 75 Håndverk: 95 Bygningsvesen: 100 Akershus fylkeAsker og Bærum domssognAsker kommune Handel: 6 Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Sjøvesen: 4 Håndverk: 6 Bygningsvesen: 8 Bærum kommune Industri: 10 Handel: 14 Regnskap, finans, skatt og avgift: 15 Sjøvesen: 10 Håndverk: 14 Bygningsvesen: 28 Nedre Romerike domssognLørenskog kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 4 Bygningsvesen: 2 Nittedal kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 1 Bygningsvesen: 2 Rælingen kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 1 Bygningsvesen: 2 Skedsmo kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Bygningsvesen: 4 Indre Follo domssognSki kommune Handel: 2 Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Bygningsvesen: 3 Oppegård kommune Handel: 2 Regnskap, finans, skatt og avgift: 4 Bygningsvesen: 3 Enebakk kommune Bygningsvesen: 1 Ås kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 2 Ytre Follo domssognFrogn kommune Sjøvesen: 8 Hedmark fylkeHedmarken domssognHamar kommune Handel: 8 Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Bygningsvesen: 8 Oppland fylkeSør-Gudbrandsdal domssognLillehammer kommune Handel: 8 Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Toten domssognGjøvik kommune Handel: 8 Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Industri: 8 Bygningsvesen: 8 Østre Toten kommune Industri: 6 Bygningsvesen: 6 Vestre Toten kommune Industri: 6 Bygningsvesen: 6 Hadeland og Land domssognLunner kommune Bygningsvesen: 2 Gran kommune Bygningsvesen: 2 Jevnaker kommune Bygningsvesen: 2 Buskerud fylkeDrammen domssognDrammen kommune Industri: 17 Handel: 36 Regnskap, finans, skatt og avgift: 10 Sjøvesen: 15 Håndverk: 18 Bygningsvesen: 17 Lier kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 5 Sjøvesen: 2 Røyken kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 5 Sjøvesen: 2 Hurum kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 2 Sjøvesen: 2 Kongsberg domssognKongsberg kommune Handel: 10 Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Ringerike domssognRingerike kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 9 Bygningsvesen: 9 Hole kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 1 Bygningsvesen: 1 Vestfold fylkeHolmestrand domssognHolmestrand kommune Sjøvesen: 6 Svelvik kommune Sjøvesen: 6 Horten domssognBorre kommune Handel: 8 Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Sjøvesen: 8 Bygningsvesen: 8 Tønsberg domssognTønsberg kommune Handel: 15 Regnskap, finans, skatt og avgift: 14 Sjøvesen: 8 Håndverk: 8 Bygningsvesen: 8 Nøtterøy kommune Sjøvesen: 5 Regnskap, finans, skatt og avgift: 4 Håndverk: 2 Bygningsvesen: 4 Tjøme kommune Sjøvesen: 3 Stokke kommune Sjøvesen: 3 Håndverk: 2 Bygningsvesen: 2 Sandefjord domssognSandefjord kommune Handel: 9 Regnskap, finans, skatt og avgift: 10 Sjøvesen: 18 Bygningsvesen: 10 Larvik domssognLarvik kommune Handel: 12 Regnskap, finans, skatt og avgift: 10 Sjøvesen: 21 Håndverk: 8 Bygningsvesen: 10 Telemark fylkeSkien og Porsgrunn domssognSkien kommune Handel: 15 Regnskap, finans, skatt og avgift: 15 Sjøvesen: 10 Håndverk: 6 Bygningsvesen: 15 Bamble kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 2 Sjøvesen: 10 Bygningsvesen: 6 Porsgrunn kommune Handel: 12 Regnskap, finans, skatt og avgift: 12 Sjøvesen: 10 Håndverk: 6 Bygningsvesen: 12 Kragerø domssognKragerø kommune Handel: 10 Sjøvesen: 16 Nedre Telemark domssognBø kommune Handel og industri: 6 Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Bygningsvesen: 6 Seljord kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Bygningsvesen: 4 Nome kommune Handel og industri: 6 Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Bygningsvesen: 6 Sauherad kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Bygningsvesen: 4 Aust-Agder fylkeHolt domssognRisør kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Sjøvesen: 6 Bygningsvesen: 6 Tvedestrand kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Sjøvesen: 6 Bygningsvesen: 6 Gjerstad kommune Bygningsvesen: 2 Vegårshei kommune Bygningsvesen: 2 Nedenes domssognArendal kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 14 Sjøvesen: 28 Bygningsvesen: 32 Sand domssognGrimstad kommune Handel: 8 Regnskap, finans, skatt og avgift: 6 Sjøvesen: 8 Lillesand kommune Handel: 6 Regnskap, finans, skatt og avgift: 4 Sjøvesen: 6 Vest-Agder fylkeKristiansand domssognKristiansand kommune Industri: 30 Handel: 30 Regnskap, finans, skatt og avgift: 25 Sjøvesen: 20 Håndverk: 30 Bygningsvesen: 35 Søgne kommune Sjøvesen: 6 Mandal domssognMandal kommune Handel: 6 Regnskap, finans, skatt og avgift: 6 Sjøvesen: 6 Lyngdal domssognFarsund kommune Handel: 4 Regnskap, finans, skatt og avgift: 4 Sjøvesen: 10 Lyngdal kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 2 Flekkefjord domssognFlekkefjord kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 6 Sjøvesen: 6 Bygningsvesen: 6 Kvinesdal kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 2 Rogaland fylkeStavanger domssognStavanger kommune Industri: 28 Handel: 43 Regnskap, finans, skatt og avgift: 20 Sjøvesen: 31 Håndverk: 33 Bygningsvesen: 38 Haugesund domssognHaugesund kommune Handel: 15 Regnskap, finans, skatt og avgift: 12 Sjøvesen: 20 Håndverk: 8 Bygningsvesen: 10 Dalane domssognEigersund kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Sjøvesen: 8 Sandnes domssognSandnes kommune Handel: 8 Regnskap, finans, skatt og avgift: 10 Sjøvesen: 6 Ryfylke domssognRandaberg kommune Sjøvesen: 2 Kvitsøy kommune Sjøvesen: 2 Rennesøy kommune Sjøvesen: 2 Finnøy kommune Sjøvesen: 2 Sauda kommune Sjøvesen: 2 Suldal kommune Sjøvesen: 2 Hjelmeland kommune Sjøvesen: 2 Strand kommune Sjøvesen: 2 Frosand kommune Sjøvesen: 2 Jæren domssognSola kommune Industri: 4 Handel: 4 Sjøvesen: 6 Håndverk: 4 Bygningsvesen: 4 Klepp kommune Industri: 4 Handel: 4 Sjøvesen: 4 Håndverk: 4 Bygningsvesen: 4 Time kommune Industri: 4 Handel: 4 Sjøvesen: 2 Håndverk: 4 Bygningsvesen: 4 Hå kommune Industri: 4 Handel: 4 Sjøvesen: 4 Håndverk: 4 Bygningsvesen: 4 Karmsund domssognKarmøy kommune Handel: 6 Sjøvesen: 16 Bygningsvesen: 12 Hordaland fylkeBergen domssognBergen kommune Industri: 30 Handel: 60 Regnskap, finans, skatt og avgift: 40 Sjøvesen: 54 Håndverk: 30 Bygningsvesen: 40 Sunnhordland domssognStord kommune Sjøvesen: 14 Sogn og Fjordane fylkeSunnfjord domssognFørde kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 6 Flora kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 6 Sjøvesen: 8 Møre og Romsdal fylkeSøre Sunnmøre domssognHerøy kommune Sjøvesen: 6 Bygningsvesen: 6 Volda kommune Sjøvesen: 6 Bygningsvesen: 6 Ørsta kommune Sjøvesen: 6 Bygningsvesen: 6 Sande kommune Sjøvesen: 6 Sunnmøre domssognUlstein kommune Sjøvesen: 6 Bygningsvesen: 6 Hareid kommune Sjøvesen: 6 Bygningsvesen: 6 Ålesund kommune Handel: 20 Regnskap, finans, skatt og avgift: 12 Sjøvesen: 30 Industri: 6 Håndverk: 20 Bygningsvesen: 20 Sula kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 3 Nordmøre domssognKristiansund kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Sjøvesen: 15 Bygningsvesen: 15 Averøy kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 1 Sjøvesen: 3 Bygningsvesen: 3 Frei kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 1 Sjøvesen: 3 Bygningsvesen: 3 Sunndal kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 1 Bygningsvesen: 3 Surnadal kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 1 Bygningsvesen: 3 Tingvoll kommune Bygningsvesen: 2 Tustna kommune Bygningsvesen: 2 Smøla kommune Bygningsvesen: 2 Romsdal domssognMolde kommune Handel: 8 Regnskap, finans, skatt og avgift: 10 Sjøvesen: 8 Sør-Trøndelag fylkeTrondheim domssognTrondheim kommune Handel: 30 Regnskap, finans, skatt og avgift: 25 Sjøvesen: 30 Industri: 15 Håndverk: 15 Bygningsvesen: 35 Nord-Trøndelag fylkeStjør- og Verdal domssognMeråker kommune Bygningsvesen: 4 Stjørdal kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 4 Bygningsvesen: 12 Frosta kommune Bygningsvesen: 4 Leksvik kommune Bygningsvesen: 4 Levanger kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 4 Sjøvesen: 6 Bygningsvesen: 12 Verdal kommune Regnskap, finans, skatt og avgift: 3 Bygningsvesen: 10 Inderøy domssognSteinkjer kommune Handel: 12 Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Sjøvesen: 12 Håndverk: 12 Bygningsvesen: 12 Inderøy kommune Håndverk: 6 Bygningsvesen: 6 Verran kommune Sjøvesen: 6 Bygningsvesen: 4 Namdal domssognNamsos kommune Handel: 4 Regnskap, finans, skatt og avgift: 6 Sjøvesen: 6 Bygningsvesen: 4 Vikna kommune Sjøvesen: 4 Nordland fylkeOfoten domssognLødingen kommune Sjøvesen: 4 Narvik kommune Handel: 12 Regnskap, finans, skatt og avgift: 8 Sjøvesen: 12 Håndverk: 12 Bygningsvesen: 12 Brønnøy domssognBrønnøy kommune Sjøvesen: 8 Alstahaug domssognAlstahaug kommune Sjøvesen: 10 Rana domssognRana kommune Handel: 6 Sjøvesen: 6 Industri: 6 Lofoten domssognVågan kommune Sjøvesen: 12 Salten domssognBodø kommune Handel: 12 Regnskap, finans, skatt og avgift: 15 Sjøvesen: 30 Bygningsvesen: 20 Vesterålen domssognHadsel kommune Sjøvesen: 6 Sortland kommune Sjøvesen: 8 Troms fylkeNord-Troms domssognTromsø kommune Handel: 15 Regnskap, finans, skatt og avgift: 15 Sjøvesen: 20 Håndverk: 20 Bygningsvesen: 20 Balsfjord kommune Handel: 3 Regnskap, finans, skatt og avgift: 3 Sjøvesen: 2 Håndverk: 5 Bygningsvesen: 5 Karlsøy kommune Sjøvesen: 2 Håndverk: 3 Bygningsvesen: 3 Lyngen kommune Handel: 2 Regnskap, finans, skatt og avgift: 2 Sjøvesen: 2 Håndverk: 4 Bygningsvesen: 4 Kåfjord kommune Sjøvesen: 2 Håndverk: 3 Bygningsvesen: 3 Skjervøy kommune Handel: 2 Regnskap, finans, skatt og avgift: 2 Sjøvesen: 4 Håndverk: 4 Bygningsvesen: 4 Nordreisa kommune Handel: 3 Regnskap, finans, skatt og avgift: 3 Sjøvesen: 2 Håndverk: 5 Bygningsvesen: 5 Storfjord kommune Sjøvesen: 2 Håndverk: 2 Bygningsvesen: 2 Kvænangen kommune Sjøvesen: 2 Håndverk: 2 Bygningsvesen: 2 Trondenes domssognHarstad kommune Handel: 9 Regnskap, finans, skatt og avgift: 10 Sjøvesen: 12 Bygningsvesen: 8 Finnmark fylkeAlta domssognAlta kommune Håndverk: 4 Bygningsvesen: 4 Hammerfest domssognHammerfest kommune Handel: 6 Regnskap, finans, skatt og avgift: 6 Sjøvesen: 10 Bygningsvesen: 6 Nordkapp kommune Handel: 4 Sjøvesen: 4 Bygningsvesen: 4 Vardø domssognVardø kommune Sjøvesen: 12 Tana og Varanger domssognVadsø kommune Handel: 6 Regnskap, finans, skatt og avgift: 6 Sjøvesen: 6 Sør-Varanger kommune Sjøvesen: 4

Vedlegg 2

Oversikt over antall skjønnsmenn fra de forskjellige domssogn for perioden 2000 - 2004

Departementet har for kommende periode fastsatt fordeling som angitt nedenfor. For de fylker og domssogn hvor det er besluttet endringer, er det også gitt særskilt beskjed.

Oslo: 44
Østfold: Heggen og Frøland 34 Halden 22 Sarpsborg 49 Fredrikstad 34 Moss 44183
Akershus: Asker og Bærum 44 Ytre Follo 24 Indre Follo 26 Nedre Romerike 52 Nes 38 Eidsvoll 21205Hedmark: Hedmarken 56 Vinger og Odal 44 Solør 40 Sør-Østerdal 30 Nord-Østerdal 36206Oppland: Sør-Gudbrandsdal 40 Nord-Gudbrandsdal 22 Toten 30 Hadeland og Land 45 Valdres 30167Buskerud: Hallingdal 70 Eiker, Modum og Sigdal 24 Kongsberg 32 Ringerike 30 Drammen 64220Vestfold: Holmestrand 26 Horten 20 Tønsberg 40 Larvik 22 Sandefjord 26134Telemark: Kragerø 35 Skien og Porsgrunn 55 Nedre Telemark 60 Tinn og Heddal 32 Vest-Telemark 32214Aust-Agder: Holt 22 Nedenes 44 Sand 36 Kristiansand 12114Vest-Agder: Kristiansand 75 Mandal 62 Lyngdal 50 Flekkefjord 48235Rogaland: Dalane 31 Sandnes 42 Jæren 56 Ryfylke 63 Stavanger 19 Karmsund 63 Haugesund 30304Hordaland: Bergen 50 Hardanger 32 Sunnhordland 56 Midhordland 66 Nordhordland 44 Voss 30278Sogn og Fjordane: Indre Sogn 36 Ytre Sogn 32 Sunnfjord 65 Nordfjord 54187Møre og Romsdal: Søre Sunnmøre 52 Sunnmøre 100 Romsdal 68 Nordmøre 66286Sør-Trøndelag: Trondheim 39 Fosen 44 Orkdal 48 Gauldal 40 Midt-Trøndelag 34205Nord-Trøndelag: Stjør- og Verdal 66 Inderøy 33 Namdal 33132Nordland: Brønnøy 20 Alstahaug 33 Rana 28 Salten 58 Ofoten 46 Lofoten 20 Vesterålen 28233Troms: Ofoten 6 Trondenes 38 Nord-Troms 62 Senja 38144Finnmark: Alta 25 Hammerfest 20 Tana og Varanger 20 Vardø2085

Vedlegg 3

Adressater for rundskrivet

Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Domstolene (herunder forliksrådene) Samarbeidsutvalget for forliksråd og hovedstevnevitner i byene Kommunaldepartementet Kommunenes Sentralforbund Politiets Datatjeneste RIFT (Rettsvesenets IT- og fagtjeneste) Politimestrene

1 Slik forskrift er ikke gitt

Lagt inn 27. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen