G-75/99

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Retningslinjer for behandling av statsborgerskapssaker i medhold av statsborgerrettsloven §§ 1a og 2a

Rundskriv G- 75/99
Saksnr 95/06901 FJB1 GLB Dato: 23.09.99

Til:

Utlendingsdirektoratet Fylkesmennene Politimestrene Sjefen for Kriminalpolitisentralen Sjefen for Politiets overvŒkningstjeneste Utenriksdepartementet Den norske advokatforening Barne- og familiedepartementet Statens ungdoms- og adopsjonskontor Adopsjonsforum Verdens barn Inor Adopt Kommunene Sentralkontoret for folkeregistrering

Retningslinjer for behandling av statsborgerskapssaker i medhold av statsborgerrettsloven §§ 1a og 2a

1. Innledning

Det er 21.05.99 vedtatt to endringer i lov 8 desember 1950 nr 3 om norsk riksborgarrett (statsborgerloven). Endringene trer i kraft 01.10.1999.

Endringen består i at det er gitt to nye bestemmelser i statsborgerloven:

  • ny § 1a der det følger at utenlandsk barn under 12 år som adopteres av norsk borger, etter nærmere vilkår får automatisk norsk statsborgerskap ved adopsjonen, mens adoptivbarn mellom 12 og 18 år kan få norsk statsborgerskap ved melding, og
  • ny § 2a der det følger at barn født utenfor ekteskap med norsk far etter nærmere vilkår kan få norsk statsborgerskap etter sin far ved melding.

Teksten til bestemmelsene følger vedlagt.

Rundskriv G-28/99 av 11.03.1999 med tillegg G-44/99 av 26.05.1999 inneholder retningslinjer for erverv mv av norsk statsborgerskap etter lov 8 desember 1950 nr 3 om norsk riksborgarrett og lov 25 mai 1979 nr 19 om endringer i lov 8 desember 1950 nr 3 om norsk riksborgarrett. Disse gjelder fortsatt så langt de ikke er i strid med det som følger av rundskrivet her.

Det vises for øvrig til departementets høringsbrev 04.08.1999 der det blant annet foreslås nye endringer i statsborgerrettsloven § 1 og § 2a.

2. Til statsborgerrettsloven § 1a

2.1 Innledning

Før innføringen av ny § 1a i statsborgerrettsloven har adoptivforeldre måttet søke om norsk statsborgerskap for barnet i medhold av statsborgerrettsloven § 6 annet ledd. Dette er et brudd på prinsippet i adopsjonsloven om at adoptivbarn skal være likestilt med egenfødte barn, selv om norsk statsborgerskap i de fleste tilfeller har vært gitt uten problemer.

Etter statsborgerrettsloven § 1a får adoptivbarn under 12 år automatisk norsk statsborgerskap ved adopsjonen, jf bestemmelsens første ledd, mens adoptivbarn mellom 12 og 18 år kan få norsk statsborgerskap ved melding, jf bestemmelsens annet ledd, dersom vilkårene for øvrig er til stede.

Statsborgerskapet erverves automatisk etter § 1 a første ledd «ved adopsjonen», det vil si ved gjennomføringen av adopsjonen.

Statsborgerrettsloven § 1a får bare virkning for adopsjoner som gjennomføres etter at lovendringen har trådt i kraft.

2.1.1 Nærmere om når en adopsjon er gjennomført i tråd med statsborgerettsloven § 1a første ledd bokstav a og bokstav b:

En adopsjon kan gjennomføres etter reglene om innenlandsadopsjon, dvs ved bevilling fra departementet, jf adopsjonsloven § 1. Bevillingsmyndigheten er fra 1. desember 1999 delegert til statens ungdoms- og adopsjonskontor. Fram til det tidspunkt er myndighetene delegert til Fylkesmannen. Stebarnsadopsjoner, dvs der den ene ektefellen adopterer den annens barn, utgjør den største delen av innenlandsadopsjonene. Det gjennomføres også adopsjoner på grunnlag av samtykke fra de som har foreldreansvaret, og på grunnlag av samtykke fra fylkesnemnda for sosiale saker etter barnevernlovens regler. Bare i noen få tilfeller vil det forekomme innenlandsadopsjoner av barn uten norsk statsborgerskap.

Hovedtyngden av de adopsjoner som finner sted, er de såkalte utenlandsadopsjonene. Avhengig av hvilket land barnet kommer fra gjennomføres en utenlandsadopsjon enten ved domstolsbehandling eller administrativ avgjørelse i barnets opprinnelsesland, eller i Norge ved bevilling fra Statens ungdoms- og adopsjonskontor.

Personer som er bosatt i Norge og som ønsker å adoptere et barn fra utlandet, skal ha forhåndssamtykke fra norske myndigheter, jf adopsjonsloven § 16 e (fram til 1. desember 1999 er hjemmelen § 22.). Kompetansen til å utstede forhåndssamtykke er lagt til Statens ungdoms- og adopsjonskontor med Barne- og familiedepartementet som klageinstans.

Ved adopsjon gjennomført i utlandet, skal de utenlandske dokumentene sendes Statens ungdoms- og adopsjonskontor for kontroll og avmerking i adopsjonsregisteret. Adopsjonen anses imidlertid gjennomført når den er gitt og gyldig i vedkommende stat.

I de tilfellene der barnet kommer til Norge uten at det formelt er gjennomført adopsjon i utlandet, må adoptivsøkerne sende barnets utenlandske frigivelsesdokumenter til Statens ungdoms- og adopsjonskontor, som gir adopsjonsbevilling. Bevillingsmyndigheten er delegert fra Barne- og familiedepartementet i henhold til adopsjonsloven § 1.

Som følge av hensynet til kontroll og hensynet til sammenhengen mellom adopsjonsloven og statsborgerrettsloven, er erverv av statsborgerskap etter de nye reglene på grunnlag av utenlandsadopsjon gjort betinget av at norske myndigheter har samtykket i adopsjonen på forhånd. De nye reglene vil derfor ikke komme til anvendelse på adoptivbarn som adopteres i utlandet uten norske myndigheters forhåndsgodkjenning, selv om Statens ungdoms- og adopsjonskontor i etterhånd anerkjenner adopsjonen etter reglene i adopsjonsloven § 19.

2.2Til § 1a første ledd- Automatisk erverv av statsborgerskap:

Denne bestemmelsen gir adoptivbarn på nærmere bestemte vilkår automatisk norsk statsborgerskap ved gjennomføringen av adopsjonen.

Bestemmelsen gjelder både for adoptivbarn som blir adoptert etter reglene for innenlandsadopsjon, jf statsborgerrettsloven § 1a første ledd bokstav a, og for de som blir adoptert ved utenlandsadopsjon etter at norske myndigheter har gitt forhåndssamtykke til adopsjonen, jf statsborgerrettsloven § 1a første ledd bokstav b.

Det er et vilkår at barnet er under 12 år når adopsjonen blir gjennomført, og at minst en av en av foreldrene på samme tidspunkt er norsk statsborger. Det er etter adopsjonsloven ikke adgang for ugifte til å adoptere sammen. Loven er likevel ikke til hinder for at enslige kan adoptere barn. Dette innebærere at den enslige må være norsk statsborger for at barnet skal få norsk statsborgerskap etter denne bestemmelsen.

Om når en adopsjon er gjennomført, se punkt 2.1.1 ovenfor.

2.2.2 Innreise til Norge når barnet automatisk blir norsk statsborger ved gjennomføring av adopsjonen i barnets opprinnelsesland:

Det bør sikres at det ikke tar unødvendig lang tid før barnet får norsk pass i de tilfeller der barnet blir norsk statsborger mens det ennå befinner seg i utlandet («registreringssaker»). Det er imidlertid ingen mulighet for utstedelse av pass til barnet før foreldrene reiser til utlandet for å hente barnet. Så langt mulig bør foreldre som skal til utlandet for å gjennomføre en adopsjon, gjøres kjent med følgende:

Etter at de norske foreldrene har fått forhåndssamtykke til adopsjon fra norske myndigheter og før innreise for å hente barnet, bør de bringe på det rene hvilken norsk utenriksstasjon det vil være aktuelt å henvende seg til for å få utstedt pass til barnet mens de er i utlandet. Foreldrene bør også kontakte passmyndighetene på hjemstedet (politi/lensmannskontor) for å forberede disse på at det kan komme henvendelse fra den aktuelle utenriksstasjon for innhenting av passtillatelse. Også den aktuelle utenriksstasjon bør varsles på forhånd slik at utstedelse av pass til barnet kan forberedes. At mulige formelle problemer er avklart på forhånd vil kunne hindre at det blir unødig ventetid når foreldrene kommer med barnet til utenriksstasjonen for å få pass.

Barnet vil etter dette kunne få et ordinært norsk pass utstedt i utlandet, der gyldighetstiden vil avhenge av barnets alder på utstedelsestidspunktet. For barn under 5 år er gyldighetstiden 2 år. For barn mellom 5 og 10 år er gyldighetstiden 3 år og for barn mellom 10 og 16 år er gyldighetstiden 5 år.

2.3 Til § 1a annet ledd – Statsborgerskap ved melding

Barn som adopteres etter at de er fylt 12 år får ikke automatisk norsk statsborgerskap ved adopsjonen, men kan på nærmere bestemte vilkår få statsborgerskap ved melding.

2.3.1 Vilkårene for erverv av norsk statsborgerskap i medhold av statsborgerrettsloven § 1 a annet ledd er som følger:

1. Det er den eller de som har foreldreansvaret for barnet som kan inngi melding. Dersom flere har del i foreldreansvaret for barnet skal alle skriftlig samtykke i at melding gis.

2. Barnet må være under 18 år når meldingen avgis.

3. Barnet må ha vært mellom 12 og 18 år på tidspunktet for gjennomføring av adopsjonen.

4. Barnet skal skriftlig samtykke i at melding gis.

5. Adopsjonen må være gjennomført på en av måtene som nevnt i § 1a første ledd, dvs enten etter reglene for innenlandsadopsjon, eller ved utenlandsadopsjon etter at norske myndigheter har gitt forhåndssamtykke. Se rundskrivets punkt 2.1.1.

6. Minst en av adoptivforeldrene må være norsk statsborger på tidspunktet for gjennomføringen av adopsjonen.

Vedlagt meldingen må det følge dokumentasjon som viser at adopsjonen fyller vilkårene i statsborgerrettsloven § 1a første ledd bokstav a eller bokstav b. Er adopsjonen gjennomført i Norge skal adopsjonsbevillingen vedlegges. Er barnet adoptert ved bevilling i Norge etter reglene for utenlandsadopsjon, se punkt 2.1.1. femte avsnitt, må også forhåndssamtykke vedlegges. Er adopsjonen gjennomført i utlandet, må man legge ved forhåndssamtykke og bekreftelse fra Statens ungdoms- og adopsjonskontor på at adopsjonen er gitt og er gyldig i det aktuelle land. Bekreftelsen utstedes etter at Statens ungdoms- og adopsjonskontor har kontrollert dokumentene i forbindelse med registreringen i adopsjonsregisteret.

Det følger for øvrig av meldingsskjemaet hvilke vedlegg og dokumentasjon som kreves.

2.3.2 Fremgangsmåte ved innlevering av melding:

Departementet har ved kongelig resolusjon av 20.08.1999 fastsatt at meldingen skal gis til fylkesmannen for personer bosatt i Norge, og til nærmeste norske utenriksstasjon for personer bosatt i utlandet.

Meldingen skal være skriftlig. Det er utarbeidet et eget skjema GP-7099/2 som bør brukes ved avgivelse av meldingen. Dette skjemaet kan rekvireres fra Statens Trykksaksekspedisjon, telefaks 22 24 27 86 Meldingen anses likevel gyldig selv om den ikke er avgitt på dette skjema eller om samtlige opplysninger og attester ikke er til stede ved avgivelsen. Vedkommende bør imidlertid oppfordres til å fylle ut skjemaet og komplettere opplysningene og attestene. Det følger av meldingsskjemaet hvilken dokumentasjon og vedlegg som kreves.

Meldingen anses avgitt og den norske statsborgerrett ervervet på den dato meldingen er poststemplet eller er innlevert til vedkommende myndighet dersom vilkårene er oppfylt. Dato for poststempling eller mottakelse av meldingen og mottakende myndighet skal noteres på skjemaet av mottakende myndighet og underskrives.

Utenriksstasjonene sender meldingen til Utlendingsdirektoratet for avgjørelse.

Fylkesmannen kan avgjøre hvorvidt vilkårene for at barnet erverver norsk statsborgerrett er tilstede. Hvis så er tilfelle utferdiges statsborgerattest for barnet. Er de faktiske eller rettslige forhold tvilsomme skal saken sendes Utlendingsdirektoratet til avgjørelse.

Det kreves ikke at barnet skal løses fra sitt tidligere statsborgerskap, og utenlandske pass eller andre nasjonalitetsdokumenter skal ikke inndras. Vedkommende lands nærmeste representasjon skal imidlertid underrettes, og hjemmelen for ervervet bør opplyses.

Folkeregisteret og politiet skal underrettes om at barnet har ervervet norsk statsborgerskap.

3. Til statsborgerrettsloven § 2a

3.1 Innledning:

Barn med norsk mor får automatisk norsk statsborgerskap ved fødselen, mens barn med norsk far bare får automatisk norsk statsborgerskap dersom barnets foreldre er gift ved barnets fødsel, eller barnets foreldre gifter seg før barnet fyller 18 år og barnet fortsatt er ugift, jf statsborgerrettsloven §§ 1 og 2. Barn med norsk far, som ikke faller innenfor ovennevte situasjoner har måttet søke om å få norsk statsborgerskap etter sin far i medhold av statsborgerrettsloven § 6 annet ledd. Denne situasjonen endres med ikrafttredelsen av statsborgerrettsloven § 2a.

Erverv av norsk statsborgerskap etter far for barn født utenfor ekteskap i medhold av statsborgerrettsloven § 2a skjer imidlertid ikke automatisk ved barnets fødsel, men ved skriftlig melding fra barnets foresatte om at man ønsker at barnet skal bli norsk borger.

3.2 Vilkårene for erverv av norsk statsborgerskap i medhold av statsborgerrettsloven § 2a er som følger:

1. Det er den eller de som har foreldreansvaret for barnet som kan inngi melding. Dersom flere har del i foreldreansvaret for barnet skal alle skriftlig samtykke i at melding gis.

2. Barnet må være under 18 år når meldingen avgis.

3. Barn som har fylt 12 år skal skriftlig samtykke i at melding gis.

4. Barnet skal være født av foreldre som ikke er gift eller har vært gift. (Dersom barnet til tross for foreldrenes ekteskap ikke har blitt norsk borger etter sin far i medhold av statsborgerrettsloven § 1 eller § 2, fordi foreldrene ble skilt eller separert før barnet ble født, kan barnet søke om norsk statsborgerskap i medhold av statsborgerrettsloven § 6 annet ledd. Se for øvrig rundskriv G-44/99 og departementets høringsbrev av 04. 08.1999.).

5. Barnets far må ha vært norsk borger da barnet ble født. Om barnets far senere har endret sitt statsborgerskap er uten betydning. Dersom barnets far døde før barnet ble født, men hadde tatt på seg farskapet for barnet, eller farskapet senere har blitt fastsatt ved dom, er det avgjørende om faren var norsk borger da han døde.

6. Barnets far må ha tatt på seg farskapet for barnet i samvar med reglene i lov 8 april 1981 nr 7 om barn og foreldre § 4 eller farskapet skal være fastsatt ved dom. Dette vil være tilfellet dersom faren er registrert som barnets far i det norsk folkeregisteret.

3.2 Fremgangsmåte ved innlevering av melding:

Det vises til rundskrivets punkt 2.3.2 ovenfor. Det er i tillegg et krav at når melding om erverv av statsborgerskap etter § 2 a avgis, skal meldingen som hovedregel innleveres ved personlig fremmøte av den eller de som har foreldreansvar for barnet.

Siri Johnsen e.f. Trine H. Grythe
fung. ekspedisjonssjef underdirektør

Vedlegg

§ 1 a.

Barn som ikkje er fylt 12 år og som vert adoptert av norsk statsborgar, får ved adopsjonen norsk borgarrett såframt:

a) barnet vert adoptert ved løyve frå departementet, jf lov av 28. februar 1986 nr. 6 om adopsjon § 1, eller
b) barnet vert adoptert ved utenlandsk adopsjon og departementet har samtykka til adopsjonen på førehand, jf lov 28. februar 1986 om adposjon § 22.

Barn mellom 12 og 18 år som vert adoptert av norsk statsborgar på slik måte som nemnt i første ledd bokstav a eller b, får norsk borgarrett såframt den eller dei av adoptivforeldra som har foreldreansvaret gjev inn skriftleg melding til den tenestemakta som Kongen fastsett. Barnet må samtykke i at slik melding vert gjeve inn.

§ 2 a.

Barn under 18 år med foreldre som ikkje har vore gift med kvarandre, får norsk borgarrett etter faren såframt han har teke på seg farskapen i samsvar med reglane i lov av 8. april 1981 om barn og foreldre § 4 eller farskapen er fastsatt ved dom, og faren var norsk borgar då barnet vart fødd. Dersom faren døydde før barnet vart fødd, men hadde teke på seg farskapen, eller farskapen seinare vert fastsett ved dom, er det avgjerande om faren var norsk borgar då han døydde.

Det er eit vilkår at den eller dei som har foreldreansvaret for barnet gjev inn skriftleg melding til den tenestemakta Kongen fastsett. Barnet må samtykke i at slik melding vert gjeve inn dersom det har fylt 12 år.

Lagt inn 11. oktober 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen