G-93/99

Publisert under: Regjeringen Bondevik I

Utgiver: Justis- og politidepartementet

Endringer i forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25. januar 1963 nr. 9722 - Endring i forskrift fastsatt ved Kgl. res. av 25. januar 1963 med senere endringer del II nr. 17 om våpengebyrer

G-93/99
Jnr. 95/08596 PJ-F BAH/amr 10.12.1999

Politimestrene
Sjefene for politiets særorganer
Lensmennene

Endringer i forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25. januar 1963 nr. 9722 - Endring i forskrift fastsatt ved Kgl. res. av 25. januar 1963 med senere endringer del II nr. 17 om våpengebyrer (623)

Justisdepartementet har i dag foretatt følgende endringer i forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25. januar 1963 nr. 9722. Endringene er markert med kursiv.

1. Endringer i våpenforskriften på bakgrunn av endringene i våpenloven pr. 5. juni 1998

1.1. Med hjemmel i våpenloven § 7 fjerde ledd endres våpenforskriften Del I litra B punkt 2, 2 og 3 ledd til følgende ordlyd:

Det kan gis dispensasjon fra 18-årskravet for person som:

a) har vært aktivt medlem av skytterlag/ -klubb eller jegerforening i minst 6 mnd, og som har anbefaling fra skytterorganisasjonen,
b) har bestått jegerprøve.

Dispensasjon etter denne bestemmelse kan bare gis i de tilfelle våpenet kan oppbevares av verge eller en annen person som fyller de alminnelige krav til vandel og skikkethet.

Departementet bemerker:
Bestemmelsen er en presisering av våpenlovens § 7 fjerde ledd. Det krav som stilles til «verge eller annen person» er kun krav med hensyn til vandel og alminnelig skikkethet. Dette innebærer at det overfor disse ikke skal foretas noen vurdering av behov eller annen rimelig grunn.

1.2. Med hjemmel i våpenloven § 7 fjerde ledd endres Del VI litra A punkt 1, 1. og 2. ledd til følgende ordlyd:

Det kan gis dispensasjon fra 18-årskravet for person som:

a) har vært aktivt medlem av skytterlag/ -klubb eller jegerforening i minst 6 mnd, og som har anbefaling fra skytterorganisasjonen,
b) har bestått jegerprøve.

Dispensasjon etter denne bestemmelse kan bare gis i de tilfelle våpenet kan oppbevares av verge eller en annen person som fyller de alminnelige krav til vandel og skikkethet.

Første og annet ledd kommer også til anvendelse på luft- og fjærvåpen.

Departementet bemerker:
Det vises til de bemerkninger som er gjort under punkt 1.1.

1.3. Med hjemmel i våpenloven § 2, 2. ledd endres våpenforskriften ved nytt nest siste og siste ledd i Del I, litra B punkt 2 til følgende ordlyd :

Det er forbudt uten politiets tillatelse å eie eller inneha lyddemper til registreringspliktige våpen og glidestykket (sleiden/sluttstykket eller tilsvarende) til hel- og halvautomatiske pistoler. Denne bestemmelse gjelder ikke for lyddemper som er ervervet før 1. januar 2000 til lovlig ervervet salongrifle (cal. 22 lr).

Forskriftens krav om politiets samtykke til å eie eller inneha lyddemper og til å eie eller inneha glidestykket (sleiden/sluttstykket eller tilsvarende) til hel- og halvautomatiske pistoler der gjenstanden(e) er ervervet før 1. januar 2000, må være oppfylt innen 1. juni 2000.

Departementet bemerker:
Lyddempere faller ikke under betegnelse pipe, men regnes etter forskriftsendringen som våpendel som krever politiets tillatelse. Dette gjelder ikke lyddempere som er ervervet før 1. januar 2000 til lovlig ervervet salongrifle (cal. .22lr).

Lyddempere til andre typer våpen ervervet før 1. januar 2000, kan uten forutgående behovsvurdering registreres på våpeneierens våpenkort. Det samme gjelder glidestykket (sleiden) til hel- og halvautomatiske pistoler. Så langt det lar seg gjøre bør våpeninnehaver dokumentere at lyddemperen og/eller glidestykket er ervervet før 1. januar 2000. Dette må imidlertid sees i forhold til hvilken dokumentasjon som med rimelighet kan kreves . Det viktige her er at disse våpendelene blir registrert i henhold til de nye reglene.

Det skal ikke kreves gebyr for etterregistrering som må være foretatt innen 1. juni 2000.

Våpendelene skal registreres på våpenkortet til de(t) våpen de skal benyttes på. Besittelse av tidligere ervervet lyddempere til registreringspliktige våpen og glidestykker til hel- og halvautomatiske pistoler vil etter 1. juni 2000 være ulovlig uten politiets samtykke. Nyerverv krever politiets samtykke fra og med 1. januar 2000. Det må da på vanlig måte dokumenteres særskilt behov, jf. nedenfor.

På bakgrunn av nye pistolkonstruksjoner som har kommet på markedet, finner departementet det nødvendig at også glidestykket (sleiden) blir definert som våpendel og således undergitt våpenlovens tillatelsessystem. I de tilfelle rammestykket og sleiden har forskjellig våpennummer, forutsettes begge våpennummer ført opp på våpeninnehaverens våpenkort. I de tilfelle våpeninnehaver har flere sleider til samme rammestykke, forutsettes det at det av våpenkortet fremgår hvor mange sleider vedkommende våpeninnehaver har. Ekstra sleider inngår ikke i «antall våpen» iht. de nye reglene om oppbevaring, jf. punkt 1.7.

Behovsvurdering ved søknad om erverv av lyddemper:

Forskriften åpner for adgang til erverv av lyddemper etter politiets samtykke fordi det i gitte sammenhenger kan være behov for å kunne benytte lyddempere i forbindelse med lovlig skyting.

Etter det departementet erfarer har det imidlertid til nå ikke vært noe utstrakt behov for å påmontere lyddempere på våpen som skal benyttes til øvelses- og konkurranseskyting. Det samme gjelder som hovedregel også for våpen som skal benyttes til jakt, utover et visst behov for lyddemper på salongrifler i cal 22 long rifle til f.eks. kråkejakt og utryddelse av skadedyr. Hos de enkelte viltnemder kan det være et visst behov for lyddemper på grovere jaktvåpen i forbindelse med avliving av skadet vilt nær tettbebygd strøk. Organisert bruk av lyddemper til lovlig skyting, f.eks. på skytebaner, eller i andre lovlige sammenhenger nær bebyggelse vil selvfølgelig ha en positiv miljømessig betydning for omgivelsene. Dette gjelder spesielt der det dokumenteres at slik bruk av lyddemper allerede har vært benyttet. Det må ellers foretas en konkret vurdering av hver enkelt søknad.

1.4. Med hjemmel i hhv. våpenloven § 10 tredje og femte ledd, endres våpenforskriften Del I med tilføyelse av litra G med følgende ordlyd:

G. Tilbakekall av våpenkort

a Tilbakekall av våpenkort grunnet sykdom, alder e.l.
36)
Politiet kan tilbakekalle våpenkortet hvis det antas at innehaveren p.g.a. sykdom, alder eller lignende ikke lenger er i stand til å sørge for en sikker oppbevaring eller bruk av skytevåpenet.

b) Beslutning om midlertidig innlevering av våpen
37)
Når politiet beslutter midlertidig innlevering av våpen, våpendeler eller ammunisjon ved forhåndsvarsel om tilbakekall av våpenkort, jfr. våpenloven § 10 femte ledd, skal den midlertidige innlevering tidsbegrenses til 6 uker. Forlengelse av fristen kan bare skje dersom politiet før avgjørelse om tilbakekall av våpenkort kan treffes, må innhente ytterligere opplysninger som mottas så sent at fristen ikke kan overholdes.

Departementet bemerker:
Tilbakekall av våpenkort etter punkt 36 bør spesielt vurderes der eieren f.eks. kommer på syke-/pleiehjem, eller det på annen måte inntreffer slike endringer i livssituasjonen at det er grunn til å frykte at vedkommende ikke lenger har kontroll med oppbevaringen.

Justisdepartementet understreker at fristen vedrørende midlertidig innlevering av våpen iht. punkt 37 blir overholdt. Fristen kan bare forlenges der politiet f.eks. må innhente legeerklæringer og disse mottas så sent at fristen ikke kan overholdes.

1.5. Med hjemmel i våpenlovens § 6a endres våpenforskriften ved tilføyelse av nytt pkt 10 i våpenforskriften del II litra A, til følgende ordlyd:

10)Det er til sivilt bruk forbudt å eie eller inneha panserbrytende ammunisjon. Det samme gjelder ammunisjon med eksploderende prosjektilog brannprosjektil.

De resterende nr. 10 til og med nr. 19 under litra B Særbestemmelser om medlemmer av skytterlag, blir punkt nr. 11 til og med nr. 20.

1.6. Med hjemmel i våpenlovens § 6a endres våpenforskriften ved tilføyelse av nytt 8 ledd i våpenforskriften del V litra A pkt 1 til:

Det er til sivilt bruk forbudt å innføre panserbrytende ammunisjon. Det samme gjelder ammunisjon med eksploderende prosjektil og brannprosjektil.

Departementet bemerker:
Bestemmelsen har som formål å forby visse ammunisjonstyper som ikke synes å ha et legalt sivilt formål. Departementet vil i nytt samlerundskriv angi hvilke ammunisjonstyper som regnes som panserbrytende.

De resterende 8 ledd f.f. blir nye 9. ledd f.f.

1.7. Med hjemmel i våpenloven § 27 a første ledd endres våpenforskriften Del VI litra B «Privat oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon» til følgende ordlyd:

B. Privat oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon.

2)
a) Den som innehar skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon, plikter å oppbevare gjenstandene slik at uvedkommende ikke får adgang til dem. Eier og innehaver av skytevåpen plikter å påse at våpenet er tomt for ammunisjon under oppbevaring.

b) Overstiger antallet rifler og/eller hagler fire registreringspliktige våpen i husstanden, skal våpnene eller en vital del av våpnene oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemnd) eller i skap med et høyere sikkerhetsnivå jfr «Forsikringsselskapenes bestemmelser vedrørende prøving og godkjennelse av sikkerhetsskap (1985)». Med FG-godkjent sikkerhetsskap eller skap med høyere sikkerhetsnivå menes skap som er godkjent etter Norsk Standard NS 5089, INSTA 610 eller NS-EN 1143-1. Med vital del menes sluttstykke eller pipe. For våpen som lades ved at våpenet brekkes,regnes pipe,forskjefteeller kolbe med avtrekkermekanisme som vital del. I husstand med færre enn fire våpen må våpenet/våpnene eller en vital del av dette/disse oppbevares forsvarlig nedlåst.

Registreringspliktige pistoler, revolvere, hel- og halvautomatiske rifler, eller en vital del av våpnene, skal oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap eller i skap med høyere sikkerhetsnivå. Med vital del på pistol regnes våpenets rammestykke og sleide/sluttstykke. Med vital del på revolver regnes rammestykke og sylinder/tønne.

Oppbevares flere enn 25 registreringspliktige våpen, uansett type, i samme husstand, skal oppbevaringsstedet være beskyttet av FG-godkjent innbruddsalarmanlegg med overføring til døgnbemannet alarmstasjon som med egne vektere, eller med avtale med enkeltpersoner eller foretak, kan sikre at det blir foretatt utrykning ved alarm.

Krav om FG-godkjent våpenskap kan frafalles hvis våpnene oppbevares i eget våpenrom som er forhåndsgodkjent av politiet. For at våpenrommet kan godkjennes skal vegg, tak og gulv være laget av materialer med styrke mot gjennomtrengning som tilsvarer minst 20 cm murt Leca. Dør(er) skal være godkjent etter Norsk Standard NS3170, 1. utg. januar 1992, klasse 3 eller 4, eller senere utgave. Rommet skal være uten vindu. Politiet kan gi tillatelse til at ammunisjon kan oppbevares sammen med våpen i våpenrom.

Det er ikke tillatt å oppbevare registreringspliktige skytevåpen i ubebodd hytte, hus e.l. Eiers eller innehavers bolig regnes som bebodd også ved lengre fravær.

Ved midlertidig oppbevaring av våpen som medbringes i forbindelse med jakt eller konkurranse hvor det ikke er mulig å oppbevare våpenet/våpnene i hht. til ovennevnte regler, må våpenet oppbevares under forsvarlig tilsyn. Våpenet/våpnene kan midlertidig forlates uten tilsyn hvis en vital del medtas og oppbevares under tilsyn.

I jaktsesongen kan jaktvåpen oppbevares i ubebodd hytte, hus e.l. dersom våpnene oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap eller i skap med høyere sikkerhetsnivå.

c) Under transport skal skytevåpen være tomt for ammunisjon, og skytevåpen og ammunisjon skal være under tilsyn. Våpenet skal under transport være nedpakket i futteral, bag, veske, sekk o.l. Det er på offentlig sted ikke tillatt å transportere våpen i hylster o.l. som bæres på kroppen. Transporteres våpenet som reisegods eller postforsendelse, må en vital del fjernes eller våpenet sikres på annen måte slik at det ikke kan brukes. Medtas våpenet i motorvogn, skal det være anbrakt slik at det ikke er lett tilgjengelig. Våpenet kan da oppbevares udelt, dersom det er under forsvarlig tilsyn. Forlates motorvognen, skal en vital del tas ut og medbringes. Våpenets hoveddel og ammunisjon kan etterlates innlåst dersom det skjules på en forsvarlig måte. Denne bestemmelse gjelder ikke for Svalbard.

d) Uregistrerte hagler som er ervervet før 1. oktober 1990 regnes som «registreringspliktige våpen» og «skytevåpen» i punktene a - c.

e) Politiet kan gi særlige pålegg om oppbevaring av samling.

f) Det er i samme husstand uten politiets tillatelse ikke tillatt å oppbevare mer enn 10.000 patroner håndvåpenammunisjon eller 15.000 patroner håndvåpenammunisjon hvis minst 5.000 patroner er i cal. .22 long rifle/.22 short. Ammunisjonen skal oppbevares nedlåst i særskilt skap, skuff, eller tilsvarende låsbare innretninger, adskilt fra våpen.

I FG-godkjent sikkerhetsskap, eller i skap med høyere sikkerhetsnivå, kan det sammen med våpen oppbevares det antall patroner som er godkjent av skapprodusenten etter retningslinjer gitt av Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Hvis skapet ikke er særskilt godkjent for oppbevaring av ammunisjon, kan det ikke oppbevares mer enn 500 patroner i skapet.

Den som har politiets tillatelse til å oppbevare mer enn 10.000 patroner håndvåpenammunisjon, eventuelt mer enn 15.000 patroner håndvåpenammunisjon der minst 5.000 patroner er i cal. .22 long rifle/.22 short, plikter å varsle brannvesenet om hvor ammunisjonen er oppbevart samt følge eventuelle pålegg som brannvesenet gir om oppbevaringen.Tillatelse skal ikke gis før det er fremlagt bekreftelse på at brannvesenet er varslet og eventuelle pålegg fulgt opp.

Krutt og tennhetter skal oppbevares i hht. de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt i medhold av lov av 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer.

g) Ammunisjon skal ikke oppbevares i ubebodd hytte, hus e.l. I eiers eller innehavers bolig kan ammunisjon oppbevares som bestemt i pkt f, også ved lengre fravær.

h) I særlige tilfelle kan politimesteren dispensere fra bestemmelsene i pkt. 2 b, 5. ledd og pkt. 2 g om skytterlags/-klubbers, jegerforeningers og museers oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon. I de tilfellene det gis dispensasjon, skal våpnene eller en vital del av våpnene oppbevares i FG-godkjent sikkerhetsskap eller i skap med et høyere sikkerhetsnivå. Gis det dispensasjon for mer enn 10 registreringspliktige våpen, skal oppbevaringsstedet være beskyttet av FG-godkjent innbruddsalarmanlegg med overføring til døgnbemannet alarmstasjon som med egne vektere, eller med avtale med enkeltpersoner eller foretak, kan sikre at det blir foretatt utrykning ved alarm.

i) Ved kontroll av sivil oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon, jfr. våpenloven § 27 a annet ledd, skal politiets forhåndsvarsel være mottatt av innehaveren av våpenkortet minst 48 timer før kontrollen finner sted. Kontrollen skal skje på de(t) sted(er) som anvises av våpeneier som oppbevaringssted for våpen, våpendeler og ammunisjon. Mangler våpen eller våpendeler som står oppført på vedkommendes våpenkort, skal vedkommende avkreves en fyllestgjørende forklaring på hvor gjenstandene befinner seg, samt gis en kort frist til å fremlegge de aktuelle våpen/våpendeler for kontroll.

j) Forskriftenes krav til alarm og sikkerhetsskap, eller tilsvarende sikkerhetsnivå, må være oppfylt innen 1. september 2000.

3 Politiet kan, når særskilt grunn taler for det, bestemme at våpen, våpendeler eller ammunisjon, som befinner seg i et døds- eller konkursbo inntil videre skal oppbevares hos politiet eller den som politiet bestemmer.

Departementet bemerker:
Justisdepartementet understreker viktigheten av å motvirke at det ved innbrudd, tyverier etc. skjer lekkasjer av lovlig ervervede våpen til kriminelle miljøer. En rekke skyttere har i de senere år anskaffet våpenskap til oppbevaring av private våpen. Forsikrings-selskapenes Godkjennelsesnemnd (FG) har testet en rekke sikkerhetsskap, herunder sikkerhetsskap som har vært markedsført som «våpenskap», og godkjent flere skaptyper som har tilfredsstilt et visst sikkerhetsnivå. Departementet legger til grunn at den godkjenningsnorm som har blitt akseptert ved FG-godkjenningen tilfredsstiller det sikkerhetsnivå som med rimelighet kan stilles ved oppbevaring av private våpen. Departementet finner på denne bakgrunn ikke grunn til å etablere en parallell godkjenningsordning for de sikkerhetsskap (våpenskap) som kan benyttes til lovlig oppbevaring av private våpen.

Ammunisjon skal i utgangspunktet oppbevares under særskilt lås, adskilt fra våpen. Bruk av FG-godkjente sikkerhetsskap vil redusere faren for tyveri så meget at våpen og ammunisjon i så henseende kan oppbevares under samme lås. Imidlertid vil det være svært betenkelig av hensyn til eksplosjonsfaren ved eventuell brann å oppbevare ammunisjon i større mengder i et stålskap. Departementet har på denne bakgrunn kun akseptert at en mindre mengde ammunisjon kan oppbevares i FG-godkjente stålskap sammen med våpen. Da våpenskapene er forskjellige i så vel størrelse som utførelse vil det i en forskrift vanskelig kunne settes detaljerte regler for det antall patroner som det er forsvarlig å oppbevare i hver enkelt skaptype. Departementet legger imidlertid til grunn at det vil være forsvarlig å oppbevare et antall på inntil 500 patroner i alle godkjente skaptyper. Departementet legger videre til grunn at den foreslåtte ammunisjonsmengde på 500 patroner i all fall et stykke på vei vil dekke mange skytteres behov for oppbevaring av ammunisjon i FG-godkjente skap sammen med våpen.

Som det fremgår av forskriftene er det adgang til å oppbevare våpen i våpenrom som er forhåndsgodkjent av politiet. Politiet kan også gi tillatelse til at ammunisjon kan oppbevares sammen med våpen i samme rom. Departementet forutsetter at politiet innhenter brannvesenets uttalelse før en eventuell godkjenning av oppbevaring av ammunisjon i våpenrom.

Reglene gjelder kun privat oppbevaring, ikke oppbevaring hos våpenhandlere som er undergitt egne regler.

Departementet har på bakgrunn av våpenlovens forbud mot å bære våpen på offentlig sted uten aktverdig grunn, funnet grunn til å presisere at også lovlige våpen skal pakkes ned når de transporteres til og fra skytebane etc. Å bære våpen på kroppen i hylster e.l. mellom standplasser på skytebane/-feltområdet i forbindelse med stevner og lignende regnes ikke som transport etter disse bestemmelser.

Justisdepartementet understreker viktigheten av at politiet nøyer følger de regler som er gitt under bokstav i) om kontroll av privat oppbevaring av skytevåpen og ammunisjon.

2. Andre endringer i våpenforskriften

2.1. Med hjemmel i våpenloven § 6 a endres våpenforskriften del I litra A punkt 1 første ledd, til følgende ordlyd:

Det er forbudt å kjøpe eller på annen måte erverve eie eller inneha elektrosjokkvåpen, springkniver, batangakniver, stiletter, slåsshansker, batonger, karatepinner, kastestjerner, blåserør for utskyting av piler etc og spretterter.

2.2. Med hjemmel i våpenloven § 6 a, jfr. § 23 tredje ledd endres våpenforskriften del V litra A punkt 1 sjette ledd, til følgende ordlyd:

Det er forbudt å innføre elektrosjokkvåpen, springkniver, stiletter, batangakniver, slåsshansker, batonger, karatepinner, kastestjerner, blåserør for utskyting av piler etc og spretterter.

Departementet bemerker:
Da det fra flere hold har vært reist prinsipielle innvendinger mot at forskrift om forbud mot voldsprodukter blir innlemmet i våpenforskriften, har departementet fraveket høringsforslaget på dette punkt. De to forskriftene har noe forskjellig virkeområde. Departementet har derfor funnet det riktig bare å ta inn i våpenforskriften den kasuistiske oppregningen av de gjenstander som har vært omhandlet av forskrift om voldsprodukter og som kan likestilles med de gjenstander som fra tidligere er omfattet av våpenforskriften. Forskrift om voldsprodukter vil etter dette bestå, slik at den fortsatt regulerer andre typer voldsprodukter.

2.3. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd, endres våpenforskriften del I litra B pkt 2 ved tilføyelse av nytt 7. - 9. ledd med følgende ordlyd:

Tillatelse til å erverve skytevåpen som i hovedsak skal benyttes av andre enn eieren kan unntaksvis gis i de tilfelle den som skal benytte våpenet ikke selv kan erverve våpen pga. alder.

Vedkommende som skal benytte våpenet må:

a) tilfredsstille våpenlovens krav til vandel og personlige egenskaper,

b) kunne fremlegge dokumentasjon fra DFS (skyttersamlaget) eller Norges skiskytterforbund (NSSF) på at vedkommende deltar aktivt i konkurranser innenfor DFS eller NSSF og har behov for særskilt våpen for å kunne delta i konkurranser,

c) være fylt 12 år ikke være over 16 år.

Det kan etter denne bestemmelse bare gis ervervstillatelse på våpen som lovlig kan benyttes i konkurranser i regi av Det frivillige skyttervesen (DFS) eller Norges skiskytterforbund (NSSF). Tillatelsen gis som en midlertidig ervervstillatelse med maksimalt ett års varighet. Ved søknad om forlengelse av tillatelsen må det dokumenteres at vilkårene i pkt a - c fortsatt er til stede.

De nåværende 7. ledd f.f. blir tilsvarende 10. ledd f.f.

Departementet bemerker:
Endringen er gitt ut fra at både DFS og NSSF har en del rekruttering blant skyttere yngre enn 16 år. Formålet med endringen er derfor å imøtekomme ønske om erverv av skytevåpen som skal benyttes av slike yngre skyttere. Våpenet kan erverves av foreldre eller andre foresatte som fyller de alminnelige krav til vandel og skikkethet, samtidig som man legger til grunn behovet til den yngre skytteren.

2.4. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd, endres våpenforskriften del I litra B pkt. 5 til følgende ordlyd:

5) Tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen (våpendeler) til jakt kan gis til søker som er innført i Jegerregistret.

Departementet bemerker:
Endringen har sin bakgrunn i at tidligere ordlyd kunne oppfattes som uklar. Den nye ordlyden innebærer ingen realitetsendring.

Bestemmelsen er inntatt i forskriftene for å fastslå at personer som står innført i Jegerregisteret ikke trenger å dokumentere at vedkommende har tilgang til et jaktterreng for å kunne erverve jaktvåpen. Imidlertid skal det på vanlig måte foretas en behovsprøving hva angår type og antall våpen.

2.5. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd, endres våpenforskriften del 1 litra B nr. 7 første ledd til følgende ordlyd:

7) Tillatelse til erverv av skytevåpen til utryddelse av skadedyr og til jakt på sel kan bare gis til personer som kan dokumentere en våpenopplæring som politiet finner tilfredsstillende.

Justisdepartementet bemerker:
Det har tidligere ikke vært krav om verken jegerprøve eller annen våpenopplæring for å kunne erverve våpen etter denne bestemmelsen. Bestemmelsen har som formål å sikre at de som erverver slikt våpen har tilstrekkelige kunnskaper om våpenbehandling

2.6. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd, endres våpenforskriften del I litra B pkt 8 til følgende ordlyd:

8) Tillatelse til å erverve og inneha gevær eller hagle til instruksjons-, øvelses- eller konkurranseskyting kan gis til søker som godtgjør medlemsskap i skytterlag eller idrettslag med skyttergruppe tilsluttet en skytterorganisasjon godkjent av Justis- og politidepartementet. Søkerens skytterlag må ha og utøve program for skyting med den aktuelle våpentype. Programmet må være utarbeidet av skytterorganisasjonen.

Tillatelse til å erverve og inneha pistol eller revolver til øvelses- og konkurranseskyting kan gis til søker som godtgjør 6 måneders aktivt medlemskap i skytterlag/ -klubb tilsluttet en skytterorganisasjon godkjent av Justisdepartementet. Det gis bare tillatelse til å erverve og inneha slik pistol eller revolver som lovlig kan brukes innenfor de skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer. Søkerens skytterlag /klubb må ha skyting med det omsøkte våpen på sitt program.

For å kunne erverve og inneha våpen til øvelses- og konkurranseskyting må søkeren kunne fremlegge medlemskort fra lokal(t) skytterlag/-klubb samt startkort, startlisens eller medlemskort fra de(n) av Justisdepartementet godkjente skytterorganisasjon(er) som vedkommende har tilknytning til.

Det kan gis dispensasjon fra kravene i første, annet og tredje ledd dersom særlige grunner foreligger.

Departementet bemerker:
Tilføyelsen «å inneha» i denne bestemmelsen er en presisering slik at det benyttes samme formulering i forskriften som i loven.

Vedrørende kravet om dokumentasjon til aktivitet, ønsker departementet i første rekke at politiet følger opp personer som for første gang erverver pistol eller revolver etter 6 måneders aktivt medlemsskap i pistolklubb. Dersom slike blir passive ganske umiddelbart etter at våpenet er ervervet, bør våpenkortet vurderes tilbakekalt.

Det bør imidlertid aksepteres at skyttere som har vært aktive over lengere tid har perioder der de er mindre aktive, uten at våpenkortet skal tilbakekalles av den grunn. Når disse søker om ytterligere tillatelse til erverv av konkurransevåpen, bør begrepet «å inneha» først og fremst relateres til det våpen det søkes om, med mindre det foreligger særskilte omstendigheter som tilsier ny behovsvurdering av tidligere ervervede konkurransevåpen.

Etter våpenforskriften kan tillatelse til å erverve pistol eller revolver til øvelses- og konkurranseskyting bare gis til personer som godtgjør 6 måneders aktivt medlemskap i skytterlag tilsluttet en skytterorganisasjon godkjent av Justisdepartementet. Det gis bare tillatelse til å erverve slik pistol eller revolver som lovlig kan brukes innenfor de skyteprogrammer som vedkommende skytterorganisasjon administrerer. Søkerens skytterlag må ha skyting med det omsøkte våpen på sitt program.

Imidlertid har man brakt i erfaring at flere skytterklubber, for å spare utgifter til forbundstilknytninger, organiserer skytterklubbene på en slik måte at en del skyttere blir stående uten en reell forbundstilknytning i forhold til det program søkeren oppgir å skulle benytte våpenet til. En slik praksis, som innebærer at skyttere erverver og innehar våpen til tross at de ikke har tilknytning til et skytterforbund og kan delta i forbundets konkurranser, er i strid med de forutsetninger som våpenforskriften legger til grunn for å kunne erverve og inneha skytevåpen til øvelses- og konkurranseskyting. Forutsetningen om medlemskap gjelder ikke bare på ervervstidspunktet men også for å kunne inneha våpen til øvelses- og konkurranseskyting.

2.7. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd, endres våpenforskriften del I litra B, ved at det tilføyes et nytt punkt 10 med følgende ordlyd:

10)Tillatelse til erverv av skytevåpen til privat samling kan kun gis til medlemmer av Norsk Våpenhistorisk Selskap eller annen våpenhistorisk forening godkjent av Justisdepartementet.

Departementet bemerker:
Formålet med bestemmelsen er å forhindre at mindre seiøse samlere benytter godkjennelse som våpensamler til å erverve våpen de ikke på annen måte vil få kjøpt lovlig. Norsk Våpenhistorisk Selskap er foreløpig eneste godkjente våpenhistoriske forening.

2.8. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd, endres våpenforskriften Del I litra C pkt. 10, 1. ledd til følgende ordlyd:

Søknad fra fysisk person om tillatelse til å erverve og inneha skytevåpen (våpendeler) må skrives i 3 eksemplarer på fastsatt skjema som dateres og underskrives av søkeren - og om han er under 18 år - av verge.

2.9. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd, endres våpenforskriften del I litra C nr 10, 4. ledd til følgende ordlyd:

Den som søker om å få erverve mer enn ett skytevåpen av samme type må dokumentere behovet for dette.

Departementet bemerker:
På bakgrunn av kravet om behov for flere enn ett skytevåpen, er forskriften endret slik at det klart fremkommer at det stilles krav til dokumentasjon. Departementet forutsetter at skyttere som er så aktive at de f.eks. trenger flere våpen til trening og konkurranse må kunne dokumentere aktiviteten ved f.eks. å fremlegge resultatlister fra stevner.

2.10. Våpenforskriften del I litra C nr. 18 endres til å lyde:

Hver gang det gis tillatelse til erverv av skytevåpen (våpendeler) til en som ikke tidligere har våpenkort (se punkt 23), registreres følgende opplysninger i politiets våpenregister.

Våpenregisteret skal inneholde opplysning om:

a) søkerens fulle navn, fødselsdato og fødested, stilling eller yrke, og adresse, b) når tillatelsen er gitt, c) art, fabrikkmerke, modell, kaliber og serienummer for de våpen (våpendeler) som er tillatt ervervet, d) hva våpnene (våpendelene) skal brukes til, e) søkeren tidligere har fått våpenkort (nummer og utstedende myndighet).

Forlenges ervervstillatelsens gyldighet registreres opplysning om dette.

2.11. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd, endres våpenforskriften del I litra C nr 20, 2. ledd til følgende ordlyd:

Politiet registrerer deretter våpenets (våpendelenes) art, fabrikkmerke, modell, kaliber, og serienummer for de våpen (våpendeler) som er tillatt ervervet, og det utstedte våpenkorts nummer.

2.12. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd, endres våpenforskriften del I litra D pkt 22 første ledd til følgende ordlyd:

22) Medlem av skytterlag tilsluttet Det frivillige skyttervesen sender alle 3 eksemplarer av tillatelsen til erverv av gevær eller del av gevær (låsekasse eller pipe) til forhandler.

2.13. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd, endres våpenforskriften del I litra D pkt. 22 ved at nåværende 2 - 4 ledd oppheves og ved at underpunkt 2 og 5 gis følgende ordlyd:

2. Medlem av organisasjon tilsluttet Det frivillige skyttervesen kan, uten å måtte innhente tillatelse av politimesteren etter bestemmelsene i § 7 i våpenloven av 9. juni 1961, erverve geværpiper som nevnt i punkt 1 hos organisasjoner tilsluttet Det frivillige skyttervesen eller hos forhandler.

………………………………………….

………………………………………….

5. Medlem av organisasjon tilsluttet Det frivillige skyttervesen som ønsker å skaffe seg geværpiper etter bestemmelsen i punkt 2, må sende skriftlig bestilling til organisasjonen ellertilforhandler. Bestillingen må være datert og inneholde opplysning om antall, art og kaliber på de piper som bestilles.

Organisasjonen /forhandleren beholder bestillingen som vedlegg til den fortegnelse den skal føre etter punkt 3.

Forbudet mot distansesalg etter våpenforskriften del I litra B nest siste ledd gjelder ikke for løp som erverves etter denne bestemmelsen. Forsendelsen skal skje som rekommandert post.

Departementet bemerker:
Formålet med endringen er å åpne for en begrenset mulighet for medlemmer av DFS (Det frivillige skyttervesen) som bor langt fra forhandler/service-stasjoner å skifte geværpiper på en enklere måte enn i dag. Endringene har ellers sin bakgrunn i nye rutiner ved erverv av våpen til medlemmer av DFS etter innfasing av nytt våpen (Sauer 200 STR).

2.14. Med hjemmel i våpenloven § 31 første ledd endres våpenforskriften del I litra E nr. 23 første ledd og 24 første ledd, endres til følgende ordlyd:

23) Våpenkort til fysiske personer (individuelt våpenkort) utstedes på fastsatt formular som påføres nummer og dato og underskrives av politimesteren eller den han bemyndiger.

24) Våpenkort til juridiske (kollektivt våpenkort) utstedes på fastsatt formular som påføres nummer og dato og underskrives av politimesteren eller den han bemyndiger.

2.15. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd, endres våpenforskriften Del I litra F b. pkt. 29 siste ledd til følgende ordlyd:

Pistol eller revolver kan lånes ut eller overlates til andre etter denne bestemmelse når dette er nødvendig i forbindelse med tilvirkning, handel reparasjon eller kommisjonssalg via autorisert våpenhandler. Den som får våpnet overlatt må være fylt 21 år.

Departementet bemerker:
Utlån av pistol og revolver er regulert i våpenforskriftens Del I litra F a. pkt 30. Bestemmelsen om at utlån av pistol og revolver kan lånes ut til «annen virksomhet» har medført en del usikkerhet om hva som ligger i begrepet. Justisdepartementet har i rundskriv G-126/92 antatt at kommisjonssalg må omfattes av «annen virksomhet». For å skape klarere regler og unngå en del misforståelser med hva som ligger i begrepet «annen virksomhet» har departementet erstattet begrepet «annen virksomhet» med «kommisjonssalg via godkjent våpenforhandler».

2.16. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd, endres våpenforskriften Del I litra F b. pkt 30, 2. og 3. ledd til følgende ordlyd:

Utlån av revolver eller pistol (deler av slike våpen) kan bare foretas på skytebane til bruk der vedkommende dag. Utlån av pistol og revolver kan i forbindelse med deltakelse i regionale mesterskap og interskandinaviske regionale stevner og i nasjonale og internasjonale stevner (VM, EM, og NM) foretas for inntil 14 dager til personer med våpenkort for pistol eller revolver. Foregår stevnet/mesterskapet i utlandet, kan utlån skje for inntil 30 dager.

Pistol eller revolver kan også lånes ut eller overlates til andre enn organisasjonens medlemmer når det er nødvendig i forbindelse med tilvirkning, handel, reparasjon eller kommisjonssalg via autorisert våpenforhandler. Den som får våpenet overlatt etter dette og foregående ledd må være fylt 21 år.

Departementet bemerker:
Formålet med bestemmelsen er å åpne for en begrenset mulighet til utlån av pistol/revolver i forbindelse med større mesterskap. Det presiseres at denne ordningen kun gjelder klubbvåpen da forskriftsendringen er tatt inn i pkt 30 under del I F, litra b pkt. 30 «Utlån fra skytterlag mv.»

Når det gjelder formuleringen «annen virksomhet» som er endret til «kommisjonssalg via godkjent våpenforhandler», vises det til punkt 2.15 ovenfor.

2.17. Med hjemmel i våpenloven § 5 annet ledd endres våpenforskriften del I ved tilføyelse av et nytt litra H som gis følgende ordlyd:

H. Luft- og fjærvåpen

Det er forbudt uten politimesterens tillatelse å eie eller inneha luft- og fjærvåpen (herunder luftvåpen drevet med gass) som har en anslagsenergi på 10 joule eller mer målt på fire meter fra våpenets munning. For hel- og halvautomatiske luft- og fjærvåpen er våpenet registreringspliktig hvis det har en anslagsenergi på 3 joule eller mer målt på fire meter fra våpenets munning. Denne bestemmelse får ikke anvendelse på luft- og fjærvåpen som er ervervet før 1. januar 2000.

Tillatelse som nevnt i foregående ledd kan bare gis til den som fyller våpenlovens krav til vandel og personlige egenskaper. For øvrig må behovet for luft- og fjærvåpen ikke godtgjøres nærmere. Politimesteren kan gi dispensasjon fra 18-årskravet på de vilkår som fremgår av del I litra B punkt 2, 2. og 3. ledd.

Departementet bemerker:
Formålet er å ha kontroll med skikkethet og vandel for de som erverver kraftige luft- og fjærvåpen. Luft- og fjærvåpen (herunder luftvåpen drevet med gass) som har mindre enn 10 joule anslagsenergi målt på fire meter fra våpenets munning er registreringsfrie. Det samme gjelder hel- og halvautomatiske luft- og fjærvåpen som har mindre anslagsenergi enn 3 joule målt på fire meter fra våpenets munning. Disse kan erverves uten tillatelse, forutsatt at vedkommende oppfyller de krav til minstealder som er fastsatt i lovens &# 29, i utgangspunktet 18 år. Luft- og fjærvåpen som er ervervet før 1. januar 2000 er registreringsfrie selv om de har en anslagsenergi som overstigende de ovennevnte verdier.

2.18. Med hjemmel i våpenloven § 31 annet ledd endres våpenforskriften Del III litra D pkt 9, 6. ledd til følgende ordlyd:

Betaling av gebyr for bevilling må enten vedlegges søknaden eller betales innen 14 dager etter at bevilling er gitt.

2.19. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd endres våpenforskriften Del II litra A pkt 5. med tilføyelse av nytt tredje ledd med følgende ordlyd:

Reservebefal kan gis tillatelse til å erverve ammunisjon etter våpenlovens bestemmelser til skyting i sivil regi med utlevert mobiliseringsvåpen under forutsetning av at vedkommende fremlegger bekreftelse fra sin militære avdeling om utlevering av mobiliseringsvåpenet og om behovet for sivil ammunisjon. Vedkommende må fylle våpenlovens krav til den som skal erverve og inneha ammunisjon.

Departementet bemerker:
Formålet med bestemmelsen er å åpne for erverv av sivil ammunisjon til Forsvarets mobiliseringsvåpen. Reservebefal kan etter dette erverve ammunisjon etter våpenlovens bestemmelser til skyting i sivil regi med utlevert mobiliseringsvåpen under forutsetning av at vedkommende fremlegger bekreftelse fra sin militære avdeling om utlevering av mobiliseringsvåpenet og om behovet for sivil ammunisjon. Det forutsettes videre at vedkommende fyller våpenlovens øvrige krav til den som skal erverve og inneha ammunisjon. Denne ordningen gjelder kun befal, dvs personell med grad av sersjant eller høyere.

2.20. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd endres våpenforskriften Del II litra B pkt 10, 2. ledd til følgende ordlyd:

Medlemmet kan mot å vise fram medlemskort få levert rimelige mengder av slik ammunisjon hos skytterlaget til instruksjons-, øvelses- eller konkurranseskyting eller til jaktprøver eller jakt. Skytterlaget kan i forbindelse med arrangement av skyteprøver selge ammunisjon i rimelige mengder til personer som ikke er medlemmer av laget, men som står innført i jegerregisteret og som kan fremlegge våpenkort på det våpen det skal erverves ammunisjon til. Denne bestemmelse gjelder også jegerforening tilsluttet Norges jeger- og fiskerforbund.

Departementet bemerker:
Formålet med endringen er å gjøre det enklere for skytterlag å selge ammunisjon til andre enn medlemmer i forbindelse med arrangering av skyteprøver.

2.21. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd endres våpenforskriften Del III litra C pkt 5, 2. ledd til følgende ordlyd:

For dem som kun driver handel med haglgeværer og luft- og fjærvåpen, kreves ikke spesielle våpenfaglige kvalifikasjoner.

Departementet bemerker:
Endringen innebærer ingen realitetsendring.

2.22. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd endres våpenforskriften del III litra E punkt 22 første ledd endres til følgende ordlyd:

Den som har bevilling til å drive handel med ammunisjon plikter å føre en ammunisjonsprotokoll. Bevillingshaver plikter å oppbevare ammunisjonsprotokollen i minst 3 år.

Departementet bemerker:
Tilføyelsen er gjort fordi det tidligere ikke fremgikk hvor lenge protokollene skulle oppbevares.

2.23. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd endres våpenforskriften Del IV litra A pkt 1, 2. ledd til følgende ordlyd:

Det kreves bevilling som nevnt i første ledd for tilvirkning til salg også av:

a) apparater for slakting, signalpistoler og andre innretninger for signalgivning og for rednings- og harpungeværer (lovens § 5 punkt a),

b) låskasser og piper til våpen som nevnt i a (lovens § 5 punkt b).

Departementet bemerker:

Endringen innebærer ingen realitetsendring.

2.24. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd endres våpenforskriften del VI litra E pkt 9 til følgende ordlyd:

E Utgifter ved ombygning, kontroll, tilintetgjøring m.v.

9) Utgifter ved å få skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon tilintetgjort eller gjort ubrukbare betales av vedkommende eier eller innehaver. Det samme gjelderutgifter til ombygning av våpen etter pålegg fra politiet samtutgifter til politiets etterkontroll av våpensom har blitt byggetom. Den som ønsker å eie eller inneha skytevåpen eller drive handel med skytevåpen kan bli pålagt helt eller delvis å dekke Statens utgifter til kontroll av våpenet/våpentypen, herunder utgifter til kontroll av anslagsenergi for luft- og fjærvåpen og godkjennelse av halvautomatiske våpen til sivilt bruk.

Departementet bemerker:
Formålet med den tilføyelse er å ha en klar hjemmel til å kreve dekket politiets utgifter i forbindelse med ombygning og kontroll av skytevåpen, f.eks. når våpen skal omgjøres fra hel- til halvautomatisk.

2.25. Med hjemmel i våpenlovens § 31 første ledd endres våpenforskriften Del VI med tilføyelse av et nytt punkt F med følgende ordlyd:

F. Evaluering av forskriften

Bestemmelsene i denne forskrift skal evalueres hvert tredje år, første gang innen 31. desember 2002.

2.26. I våpenforskriften erstattes begrepene

  1. «skytterlag» med « skytterlag/-klubb»,
  2. «brannstyret» med « kommunestyret»,
  3. «politikammeret» med « politidistriktet» og
  4. «politikamrene» med « politidistriktene».

3. Ikrafttredelse

Endringene i våpenforskriften trer i kraft 1. januar 2000.

Vi gjør oppmerksom på at endringene i våpenforskriften Del 1 litra B punkt 2 nytt nest siste ledd om registreringsplikt på lyddempere til registreringspliktige skytevåpen og registreringsplikt på glidestykket til hel- og halvautomatiske pistoler har en egen ikrafttredelsesbestemmelse i Del 1 litra B punkt 2 nytt siste ledd for slike våpendeler som er ervervet før 1. januar 2000.

Videre har endringene i Del VI litra B «Privat oppbevaring av skytevåpen, våpendeler og ammunisjon» en egen ikrafttredelsesbestemmelse i litra j) for så vidt angår kravene til alarm og sikkerhetsskap eller tilsvarende sikkerhetsnivå.

Våpenforskriften, slik denne lyder etter endringene, følger som vedlegg til dette rundskriv.

4. Nye våpengebyrer fra 1. januar 2000

Det er ved Kgl. res. av 10. desember 1999 foretatt endring i punkt 17 i forskrift fastsatt ved Kgl. res. av 25. januar 1963 med senere endringer del II nr. 17 om ikrafttredelse av våpenloven. Punkt 17 lyder etter endringen:

I gebyr til statskassen betales (lovens § 31, annet ledd):

a) 15 ganger rettsgebyret for bevilling etter lovens § 16, til å drive handel med skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon.

b) 1 prosent av verdien - dog minst kr. 125 og maksimum seks ganger rettsgebyret for tillatelse etter lovens § 23 til ervervsmessig inn- og utførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon.

c) 1 prosent av verdien - dog minst kr. 125 og maksimum tre ganger rettsgebyret for tillatelse etter lovens § 23 til ikke-ervervsmessig inn- og utførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon.

d) ett rettsgebyr for tillatelse til erverv av skytevåpen (unntatt luft- og fjærvåpen), når vedkommende ikke innehar gyldig våpenkort for skytevåpen eller bare innehar våpenkort for luft- og fjærvåpen, deretter et halvt rettsgebyr pr. søknad.

e) et kvart rettsgebyr pr. søknad for tillatelse til erverv av luft- og fjærvåpen samt for søknad om våpendeler til alle typer registreringspliktige skytevåpen.

Nevnte gebyrer kan i særlige tilfeller nedsettes eller frafalles. Nærmere bestemmelser om dette gis av Utenriksdepartementet for så vidt gjelder ervervsmessig utførsel og ellers av Justisdepartementet.

Som det fremgår av dette skal det fortsatt betales ett gebyr pr. søknad, slik som i dag.

De nye våpengebyrene trer i kraft 1. januar 2000.

  • linkdoc012005-994016#docForskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon

Etter fullmakt

Magnar Aukrust
avdelingsdirektør

Steinar Talgø
underdirektør

Lagt inn 11. januar 2000 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen