Generaldebatten under FNs 59. generalforsamling

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Generaldebatten under FNs 59. generalforsamling

De Forente Nasjoners 59. ordinære generalforsamling ble på mange måter et mellomår. På den ene siden ble Høynivåpanelets (HLP) rapport og forberedelsene til toppmøtet i 2005 toneangivende for den løpende diskusjonen i plenum og i komiteene. På den annen side ble det klart at FNs erfaring i Irak og situasjonen i landet generelt fortsetter å prege organisasjonen. Det skal dog understrekes at det har vært en rekke viktige utviklingstrekk i dette mellomåret.

Fra norsk side er det grunn til tilfredshet over at prosessen frem mot toppmøtet i 2005 kom godt i gang gjennom vedtakelsen av resolusjonen om rammene for selve toppmøtet. Norge og Nicaragua bistod, etter oppfordring fra presidenten for den 59. generalforsamlingen, i framforhandlingen av resolusjonen.

Debatten om Sikkerhetsrådets rolle og arbeidsoppgaver spisset seg til under siste generalforsamling. Generaldebatten var et nesten unisont uttrykk for at sammensetningen bedre må reflektere dagens geografiske realiteter.

På utviklingssiden ble åpningen av årets generalforsamling preget av en serie høyprofilerte arrangementer. Størst blest fikk toppmøtet om sult og fattigdom, som ble arrangert av Brasils president Lula da Silva, sammen med presidentene i Frankrike og Chile og Spanias statsminister. Et annet møte som trakk mange statsledere, var Finlands og Tanzanias presidenters møte om den sosiale dimensjonen ved globalisering (den såkalte Somavia-rapporten). De to møtene satte fokus på behovet for nye politiske grep på globalt plan for å møte utfordringene ved globaliseringen. Begge arrangementene ble møtt med skepsis fra USA, som gjennom hele generalforsamlingen framhevet privat sektors avgjørende rolle, blant annet gjennom å vise til den såkalte Martin/Zedillo-rapporten ”Unleashing Entrepreneurship”.

Den britiske utenriksministeren innkalte til eget møte om Blairs Afrika-kommisjon. Like fullt var det ikke mange store saker fra utviklingssiden på dagsorden under selve generalforsamlingen. Det var en klart avventende holdning foran høstens toppmøte, når status skal gjøres opp med hensyn til å nå tusenårsmålene. Vedtaket av en resolusjon om FNs operasjonelle utviklingsaktiviteter (TCPR) var et unntak i denne sammenheng.

For FNs generalsekretær har det vært et vanskelig år, med beskyldninger og undersøkelser om korrupsjon i forbindelse med Olje-for-mat-programmet som et absolutt bunnpunkt. Saken sliter meget sterkt på FNs ledelse, særlig i forhold til USA, selv om en rekke statsledere, inklusive statsminister Bondevik, kom med støtte til Annan. Bombeaksjonen mot FNs hovedkvarter i Bagdad i august 2003 preger fortsatt organisasjonens virksomhet. Det har vært meget vanskelig å få medlemslandene til å stille til rådighet de nødvendige finansielle midler til sikkerhetstiltak.