Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

GI-03/2017 – behandling av asylsøknader fra afghanske søkere

1.      Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet viser til departementets alminnelige instruksjonsadgang samt lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven, utl.) § 76 annet ledd. Videre vises det til Utlendingsdirektoratets (UDI) praksisforeleggelse av 22. februar 2017 vedrørende praksis for vurderingen av asylsøknader fra søkere fra Afghanistan.

2.      Forslaget fra UDI

UDI foreslår en praksisendring som innebærer at UDI ved behandlingen av asylsøknader fra søkere fra Afghanistan ikke lenger vil vurdere beskyttelsesbehovet ut fra situasjonen i det distriktet søkeren kommer fra, men ut fra situasjonen i den provinsen søkeren kommer fra. Forslaget begrunnes i at det i dag ikke er mulig å fremskaffe tilstrekkelig informasjon om sikkerhetssituasjonen i de enkelte distriktene i Afghanistan.

3.      Departementets vurdering

Departementet tar til etterretning UDIs opplysning om at det p.t. ikke er mulig å innhente tilstrekkelig informasjon om sikkerhetssituasjonen i alle distrikter i Afghanistan. I en slik situasjon vil det kunne være uforsvarlig å vurdere søkeres beskyttelsesbehov ut fra hvilket distrikt vedkommende kommer fra. Departementet samtykker derfor til at UDI vurderer beskyttelsesbehovet opp mot sikkerhetssituasjonen i den provinsen søkeren kommer fra.

UDI fastholder i praksisforeleggelsen at det i dag ikke er noen provinser i Afghanistan som er så utrygge at enhver som kommer derfra automatisk kan sies å ha et beskyttelsesbehov. I følge UDI er imidlertid sikkerhetssituasjonen i enkelte provinser i Afghanistan «særlig alvorlig». Utsatte grupper – og da særlig barnefamilier og enslige, mindreårige asylsøkere – vil oftere enn andre søkere kunne anses å ha beskyttelsesbehov dersom sikkerhetssituasjonen i hjemprovinsen er «særlig alvorlig». Men selv om noen flere barnefamilier og enslige mindreårige vil være beskyttet mot retur til hjemstedet (hjemprovinsen) etter ny praksis, er det grunn til å tro at mange fortsatt etter en konkret og individuell vurdering vil kunne henvises til å ta opphold i et annet trygt område av Afghanistan (internflukt).

En justering av praksis som nevnt over vil være i tråd med de vurderinger som for tiden gjøres i det europeiske asylsamarbeidet EASO og vil ikke føre til at Norge får en mer liberal asylpraksis for Afghanistan enn andre sammenlignbare land.

4.      Instruks

Dersom det i vurderingen av asylsøknader etter utl. § 28 første ledd bokstav b fra søkere fra Afghanistan ikke er mulig å innhente tilstrekkelig informasjon om sikkerhetssituasjonen i det distriktet søkeren kommer fra, kan UDI vurdere beskyttelsesbehovet opp mot forholdene i provinsen søkeren kommer fra. Den rettslige terskelen for å oppnå beskyttelse etter utl. § 28 første ledd bokstav b endres ikke. Dersom UDI etter en konkret og individuell vurdering kommer til at søkeren er beskyttet mot retur til sin hjemprovins, skal UDI på vanlig måte vurdere om søkeren kan henvises til et annet trygt område i Afghanistan (internflukt).

5.      Ikrafttredelse

Instruksen trer i kraft straks.

Med hilsen

Nina E. D. Mørk e.f.
avdelingsdirektør                                                           
                                                                                   Heidi Bonvik
                                                                                   seniorrådgiver