GI-09/2015 Instruks om tolkning av utlendingsloven § 32 – overføring av barn og barnefamilier til Italia i henhold til Dublin III-forordningen

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Utlendingsdirektoratet

 

1.             INNLEDNING

Justis- og beredskapsdepartementet viser til lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 76 annet ledd, som innebærer at departementet kan gi Utlendingsdirektoratet (UDI) generelle instrukser om lovtolkning, skjønnsutøvelse og prioritering av saker.

Instruksen her gjelder anvendelsen av utlendingsloven § 32 første ledd bokstav b, jf. tredje ledd, i saker hvor Italia er ansvarlig for realitetsbehandlingen av søknader om beskyttelse fremlagt av barn eller familier med mindreårige barn. Instruksen innebærer at kravet som stilles i instruks GI-03/2015 om individuelle garantier fra Italia i slike overføringssaker, avskaffes. Endringen skyldes endrede forhold i Italia.

Instruksen her trer i kraft straks, og opphever samtidig instruks GI-03/2015 av 19. februar 2015.

2.             BAKGRUNN

UDI foreslo i brev 19. november 2014 å endre praksis i saker som gjaldt overføring av barn/barnefamilier til Italia i henhold til Dublin-regelverket, ved at det skulle innhentes individuelle garantier fra italienske myndigheter før overføring fant sted.

Forslaget innebar en oppfølgning av storkammeravgjørelsen av 4. november 2014 fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i saken Tarakhel mot Sveits. Her kom domstolen til at det ville innebære brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3 (forbud mot umenneskelig og nedverdigende behandling m.m.) dersom Sveits overførte en afghansk familie med seks mindreårige barn til Italia, uten først å innhente en individuell garanti fra italienske myndigheter om at familien ville kunne forbli samlet og at de ville bli tatt hånd om på en måte tilpasset barnas alder.

Domstolen begrunnet sin avgjørelse med at det på tidspunktet for domsavsigelsen var en risiko for at et betydelig antall asylsøkere som overføres til Italia, ikke ville få mottaksplass, eller ville få mottaksplass i overfylte mottak uten noe privatliv, eller under uverdige forhold, og at asylsøkende barn er en særlig sårbar gruppe.

Som følge av UDIs praksisforeleggelse og dommen fra EMD, ga Justis- og beredskapsdepartementet 19. februar 2015 en instruks til UDI om overføring av barn og barnefamilier til Italia i henhold til Dublin III-forordningen.[1] Instruksen påla UDI å sørge for at det ble innhentet garanti fra italienske myndigheter om at barnet/familien ville bli mottatt på en måte som var tilpasset barnet, og at familiens enhet ville bli opprettholdt, i tråd med avgjørelsen i saken Tarakhel mot Sveits. Instruksen gjaldt i alle saker om overføring av barn eller barnefamilier til Italia i henhold til ansvarskriteriene i Dublin III-forordningen og hvor barnet/familien skulle innkvarteres i mottak ved retur til Italia.

I tiden som har gått siden instruksen ble gitt, har forholdene i Italia endret seg til det bedre. På denne bakgrunn fremmet UDI 26. juni 2015 en ny praksisforeleggelse for departementet. I praksisforeleggelsen skriver UDI følgende:

«Som en følge av dommen fra EMD har italienske myndigheter sendt samtlige stater bundet av Dublin III-forordningen en garanti om at familier som overføres til Italia i henhold til Dublin-regelverket, vil bli holdt samlet, og plasseres på mottak tilpasset barnefamilier. I garantien mottatt i brev av 08.06.2015, følger en liste på mottak med til sammen 161 plasser som er reservert for barnefamilier som blir overført til Italia i medhold av Dublin III-forordningen. I henhold til informasjon mottatt fra ambassaden i Roma, og lederen for Dublinenheten i Italia på Dublin Contact Committee møte i Brussel den 24.06.15, vil listen over mottak og antall plasser bli regulert etter behov. Italienske myndigheter vil gjennom sitt «System for beskyttelse av asylsøkere og flyktninger» (SPRAR[2]) tilføye nye likeartede mottaksplasser.

Det fremkommer i garantien at mottakene vil ivareta de særlige oppfølgingsbehov barn har, gjennom individuelt og tilpasset botilbud. Det fremkommer videre at mottakene vil tilby «Italian language courses and job training». På bakgrunn av garantien og etablering av spesialtilpassede mottak, anser italienske myndigheter det ikke lenger som nødvendig å gi individuelle garantier i hver sak.

Forutsetningen i instruks GI-03/2015 om innhenting av konkret (individuell) garanti før overføring, er dermed ikke lenger gjennomførbar.»

3.             FORSLAGET FRA UDI

UDI anser italienske myndigheters garanti med informasjon om endret mottakssystem for barnefamilier som returneres i medhold av Dublin III-forordningen, som en vesentlig forbedring av mangler påpekt i Tarakhel-dommen. UDI fremholder at de faktiske forhold i Italia for barnefamilier som returneres i henhold til Dublin-regelverket, ikke lenger kan anses å være av den art og det alvor som omtales i dommen. Med den nye mottaksstrukturen anser UDI risikoen for at en barnefamilie returnert i henhold til Dublin-regelverket skal bli splittet eller få utilstrekkelig mottakstilbud, som kraftig redusert. UDI skriver videre i praksisforeleggelsen:

«Italienske myndigheters garanti på at alle barnefamilier vil bli holdt samlet, medfører [] at det ikke lenger er en uforsvarlig risiko for en splittelse av familien, jf. avsnitt 61 i dommen.

UDI anser videre kravet til informasjon på hvilket mottak familien skal overføres til, som oppfylt, gjennom italienske myndigheters liste på mottak som er reservert for barnefamilier, og garanti på at familier som overføres vil få plass på et av disse mottakene. Videre garanterer italienske myndigheter at mottakene er tilpasset barnefamilier, og at mottakene tilbyr spesifikk oppfølgning til barn. UDI viser for øvrig til at behov for ytterligere informasjon om mottakene eller oppfølging av overført barnefamilie, vil kunne oppfylles av UDI i samarbeid med ambassaden i Roma. Per dags dato ser UDI for seg at vår Liaisons officier i Roma vil kunne oppfylle dette behovet. Det vises også til at italienske myndigheter i garantien åpner opp for bruk av Liaisons officier der det er behov for ytterligere informasjon.

Forutsetningene for risikovurderingen er dermed vesentlig endret fra domstidspunktet til i dag.

Italienske myndigheters gjennomføring av tiltak for å øke kapasiteten og forbedring av mottakssystemet for barnefamilier, i tillegg til å sende garanti, anser UDI i dag at de faktiske forhold i Italia er av en slik art at de gir en adekvat beskyttelse mot risikoen for behandling i strid med EMK art. 3.

Det anses dermed ikke lenger som nødvendig å innhente ytterligere individuell garanti før overføring av barnefamilier i henhold til Tarakhel v Sveits. Manglende innhenting av individuell garanti anses ikke lenger som menneskerettighetsbrudd.»

4.             DEPARTEMENTETS VURDERING

Departementet slutter seg til UDIs vurdering om at det ikke lenger kan anses nødvendig å kreve individuelle garantier for overføring av barn og barnefamilier til Italia i henhold til Dublin-regelverket. Departementet opphever dermed instruks GI-03/2015. Dette er også i tråd med forutsetningene for instruksen, jf. at departementet presiserte i instruksen at den ville bli opphevet idet forholdene i Italia kommer opp på et akseptabelt minstenivå igjen.

Selv om forholdene i Italia har kommet opp på et nivå som ikke nødvendiggjør individuelle garantier mer, mener departementet at det fortsatt vil være hensiktsmessig å ha særlig oppmerksomhet rettet mot barn og barnefamilier som overføres til Italia. For å sikre at Norge ikke returnerer noen i strid med våre internasjonale forpliktelser, instruerer departementet herved om at UDI skal foreta en individuell og konkret vurdering av om det er forsikret at familien får plass på et mottak tilpasset barnefamilier, og at familiens enhet blir opprettholdt. Dette er også i tråd med UDIs anbefaling.

5.             INSTRUKS

Før barn eller familier med mindreårige barn overføres til Italia etter reglene fremsatt i Dublin III-forordningen, og barnet/familien skal bo på asylmottak ved ankomst i Italia, skal UDI foreta en individuell og konkret vurdering av om det er forsikret at familien får plass på et mottak tilpasset barnefamilier, og at familiens enhet blir opprettholdt. 

UDI skal vurdere om det er behov for innhenting av ytterligere informasjon om mottakstilbud, oppfølgning eller annet som anses nødvendig for å være forsikret om at familien ikke risikerer behandling i strid med EMK artikkel 3 etter overføring til Italia.

Med «familie» menes Dublin III-forordningens familiebegrep i artikkel 2 (g).

Når en familie som nevnt ovenfor også har en sønn eller datter som er over 18 år, og disse søker beskyttelse i Norge samtidig, skal UDI fravike ansvarskriteriene i Dublin III-forordningen for å bevare familiens enhet, dersom deler av familien får saken sin realitetsbehandlet i Norge under henvisning til dommen. UDI skal i disse tilfellene unnta barn over 18 år fra Dublin-behandling etter Dublin III-forordningen artikkel 17 (1).

 

Med hilsen

 

Nina E. D. Mørk e.f.
fung. ekspedisjonssjef

 

                                                                           Cecilie Fjelberg
                                                                           seniorrådgiver

 

Kopi:
Utlendingsnemnda
Politidirektoratet
Politiets utlendingsenhet
Arbeidsdepartementet
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Utenriksdepartementet



[1] GI-03/2015 Instruks om tolkning av utlendingsloven § 32 – overføring av barn og barnefamilier til Italia i henhold til Dublin III-forordningen.

[2] Sistema di protezione per richiedenti asilo e rifugiati.