Gjennomgang av studentsamskipnadsordningen - brev

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Utdannings- og forskningsdepartementet

Se vedlagte adresseliste

Deres ref

Vår ref

Dato

200405011-/TAS

04.07.05

GJENNOMGANG AV STUDENTSAMSKIPNADSORDNINGEN – OPPNEVNING AV EKSTERN ARBEIDSGRUPPE

1. Bakgrunn og formål

I NOU 2003:25 om ny lov om universiteter og høyskoler (Ryssdal-utvalget) ble det anbefalt å foreta en gjennomgang av studentsamskipnadsloven slik at denne ble sett i sammenheng med den nye loven om universiteter og høyskoler. Det ble videre foreslått at studentsamskipnadsloven bør endres, slik at det åpnes for at statlige institusjoner, på lik linje med private institusjoner, kan få unntak fra krav om tilknytning til en studentsamskipnad, dersom de på egen hånd kan gi et tilfredsstillende velferdstilbud. Dette for å gi statlige og private institusjoner samme frihet og handlingsrom.

Med basis i at Ryssdal-utvalget ikke hadde utredet eventuelle konsekvenser av å åpne for slik dispensasjon mente departementet at det er behov for en grundigere vurdering før man tar stilling til dette, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003-2004). Departementet mente også at spørsmålet bør sees i sammenheng med en bredere gjennomgang av loven om studentsamskipnader og hvordan studentvelferden ivaretas og er organisert i dag. Den senere tid har samskipnadsordningen vært i offentlig fokus blant annet i forhold til konkurransereglene i EØS-avtalen. Departementet uttrykte i lovproposisjonen at en gjennomgang av studentsamskipnadsloven må vurderes i forhold til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, og ses i sammenheng med en ny lov om universiteter og høyskoler. Departementet uttrykte videre at man vil involvere berørte parter i arbeidet, og at man tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om ordningen med studentsamskipnader. Stortinget støttet departementets tilråding ved behandlingen av Ot.prp. nr. 79, jf. Innst.O.nr. 48 (2004-2005).

Norsk høyere utdanning har gjennomgått store endringer de senere årene. Fra 1. august 2005 trer ny lov om universiteter og høyskoler i kraft, som siste element i de formelle endringer i tilknytning til Kvalitetsreformen.

I tillegg til forhold som utelukkende omhandler selve studentsamskipnadsloven, er det også grunn til å vurdere om de endringer norsk høyere utdanning har vært gjennom de siste årene, bør få konsekvenser for organisering av og innholdet i studentvelferden. Et annet aktuelt utviklingstrekk er at flere private høyskoler den senere tid er blitt tilknyttet en studentsamskipnad.

Dagens modell for organisering av studentvelferd gir stor lokal handlefrihet når det gjelder samarbeidsformer og ansvarsdeling mellom utdanningsinstitusjonene og samskipnadene. Det er ikke foretatt helhetlige vurderinger av hvordan forholdet fungerer ved de ulike studiestedene, og hva som kjennetegner et godt samarbeid.

Det blir også i enkelte sammenhenger stilt spørsmål ved om studentenes innflytelse er reell i dagens samskipnadsmodell.

Departementet har besluttet å oppnevne en ekstern arbeidsgruppe som skal utrede og evt. komme med forslag til endringer i forhold til ulike sider ved dagens modell for organisering av studentvelferden.

Målsetning med gjennomgangen er å utrede og foreslå de endringer som er nødvendige for at studentsamskipnadsordningen på best mulig måte skal kunne ivareta det velferdsbehov dagens studenter i høyere utdanning har. I ”best mulig måte” ligger det også at de ressurser som settes av til formålet skal utnyttes mest mulig effektivt. Det er også ønskelig at lovverket blir sett i sammenheng med den nye loven om universiteter og høyskoler slik at man får et godt og brukervennlig formelt rammeverk.

I det følgende gis en kort gjennomgang av dagens ordning, presentasjon av arbeidsgruppens mandat og sammensetning, samt enkelte praktiske opplysninger knyttet til gruppens arbeid.

2. Dagens ordning

Det følger både av universitets- og høyskoleloven og privathøyskoleloven at styret ved utdanningsinstitusjonen har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø og at de, i samarbeid med studentsamskipnadene, skal legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.

Etter studentsamskipnadsloven skal både statlige og private universiteter og høyskoler være tilknyttet en studentsamskipnad, men private høyskoler kan få unntak fra kravet om tilknytning til studentsamskipnad dersom de har annen tilfredsstillende velferdsorganisering. Ved private høyskoler med slikt unntak har styret ansvar for studentvelferden alene.

Viktige elementer i studentsamskipnadsordningen er at utdanningsinstitusjon og studentsamskipnad skal samarbeide om studentenes velferd. Utdanningsinstitusjonen skal være representert i samskipnadens styre.

Samskipnadene mottar ulike statlige tilskudd, blant annet ved overføringer fra semesteravgift, tilskudd til boligbygging, velferd, studentbarnehager og tilskudd fra vertskommunene. Videre skal utdanningsinstitusjonen etter samskipnadsloven stille lokaler til rådighet for samskipnadens virksomhet.

Begrepet ”studentvelferd” har ingen klar definisjon, men må forstås som det særskilte, tilrettelagte velferdstilbud studentene har behov for i kraft av sin livssituasjon, og som de ikke får dekket av de ordinære velferdsordningene. Studentvelferden skal understøtte de mål som er satt for høyere utdanning – et kvalitativt godt utdanningstilbud, at studenten skal lykkes og gjennomføre studiene, at alle skal ha lik mulighet til utdanning, etc.

Studentene kan velge å ha avgjørende innflytelse i samskipnadens styre, og innholdet i studentvelferdsbegrepet fastsettes i stor grad lokalt. Studentsamskipnadene er underlagt departementets tilsyn.

Ordningen gir stor lokal handlefrihet når det gjelder samarbeidsformer og ansvarsdeling mellom utdanningsinstitusjonene og samskipnadene. Ordningen innebærer også stor frihet for studentsamskipnadene til å fastsette det nærmere innholdet i studentenes velferdsbehov og til å bestemme hvilke tjenester som skal tilbys for å bedre velferden. Innretningen på tilskuddordninger til studentsamskipnadene, konkurranse- og statstøtteregler og annet regelverk setter imidlertid rammer for hvilke tjenester studentsamskipnadene kan tilby.

Noen aktuelle dokumenter knyttet til studentsamskipnadsordningen er vedlagt.

3. Arbeidsgruppens mandat

Arbeidsgruppen skal gi en vurdering av, og eventuelt foreslå nødvendige endringer i forhold til dagens ordning på følgende områder

  • Samarbeidet mellom studentsamskipnad og utdanningsinstitusjonen
    • Hvordan fungerer den lovbestemte ansvarsdelingen mellom studentsamskipnad og utdanningsinstitusjon
    • Hvordan bør institusjonenes ansvar for finansiering av studentvelferden (fri stasjon m.m.) reguleres
    • Hvordan bør ansvaret for studentvelferden reguleres der flere institusjoner, statlige og private, er tilknyttet en felles studentsamskipnad
    • Hvilken rolle spiller studentvelferd for institusjonens strategiske arbeid – fokus på kvalitet, rekruttering av studenter etc., og hvordan bør institusjonens innflytelse på organiseringen av studentvelferden reguleres
  • Styring og ledelse av studentsamskipnaden
    • Hva bør være de overordnede prinsippene for styringen (brukerorientert, strategisk, langsiktig, effektiv drift, forsvarlig etc.)
    • Bør styresammensetningen endres, f.eks. ved krav om eksterne representanter
    • Hvordan sikre at studentenes innflytelse over samskipnaden blir reell, og at det er en balanse mellom studentenes innflytelse og studentenes ansvar for samskipnaden
  • Rammene for studentsamskipnaders virksomhet
    • Hvilke rammer bør oppstilles for studentsamskipnaders virksomhet
    • Hvilke kriterier bør ligge til grunn for tildeling av statstilskudd
  • Samskipnadsstrukturen (antall samskipnader)på nasjonalt plan
    • Er dagens samskipnadsstruktur hensiktsmessig i forhold til formålet
    • Hvilke utfordringer oppstår der flere utdanningsinstitusjoner er tilknyttet samme samskipnad
    • Hvilke gevinster og/eller ulemper vil sammenslåing til færre, eller oppretting av nye studentsamskipnader gi
    • Evt. konkrete forslag til endringer i dagens samskipnadsstruktur
    • Bør det åpnes for at statlige institusjoner, på lik linje med private institusjoner, kan få unntak fra krav om tilknytning til samskipnad
  • Departementets kontroll med studentsamskipnadenes virksomhet
    • Hvordan ivareta statens tilsynsansvar, og behov for å sikre at midler til studentvelferd brukes etter sitt formål, samtidig som behovet for lokalt handlingsrom ivaretas
  • Evt. andre forhold arbeidsgruppen mener bør belyses

Arbeidsgruppen skal gi en beskrivelse av de endringer en ser behov for i forhold til målsetningen om en best mulig studentvelferd der midlene utnyttes effektivt.

Endringene skal utformes konkret i form av forslag til endringer i lov, forskrift, rundskriv, tilskuddsordninger etc. I tillegg til de enkelte endringsforslagene, skal det også gis en samlet vurdering av om behovet for endringer taler for at det settes i verk en bredere gjennomgang som også skal omfatte andre organisasjonsformer enn studentsamskipnad.

Det skal utredes økonomiske og administrative konsekvenser av de forslag som blir fremmet. Forslagene skal ligge innenfor dagens økonomiske ramme.

Annen utredning

Departementet vil, parallelt med arbeidet i arbeidsgruppen og i samråd med gruppen, innhente vurderinger fra juridisk/økonomisk ekspertise i forhold til hvilke elementer i studentsamskipnadsordningen, herunder aktuelle tilskuddsordninger, som fordrer særskilt vurdering i forhold til konkurranse- og statsstøttereglene. Utredningen vil bli oversendt arbeidsgruppen som grunnlagsmateriale for arbeidet.

4. Arbeidsgruppens sammensetning

Leder:
ass.universitetsdirektør Inger Stray Lien, Oslo

Medlemmer:
student Tormund Skinnarmo, Oslo
student Maria-Karine Aasen-Svensrud, Stavanger
studentsamskipnadsdirektør Benjamin Schei, Tromsø
seniorrådgiver Tone Ibenholt, Oslo
prosjektleder Lars Magnussen, Trondheim
post.dok. Bent Sofus Tranøy, Eiksmarka
lærer Eivind Kildal, Godvik
økonomidirektør Mai Liss Paulsen, Bodø

6. Praktiske opplysninger

Det innkalles med dette til første møte i arbeidsgruppen, tirsdag 16. august 2005 kl. 10.00-15.00, i UFDs lokaler i Akersg. 44 (blokk Y). Under første møte vil gruppen få presentert aktuelle problemstillinger samt diskutere sitt mandat.

Tentativ møteplan er deretter 1. sept., 8. sept., ett møte i perioden
22.-28. sept. og ett/to møte i perioden 12.-29.okt.

Universitets- og høyskoleavdelingen vil være sekretariat for gruppen. Meld fra om du kommer på første møte til Inger Slottet, iss@ufd.dep.no,
tlf. 22 24 77 51 eller Tonje Areng Skaara, tas@ufd.dep.no, tlf. 22 24 76 99.

Nødvendige reise- og oppholdsutgifter for deltakerne vil bli dekket.

Arbeidsgruppen skal levere sin vurdering innen 31. oktober 2005.

Med hilsen

Anders Trodal (e.f.)
fung. ekspedisjonssjef

Tonje Areng Skaara
rådgiver