Høring - Adgang til det norske arbeidsmarkedet for kroatiske arbeidstakere

Resultat: Prop. 44 S (2013-2014) | Innst. 152 S (2013-2014)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.03.2013

Vår ref.: 13/315

 

  1. Innledning

Det er ventet at Kroatia blir medlem av EU 1. juli 2013. Endelig tiltredelse avhenger av at Kroatia oppfyller noen utestående krav fra EU-kommisjonen. Det er ønskelig at Kroatia blir medlem av EØS samtidig som landet blir medlem av EU.

 

Når Kroatia blir medlem, har medlemslandene mulighet for å innføre overgangsordninger for kroatiske arbeidstakeres adgang til de nasjonale arbeidsmarkedene for en periode på 2+3+2 år etter tilsvarende retningslinjer som ved utvidelsene av EU/EØS i 2004 og 2007. Norge hadde overgangsordninger for alle landene som ble medlem av EØS ved disse utvidelsene. Disse ordningene er nå opphevet. Regjeringen skal nå beslutte om Norge skal innføre en overgangsordning for kroatiske arbeidstakere.

 

  1. Overgangsordning

En overgangsordning er et unntak fra retten til fri bevegelighet for arbeidstakere innen EØS-området. En overgangsordning vil gjelde for kroatiske borgere som har et ansettelsesforhold i Norge (arbeidstakere). I ordningen med 2+3+2 år er det de første to årene opp til medlemslandene om de vil ha overgangsordninger. Etter vurdering kan ordningene videreføres i ytterligere tre år. Ordningene kan forlenges i enda to år, men bare dersom oppheving av restriksjonene kan føre til alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet.

 

En overgangsordning kan aldri være mer restriktiv enn reglene som gjelder på det tidspunkt Kroatia blir medlem (”standstill clause”). Dette betyr at Norge ikke kan behandle kroatiske arbeidsinnvandrere som får tilbud om ansettelse, dårligere enn tredjelandsborgere. En overgangsordning vil innebære at kroatiske borgere må søke om oppholdstillatelse ved norske utenriksstasjoner i hjemlandet eller ved personlig frammøte hos politiet i Norge. Arbeidsgiveren kan også søke på vegne av arbeidstakeren. Søkeren kan begynne å arbeide når han/hun har levert inn en fullstendig søknad. Søkeren må dokumentere et konkret tilbud om fulltidsstilling før vedkommende kan få oppholdstillatelse. Lønns- og arbeidsvilkår må være de samme som for norske arbeidstakere i samme type jobb (lønn i henhold til tariff eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke). Oppholdstillatelsen er ikke knyttet til en bestemt type arbeid, arbeidstakerens fagkompetanse eller et bestemt arbeidssted, og det er ikke nødvendig å søke om ny oppholdstillatelse selv om man senere skifter arbeidsgiver. Vilkårene gjelder ikke arbeidstakere som har hatt lovlig opphold som arbeidstaker i Norge i minst ett år.

 

  1. Fakta om innvandring fra Kroatia

Det har hittil kommet få kroatiske borgere til Norge:

  • Bruttoinnvandringen fra Kroatia var om lag 70 personer per år gjennom 2000-tallet, men økte til 150 personer i 2011. Nettoinnvandringen har vært litt lavere. Tall for 2012 foreligger ennå ikke.
  • Antallet bosatte, sysselsatte kroater har økt jevnt fra 1 200 i 2001 til 1 700 i 2011 (4. kvartal).
  • I 2011 ble det innvilget 325 oppholdstillatelser (fornyelser og førstegangstillatelser) til kroatiske borgere for formål arbeid, og i 2012 ble det innvilget 367 tillatelser. Av disse gjaldt 246 tillatelser faglærte, og 71 sesongarbeid.
  • Kroatia har en befolkning på 4,4 mill.

 

  1. Mulige konsekvenser

Erfaringen med EØS-utvidelsen i 2004 indikerer at overgangsordninger ikke begrenser arbeidsinnvandringen vesentlig. Arbeidsinnvandringen fra de nye medlemslandene økte sterkt etter 2004 både under og etter overgangsordningene for disse landene ble avviklet. De fleste arbeidsinnvandrere får også oppholdstillatelse relativt raskt når de oppfyller vilkårene. En overgangsordning vil derfor antagelig i liten grad påvirke antallet arbeidsinnvandrere fra Kroatia.  

 

Den økonomiske veksten i Kroatia er for tiden lav eller negativ, og ledigheten er på 17,5 pst. og økende. Dette tilsier økende utvandring. Men med en befolkning på 4,4 mill., og en betydelig geografisk avstand til Norge, er potensialet for arbeidsmigrasjon fra Kroatia til Norge nokså begrenset.

 

En overgangsordning vil medføre økt administrativ byrde for kroatiske arbeidsinnvandrere og deres arbeidsgivere, og flere saker til behandling i utlendingsforvaltningen. En eventuell overgangsordning må besluttes av Stortinget.

 

 

  1. 5.   Ønske om synspunkter  

Departementet ber om eventuelle synspunkter på om Norge bør innføre en overgangsordning for kroatiske arbeidstakere, når Kroatia blir medlem av EØS.  

 

Vi ber om svar innen 15. mars 2013. Vi ber om at svaret også sendes på e-post til postmottak@ad.dep.no.

 

 

Med hilsen

 

 

Rune Solberg (e.f.)

ekspedisjonssjef

                                                                                          Ola Ribe

                                                                                          avdelingsdirektør

 

 

  1. Innledning

Det er ventet at Kroatia blir medlem av EU 1. juli 2013. Endelig tiltredelse avhenger av at Kroatia oppfyller noen utestående krav fra EU-kommisjonen. Det er ønskelig at Kroatia blir medlem av EØS samtidig som landet blir medlem av EU.

 

Når Kroatia blir medlem, har medlemslandene mulighet for å innføre overgangsordninger for kroatiske arbeidstakeres adgang til de nasjonale arbeidsmarkedene for en periode på 2+3+2 år etter tilsvarende retningslinjer som ved utvidelsene av EU/EØS i 2004 og 2007. Norge hadde overgangsordninger for alle landene som ble medlem av EØS ved disse utvidelsene. Disse ordningene er nå opphevet. Regjeringen skal nå beslutte om Norge skal innføre en overgangsordning for kroatiske arbeidstakere.

 

  1. Overgangsordning

En overgangsordning er et unntak fra retten til fri bevegelighet for arbeidstakere innen EØS-området. En overgangsordning vil gjelde for kroatiske borgere som har et ansettelsesforhold i Norge (arbeidstakere). I ordningen med 2+3+2 år er det de første to årene opp til medlemslandene om de vil ha overgangsordninger. Etter vurdering kan ordningene videreføres i ytterligere tre år. Ordningene kan forlenges i enda to år, men bare dersom oppheving av restriksjonene kan føre til alvorlige forstyrrelser i arbeidsmarkedet.

 

En overgangsordning kan aldri være mer restriktiv enn reglene som gjelder på det tidspunkt Kroatia blir medlem (”standstill clause”). Dette betyr at Norge ikke kan behandle kroatiske arbeidsinnvandrere som får tilbud om ansettelse, dårligere enn tredjelandsborgere. En overgangsordning vil innebære at kroatiske borgere må søke om oppholdstillatelse ved norske utenriksstasjoner i hjemlandet eller ved personlig frammøte hos politiet i Norge. Arbeidsgiveren kan også søke på vegne av arbeidstakeren. Søkeren kan begynne å arbeide når han/hun har levert inn en fullstendig søknad. Søkeren må dokumentere et konkret tilbud om fulltidsstilling før vedkommende kan få oppholdstillatelse. Lønns- og arbeidsvilkår må være de samme som for norske arbeidstakere i samme type jobb (lønn i henhold til tariff eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke). Oppholdstillatelsen er ikke knyttet til en bestemt type arbeid, arbeidstakerens fagkompetanse eller et bestemt arbeidssted, og det er ikke nødvendig å søke om ny oppholdstillatelse selv om man senere skifter arbeidsgiver. Vilkårene gjelder ikke arbeidstakere som har hatt lovlig opphold som arbeidstaker i Norge i minst ett år.

 

  1. Fakta om innvandring fra Kroatia

Det har hittil kommet få kroatiske borgere til Norge:

  • Bruttoinnvandringen fra Kroatia var om lag 70 personer per år gjennom 2000-tallet, men økte til 150 personer i 2011. Nettoinnvandringen har vært litt lavere. Tall for 2012 foreligger ennå ikke.
  • Antallet bosatte, sysselsatte kroater har økt jevnt fra 1 200 i 2001 til 1 700 i 2011 (4. kvartal).
  • I 2011 ble det innvilget 325 oppholdstillatelser (fornyelser og førstegangstillatelser) til kroatiske borgere for formål arbeid, og i 2012 ble det innvilget 367 tillatelser. Av disse gjaldt 246 tillatelser faglærte, og 71 sesongarbeid.
  • Kroatia har en befolkning på 4,4 mill.

 

  1. Mulige konsekvenser

Erfaringen med EØS-utvidelsen i 2004 indikerer at overgangsordninger ikke begrenser arbeidsinnvandringen vesentlig. Arbeidsinnvandringen fra de nye medlemslandene økte sterkt etter 2004 både under og etter overgangsordningene for disse landene ble avviklet. De fleste arbeidsinnvandrere får også oppholdstillatelse relativt raskt når de oppfyller vilkårene. En overgangsordning vil derfor antagelig i liten grad påvirke antallet arbeidsinnvandrere fra Kroatia.  

 

Den økonomiske veksten i Kroatia er for tiden lav eller negativ, og ledigheten er på 17,5 pst. og økende. Dette tilsier økende utvandring. Men med en befolkning på 4,4 mill., og en betydelig geografisk avstand til Norge, er potensialet for arbeidsmigrasjon fra Kroatia til Norge nokså begrenset.

 

En overgangsordning vil medføre økt administrativ byrde for kroatiske arbeidsinnvandrere og deres arbeidsgivere, og flere saker til behandling i utlendingsforvaltningen. En eventuell overgangsordning må besluttes av Stortinget.

 

 

  1. 5.   Ønske om synspunkter  

Departementet ber om eventuelle synspunkter på om Norge bør innføre en overgangsordning for kroatiske arbeidstakere, når Kroatia blir medlem av EØS.  

 

Vi ber om svar innen 15. mars 2013. Vi ber om at svaret også sendes på e-post til postmottak@ad.dep.no.

 

 

Med hilsen

 

 

Rune Solberg (e.f.)

ekspedisjonssjef

                                                                                          Ola Ribe

                                                                                          avdelingsdirektør

  • Landsorganisasjonen i Norge
  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
  • Unio
  • Akademikerne
  • Næringslivets hovedorganisasjon
  • Hovedorganisasjonen Virke
  • Kommunesektorens organisasjon KS
  • Arbeidsgiverforeningen Spekter
  • Arbeids- og velferdsdirektoratet
  • Direktoratet for arbeidstilsynet
  • Utlendingsdirektoratet
Til toppen