Høring - Endring av forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander

Formålet med endringene er å finne frem til en hensiktsmessig definisjon av hva som regnes som kulturgjenstander, der man på den ene siden tar hensyn til behovet for å dokumentere utførsel av gjenstander av betydning for Norges kulturarv, og på den andre siden hensynet til å lage gjennomførbare regler.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 02.02.2009

Saken er ferdigbehandlet og endringene vil tre i kraft 1. april 2009. 

Endringene er i hovedsak knyttet til definisjonen av hva som regnes som kulturgjenstander i forskriftens § 2.

Lenke til forskriften på nettsidene til Lovdata

Vår ref.: 2006/02312 KU/KU2 CKN:mmt
  1. Innledning

    Det vises til brev av 26. oktober 2007 fra Kultur- og kirkedepartementet der forslag fra arbeidsgruppen for endring av § 23 i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner om utførselsforbud av kulturminner ble sendt på høring. Arbeidsgruppen var oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet og bestod av representanter fra ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum, Økokrim, tollmyndighetene, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nasjonalbiblioteket, Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk Museum, herunder Myntkabinettet.

    § 23 i kulturminneloven har ganske detaljerte formuleringer om hvilke kulturgjenstander som omfattes av utførselsforbudet. Hvilke typer materiale og gjenstander det gjelder blir nærmere regulert i forskrift av 1. januar 2007 om utførsel og innførsel av kulturgjenstander. 

    Arbeidsgruppen foreslo at § 23 ble endret slik at det i stedet for detaljerte formuleringer om hvilke kulturgjenstander som omfattes av utførselsforbudet, etableres en generell formulering om at det ikke uten tillatelse må føres ut av landet kunst eller kulturmateriale som har betydning for bevaring, forskning eller formidling av kulturarv, kunst og historie i Norge. Fremtidige justeringer eller endringer i omfang av utførselsforbudet kan dermed i større grad håndteres gjennom endring av forskrift, og vil gi større fleksibilitet i regelverket.

    Det var ingen merknader til at det ble innført en generell forskriftshjemmel i kulturminneloven. Endringen er derfor gjennomført, jf. Ot.prp. nr. 49 (2007-2008) om lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. Saken ble behandlet i Stortinget 17. juni 2007, jf. Innst. O. nr. 60 (2007-2008). Endringene trer i kraft 1. januar 2009.  Se http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=39289 

    Arbeidsgruppen foreslo også endringer i forskriftens definisjon av hvilke kategorier av kulturgjenstander det bør kreves utførselstillatelse for, og endringer i fastsettelse av aldersgrenser. Det kom i høringsrunden flere merknader fra Sametinget om utførsel av samisk materiale. Arbeidsgruppens redegjørelse for samisk materiale ga ikke svar på spørsmålene fra Sametinget. Departementet bestilte derfor en delutredning fra RiddoDuottarMuseat om ulike spørsmål knyttet til samisk materiale. Redegjørelsen forelå 1. juli 2008. Det vises til nærmere omtale under punkt 7 nedenfor.

    Departementet har i den etterfølgende prosessen avholdt møter med flere høringsinstanser, vedtaksmuseer og ABM-utvikling. Departementet sender med dette ut et forslag til endringer i forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander basert på forslag fra arbeidsgruppen og innkomne merknader fra høringsinstansene i forrige høringsrunde.

    Departementet legger i hovedsak frem et forslag i tråd med arbeidsgruppens forslag.

    Formålet med endringene er å finne frem til en hensiktsmessig definisjon av hva som regnes som kulturgjenstander, der man på den ene siden tar hensyn til behovet for å dokumentere utførsel av gjenstander av betydning for Norges kulturarv, og på den andre siden hensynet til å lage gjennomførbare regler.

  2. Saksbehandlingsrutiner/søknadsprosess

    Departementet vil innledningsvis peke på at det på dette området er viktig med raske og effektive søknads- og behandlingsprosedyrer. Søknadsprosessen må legges på et nivå som ved tvil gjør at det er enklere å søke om utførselstillatelse enn å undersøke om kulturgjenstanden er søknadspliktig.  Det vil arbeides med muligheten for å opprette nettbaserte løsninger. Regelverk og søknadsskjema ligger tilgjengelig på ABM-utviklings nettsider, men det er per i dag ingen mulighet til å sende søknadene elektronisk. Departementet vil derfor i samarbeid med ABM-utvikling prioritere dette arbeidet fremover.

  3. Verdigrense

    Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å vurdere muligheten for en samordning med de svenske og danske reglene om utførsel. I de danske reglene opereres det med en nedre verdigrense på DKK 30 000 for utførsel av fotografier og DKK 100 000 for utførsel av annet materiale over 100 år. Det er ingen verdigrense for utførsel av materiale fra før 1600. Sverige har detaljerte beskrivelser av materialgrupper som omfattes av utførselsforbudet og verdigrensene varier fra SEK 0-50 000. Flere høringsinstanser ønsker tilsvarende verdigrenser innført i Norge. Arbeidsgruppen frarådet innføring av økonomisk verdigrense i de norske bestemmelsene og departementet støtter dette forslaget. Slike grenser er ikke alltid relevant i forhold til materialets kulturelle, kunstneriske eller historiske verdi. Feil og mangler ved en gjenstand vil normalt gi større utslag på en markedsbestemt verdi enn på en kulturhistorisk verdi. Kulturgjenstandenes betydning for Norges kulturarv skal ikke først og fremst måles i pengeverdi. Pengeverdi er mulig å fastsette i den grad gjenstandene omsettes i markedet. Selv om det i alt overveiende grad kommer utførselssøknader fra kunst- og antikvitetshandlere som verdifastsetter sine gjenstander, utgjør søknadsmassen fra private søkere om lag 34 %.

  4. Aldersgrense

    Arbeidsgruppen foreslo å bytte ut gjeldende ”flytende” aldersgrenser på 50 og 100 år med faste årstall som 1950 og 1900. Alder er i utgangspunktet ikke et ideelt kriterium for å avgjøre om utførsel av et kulturminne bør være søknadspliktig eller ikke, men det vil ikke være formålstjenelig at det er søkeplikt for enhver kulturgjenstand som føres ut av landet. Gjeldende aldersgrense ville i årene som kommer kreve uforholdsmessig mange søknader. Høringsinstansene støtter prinsippet om en fast aldersgrense, men det er ulike syn på hvilke årstall som skal danne skjæringstidspunktet. Norges Kunst- og Antikvitetshandleres Forening (NKAF) foreslår at aldersgrensen bør settes til år 1860. Departementet støtter imidlertid arbeidsgruppens forslag til årstall, men vil vurdere forskriftsendring dersom det gjennom praktisering viser seg at disse tidsangivelsene er uhensiktsmessige. 

  5. Materiale som er importert til Norge i nyere tid

    Arbeidsgruppen peker på at det skjer en betydelig import av kunst og kulturmateriale til Norge. Arbeidsgruppen foreslår en ny bestemmelse der det som hovedregel ikke vil være nødvendig å søke om utførselstillatelse for slikt materiale som er importert etter 1950. Arbeidsgruppen peker imidlertid på at Norge har ratifisert internasjonale konvensjoner om bekjempelse av illegal handel med kulturgjenstander. For å hindre at Norge skal være et attraktivt transittland for ulovlig handel med kulturgjenstander, foreslår derfor gruppen at det skal kreves utførselstillatelse såfremt det ikke kan dokumenteres ved utførsel at materialet i sin tid var lovlig eksportert fra opprinnelseslandet. Det kom ingen merknader og departementet støtter forslaget.

  6. Bøker, frimerker og mynter

    Arbeidsgruppen ble i mandatet bedt om å se spesielt på utførselsbestemmelsene for bøker, frimerker og mynter. 

    Departementet støtter arbeidsgruppens forslag om en aldersgrense på bøker trykt i Norge før 1850 og utenlandske bøker trykt før 1650. Disse tidsangivelsene er satt i samsvar med uttalelse fra Nasjonalbiblioteket.

    Frimerker er trykt og bevart i store opplag. I samråd med Postmuseet på Maihaugen og med Postens frimerketjeneste som i dag forvalter det tidligere postmuseets frimerkesamlinger foreslår arbeidsgruppen at det ikke skal være særskilte utførselsbestemmelser for frimerker. Departementet støtter dette forslaget. Det er viktig å understreke at dette ikke gjelder der frimerker inngår i arkiv eller andre sammenhenger der det kreves utførselstillatelse. 

    Arbeidsgruppen foreslår at utførselsforbudet skal gjelde for norske mynter eldre enn 1537. Departementet støtter dette forslaget.  Det er ifølge arbeidsgruppen svært få norske mynter, sedler, ordner og medaljer fra tiden etter reformasjonen som ikke er dokumentert i offentlige samlinger eller som finnes i så få eksemplarer at det er særlig grunn til å verne dem gjennom et utførselsforbud. Antallet er ikke større enn at Kulturhistorisk museum til enhver tid vil kunne lage en oversikt over objektene som skal bevares. Det er utarbeidet en liste som tas inn i forskriften.

  7. Samisk materiale

    Som nevnt tidligere ble RiddoDuottarMuseat i et møte 12. mars 2008 bedt om å vurdere utførselsrestriksjoner på samisk materiale. Arbeidsgruppen foreslo at det skulle søkes utførselstillatelse for samisk materiale fra før 1970. Sametinget stilte spørsmål om hvordan samisk materiale forholder seg til de øvrige kategoriene i forskriften som for eksempel arkiv, bøker, lydmateriale osv. Uttalelsen fra RiddoDuottarMuseat er utarbeidet på bakgrunn av samtaler med samiske museer under Sametingets forvaltning, Rørosmuseet, Samisk Arkiv og Samisk spesialbibliotek. 

    Forslaget innebærer at det for samisk materiale som hovedregel skal søkes om utførselstillatelse for gjenstander eldre enn 1970. Med samisk materiale menes løse og faste kulturminner og kulturmateriale som samer selv har produsert eller gitt opphav til, og som er benyttet av samer i ulike naturgitte, sosiale og religiøse sammenhenger i deres dagligliv og arbeidsliv. 

    Utgangspunktet for valget av 1970 som aldersgrense er begrunnet i hensynene nedenfor, jf. utredning fra RiddoDuottarMuseat:

    ”Denne grensen er valgt fordi den samiske befolkningen i løpet av 1960-70-tallet ble mer integrert i den norske og vestlige økonomien da blant annet en del nye tekniske redskaper og utstyr av ikke- samisk opphav ble tatt i bruk, som f.eks. snescooteren. Denne perioden kan sies å representere en brytning mellom gammel og ny tid økonomisk og teknisk. Selvbergingshusholdet med hjemmeproduksjon av de fleste typer gjenstander for dagligliv og for næringsvirksomhet, var i hovedtrekk ikke vanlig lenger. Også innenfor reindriften, som kan ses på som den mest tradisjonsbærende næringsformen, kan man se slike endringer. Endringene her er imidlertid ikke like gjennomgripende og raske som for den øvrige samiske befolkningen, og især blant befolkningen i 1960-70 årenes marginale samiske områder. 

    Noen endringer og brudd på kontinuitet i utvikling av samisk materiale, er også knyttet til fornorskningen av samer og stigmatisering av samiske kulturelle og matrielle uttrykk. Dette resulterte ofte i at materiale som symboliserte det samiske, ble tatt ut av bruk og kastet. Under siste verdenskrig ble dessuten mye materiale ødelagt i forbindelse med tyskernes brenninger i Finnmark og Nord-Troms.

    Samtidig med disse endringer og brytninger, må det dog understrekes at det selvfølgelig også har vært kontinuitet og utvikling med tilknytning til samisk kulturell og språklig praksis blant ulike grupper av samer. Blant annet har dette bidratt til, og gjenspeiler seg i dagens mangfold av ytringer innenfor det som betegnes som samisk samfunns- og kulturliv.”

    For bøker og samisk arkivmateriale foreslås det imidlertid unntak fra hovedregelen om år 1970. Samisk arkiv har gitt uttrykk for at til sikring av samisk arkivmateriale er den gjeldende bestemmelsen, “samiske kulturminner uten hensyn til alder”, mer hensiktsmessig enn en grense satt til år 1970. Samisk arkiv påpeker at brytningstiden rundt 1970 er en viktig periode i samisk arkivskapingssammenheng. Det skapes nye typer arkivmateriale som gjenspeiler en annen kulturell og samfunnsmessig bevissthet enn før denne brytningstiden rundt 1960-70. Departementet støtter denne argumentasjonen, og foreslår derfor at den gjeldende bestemmelsen fortsatt benyttes for ivaretakelse av samisk arkivmateriale.

    Departementet støtter også forslaget om at det for bøker, småtrykk og kartmateriale skrevet på samisk settes en grense for utførsel til 1930, istedenfor 1850. Dette har sammenheng med at siste del av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet kan anses som startepoken for utvikling av skriftlig materiale på samisk språk.

  8. Biler

    Arbeidsgruppen foreslo at årstallet for utførselssøknader for biler og deler til biler ble satt til 1950 fremfor en flytende aldergrense på 50. 

    Departementet støtter arbeidsgruppens forslag om at det må søkes om utførselstillatelse for deler til biler eldre enn 1950. Dersom det ikke er søkeplikt for permanent utførsel av slike deler, vil man kunne få situasjoner der biler demonteres for så å føres ut for salg uten at det er søkt om utførselstillatelse for hele bilen. Vedtaksmyndigheten vil da ikke ha noen mulighet for å kontrollere om historisk viktige kjøretøyer blir eksportert ut av landet i deler.

    I tillegg vil det være deler til enkelte biler som har kulturhistorisk interesse i seg selv. Det finnes bl.a. deler til norskproduserte biler som det per i dag ikke eksisterer noen komplette eksemplarer av. Det vil derfor være av avgjørende betydning at slike utførsler blir registrert og vurdert om det skal sikres for bevaring i Norge. 

    Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber (LMK) hadde flere merknader, særlig knyttet til utførsel av deler til biler fra før 1950 samt til søknad om midlertidige grensepasseringer. LMK er i sin høringsuttalelse opptatt av at det foretas omlag 5500 grensekryssinger hvert år for kjøretøy eldre enn 50 år. Formålet med disse kryssingene er i hovedsak handleturer, ferier og deltakelse i løp og ulike kulturarrangementer over landegrensen. 

    Det er viktig å oppklare en misforståelse knyttet til midlertidig utførsel av biler eldre enn 1950. Departementet viderefører bestemmelsen om at det ikke er søkeplikt for midlertidig utførsel av biler som skal brukes under opphold i utlandet. Det betyr at det ikke er nødvendig å søke om utførselstillatelse for de nær 5500 grensepasseringene som skjer hvert år. Forutsetningen er at de bringes tilbake til Norge innen ett år. 

    LMK viser også til at det hvert år sendes tusenvis av deler ut av landet i forbindelse med reparasjoner eller for nytilvirking av skadde eller manglende detaljer. Det er nødvendig siden det ikke lenger finnes ekspertise på slikt arbeid i Norge. Unntaket fra søkeplikten for deler til biler som skal repareres eller restaureres i utlandet skal også videreføres. Etter gjeldende rett skal delene bringes tilbake til Norge innen ett år. Departementet er imidlertid kjent med at enkelte reparasjoner kan ta mer enn ett år, og at varigheten kan være vanskelig å fastsette på forhånd. Et av formålene med forskriftene er å sikre dokumentasjon av gjenstander som permanent skal føres ut av Norge. Disse gjenstandene skal etter endt reparasjon tilbake til eier i Norge og vil derfor være en midlertidig utførsel. Departementet foreslår på denne bakgrunn at tidsrammen for midlertidig utførsel for reparasjon og restaurering i utlandet forlenges til 3 år. 

  9. Kunst- og antikviteter

    Arbeidsgruppen foreslo ingen vesentlige endringer i kategorien kunst- og antikviteter annet enn at aldergrensen for søkeplikt settes fast til år 1900.

    Norges Kunst- og Antikvitetshandleres Forening (NKAF) foreslår at det innføres en detaljert uttømmende liste over hvilke gjenstander som omfattes av forskriften. Departementet er av den oppfatning at det på dette området ikke vil ivareta formålet med reglene dersom søkeplikten begrenses til noen konkrete gjenstander. 

    Departementet ser imidlertid at det innen denne kategorien kan være behov for noen begrensinger. Det er derfor innført en ny bestemmelse om at det i utgangspunktet ikke er søkeplikt for materiale som er importert til Norge i nyere tid. Forutsetningen er at det kan dokumenteres at det er lovlig utført fra opprinnelseslandet. 

    NKAF foreslår begrensinger i søkeplikten for utenlands- og masseproduserte gjenstander. Slike gjenstander kan finnes i stort antall i sitt opprinnelsesland slik at søknad kan oppfattes som unødvendig. Samtidig ser vi at det kan være gode grunner til at utenlandske gjenstander kan ha vel så stor kulturhistorisk- og forskningsmessig interesse som norske gjenstander, enten det ikke finnes tilsvarende norske gjenstander eller at gjenstanden faller inn i en spesiell norsk kontekst. 

    Tilsvarende hensyn gjelder for masseproduserte varer, fremstilt enten håndverksmessig eller industrielt. I mange tilfeller vil gjenstandene finnes i et antall som gjør at en søknad synes unødvendig, men i andre tilfeller kan det store antallet ha gått tapt eller det er produsert i forbindelse med viktige hendelser eller jubileer, og det kan av den grunn være ønskelig å bevare gjenstandene i Norge. 

    Tall fra søknadsbasen viser at det i 2007 var en økning i antall antikvitetshandlere som søker om utførselstillatelse. Departementet ønsker ikke i denne omgang å gjøre begrensinger i gjenstander av utenlandsk opprinnelse eller industrielt massefremstilte varer. Departementet vil la disse bestemmelsene virke en periode. Skulle det derimot gjennom praktisering av regelverket vise seg at dette ikke oppfyller formålet med forskriften, vil departementet vurdere å endre reglene.

  10. Naturhistorisk materiale

    I gjeldende forskrift går det frem at man skal søke om utførselstillatelse for sjeldne samlinger og eksemplarer av fauna, flora, mineraler og anatomi og gjenstander av paleontologisk interesse. Departementet mener at dette ikke skal reguleres i forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander, men må reguleres gjennom cites-regelverket som Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning (DN)har ansvaret for. Det vil heller ikke være dekning i forskriftshjemmelen i § 23 for at naturhistorisk materiale reguleres i forskriften. Formuleringen i forskriften går derfor ut.

  11. Høringsfrist

    Vi ber om eventuelle merknader innen 2. februar 2009. Innspillene skal sendes elektronisk til postmottak@kkd.dep.no 


    Med hilsen


    Christina Smith-Erichsen e.f.
    avdelingsdirektør

Cecilie Knudsen 
seniorrådgiver

Vedlegg:

  • Utkast til forskrift om utførsel og innførsel av kulturgjenstander
  • Forslag fra arbeidsgruppen for endringer av kulturminneloven § 23 om utførselsforbud av kulturminner

Høringsinstanser:

Justis- og politidepartementet

Miljøverndepartementet

Kunnskapsdepartementet

Finansdepartementet

Utenriksdepartementet

Samferdselsdepartementet

Forsvarsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Sametinget

ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum

Toll- og avgiftsdirektoratet

Økokrim

 

Vedtaksmuseene:

Forsvarsmuseet

Kulturhistorisk Museum

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Nasjonalbiblioteket

Norsk Folkemuseum

Preus museum

Norsk Sjøfartsmuseum

Norsk Teknisk Museum

Riksantikvaren

Riksarkivet

Ringve Museum

RiddoDuottarMuseat

 

Maihaugen

Den norske UNESCO-kommisjonen

Naturhistorisk museum

Norsk ICOM

Museumsforbundet

Norsk Kunst- og Antikvitetshandleresforening

Norsk Mynthandlerforening*

Norsk Numismatisk Forening*

Oslo Mynthandel

Norske Antikk- og Brukthandleres Forening

Nordisk konservatorforbund, Den norske seksjon NKF-N

Norsk frimerkehandler forening

Norsk antikvarbokhandlerforening

Landsforbundet for Motorhistoriske Kjøretøyklubber

Direktoratet for Naturforvaltning

Norsk geologisk forening

*representert ved Kjell Andersen hos Advokatfirmaet Gulsvik, Storemoen, Andersen, Granli og Aasen

 

 

Til toppen