Høring - endringer i politiregisterforskriften - ikraftsetting av politiregisterforskriften § 14

Høring om forslag til nødvendige endringer i politiregisterforskriften for at politiregisterloven § 14 om krav til forskriftsregulering av politiets registre kan tre i kraft.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 09.10.2015

Vår ref.: 15/528

Høring - forslag til endringer i politiregisterforskriften - ikraftsetting av politiregisterloven § 14

 

Vår ref.: 15/528 NNO

 

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til nødvendige endringer i politiregisterforskriften for at politiregisterloven § 14 om krav til forskriftsregulering av politiets registre kan tre i kraft. Endringene innebærer regulering av behandling av opplysninger til forebyggende formål, lokalt behandlingsansvar og en presisering av at politiregisterloven og politiregisterforskriften skal anvendes i samsvar med internasjonale forpliktelser.

 

Frist for å sende inn høringssvar er 9. oktober 2015.

Svar på høringen bes sendt elektronisk - se link nederst i høringsnotat.   

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no. Høringsinstansene bes vurdere om høringsbrevet med vedlegg bør forelegges underliggende etater.

 

Med hilsen

 

 

Birgitte Ege

avdelingsdirektør

 

Nina Helene Norby

rådgiver

 

Høringsnotat – endringer i politiregisterforskriften – forskriftsfesting av registre til forebyggende formål mv.

1.     Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften). Endringene går for det første ut på å forskriftsregulere politiets registre for behandling av opplysninger til forebyggende formål. Det foreslås videre å regulere lokalt behandlingsansvar for registre til forebyggende formål og for politioperative registre. I tillegg foreslås å innta en bestemmelse i forskriften om at politiregisterloven og politiregisterforskriften skal anvendes i samsvar med internasjonale forpliktelser som Norge er bundet av.

Høringsfristen er 9. oktober 2015.

Høringsuttalelser bør fortrinnsvis avgis digitalt på regjeringen.no under «Send inn høringssvar». Her kan man registrere seg, mellomlagre en uttalelse og laste opp vedlegg. Vedlegg bør være i word-format. Alternativt kan høringssvar sendes Justis- og beredskapsdepartementet, fortrinnsvis per e-post til: postmottak@jd.dep.no. Høringsinstansene bes vurdere om høringsbrevet med vedlegg bør forelegges underliggende etater.

Alle kan avgi høringsuttalelse, men merk at uttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert sammen med øvrige høringsuttalelser. 

Se link for høringsuttalelser nederst på siden.

 

2.     Bakgrunn

Politiregisterloven § 14 stiller krav om at politiets registre til politimessige formål skal være forskriftsregulert. I politiregisterforskriften del 11 er det gitt egne kapitler for politiets ulike registre.

Ved kongelig resolusjon 13. desember 2013 nr. 1449 ble ikraftsettingstidspunktet for politiregisterloven fastsatt til 1. juli 2014. Ved kongelig resolusjon 20. juni 2014 nr. 789 ble imidlertid ikraftsettingen av politiregisterloven § 14 utsatt. Om begrunnelsen for utsatt ikraftsetting ble det i resolusjonen uttalt følgende:

«Etter politiregisterloven § 14 skal politiets registre være forskriftsregulert. Det er gitt egne kapitler for politiets ulike registre i politiregisterforskriften del 11, der det bl.a. er gitt regler om formålet med behandlingen, hvem som er behandlingsansvarlig, tilgang, hvilke opplysningskategorier som kan registreres, innsyn, retting, sperring, sletting, informasjonssikkerhet og internkontroll. Det ble i arbeidet med politiregisterforskriften forsøkt å få oversikt over alle politiets registre og til hvilke formål politiet behandler opplysninger, slik at det kunne gis en uttømmende regulering. Det har imidlertid nå vist seg at enkelte registre ikke ble fanget opp i denne prosessen, der det blant annet behandles opplysninger til forebyggende formål. Dersom politiregisterloven § 14 ikraftsettes 1. juli 2014, vil det føre til at disse registrene er ulovlige. Departementet foreslår derfor at politiregisterloven § 14 ikke settes i kraft før Politidirektoratet har foretatt en fullstendig kartlegging av politiets registre og departementet har utarbeidet forslag til forskrift om de resterende registre.»

Politidirektoratet har foretatt en gjennomgang av sentrale og lokale registre. Kartleggingen har blant annet vist at de eksisterende hjemler for behandling av opplysninger til forebyggende formål ikke er tilstrekkelige.

Kartleggingen viste i tillegg at det fantes en rekke lokale registre som ikke er tilfredsstillende regulert. Politidirektoratet har gjennomgått de lokale registrene med henblikk på å vurdere om de ulike registrene skal saneres, inkorporeres i et sentralt register eller bevares. De aller fleste registrene er blitt inkorporert i sentrale registre eller sanert. Det gjenstår imidlertid lokale registre som benyttes til forebyggende formål. Disse må kunne videreføres idet det ikke finnes et tilsvarende sentralt register.  Videre gjenstår det enkelte registre som faller inn under formålet i kapittel 53 om politioperativt register, blant annet lokale registre for å understøtte samarbeid mellom politidistrikter om fangetransport. Etter § 53-1 er formålet med politioperativt register å bidra til en forsvarlig planlegging og gjennomføring av polititjenesten, herunder å ivareta politiansattes sikkerhet, sikre notoritet om alle vesentlige forhold og opplysninger vedrørende ordning, planlegging og utførelse av polititjenesten, og å bidra til utøvelse av politiets ordenshåndhevelse, forvaltningsoppgaver og kriminalitetsbekjempende virksomhet. For disse lokale registrene må det gis særskilte bestemmelser om hvem som har behandlingsansvaret.

3.     Nærmere om politiets behandling av opplysninger til forebyggende formål

3.1            Gjeldende rett

Forebygging er en del av politiets kjernevirksomhet, sammen med kjernevirksomhetene beredskap og straffesaksbehandling. Forebyggingsfeltet er imidlertid utviklet i mindre grad enn de to andre kjerneområdene. Det er for eksempel ikke noen offisiell definisjon av forebygging, og politiet har heller ikke noe sentralt register for behandling av opplysninger til forebyggende formål, slik som det finnes for behandling av opplysninger innenfor straffesaker. Forebygging handler om å forhindre fremtidige lovbrudd. De fremtidige lovbruddene kan være nært eller fjernt frem i tid, og lovbruddene kan gjelde et større eller mindre antall personer eller fenomener. Det vil også variere hvilke holdepunkter man har for at vedkommende i fremtiden vil kunne komme til å begå lovbrudd. Særlig når det gjelder forebygging rettet mot barn og unge, er det sentralt med tidlig arbeid for å få vedkommende inn på rett spor.

I regjeringens handlingsplan for forebygging av kriminalitet (2013-2016) er innsats rettet mot barn og unge særlig prioritert, og følgende er uttalt i pkt. 3.3 om politiets rolle i tidlig forebygging:

«Tidlig innsats overfor unge lovbrytere er en prioritert oppgave for politiet. Tidlig og rask intervensjon er viktig for å snu en uheldig utvikling og forhindre videre kriminalitet i fremtiden.

Politiets forebyggende innsats skjer på ulike nivåer. Det kan settes inn innsats før det er begått en kriminell handling ved at det arbeides generelt forebyggende, eller ved at det arbeides opp mot enkeltpersoner eller grupper man mener er i risikosonen for å begå kriminalitet. Det kan også arbeides forebyggende for å gjøre noe med en spesifikk situasjon eller et område politiet mener virker kriminalitetsfremmende. Det forebyggende perspektivet fortsetter etter at et lovbrudd har funnet sted med mål om å hindre gjentakelse av den kriminelle handlingen og videreutvikling av et kriminelt handlingsmønster.»

Behandling av opplysninger for forebygging av lovbrudd skjer på mange måter. En metode for å identifisere risiko for lovbrudd er SARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide), som er et kunnskapsbasert analyseverktøy med det formål å understøtte politiets risikovurderinger og forebyggende tiltak ved vold i nære relasjoner. Det vil på sikt være aktuelt å utvikle metoder og verktøy for å risikovurdere alle typer lovbrudd, slik at politiet kan vurdere forebygging. For andre områder innen forebyggingsfeltet er det, i mangel på egnede tekniske løsninger, i mange tilfeller utviklet ulike lokale registre i det enkelte distrikt til bruk i forebyggingsarbeidet.  

3.2            Departementets forslag

3.2.1.                Innledning – valg av regulering

I politiregisterforskriften del 11 har man tatt utgangspunkt i formålet med behandlingen, slik at det enkelte kapittel ikke nødvendigvis er begrenset til å regulere et bestemt register. Det er formålet med behandlingen som er styrende for hvilket kapittel som regulerer behandlingen.

Politiregisterforskriften kapittel 47 regulerer kriminaletterretningsregisteret. Etter § 47-1 er formålet med kriminaletterretningsregisteret å forebygge kriminalitet, avdekke og stanse kriminell virksomhet, samt å ivareta den enkeltes sikkerhet. Formålet forebygging av kriminalitet er således allerede regulert i politiregisterforskriften del 11. Departementet foreslår derfor at regulering av behandling av opplysninger til forebyggende formål gjøres gjennom tilpasninger i kapittel 47, fremfor at det lages et eget kapittel utelukkende til forebyggende formål.

Imidlertid er det ikke alle bestemmelsene i kapittel 47 som er tilpasset behandling av opplysninger til rent forebyggende formål som skjer lokalt. Blant annet er det strenge begrensninger for når opplysninger kan utleveres fra det sentrale kriminaletterretningsregisteret. § 47-5 om hvilke opplysninger som kan registreres er heller ikke fullt ut dekkende for de opplysninger politiet registrerer i forbindelse med forebyggende arbeid. En del av bestemmelsene i kapittel 47 er imidlertid dekkende for behandling av opplysninger til forebyggende formål, blant annet bestemmelsene om retting, sperring, sletting og klage. I det følgende omtales kun de bestemmelser der det foreslås endringer.

3.2.2.                Formål og behandlingsansvar

Det foreslås at overskriften i kapittel 47 endres til «kriminaletterretningsregistre», for å åpne for at kapittelet regulerer flere registre. Begrepet foreslås også endret i §§ 47-1, 47-2, 47-8 og 47-9.

Det foreslås ingen materielle endringer i § 47-1 om formålet med kriminaletterretningsregisteret. Det foreslås imidlertid redaksjonelle endringer slik at formålene nå listes opp nummerert. Dette gjøres for å lette henvisningene til lokale registre med forebygging som formål.

Kripos er behandlingsansvarlig for det sentrale kriminaletterretningsregisteret. Per i dag finnes det ikke et eget sentralt register for forebygging. Det er likevel ønskelig at bestemmelsen skal ta høyde for at det på sikt kan bli etablert ett eller flere sentrale registre med formål som faller inn under § 47-1. Det foreslås derfor å presisere i § 47-2 at Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale registre med formål som nevnt i § 47-1. Det foreslås videre et nytt ledd i § 47-2 om at politimesteren og sjef særorgan er behandlingsansvarlig for lokale registre på sitt tjenestested med formål å forebygge kriminalitet, jf. også pkt. 4 nedenfor.

3.2.3.                Hvem som kan registreres og hvilke opplysninger som kan registreres

Etter § 47-4 1. ledd nr. 4 kan det registreres opplysninger om personer som det er objektive holdepunkter for at kan antas å begå lovbrudd, eksempelvis ved at det foreligger ytre omstendigheter som indikerer risiko for kriminell virksomhet. Begrepet kriminell virksomhet kan være egnet til å skape misforståelser, idet det kan tolkes som at det må foreligge en mer eller mindre permanent kriminell virksomhet. Begrepet kan også oppfattes som snevrere enn begrepet «lovbrudd». Det foreslås derfor å erstatte begrepet «kriminell virksomhet» med «lovbrudd», for å presisere at politiet også har adgang til å registrere personer i tilfeller der det foreligger ytre omstendigheter som indikerer risiko for lovbrudd. Politiregisterloven § 5 nr. 2 benytter for øvrig begrepet lovbrudd og ikke kriminell virksomhet, og endringen vil derved også bidra til enhetlig språkbruk.

Det foreslås videre å presisere i § 47-5 første ledd at opplistingen av hvilke opplysninger som kan registreres ikke er uttømmende.

I § 47-5 første ledd nr. 19 foreslås det å endre «opplysninger om hendelser knyttet til et antatt lovbrudd» til «opplysninger om risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd». Det registreres allerede opplysninger om antatt begåtte lovbrudd og risiko for fremtidige lovbrudd i kriminaletterretningsregisteret. Det foreslås derfor å presisere dette i forskriften. Endringen innebærer ingen realitetsendringer.

Det foreslås videre et nytt nr. 20 i bestemmelsen for å åpne for at opplysninger om tiltak knyttet til risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd kan registreres. Ved bruk av SARA som ledd i det forebyggende arbeidet registreres det blant annet risikohåndteringsstrategier og initiering av forebyggende tiltak, for eksempel opprettelse og resultatet av motivasjonssamtale, hjemmebesøk, tverretatlig samarbeid og utvidet bekymringsmelding. I tillegg kan det som ledd i forebyggingsarbeidet registreres situasjonelle tiltak, holdningsskapende tiltak, påbudstiltak og oppfølgingssamtaler.

3.2.4.                Krav til opplysningenes kvalitet

Etter § 47-6 fjerde ledd skal opplysninger som registreres i kriminaletterretningsregisteret vurderes med hensyn til kildens pålitelighet og opplysningenes holdbarhet i henhold til anerkjente standarder for kvalitetskontroll. Tidligere ble det angitt at opplysningene skulle vurderes i henhold til det såkalte 4x4-prinsippet. Bestemmelsen ble endret ved kongelig resolusjon 20. juni 2014 nr. 789 for å åpne for at også andre metoder skulle kunne benyttes, og for å gi bestemmelsen en enklere utforming.

Etter departementets vurdering er det ikke behov for å angi i bestemmelsen at opplysningene skal vurderes i henhold til «anerkjente standarder for kvalitetskontroll», da et slikt krav på sikt kan komme til å gjelde for all registrering av opplysninger. Per i dag er det imidlertid kun det sentrale kriminaletterretningsregisteret som har denne funksjonaliteten.

3.2.5.                Utlevering

Etter § 47-9 første ledd kan opplysninger fra kriminaletterretningsregisteret ikke utleveres med mindre det skjer til formål som nevnt i § 47-1 og politiregisterloven § 29, eller dersom hensynet til betydelige samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige forhold tilsier det. Bestemmelsen setter derfor snevrere rammer for adgangen til å utlevere opplysninger enn det som følger av de alminnelige bestemmelser i politiregisterloven og -forskriften.

Politiets forebyggende arbeid bærer i stor grad preg av dialog og utstrakt samarbeid med andre offentlige etater og private. Særlig gjelder dette innenfor forebygging rettet mot barn og unge, der det foregår et utstrakt samarbeid med blant annet barnevern, kommunene, skoler, helsetjenesten og frivillige organisasjoner. Det er ikke ønskelig å snevre inn den adgang politiet har til å utlevere opplysninger etter de alminnelige regler i politiregisterloven og -forskriften ved politiets forebyggende arbeid. Det foreslås derfor at opplysninger fra registre med forebyggende formål kan utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 samt forskriften del 3.

Imidlertid foreslås det å gjøre unntak fra adgangen til å utlevere informasjon til offentlige organer og private når dette skjer i mottakers interesse, jf. politiregisterloven §§ 30 og 31. Politiet har vid adgang til å utlevere informasjon når det skjer i politiets egen interesse. Mye av informasjonsutvekslingen skjer også i kriminalitetsforebyggende samarbeid, som er særskilt hjemlet i politiregisterloven § 27 fjerde ledd. Etter denne bestemmelsen kan opplysninger utleveres til andre offentlige organer og institusjoner som inngår i et kriminalitetsforebyggende samarbeid når det er nødvendig for å forebygge kriminalitet. Det gjelder ingen formkrav for slik utlevering, men utleveringen må være forholdsmessig i den konkrete situasjonen. Politiet har også en lovhjemlet plikt til å utlevere opplysninger uten hinder av taushetsplikt til blant annet barnevernet, jf. barnevernloven § 6-4. Det vil derfor etter departementets syn svært sjelden forekomme tilfeller der det er behov for å utlevere opplysninger fra lokale registre med forebyggende formål kun i mottakers interesse, og der det heller ikke foreligger noen lovhjemlet plikt til å utlevere informasjonen.

Som følge av at det ikke åpnes for å utlevere opplysninger kun i mottakers interesse, vil det heller ikke være noen informasjonsplikt etter politiregisterloven § 48.

Det foreslås også å presisere i § 47-9 annet ledd at begrensningene i adgangen til muntlig utlevering kun gjelder for utlevering fra sentrale registre med formål som nevnt i § 47-1. Siden informasjonsutveksling og dialog ofte er en integrert del av politiets forebyggende arbeid, bør ikke adgangen til muntlig utlevering begrenses ut over de alminnelige regler i loven og forskriften.

3.2.6.                Innsyn

Departementet foreslår at de alminnelige regler for innsyn i hovedsak skal gjelde, med unntak av opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger og planlegging. En tilsvarende presisering er gitt i § 53-10 om innsyn i politioperativt register, § 56-8 om innsyn i politiets utlendingsregister og § 58-8 om innsyn i opplysninger fra bekymringssamtaler.

Videre foreslås det å presisere at politiregisterloven § 49 fjerde ledd nr. 4 om at innsyn kan nektes dersom det er nødvendig av hensyn til vern av andre enn den registrerte, kommer til anvendelse i tilfeller der innsyn kan avsløre hvem som har tipset politiet, og det er grunn til å tro at opplysningene ikke ville blitt gitt dersom melders identitet hadde blitt kjent. En tilsvarende bestemmelse er gitt i § 53-10 om innsyn i politioperativt register. I høringsnotatet om politiregisterforskriften del 2 ble begrunnelsen for bestemmelsen beskrevet slik:

«Publikum bidrar med viktig informasjon til politiet gjennom tips og meldinger om mulige straffbare forhold mv. I mange tilfeller vil disse meldingene være inngitt under en forutsetning om at det ikke blir kjent for den tipset gjelder hvem som har tipset politiet. Som eksempel nevnes at en person melder fra om at naboen atter en gang kjører bil i påvirket tilstand og ber politiet ta en «tilfeldig» kontroll i området. Det er avgjørende at publikums villighet til å melde fra til politiet ikke svekkes.»

Etter departementets syn gjør de samme hensyn seg gjeldende når det gjelder opplysninger i registre til forebyggende formål. Presiseringene foreslås gjort gjeldende både for sentrale kriminaletterretningsregistre og for lokale registre med forebyggende formål.

Etter § 47-11 første ledd første punktum avgjøres begjæringer om innsyn i kriminaletterretningsregisteret av Kripos. Det foreslås presisert at Kripos avgjør begjæringer om innsyn i sentrale registre, mens politimester og sjef særorgan avgjør begjæringer om innsyn i lokale registre på sitt tjenestested.

4.     Lokalt behandlingsansvar

I politiregisterforskriften del 11 er det i hvert kapittel angitt hvem som er behandlingsansvarlig, noe som også er et krav etter politiregisterloven § 14. Kripos er tillagt behandlingsansvaret for alle registrene med unntak av hvitvaskingsregisteret (kapittel 52) og politiets utlendingsregister (kapittel 56).

Den behandlingsansvarlige har etter politiregisterforskriften § 2-2 ansvaret for at behandling av opplysninger skjer i samsvar med lov, forskrift og instruks, og at det utarbeides nærmere rutiner for å sikre at behandling av opplysninger skjer i samsvar med gjeldende regelverk. For behandling av opplysninger som skjer i lokale registre som ikke inngår som en del av et sentralt register, vil ikke Kripos ha mulighet til å oppfylle de plikter som følger av behandlingsansvaret. For lokale registre må derfor behandlingsansvaret legges til politimester og sjef særorgan, som har behandlingsansvaret for behandling av opplysninger i henholdsvis politidistriktene og i særorganene, jf. politiregisterforskriften § 2-1.

Som nevnt under pkt. 2 har Politidirektoratets kartlegging av lokale registre medført at det nå kun finnes lokale registre med forebyggende formål og lokale registre som går inn under formålet i kapittel 53 om politioperativt register.

Det foreslås derfor at det gis bestemmelser i kapittel 47 om kriminaletterretningsregisteret og i kapittel 53 om politioperativt register og lydlogg om at politimesteren og sjef særorgan er behandlingsansvarlig for lokale registre på sitt tjenestested.

Som følge av at kapittel 53 etter forslaget regulerer flere registre med formål som nevnt i § 53-1, foreslås det å endre overskriften i kapittel 53 til Politioperative registre og lydlogg. Begrepet foreslås også endret i §§ 53-1, 53-3 til 53-8, 53-10, 53-12, 53-13 og 53-15.

5.     Presisering av at regelverket skal anvendes i samsvar med internasjonale forpliktelser

Det foreslås inntatt en ny bestemmelse i forskriften § 1-4 for å tydeliggjøre at politiregisterloven og politiregisterforskriften skal anvendes i samsvar med internasjonale forpliktelser som Norge er bundet av. Forslaget innebærer ingen realitetsendringer, men er kun en presisering. En slik presisering er inntatt i flere andre lover og forskrifter, for eksempel straffeprosessloven § 4, straffeloven 2005 § 2 og passloven § 10.

6.     Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

7.     Forslag til endringer i politiregisterforskriften

I forskrift 20. september 2013 nr. 1097 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterforskriften) foreslås følgende endringer:

Ny § 1-4 skal lyde:

§ 1-4 Forholdet til internasjonale forpliktelser

Politiregisterloven og forskriften skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av.

 

Kapittel 47 overskriften skal lyde:

Kapittel 47 Kriminaletterretningsregistre

 

§ 47-1 skal lyde:

§ 47-1 Formålet

Formålet med behandling av opplysninger i kriminaletterretningsregistre er

  1. 1.      å forebygge kriminalitet,
  2. 2.      avdekke og stanse kriminell virksomhet, og
  3. 3.      å ivareta den enkeltes sikkerhet.

   

§ 47-2 skal lyde:

§ 47-2 Hjemmelsgrunnlaget

Det rettslige grunnlaget for kriminaletterretningsregistre er politiregisterloven § 11, jf. § 5 nr. 2 og nr. 3.   

 

§ 47-3 første og annet ledd skal lyde:

Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale registre med formål som nevnt i § 47‑1.

Politimesteren og sjef særorgan er behandlingsansvarlig for lokale registre på sitt tjenestested med formål som nevnt i § 47-1 nr. 1.

 

§ 47-3 annet ledd blir nytt tredje ledd.

   

§ 47-4 skal lyde:

§ 47-4 Hvem kan registreres

Når det er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 47-1, kan det registreres opplysninger om personer som

  1. det er objektive holdepunkter for at kan antas å begå lovbrudd, eksempelvis ved at vedkommende er knyttet til et miljø hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå lovbrudd, vedkommende tidligere har begått flere lovbrudd eller at det foreligger andre ytre omstendigheter som indikerer risiko for lovbrudd,
  2. har en særlig tilknytning til personer som nevnt i nr. 1, herunder familiemedlemmer, venner, arbeidskolleger eller samarbeidspartnere i det kriminelle miljøet mv., dersom tilknytningen antas å være av betydning for politiets mulighet til å følge med på virksomhet som nevnt i nr. 1,
  3. er blitt, eller det er sannsynlig vil bli utsatt for lovbrudd,
  4. som gir informasjon til politiet, eller
  5. har gitt samtykke til behandling, jf. § 6-1.

Opplysninger om personer som nevnt i første ledd skal merkes, slik at det fremgår hvilken kategori personer den registrerte tilhører.

   

§ 47-5 skal lyde:

§ 47-5 Opplysninger som kan registres

Dersom vilkårene i § 47-4 er oppfylt, kan det registreres opplysninger som er nødvendige for å oppnå formål som nevnt i § 47-1, herunder

  1. alle navn, herunder oppnavn, kallenavn eller      alias,
  2. rolle,
  3. kjønn,
  4. fødselsnummer,
  5. fødested og statsborgerskap,
  6. kontaktopplysninger, herunder teledata,
  7. utlendingsidentifikasjon,
  8. signalement,
  9. bilde,
  10. sivil status,
  11. yrke eller arbeidsforhold,
  12. økonomiske forhold eller      foretaksopplysninger,
  13. kjøretøy eller transportmiddel,
  14. straffereaksjoner eller bruk av      straffeprosessuelle tvangsmidler,
  15. måten å operere på (modus operandi),
  16. organisasjon,
  17. relasjoner eller kontaktpersoner,
  18. opplysninger av betydning for politiets      sikkerhet ved kontakt med vedkommende,     
  19. opplysninger om risiko for lovbrudd og antatt lovbrudd, eller
  20. tiltak knyttet til risiko for lovbrudd og      antatt lovbrudd

For behandling av opplysninger som nevnt i politiregisterloven § 7 kommer forskriften § 5-3 til anvendelse.   

 

§ 47-6 fjerde ledd skal lyde:

Opplysningene som registreres skal vurderes med hensyn til kildens pålitelighet og opplysningens holdbarhet. Resultatet skal anmerkes.

 

§ 47-8 første ledd skal lyde:

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til kriminaletterretningsregistre i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet, jf. politiregisterloven § 29, jf. forskriften § 9-5.

 

§ 47-9 skal lyde:     

§ 47-9 Utlevering

Opplysninger fra kriminaletterretningsregistre kan ikke utleveres med mindre det skjer til formål som nevnt i § 47-1 og politiregisterloven § 29, eller dersom hensynet til betydelige samfunnsmessige eller sikkerhetsmessige forhold tilsier det. Opplysninger fra registre med formål som nevnt i § 47-1 nr. 1 kan likevel utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3, med unntak av politiregisterloven §§ 30 og 31. Skriftlig utlevering fra registre med formål som nevnt i § 47-1 nr. 1 skal skje i form av notat eller rapportering som gjengir relevante opplysninger.

Med unntak av muntlig utlevering som nevnt i § 11-3 tredje ledd skal utlevering fra sentrale registre med formål som nevnt i § 47-1 skje skriftlig. Utleveringen skal ikke skje i form av direkte utskrift, men ved notat eller rapport hvor det skal fremgå

  1. en vurdering av kildens pålitelighet og opplysningenes holdbarhet, jf. § 47-6,
  2. hvorvidt opplysningene er verifisert eller ikke, og
  3. tidspunktet for når opplysningene er innhentet.

For utlevering av opplysninger underlagt tidsbegrenset unntak, jf. politiregisterloven § 8, kommer § 7-6 til anvendelse.

 

§ 47-11 skal lyde:

§ 47-11 Innsyn

Begjæring om innsyn i sentrale registre med formål som nevnt i § 47-1 avgjøres av Kripos. Begjæring om innsyn i lokale registre med formål som nevnt i § 47-1 nr. 1 avgjøres av politimester eller sjef særorgan. Innsyn i kriminaletterretningsregistre gis i samsvar med politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13. Dersom begjæringen om innsyn tas til følge, skal innsyn gis i form av et skriftlig utdrag.

Innsynsrett i opplysninger om seg selv omfatter ikke opplysninger som inngår i politiets interne vurderinger og planlegging. Unntaket i politiregisterloven§ 49 fjerde ledd nr. 4 kommer til anvendelse hvor innsyn kan avsløre hvem som har gitt politiet opplysninger og det er grunn til å tro at opplysningene ikke ville blitt meddelt politiet dersom melderens identitet ble kjent for den som begjærer innsyn.

Utover dette kommer saksbehandlingsreglene i politiregisterloven § 54 og forskriften kapittel 17 til anvendelse. 

 

Kapittel 53 overskriften skal lyde:

Kapittel 53. Politioperative registre og lydlogg

       

§ 53-1 innledningen skal lyde:

Formålet med politioperative registre er å

 

§ 53-3 nr. 1 skal lyde:

1. politioperative registre: registre som anvendes for å administrere polititjenesten på vedkommende sted, og

   

§ 53-4 skal lyde:

§ 53-4 Hjemmelsgrunnlaget

Det rettslige grunnlaget for politioperative registre og lydlogg er politiregisterloven § 10.

      

§ 53-5 skal lyde:

§ 53-5 Behandlingsansvar

Kripos er behandlingsansvarlig for sentrale registre med formål som nevnt i § 53-1 og behandling av opplysninger i lydlogg.

Politimesteren er behandlingsansvarlig for lokale registre med formål som nevnt i § 53-1 på sitt tjenestested.

For øvrig gjelder bestemmelsene i forskriften kapittel 2.

     

§ 53-6 første ledd innledningen skal lyde:

I politioperative registre kan registreres opplysninger som er nødvendig for å oppnå formål som nevnt i § 53-2, herunder opplysninger

   

§ 53-7 første ledd skal lyde:

I tillegg til formål som nevnt i § 8-2 kan det gis tilgang til politioperative registre i den utstrekning det er nødvendig for utøvelsen av politiets forvaltningsvirksomhet og sivile gjøremål, jf. § 9-5, jf. politiregisterloven § 29.

§ 53-8 første ledd første punktum skal lyde:

Opplysninger fra politioperative registre kan utleveres etter politiregisterloven kapittel 5 og 6 og forskriften del 3, med unntak av politiregisterloven § 30 og § 31.

 

§ 53-10 første ledd første punktum skal lyde:

Innsyn i politioperative registre gis i samsvar med reglene i politiregisterloven § 49 og forskriften kapittel 13.

 

§ 53-12 første og annet ledd skal lyde:

I tillegg til kravene i kapittel 17 må en begjæring om innsyn i politioperative registre og lydlogg angi tid, sted og hendelse eller på annen måte identifisere den antatte registreringen det søkes innsyn i.

Innsyn i politioperative registre skal ikke gis ved direkte utskrift fra registeret, men i form av notat eller rapport som gjengir de opplysninger som det kan kreves innsyn i.

     

§ 53-13 første ledd første punktum skal lyde:

Retting av opplysninger i politioperative registre skal foretas etter reglene i § 14-4 annet ledd, likevel slik at det ikke er krav om merking av opplysningene som rettes.

     

§ 53-15 første ledd skal lyde:

Sletting av opplysninger i politioperative registre følger reglene i § 16-2 annet ledd nr. 3.

 

 

 

Departementene

 

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barneombudet

Datatilsynet

Domstoladministrasjonen

Forbrukerombudet

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Politidirektoratet

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Post- og teletilsynet

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Riksarkivet

Sametinget

Helsedirektoratet

Spesialenheten for politisaker

Statistisk Sentralbyrå

Statsadvokatembetene

Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannen)

Sysselmannen på Svalbard

Utdanningsdirektoratet

 

Amnesty International Norge

Antirasistisk Senter

Den Norske Advokatforening

Den Norske Dommerforening

DIXI Ressurssenter for voldtatte i Oslo og Stavanger

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

Juss-Buss

Innvandrernes landsorganisasjon

Kommunenes Sentralforbund

Kontoret for fri rettshjelp

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norges idrettsforbund

Norsk forening for kriminalreform (KROM)

Norsk Senter for Menneskerettigheter

OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering)

Norges politilederlag

Politiets Fellesforbund

Redd Barna, Rettighetssenteret

Rettspolitisk forening

Røde kors

 

Til toppen