Endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften

  
Høringsbrev - endringer i statsborgerloven og statsborgerforskriften – adgang til å innhente opplysninger fra andre offentlige organer

1. INNLEDNING
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til bestemmelser om at statsborgermyndighetene har adgang til å innhente opplysninger fra andre offentlige organer. Opplysninger som er nødvendige for saksbehandlingen innhentes etter anmodning, uten hinder av taushetsplikt. Forslaget innebærer endringer i lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) og forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften).

Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget bør forelegges underordnede organer som ikke er oppført på listen.

Merknader til forslaget sendes til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet v/Integrerings- og mangfoldsavdelingen, Postboks 8036 Dep, 0030 Oslo, innen 10. januar 2012. Det er ønskelig at merknadene også sendes elektronisk i word-format til hanne.krogenes@bld.dep.no. Spørsmål kan rettes til førstekonsulent Hanne Krogenæs (22247162) rådgiver Mari Aam (22247144) eller avdelingsdirektør Erik Skedsmo (22247118).

2. BAKGRUNN
Justis- og politidepartementet signaliserte mulige regelverkstiltak for å sikre en bedre utveksling av informasjon i forbindelse med arbeidet med ny utlendingslov som trådte i kraft 1. januar 2010. Regelverksarbeidet er aktualisert av det pågående EFFEKT-programmet, som er utlendingsmyndighetenes og statsborgermyndighetenes utviklingsprogram innen IKT. Programmet omfatter elektroniske tjenester for brukerne, elektronisk saksbehandling og elektronisk samhandling med andre etater og samarbeidspartnere.

Utlendingsdirektoratet har spilt inn forslag til regelverksendringer som vil føre til mer effektiv saksbehandling og som er nødvendige for gjennomføringen av EFFEKT-programmet. De fleste forslagene gjelder saksbehandlingen i saker etter utlendingsloven. Justis- og politidepartementet sendte forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften på høring 17. juni 2011. Det ble foreslått å innføre hjemler for at utlendingsmyndighetene kan hente inn nødvendige opplysninger i utlendingssaker. Frist for uttalelser var 2. september 2011.

Forslagene her gjelder statsborgerloven og statsborgerforskriften. Statsborgerfeltet ligger under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde, mens utlendingsfeltet ligger under Justis- og politidepartementet. De øvrige forvaltningsorganene som fatter beslutninger og vedtak etter statsborgerloven og utlendingsloven er de samme. Opplysningene det er behov for i saksbehandlingen er i stor grad sammenfallende. Forslag til endringer i de to regelsettene må derfor ses i sammenheng. I utlendingsregelverket er det imidlertid foreslått hjemler for informasjonsinnhenting av flere typer opplysninger enn det som foreslås her.

 
3. BEGRUNNELSE FOR FORSLAGENE
Når et offentlig forvaltningsorgan har opplysninger om personlige forhold er utgangspunktet at disse opplysningene er taushetsbelagte, med mindre annet er fastsatt eller klart forutsatt i lov.

Nye lovhjemler for informasjonsinnhenting vil gjøre saksbehandlingen i statsborgerskapssaker mer effektiv. Statsborgermyndighetene bruker ressurser på korrespondanse med søkerne for å få nødvendige opplysninger i saken. Saksbehandlingstiden er lang, og før saken er ferdig behandlet kan myndighetene få behov for oppdatert informasjon. Hensynet til effektivitet og brukerservice taler for at statsborgermyndighetene kan få tilgang til opplysninger om søkeren uten å måtte kontakte søkeren selv. Dette vil også være i søkerens interesse, ettersom saksbehandlingstiden vil bli kortere og søkeren vil slippe å innhente informasjonen selv. Elektronisk informasjonsutveksling kan også være ressursbesparende for avgiverorganet, særlig hvis det er mulig å innhente informasjonen automatisk.

Kontrollhensyn taler også for at utlendingsmyndighetene skal kunne innhente informasjon om søkeren elektronisk. Opplysningene som innhentes kan supplere mangelfull dokumentasjon og oppdatere tidligere innhentet dokumentasjon. Det kan være i søkerens interesse å holde tilbake informasjon eller gi uriktige opplysninger. Adgang til å kontrollere opplysningene vil sikre at informasjonen om søkeren er korrekt.

Videre vil datakvaliteten forbedres. Informasjonen skal være oppdatert, og det skal være mulig å forsikre seg om at den er fullstendig.

Personopplysningsloven skal sikre at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. For å ivareta disse hensynene er det et poeng at færrest mulig skal ha tilgang til de opplysningene som omfattes av personopplysningsloven.

 
4. GJELDENDE RETT
4.1 Taushetsplikt 

Offentlighetsloven (offl.)
Hovedregelen i offentlighetsloven er at alle saksdokumenter i offentlig virksomhet er åpne for innsyn, jf. offl. § 3.  Unntak fra hovedregelen krever hjemmel i lov. Dersom et dokument ikke er omfattet av et lovforankret unntak, har det offentlige en plikt til å utlevere dokumentet. Opplysninger underlagt taushetsplikt i lov eller i medhold av lov, er unntatt fra innsyn, jf. § 13.

Forvaltningsloven (fvl.)
Hovedregelen er at opplysninger om noens ”personlige forhold” er taushetsbelagt, jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1. Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige, jf. § 13 annet ledd. Fvl. §§ 13a flg. angir unntak fra hovedregelen i § 13. I § 13a er det gjort begrensinger i taushetsplikten når det ikke er behov for beskyttelse. For eksempel er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent for dem som de direkte gjelder, eller for andre i den utstrekning de som har krav på taushet samtykker.

Videre inneholder særlovgivningen bestemmelser om taushetsplikt og opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt. For at opplysninger som er taushetsbelagte skal kunne gis ut må dette imidlertid være fastsatt eller klart forutsatt i lov jf. fvl. § 13 f annet ledd.

Statsborgerloven (stbl.)
De alminnelige regler om taushetsplikt gjelder i utgangspunktet også for statsborgerskapsforvaltningen. I stbl. § 29 andre ledd er det gjort unntak fra taushetsplikten for politiet. Etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og departementet plikter politiet å gi opplysninger om den saken gjelder er siktet, tiltalt eller ilagt straff eller særreaksjon for straffbart forhold, dersom opplysningene er nødvendige for behandling av sak etter loven. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er vilkåret om ikke å være ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon eller ha utholdt karenstid, jf. stbl. § 7 første ledd bokstav g.

Ligningsloven (lignl.)
Tilgangen til ligningsopplysninger begrenses av taushetsplikten i lignl. § 3-13. Ifølge andre ledd bokstav h er imidlertid ikke taushetsplikten noe hinder der lovpåbud fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene. Forvaltningsloven § 13 f inneholder lik bestemmelse for opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt.

Elektronisk tilgang til ligningsopplysninger er regulert av forskrift om elektronisk tilgang til opplysninger i ligningsforvaltningens registre, med hjemmel i lignl. § 3-14. Der reguleres hvem som kan få elektronisk tilgang (§ 1), hvilke opplysinger som kan gis elektronisk (§ 2), til hvilket formål opplysningene kan gis og hvordan opplysningene skal behandles (§ 3). Forskriften gir også hjemmel for at Skattedirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om hvordan tilgang til opplysningene skal gis, om krav til informasjonssikkerhet som følger av personopplysningsloven med forskrifter og om betaling for opplysninger (§ 4).

Politiregisterloven
Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten
(politiregisterloven) er vedtatt, men er p.t. ikke trådt i kraft. Loven samler regelverket om politiets taushetsplikt og utlevering av opplysninger fra politiet til andre etater.
Politiets taushetsplikt skal ikke være til hinder for at opplysninger utleveres til andre
offentlige organer i deres interesse, dersom det er nødvendig for å fremme
mottakerorganets oppgaver etter lov eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en
uforsvarlig måte, jf. lovens § 30. Bestemmelsen gir hjemmel for utlevering av
informasjon fra politiet, enten ved at politiet kan utlevere opplysninger eller at politiet skal utlevere opplysninger. Med sistnevnte tas sikte på de tilfeller der politiet av eget tiltak skal utlevere opplysninger til andre offentlige organer i deres interesse. Disse forholdene er i dag regulert i påtaleinstruksens kapittel om meldeplikt og vil bli videreført i forskrift til politiregisterloven. Politiregisterloven § 30 forutsetter nærmere regulering av utleveringen i forskrift. Slike forskriftsbestemmelser er under utarbeidelse og vil bli satt i kraft samtidig med politiregisterloven.

4.2 Behandling av personopplysninger
Personopplysningsloven (popplyl.) gjelder for behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler og annen behandling av personopplysninger når disse inngår eller skal inngå i et personregister, jf. § 3 første ledd. Personopplysninger kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller dersom det er nødvendig av hensyn til nærmere angitte formål, jf. § 8. Det er i utgangspunktet den som skal behandle opplysningene som skal vurdere om kravet til nødvendighet foreligger eller ikke, men Datatilsynet kan overprøve denne vurderingen.

Dersom opplysningene er ”sensitive”, er det ytterligere vilkår for å behandle opplysningene i § 9. Opplysninger om at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling er sensitive, jf. poppyl. § 2 nr. 8 bokstav b.

Dersom vilkårene for å behandle personopplysinger er oppfylt, må opplysningene behandles i henhold til visse grunnkrav, jf. popplyl. § 11. Det overordnede formålet med disse vilkårene er å sikre at personopplysinger har god opplysningskvalitet, dvs. at de er korrekte, fullstendige og oppdaterte, og at de er relevante for formålet med behandlingen.

Elektronisk behandling av personopplysninger krever at det gis melding til Datatilsynet, jf. popplyl. § 31.

4.3 EU-rett og internasjonale forpliktelser
Europaparlaments og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (personverndirektivet) har som siktemål å etablere felles reguleringsprinsipper og et ensartet vern for behandling av personopplysninger i hele EU-området. Personverndirektivet er gjennomført i norsk rett ved personopplysningsloven.

Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK) art. 8 og FNs konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 17 fastslår at enhver har rett til respekt for privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse. 

Rett til respekt for sitt privatliv kan gi vern mot at opplysninger gjøres kjent for uvedkommende (taushetsplikt). EMK art. 8 annet ledd gir regler om hvilke vilkår som må være oppfylt for at inngrep i retten til privatliv er berettiget. For å fastslå om en type informasjonsutveksling er i tråd med EMK art 8, må en først ta stilling til om informasjonsutvekslingen innebærer et inngrep i vedkommendes rett til privatliv. Dersom informasjonsutvekslingen innebærer et inngrep, blir spørsmålet om inngrepet er berettiget etter annet ledd.  Vilkårene for at et inngrep skal være berettiget er etter annet ledd at det er i samsvar med loven og nødvendig i et demokratisk samfunn (forholdsmessig) for å ivareta ulike legitime formål.

Europarådets konvensjon 28. januar 1981 nr. 108 om personvern i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger ble ratifisert av Norge 20. februar 1984. Formålet med konvensjonen er å sikre respekten for frihet og andre grunnleggende rettigheter i forbindelse med lagring og håndtering av personopplysninger. Europarådskonvensjonen er senere fulgt opp med ulike rekommandasjoner (anbefalinger) som tar for seg mer avgrensede områder og gir mer detaljerte regler enn konvensjonen.

5. OPPLYSNINGER SOM STATSBORGERMYNDIGHETENE HAR BEHOV FOR
5.1 Opplysninger om inntekt og formue fra ligningsmyndighetene
Opplysninger om alminnelig inntekt er nødvendig for å finne ut om søkeren kan unntas fra løsningskravet, jf. statsborgerloven § 10, jf. statsborgerforskriften § 6-1 nr. 5. Søkeren trenger ikke å løse seg fra statsborgerskapet dersom gebyret som kreves av tidligere hjemland er urimelig tyngende. Dette skal vurderes ut fra alminnelig inntekt.

Opplysninger om inntekt og formue vil også være nødvendig for vurdere om søkeren fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d, jf. utlendingsloven § 62. I saker der det stilles krav om underhold teller både inntekt og formue med.

Norsk statsborgerskap skal tilbakekalles dersom løsningskravet ikke er oppfylt, jf. statsborgerloven § 26 første ledd første setning. Dette gjelder imidlertid ikke dersom det gjøres unntak etter § 10 første ledd fjerde punktum, jf. § 26 første ledd annet punktum. Unntak etter § 10 første ledd fjerde punktum kan blant annet gjøres der løsning fremstår som urimelig. For å vurdere om løsning fremstår som urimelig vil Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda ha behov for opplysninger om søkerens alminnelige inntekt, jf. statsborgerforskriften § 6-1 nr. 5.

Norsk statsborgerskap kan tilbakekalles etter statsborgerloven § 26 annet ledd dersom vedtaket er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger. Dersom Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda får mistanke om at vedtaket er bygget på gale opplysninger, vil de ha behov for å kontrollere opplysningene i saken. En vurdering etter § 26 annet ledd kan dermed gjøre det nødvendig å innhente opplysninger om inntekt og formue.

5.2 Opplysninger om arbeidsforhold, trygd og sosialstønad fra arbeids- og velferdsforvaltningen
Opplysninger om arbeidsforhold, trygd og sosialstønad er nødvendig for å finne ut om søkeren fyller vilkåret i statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d, jf. utlendingsloven § 62. Søkeren må fylle vilkårene for permanent oppholdstillatelse for å få norsk statsborgerskap. Opplysninger om arbeidsforhold, trygd og sosialstønad er nødvendig for å finne ut om søkeren fyller kravene til underhold og/eller arbeid i disse sakene.

Norsk statsborgerskap kan tilbakekalles etter statsborgerloven § 26 annet ledd dersom vedtaket er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger. Dersom Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda får mistanke om at vedtaket er bygget på gale opplysninger, vil de ha behov for å kontrollere opplysningene i saken. En vurdering etter § 26 annet ledd kan dermed gjøre det nødvendig å innhente opplysninger om arbeidsforhold, trygd og sosialstønad.

5.3 Opplysninger om studiestøtte fra Statens lånekasse for utdanning
På samme måte som for opplysninger om arbeidsforhold, er opplysninger om studiestøtte nødvendig for å finne ut om søkeren fyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d, jf. utlendingsloven § 62. I saker med underholds- og/eller arbeidskrav er studiestøtten en del av inntektsgrunnlaget.

Norsk statsborgerskap kan tilbakekalles etter statsborgerloven § 26 annet ledd dersom vedtaket er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger. Dersom Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda får mistanke om at vedtaket er bygget på gale opplysninger, vil de ha behov for å kontrollere opplysningene i saken. En vurdering etter § 26 annet ledd kan dermed gjøre det nødvendig å innhente opplysninger om studiestøtte.

5.4 Opplysninger om status som mistenkt under etterforskning av politiet
Statsborgermyndighetene har behov for opplysninger om hvorvidt søkeren er under etterforskning med status som mistenkt. I så fall kan statsborgerskapssaken stilles i bero i påvente av avklaring av straffesaken jf. statsborgerloven § 30. Gjennom førstelinjeprosjektet  vil oppgaver overføres fra politiet til UDI. Politiet vil ikke lenger av eget tiltak innhente og utlevere vandelsopplysninger.

I statsborgerloven (stbl.) § 29 andre ledd er det gjort unntak fra taushetsplikten for politiet. Etter anmodning fra UDI, UNE og departementet plikter politiet å gi opplysninger om den saken gjelder er siktet, tiltalt eller ilagt straff eller særreaksjon for straffbart forhold, dersom opplysningene er nødvendige for behandling av sak etter loven. Dagens bestemmelse gir imidlertid ikke hjemmel for å innhente opplysninger om hvorvidt søkeren er mistenkt.

Norsk statsborgerskap kan tilbakekalles etter statsborgerloven § 26 annet ledd dersom vedtaket er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger. Dersom Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda får mistanke om at vedtaket er bygget på gale opplysninger, vil de ha behov for å kontrollere opplysningene i saken. En vurdering etter § 26 annet ledd kan dermed gjøre det nødvendig å innhente ovennevnte opplysninger fra politiet.

6. DEPARTEMENTETS FORSLAG
6.1 Forslag til endringer i statsborgerloven
§ 29. Opplysnings-, dokumentasjons- og møteplikt
Utlendingsloven § 29 annet ledd regulerer i dag opplysningsplikten til politiet etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda og departementet. Bestemmelsen gir politiet opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt for opplysninger om den saken gjelder er siktet, tiltalt eller ilagt straff eller særreaksjon for straffbart forhold.

Departementet foreslår at gjeldende § 29 annet ledd endres slik at bestemmelsen hjemler informasjonsinnhenting i flere tilfeller enn det den gjør i dag. Bestemmelsen går fra å hjemle informasjonsinnhenting fra politiet til å hjemle informasjonsinnhenting fra politiet, arbeids- og velferdsforvaltningen, ligningsmyndighetene og Statens lånekasse for utdanning.

Forslaget innebærer at det fremgår av loven hvilke organer som har opplysningsplikt. Forslaget åpner for at det kan innhentes opplysninger om den saken gjelder. Videre skal det også i visse tilfeller kunne innhentes opplysninger om referansepersonen til den saken gjelder. Opplysningene som innhentes må i alle tilfeller være nødvendige for å behandle en sak etter loven. Det nærmere innholdet i opplysningsplikten reguleres i forskrift.

Opplysningsplikten inntrer når statsborgermyndighetene anmoder om tilgang til opplysninger. Det er statsborgermyndighetene som kan innhente og behandle opplysningene. Beslutninger og vedtak etter statsborgerloven fattes av Kongen, departementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet, politiet og utenriksstasjonene, jf. statsborgerloven § 2. Det gis nærmere bestemmelser i forskrift om hvilke organer som kan innhente de ulike opplysningene.

Forslaget åpner for at det innhentes opplysninger om den saken gjelder og opplysninger om referansepersonen til den saken gjelder som er nødvendige for å behandle saken. Med referanseperson menes den personen søkeren har familieinnvandringstillatelse med. Opplysninger om referansepersonens økonomiske situasjon kan ha betydning for om søkeren oppfyller vilkårene for permanent oppholdstillatelse, som er et vilkår for norsk statsborgerskap.

Departementet foreslår at forskriftshjemmelen i gjeldende § 29 annet ledd siste setning endres og plasseres i et nytt tredje ledd i bestemmelsen. Forslaget innebærer at Kongen skal gi nærmere regler om hvilke organer som kan be om opplysninger, i hvilke sakstyper det kan innhentes opplysninger, hvem det kan innhentes opplysninger om og hvilke opplysninger som kan innhentes.

6.2 Forslag til endringer i statsborgerforskriften
Kapittel 14. Opplysninger om straffbare forhold fra politiet
Departementet foreslår at kapitteloverskriften endres til Opplysningsplikt og saksbehandlingsregler. Innholdet i kapittelet vil ikke lenger være begrenset til opplysningsplikt for politiet. Overskriften gir rom for at forskriftsbestemmelsene som gis med hjemmel i gjeldende lovs § 29 annet ledd plasseres i kapittel 14 i forskriften.

§ 14-1. Politiets plikt etter anmodning
Etter gjeldende rett pålegger bestemmelsen politiet opplysningsplikt om hvorvidt en søker er siktet, tiltalt eller ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon. Opplysningene gis etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda eller departementet. Opplysningene skal gis skriftlig med kopi til søkeren.

Departementet foreslår at innholdet i bestemmelsen endres. Det skal kunne innhentes opplysningene om hvorvidt den saken gjelder har status som mistenkt i en straffesak politiet etterforsker. Bestemmelsen vil dermed hjemle innhenting av opplysninger om mistanke, siktelse, tiltale, straff og strafferettslig særreaksjon. De offentlige organene som kan innhente informasjonen er Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Departementet behandler ikke enkeltsaker etter statsborgerloven og har ikke behov for opplysningsinnhenting etter denne bestemmelsen.

Bestemmelsen viser til hvilken informasjon som kan være nødvendig i ulike saker som behandles etter statsborgerloven. Det kan kun innhentes vandelsopplysninger om den saken gjelder.

Ny § 14-2. Statens lånekasse for utdanning
Departementet foreslår at Statens lånekasse for utdanning skal ha opplysningsplikt om vedtak om tildeling av utdanningsstøtte etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Både utdanningsstøtte til den saken gjelder og referansepersonen kan være nødvendig for å vurdere om søkeren fyller kravet til permanent oppholdstillatelse, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d, jf. utlendingsloven § 62. Opplysningene er også nødvendige for å vurdere tilbakekall etter statsborgerloven § 26 annet ledd.

Ny § 14-3. Arbeids- og velferdsforvaltningen
Departementet foreslår at arbeids- og velferdsforvaltningen skal ha opplysningsplikt om arbeidsforhold, trygd og sosialstønad etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Opplysningsplikten gjelder både opplysninger om den saken gjelder og om referansepersonen. Opplysningene er nødvendige for å avgjøre søknad om norsk statsborgerskap, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d, jf. utlendingsloven § 62 og saker om tilbakekall, jf. statsborgerloven § 26 annet ledd.

Ny § 14-4. Ligningsmyndighetene
Departementet foreslår at ligningsmyndighetene skal ha opplysningsplikt om inntekt og formue etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda. Opplysningsplikten gjelder både opplysninger om den saken gjelder og om referansepersonen. Opplysningene er nødvendige for å avgjøre løsningskravet etter statsborgerloven § 7 første ledd bokstav h og kravet om permanent oppholdstillatelse etter statsborgerloven § 7 første ledd bokstav d. I tillegg er opplysningene nødvendige for å avgjøre saker om tilbakekall etter statsborgerloven § 26 første og annet ledd.

7. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER
Formålet med regelendringene er å legge til rette for en enklere og forkortet søknadsprosess for brukerne, samt redusert ressursbruk i forvaltningen. Særlig i den grad statsborgermyndighetene utnytter mulighetene til å innhente opplysninger elektronisk som et supplement til informasjon fremskaffet av søkere og andre, vil tiltakene medføre en gevinst for brukerne, da de slipper å innhente supplerende og oppdatert informasjon selv, samtidig som servicen blir bedre og saksbehandlingstiden
kortere.

Det er en uttalt forvaltningspolitisk målsetting at det skal legges til rette for å innhente
og gjenbruke informasjon innenfor statsforvaltningen på en automatisert måte, jf.
St.meld. nr. 19 (2008-2009) kap. 6.5. Det er imidlertid opp til organene selv å bestemme når og hvordan de vil utnytte potensialet som forslaget her legger til rette for. De aktuelle offentlige organene har stort sett gode, men noe varierende forutsetninger for
å delta i et slikt samarbeid med utlendingsforvaltningen og statsborgerforvaltningen, slik at det vil ta tid før automatisert utveksling av informasjon ev. kan gjennomføres på alle områder. For utlendingsforvaltningen og statsborgerforvaltningen er det allerede besluttet nødvendige tiltak for utvikling av ulike IKT-løsninger, jf. pkt. 2 ovenfor om EFFEKT-programmet. De foreslåtte endringer i regelverket og innføring av elektronisk informasjonsinnhenting på denne bakgrunn vil således ikke medføre vesentlige merkostnader for Utlendingsdirektoratet.

Også uavhengig av muligheten for automatisert IKT-basert informasjonsinnhenting, vil forslagene her medføre effektiviseringsgevinster, ved at oppdatert informasjon kan innhentes manuelt direkte fra et annet offentlig organ, i stedet for å etterspørre dette fra
søkeren.

FORSLAG TIL LOV- OG FORSKRIFTSENDRINGER VEDRØRENDE STATSBORGERMYNDIGHETENES ADGANG TIL Å INNHENTE OPPLYSNINGER FRA ANDRE OFFENTLIGE ORGANER

Endringer i statsborgerloven:

§ 29 annet ledd skal lyde:

Dersom det er nødvendig for å behandle en sak etter loven her, kan de organene som har myndighet etter loven, uten hinder av taushetsplikt, innhente opplysninger fra:
a) politiet
b) ligningsmyndighetene
c) arbeids- og velferdsforvaltningen
d) Statens lånekasse for utdanning

§ 29 tredje ledd skal lyde:

Kongen skal i forskrift gi nærmere regler om hvilke organer som kan be om opplysninger etter annet ledd, i hvilke sakstyper det kan innhentes opplysninger, hvem det kan innhentes opplysninger om og hvilke opplysninger som kan innhentes.

Endringer i statsborgerforskriften:

Overskriften til statsborgerforskriften kapittel 14 skal lyde:

Kapittel 14. Opplysningsplikt og saksbehandlingsregler

§ 14-1 skal lyde:

§ 14-1. Opplysningsplikt for politiet
Politiet skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda gi opplysninger om den saken gjelder er mistenkt, siktet, tiltalt, ilagt straff eller særreaksjon for straffbart forhold i sak om
a)  erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3
b)  erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 4
c)  tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd
d) berostilling etter lovens § 30 annet ledd

Ny § 14-2 skal lyde:

§ 14-2. Opplysningsplikt for Statens lånekasse for utdanning
Statens lånekasse for utdanning skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda gi opplysninger om tildeling av studiestøtte til den saken gjelder og referansepersonen i sak om
a)  erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3
b)  tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd

Ny § 14-3 skal lyde:

§ 14-3. Opplysningsplikt for arbeids- og velferdsforvaltningen
Arbeids- og velferdsforvaltningen skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda gi opplysninger om arbeidsforhold, tildeling av ytelser etter folketrygdloven og økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester til den saken gjelder og referansepersonen i sak om
a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3
b)  tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 annet ledd

Ny § 14-4 skal lyde:

§ 14-4. Opplysningsplikt for ligningsmyndighetene
Ligningsmyndighetene skal etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda gi opplysninger om formue og inntekt til den saken gjelder og referansepersonen i sak om
a)  erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3
b)  tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens § 26 første og annet ledd

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

• NOU 2011:18 Struktur for likestilling
• NOU 2012: 1

Offentlige institusjoner:
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Datatilsynet
Departementene
Domstolsadministrasjonen
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Likestillings- og diskrimineringsombudet
NID- Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter
Politidirektoratet (POD)
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Skattedirektoratet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Statens Lånekasse for utdanning
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Utlendingsnemnda (UNE)

Arbeidsgiverforeninger:
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)
KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
Arbeidsgiverforeningen Spekter

Fagforeninger:
Advokatforeningen
Akademikerne
Fagforbundet
Den norske dommerforening
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norges Juristforbund
Politiets Fellesforbund
Unio — Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Innvandrerorganisasjoner:
African Youth in Norway (AYIN)
Grenseland — forum for asylsøkere og flyktninger
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)
KIM — kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene
NOAS — Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Innvandrerforum
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

Menigheter/religiøse organisasjoner:
Den norske kirke - Kirkerådet
Islamsk Råd
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

NGOer og interesseorganisasjoner:
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Flyktninghjelpen
Helsingforskomiteen
Human Rights Service (HRS)
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
NORAD
Norsk Folkehjelp
OMOD — Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Redd Barna
PRESS — Redd Barna Ungdom
Røde Kors
SOS Rasisme
UNHCR Stockholm

Politiske partier:
Arbeiderpartiet
Det liberale folkepartiet
Demokratene
Fremskrittspartiet
Høyre
Kristelig Folkeparti
Kystpartiet
Miljøpartiet De grønne
Norges Kommunistiske Parti
Pensjonistpartiet
Rødt
Senterpartiet
Sosialistisk Venstreparti
Venstre

Juridiske organisasjoner:
Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)
Juss-hjelpa i Midt-Norge
Juss-hjelpa i Nord-Norge
Juss-Buss
Jussformidlingen
Kontoret for fri rettshjelp
Rettspolitisk forening
Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)