Høring - endringer i tinglysingsforskriften mv.

Miljøverndepartementet sender med dette på høring forslag om endring av forskrift om tinglysing av 3. november 1995 nr. 875 (tinglysingsforskriften) og forskrift om rettsgebyr (rettsgebyrforskriften). Departementet foreslår videre å oppheve forskrift om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing av 1. november 1995 nr. 869 (blankettforskriften) og forskrift om betaling for visse utskrifter fra tinglysingsregistrene.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.10.2010

Vår ref.: 201002545

1. Innledning

Miljøverndepartementet sender med dette på høring forslag om endring av forskrift om tinglysing av 3. november 1995 nr. 875 (tinglysingsforskriften) og forskrift om rettsgebyr (rettsgebyrforskriften). Departementet foreslår videre å oppheve forskrift om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing av 1. november 1995 nr. 869 (blankettforskriften) og forskrift om betaling for visse utskrifter fra tinglysingsregistrene.

Bakgrunnen for forslagene om endring av tinglysingsforskriften er knyttet til behovet for tilpassing til nye lover og lovendringer, herunder matrikkellova og eiendomsmeglerloven. I tillegg har den tekniske utviklingen på området medført enkelte behov for endringer.

Endringene i rettsgebyrforskriften og forskrift om betaling for visse utskrifter fra tinglysingsregistrene, skyldes at Norsk Eiendomsinformasjon AS fra 1. januar 2011 ikke lenger skal ha enerett til formidling av grunnboksinformasjon til markedet.

Frist for uttalelse er 15. oktober 2010.

Uttalelser sendes fortrinnsvis elektronisk til postmottak@md.dep.no eller pr. post til Miljøverndepartementet, postboks 8013 Dep, 0030 Oslo.

Departementet ber om at høringsbrevet forelegges eventuelle underliggende organer og organisasjoner som ikke er oppført på høringslisten.

 

2. Tinglysingsforskriften

Til § 2 blanketter

Av tinglysingsforskriften § 2 fremgår det at det skal benyttes standardisert oppsett fastsatt av departementet for nærmere angitte dokumenttyper som skal tinglyses i tinglysingsregisteret (grunnboken). På denne bakgrunn har departementet fastsatt forskrift om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing av 1.11.1995 nr. 869 (blankettforskriften).

Blankettforskriften er en formforskrift som nærmere regulerer hvordan en del typer dokumenter bør være satt opp for at dokumentene skal kunne tinglyses. De materielle krav til blankettene er fastsatt i tinglysingsloven og tinglysingsforskriften. Bakgrunnen for forskriften var et ønske om å klargjøre de krav tinglysingen satte ved innsendelse av dokumentene. Dette skulle sikre enhetlig praksis og lette registreringsarbeidet for tinglysingen. 

Som en følge av at tinglysingsmyndigheten nå er sentralisert i Statens kartverk, foreslår departementet at myndigheten til å fastsette nærmere regler om utformingen av de standardiserte blankettene som det er vist til i tinglysingsforskriften § 2 første ledd legges til Statens kartverk.

Det er mer hensiktsmessig at den nærmere utformingen av skjemaer for tinglysing i fast eiendom og borettslagsandeler skjer hos fagorganet som også har veiledningsansvaret. En slik løsning er valgt for Løsøreregisteret og erfaringen med dette er gode. En slik løsning er også valgt i forbindelse med ny lov om eiendomsregistrering med forskrifter. Oppsettet av blanketter er detaljert og avhengig av tilgjengelig teknologi og utviklingen av relevante lover og regler. Det er videre viktig at blankettene gjøres så enkle og brukervennlige som mulig, og at det tas hensyn til brukernes behov i denne forbindelse. Særlig viktig er det at det tas hensyn til brukernes behov for forutberegnlighet i forhold til systemutvikling.

Statens kartverk er nærmest til å gjøre slike vurderinger. Sentraliseringen av tinglysingen gir tinglysingsmyndigheten et bedre grunnlag for å vurdere hvordan dokumentene best kan utformes for å ivareta både brukerne og tinglysingens behov. Forslaget vil gjøre det enklere å videreutvikle brukervennlige skjemaer. 

På denne bakgrunn foreslår departementet at blankettforskriften oppheves og at tinglysingsforskriften § 2 endres slik at Statens kartverk gis myndighet til å fastsette standardisert oppsett for dokumenter som skal tinglyses i tinglysingsregisteret (grunnboken).

Til § 3 Bekreftelse av underskrift

Av tinglysingsforskriften § 3 følger det at i de tilfeller hvor en underskrift skal være bekreftet, jf. tinglysingsloven § 17, kan bekreftelse gis av to myndige vitner bosatt i Norge. Bekreftelse kan også gis alene av personer som beskrevet i bestemmelsens bokstav a – g, blant annet advokat eller autorisert advokatfullmektig (bokstav e) eller autorisert eiendomsmegler (bokstav g).

Formålet med bestemmelsen er å skape en sikkerhet for at dokumentet er ekte. Dersom underskriften er bekreftet av personer i kraft av sin stilling som beskrevet i bestemmelsens første ledd bokstav a til g, blir det ansett som tilstrekkelig sikkerhet at vedkommende alene bekrefter underskriften.

Departementet foreslår å endre bestemmelsen slik at også personer med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet, jf. domstolloven § 218, annet ledd, alene kan bekrefte underskrift. Forslag om dette er tatt inn i ny bokstav f.

Rettshjelpere vil også i sin øvrige virksomhet kunne bistå parter i forbindelse med eiendomstransaksjoner eller i saker hvor omsetting eller pantsettelse av eiendom inngår som en del av bistanden. Det er i dag mulig å søke juridisk bistand hos autoriserte rettshjelpere som alternativ til advokat. Tillatelse til å drive rettshjelpsvirksomhet gis av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Søkeren må fremlegge politiattest, jf. advokatforskriften § 1-1, og må stille sikkerhet for det ansvaret han kan pådra seg under utøvelsen av rettshjelpsvirksomheten jf. advokatforskriften § 2-8 og domstolloven § 219 annet ledd. Etter departementets oppfatning er det naturlig at rettshjelpere som bistår klienter i forbindelse med overdragelse eller pantsettelse av fast eiendom, på lik linje med advokater, gis anledning til alene å bekrefte underskrift i de tilfeller som omfattes av tinglysingsloven § 17.

Gjeldende bokstav f om statsautorisert eller registrert revisor blir etter dette ny bokstav g.

Departementet foreslår videre å endre gjeldende bokstav g slik at den samsvarer med ny eiendomsmeglingslov. Forslag om dette blir tatt inn som ny bokstav h.

I eiendomsmeglingsloven stilles det opp visse kvalifikasjonskrav for å drive eiendomsmegling. Av eiendomsmeglingsloven § 2-1 følger det at eiendomsmegling mot godtgjørelse bare kan drives av foretak som har tillatelse til dette fra Finanstilsynet (eiendomsmeglingsforetak). Eiendomsmeglingsloven viderefører beskyttelsen av tittelen ”eiendomsmegler”. Samtidig ble det forbudt for eiendomsmeglere å benytte tittelen «statsautorisert» i tilknytning til sin tittel. Tittelen «eiendomsmegler» kan bare benyttes av personer som har eiendomsmeglerbrev, jf. eiendomsmeglingsloven § 4-2. I tillegg til personer som har eiendomsmeglingsbrev, kan personer med advokatbevilling eller jurister med tillatelse etter eiendomsmeglingsloven § 4-3 være fagansvarlig i et eiendomsmeglingsforetak, eller ansvarlig megler. Jurister med tillatelse til å drive eiendomsmegling og advokater er dermed gitt rett til å utøve de samme oppgaver som personer med eiendomsmeglerbrev.

Departementet foreslår at gjeldende bestemmelse om notarius publicus i bokstav g, blir ført opp for seg under ny bokstav i.

Til § 4 Klarhet og form

Etter tinglysingsforskriften § 4 femte ledd fremgår det at returadresse skal påføres dokumentene dersom de skal returneres andre enn innsenderen. Etter dagens praksis returnerer tinglysingen alltid både faktura og dokumenter tilbake til den som begjærte tinglysingsforretningen eller altså sendte dokumentene inn.  Tinglysingen tinglyser fra 3000 til over 6000 rettsstiftelser hver dag og dokumentene som blir tinglyst er av stor viktighet for kundene. Godt over 90 % av dokumentene blir tinglyst og returnert innen 4 dager. Det er viktig at dokumentene blir returnert til rette vedkommende og erfaringsmessig blir dette hensynet best ivaretatt når innsender får dokumentene i retur og selv kan utføre eventuell videredistribusjon av dokumentene. Etter rettsgebyrloven § 3, dokumentavgiftsloven § 8 og tinglysingsforskriften § 8 tredje ledd er det også innsender som mottar fakturaen for tinglysingsgebyr og eventuell dokumentavgift. Det gir da totalt sett best trygghet for alle parter at dokumentene også blir returnert innsender.

På den bakgrunn foreslår departementet at forskriften § 4 femte ledd annet punktum oppheves.

Til § 4a Angivelse av hjemmelshaver

Etter tinglysingsforskriften § 4 tredje og fjerde ledd skal opplysninger om fødselsnummer, d-nummer og organisasjonsnummer dokumenteres. Fødselsnummer dokumenteres med fødselsattest, likningsattest, pass, førerkort eller bankkort. D-nummer dokumenteres med attest fra folkeregisteret. Organisasjonsnummer dokumenteres med firmaattest, utskrift fra Enhetsregisteret eller Foretaksopplysninger fra Brønnøysundfaksen. Dokumentasjon for organisasjonsnummer må ikke være eldre enn ett år.

Tinglysingsmyndigheten er nå koblet direkte opp mot de offentlige registrene. Tinglysingen ber derfor ikke lenger om dokumentasjon på opplysninger som tinglysingen selv kan sjekke opp i disse registrene.

På den bakgrunn foreslår departementet at både tredje og fjerde ledd tas bort.

Til § 5 Dokumenter på fremmed språk

Av forskriftens § 5 første ledd følger det at et dokument til tinglysing skal være skrevet på norsk. Av annet ledd følger det imidlertid at dokumenter på andre språk godtas til tinglysing i spesielle tilfelle dersom registerføreren finner det helt ubetenkelig. Registerføreren skal i slike tilfeller kreve fremlagt oversettelse bekreftet av translatør, autorisert av norsk myndighet. Attest om tinglysing gis på oversettelsen, og på originalen gis attest om at oversettelsen er tinglyst. Det skal leveres gjenpart av både original og oversettelse. Av tredje ledd følger det at dersom dokumentet er skrevet på dansk eller svensk, er det som hovedregel ikke nødvendig å kreve fremlagt oversettelse.

Departementet foreslår en endring av § 5 tredje ledd slik at det ikke er nødvendig for registerføreren å kreve oversettelse av dokumenter som omfattes av forskriftens § 2 og som er skrevet på engelsk, dersom registerføreren ikke er i tvil om innholdet.

Forslaget har bakgrunn i en henvendelse fra Sparebankforeningen og Finansnæringens hovedorganisasjon. Disse opplyser at bankene i stigende omfang har kunder som ikke kan norsk, og som vegrer seg for å undertegne dokumenter som de ikke forstår. Prosedyren i annet ledd for å få tinglyst dokumenter fremstår som omstendelig og unødvendig kostbar for tinglysing av enkle standarddokumenter som pantedokumenter mv.

Disposisjonsretten over eiendommer har fra de tidligste tider vært av de mest sentrale rettigheter i alle land. Sikring av rettigheter gjennom tinglysing, og tilgang til eiendomsinformasjon fra andre kilder, er helt avgjørende for et fungerende eiendomsmarked, som igjen er en forutsetning for å mobilisere kapital mot pant i fast eiendom. Grunnboken skal skape notoritet, etablere rettsvern, være troverdig og gjøre opplysningene offentlig tilgjengelig. For at disse formålene best mulig skal ivaretas, er det viktig at opplysninger i grunnboken føres på et språk som er forståelig for flest mulig, og at faren for misforståelser unngås. Hovedreglen er derfor at dokumenter til tinglysing skal være skrevet på norsk. Departementet ønsker ikke å endre på dette. Hensynet til utenlandske rettighetshavere kan derfor kun imøtekommes så fremt det ikke vil bidra til å svekke grunnbokens formål.

Det er likevel klart at disposisjoner over fast eiendom ikke utelukkende kan anses som et internt norsk forhold. Det kan for eksempel være avgjørende for norske bedrifter å mobilisere kapital fra utenlandske aktører. Det bør derfor i den grad det er mulig, legges til rette for at utenlandske aktører som ønsker å stifte rettigheter i norsk eiendom kan gjøre dette på en effektiv måte.

Forslaget åpner for at det ikke er nødvendig for registerføreren å kreve oversettelse av dokumenter som omfattes av forskriftens § 2 og som er skrevet på engelsk. Forutsetningen er at registerføreren ikke er i tvil om innholdet. I praksis vil dette gjelde forholdsvis enkle standarddokumenter hvor faren for misforståelser er liten. Tinglysingsmyndigheten kan fastsette nærmere krav til dokumentenes utforming, jf. forslaget til § 2, og registerføreren vil alltid kunne kreve oversettelse dersom det kan reises tvil om innholdet. Forslaget vil slik departementet ser det, legge bedre til rette for utenlandske rettighetshavere, samtidig som grunnbokens formål ivaretas.

I andre norske registre er det åpnet for tinglysing av dokumenter på engelsk. Etter sjølovens § 15 skal dokument til tinglysing være skrevet på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Av forskrift 30.07.1992 om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister fremgår det av § 17 at registerføreren kan kreve dokumentet oversatt til norsk, men bare dersom ”det er nødvendig for sikkert å kunne avgjøre hvordan dokumentet skal forstås og anmerkes i registeret”. Tilsvarende bestemmelse fremgår av forskrift 30.07.1992 om registrering av skip i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) § 17. For pant mv. i fly finnes en tilsvarende bestemmelse i forskrift 05.02.2004 om registrering av luftfartøy mv. § 19. Forslaget vil dermed ikke gå lenger enn det som allerede gjelder for tinglysing i disse registrene.

Til § 7 Hjelpedokument

Etter tinglysingsforskriften § 7 annet ledd fremgår det at med mindre de nødvendige opplysninger finnes ved samme embete, skal det, når hoveddokumentet utstedes etter fullmakt, leveres inn hjelpedokument som viser fullmaktsforholdet. Fullmakter kan etter praksis ikke tinglyses. Den sentraliserte tinglysningsmyndigheten har, i likhet med de fleste tingretter tidligere, ikke mulighet for å oppbevare og administrere fullmakter for disposisjoner over fast eiendom. Praksis ved tinglysing i dag er således at fullmakter alltid kreves inn når hoveddokumentet utstedes etter fullmakt. Fullmakten kreves i original med mindre en advokat eller eiendomsmegler innestår for at den fortsatt gjelder. I slike tilfeller godtas en bekreftet kopi av fullmakten. Bakgrunnen for denne praksisen er at det etter den alminnelige fullmaktslæren alltid er en mulighet for at en fullmakt kan trekkes tilbake, selv om det i utgangspunktet ikke var meningen. I slike tilfeller vil fullmakten bli trukket tilbake ved at originalen inndras av fullmaktsgiver.

Bestemmelsens annet ledd foreslås derfor endret slik at når hoveddokumentet utstedes etter fullmakt, skal det leveres inn hjelpedokument som viser fullmaktsforholdet. Fremlegges fullmakten i kopi, skal eiendomsmegler eller advokat bekrefte at kopien er rett gjengivelse av den originale fullmakten, og innestå for at fullmakten gjelder på tidspunktet for innlevering til tinglysing. Forslaget vil endre bestemmelsen slik at den ikke lenger henviser til hvilke opplysninger embetet har og slik at den bedre vil klargjøre hva som er praksis i disse sakene.

Til § 8 Betaling av rettsgebyr og dokumentavgift

Bestemmelsen gir nærmere regler for betaling av rettsgebyr og dokumentavgift. Første ledd gjentar hovedregelen i rettsgebyrloven § 3 om at rettsgebyr skal betales forskuddsvis, med mindre departementet ved forskrift har bestemt at betaling kan tas i etterskudd. Etter annet ledd skal rettsgebyr for tinglysing og dokumentavgift betales på forskudd hvis tinglysingen hører under en eller flere registerførere under tingretten.

Tinglysingen i Norge er nå samlet ved Statens kartverk, og hører ikke lenger under tingretten. Bestemmelsen første og annet ledd om betaling av rettsgebyr for tinglysing og dokumentavgift hvis tinglysingen hører under tingretten har derfor ingen praktisk betydning lenger, og kan utgå.

Departementet foreslår at gjeldende tredje ledd blir nytt første ledd. Etter tredje ledd første punktum skal rettsgebyr for tinglysing og dokumentavgift betales på etterskudd hvis tinglysingen hører under en eller flere registerførere under Statens kartverk. Dette blir nå hovedregelen. Henvisningen til Statens kartverk i første punktum kan derfor strykes. Annet og tredje punktum forblir uendret.

Forslaget innebærer ingen materielle endringer i reglene om betaling av rettsgebyr og dokumentavgift.

Til § 10 Tinglysingsregisteret (grunnboken)

I tinglysingsforskriften § 10 er det nærmere beskrevet hva tinglysingsregisteret skal inneholde. Bestemmelsen har flere steder henvisninger til delingsloven. Ettersom matrikkellova har erstattet delingsloven, foreslår departementet enkelte tekniske endringer.

Av matrikkellova § 5 første ledd framgår det at følgende objekter kan opprettes som egne matrikkelenheter: grunneiendom, anleggseiendom, eierseksjon, jordsameie og festegrunn.  Så snart oppretting av ny matrikkelenhet er ført i matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette til tinglysing, jf. matrikkellova § 24 første ledd. Det gjelder også eierseksjon. Henvisningen til eierseksjonsloven i gjeldende forskrift første ledd tredje punktum, er således unødvendig og foreslås strøket. Enheter, herunder rettigheter, som er tildelt matrikkelnummer etter tidligere regelverk, regnes også som matrikkelenheter, jf. matrikkellova § 5 tredje ledd. Henvisningen til slike forhold i gjeldende forskrift første ledd andre punktum, er således unødvendig og foreslås strøket. Den foreslåtte ordlyden tar hensyn til at oppretting av enkelte matrikkelenheter ikke behøver tinglyses, jf. matrikkellova § 24 fjerde og femte ledd.

Av bestemmelsens fjerde ledd følger det at det i tilknytning til grunnbokdatabasen kan opprettes hjelperegistre med opplysninger om navn og adresse til den som har innlevert dokumentet til tinglysing ”eller eventuelt den som skal motta dokumentet i retur.” I saksregistreringssystemet i tinglysingen føres det en offentlig journal over hvem som sender inn dokumentet. Disse opplysningene brukes også ved retur av dokumentene. Det er innsender som får tilsendt dokumentene og faktura. Vi viser her til begrunnelsen under § 4 ovenfor.  Departementet foreslår på denne bakgrunn å endre bestemmelsen slik at den tilpasses dagens praksis ved tinglysingen.

Til § 11 Innføring i tinglysingsregisteret

Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd fjerde punktum at et hjelpedokument som skal oppbevares ved ”embetet”, skal gis påtegning om hvilket dokument det følger.

Som følge av at tinglysingen i Norge nå er samlet ved Statens kartverk, foreslås bestemmelsen endret slik at ”embetet” erstattes med ”Statens kartverk”.

Det følger videre av bestemmelsens sjette ledd første punktum at rekvirenten kan forlange at det gis kvittering for dokument som er mottatt til tinglysing. Kvitteringen skal inneholde opplysning om hvilken dag dokumentet vil bli regnet som mottatt. Av annet punktum fremgår det videre at dersom kvitteringen også omfatter mottak av dokumentavgift og/eller tinglysingsgebyr, skal den gis på godkjent blankett.

Bestemmelsens sjette ledd annet punktum foreslås fjernet. Forslaget har bakgrunn i reglene om etterskuddsvis betaling. Det vises til tinglysingsforskriftens § 8 hvor det fremgår at tinglysingsgebyr og dokumentavgift betales etterskuddsvis.

Til § 12 Opplysningsplikt m.v.

Det fremgår av bestemmelsens første punktum at dersom registerfører trenger ytterligere opplysninger i forbindelse med en tinglysingsforretning, kan han forlange at rekvirenten fremskaffer disse, med mindre de kan skaffes fra protokoller og dokumenter i embetets arkiv.

Bestemmelsen foreslås endret på bakgrunn av at tinglysingen i Norge nå er samlet ved Statens kartverk og at protokoller ikke lenger benyttes ved tinglysingen.

Til § 14 Tinglysingsnekting og ankebehandling

I henhold til § 14 syvende ledd skal tinglysingsmyndigheten oppbevare gjenpart av beslutning om å nekte tinglysing, eller beslutning om å nekte å fremme en annen forretning i egen perm. Også ankedomstolens avgjørelse skal settes inn i denne permen.

Både pantebok og Statens kartverks øvrige arkiv er i dag digitalt. Det er ikke lenger praktisk å arkivere i perm. Bestemmelsen foreslås derfor endret slik at den kommer i tråd med dagens praksis med digitalt arkiv.

Til § 15 Tomtefeste og annen leie av fast eiendom

Bestemmelsen inneholder henvisninger til delingsloven. Delingsloven er nå opphevet og erstattet av matrikkellova. Departementet foreslår derfor enkelte endringer for å tilpasse bestemmelsen til matrikkellova.

Gjeldende første ledd slår fast at når en del av grunnen i fast eiendom skal bortfestes for lengre tid enn 10 år, skal festetomten være etablert gjennom kartforretning i henhold til delingsloven og festeretten gis egen registerbetegnelse. Forholdet reguleres i de fleste tilfeller av matrikkellova § 12, som formulerer hovedregelen om at matrikulering skal gjennomføres før del av grunneiendom eller jordsameie kan festes bort i lengre tid enn 10 år. Matrikkelforskriften § 30 første til tredje ledd åpner for enkelte unntak fra hovedregelen, men tinglysingsmyndigheten kan bestemme at heller ikke slike festeforhold skal kunne tinglyses før grunnen er matrikulert som egen matrikkelenhet, jf. matrikkelforskriften § 30 fjerde ledd.

Gjeldende annet ledd krever at rettens utstrekning er klart angitt i kontrakten for å kunne tinglyse kontrakt som gir bruksrett til del av grunneiendom i 10 år eller mindre. Departementet foreslår en presisering om at dette gjelder i alle tilfeller der del av grunnen blir leid bort og forholdet ikke krever særskilt matrikulering.

Gjeldende tredje ledd åpner for å tildele festeretter på 10 år eller mindre eget festenummer. Det er det ikke lengre anledning til, jf. matrikkellova § 12 tredje ledd. Bestemmelsen foreslås derfor strøket.

Til § 19 Arkivering og kassasjon

Av bestemmelsens første ledd følger det at ”Gjenpart av tinglyst dokument arkiveres i aktomslag eller perm, dersom aktsystemet ikke er innført. Aktomslagene ordnes i stigende nummerrekkefølge. I permene ordnes gjenpartene etter dagboknummer.” Av tredje til femte ledd framgår ytterligere særbestemmelser om arkivering og kassasjon knyttet til eldre arkiveringspraksis i tinglysingen.

Både pantebok og Statens kartverks øvrige arkiv er i dag digitalt. Det er ikke lenger praktisk at dokumenter lagres i aktomslag eller permer. Bestemmelsen foreslås derfor endret slik at den kommer i tråd med dagens praksis med digitalt arkiv.

Av annet ledd fremgår det at ved Løsøreregisteret mikrofilmes det tinglyste dokumentet. På denne bakgrunn har Løsøreregisteret siden etableringen i 1981 mikrofilmet alle dokumenter som er kommet inn for tinglysing, herunder hjelpedokumenter. Mikrofilming er en gammel teknologi, og Løsøreregisteret har meldt om en del utfordringer knyttet til vedlikehold og fremkalling av mikrofilmene, samt utfordringer knyttet til vedlikehold av mikrofilmmaskinene.

Departementet foreslår å erstatte de gjeldende bestemmelsene med en generell henvisning til arkivlova. Generelle regler om arkivering, herunder regler for digitalt arkiv, er fastsatt i arkivloven. Arkiveringen i Statens kartverk skjer i tråd med arkivlovens regler om digitalt arkiv. Departementet ser heller ingen grunn til at det skal gjelde særlige regler for arkivering av dokumenter ved Løsøreregisteret.

Til § 20 Utskrift av og direkte oppslag mot grunnbokdatabasen

Bestemmelsen regulerer nærmere publikums tilgang til opplysninger i grunnboken. Bekreftede utskrifter og kopier av registrerte dokumenter kan enhver få fra tinglysingsmyndighetene mot gebyr fastsatt i rettsgebyrloven § 23. Annen informasjon fra grunnboken fra staten kan en i dag få ved henvendelse fra Norsk eiendomsinformasjon as som etter avtale med Justisdepartementet har tilrettelagt løsninger for utlevering av informasjon.

Distribusjonsavtalen med Norsk Eiendomsinformasjon as utløper 31.12.2010. Det er derfor nødvendig å endre bestemmelsen slik at Norsk Eiendomsinformasjon as ikke gis noen særrettigheter i forskriften. Fra 1.1.2011 vil Kartverket ha ansvaret for utlevering av grunnboksinformasjon. Kartverket kan inngå avtaler med distributører godkjent av Kartverket om distribusjon av opplysninger fra grunnboken.

Videre foreslår departementet at det inntas bestemmelser om hvilken betaling Kartverket kan ta. Betalingsbestemmelsen er likelydende med betalingsbestemmelsene i offentleglova med forskrift og vi viser særlig til forskriften til offentleglova § 4 femte og sjette ledd samt forarbeidene til forskriften hvor Kartverkets forhold til offentleglovas betalingsbestemmelser er særskilt nevnt og drøftet.  

Åttende ledd gir nærmere angitte grupper adgang til utskrifter fra grunnbokdatabasen med fullt fødselsnummer på hjemmelshaver og saksøkte ved tvangsforretninger når fødselsnummer eller navn er benyttet som søkekriterium. Dette omfatter blant andre ”statsautoriserte eiendomsmeglere”, jf. åttende ledd bokstav i. Bestemmelsen foreslås endret slik at tittelen samsvarer med eiendomsmeglingsloven. Departementet foreslår videre at det presiseres at også jurister med tillatelse til å være fagansvarlig eller ansvarlig megler omfattes av bestemmelsen. Vi viser her til omtalen av § 3.

Departementet foreslår også at personer med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet, jf. domstolloven § 218, annet ledd, omfattes av bestemmelsen, på lik linje med advokater. Vi viser her til omtalen av ”rettshjelpere i alminnelighet” under omtalen av § 3.

Til § 24 Oppkobling mot databasene og samkjøring med andre registre

Etter tinglysingsforskriften § 24 annet ledd skal endringer av hjemmelsopplysninger, samt de særskilt innhentede opplysninger for GAB (Grunneiendoms- Adresse- og Bygningsregisteret) og Statistisk Sentralbyrå oversendes periodisk fra den originale grunnbokdatabasen til GAB. GAB (Grunneiendoms- Adresse- og Bygningsregisteret) er nå erstattet av matrikkelen, og departementet foreslår derfor å endre denne bestemmelsen for å gjenspeile dette.

3. Rettsgebyrforskriften

Etter rettsgebyrforskriften § 3-6 skal gebyr for bekreftet utskrift av grunnboka som er bestilt gjennom Norsk Eiendomsinformasjon as innkreves etterskuddsvis. Norsk Eiendomsinformasjon as er ansvarlig ovenfor staten som selvskyldner for betalingen av gebyret for slike utskrifter. Antallet bestilte utskrifter gjennom Norsk Eiendomsinformasjon as skal fremgå av det sentrale edb-system for grunnboka på en måte som tilfredsstiller de krav Riksrevisjonen stiller. Innbetalingen av gebyrene fra Norsk Eiendomsinformasjon as til statskassen skjer kvartalsvis.

Ordningen har vært slik at kundene til Norsk eiendomsinformasjon as har hatt anledning til å bestille bekreftede utskrifter fra tinglysingsmyndigheten gjennom Norsk eiendomsinformasjon as. Norsk eiendomsinformasjon as har tatt inn de nødvendige opplysningene og forestått faktureringen og innkrevingen gebyrene. For dette arbeidet har Norsk eiendomsinformasjon as tatt et påslag på gebyret. Tinglysingsmyndigheten har sendt ut de bekreftede utskriftene.

Fra 1. januar 2011 vil Norsk eiendomsinformasjon as ikke lenger ha enerett til distribusjon av grunnboksinformasjon. Det er derfor naturlig at denne bestemmelsen endres slik at samtlige profesjonelle distributører som har avtale med Kartverket kan få en slik mulighet på de vilkår som settes opp i forskriften slik den lyder nå. Hvorvidt en slik mulighet skal utnyttes, må bero på en nærmere vurdering fra Statens kartverk som ansvarlig for distribusjonen av informasjonen. Utgangspunktet må være at det er tinglysingsmyndighetens oppgave å formidle bekreftede grunnboksutskrifter og bekreftede kopier fra panteboken. 

4. Forskrift om betaling for visse utskrifter fra tinglysingsregistrene

Det fremgår av forskriften § 1 første ledd at Norsk Eiendomsinformasjon as er gitt enerett til distribusjon og salg av informasjon direkte fra den sentrale database over grunnboken.
Videre fremgår det av annet ledd at betalingen for direkte oppslag fra terminaler i databasen og for andre utskrifter enn pantattester (jf. § 21 annet ledd og § 23 første ledd i lov om rettsgebyr), fastsettes av styret i Norsk Eiendomsinformasjon as. Det samme gjelder også om utskriften formidles i annen form enn som papirutskrift. Inntektene tilfaller Norsk Eiendomsinformasjon as.

Fra 1. januar 2011 vil Norsk eiendomsinformasjon as ikke lenger ha enerett til distribusjon av grunnboksinformasjon. Det vil etter dette tidspunktet ikke lenger være behov for forskriftens § 1, og departementet foreslår at bestemmelsen oppheves. Etter forslaget til tinglysingsforskriften § 20 femte ledd vil det være slik at profesjonelle distributører kan inngå avtale med kartverket om kjøp av informasjon som skal videreformidles. Ved et slikt kjøp vil det bli inngått avtale og eventuelt satt vilkår for bruk.

Forskriftens § 2 regulerer salg av informasjon fra Løsøreregisterets spørredatabase. Regler om dette er gitt i tinglysingsloven § 34 og forskrift av 16. desember 2003 nr. 1551 om gebyr for tjenester fra Brønnøysundregistrene. Det er derfor ikke lenger behov for bestemmelsen i Forskrift om betaling for visse utskrifter fra tinglysingsregistrene § 2. Departementet foreslår derfor at forskriften oppheves.

5. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene om endring av tinglysingsforskriften er i hovedsak en tilpassing til nye lover og lovendringer, herunder matrikkellova og eiendomsmeglerloven. I tillegg har den tekniske utviklingen på området medført enkelte behov for endringer. Endringene som gjøres i denne forbindelse vil i hovedsak være av teknisk art, og vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Forslaget til endring av tinglysingsforskriften § 5 vil kunne medføre reduserte kostnader for rekvirenten, ved at det åpnes for at dokumenter på engelsk kan tinglyses uten at det er nødvendig å fremlegge oversettelse.

 

Med hilsen


Jarle Jensen (e.f.)
ekspedisjonssjef

 Dag Høgvard
 seniorrådgiver

Utkast til forskrift om endring av tinglysingsforskriften mv.

Forskrift … om endring i diverse tinglysingsforskrifter som følge av omorganisering av tinglysingsmyndighetene

Fastsatt av Miljøverndepartementet med hjemmel i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 3 og lov av 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 4, § 17 og § 38, jf. kgl.res. 25. juni 2010 nr. ...

I

Forskrift av 1. november 1995 nr. 869 om standardisert oppsett for blanketter til tinglysing oppheves.

II

I forskrift av 3. november 1995 nr. 875 om tinglysing gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd første punktum skal lyde:
For følgende dokumenttyper som skal tinglyses i tinglysingsregisteret (grunnboken) skal det benyttes standardisert oppsett fastsatt av Statens kartverk:

§ 3 første ledd skal lyde:
I de tilfelle hvor en underskrift skal være bekreftet, jf tinglysingsloven § 17, kan bekreftelse gis av to myndige vitner, bosatt i Norge, eller av norsk
a. dommer eller jordskiftedommer,
b. lensmann eller lensmannsbetjent,
c. namsmann eller namsfullmektig,
d. forliksrådsmedlem,
e. advokat eller autorisert advokatfullmektig,
f. person med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet,
g. statsautorisert eller registrert revisor,
h. eiendomsmegler eller jurist med tillatelse til å være fagansvarlig eller ansvarlig megler,
i. notarius publicus.

§ 4 femte ledd annet punktum oppheves.

§ 4a tredje og fjerde ledd oppheves.

§ 5 tredje ledd skal lyde:
Er dokumentet skrevet på dansk eller svensk er det som hovedregel ikke nødvendig å kreve fremlagt oversettelse. Det samme gjelder for dokumenter skrevet på engelsk hvis registerføreren ikke er i tvil om innholdet.

§ 7 annet ledd skal lyde: 
Når hoveddokumentet utstedes etter fullmakt, skal det leveres inn hjelpedokument som viser fullmaktsforholdet. Fremlegges fullmakten i kopi, skal person som nevnt i § 3 bokstav e, f eller h, bekrefte at kopien er rett gjengivelse av den originale fullmakten, og innestå for at fullmakten gjelder på tidspunktet for innlevering til tinglysing. Dette gjelder ikke ved tinglysing i Løsøreregisteret av salgspant eller leasing av motorvogn etter panteloven § 3-17 tredje ledd og § 3-22 annet ledd.

§ 8 første ledd skal lyde:
Rettsgebyr for tinglysing og dokumentavgift betales på etterskudd. Kravet sendes den som har begjært tinglysingsforretningen. Kravet forfaller til betaling innen 14 dager regnet fra utsendelsen av kravet

§ 8 annet og tredje ledd oppheves. Gjeldende fjerde ledd blir nytt annet ledd.

§ 10 første ledd skal lyde:
Tinglysingsregisteret (grunnboken) er et sentralt edb-basert register over tinglyste dokumenter som gjelder fast eiendom, samt rettsstiftelser som gjelder borettslagsandeler. Matrikkelenhet kan innføres i grunnboken som egen registerenhet, når enheten er ført inn i matrikkelen etter matrikkellovas regler.

§ 10 tredje ledd bokstav m skal lyde:
m) andre opplysninger som etter lov eller forskrift skal opplyses ved tinglysing (bl.a. opplysninger som skal innrapporteres til matrikkelen eller Statistisk Sentralbyrå),

§ 10 fjerde ledd skal lyde:
I tilknytning til grunnbokdatabasen kan det også journalføres opplysninger om navn og adresse til den som har innlevert dokumentet til tinglysing og som skal motta dokumentene i retur.

§ 11 tredje ledd skal lyde:
Hver innføring i registeret gis løpende nummer for kalenderåret. Nummeret påføres dokumentet sammen med innkomstdatoen, jf første ledd. Også gjenpart av dokument gis slik påtegning. Hjelpedokument som skal oppbevares ved Statens kartverk, gis påtegning om hvilket dokument det følger. Dette gjøres ved henvisning til dokumentets registreringsnummer.

§ 11 sjette ledd annet punktum oppheves.

§ 12 første punktum skal lyde:
Trenger registerføreren ytterligere opplysninger i forbindelse med en tinglysingsforretning, kan han forlange at rekvirenten framskaffer disse, med mindre de kan skaffes fra tinglysingens egne registre eller arkiv.

§ 14 syvende ledd skal lyde:
Ved tinglysingsmyndigheten skal gjenpart av beslutning om å nekte tinglysing, eller beslutning om å nekte å fremme annen forretning, oppbevares i eget arkiv. Tilsvarende gjelder ankedomstolens avgjørelse”.

§ 15 første og annet ledd skal lyde:
Er en del av grunnen i fast eiendom bortfestet for lengre tid enn 10 år, skal grunnen være opprettet som egen matrikkelenhet i henhold til matrikkelslova og gitt egen registerbetegnelse. Tinglysingsmyndigheten kan bestemme at festeforhold nevnt i matrikkelforskriften § 30 første til tredje ledd kan tinglyses uten at grunnen blir matrikulert som egen matrikkelenhet.

For tinglysing av kontrakt som gir bruksrett til del av grunnen og forholdet ikke kreves registrert på egen matrikkelenhet etter første ledd, er det et krav at rettens utstrekning er klart angitt i kontrakten.

§ 15 tredje ledd oppheves.

§ 19 skal lyde:  
§ 19. Arkivering og kassasjon
Tinglysingsmyndigheten skal oppbevare dokumenter i henhold til de regler som er fastsatt i eller i medhold av lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv.

§ 20 første ledd skal lyde:
Enhver kan mot gebyr fastsatt i rettsgebyrloven § 23 bestille bekreftet grunnbokutskrift, pantattest og fotokopi av registrert dokument ved tinglysingsmyndigheten.

§ 20 femte ledd skal lyde:
Tinglysingsmyndigheten kan mot vederlag inngå avtale om tilgang til og viderebruk av informasjon fra grunnboken. Betalingssatsene skal være slik at inntektene ikke overstiger de faktiske kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling av informasjon med tillegg av en rimelig avkastning av investeringene. Tinglysingsmyndigheten kan sette vilkår for slik bruk og viderebruk, herunder kreve å få seg forelagt til godkjenning oppsettet for utskrifter av opplysninger fra den sentrale grunnboksdatabasen.

§ 20 åttende ledd bokstav a skal lyde:
a) advokater og personer med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet,

§ 20 åttende ledd bokstav i skal lyde:
i) endomsmeglere og jurister med tillatelse til å være fagansvarlig eller ansvarlig megler,

§ 24 annet ledd skal lyde:  
Endringer i hjemmelsopplysninger, samt de særskilt innhentede opplysninger for matrikkelen og Statistisk Sentralbyrå oversendes periodisk fra den originale grunnbokdatabasen til matrikkelen.

III

I forskrift av 15. februar 1983 nr. 86 etter rettsgebyrloven m.m. (rettsgebyrforskriften) gjøres følgende endring:

§ 3-6 skal lyde:
Gebyr for bekreftet utskrift av grunnboka som er bestilt gjennom brukere som har avtale med Statens kartverk innkreves etterskuddsvis. Brukeren er ansvarlig som selvskyldner for betalingen av gebyret for slike utskrifter. Antallet utskrifter bestilt på denne måten skal fremgå av det sentrale edb-system for grunnboka på en måte som tilfredsstiller de krav Riksrevisjonen stiller. Innbetalingen av gebyrene fra bruker til statskassen skjer kvartalsvis.

IV

Forskrift av 29. juni 1989 nr. 526 om betaling for visse utskrifter av tinglysingsregistrene oppheves.

V

Endringene trer i kraft fra 1. januar 2011.

Alle departementene

Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Den Norske Stats Husbank
Domstolsadministrasjonen
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukerombudet
Konkurransetilsynet

Norges Bank
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Skattedirektoratet
Statens Innkrevingssentral
Statens Kartverk
Statens lånekasse for utdanning
Statistisk sentralbyrå
Toll- og avgiftsdirektoratet
Verdipapirsentralen
Økokrim
Akademikerne
Bankklagenemnda
Bedriftsforbundet
Den Norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den norske Revisorforening
EDB Business Partner
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
ErgoGroup
Finansforbundet
Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO)
Finansieringsselskapenes Forening
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)
Handelshøyskolen BI
Huseiernes Landsforbund
IKT Norge
Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF)
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Huseierforbund
Norges Hytteforbund
Norges Jordskiftekandidatforening
Norges Juristforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norsk Egeninkassoforening
Norsk Eiendomsinformasjon AS
Norske Inkassobyråers Forening
Norsk lennsmanns- og politilederlag
Næringslivets Hovedorganisasjon
Protector Forsikring ASA
Tomtefesteforbundet
Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
YS

Til toppen