Høring - endringer i utlendingsforskriften - sletting av fingeravtrykk i utlendingsregisteret

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 08.09.2010

Vår ref.: 201007285

1.        Innledning

Justis- og politidepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i utlendingsforskriften som regulerer når fingeravtrykk i utlendingsregisteret skal slettes.

Gjeldende regler om sletting av fingeravtrykk i utlendingsregisteret ivaretar etter departementets mening ikke i tilstrekkelig grad utlendingsmyndighetenes behov når det gjelder kontroll av identitet. Departementet viser til at gjeldende regelverk om registrering og sletting av fingeravtrykk kom inn i lov og forskrift i 1992 og at antallet asylsøkere som kommer uten dokumentasjon på identitet er betydelig høyere i dag. I de siste årene har det også vært økt fokus på å forhindre at personer som oppholder seg i landet har ukjent identitet.

Ny utlendingslov og -forskrift trådte i kraft 1.1.2010. Regelverket for sletting av fingeravtrykk i utlendingsregisteret er videreført i ny utlendingsforskrift uten andre endringer enn at det er tatt inn henvisninger til EØS- regelverket. Departementet fremmer med dette forslag til endringer i utlendingsforskriften § 18-4 første og annet ledd. Med forslaget ønsker departementet i visse tilfelle å utvide adgangen til å beholde registrering av fingeravtrykk i en lengre periode enn etter gjeldende regelverk. Dette vil særlig gjelde i de tilfeller der utlendingen har fått permanent oppholdstillatelse, men ikke har dokumentert sin identitet, eller har fått avslag på søknad om asyl eller tillatelse for øvrig, og det ikke er klart at vedkommende har forlatt Norge.

Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Høringsinstansene bes vurdere om forslagene også bør forelegges underordnede organer. Eventuell uttalelse til forslagene bes sendt Justis- og politidepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo, innen 8.9. 2010. Det bes om at eventuelle uttalelse i tillegg sendes per e-post (i Word-format, ikke som PDF-fil) til Signhild N. Blekastad på adressen signhild.blekastad@jd.dep.no.

Spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Signhild N. Blekastad på e-post signhild.blekastad@jd.dep.no eller på tlf 22 24 71 31.

2.        Gjeldende rett

Fingeravtrykk av utlending opptas med hjemmel i forskjellige bestemmelser i utlendingsloven og -forskriften, og for ulike formål. Avtrykkene lagres derfor i to ulike databaser: utlendingsregisteret og Eurodac. Utlendingsregisteret er en separat fil i politiets alminnelige fingeravtrykksregister, og forvaltes av KRIPOS. Det sentrale Eurodacregisteret er plassert i Luxembourg, mens KRIPOS har det tekniske og administrative ansvaret for Eurodac lokalt. Utlendingsdirektoratet(UDI) har behandlingsansvaret for Eurodac, mens KRIPOS har behandlingsansvaret for utlendingsregisteret.

I hvilke tilfeller det kan eller skal opptas fingeravtrykk til utlendingsregisteret er regulert i utlendingsloven § 100. Det følger av § 100 andre ledd at fingeravtrykk som tas i medhold av bestemmelsen kan registreres elektronisk i et register og Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om behandling av opplysningene, herunder føring, bruk og sletting av opplysninger i registeret. Utlendingsforskriften § 18-1 regulerer nærmere når det skal tas fingeravtrykk. Oppbevaring og registrering av fingeravtrykk er regulert i utlendingsforskriften § 18-2.

Hovedandelen av de fingeravtrykk som registreres i utlendingsregisteret tas av utlendinger som søker beskyttelse, men det skal blant annet også tas fingeravtrykk av utlendinger som ikke kan dokumentere sin identitet, eller det er grunn til å mistenke at oppgir falsk identitet, og utlending som blir utvist eller som har oppholdt seg ulovlig i riket, jf utlendingsforskriften § 18-1 annet ledd. Hovedformålet med registrering av fingeravtrykk i utlendings­registeret er å kunne bruke disse for å klarlegge identiteten til utlendinger som oppholder seg i Norge og hindre at utlendinger søker ulike tillatelser under flere identiteter.

Regler om sletting av fingeravtrykk framgår av § 18-4 i utlendingsforskriften. § 18-4 første og annet ledd regulerer når fingeravtrykk skal slettes. Av bestemmelsens siste ledd følger at UDI er ansvarlig for å underrette Kripos når et fingeravtrykk skal slettes i medhold av første ledd og om utgangspunket for fristen i annet ledd.

Regelverket om sletting av fingeravtrykk i utlendingsforskriften § 18-4 skiller mellom personer som har fått oppholdstillatelse og personer som har fått avslag på søknad om tillatelse eller er bortvist eller utvist. Av første ledd fremgår at fingeravtrykk skal slettes fra utlendingsregisteret når utlendingen har fått innvilget oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse eller har fått dokumentert oppholdsretten, jf utlendingsforskriften § 19-22, § 19-23 og § 19-24. Sletting skal likevel ikke skje i tilfeller hvor det fortsatt er tvil om utlendingens identitet. I slike tilfeller skal fingeravtrykket slettes når ”(…) det ikke lenger er tvil om identiteten eller når utlendingen har fått permanent oppholdstillatelse.” Begrepet ”tvil om identitet” praktiseres i denne sammenhengen slik at fingeravtrykk kun slettes for personer som har fått en førstegangstillatelse der vedkommendes identitet er dokumentert.  

Utlendingsforskriften § 18-4 annet ledd fastslår at fingeravtrykk skal slettes når en utlending har fått endelig avslag eller blitt bortvist/utvist og det har gått fem år fra vedtakstidspunktet. Med vedtakstidspunktet menes endelig vedtak fra Utlendingsnemnda (UNE), eller vedtak fra UDI der vedtaket ikke påklages.

I § 18-4 siste ledd går det fram at der fingeravtrykk ikke er slettet tidligere i medhold av første eller andre ledd, skal det slettes ti år etter siste registrering. Det innebærer at det løper en ny tiårsfrist i de tilfeller det tas et nytt fingeravtrykk av en utlending, for eksempel der det tas fingeravtrykk i forbindelse med sak om utvisning av en tidligere asylsøker i medhold av forskriftens § 18-1 annet ledd bokstav e.

3.        reglene om Eurodac og Andre lands rett 3.1.       Eurodac

Eurodac ble opprettet den 15. januar 2003, med hjemmel i rådsforordning (EF) nr. 2725/2000 av 11. desember 2000 (Eurodac-forordningen), og er et virkemiddel for en effektiv gjennomføring av Dublin II-forordningen (EF) 343/2003 av 18. februar 2003. Dublin II-forordningen fastsetter hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i en medlemsstat.

Eurodac består av en sentralenhet for fingeravtrykksopplysninger som blir kontrollert av en uavhengig, felles tilsynsmyndighet. Dessuten påser uavhengige nasjonale myndigheter at de berørte medlemsstatene behandler personopplysninger i samsvar med nasjonale regler og reglene i Dublin II-forordningen.

Bestemmelser om overføring og lagring mv. av fingeravtrykk etter Eurodac-forordningen finnes i utlendingsloven § 101 jf. utlendingsforskriften § 18-5 til § 18-11. Utlendingsforskriften § 18-5 regulerer når fingeravtrykk skal opptas mens § 18-6 og § 18-9 inneholder bestemmelser om sletting av fingeravtrykk.

Hver medlemsstat skal ta fingeravtrykk av utlendinger over 14 år som søker asyl eller uten å bli bortvist, blir anholdt i forbindelse med ulovlig grensepassering av grense mellom Norge og et land som ikke er EU-land eller deltar i Eurodac- samarbeidet, jf utlendingsforskriften § 18-5. Fingeravtrykkene overføres sentralenheten. En medlemsstat kan også overføre opplysninger for å finne ut av om en utlending over 14 år uten lovlig opphold tidligere har søkt asyl i en medlemsstat.

Fingeravtrykk opptatt av utlending som søker asyl, skal slettes etter 10 år, men før dette dersom utlendingen oppnår statsborgerskap i en medlemsstat. Fingeravtrykk av utlending som pågripes ved forsøk på ulovlig innreise uten å bli bortvist, skal slettes etter 2 år. Fingeravtrykk skal slettes før dette dersom utlendingen får oppholdstillatelse, oppnår statsborgerskap eller forlater medlemsstatenes territorium. Fingeravtrykk av utlending som oppholder seg ulovlig i riket, slettes så snart resultatene fra sammenlikningen er overført. Eurodac- forordningen er under revidering, men det er ikke foreslått vesentlige endringer i reglene om sletting av fingeravtrykk. 

3.2.       Sverige Sverige har ett lignende system som i Norge i den forstand at også Migrationsverket deler sitt fingeravtrykksregister (AFIS-basen) med det nasjonale politiets Fingeravtryksavdeling. Fingeravtrykksregisteret er oppdelt i en A-fil og en B-fil. A-filen inneholder fingeravtrykk fra straffedømte mens B-filen inneholder fingeravtrykk fra asylsøkere. I motsetning til Norge beholder Migrationsverket sine fingeravtrykk i 10 år, men slik at fingeravtrykkene slettes når utlendingen har blitt svensk statsborger. 3.3.       Danmark

I Danmark registrer fingeravtrykk i et særskilt edb-register (B-filen), som Rigspolitichefen er ansvarlig for. I henhold til dansk utlendingslov § 40a, nr. 5, skal disse fingeravtrykkene slettes 10 år etter registrering i registret. I Danmark finnes ingen ytterligere regulering av sletting av fingeravtrykk i den såkalte B-filen.

3.4.       Storbritannia

Storbritannia har et tilsvarende register som utlendingsregisteret, men som ikke er en del av ”UK Police fingerprint system” og ikke en del av Eurodac. Fingeravtrykkene slettes 10 år etter registrering eller der vedkommende er innvilget statsborgerskap. Dersom fingeravtrykkene kun er registrert av identifiseringshensyn slettes de så snart identiteten er fastslått. 

4.        Høringsforslaget

4.1.       Bakgrunn

Regelverket om registrering og sletting av fingeravtrykk kom som nevnt inn i utlendingslovgivningen i 1992 og har etter det i hovedsak vært uendret. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen om registrering og sletting av fingeravtrykk, at i perioden 1. oktober 1991 til 29. februar 1992 ankom 52 prosent av asylsøkerne uten eller med forfalskede identitetsdokumenter. Andelen av asylsøkere som ikke framlegger pass ved registrering som asylsøker har de siste årene ligget over 95 prosent. Denne utviklingen nødvendiggjør økt oppmerksomhet om identitetsavklaringer. Sikker identifisering av personer har i stadig større grad blitt en kjerne­oppgave for myndighetene, blant annet innenfor områder som berører samfunns­sikkerheten. Departementet mener at gjeldende regelverk ikke i tilstrekkelig grad ivaretar utlendingsmyndighetenes behov for kontroll av identitet og foreslår derfor visse endringer, jf nedenfor.

I saker der en utlending ikke har lagt fram dokumentasjon på sin identitet, eller har framlagt falske eller forfalskede dokumenter, kan fingeravtrykk eller andre registreringer av biometri være det viktigste eller eneste identitetskjennemerke på vedkommende. Dette tilsier at regelverk bør gjøre det mulig å lagre fingeravtrykk i saker hvor identiteten ikke er dokumentert. Uavhengig av hvilken lagringstid som foreslås, er det viktig med en klar og forutsigbar regulering av hvor lenge man kan oppbevare fingeravtrykkene og tillate bruk av disse.

Lengre lagringstid betyr også lengre tilgjengelighet til bruk i straffesaker. Dette taler også for at det bør være klare krav til rutinene for sletting av fingeravtrykk i utlendingsregisteret. Videre kan hensynet til andre lands utlendingsforvaltning tilsi at fingeravtrykk bør beholdes i lengre tid, både der vedkommende oppholder seg i Norge og der vedkommende har fått avslag og har forlatt landet. Sletting av fingeravtrykk i utlendingsregisteret bør også i større grad samordnes med reglene for sletting av fingeravtrykk i Eurodac.

De siste årene har departementet og UDI utarbeidet nye retningslinjer for vurdering mv. av identitet i utlendings- og statsborgersaker. En viktig del av dette arbeidet har vært å synliggjøre identitetsopplysninger og -vurderinger i vedtak og registreringer i Datasystemet for utlendings- og flyktningesaker (DUF). UDIs rundskriv RS 2010-146 om registrering, vurdering og endring av identitetsopplysninger i saker etter utlendingsloven pålegger saksbehandlere i politiet og UDI i alle søknader etter utlendingsloven å ta stilling til om søkers identitet er dokumentert, sannsynliggjort eller ikke sannsynliggjort, noe som skal gå fram av vedtaket og registreres i DUF. Hva som skal til for å kunne anse identiteten dokumentert eller sannsynliggjort følger av rundskrivet. Hovedregelen er at vedkommende må framlegge pass eller annet reisedokument som det ikke er grunn til å betvile notoriteten av.

I det følgende presenteres departementets forslag til endringer som presiserer når fingeravtrykk som er registrert i utlendingsregisteret kan slettes.

4.2.       Sletting ved innvilget oppholdstillatelse, jf. utlendingsforskriften § 18-4 første ledd  

Oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.

Departementet foreslår å videreføre hovedregelen om at fingeravtrykkene skal slettes når utlendingen har fått innvilget oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Det bør gjøres unntak fra hovedregelen hvis utlendingen ikke har dokumentert sin identitet. Slik bestemmelsen er formulert i dag, er det unntak fra hovedreglene om sletting der det er ”tvil om utlendingens identitet”. Bestemmelsen blir imidlertid praktisert som et krav til dokumentert identitet. Departementet mener dagens praksis bør videreføres og fremgå klart av forskriftsteksten. Begrepet ”dokumentert identitet” er klarere og lettere å praktisere enn begrepet ”tvil om identitet”. En slik klargjøring av bestemmelsen gir også større forutsigbarhet for den enkelte søker om når fingeravtrykk skal slettes. Hvorvidt identiteten anses dokumentert tas det rutinemessig stilling til når det fattes vedtak om innvilgelse av tillatelse, og som nevnt registreres opplysningen i DUF.

En del personer, for eksempel de som kommer fra land som ikke har fungerende sentralmyndighet, kan ikke fremlegge dokumentasjon på identitet. Som følge av forslaget vil denne gruppen ikke ha noen mulighet til å få sine fingeravtrykk slettet før de får innvilget norsk statsborgerskap eller etter ti år, jf nedenfor. Det kan således anføres at utlendingsmyndighetene ikke bør beholde fingeravtrykkene i disse tilfellene. Som tidligere nevnt, er fingeravtrykk eller andre registreringer av biometri det viktigste eller eneste identitetskjennemerke på personer som ikke kan dokumenter sin identitet.  Dette tilsier at regelverket bør gjøre det mulig å beholde fingeravtrykk i lenger tid enn i dag i saker hvor identiteten ikke er dokumentert, selv der utlendingen ikke har praktisk mulighet til å skaffe dokumentasjon.  Forslaget er således i tråd med grunnkravet til et saklig begrunnet behov for utlendingsforvaltningen, jf personopplyningsloven § 11. Se nærmere om forholdet til personvernet i pkt 5.

Det fremlegges dokumentasjon på identitet

Regelen om at fingeravtrykkene skal slettes der utlendingen på et senere tidspunkt enn vedtakstidspunktet fremlegger dokumentasjon på identitet, bør videreføres. Det foreslås således ingen endringer for disse tilfeller.

Permanent oppholdstillatelse og varig oppholdsrett

Utlendingsmyndigheten har et klart behov for å beholde fingeravtrykkene til personer som får en tillatelse i Norge, men som ikke har fremlagt dokumentasjon på sin identitet. Departementet er kjent med at det helt fram til behandling av søknader om statsborgerskap kan oppstå tvil om en utlendings identitet. Slik tvil kan oppstå enten ved at søkeren selv ønsker å endre personopplysninger som innebærer en identitetsendring, eller ved treff i andre søkeregistre som foranlediger tvil om vedkommendes identitet. Tvil om søkers identitet kan også oppstå etter at permanent oppholdstillatelse er gitt, for eksempel ved at politiet får tips om at en utlending har en annen identitet enn tidligere oppgitt, eller politiet finner identitetsdokumenter som tyder på dette.

Det anses således å være gode grunner for å beholde fingeravtrykkene til utlending som ikke kan dokumentere sin identitet, selv om vedkommende innvilges permanent oppholdstillatelse eller varig oppholdsrett. Ved søknad om permanent oppholdstillatelse skal den identiteten som ble lagt til grunn ved førstegangssøknaden, legges til grunn. Det innebærer at utlendings­myndighetene ved søknad om permanent oppholdstillatelse ikke tar særskilt stilling til søkers identitet ut over det som gjøres ved innvilgelse av førstegangs­tillatelse.  Der identiteten fortsatt på tidspunkt for permanent tillatelse ikke er dokumentert, må det også anses å være et velbegrunnet behov for fortsatt å beholde fingeravtrykkene.  Departementet foreslår derfor å oppheve gjeldende bestemmelse om sletting av fingeravtrykk når utlendingen har fått permanent oppholdstillatelse eller varig oppholdsrett.

Statsborgerskap

I statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a er det et vilkår for å få statsborgerskap at søkeren på vedtakstidspunktet har ”dokumentert eller på annen måte klarlagt sin identitet”. Dette er nærmere regulert i statsborgerforskriften § 1-2. Departementet legger dermed til grunn at det i liten grad vil oppstå tvil om søkers identitet i ettertid i de tilfeller der søker er gitt norsk statsborgerskap, og at fingeravtrykk som ikke er slettet tidligere bør slettes når vedkommende innvilges statsborgerskap. Departementet foreslår en forskriftsbestemmelse i tråd med dette. Dette vil være en harmonisering med regelverket for Eurodac.

4.3.       Sletting av fingeravtrykk der en utlending har fått avslag på søknad om asyl eller en tillatelse for øvrig, eller som blir bortvist eller utvist fra riket, jf utlendingsforskriften § 18-4 annet ledd.

Etter gjeldende regelverk skal fingeravtrykk slettes når personen har fått endelig avslag eller har blitt bortvist eller utvist og det har gått fem år fra vedtakstidspunktet, jf utlendingsforskriften § 18-4 annet ledd.

Departementet anser det som ønskelig å kunne beholde fingeravtrykk for deler av denne persongruppen for et lengre tidsom. Vi anser at gjeldende regelverk ikke tar tilstrekkelig høyde for de tilfellene der utlendingen har unndratt seg effektuering av vedtaket eller vedtaket av andre grunner ikke er iversatt. Med ikke iverksatt menes at det ikke er klart om vedkommende har forlatt landet, dvs. at vedkommende ikke har blitt uttransportert eller at det på annen måte ikke er kjent for utlendingsmyndighetene at søker har forlatt landet.  

Departementet er kjent med at enkelte utlendinger oppholder seg i lengre tid enn fem år i riket etter å ha unndratt seg effektuering av negative vedtak, før de eventuelt søker tillatelse under en annen identitet eller utlendingsmyndighetene på annen måte blir kjent med at vedkommende oppholder seg her. For å kunne fastlå søkers identitet i slike tilfeller vil søkers fingeravtrykk være et viktig, og eventuelt eneste, identitets­kjennemerke. Utlendinger som har fått et negativt vedtak skal returnere i samsvar med dette vedtaket. I de tilfeller der utlendinger unndrar seg retur og oppholder seg ulovlig i landet over lengre perioder, undergraves tillitten til regelverket. Departementet anser det derfor som viktig at bestemmelsen også fanger opp de problemstillinger som oppstår når utlending unndrar seg effektuering av negative vedtak. 

Forslaget medfører at for personer som har unndratt seg effektuering av endelig negativt vedtak, blir fingeravtrykkene først slettet 10 år etter registrering, se nedenfor om endelig frist for sletting av fingeravtrykk. Dette er samme tidsperiode som etter regelverk for Eurodac.

Departementet foreslår videre en begrensing av fristen i § 18-4 annet ledd, jf ovenfor. Harmonisering med Eurodac-regelverket tilsier at fingeravtrykk bør kunne slettes i utlendingsregisteret i de tilfeller der personer som faller inn under § 18-4 annet ledd har fått statsborgerskap i et land som deltar i Eurodac-samarbeidet. Departementet foreslår derfor en endring i utlendingsforskriften § 18-4 annet ledd i tråd med dette.

4.4.       Endelig frist for sletting av fingeravtrykk

Samtidig som det er et behov for å utvide adgangen til å beholde fingeravtrykk fra den aktuelle persongruppen er det viktig fortsatt å ha en tidsbegrensing på hvor lenge fingeravtrykkene kan oppbevares i utlendingsregisteret. Slik regelverket er i dag både for fingeravtrykk registrert i utlendingsregisteret og i Eurodac, skal avtrykk som ikke er slettet tidligere, slettes ti år etter registrering. Departementet anser at både hensynene til personvern, og klare kriterier for sletting basert på opplysninger som forholdsvis enkelt kan hentes ut fra DUF, tilsier at det fortsatt bør være en slik tidsbegrensing. Ved vurdering av hvor lenge det er behov å beholde fingeravtrykkene til aktuelle persongruppe, bør det ses hen til de tidsbegrensinger som følger av gjeldende regelverk for Eurodac og lignende regelverk i sammenlignbare land. Departementet foreslår derfor å videreføre regelen i utlendingsforskriften § 18-4 tredje ledd om at avtrykk som ikke er slettet tidligere, slettes ti år etter siste registrering. Det presiseres at dette også vil gjelde for personer som har oppholdstillatelse, men som ikke har dokumentert sin identitet.

4.5.       Vedtak som skyldes hensynet til grunnleggende nasjonale interesser 

Departementet foreslår å videreføre unntaket i regelverket som gjelder vedtak som skyldes hensynet til grunnleggende nasjonale interesser. I slike saker veier hensynet til myndighetenes behov for å beholde fingeravtrykkene vesentlig tyngre enn de aktuelle personens behov for å få sine fingeravtrykk slettet.  Det innebærer at fingeravtrykkene i slike tilfeller ikke slettes 5 år etter endelig avslag, selv om vedtaket er iverksatt, og at 10 års fristen i tredje ledd heller ikke gjelder.

5.        Forholdsmessighetsvurdering – Forholdet til menneskerettighetene og personvern

At et tiltak er forholdsmessig, er av betydning både for retten til respekt for privatlivet og til personvernet. Retten til respekt for privatlivet er nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) mens personvernet er særlig regulert i lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) av 14. april 2000 nr. 31. 

Forholdet til menneskerettighetene

Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 4. november 1950 (EMK) inneholder en bestemmelse om retten til respekt for privat- og familielivet i artikkel 8. Artikkel 8 punkt 2 åpner for unntak fra denne retten hvis formålet med inngrepet er legitimt, inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn og det har et tilstrekkelig klart rettslig grunnlag. Ved vurderingen av om inngrepet er nødvendig i et demokratisk samfunn, er det avgjørende at staten benytter akseptable virkemidler for å oppnå formålet (forholdsmessighet). EMK er gjort til norsk lov gjennom lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 21. mai 1999 nr. 30 (mennskerettsloven) § 2 nr. 1. Konvensjonens bestemmelser går ved motstrid foran annen norsk lovgivning, jf. menneskerettsloven § 3, og utlendingsloven § 3.

Departementet viser til at det i dag foretas opptak og lagring av utlendingers fingeravtrykk uten at dette anses for å være i strid med retten til privatliv slik denne fremkommer av EMK artikkel 8. De foreslåtte endringer innebærer at fingeravtrykk for enkelte grupper vil oppbevares lenger enn i dag, men med den absolutte fristen for sletting av fingeravtrykk; 10 år etter siste registrering. Heller ikke de tilsvarende reglene for sletting av fingeravtrykk i Eurodac-registeret anses å være i strid med artikkel 8. Klarere regler for når et fingeravtrykk skal slettes, vil styrke utlendingers rettssikkerhet og sikre forutberegnelighet for den enkelte. På den annen side vil regelendringene styrke norske myndigheters arbeid med å avklare identiteten til utlendinger som oppholder seg i riket.

Opptak av fingeravtrykk til bruk for avklaring av identitet til utlendinger som oppholder seg i Norge og formålet om å gi klarere regler for når fingeravtrykk kan slettes, må anses som legitime formål for inngrep i retten til respekt for privatlivet. Departementet anser at det er en rimelig balanse mellom samfunnets behov for å kontrollere innvandringen og klarlegge identiteten til utlendinger som oppholder seg her i landet, og den enkeltes behov for rett til privatliv. Det vises til at forslaget til presisering i forskriftsteksten om unntak fra sletting derom utlendingens identitet ikke er dokumentert ved dokumentert identitet gjør det klarere og mer forutsigbart for de som er registrert i utlendingsregisteret når fingeravtrykkene vil bli slettet. Situasjonen blir også mer lik den som er for de som har fått registrert sine fingeravtrykk i henhold til eksisterende Eurodac- regelverk. På bakgrunn av momentene over anser departementet at de foreslåtte endringer ikke vil utgjøre et brudd på retten til privatliv etter EMK artikkel 8.

Verken Flyktningkonvensjonen eller Barnekonvensjonen inneholder etter departementets skjønn bestemmelser til hinder for de foreslåtte endringer i utlendingsforskriften. Det finnes heller ingen andre internasjonale avtaler eller konvensjoner som begrenser muligheten til å regulere slettingen av fingeravtrykk i utlendingsregisteret som foreslått.

Forholdet til personvernet

Departementet har vurdert forslagets forholdsmessighet opp mot personvernet slik det framgår av personopplysningsloven. Det vises til at det er et grunnleggende prinsipp i personopplysningsloven, og i personvernretten generelt, at opplysninger innhentet for et bestemt formål/flere bestemte formål, ikke uten videre kan benyttes for andre formål. Et eksempel på at slik gjenbruk anses som legitim og framgår av lovgivningen, er bruken av utlendingsregisteret til strafferettslige formål. Slike opplysninger skal heller ikke lagres lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Departementet viser til at hensynet til å kunne klarlegge utlendingers identitet må veies mot hensynet til den enkelte utlendings personvern. Et slikt inngrep fra myndighetenes side vil uansett avhjelpes noe med klare grenser for både bruken av fingeravtrykkene og lagringstid.

Departementet anser at det ikke vil være uforholdsmessig at adgangen til å oppbevare fingeravtrykk i utlendingsregisteret utvides for de utlendinger hvor utlendings­myndighetene anser at identiteten ikke er dokumentert eller for de som har fått avslag, men hvor det ikke er klart om vedkommende har forlatt landet. Utvidelsen er saklig begrunnet, jf personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav b, og er begrenset til de saker det er størst sannsynlighet for at det kan oppstå tvil om identitet og dermed formålet for bestemmelsen. Departementet viser også til at det vil være en øvre grense på 10 år fra siste registrering i alle saker, med unntak av de tilfeller vedkommende har fått avslag eller blir bortvist eller utvist pga. hensynet til grunnleggende nasjonale interesser. 

6.        Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget til endringer i utlendingsforskriften § 18-4 første ledd innebærer i hovedtrekk at sletting av fingeravtrykk i utlendingsregisteret skal basere seg på uttrekk fra DUF på personer der det er registrert at vedkommende har dokumentert sin identitet. Slike uttrekk vil være basert på opplysninger som forholdsvis enkelt kan hentes ut fra DUF, og vil i liten grad kreve en manuell gjennomgang av saker. Forslaget antas derfor ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. 

Forslaget til endring av forskriftens § 18-4 annet ledd antas heller ikke å ha store administrative eller økonomiske konsekvenser da det baserer seg på en klar tidsfrist for når fingeravtrykkene skal slettes, og heller ikke krever manuell gjennomgang av saker.

Departementet viser til at forslaget til endringer i en del tilfeller kan lette utlendingsmyndighetenes arbeid med å avklare utlendingens identitet. Dette vil kunne innebære en besparelse for utlendingsmyndighetene, men det er svært vanskelig å tallfeste.

7.        Forslag til endring i bestemmelse i utlendingsforskriften

§ 18-4 skal lyde:

Fingeravtrykk skal slettes fra utlendingsregisteret når utlendingen har fått innvilget oppholdstillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Tilsvarende gjelder for utlendinger som har fått dokumentert oppholdsretten, jf § 19-22, § 19-23 og § 19-24. Dersom utlendingens identitet ikke er dokumentert, skal avtrykket først slettes når det fremlegges dokumentasjon på identitet eller utlendingen innvilges statsborgerskap i Norge eller i et annet land som deltar i Eurodac-samarbeidet.

Fingeravtrykk av en utlending som har fått endelig avslag på en asylsøknad eller en tillatelse for øvrig, eller som blir bortvist eller utvist fra riket, skal slettes når det er gått fem år fra vedtakstidspunktet der vedtaket er iverksatt, og før dette dersom utlendingen oppnår statsborgerskap i Norge eller i et annet land som deltar i Eurodac-samarbeidet. Dette gjelder likevel ikke dersom vedtak som nevnt i første punkt skyldes hensynet til grunnleggende nasjonale interesser.

Utlendingsdirektoratet skal underrette Kripos når et avtrykk skal slettes i medhold av første ledd og om utgangspunktet for beregningen av fristen i annet ledd. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser om når fingeravtrykk tatt i medhold av § 18-1 første og tredje ledd skal slettes. Avtrykk som ikke er slettet tidligere, skal slettes ti år etter siste registrering. Dette gjelder likevel ikke dersom vedtak som nevnt i annet ledd første punkt skyldes hensynet til grunnleggende nasjonale interesser.

 

Med hilsen

Thor Arne Aass (e.f.)
ekspedisjonssjef

Birgitte Ege
avdelingsdirektør

Arbeidsgiverforeninger

Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon

Arbeidsgiverforeningen Spekter

 

Fagforeninger

Advokatforeningen

Akademikerne

Den norske dommerforening

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norges Juristforbund

Politiets Fellesforbund

Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

 

Innvandrerorganisasjoner/ fagorganisasjoner om innvandring

African Youth in Norway (AYIN)

Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

Grenseland – forum for asylsøkere og flyktninger

Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

KIM – kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

NOAS – Norsk organisasjon for asylsøkere

Norsk Innvandrerforum

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

 

Menigheter/religiøse organisasjoner

Bispedømmene (11 stykker)

Den norske kirke - Kirkerådet

Islamsk Råd

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

 

NGOer og interesseorganisasjoner

Amnesty International Norge

Flyktninghjelpen

Helsingforskomitéen

Human Rights Service (HRS)

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

NORAD

Norsk Folkehjelp

OMOD – Organisasjonen mot offentlig diskriminering

Redd Barna

PRESS – Redd Barna Ungdom

Røde Kors

Seniorsaken

SOS Rasisme

UNHCR Stockholm

 

Offentlige institusjoner

Barneombudet

Datatilsynet

Departementene

Domstolsadministrasjonen

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Utlendingsdirektoratet (UDI)

Utlendingsnemnda (UNE)

 

Politiske partier

Arbeiderpartiet

Det liberale folkepartiet

Demokratene

Fremskrittspartiet

Høyre

Kristelig Folkeparti

Kystpartiet

Miljøpartiet De grønne

Norges Kommunistiske Parti

Pensjonistpartiet

Rødt

Senterpartiet

Sosialistisk Venstreparti

Venstre

 

Juridiske organisasjoner/jussformidling

Antirasistisk Senter

Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)

Juss-Buss

Jussformidlingen

Kontoret for fri rettshjelp

Rettspolitisk forening

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Til toppen