Høring - forskrift om endring av forskrift 3. februar 1995 nr. 96 om bortvisning og utvisning av personer fra Svalbard

Høring med forslag til nytt regelverk for bortvisning og utvisning av personer fra Svalbard.

Status: Under behandling

Høringsfrist: 23.06.2016

Vår ref.: 16/3144 - IAS

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette forskrift om endring av forskrift 3. februar 1995 nr. 96 om bortvisning og utvisning av personer fra Svalbard på høring.

Høringsfristen er 23. juni 2016.

Med vennlig hilsen
Øystein Mortensen
ekspedisjonssjef

Inger Aarvaag Stokke
avdelingsdirektør

Høring – forskrift om endring av forskrift 3. februar 1995 nr. 96 om bortvisning og utvisning av personer fra Svalbard

1 Innledning

Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette utkast til endring av forskrift om bortvisning og utvisning av personer til Svalbard på høring. Endringen medfører at de midlertidige reglene om bortvisning av personer som er underlagt reiserestriksjoner, gjøres permanente.

I notatet her redegjøres det kort for bakgrunnen for forslaget, og for de foreslåtte endringene i forskriften.

2 Bakgrunn

Ved kgl. res. 7. august 2015 ble det fastsatt midlertidig forskrift om bortvisning av personer underlagt reiserestriksjoner fra Svalbard. Forskriften er hjemlet i Svalbardloven § 4, som gir Kongen kompetanse til å gi forskrifter om bl a «utvisning». Bakgrunnen var behovet for å hindre såkalte listeførte personer i å oppholde seg på Svalbard. Dette er personer som er underlagt reiserestriksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd, eller som omfattes av internasjonale restriktive tiltak som Norge har sluttet opp om. Forskriften innebærer at slike personer skal bortvises av Sysselmannen på Svalbard ved innreise eller på et senere tidspunkt.

Forskriften var en midlertidig løsning for å sikre en rask gjennomføring av reiserestriksjoner på Svalbard. Den gjelder til og med 31. august i år og ble fastsatt uten alminnelig høring, i samsvar med vilkårene for å unnlate høring etter forvaltningsloven § 37 fjerde ledd bokstav b. Ved fastsettelsen ble det lagt til grunn at det skulle vurderes hvordan dette best kunne reguleres som en permanent løsning, og at eventuelle lov- og forskriftsendringer ville bli sendt på høring på vanlig måte.

Det er nødvendig å videreføre reiserestriksjoner for Svalbard etter at den midlertidige forskriften opphører å gjelde. Justis- og beredskapsdepartementet mener at bestemmelsene i denne forskriften er en hensiktsmessig måte å gjennomføre reiserestriksjoner for Svalbard på. Bestemmelsene er utformet etter mønster fra den alminnelige forskriften om bortvisning og utvisning av personer fra Svalbard av 3. februar 1995 nr. 96 (bortvisningsforskriften). Det foreslås derfor å innta bestemmelsene om bortvisning av listeførte personer i denne forskriften.

3 Spesielt om forslaget til forskriftesendringer

3.1 Generelt

Det foreslås at bestemmelsene i § 1 i den midlertidige forskriften som gir Sysselmannen hjemmel for bortvisning av såkalte listeførte personer, tas inn som nytt annet ledd i § 1 i bortvisningsforskriften. De øvrige bestemmelsene i den midlertidige forskriften tilsvarer bestemmelsene i bortvisningsforskriften, og det er derfor ikke nødvendig med særskilt fastsettelse av disse.

Det foreslås imidlertid at bestemmelsen om utvisning i § 2 første ledd i bortvisningsforskriften ikke gis anvendelse i saker om bortvisning av listeførte personer.

Det foreslås dessuten enkelte språklige justeringer i §§ 1-4 i bortvisningsforskriften, for å bringe ordlyden mer i samsvar med moderne forskriftsspråk når det bl. a. gjelder kjønnsnøytrale begreper og stavemåten for Sysselmannen på Svalbard.

3.2 Bortvisningsbestemmelsen

Personer underlagt reiserestriksjoner er personer som står på lister for reiserestriksjoner vedtatt av FNs sikkerhetsråd, eller som omfattes av internasjonale restriktive tiltak som Norge har sluttet opp om. Reiserestriksjoner for fastlands-Norge håndheves av utlendingsmyndighetene med hjemmel i utlendingsloven § 17 og § 126. Personer underlagt reiserestriksjoner innvilges ikke visum til Norge. Andre typer sanksjoner og restriktive tiltak enn reiserestriksjoner gjennomføres blant annet med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd, lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler og eksportkontrollovgivningen.

Reiserestriksjonene ble tidligere ansett som mest relevante for fastlands-Norge, men det er behov for å gjennomføre disse også for Svalbard. Utlendingsloven gjelder imidlertid som nevnt ikke for øygruppen, og det er for eksempel ikke visumplikt til Svalbard, noe som er en sentral del av gjennomføringen av restriksjonene i fastlands-Norge. En overføring til Svalbard av fastlandssystemet slik dette i dag er bygget opp, er derfor ikke mulig. En eventuell tilpasning av systemet anses heller ikke som hensiktsmessig verken rettslig eller praktisk.

Det foreslås derfor å gjøre bestemmelsen i den midlertidige forskriften om at Sysselmannen på Svalbard skal bortvise personer som er underlagt reiserestriksjoner, og som kommer til eller oppholder seg på Svalbard, permanent. Det foreslås at dette gjennomføres ved at denne tas inn som nytt annet ledd i bortvisningsforskriften § 1, slik at bestemmelsen lyder slik:

Den som kommer til Svalbard, skal av Sysselmannen eller den han gir myndighet, bortvises ved innreise eller senere når

a) bortvisning er nødvendig for å gjennomføre bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd om sanksjoner som inneholder reiserestriksjoner, eller

b) personen omfattes av internasjonale restriktive tiltak som inneholder reiserestriksjoner som Norge har sluttet opp om, og som er gjennomført for øvrige deler av Kongeriket Norge.

Ved å fastsette en slik forskrift vil de pliktene Norge har til å gjennomføre internasjonale forpliktelser, ivaretas også for Svalbard. Samtidig vil også internasjonale restriktive tiltak som inneholder reiserestriksjoner som Norge frivillig har sluttet opp om, kunne gjennomføres for øygruppen. Forslaget til forskrift er også fullt ut i samsvar med øvrige folkerettslige forpliktelser Norge har påtatt seg.

Det understrekes at dersom vedkommende person omfattes av § 1 bokstav a eller b, skal Sysselmannen (eller den han bemyndiger) bortvise personen. Dette er i samsvar med systemet for Norge for øvrig, der personer som er underlagt reiserestriksjoner, skal nektes visum. En slik «skal»-regel utelukker ikke at det kan forekomme tilfeller der en fortolkning av bestemmelsen sammenholdt med annet regelverk fører til at «skal»-regelen må vike. Dette kan være reelle nødsituasjoner eller tilfeller der ivaretakelse av andre forpliktelser, for eksempel når det gjelder menneskerettighetene, fører til at en bortvisning likevel ikke kan foretas.

Det følger av § 1 annet ledd at dersom en person som ankommer med skip eller luftfartøy blir bortvist på ankomstdagen, plikter fartøyets fører og eier, evt. leier, uten godtgjøring av det offentlige, å ta den bortviste om bord igjen eller på annen måte bringe ham ut fra Svalbard etter nærmere bestemmelse av Sysselmannen eller den han gir myndighet. Forskriften har også i §§ 3 og 4 flere bestemmelser om den praktiske gjennomføringen av bortvisning. Bl.a. skal den som bortvises, pålegges å forlate Svalbard straks eller innen en viss frist. Dersom pålegget ikke etterkommes, skal vedkommende føres ut. Utgiftene for dette og for evt. opphold på Svalbard i mellomtiden skal bæres av den som blir bortvist. Det følger av § 5 i bortvisningsforskriften at vedtak om bortvisning kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet.

3.3 Spesielt om gjennomføring av bortvisning av listeførte personer

Siden det som nevnt ikke er visumplikt og innreisekontroll til Svalbard, får norske myndigheter på annen måte informasjon om at personer som er underlagt reiserestriksjoner, ankommer Svalbard. Siden disse ikke har adgang til fastlands-Norge, vil dette i første rekke være aktuelt i situasjoner hvor personer ankommer øygruppen med charterfly direkte fra utlandet. Passasjerlister for flyginger til og fra Svalbard skal i medhold av forskrift 23. november 1973 nr. 3427 om luftfart på Svalbard vedlegges søknader om trafikktillatelse etter forskriften. Sysselmannen skal i medhold av samme forskrift få utlevert listene, som skal sendes Luftfartstilsynet senest 48 timer før tidspunktet for planlagt flyging, evt. før en lørdag eller helligdagsperiode.

Informasjon om hvilke personer som til enhver tid omfattes av reiserestriksjoner, oppdateres av UDI og publiseres på deres Regelverksportal, som er offentlig tilgjengelig. Sysselmannen vil dermed kunne hente nødvendig informasjon fra Regelverksportalen.

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Informasjon om ankomst av eventuelle personer som er underlagt reiserestriksjoner til Svalbard, vil bli innhentet fra blant annet passasjerlistene for charterfly som kommer direkte fra utlandet. Sysselmannen sammenholder listene med opplysninger om personer underlagt reiserestriksjoner som innhentes fra 4

UDIs Regelverksportal. De administrative oppgavene utføres innenfor etatenes gjeldende budsjettrammer, og oppgavene medfører ikke nevneverdige økonomiske konsekvenser.

Når det gjelder den praktiske håndteringen av eventuelle bortvisningssituasjoner, følger det av §§ 2 og 4 i bortvisningsforskriften at eventuelle utgifter som påløper ved opphold og retur, dekkes av henholdsvis den bortviste personen selv og luftfartøyets fører og eier eller leier. Det legges videre til grunn at administrative oppgaver for Sysselmannen og sentrale myndigheter i forbindelse med eventuelle bortvisningsbeslutninger vil bli utført innenfor gjeldende budsjettrammer.

5 Utkast til forskrift

Utkast til forskrift om endring av forskrift 3. februar 1995 nr. 96 om bortvisning og utvisning av personer fra Svalbard.

(Fastsatt ved kgl. res. xx. yy 2015. Fastsatt med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet)

I

I forskrift 3. februar 1995 nr. 96 gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Den som kommer til Svalbard, kan av Sysselmannen eller den han gir myndighet, bortvises ved innreise eller senere

a) når det må antas at vedkommende ikke har tilstrekkelige midler til å opholde seg eller mulighet til å ernære seg på lovlig måte på Svalbard

b) når vedkommende tidligere er utvist fra Svalbard ved en utvisningsbeslutning som fortsatt står ved makt,

c) når det må antas at vedkommende ikke er i stand til å ta vare på seg selv

d) når vedkommende ikke bor fast på Svalbard eller har sitt faste arbeid på Svalbard og under sitt opphold der med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av lov eller bestemmelser gitt i medhold av lov som gjelder for Svalbard

e) når vedkommende tidligere er straffedømt for overtredelser av lov eller bestemmelser gitt i medhold av lov som gjelder for Svalbard, og det er grunn til å frykte for at vedkommende vil komme til å begå nye straffbare handlinger på Svalbard.

§ 1 nytt annet ledd skal lyde: 

Den som kommer til Svalbard, skal av Sysselmannen eller den han gir myndighet, bortvises ved innreise eller senere når

a) bortvisning er nødvendig for å gjennomføre bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd om sanksjoner som inneholder reiserestriksjoner, eller

b) personen omfattes av internasjonale restriktive tiltak som inneholder reiserestriksjoner som Norge har sluttet opp om, og som er gjennomført for øvrige deler av Kongeriket Norge.

§ 1 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:

Blir en person som kommer med skip eller luftfartøy bortvist på ankomstdagen, plikter fartøyets fører og eier eller leier uten godtgjøring av det offentlige å ta vedkommende om bord igjen eller på annen måte bringe personen ut fra Svalbard etter nærmere bestemmelse av Sysselmannen eller den han gir myndighet.

§ 2 skal lyde:

Sysselmannen eller den han gir myndighet kan utvise enhver fra Svalbard

a) som handler mot en beslutning om bortvisning etter § 1 første ledd

b) som ikke bor fast på Svalbard eller har sitt faste arbeid på Svalbard, og som under sitt opphold der med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av lov eller bestemmelser gitt i medhold av lov som gjelder for Svalbard

c) når vedkommende er tidligere straffedømt for overtredelser av lov eller bestemmelser gitt i medhold av lov som gjelder for Svalbard, og det er grunn til å frykte at vedkommende vil komme til å begå nye straffbare handlinger på Svalbard.

§ 2 annet ledd skal lyde:

Utvisning er til hinder for senere innreise til Svalbard. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men ikke for kortere tidsrom enn 2 år. Etter søknad til Sysselmannen kan den som er utvist, få adgang til Svalbard, men som regel ikke før 2 år er gått fra utreisen.

§ 3 skal lyde:

Inntil beslutning om bortvisning eller utvisning er truffet, kan Sysselmannen eller den han gir myndighet pålegge vedkommende å oppholde seg på et bestemt sted. Også etter at slik beslutning er truffet kan tilsvarende pålegg gis i påvente av iverksettelse av beslutningen. 6

§ 4 skal lyde:

Den som bortvises skal pålegges straks, eller innen en viss frist, å forlate Svalbard. Dersom personen nekter å etterkomme pålegget, skal vedkommende føres ut. Personen plikter å betale utgiftene ved dette, og for opphold som er besluttet i henhold til § 3. Dersom den som blir bortvist er i besittelse av pengemidler, skal Sysselmannen eller den han gir myndighet før transporten sikre seg det nødvendige beløp til dekning av utgifter etter tredje punktum.

II

Forskriften trer i kraft straks.

  • Departementene
  • Advokatforeningen
  • Sysselmannen på Svalbard
  • Riksadvokaten
  • Sivilombudsmannen
  • Næringslivets Hovedorganisasjon
  • Luftfartstilsynet
  • Avinor Svalbard

Til toppen