Høring - forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning - kortsiktige låneopptak

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette et forslag til endring i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning på alminnelig høring.

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 01.09.2016

Vår ref.: 16/2098

Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning - kortsiktige låneopptak - høring

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette et forslag til endring i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning på alminnelig høring. Formålet med forslaget er å få tydeligere fram ansvaret som kommunene har for å vurdere risikoen knyttet til deres kortsiktige låneopptak og for at denne risikoen blir synliggjort for kommunestyret.

 

Høringsfristen er 1. september 2016. Høringsuttalelser skal avgis digitalt i høringsløsningen lenger ned på siden. 

 

Bakgrunn

De siste årene har det vært en sterk vekst i kommunenes og fylkeskommunenes (heretter bare kalt kommunene) gjeld, og veksten har vært særlig sterk i sertifikatlånene, dvs. lån med løpetid under ett år. Ettersom kommunene ved kortsiktig finansiering jevnlig må rullere lånene, kan kortsiktig finansiering innebære at kommunene påtar seg en ekstra refinansieringsrisiko som de ikke får ved lån med lang løpetid. Denne risikoen knytter seg til at kommunen ikke klarer å innfri sine forpliktelser ved forfall uten at det oppstår store kostnader i form av dyr refinansiering. Kommuner som må refinansiere større beløp og ikke har tilstrekkelig likviditet, vil være mer sårbare dersom refinansieringen må skje i et vanskelig marked.

Dagens regelverk

Kommuneloven, som sier at kommunene ikke kan påta seg vesentlig finansiell risiko, setter de overordnede rammene for hvordan kommunene skal forvalte egen gjeld og egen likviditet. Deretter skal kommunestyret etter finansforskriften og ut fra egen situasjon konkretisere hvor grensene skal gå gjennom fastsettelsen av kommunens finansreglement. Forskriften presiserer det ansvaret som lokalpolitikerne og administrasjonen har i finansforvaltningen, og ansvarsdelingen mellom dem. Det stilles krav til hvor ofte finansreglementet skal oppdateres (hver kommunestyreperiode) og hvor ofte administrasjonen skal rapportere tilbake til kommunestyret (min. tre ganger i året), samt hva rapporteringen som et minimum skal inneholde. Videre er det presisert at kommunenes finansforvaltning må samsvare med kommunens egen kunnskap på feltet. Forskriften stiller også krav til internkontroll gjennom at det skal etableres rutiner for risikovurderinger og risikohåndtering.

 

Om høringsutkastet

Bestemmelsene i gjeldende regelverk innebærer at kommunestyret også skal ta stilling til risikoen som følger med kortsiktig finansiering og sette rammene for kommunens bruk av denne type finansiering. Departementet mener det likevel kan være behov for å få dette enda tydeligere fram, gjennom å stille klarere krav til hva kommunestyret skal ta stilling til og hva rapporteringen til kommunestyret skal inneholde. På bakgrunn av dette foreslår departementet følgende endringer i forskriften, med ikrafttredelse fra 1. januar 2017:

  • § 3 angir at finansreglementet skal inneholde bestemmelser som hindrer kommunen fra å ta vesentlig finansiell risiko i sin finansforvaltning, og § 8 angir bl.a. at det stilles krav til rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko. Det spesifiseres at disse bestemmelsene omfatter kommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån.
  • § 7 angir kravene til hva rapportene fra administrasjonen til kommunestyret skal inneholde. Rapporteringskravene foreslås utvidet med at det også spesifikt skal opplyses om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. En eventuell refinansieringsrisiko synliggjøres med dette for kommunestyret i rapporteringen fra administrasjonen. Paragrafen er foreslått omskrevet en god del, men de øvrige endringene er av ren lovteknisk art.
  • I tillegg foreslås det gjennomgående å benytte begrepet finans- og gjeldsforvaltning snarere enn bare finansforvaltning.

Departementets forslag innebærer at det ikke gjøres noe med de grunnleggende prinsippene i dagens regelverk. Kommunene skal fremdeles ha adgang til å ta opp sertifikatlån. I likhet med hva som gjelder for plasseringer av kommunens likviditet og kommunens gjeldsportefølje for øvrig, fastsettes det ikke eksplisitte grenser for omfanget av sertifikatlån eller til forfallsprofilen på kommunens gjeld. Ansvaret for dette skal fremdeles ligge i kommunene.

Vedlagt ligger forskriften slik den vil se ut med de foreslåtte endringene (markert). Også merknadene til forskriften er lagt ved (endringene er markert).

 

Med hilsen

Thor Bernstrøm (e.f)
avdelingsdirektør

Even Vaboen
seniorrådgiver                  

                                                   

Alle departementene
Sametinget
Kommuner
Fylkeskommuner
Fylkesmenn

Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
Barneombudet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Bedriftsforbundet
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Delta
Den norske kirke
Den norske Revisorforening
Direktoratet for forvaltning og IKT
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Elevorganisasjonen
Fagforbundet
Fellesforbundet
Finans Norge
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Foreldreutvalget for grunnskolen
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon
Helsedirektoratet
Innovasjon Norge
Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi
Kommunalbanken
Kommunal landspensjonskasse
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner
Landssammenslutningen for vertskommuner
Likestillings- og diskrimineringsnemnda
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillingssenteret
MIRA-senteret
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Naturviterne
Norges Bank
Norges Blindeforbund
Norges handikapforbund
Norges juristforbund
NKK - Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund
Norges kommunerevisorforbund
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU)
Norsk Forbund for utviklingshemmede
Norsk forening for bolig- og byplanlegging
Norsk pasientforening
Norsk pensjonistforbund
Norsk rådmannsforum
Norsk Studentorganisasjon
Norsk sykepleierforbund
Næringslivets hovedorganisasjon
Private barnehagers landsforbund
Riksarkivet
Riksrevisjonen
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO
Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU
Sivilombudsmannen
Skattedirektoratet
Statens helsetilsyn
Statens Kartverk
Statens pensjonskasse
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Sysselmannen på Svalbard
Unio
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Nordland
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Utdanningsdirektoratet
Utdanningsforbundet
Utlendingsdirektoratet
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

 

Til toppen